LF 4 fasit BM - GAN Aschehoug · – Lærerens bok Leseforståelse 4 er en bok i serien Leseforståelse 2–7. Leseforståelse 4 gir elevene trening i å lese varierte tekster, alle

Leseforståelse 4 – Lærerens bok med fasit

Hanne Solem

Bokmål

GAN Aschehoug

LF_4_fasit_BM.indd 1 5/8/09 9:23:59 AM

Innhold

Leseforståelse 4 – Lærerens bok 3Ideer til arbeidsmåter 3Om hvert oppslag 4

© 2009 GAN Aschehoug, OsloISBN 978-82-492-1214-9 Bokmål1. utgave / 4. opplag 2011

Forlagsredaktør: Kristin HideIllustrasjon: Esra Caroline RøiseGrafisk design: Allworthy DesignTrykk: webergs printshop

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til:GAN AschehougPostboks 363 Sentrum0102 OsloE-post: [email protected] Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.


3

Leseforståelse 4 – Lærerens bok

Leseforståelse 4 er en bok i serien Leseforståelse 2–7.

Leseforståelse 4 gir elevene trening i å lese varierte tekster, alle med oppgaver på ulike nivåer som er knyttet til ulike aspekter ved leseforståelse: å hente informasjon direkte ut av teksten, å tolke og kombinere informasjon og å reflektere rundt form og innhold. Nivådelingen på oppgavene gjør at denne boka passer for sammensatte elevgrupper der ulike lese- og skriveferdigheter er representert. Boka er primært utviklet for småskole-trinnet, men kan også egne seg godt for eldre elever med behov for spesielt tilrettelagt opplæring, og for tospråklige elever.

Leseforståelse 4 inneholder 22 oppslag, som hvert består av en tekst med tilhørende oppgaver. Elevene møter sjangere som for eksempel eventyr, fabel, reportasje, biografi, e-post, fag-tekst, fortelling, bokanmeldelse, oppskrift og instruksjon – en variasjon som gjør at elevene blir fortrolige med ulike tekst-typer. Hver tekst innledes med et spørsmål som tar utgangspunkt i det aktuelle temaet og i elevenes førforståelse. Spørsmålene, i tillegg til «ord å snakke om», egner seg som utgangspunkt for felles samtale og refleksjon forut for arbeidet med oppslaget.

Leseforståelse 4 skal også gi elevene inspirasjon til egen tekstskaping. Hvert oppslag har skriveoppgaver knyttet til den aktuelle sjangeren.

Disse oppgavene gjør elevene i en egen skrivebok.

Denne veiledningen utfyller sjangerbildet og gir forslag til arbeidsmåter. I tillegg inneholder den fasit slik at læreren raskt skal kunne bedømme om svaret på et spørsmål er rimelig. På B-oppgavene kan iblant flere svar være mulig, da viser fasiten forslag til svar.

Gi mitt barn lesehunger,det ber jeg om med brennende hjerte,for jeg vil så gjerneat mitt barn skal få i sin håndnøkkelen til eventyrlandet,der det kan finne de vakresteav alle gleder.

Astrid Lindgren

Ideer til arbeidsmåter

De ulike tekstene kan knyttes til arbeid for øvrig med lesing og skriving innenfor ulike sjangere og ulike fag. Oppslagene kan benyttes som en innledning, som en oppgave underveis eller som en avslut-ning. Gjennom arbeidet med oppslagene vil elevene få større sjangerbevissthet samtidig som de utvikler leseforståelsen.

Hvert oppslag kan innledes med en felles samtale og refleksjon rundt de innledende spørsmålene. Ved å få fram elevenes førforståelse vil de ha et bedre utgangs-punkt for å forstå teksten. Studer også illustrasjonene sammen, og la elevene foreslå hva illustrasjonene kan fortelle om temaet og om innholdet i teksten.


4

I regelen leser elevene deretter teksten selv, eventuelt i gruppe som veiledet lesing. Når de skal begynne med de skriftlige oppgavene, velger hver enkelt elev nivå i samarbeid med læreren. A-oppgavene krever lite skriving, og svarene finnes direkte i teksten. B-oppgavene er mer krevende og gir rom for mer refleksjon, og her må barna formulere sine egne svar, fortrinnsvis med hele setninger. Mange elever vil antagelig gjøre både A- og B-oppgavene. Noen kan gjøre A-oppgavene i første omgang, for å så vende tilbake til teksten, lese den en gang til og prøve B-oppgavene.

C-oppgavene gjøres i egen bok. Med vilje er overskriften formulert slik at elevene skal bli inspirert til å velge flere oppgaver, der noen er mer tidkrevende enn andre. Noen av oppgavene kan også gjøres som gruppearbeid. En del av C-oppgavene er knyttet direkte til sjangeren barna møter i oppslaget. Da vil den teksten de har lest, kunne fungere som en eksempeltekst.

