Hensiktsmessige metoder innen rusbehandlingArvid SkutleStiftelsen Bergensklinikkene & UiB

Presentert p Te ka slags ntte?, Narvik, september 2005

arvid skutle

Bakgrunn: Begynnelsen p 80-talletMange reinnleggelser p Hjellestad-Klinikkennsket n folk i en tidligere fase av avhengighetsutviklingenIngen tilbud til denne gruppenStigmatisert problem hy terskel for hjelpInternasjonale studier kontrollert drikkingsterkt avhengige mest nytte av totalavholdmoderat avhengige mest nytte av moderasjon sterkt influert av W. Miller & A. Marlatt, med tilknytning til Hjellestad-klinikken

Prosjekt: Tidlig intervensjon for moderat alkoholavhengighet utprving og evaluering av en ny behandlingsmetode

Referanse: A. Skutle & G. Berg. Training in controlled drinking for early-stage problem drinkers. British Journal of Addiction 1987, 82, 493-501

arvid skutle

MetodeAvisannonser like over nyttr:

Drikker du for mye? Forskspersoner skes til et forskningsprosjekt som skal prve ut nye behandlingsmetoder. M vre tidligere ubehandlet .

Telefonrush, mtt med standard, kort informasjon fra oss. Inklusjons og eksklusjonskriterier. Randomized Clinical Trial (RCT) - prosedyre.

Utsagn i telefonenJeg melder min mann p, han trenger det Jeg lurer p om dette er noe for meg Stiller meg til rdighet for forskningen

arvid skutle

MetodeDesign: oppflging ved 3, 6 og 12 mnd

48 deltakere rekruttert gjennom avisannonsering Drikker du for mye? Forskspersoner skes til Ikke tidligere behandlet

Innledende kartleggingsbatteri og helseunderskelse: ca. 2 timer

Randomized Clinical Trial - tilfeldig fordelt p fire behandlingstilbudBrevkurs i BSCT x 6- biblioterapiBehavioural self control training BSCT- in vivo, terapeutledet gruppe x 6Relapse prevention RP- x 6Kombinasjon BSCT & RP x 8

Felles for alle gruppene: Underskelsen med full tilbakemelding

arvid skutle

Sentral tidlig intervensjonsmetode (TI):Behavioral Self-Control Training BSCT/Atferdsterapi - Selv-kontrollBSCT- Behavioural self control training (William R. Miller). Bok med samme navn- solgte bra i USA.

Norsk tilpasning:Fokus p drikkeatferd

Egenregistrering av inntak, valg av ml

Redusere inntakDrikke senere, unng store slurkerAnnenhver alkoholfritt, kaffe, vann etc.G over til alkoholtyper man ikke liker

Selvforsterkning, belnne fremskritt

Funksjonell analyse av drikkingen, se meningen med ens drikkingForlpere til drikkingidentifisering av risikofaktorerMestringstrategier- unng eller g inn i situasjonenOppsummering av den enkeltes prosess, justeringer

arvid skutle

TI forts.: Relapse prevention/ Forhindre tilbakefallMte med Risikosituasjon Valgets kvaler

Kontrolltapsveien:

Den frste slurkenSelvoppfyllende profetier: one drink, one drunkYtterligere drikkingRedusert mestringsopplevelse: jeg klarer ikke detteDrlig prognose

arvid skutle

TI forts.: Relapse prevention/ Forhindre tilbakefallMte med Risikosituasjon Valgets kvaler

Kontrollveien:

Nei til alkohol, der og daMestring: dette klarte jeg braForsterket mestringsopplevelse: dette skal jeg ogs klare neste gang.Bedre prognose

arvid skutle

TilbakefallsforebyggingMajoriteten fr tilbakefall innen 6 mnd, de fleste av dem innen 3 mnd

Fra glipp til sprekk og tilbakefall: Underliggende sykdomstenkning

Risikoen ligger ikke i situasjonen, men i personens tenkning rundt situasjonen

arvid skutle

Tilbakefallsforebygginghvorfor ruste jeg meg der?Indre (kognitive & emosjonelle) ytre (mellommenneskelige) RI-SI. Negative flelser: angst, uro, irritasjon og sinne, nedstemt etc.Ikke forveksle med drlig selvbilde

hvordan kan det skje igjen?

