AnsvArlig utgiverOle Anders Øie

redAksjonssjefHans-Rasmus BreisteinLars Magne Hovtun

grAfisk utformingMorten Gresseth

redAksjonVegard Evjen ValestrandMathias Juell JohnsenThor Håkon UlstadMorten Gresseth

AnsvArlig ngf-siderEgil NilsenAnders Bredesen

forsidefotoThor Håkon Ulstad

BAksidefotoThor Håkon Ulstad

AdresseH. M. Kongens GardeGardistenPostboks 7 Røa0701 Oslo

redAksjonen Avsluttet23. mars 2012

opplAg3500

trykkKD Grafisk Produksjon ASwww.kdgrafisk.no

Gardister og gardevenner!

Det er med stor forventning jeg nå har overtatt kommandoen over Hans Majestet Kongens Garde (HMKG), den største og eldste manøveravdelingen i Hæren. I mine tre første måneder i sjefsjobben har mitt hovedfokus vært å gjøre meg kjent med avdelingen, og å få muligheten til å møte noen av våre gode samarbeidspartnere.

Førsteprioritet for Garden er å løse fredsoperative oppdrag med vakt og sikring av Kongefamilien. Her vil det til enhver tid avkreves en kompetanse av gardistene om å være både paradesoldater og operative vakt- og sikringssoldater. For at HMKG fortsatt skal kunne lykkes med primæroppdraget og samtidig ha en evne til å kunne løse et bredere spekter av vakt- og sikringsoppgaver, vil jeg i min sjefsperiode legge vekt på god fysisk form, og gode individuelle basisferdigheter innen infanteridisipliner og spesialfunksjoner, samt at gode og sunne holdninger opprettholdes. HMKG i oppdragsløsningen er summen av gode enkeltindivider. Mitt ansvar som gardesjef vil i denne sammenheng være å utøve en ledelsesfilosofi som får mine underordnede, sideordnede og overordnede til å samarbeide mot et felles mål. Med dette bakteppet vil mitt hovedmotto i jobben som sjef HMKG være: Sammen er vi sterke!

Mottoet poengterer at for å utføre store prestasjoner og løse kompliserte problemer må alle aktørene i fellesskap ville det samme, gjensidig hjelpe og støtte og få fram det beste i hverandre, og skape en kultur der den positive viljen til samhandling kommer innenfra, gjerne fra hjertet, der de underordnede ikke må, men vil nå et felles mål. I tillegg vil jeg fremheve at mottoet poengterer viktigheten av kommunikasjon mellom de ulike ledd, noe jeg mener er kjernen i alt samarbeid, og at god kommunikasjon oppnås ved gjensidig respekt, åpenhet og tillit. I tillegg vil jeg prøve å fremelske et godt samarbeidsklima.

Skal vi leve opp til det ry Garden har, må fortsatt primæroppdraget, samt andre pålagte oppdrag løses på en profesjonell måte. I tillegg må Forsvarets kjerneverdier; respekt, ansvar og mot, ligge til grunn for all vår virksomhet. Her ligger utfordringen til oss alle. Jeg vil som gardesjef jobbe for å få til en reell samhandling mellom aktørene, hvor alle må være interessert i nå et felles mål herunder bidra til å løse avdelingens oppdrag – hver eneste dag.

God påske!Gardisten deles ut til alle gardister

i HMKG. I tillegg sendes den til Det

kongelige slott, Utenriksdepartementet,

Forsvarsdepartementet, Forsvarsstaben,

Hærstaben, utenlandske forsvarsattachéer

og ambassader i Oslo, medlemmene i

gardistforeningene, velferdskontorer,

bibliotek i større byer, samt en rekke skoler

og større bedrifter.