Det er viktig at elevene får tilbakemelding på det de har gjort. En felles refleksjon rundt teksten og oppgavene etter avsluttet arbeid vil være nyttig. Dette kan gjøres både i små grupper og i hele elevgruppa.

Om hvert oppslag

Videre i denne veiledningen får du kommentarer til hvert enkelt oppslag og fasit til oppgavene. På B-oppgavene kan iblant flere svar være mulig, da viser fasiten gjerne forslag til svar.

En mann, sønnen hans og et esel (s. 4–5) Sjanger: fabel

En fabel er en kort, og ofte moraliserende, fortelling. De mest kjente er Æsops fabler. Når Æsop ble bedt om å si meningen sin om hva som var rett og galt, fortalte han fabler i stedet for å si direkte hva han mente. Han ville få folk til å tenke selv og forstå hvordan de best kunne leve.

Som et tillegg eller en utdyping av spørsmålet som innleder oppslaget, kan følgende også være aktuelt før dere leser teksten: Hva betyr det å ha rett? Hvem bestemmer hva som er rett og galt? Kan noe som er rett i én situasjon, være galt i en annen? Se på illustrasjonen, hva tror du denne teksten handler om?

Ord å snakke om: esel, fornøyd, rettferdig

FasitA 1 De møtte en bonde.2 Faren red først.3 De møtte fem.4 De brukte tau og en stang.

B1 De trengte et esel til arbeidet (f.eks.).2 Bonden syntes at en av dem burde ri.3 Kona syntes at sønnen skulle slippe å gå.4 Jenta syntes at det stakkars eselet bar altfor tungt.5 (Ulike svar mulig.)


5

En dum dag (s. 6–7)Sjanger: fortelling

Denne fortellingen har en handling som skjer over et kort tidsrom, og en handling som mange av barna vil kunne kjenne seg igjen i.

Som et tillegg eller en utdyping av spørsmålet som innleder oppslaget, kan følgende også være aktuelt før dere leser teksten: Hvem har skylden hvis du opp-lever at «alt går galt»? Hvem har skylden hvis du forsover deg eller glemmer bøker, lekser eller matpakka? Er det slik at en dårlig start på dagen fører til en dårlig fortsettelse? Hva kan man gjøre selv for å få en god dag, og for at andre skal få en god dag? Se på illustrasjonen, hva skjer her? Hvordan er det å kjenne seg utenfor?

Ord å snakke om: forsove seg, typisk, garderobe

FasitA1 Hun rakk det ikke.2 Hun glemte glass og mattebok (og matpakke).3 De skulle lage lykter.4 Mamma skulle se på den.

B1 Hun hadde forsovet seg.2 Hun tenkte på alt hun hadde glemt, og at det ville bli en dum dag (f.eks.).3 Ingen hadde fått tid til å lage matpakke (f.eks.).4 Hun hadde fått jakke i bursdagsgave.5 (Ulike svar mulig.)

Islandshesten (s. 8–9)Sjanger: fagtekst

En fagtekst er en faglig, informativ tekst med et saklig språk som inneholder faguttrykk. Innholdet skal være sant og kunne etterprøves. Sammen med fagtekster har vi ofte illustrasjoner, gjerne med forklarende tekst. Det er viktig at barna får forståelse for at illustrasjonstekstene også inneholder viktig informasjon.

Som et tillegg eller en utdyping av spørs- målet som innleder oppslaget, kan følgende også være aktuelt før dere leser teksten: Hva har hesten blitt brukt til gjennom tidene, tror du? Hvilke typer hester vet du om? Tenk deg at denne teksten om islandshesten er fra en bok, hva kan tittelen på boka være? Hva er en oppslagsbok? Når bruker du slike bøker? Hva er en fagtekst?

Ord å snakke om: klima, etterkommer, vikingtiden, ponnirase

Fasit A 1 De kom med vikingskip.2 De hadde tykk pels.3 Det kalles tølting.4 Det er flest jenter.

B1 De er etterkommere av hestene som var på Island i vikingtiden. 2 Det var ingen veier der, og hestene kom seg fram over alt.3 Islandshesten kan tølte, det gjør den behagelig å ri på.4 Den passer for både voksne og barn, og den er lett å ri (f.eks.).5 Islandshesten vokser langsomt, så man må vente i 4–5 år med å ri på den.


6

Taekwondo er tøffest (s. 10–11)Sjanger: bokanmeldelse

En bokanmeldelse pleier å inneholde informasjon om tittel, forfatter, forlag og utgivelsesår. Anmeldelsen inneholder også et kort handlingsreferat og en personlig, begrunnet mening om boka. Denne anmeldelsen kan være en eksempel-tekst for elevene, men bokanmeldelser kan også gjøres enklere.