hva skal jeg vre spesielt oppmerksom p, indre-ytre faktorer

hvilke mestringsstrategier kan jeg ta i bruk? Flukt, eller konfrontasjon?

hvordan mestret jeg det sist?

arvid skutle

Gjennomsnittlig ukes alkoholforbruk i standard alkoholenheter (SAE) for alle gruppene

arvid skutle

Gruppene samlet- gjennomsnittlig alkoholforbruk i SAE

arvid skutle

En motiverende tilnrmingUnng stigma. Overordnet: begreper som alkoholisme og alkoholiker erstattet av alkoholavhengighet, fra moderat til alvorlig: Du har en moderat til alvorlig alkoholavhengighet, jfr. din skre p MAST. Du har hatt et hyt alkoholforbruk den senere tid, og du nevner hva dette har gjort med deg.

Ikke sykdom, men lrt atferd, med kognitive innslag: Det som kan innlres, kan avlres. Drikkingen kan oppleves som automatisk, noe som styres av ubevisste vaner, men la oss se p alternative handlinger i den situasjonen.

arvid skutle

Er svaret en motiverende tilnrming?Understreke kognitiv dissonans, gjennom kartlegging, tilbakemelding og refleksjon: Du tilhrer den 1%-gruppen i befolkningen som drikker s mye. Hva tenker du om det?

Individuell ansvarlighet, ikke hjelpeslse ofre: N nr du vet mer om din situasjon, br du sette deg et klart ml for drikking.Du nsker mer kontroll, eller totalt avhold, hvordan skal du klare det?Ansvarliggjring i forhold til fortid og fremtid

Bedring tilskrevet pasientens innsats- intern attribuering: Den siste uken har du gjort en flott innsats.Dette var imponerende, hvordan fikk det til?

arvid skutle

Det motiverende intervju sentrale delerStrategierpersonlig, motiverende feedbackhndtering av ambivalensutvikling av selvmotiverende tenkninghjelpe til ta en beslutninghjelp til planlegge endring

Kommunikasjon/micro skillspne, utforskende sprsmllytte, aktivt reflekteresammenfatte pasientens historie

Grunnliggende prinsipperEmpatiDiskrepansUnng argumenteringSttte opplevelse av mestring

arvid skutle

Kasus mann 40 rArbeid offshore, skilt, to barn

Inntak:Alkoholmnster: jevnt i friperioden, avlst av strre konsum i helgene. MAST 21- alvorlig problemdrikking, 56 SAE i snitt pr. uke. i friperiodenRisikofaktor: drlig konflikthndtering med eks-ektefelle

Oppflging: Det jevne forbruket redusert, fylla borte. Snitt 9 SAE pr. uke

arvid skutle

Kasus kvinne 49 r Arbeider i helsevesenet, ugift, 14-rig datter

Inntak:Alkoholmnster: jevnt i friperioden, avlst av strre konsum i helgene. MAST 18- alvorlig problemdrikking, 21 SAE i snitt pr. uke.Risikofaktor: drlig selvtillit, lav selvhevdelse, engstelig og rastls. Gledet seg til komme hjem fra arbeid, og til helgene. Sug/craving.

Oppflging: Ved 3 mnd- snitt 2-3 SAE x 2 pr. uke, mer selvhevdende. Mer penhet i forhold til venner. Drakk mye te. Etter ett r- bestemt seg for totalavhold, ftt det bedre med seg selv.

arvid skutle

Vurdering av 31 ulike typer strategier og tiltakTiltakenes effektivitet - hvor stor effekt kan oppns? (vist i gode studier) Hvor stor er bredden i antall studier og hvor konsistente er funnene? Konsistens p tvers av kulturer, land, regioner, befolkningsgrupper? Kostnader ved implementere og opprettholde tiltaket

aRating Scale: 0, +, ++, +++, (?)b Rating Scale: Low, Moderate, High

Behandling og tidlig intervensjon

arvid skutle

Behandling av alkohol och narkotikaproblem

Frfattare: Berglund M (ordfrande), Andrasson S, Franck J, Fridell M, Hkanson Ingrid (projektassistent), Johansson B-A, Lindgren A, Lindgren B, Nicklasson L, Rydberg U, Salaspuro M, Thelander S (projektsamordnare), jehagen A Kontaktperson: Sten Thelander E-mail: thelander@sbu.se Publiceringsdatum: 2001 ISBN: 91-87890-73-9 Rapportnummer: 156 (2 vol)

arvid skutle

Psykosocial behandling mot alkoholberoende

Den stora mngd behandlingsmetoder som ingr i begreppet psykosocial behandling kan indelas i fljande grupper:

1.De metoder som tillmpas fr att motivera till frndring.