oberstløytnant ole Anders ØieGardesjef

04 Festkonsert

06 Portrettet: Ole Anders Øie

10 Lueløp, Kp. 4

12 Gardeveteran såret i strid

17 Fra gardist til grenader

22 Fotogalleri: Cold response

24 Garnisonen i Sør-Varanger

30 Småstoff

31 Fem i felt

32 Lynkurs i Photoshop

34 VUPIKT

36 Fotogalleri: Generelt

38 Påskenøtter

40 ATV taler

41 Notiser

42 Pizzatest

44 Kinoguide

46 Fra arkivet

47 Norges Gardistforbund

Vinteren takker snart for seg, og man kan straks finne frem appelsiner og kvikklunsj. Påsken står for tur, og våren melder sin ankomst. Skiene kan legges vekk, og man kan begynne å tenke på grønn felttjeneste.

Mye har skjedd i HMKG siden forrige nummer. Det som absolutt berører alle i HMKG er at vi har fått en ny gardesjef. Oberstløytnant Øie har tatt over skuta og vi ønsker ham velkommen til Hærens mest prestisjefylte avdeling. Vi har tatt en prat med vår nye sjef, det kan du lese mer om senere i bladet.

HMKGs festkonsert ble avholdt 29. januar, og var nok et av de største høydepunktene for mange. Årets fest-konsert ble nettopp en fest med et fullsatt Oslo konserthus, noe som for

øvrig aldri har skjedd før. Ros og gode tilbakemeldinger har ikke latt vente på seg. Jeg ønsker å nevne en spesiell tilbake-melding. I etterkant av festkonserten mottok vi et takkekort fra Oslos ordfører Fabian Stang som takket for en fin musikkopplevelse. Det setter vi stor pris på og det viser at det vi gjør også bli lagt merke til. Takk for oppmerksomheten!

Ola Nordmann vet kanskje ikke at Hans Majestet Kongens Garde har et tett og nært samarbeid med Telemark bataljon på Rena. Og Ola Soldat vil kanskje bli overrasket når han leser om hvilke muligheter det finnes etter endt førstegangstjeneste her i Huseby leir. I den nye spalten om verneplikt dro vi nordover. Og vi kommer oss nesten ikke lenger nord i Norge enn Garnisonen i Sør-Varanger. Vi fikk snakket med

grensejegere, og fikk et innblikk i deres hverdag. Spennende! Ellers har vi fått tak i en virkelig gardeveteran. Fredrik Seeberg er denne utgavens gjest.

Jeg vil benytte anledningen til å takke for meg etter kun åtte måneder her i Norges største vernepliktsavdeling. Jeg gir fra meg stafettpinnen til en ny PIO, Lars Magne Hovtun. I den forbindelse vil jeg takke mine soldater som virkelig har gjort en formidabel jobb med dette bladet. Dere har virkelig stått på og levert. Hver gang! Fortsett med det og dere vil få igjen for strevet.

Takk for meg!

Kjære leser,

løytnant Hans-rasmus BreisteinPresse- og informasjonsoffiser

06 24

12

0410

42

17

Siden SiSt Festkonsert, Kp. 3

4 | GARDISTEN

GARDISTEN | 5

For første gang noensinne var etterspørselen etter billetter langt større enn det som kunne tilbys, og Oslo konserthus fullstendig utsolgt. Gardistens

utsendte merket dette ganske tidlig, da området rundt og inni konserthuset var tett befolket. Ved inngangspartiet stod staute gardister og holdt dørene oppe, da publikum selvsagt skulle slippe å åpne disse selv. Inne ble vi henvist til en overgangsbro bak i konsertsalen, siden det ikke fantes ledige plasser. Mens den kyndige fotograf tok bilder, satt undertegnede i ro og mak og bivånet konsertens åpning.