Som et tillegg eller en utdyping av spørsmålet som innleder oppslaget, kan følgende også være aktuelt før dere leser teksten: Når du skal velge en bok, hva legger du vekt på når du skal bestemme deg (omslag, tittel, baksidetekst, forfatter, kjent serie, omtale m.m.)? Når du leser en bok, hva gir deg lyst til å fullføre boka? Trenger man å være enig i en bokanmel-delse? Se på illustrasjonene, hva forteller de deg om boka som blir anmeldt her?

Ord å snakke om: kampsport, talent, illustrasjoner

FasitA 1 Han er redd for å dumme seg ut. (Og han er redd for Sluggen.)2 Han ser et oppslag.3 Sluggen har også begynt.4 Den passer for alle mellom 7 og 10 år. B 1 Hun har drevet med kampsport i mange år.2 (Ulike svar mulig.)3 (Ulike svar mulig.)4 Han har et talent for taekwondo og får mer selvtillit (f.eks.).

5 Hun liker at det ikke er nødvendig å være størst for å klare seg bra. Hun liker at boka er lett å lese, at den har morsomme illustrasjoner, og at man lærer om taekwondo (f.eks.).

Atlas (s. 12–13)Sjanger: myte

Ordet myte kommer av det greske ordet mythos, som betyr muntlig fortelling. En myte er en symbolsk framstilling eller fortelling som er overlevert fra førhistorisk tid om skapelsen, guder og viktige hendelser.

Fortellingen om Atlas stammer fra gresk mytologi. Til straff for at han hadde tatt del i titanenes kamp mot gudene, måtte Atlas bære himmelhvelvingen. Herkules (eller Herakles) oppsøkte Atlas da han skulle hente hesperidenes epler, og han holdt en stund himmelen for ham. Senere ble Atlas gjort til stein av Persevs ved hjelp av Medusas hode. Etter dette ble Atlas likestilt med fjellkjeden Atlas.

Som et tillegg eller en utdyping av spørsmålet som innleder oppslaget, kan følgende også være aktuelt før dere leser teksten: Se på illustrasjonen, hva forteller den deg? Atlas var en gresk gud, hva forteller illustrasjonen om ham? Har du hørt om andre guder? De tre eplene du ser, er fra en vakker hage som ble eid av hesperidene, nattens døtre. Det var noen helt spesielle gylne epler. Hva tror du kan ha vært spesielt med de eplene? Har du hørt om noen spesielle epler i norrøn mytologi (Iduns epler)?

Ord å snakke om: grekerne, guder, gylne


7

FasitA1 Zevs bodde på Olympos.2 Han skulle hente de gylne eplene.3 De vokste i gudenes hage.4 Herkules holdt himmelen.

B1 Det var en straff han hadde fått av Zevs.2 Han var kjent for å være både sterk og modig.3 Han trengte hjelp til å hente de gylne eplene.4 Han ville slippe å holde himmelen (f.eks.).5 (Ulike svar mulig.)

Blåbærmuffins (s. 14–15)Sjanger: oppskrift

Oppskrift er en instruksjon som gir informasjon om ingredienser og en trinnvis framgangsmåte når man skal lage mat. De fleste barn er kjent med sjangeren, men det kan kreve trening å tolke og følge en oppskrift slik at resultatet blir som forventet.

Som et tillegg eller en utdyping av spørs- målet som innleder oppslaget, kan følgende også være aktuelt før dere leser teksten: Hva har du laget ut fra en oppskrift? Når bruker vi oppskrift? Hvor viktig er det å følge oppskriften? Når lager vi mat uten oppskrift? Hvilke redskaper, måle-redskaper og målenheter bruker vi når vi lager mat?

Ord å snakke om: dl, g, ts, røre

FasitA1 Jeg trenger to egg.2 Jeg visper egg og sukker.3 Jeg smelter smøret.4 De skal steke i 12–15 minutter.

B1 Det er lettere å helle og blande flytende smør.2 Kakene hever i ovnen, og da kan deigen renne utover hvis formene er fulle.3 Det tar tid før ovnen blir passe varm. 4 Bakepulver får kaker til å heve seg når de stekes.5 Det er 10 desiliter i 1 liter (desi = tidel).

Herr Bønne venter besøk (s. 16–17)Sjanger: fortelling

Dette er en liten fortelling om Bønne som forventningsfullt dekker til gjester, uten at han har invitert noen. Bolla dukker opp, tiltrukket av den deilige lukten av suppe, og det er ikke første gang hun får smake på den gode maten til Bønne. Fortellingen er i en muntlig språkdrakt, og forfatteren henvender seg flere ganger direkte til Bønne, som f.eks.: «Men Bønne, hvordan kan man få gjester uten å invitere?»