2.De som r inriktade p att ndra sjlva missbruksbeteendet.

3.De som fokuserar p frmodade bakomliggande faktorer till missbruket.

4.Allmnt stdjande metoder.

5.Behandling som r inriktad p partner och anhriga.

arvid skutle

Avhengighet1.Behov av allt strre dos fr att uppn ruseffekt.

2.Abstinensbesvr nr bruket upphr.

3.Intag av strre mngd eller intag under lngre tid n vad som avsgs.

4.Varaktig nskan, eller misslyckade frsk, att minska intaget.

5.Betydande del av livet gnas t att skaffa, konsumera och hmta sig frn bruket av alkohol eller narkotika.

6.Viktiga sociala, yrkesmssiga eller fritidsmssiga aktiviteter frsummas.

7.Fortsatt anvndning trots kroppsliga eller psykiska skador.

arvid skutle

Misbruk1.Upprepad anvndning av alkohol eller narkotika som leder till misslyckande att fullgra sina skyldigheter p arbetet, i skolan eller i hemmet.

2.Upprepad anvndning av alkohol eller narkotika i riskfyllda situationer, exempelvis vid bilkrning eller i arbetslivet.

3.Upprepade kontakter med rttsvsendet som en fljd av missbruket.

4.Fortsatt anvndning trots terkommande problem.

arvid skutle

Riskfylld alkoholkonsumtion

Ingen vetenskapligt fastlagd definition av riskfylld alkoholkonsumtion, men ett samfrstnd om en sdan inom forskarsamhllet:

ett glas vin per dag fr kvinnor och tv glas vin per dag fr mn inte medfr ngon risk utan kan ha viss skyddande effekt mot hjrt-krlsjukdom.

I olika studier om riskfylld alkoholkonsumtion har man ofta tillmpat fljande grnser:

MennTre flaskor vin per vecka, eller 9-12 burkar starkl per vecka, eller 75 cl starksprit per vecka

Kvinnertv flaskor vin, eller6-9 brukar starkl, eller50 cl starksprit per vecka fr kvinnor.

arvid skutle

tgrder motHar behandling effekt?Vilken behandling r bst?Antal studierRiskfylld alkoholkonsumtionJaIdentifiera riskfylld konsumtion, informera om risker, ge rd och motivation om hur minska eller upphra25Alkoholberoende---Farmakologisk behandlingJaAkamprosat Naltrexon Disulfiram (behandling under vervakning)80Psykosocial behandling fokuserad p beroendetJaSpecifika metoder139Abstinens behandlingJaBensodiazepiner95Ospecifik stdbehandlingNej--

arvid skutle

Heroinberoende---Farmakologisk behandlingJaMetadon, buprenorfin Levoacetyl metadol Naltrexon71Psykosocial behandling fokuserad p beroendetJaOmlrande behandling68AbstinensbehandlingJaKlonidin Buprenorfin Metadon33Ospecifik stdbehandlingNej--Kokainberoende---Farmakologisk behandlingNejIngen40Psykosocial behandlingJaOmlrande behandling44AmfetaminberoendeEj studeratEj studerat0Cannabisberoende---Farmakologisk behandlingEj studeratEj studerat0Psykosocial behandlingNejIngen7

arvid skutle

The effectiveness of psychological therapies on drug misusing clients

National Treatment Agency for Substance MisuseWanigaratne et al,. June 2005

arvid skutle

Konklusjonerenhver form for PT bedre enn ingen, selv om det ikke fins bare en form for psykoterapi/PT for alle stoffproblemer

substitusjonsbehandling og psykoterapi/PT: kombinert behandling som regel bedre enn bare en av dem

ved cannabis og sentralstimulerende: positive effekter av PT

MI og RP effektivt overfor de fleste former for stoffavhengighet

familieterapeutisk tilnrming positiv, avh. bl.a. familiens sttte og pasientens kjnn

ved blandingsmisbruk: best med kombinerte tiltak, nettverksbygging, rehabilitering

arvid skutle

arvid skutle

Psykoterapi er effektivt, men hvorfor?den medisinske modellenpasienten presenterer sitt problemden psykologiske forklaringen p problemeten endringsprosess kan skissereset spesifikk terapeutisk tiltak blir iverksatt i overensstemmelse med forklaringentiltaket blir det effektive remediet