Og hvilken mektig åpning det ble! Først ble vi bedt om å forestille oss det skotske landskapet, før det bar videre med skotske danser skrevet av engelske Malcolm Arnold. Resten av konserten var preget av stor musikalsk variasjon og tallrike bevis på musikernes dyktighet og energi, med instrumenter som varierte fra el- og bassgitarer til vaskebrett og skje. Innslag som Soul Vaccination av R&B bandet Tower of Power, og Chump Change av Quincy Jones (kjenningsmelodien til Ukeslutt), etterfulgt av et utvalg ABBA-sanger, var mer enn nok til å både overraske og imponere. Det hele

ble avsluttet med en oppvisning av drilltroppen, samt vakker korsang og enda en hyllest til det skotske landskapet ved hjelp av skotske Robert Robertson på sekkepipe.

En ting som er verdt å tenke på, er at fremføringene kun var et resultat av tre måneders iherdig øving. Greit nok at det er snakk om musikere som allerede har spilt lenge på sine respektive instrumenter, men å samkjøre så mange, så godt, på så kort tid, er ingenting annet enn imponerende. Vi er blitt informert om at det gikk med ca 130 timer øving før konserten. Dette tviler vi ikke på et sekund. Gardisten er overbevist om at samtlige publikummere satt igjen med et uslettelig inntrykk av kongens menn, og at det var mange stolte foreldre og oslofolk som forlot Oslo konserthus senere samme kveld. Ordføreren var iallefall en av disse, og sendte atpåtil et takkebrev til gardesjef Ole Anders Øie, som vi har fått lov å dele med våre lesere.

Gardist Ulstad

Gardist Johnsen

FullsattFestkonsertGardemusikken kan mer enn å spille korpsmusikk og marsjere i

takt. Søndag 29. februar ble Hans Majestet Kongens Gardes årlige

festkonsert gjennomført i Oslo konserthus, hvor de fremmøtte fikk

servert alt fra Skotske Danser og sekkepipe, til ABBA og «jamming»

med skje og vaskebrett. På gjestelisten stod blant annet forsvarsjef

Harald Sunde og Oslos ordfører Fabian Stang.

Storfint besøk av Robert Robertson.

Staute drillgardister bidro med sitt.

Instrumental variasjon.

6 | GARDISTEN

GARDISTEN | 7

Portrettet Ole Anders Øie

Øie For detaljerTidligere odelsgutt Ole Anders Øie kunne endt opp som bonde eller

siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Slik ble det ikke,

og siden årsskiftet har han fungert som gardesjef.

Vi møter gardesjefen på hans kontor, hvor han sitter i stolen som ikke har vært hans i mer enn et par måneders tid. Likevel virker det som han har funnet seg godt til rette. Like greit, da han sannsynligvis skal tilbringe en del timer i den. Øie kommer opprinnelig fra Høylandet kommune i Nord-Trønderlag, hvor familien hans eier en gård. Som eldstesønn tilsier skikken at Øie er dens rettmessige arvtaker, men skjebnen ville det annerledes. Vi starter med å be ham fortelle litt om livet før militæret; om oppveksten, ungdommen og interessene.

− Jeg kommer fra en liten plass, menhadde likevel mer enn nok å sette fingrene i som liten. Jeg var en aktiv fotballspiller samtidig som jeg spilte i skolekorps og gikk på musikkskole både for orgel og kirkeorgel. Jeg deltok også i en av Norges største ungdomsorganisasjoner, 4H. Foreldrene mine hadde nok med å kjøre meg rundt med andre ord. Broren min holdt heldigvis på med mye av det samme, slik at det ble mindre kjøring. Dermed fikk vi også en sunn konkurranse oss to imellom.

Vi stusser på ungdomsorganisasjonen med det litt merkelige navnet, og ber gardesjefen utdype emnet. Han forteller at 4H står for «klart hode, varmt hjerte, flinke hender og god helse», og gir dermed god grunn til at navnet er blitt en smule forkortet, samtidig som han

fremhever dette som gode egenskaper å ha i hans nåværende stilling.

− 4Herhovedsakligforungdommellom10 og 18, og går ut på at ungdom jobber med et selvvalgt prosjekt innen natur, kultur, samfunn eller helse som de kan holde på med på årsbasis, for så å legge frem en rapport. Man begynner som aspirant, og jobber seg oppover. Litt som i Forsvaret altså, sier han.