Som et tillegg eller en utdyping av spørsmålet som innleder oppslaget, kan følgende også være aktuelt før dere leser teksten: Kan vi besøke hverandre uten å gjøre avtale først? Hvilket ansvar har man når man inviterer noen, og hvilket ansvar


8

har man som gjest? Se på illustrasjonen, hva forteller den deg? Hva får den deg til å tenke på, høre og lukte? Hvilke men-neskelige egenskaper tror du disse dyrene har?

Ord å snakke om: gjest, mørkne, invitere

FasitA1 Han har laget suppe.2 Det er hyggelig med lys på bordet.3 Han har aldri invitert noen.4 Det er Bolla som tasler. B1 Han har brukt lang tid for å få den ekstra god. Han håper på besøk.2 (Ulike svar mulig, det er om kvelden)3 Han er sjenert. Han vet ikke hvordan det skal gjøres. Han er redd for å få nei (f.eks.).4 Han håper at lukten skal lokke til seg gjester (f.eks.).5 Bolla har vært der flere ganger før.

Gåter (s. 18–19)Sjanger: gåter

Som det står innledningsvis i oppslaget, er en gåte en form for lurespørsmål med bare ett riktig svar. Noen gåter er det nærmest umulig å gjette svaret på, mens andre kan virke noe mer logiske. Gåter er, i likhet med vitser, en del av barnas muntlige fortellertradisjon.

Som et tillegg eller en utdyping av spørsmålet som innleder oppslaget, kan følgende også være aktuelt før dere leser teksten: Hva er forskjellen på en gåte og

et vanlig spørsmål? Hva er det som gjør at vi husker noen gåter og vitser, mens vi glemmer andre? Hender det at du finner på vitser eller gåter selv?

Ord å snakke om: lurespørsmål, fjernstyrt, Melkeveien, stork

FasitA 1 Det er et lurespørsmål.2 (Ulike svar mulig.)3 Nei, den har ikke ull på innsiden.4 Storken har lange bein.

B 1 Melkeveien er ingen vei, men en samling stjerner, dvs. en galakse. 2 En plastslange som vi kan bruke til å vanne i hagen med.3 Kråkeboller lever i havet og kan spises, men ikke bakes.4 En marihøne er en liten bille.5 (Ulike svar mulig.)

Øglejegerne (s. 20–21) Sjanger: fagtekst

En fagtekst er en faglig, informativ tekst med et saklig språk som inneholder faguttrykk. Innholdet skal være sant og kunne etterprøves. Sammen med fag-tekster har vi ofte illustrasjoner, gjerne med forklarende tekst.

Det var verdenssensasjon i 2006 da beinrestene fra den gigantiske havøglen pliosauren ble oppdaget på Svalbard. Det er det største havøgleskjelettet som noen gang er funnet. Restene etter den 15 meter lange og 150 millioner år gamle


9

øglen ble funnet i en skiferskråning på fjellet Knorringen, som i juratiden var havbunn.

På www.forskning.no kan dere finne mer stoff om Øglejegerne og pliosauren.

Som et tillegg eller en utdyping av spørsmålet som innleder oppslaget, kan følgende også være aktuelt før dere leser teksten: Se på illustrasjonene, hva forteller de deg? Hvorfor lever det ikke dinosaurer og havøgler lenger? Har du sett et fossil noen gang? Hva kan vi lære av fossiler? Hvorfor er det et viktig arbeid å finne og undersøke fossiler?

Ord å snakke om: fossil, øgle, forhistorisk

FasitA 1 Det er en svaneøgle.2 Den var like lang som en buss.3 Det var for 150 millioner år siden.4 Han eller hun kalles en paleontolog.

B 1 Det betyr at den spiste andre dyr.2 Pliosauren levde på Svalbard, og Svalbard var dekket av hav. 3 Dinosaurer levde ikke i havet.4 Det er funnet fossil som viste hvordan den så ut.5 (Ulike svar mulig.)

De ville og de tamme dyrene (s. 22–23)Sjanger: samisk eventyr

Dette er en forkortet utgave av et samisk eventyr fra Kautokeino. Her har dyrene menneskelige egenskaper, noe som er vanlig i folkeeventyrene. I det opprin-nelige eventyret «De ville og de tamme dyrene» møter også gutten jerven, reven, hvitreven, reinen og geita. De tre første hører på guttens råd om å snu, mens geita og reinen går i bryllupet.

Som et tillegg eller en utdyping av spørsmålet som innleder oppslaget, kan følgende også være aktuelt før dere leser teksten: Se på illustrasjonene, hva forteller de deg? Hvilke av dyrene er ville, og hvilke er tamme? Hva vet du om hodeplagget? Dette er et eventyr, hva vet du om eventyr? Hvilke eventyr om dyr har du hørt om? Hvordan pleier dyrene å oppføre seg i eventyr?