Men empiri viser at den den spesifikke intervensjonen forklarer bare en liten del av behandlingsresultatet

arvid skutle

den kontekstuelle modellenmlet for behandling er f det bedre og fungere bedre

modellenen emosjonelt ladet pasient-hjelper relasjonen behandlingssetting som leder til en forventning om assistanse og bedringen plausibel forklaring, om enn ikke sann, p problemet og p lsningeneet rituale eller metode

Betydningen av felles, kontekstuelle faktorer vesentligterapeuteffekterterapeutisk alliansepasienteffekter

arvid skutle

Forklart utfallsvarians ved terapiLambard, 1992Ekstra terapeutiske faktorer, 40%Hp og forventning, 15%Metode, 15%Terapeutisk relasjon, 30

Diagram1

15

15

30

40

Ark1

15

15

30

40

Ark1

0

0

0

0

The Big Four

Ark2

Ark3

Felleskomponenter i behandlingDen terapeutiske relasjon og allianse:samarbeidet pasient behandleremosjonelle bndenighet om behandlingsml og innhold/oppgaver

Utenom-terapeutiske forhold:viktige livshendelser, sosial sttte, samt indre faktorer som egeostyrke

Hp og forventninger til behandlingpasientens viten om at han/hun er i behandling

Innholdet i behandlingsprogrammet

arvid skutle

Den terapeutiske alliansen og troenForklarer behandlingsresultat bedre enn terapimetode, erfaringer og profesjonell holdninger

Pasientens opplevelsen av alliansen viktigere enn behandlers opplevelse. Project Match- beste prediktor ved 12 mnd

Pasientens og terapeutens tro p behandlingsmetoden mer enn dobbelt s viktig som selve metoden.

.men, metoden fremdeles viktig

Taxonomi av terapeutvariablerMachado & Neufeld, 1994Fra generelle til behandlinsgspesifikke faktorerFra objektive kjennetegn til subjektive

ForskingOm det som erDet som gjeld for mangeM tru p tvilenPraksisOm det som br bliDet som gjeld for den enkelteM tru p hpetSunn kunnskapsutvikling: erkjenne at forsking og praksis er ulike kontekstar med ulike freml. Praksis m lre av forskinga, og forskinga lre av praksis

A Meta-Analysis of Research on Motivational Interviewing (MI) Treatment Effectiveness (MARMITE)Jennifer HettemaJulie SteeleWilliam R. Miller

Annual Review of Clinical PsychologyVol 1, 2005 (in press)

Specified Characteristics of Motivational InterviewingBeing collaborativeClient centeredNonjudgmentalBuilding trustReducing resistanceIncreasing readinessIncreasing self-efficacyReflective listeningIncreasing discrepancyEliciting change talkExploring ambivalenceExpressing empathyMARMITE

Who delivered MI?Paraprofessionals / students (8)Masters level (6)Psychologists (6)Nurses (3)Physicians (2)Dietician (1)Mixed (22)

MARMITE

Sample Characteristics (N = 14,267)N = 21 to 952Mean = 198Males = 54.8% Range = 0 to 100%Mean Age = 34Range = 16 to 62Ethnic minorities: 43%(N = 37)

MARMITE

Conclusions1. Robust and enduring effects when MI is added at the beginning of treatment

MI increases treatment retentionMI increases treatment adherenceMI increases staff-perceived motivationMARMITE

Conclusions2. The effects of motivational interviewing emerge relatively quickly(This is also true of other treatments)MARMITEProject MATCH Outcomes

Conclusions2a. The effects of motivational interviewing emerge relatively quickly

This may not be true for certain problem areas or dependent measures where sleeper effects occur (e.g., effects of diet and exercise)MARMITE

Conclusions3. The between-group effects of motivational interviewing tend to diminish over 12 months