Da gardesjefen skulle begynne på videregående, lå skolen syv mil unna hjemmet. Slikt gjør det fort kronglete å bo hos mor og far. Øie flyttet derfor ut, i en alder av seksten år, for å bo på hybel.

−Detvarengodtid,ogvihaddedetvelsom videregående elever flest har det i dag kan jeg tenke meg. Vi var flinke til å fokusere på skolen, men fikk også mye tid til å være sosiale med kompiser. Og med damer, selvfølgelig. Det var også en tid preget av trønderrocken, så musikken ble en stor del av hverdagen.

Da Øie var ferdig på gymnaset, ble han, som de fleste andre gutter, innkalt til førstegangstjeneste. Han ble plukket ut til å tjenestegjøre på russergrensa, men den unge mannen hadde andre planer. Han hadde bestemt seg for å søke på befalskolen.

− Jeg tenkte atda jeg førstmåttebruke

ett år i Forsvaret, kunne jeg like gjerne bruke to og få litt utdanning på kjøpet. Så da dro jeg til infanteriets befalskole i Trøndelag, hvor jeg ble utdannet som jeger.

Han rakk å få en lesesal oppkalt etter seg før han var ferdig utdannet: Øies lesesal.

− Du var enmotivert befalselevmed andre

ord?

−Mankansidetja.Overgangentildenmilitære hverdagen var tøff, men som storebror var jeg vant til å gå frem som et godt eksempel. Jeg var bestemt på å gjøre det bra fra dag én.

Pliktåret ble tilbragt i Harstad hvor han fungerte som jegerlagfører.

−Det var spennende og utfordrendeå skulle lede jevnaldrende mennesker i krevende situasjoner. Man kunne ikke bare leve på det faktum at man hadde en høyere grad, man måtte gjøre seg fortjent til tilliten.

Etter pliktåret hadde Øie mange muligheter. Han hadde fortsatt odel, og søkte på både Norges Handelshøyskole og Krigsskolen.

− Jeg hadde drevet med handelsfag påvideregående. Dette var også noe jeg interesserte meg mye for. Likevel var det

8 | GARDISTEN

en rekke fordeler ved å søke Krigsskolen. Først og fremst fordi det er et spennende og utfordrende alternativ, men så har man jo selvfølgelig det økonomiske aspektet ved det, da Forsvaret betaler både utdanning, kost og losji. Alt dette gjorde at valget til slutt falt på Krigsskolen på Gimlemoen i Kristiansand.

− Nårvardetdubestemtedegforatduskulle

bli i Forsvaret?

−Dette stod faktisk ikke helt klart formeg selv etter Krigsskolen. Jeg møtte min kone i Kristiansand og hadde de to påfølgende pliktårene mine i Kongsberg. At jeg skulle jobbe videre i Forsvaret bestemte jeg meg ikke for før jeg startet i Telemark bataljon. Kameratskapet og den varierte hverdagen jeg møtte der fikk meg til å skjønne at dette var noe jeg måtte være med på.

Krigsskolen var heller ikke slutten i utdanningsløpet til Øie. Han har i etterkant gått på det som het Krigsskolen 2, tatt enkeltfag ved BI og til slutt en mastergrad på stabsskolen ved Akershus festning. Men før han kom så langt, rakk han å tjenestegjøre både i Bosnia, Kosovo og OL i Lillehammer i 1994.

− På Lillehammer var jeg proviant-ansvarlig for de frivillige mannskapene som deltok. Det var utvilsomt en flott opplevelse å få lov til å ta del i et så stort arrangement, som i tillegg har brent seg fast i sjelen til det norske folk.

− Menfrafolkefesttilkriseogkrig,hvordan

var oppholdene i Bosnia og Kosovo?