Ord å snakke om: bryllup, flå, sette i arbeid, husdyr

FasitA 1 Han skulle gifte seg.2 Han inviterte alle de ville dyrene i skogen.3 Han ville bli drept og flådd.4 Den gir melk og kjøtt.

B 1 Han ville hjelpe dem.2 Ulven og bjørnen fulgte rådet.3 (Ulike svar mulig.)4 Han inviterte f.eks. jerv, rev, rein, sau og okse.5 (Ulike svar mulig.)


10

Trylling med terning (s. 24–25)Sjanger: instruksjon

En instruksjon er en veiledning som trinnvis forteller deg hvordan du skal utføre noe. Det kan være alt fra en bruks-anvisning som viser hvordan du skal skru sammen en seng, til forklaringen av et kortspill eller en tryllekunst. En instruk-sjon krever et nøyaktig språk med presise formuleringer som ikke kan misforstås.

Det er en god øvelse å prøve å forstå og lære seg en tryllekunst ved å lese en forklaring. En god måte å huske trylle-kunsten på, er å praktisere den og å forklare den videre. Siden instruksjoner er uvant for en del barn og kan gi rom for tolkninger, er dette et oppslag som mange vil ha nytte av å arbeide med to og to sammen. Alle bør få utdelt terninger og noe å notere på før de begynner med oppslaget.

Som et tillegg eller en utdyping av spørs- målet som innleder oppslaget, kan følgende også være aktuelt før dere leser teksten: Hva er en instruksjon? Hva er en trylle-kunst? Går det an å trylle på ordentlig? Hva er fordelen med å prøve å trylle med kort og terninger framfor kaniner og duer? Hva kreves av en tryllekunstner? Hvordan bør man være som publikum overfor en amatørtryllekunstner?

Ord å snakke om: terning, motsatt side, sum, legge til

FasitA1 Den har seks sider.2 Jeg trenger tre terninger.3 Det tallet jeg får i det siste kastet.4 En tankeleser vet hva du tenker.

B 1 Den viser tre.2 Du skal vise at du ikke kikker.3 Fordi du skal late som om du er en tankeleser.4 Nei, det er ikke flaks.5 For å lære den helt, og for å finne ut om det alltid stemmer.

Hei, Jim (s. 26–27) Sjanger: e-post

E-post er en forkortelse for elektronisk post, det er post som sendes via Internett. Kommunikasjon via tekstmeldinger og e-post erstatter nå en stor del av både private og formelle brev og telefonsamtaler. Vanlig brev betegnes også som «sneglepost» for å vise hvor lang tid det tar sammen-lignet med e-post. Nå som IKT er en av de grunnleggende ferdighetene barna skal tilegne seg, vil alle skolebarn få erfaring med data og elektronisk post.

Skriftspråket i personlige tekstmeldinger og delvis også i personlig e-post kan ofte være fylt av spesielle forkortelser som vi ikke bruker i skriftspråket til vanlig. Slik er det ikke i e-posten i dette oppslaget.

Som et tillegg eller en utdyping av spørsmålet som innleder oppslaget, kan følgende også være aktuelt før dere leser teksten: Hva trenger vi av utstyr for å skrive en e-post? Hvordan sender vi e-post? Hvordan kan vi sende en e-post til flere enn én? Hva er Jims og Emils e-post-adresser?

Ord å snakke om: e-post, angrep, SFO


11

FasitA 1 Det er Emil som skriver.2 De var sammen i sommer.3 Han heter Mats.4 Han har sett den i dyrebutikken.

B 1 (Ulike svar mulig.)2 Han liker å skåre mål.3 Hun likte ikke at det var rotete på kjøkkenet.4 Mamma synes det er et fint sted å øve på gangetabellen (f.eks.).5 Han vil overtale henne til å kjøpe en rotte.

Oldemor forteller (s. 28–29)Sjanger: fortelling

Denne fortellingen kan danne utgangs-punkt for samtale, fabulering og skriving rundt det vi kan kalle «det uforklarlige» eller «uløste gåter». Da teksten ble prøvd ut i flere 4. klasser, viste det seg at elevene hadde ulik forståelse av innholdet og svært ulike fantasier og forestillinger om hva som hadde skjedd med sønnen til fru Eilertsen.

Som et tillegg eller en utdyping av spørs- målet som innleder oppslaget, kan følgende også være aktuelt før dere leser teksten: Se på illustrasjonene, hva får de deg til å tenke på? Hva skjer, hvor og når? Hva forteller klærne og skoene deg? Hvordan vil du beskrive ansiktsuttrykket til hun som sitter i sengen? Hva tror du hun tenker? Hvorfor forbinder vi ofte det skumle og mystiske med spesielle tider på døgnet? Er det slik at alt mystisk skjer etter at det har blitt mørkt?