This is also true of other treatmentsBetween-group differences diminish in part because control/comparison groups catch up over timeThis may not be true of MIs additive effects with other treatmentMARMITE

Conclusions4. The effects of MI are highly variable across sites and providers

This is also true of other treatments, but may be more true with MIProvider baseline characteristics do not predict effectiveness with MITreatment process variables doManuals may not be a good idea MARMITE

Forbedring av behandlingstilbudIngen golden standard/behandling som gjelder alle med rusmiddelavhengighet

Dagens tilbud varierer med hensyn til innhold, varighet, intensitet, ml, setting, mlgruppe og ansatte

Institusjoner med bare en behandlingstype. Pasientgrupper som passer: bra resultater. De som ikke passer: Hy drop-out

arvid skutle

Rusfeltet ikke uniktPasienttilfredshet viktig for kunne st i behandling/rehabilitering, ikke like viktig for behandlingsutfall

Problem med compliance/flge opp regime. Gjelder det meste av medisinsk eks. hypertensjon, diabetis, epilepsi - og psykiatrisk behandling. Kun 7% av diabetispasienter er helt pliktoppfyllende

arvid skutle

Komponenter i behandlingTid og varighet: Positive behandlingsresultater avhenger av god matching

Behandlingsintensitet: Tilsvarende - Behandling p riktig niv

Kort intervensjon/Brief intervention: Fokus p alkoholproblemer Mlgrupper: alvorlige avhengige uten annen hjelp, moderat alkoholavhengigeSetting: PHT, poliklinikkBredde: alkoholbruk som del av livsstilIntensitet: kortvarig & fokusert, eller lavintensiv & over tid

arvid skutle

Valg av behandlingMatching viktig: riktig pasient til riktig behandling

Prosjekt Match alkoholavhengighet: Tidenes strste behandlingsevalueringsprosjekt (Project Match Researc Group, 1997, Babor et al.) 1726 pasienter

tolv-trinnsprogrammet/AA 12 sesjonerkognitiv atferdsterapeusik program 12 sesjoner motiverende/endringsfokusert tilnrming 4 sesjoner

Noen pasient-behandling match, andre ikke, tilfeldig. Paradoks! Kortidsbehandling, poliklinisk

Randomisert studie, fant bedring i alle tre hovedprogrammer, men ingen matching effekt.

Tilfeldig henvisning neppe virkeligheten. Ubesvarte sprsml: Hvem passer best for gruppebehandling, langtids behandling, innleggelse

arvid skutle

Valg av behandlingInnleggelse: komorbide lidelser/sykdommer, enten store psykiske vansker eller akutte medisinske problemerSosialt ustabile uten komorbide lidelser: vern, bolig, god sosial oppflging

Poliklinisk behandling:Sosialt stabile, avgrensede komorbide lidelser

Trinnvis tilnrming/stepped care:Starter p det laveste effektive omsorgs-/behandlingsniv, beveger seg evt. oppover i systemet ved behov

American Society of Addiction Medicine Matchingskriterier:Akutt intoks/abstinens, medisinske eller emosjonelle problemer, atferdsvansker, aksept av behandlingstilbudet motivasjon, risiko for tilbakefall, pasientens nrmilj

arvid skutle

Completion of long-term inpatient treatment of drug abusers: a prospective study from 13 different units

Edle Ravndal, Per Vaglum, Grethe LauritzenFullfring av behandling en viktig prediktor for et senere positivt forlp.

Prospektiv studie fra 13 dgntiltak, 307 stoffmisbrukere fulgt fra inntak til behandlingen til fullfring eller frafall.

Gjennomsnittlig fullfringsprosent for alle tiltakene var 40 (20-71%)

ingen forskjeller i fullfring mellom frstegangsinnlagte (debutanter) og klienter med flere opphold bak seg (veteraner). Blant debutantene var antall r med daglig eller nesten daglig heroinbruk en negativ prediktor for fullfring. Blant veteranene var det vre eldre, og en hyppig bruker av amfetamin, selvstendige positive prediktorer for fullfring av behandlingen, mens det ha en eller flere personlighetsforstyrrelser og flere tidligere institusjonsopphold var negative prediktorer.