−Detervanskeligåbeskrivehvordandetføles å delta på utenlandsoppdrag uten å høres ut som en adrenalinjunkie. Det gir utvilsomt et stort kick, og du får følelsen av at du vil gjøre det igjen, og igjen, og igjen. Så det var jo nettopp det jeg endte opp med å gjøre. Etter å ha vært i Bosnia fra 1997 til 1998 og gått KS2 på Linderud i Oslo dro jeg til Kosovo i 2001. Det føltes veldig meningsfylt å gjøre en jobb som demokratiet Norge har sendt en ut for å gjøre.

− Nårdetkommertilallreisingen,hvordan

har du klart å kombinere dette med at du

ogsåharenfamilie?

− Jeg har pendlet siden 1997, somforøvrig var det samme året jeg og min kone kjøpte hus. Der rakk jeg kun å bo fast i et par uker, og etter det har jeg bare vært der i helger og i ferier. Uten en fleksibel familie som har stor forståelse for det jeg driver med, så hadde det ikke gått, rett og slett. Det er jeg veldig takknemlig for. Jeg prøver å kompensere med å gi familien fullt fokus når jeg først er hjemme, og benytte den tiden til å følge opp barna i deres aktiviteter så godt som mulig.

− Gjørikkependlingendegsliten?

−Man kan på mange måter si at dethar blitt en livsstil. Jeg har vendt meg til det, og forsonet meg med at det er en nødvendighet for å holde på med det jeg gjør.

− Hvordan syntes du overgangen fra

Forsvarets operative hovedkvarter til H. M.

Kongens Garde var?

− Jeg syntes det har gått veldig greit.

FOH samarbeider tett med Garden, så jeg var godt kjent med mye av rutinene før jeg kom hit. Jeg var jo for eksempel med på koordineringen av den militære innsatsen etter 22. juli. Den største forskjellen på min nye stilling i forhold til den gamle er mengden folk. I FOH jobbet jeg med et knippe offiserer, her på Huseby er det over tusen gardister. Hovedinntrykket mitt så langt er godt, men at Garden har forbedringspotensiale innen enkelte områder kan man ikke legge skjul på. I anledningen min runde for å bli kjent i avdelingen vil jeg takke positive og engasjerte gardister, offiserer, tillitsmannsapparatet, arbeidstaker-organisasjonene, gardeveteraner og gardevenner for den gode velkomsten jeg har fått. En slik velkomst er motiverende og inspirerende.

Øie understreker at han er veldig stolt over å få jobbe med en så profilert og tradisjonsrik avdeling som Garden. På spørsmål om han har noen spesifikke fremtidsvisjoner for avdelingen er han klinkende klar:

−MinoppgaveblirådraGardenvidereetter det som skjedde 22. juli, og følge opp det som blir besluttet i Stortinget som en konsekvens av terroren. Vi skal fortsette å løse de oppdragene Garden har fått, og eventuelt får i fremtiden, på best mulig måte. Vi skal videreføre arven vår med stolthet! Garden er ikke bare en av Hærens eldste avdelinger, men også en veldig synlig avdeling som folk har mange assosiasjoner til. Å kombinere den tradisjonelle delen av tjenesten som Forsvarets ansikt utad med den soldatutdanningen og beredskapen vi må ha, krever mye av hver og en av oss, og de kravene skal vi fortsette å innfri. Vi må vise at vi er kapable utover de oppgavene vi allerede har. Mitt ansvar som gardesjef vil i denne sammenheng være å utøve en ledelsesfilosofi som får mine underordnede, sideordnede og overordnede til å samarbeide mot et felles mål. Utøvelse av den militære profesjonen har for mitt vedkommende vært preget av en definisjon fra det canadiske forsvaret:

«[…] directing, motivating, and enabling

Portrettet Ole Anders Øie

Ole Anders Øie og tidligere gardesjef Odd Andreas

Søbstad, under sjefsskiftet 14. desember 2011.

GARDISTEN | 9

others to accomplish the mission professionally and ethically, while developing or improving capabilities that contribute to mission success».

− Hvordanserdufordegtidenfremover?