Ord å snakke om: leie, rykter, naboer

FasitA1 Hun var hushjelp.2 Hun hørte skritt fra stua.3 Hun hørte skritt i sju netter.4 Hun ventet på sønnen sin.

B1 Han trengte et sted å være i ferien (f.eks.).2 Stearinlyset hadde brent ned.3 Han trodde ikke på spøkelser (f.eks.).4 Hun ville ikke at herr Winter skulle merke noe. Hun ville at den som tente lyset, skulle få et nytt lys (f.eks.).5 (Ulike svar mulig.)

Alder på trær (s. 30–31)Sjanger: fagtekst

En fagtekst er en faglig, informativ tekst med et saklig språk som inneholder faguttrykk. Innholdet skal være sant og kunne etterprøves. Sammen med fag-tekster har vi ofte illustrasjoner, gjerne med forklarende tekst.

Denne fagteksten kan knyttes til en naturfaglig aktivitet som er vanlig for mange skoleklasser: å følge et utvalgt tre gjennom et helt år. Ved siden av å følge med på endringene som skjer gjennom de fire årstidene, kan det også være aktuelt å anslå treets alder.

Som et tillegg eller en utdyping av spørs- målet som innleder oppslaget, kan følgende også være aktuelt før dere leser teksten: Hva er forskjellen på et bartre og et løvtre? Hvor fort vokser et tre, tror du? Hvis du


12

knytter skjerfet ditt rundt en grein på et lite grantre og kommer tilbake etter et år, henger da skjerfet like høyt eller høyere? Se på illustrasjonene, hva får de deg til å tenke på? Hva kan en stubbe fortelle oss?

Ord å snakke om: årring, ultralyd, ekko

FasitA1 Det dannes en ny ring hvert år.2 Vi bruker et hult bor.3 Treet skal ikke få sopp eller sykdom.4 Det får nye skudd hvert år.

B1 Vi kan telle årringene.2 Når lydbølgene treffer en årring, sendes det tilbake et ekko.3 Det er nok for å få en prøve av alle årringene.4 Vi kan telle kransene med skudd.5 (Ulike svar mulig.)

Tommeliten (s. 32–33)Sjanger: norsk folkeeventyr

Dette oppslaget inneholder en gjen- fortelling av folkeeventyret Tommeliten. Folkeeventyr er eventyr som, i motsetning til kunsteventyr, har levd i muntlig tradisjon uten navngitt forfatter. Folke-eventyrene er fri dikting, og de er sjelden knyttet til tid eller sted. Personer og steder blir skjematisert og gjort anonyme (f.eks. «Det var en gang en kongsdatter som levde i et land langt borte …»). Folke-eventyrene har sin egen logikk der det gode blir belønnet, og det onde får straff. Annet som kjennetegner eventyrene, er gjentakelse (tre ganger), at dyrene har

menneskelige egenskaper, at vi møter overnaturlige skikkelser og hendelser, osv. I Norge utgav Peter Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Norske folkeeventyr (1841–44). Tommeliten er hentet fra den samlingen.

Folkeeventyrene inneholder ofte ord som er ukjente for barn i dag. Noen slike ord er endret i nyere utgaver av eventyrene, men en del ord er også beholdt, fordi de tradisjonelt står sterkt i eventyrtradisjonen.

Som et tillegg eller en utdyping av spørsmålet som innleder oppslaget, kan følgende også være aktuelt før dere leser teksten: Hva er typisk for de folkeeventyr-ene du har hørt? Hvordan begynner og slutter eventyrene? Hvorfor var det mer vanlig å fortelle eventyr i gamle dager enn nå, tror du? Se på illustrasjonene, hva får de deg til å tenke på? Er det gutten som er liten, eller grøtfatet som er stort?

Ord å snakke om: å fri, kongsgård, å bære seg, smørøy

FasitA1 Han var som en tommelfinger.2 Tommeliten skulle fri.3 Han gjemte seg i nesa og øret på hesten (bl.a.).4 Han skulle rekke fram til maten.

B1 Han var kanskje 18 år (f.eks.).2 Han skulle erte moren sin.3 Hun skulle være sikker på at han ikke ble borte.4 Hun syntes han var en vakker liten gutt.5 (Ulike svar mulig.)


13

Små forskere (s. 34–35)Sjanger: reportasje

Reportasjen er en blandingssjanger innen-for sakprosa som vi først og fremst finner i massemediene. En reportasje kan bl.a. formidle nyheter, formidle lokalstoff for å skape identitet og fortelle om interessante personer. Intervju kan være en del av en reportasje, og reportasjen er gjerne episk i formen: journalisten forteller en historie til leseren og gir den et personlig preg.

Denne reportasjen er fra en lokalavis, og temaet er forskning, eller det elevene i denne aldersgruppen ofte forbinder med forskning: å finne ut og gjøre under- søkelser rundt et valgt tema. Noen arbeider systematisk ut fra en hypotese eller en problemstilling.