European Addiction Research , 2005, Vol. 11, s. 180-185

arvid skutle

Forts.

Spesifikke strategier for involvere klienter med personlighetsforstyrrelser i behandling er ndvendig, og klienter med tre eller flere institusjonsopphold burde tilbys en annen form for behandling som for eksempel substitusjonsbehandling i kombinasjon med velegnede psykososiale tiltak.

arvid skutle

En retrospektiv underskelse av elever ved TyrilikollektivetOdd Arne Tjersland. Rapport for SH-dir, 1995113 av 119 elever oppsport, 2-5 r etter utskrivning, bde de som fullfrte og de som droppet ut etter kort tid

Stikkord, bakgrunn: vanskelige sosiale forhold, vokst opp med en forsrger, barnevern, plassert utenfor hjemmet, mobbing, fysisk avstraffelse, seksuelle overgrep

Men: store individuelle variasjoner. Ingen forskjell i ved oppflging mellom de mest og minst belastede:

Alle elever, uansett bakgrunn, har en mulighet til forandre seg og livet sitt.Kriminalitet og soning ingen klar sammenheng med utfall

Tid i misbruk og tid med intravenst misbruk > 6 r, viktige prediktorvariabler

10% dde, 52% rusfri/moderat rusmiddelbruk (2-3 g. i mnd), 9% lettere/sprekk (korte perioder med rusing, sjelden bruk av cannabis, alkohol, beroligende, 3% metadon

arvid skutle

Oppsummert Tyrili42% ute av misbruk, 47% i misbruk

4% i metadon

7% dde

42% jobb/studieln viktigste inntektskilde

51% i jobb, skole, hjemmevrende, eller kombinasjoner62% egen bolig

44% hovedsakelig edrue venner

40% har partner med misbruksproblem

12% har barn som de lever med

arvid skutle

Oppsummert TyriliTrend etter 5 r:Flere forlater misbruket, flere begynner i jobb eller skole, mer nyktre venner, flere etablerer en familiesituasjon

En tredjedel ute av misbruket, en tredjedel faller tilbake, en tredjedel fram og tilbake

Lav drop-out- fortsatt i behandling etter to r. Hvorfor?Noen p tvang/soning

Trusler om g ikke mtt med trusler, mer overtalelse, det er jeg som ber deg om bli, raushet, entusiasme, tro p endring, fokusering p elevens ressurser

Det nytter bry seg

arvid skutle

arvid skutle

Early intervention among female problem drinkers: The process of change.Arvid Skutle & Elin WormnesThe Bergen Clinics FoundationNorwayArvid Skutle:Rio

arvid skutle

arvid skutle

Kartlegging og dialog i rusmiddelarbeidet

arvid skutle

Etiske dilemmaMakt vs. AvmaktSubjekt vs. ObjektKontroll vs. KontrolltapPrivat vs. OffentligTaushet vs. penhetOmsorg vs. EffektivitetGrenser vs. Overskridelser/ grensels

arvid skutle

Hva skal vi kartleggeProblemer og ressurserRusbruk og rusens funksjonDemografiske forholdSosiale relasjoner kvantitet og kvalitetPsykisk helse ressurser og svakheterKognitiv fungering skader?Tidligere traumerTidligere tiltak vellykket eller mislykket

arvid skutle

Hvordan kartlegger vi?

Se og hre: Kroppssprk og talemterPasientens historieInitiativForandringer gjennom timenKartleggingsinstrumenter som supplementHvordan blir behandler pvirketKlientens kontakt-evneKlientens behov for sttte

arvid skutle

Hva er god kartlegging?Vite forskjellen mellom hypoteser og fakta

Systematisk gjenkjenning av mnstre som trengs for utfre oppgaven. Klienten skal f den diagnosen hun trenger

Det handler ikke om kategorisere i god drlig, verdifull - verdils

arvid skutle

Fordeler med kartleggingHypotesedannende og hypotesetestende

Bedre grunnlag for behandlingsvalg

Systematisk info om ressurser og begrensninger

Rutiner og strukturFokuserende, sparer tid

Intervensjonsverdi

Budsjett-dokumentasjon

Motiverende og ker bevissthet

Evaluere og dokumentere tiltak

arvid skutle

Ulemper med kartleggingKan miste helheten for mye fokus p delaspekter

Klienten som objekt vs. Subjekt

Kan produsere avmakt

Jakten etter feilene

Hyne terskelKartleggingsredskap fr mer makt enn det fortjener

Informasjon forplikter

Konsekvenser for dialogen og likeverdet i relasjonen

arvid skutle

Vi m se hele mennesket, ikke bare rusmisbrukerenHva er viktig se?Hva vil klienten at vi skal se?Hva tler vi se?Hva tler klienten at vi ser?Hva kan vi se?Hva nsker vi se?