− Førstkanjegjosilittomkvartaletsomhar gått! I tillegg til det fredsoperative vaktoppdraget og vedlikehold av den operative evnen har avdelingen i årets første måneder hatt betydelig øvingsaktivitet i alle kompaniene. Her kan det nevnes at Kp. 2 og deler av Kp. 5 totalt deltok med 190 gardister på vinterøvelsen «Cold Response» hvor de høstet mange nyttige erfaringer om planlegging, deployering og løsing av forskjellige typer oppdrag. Også Kp. 1 er godt på vei til å bli Gardens eldste kompani, gjennom mye drilling, øvelse og slit. I tillegg har Kp. 3 ved flere anledninger i samme periode representert avdelingen innen konsertvirksomhet og seremoniell tjeneste, som festkonserten i Oslo konserthus og mye mer. Gardeskolen

(Kp. 6) har utdannet nye rekrutter som overføres til Kp. 2 og Kp. 5 etter påske. Velkommen til Huseby skal de være. Samtidig vil jeg takke gardistene fra Kp. 2, 5 og 6 som nå dimmiterer, for innsatsen gjennom hele førstegangstjenesten.

– Etter påske og frem til sommeren vil vi stå overfor nye hektiske måneder med feltøvelser, vaktoppdrag, parader og andre interessante oppgaver. Soldataksjonen «Knuste drømmer» gjennomføres på Huseby 23. april og Terningmoen 20. april. Kp. 3 deltar under Norsk Militær Tattoo i Oslo spektrum i mai, og kvartalet avsluttes med kongens inspeksjon i Huseby leir fredag 15. juni og Gardens dag i Huseby leir søndag 17. juni. Tiden frem til sommeren blir bra!

På spørsmål om hvordan han har tenkt å holde motivasjonen til slitne gardister oppe, forklarer han at god kontakt mellom befal og menige er svært viktig, og at han skal bruke tillitsmannsordningen for alt det er verdt. Videre henviser han

til viktigheten at det også blir satt igang ikkemilitære aktiviteter som avbrekk i hverdagen.

− Jeg har tenkt å satse videre på å fåarrangert interessante og morsomme velferdsarrangementer for soldatene, slik at de har tilbud også utenfor tjeneste og utenfor leir. En variert hverdag skaper motivasjon i mine øyne, så dette er også noe vi kan fokusere på. Jeg er godt kjent med belastningene gardistene står overfor, og jeg har et ønske om at vi skal møte disse belastningene sammen, gjennom å ha en god tone ikke bare innad i kompaniene men også på tvers av kompaniene. Her er kryssutdanning et nøkkelord, slik at vi ikke bare må nå et mål sammen, men også ønsker det. Vi har et kollektivt ansvar til å fremstå på en bra måte.

Gardist Ulstad

Gardist Johnsen

Portrettet Ole Anders Øie

10 | GARDISTEN

kl 16:15Nærmere 30 slitne og spente aspiranter sitter i kantina. Slitne fordi de nettopp er ferdig med gardesjefens evaluering, og slutten på en lang gardeperiode nærmer seg slutten. Spente fordi de vet at det eneste som står mellom dem og resten av de godkjente vaktgardistene i Huseby leir er lueløpet.

– Jeg tipper det blir i natt, og at befalet kommer løpende inn på rommet og vekker oss med lys og lyd, overhører vi en aspirant si til en annen.

– Nei, jeg tror det blir nå, rett etter middagstid. Når var det vi skulle møte på oppstillingsplass igjen?

En knapp time etter den lille diskusjonen står de to soldatene oppstilt sammen med resten av kompaniet foran kaptein Slinning. Ved siden av seg har han en tavle der kveldens pakningsplan er listet opp, og han bekrefter manges mistanker om at lueløpet starter så fort de har hentet grunnutrustning, våpen og sekk fra rommet, og kommet seg ned på nullplan igjen.