Som et tillegg eller en utdyping av spørsmålet som innleder oppslaget, kan følgende også være aktuelt før dere leser teksten: Se på illustrasjonen: Hva tror du disse barna forsker på? Hva kunne du tenkt deg å forske på? Hvordan kan man presentere et forskningsarbeid for andre?

FasitA1 Barna fikk velge selv.2 Man kan lage potetgull.3 Indianerne dyrket poteter først.4 De skal lage potetlomper. B 1 Det er best å forske på noe som man er interessert i (f.eks.).2 Han elsker potetgull.3 Dyrking av poteten har gitt næring og mat til mange mennesker.

4 FN vil at fattige bønder skal dyrke poteter.5 Boka viser hva de har funnet ut om poteten (f.eks.).

Det kongelige slott (s. 36–37)Sjanger: kart

Kart er en forminsket utgave av virkelig-heten. Vi har to hovedtyper kart: topografiske og topologiske kart. Det topografiske kartet viser et område slik det er i virkeligheten, men i forminsket størrelse. Det topologiske kartet viser innbyrdes plassering av detaljene uten å ta hensyn til relativ avstand eller størrelses- forhold. Det er rekkefølgen og plasseringen av detaljene i forhold til hverandre som er det viktige. Et kart som viser trikkeruter i en by, er eksempel på et topologisk kart.

Dette oppslaget viser et topografisk kart (øverst) og et ortofoto (nederst). Et orto-foto er et foto som er bearbeidet slik at det tilsvarer et kart som er i samme skala. Legger du ortofotoet oppå kartet, vil treff-punktene være nøyaktig de samme. Slike kart er lett tilgjengelig via Internett, og på www.norgeibilder.no står en oversikt over det som finnes av offisielle ortofoto. Som en forberedelse til oppslaget kan dere finne kartutsnitt over hjemstedet deres. Da kan dere se på både et vanlig kart, et flyfoto (eller ortofoto) og eventuelt et hybridkart. Hybridkart er et flyfoto der navn på veier og kjente landemerker er skrevet inn. Samtal om det dere ser: Hva betyr fargene på kartet? Hva er måle-stokk? Når trenger vi kart? Hvordan lager man kart?


14

FasitA1 Det grønne viser parken rundt slottet.2 De blå viser vann / små dammer.3 Den heter Karl Johans gate. 4 Det har dessverre oppstått en feil i 1. utgave av elevboka. Svaret skal være Frognerveien, men gatenavnet er ikke kommet med på kartet. Dette vil bli rettet opp i neste opplag.

B1 (Ulike svar mulig.)2 T betyr T-banestasjon.3 For eksempel St. Olavs gate, Oscars gate, Henrik Ibsens gate, Wergelandsveien.4 (Ulike svar mulig.)5 IV betyr 4. Kristian IV var konge i Danmark-Norge.

Steinalderen (s. 38–39)Sjanger: fagtekst

En fagtekst er en faglig, informativ tekst med et saklig språk som inneholder faguttrykk. Innholdet skal være sant og kunne etterprøves. Sammen med fagtekster har vi ofte illustrasjoner, gjerne med forklarende tekst.

Ved å tilby barna fagtekster innenfor temaer som interesserer, kan vi stimulere til videre lesing innenfor denne sjangeren. De fleste elevene viser gjerne interesse for historie, og steinalderen er en tidsepoke barna vil møte på skolen på 3. eller 4. trinn.

Som et tillegg eller en utdyping av spørs- målet som innleder oppslaget, kan følgende også være aktuelt før dere leser teksten:

Hvorfor kalles denne epoken for steinalderen, tror du? Se på illustrasjonene, hva forteller de deg om livet i steinalderen?

Ord å snakke om: spor, redskaper, smådyr

FasitA1 De bodde ved kysten.2 De levde av jakt og fiske og det de kunne plukke i naturen.3 De lagde klær av skinn og planter.4 De brukte trestykker eller flint.

B1 Kysten var det første de kom til, og der var det lett å finne mat (f.eks.).2 Det som er funnet av spor, er av stein.3 Det tok lang tid å lage ild, derfor passet de godt på ilden.4 Barna måtte ta ansvar og hjelpe til med å skaffe mat.5 De lager helleristninger.

Tante Anna reiser til Amerika (s. 40–41)Sjanger: instruksjon

En instruksjon er en veiledning som trinnvis forteller deg hvordan du skal utføre noe. Det kan være alt fra en bruks-anvisning som viser hvordan du skal sette sammen et møbel, til en forklaring av et kortspill eller en lek.