arvid skutle

Et fenomenologisk-feministisk utgangspunktBehandler og klient samarbeider

Klient er ekspert p seg selv, behandler er ekspert p metoder

Respekt for klientens problemsforstelse og valgKlienten skal utvikle makt til handle og ta ansvar for eget liv

Klienten trenger informasjon for foreta gode valg

Det psykologiske paradoks: vr den du er

arvid skutle

Kvalitet i relasjon Engasjement vise hverandre interesse

Ekthet kjenne til og dele erfaringer med hverandre

Vitalitet Flelsen av levende, energisk, opplevelse av glede og hyggeEmpati kjenne den annens flelser og tanker, og samtidig vre i seg selv

Empowerment styrke hverandres evne til handling

Forskjellighet respektere og akseptere ulikhet i flelser og mening

arvid skutle

Significant life problems Intake and follow-upINTAKEDepression - 90 %Exhausted - 80%Anxiety - 60 %Bored - 60 %Sleeping probl.- 60%Memory - 55 %Self-assertion - 50%FOLLOW-UPSleeping probl. - 58%Health probl. - 58%Exhausted - 58 %Anxiety - 53 %Depression - 42 %Memory - 42 %Bored - 42 %

arvid skutle

Substance abuse - follow up95 % follow up

Significant decrease in consumption of alcohol from 29 su (range 4 - 104) to 16.8 (range 0 - 73) in regular weeks

Decreased alcohol consumption - 14 slightly increase - 3

68 % report moderate substance abuse

AUI: 100% 4th decentile or lower

arvid skutle

Relational profiles

arvid skutle

Prediction of substance abuse at follow upDemographic variables - no predictive value

Severety of abuse at intake - a significant predictor F= 3,0 p < 0,01

The extent of severety of life problems at intake added to the prediction F=2,4 p

Female case pre-postSignificant life problemsPre: 9 vs. post: 5

Substance abuseNormal weeks, pre 36 AUs vs. Post 5 AUsExtreme weeks: pre 73 AUs vs. Post 30 AUs

MCMISubstantial improvement on axis I and II

arvid skutle

Female case- summary scales AVI: pre-post

arvid skutle

ConclusionsWomen with a more moderate substance abuse are attracted by newspaper announcements

Assessment and reflection may serve as an early intervention strategy for more moderate women substance abuser and seem to influence the recovery process from substance abuse and psychological problems

Substance abuse and life strains at intake predict substance abuse at follow up.

arvid skutle

ConclusionsThe changers report more subjective social and psychological life strains in the intake situation

Feelings of vitality in the close relationship is related to recovery

Motivation to change may be related to the womans awareness and contact with internal psychological and relational conflicts

arvid skutle

Evaluation of the project Women and relationThe importance of the contact with the interviewer and their own reflections upon the findings

The least important factor was the concrete advices

The experience of being met in a respectful way

A positive confirmation of their value

A rephrasing and reflections on the abuse problem

Emotional support - a start of a positive change-prosess

arvid skutle

Kliniske implikasjoner

Selv om klienten opplever en krise, trenger du ikke bli fanget inn av denne - Det er klientens krise, ikke din.

Det skjer naturlige, positive bevegelser

Sm tiltak kan gi store endringer

Det terapeutiske paradoks: Vr den du er

Timing Rett tiltak til rett tid

arvid skutle

Kliniske implikasjoner

Motstand som en mulighet for kunnskap og endring

Vektlegging av klientens egne valg

Makt til handling i eget liv

Relasjonen gir muligheter som hjelper videre

Gi rom for selvrefleksjon og egeninteresse

arvid skutle

The stages of change: The transtheoretical modelPrecontemplators: do not want advice or lectures about change:

Reluctance: unaware, lack of knowledgeRebellion: aware, do not like to be told what to doResignation: overwhelmed by the problem, hopeless, too lateRationalization: harm minimization, others fault

arvid skutle

The stages of change: The transtheoretical modelContemplators: resist changes for which they are not ready

Action: need concrete advices on how to change behavior

arvid skutle

NRP

The National Registration Program for patients in treatment for alcohol and drug addiction

Arvid Skutle and Erik Iversen The Bergen Clinics FoundationBergen, Norway

Presented at the meeting of the European Working Group on Treatment of Alcohol Dependence, Amsterdam 17-18 June 2005

arvid skutle

Treatment and rehabilitation centres in NorwayAbout 200 centres:

The majority privately owned , the remaining owned by the health regions/state and the municipalities

Main funding source: the state

A range of treatment ideologies and programs

Treatment & rehabilitation spanningfrom mere bed and breakfastto specialised treatment centres run by professionals, psychologists/psychiatrists: inpatient and outpatientless than ten percent of the personnel have formal therapeutic training

A wide range of treatment capacities

arvid skutle

arvid skutle

The National Documentation System

Method Small and simple registration form

Comprehensive manual

Data collection, including data onintake situationdemographymental healthaddiction profilesituation at the end of treatmentTraining courses in all regions:

purposes of the system use of the registration form and manualadministrative routines the data program for electronic registrations

arvid skutle

OrganisationA national working group, comprising representatives from all the seven national competence centres

A network of key/contact persons at the treatment centres

Regional courses in purposes of the system use of the registration form and manualadministrative routines the data program for electronic registrations

arvid skutle

Benefits: National and local pictures National reports showing:number of referrals for treatmentnumber of patients treatedaggregated data file, sorted by gender, region and type of treatment centrecharacteristics of the patient populationLocal reports showing: waiting time and time in treatment substance abuse social conditions health conditionshow the treatment was ended

arvid skutle

Focus on the patients and the treatment

As a former alcoholism treatment centre, more than 50% now are substance abusers

Gender-specific profiles: male and female patients have different profiles

Heavy emphasis on matching treatment programs to patient needs

Documentation of the treatment offered, more emphasis on evidence-based treatment

arvid skutle

NRP 2003115 institutions included. All seven national regions

68 institutions not included

Types of institutions In-patient and out-patient Collectives and Therapeutic communitiesCare institutions

A total of 29034 referrals for treatment20504 cases of treatment started

arvid skutle

N=34618 uten uregistrerte (Kvinner: 10240; Menn: 24378)

arvid skutle

N=34738 (Kvinner: 10277; Menn: 24461)

arvid skutle

N= 19803 / 25383 / 22440 / 27564 / 26913 / 33756

* For 1999 og 2000 var veiledning og rdgivning del av kategorien annen behandling

arvid skutle

N = 12048 / 14978 / 13132 / 17096 / 15543 / 18975

arvid skutle

N = 14209 / 16878 / 14258 / 16671 / 16812 / 20562

arvid skutle

N = 14563 / 16760 / 13741 / 16597 / 16629 / 20154

arvid skutle

N = 3385 / 4062 / 5030 / 4023 / 5044 / 5189 / 6285

arvid skutle

N = 8904 / 10093 / 12052 / 10015 / 11762 / 11823 / 14571

arvid skutle

N = 6285 / 14571 / 20856

arvid skutle

N = 17874Figur 9. Sprytebruk 2004 Prosent

arvid skutle

Basert p N = 16138 - 17254

arvid skutle

N = 15.441

arvid skutle

Rusbehandling i europeisk perspektivHvem er ruspasientene i Norge? Noen glimt fra de senere rs utviklingFokus p selve behandlingsprogrammet med stor BHvorfor endrer noen seg, uavhengig av behandlingBetydningen av behandlerrelasjonen

arvid skutle

Arvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleHere the inpatient males are included in the analysis - all 4 groups:

Significant differences between the female controls and the three others on - authenticity - except inpatient men- empathy- empowerment- engagement - exc. inpatient men- vitality - exc. inpatient men and newspaper- diverity - no sign. diff. between any of the groups

The differences reflect mostly their perception of their own investment into the relationship,- relatively low in the female control group, rather than their perception of what the other defined person invests.Arvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid SkutleArvid Skutle