Som et tillegg eller en utdyping av spørs- målet som innleder oppslaget, kan følgende også være aktuelt før dere leser teksten: Er det forskjell på leker man lekte før, og de vi leker nå? Hva er det som gjør at en lek passer inne/ute? Hva er viktig å passe


15

på når du skal forklare en lek? Hva gjør dere hvis dere er uenige om reglene i en lek? Hvem bestemmer reglene, og kan de forandres? Hvilke leker liker du å leke?

Ord å snakke om: amerikakoffert, nestemann, føye til

FasitA1 Hun skal til Amerika.2 Alle som er med på leken, bestemmer.3 Anna mister alt i kofferten.4 Leken slutter når kofferten er tom.

B1 Hun skal få plass til mye.2 Da later jeg som jeg leser.3 Når alle har lagt noe i den.4 Hvis veldig mange er med, kan det bli for mye å huske på.5 (Ulike svar mulig.)

Karl (s. 42–43)Sjanger: fortelling

Denne fortellingen handler om å bli plaget, og om hvor viktig det er å si fra til en voksen når slikt skjer. Det meste av fortellingen er i dialogform, og i tillegg til replikkene til de to som møtes, gjengis også hovedpersonens tanker.

Som et tillegg eller en utdyping av spørs- målet som innleder oppslaget, kan følgende også være aktuelt før dere leser teksten: Hva er forskjellen på plaging og mobbing? Hva kan vi gjøre hvis vi selv eller andre blir plaget? Hvordan føles det å bli plaget? Hva kan få noen til å få lyst til å plage andre?

Ord å snakke om: plage, feigt, tier

FasitA1 Han plager de som er mindre.2 Han kaller ham lillegutt.3 Fordi jeg-personen blir sint (f.eks.).4 Han sa fra til en voksen.

B 1 Han vil slippe å møte Karl.2 Han sier det ikke fordi han er redd for Karl.3 Han tenker at Karl vil ta dem (f.eks.).4 Han synes at en tier er lite.5 Han har «hjulpet» hovedpersonen med å ikke ha med penger på skolen.

Tove Jansson – en forfatter (s. 44–45)Sjanger: biografi

En biografi er en persons livshistorie, skrevet av en annen. Biografier handler ofte om kjente personer. Er biografien skrevet av personen selv, kalles det en selvbiografi.

Som et tillegg eller en utdyping av spørsmålet som innleder oppslaget, kan følgende også være aktuelt før dere leser teksten: Hvilke historier har du hørt om Mummitrollet? Hva vet du om vennene hans? Se på illustrasjonene, hva får de deg til å tenke på? Hva vet du om Knøttet? Hva kan få oss til å føle oss like liten som Knøttet? Kan man føle seg ensom når man er sammen med andre?

Ord å snakke om: billedhugger, illustrere, ensom


16

FasitA1 Hun kommer fra Finland.2 Mummitrollet og jordens undergang.3 Snusmumrikken, Snorkfrøken, Lille My, Mymla, Homsen, Hemulen og Hufsa4 Hun svarte alltid på brevene.

B1 Begge foreldrene var kunstnere (f.eks.).2 Hun tegnet Mummitrollet.3 Hun var flink til å tegne, og da fikk hun det slik hun ville selv.4 Mange barn likte bøkene hennes og kjente seg igjen i det hun skrev (f.eks.).5 Hun hadde fått et brev fra en ensom gutt som kalte seg Knøttet, og hun hadde selv følt seg som et lite knøtt.

Brennesle (s. 46–47)Sjanger: fagtekst og oppskrift

En fagtekst er en faglig, informativ tekst med et saklig språk som inneholder fag-uttrykk. Sammen med fagtekster har vi ofte illustrasjoner, gjerne med forklarende tekst. En oppskrift er en instruksjon som gir informasjon om ingredienser og en trinn-vis framgangsmåte når man skal lage mat.

Som et tillegg eller en utdyping av spørsmålet som innleder oppslaget, kan følgende også være aktuelt før dere leser teksten: Se på illustrasjonene, hva forteller de deg om brennesle? Hva kan du finne ute i naturen som du kan lage mat eller drikke av? Hvorfor brukte man mer tid før på å lage mat av det man kunne sanke i naturen, tror du? Hva er en oppskrift?

Ord å snakke om: brennhår, larve, vitaminer

FasitA1 Det er brennhårene som «brenner».2 Sommerfugllarvene brenner seg ikke. 3 Brennesle kan brukes som mat og medisin.4 Det skal være 1 ss smør. B 1 Brenneslen er best før den blomstrer.2 Den er full av jern og vitaminer.3 Jevning gjør suppa litt tykkere.4 Det betyr bare litt fløte.5 Et egg der både plommen og hviten er stiv.


Documents

LF 4 fasit BM - GAN Aschehoug · – Lærerens bok Leseforståelse 4 er en bok i serien Leseforståelse 2–7. Leseforståelse 4 gir elevene trening i å lese varierte tekster, alle