BrAtlAnds verdenTroppene forlater oppstillingsplassen til fordel for det ukjente. Nå venter et uvisst antall timer med poster som skal teste deres egenskaper i kamp, sluttet orden, stridsteknikk og mye mer. Gardisten følger stab og eskortetroppen til

innendørsskytebanen som kun er opplyst i form av en lyskaster vendt mot dem der de står oppstilt med våpen, hvitkammo og sekk. En alvorspreget fenrik Bratland tar straks kommandoen, og legger lista for hvordan den neste timen vil foregå.

– Stå i ro, se opp og fram! Velkommen til min verden. Jeg har to regler som er absolutte. Én: det er kun jeg som har lov til å snakke. To: presterer du blir du belønnet, men presterer du ikke vil det få konsekvenser for hele troppen.

Det eneste som bryter stillheten i rommet er sangen «Farvel til slavisk kvinne» som har strømmet ut fra høytaleranlegget kontinuerlig siden aspirantene entret

rePortaSje Lueløp. Kp. 4

Lueløp. Et velkjent, fryktet og uungåelig begrep for soldater i HMKG.

Alle vet de må gjennom det for å fortjene gardelua. 8. februar var tiden

inne for den røde horde å vise hva som bodde i dem.

led For lua

rePortaSje Lueløp, Kp. 4

GARDISTEN | 11

skytebanen. Dette kombinert med hyppige slag fra taktstokken til fenrik Bratland, som betyr at det er på tide med nok en straff: Feiler de på kommandoene som blir gitt venter en ny runde med våpengymnastikk. Målet befalet ønsker å oppnå er at troppen skal samarbeide effektivt og ha fokus på detaljer under psykisk press, slik en god vaktgardist må kunne.

etterforsyningNår tropp 3 endelig slipper ut av Bratlands verden står nye utfordringer i kø. Utenfor X-hall blir de møtt av befal stående ved siden av fulle vannkanner, kjetting, ammunisjonskasser, bårer og annet materiell. De fleste aner nok at en tung marsj er i vente, og ganske riktig blir de fortalt en case der Kp. 2 er under angrep ved Bogstad, og at de har behov for etterforsyninger.

– Jeg er veldig sliten, men jeg vet at det bare går på viljestyrken og at det gjelder å presse seg selv. Jeg aner ikke hvor lenge vi skal holde på, men forhåpentligvis blir det ikke hele natta, sier daværende gardeaspirant Kolstad, en drøy halvtime ut i marsjen.

Viljestyrke eller ikke, det må uansett tære på det fysiske når man bærer såpass tungt over lang tid.

– Jeg merker at jeg kommer til å være ganske støl i morgen for å si det sånn, sier han, og viser til den massive kjettingen han har hengende rundt nakken for å frigjøre hendene til annet materiell.

BAck to BAsicsI tillegg til å lære nye egenskaper skal også de grunnleggende soldatferdighetene som ble tilegnet på Terningmoen settes på prøve under et godt lueløp. På Wembley står fenrik Samdal klar til å teste stridsteknikken hos de forskjellige troppene. De som trodde det verste fysiske var over måtte tro om igjen.

Her blir det terpet på dekkstilling, magasinbytte og taktisk framrykning mens befalet følger nøye med, klare til å si ifra om det ikke er godt nok. Og som om ikke åling med stridsvest og våpen

i et snødekket landskap er ille nok blir det desto verre når befalet gir ordre om at vernemasken må benyttes under øvelsene. Belønningen til de raskeste er å få varme seg på bålet i utkanten av den store plassen, mens de siste blir heiet fram av sine lagkamerater. Selv om posten hovedsakelig stiller krav til enkeltmannsferdigheter er det tydelig at godt samarbeid også spiller en viktig rolle.

siste fAseEtter at alle troppene har vært gjennom de forskjellige postene møtes de igjen på oppstillingsplass som et samlet kompani. Her får de en noe demotiverende melding fra kompanisjef Slinning.

– Jeg har snakket med fenrik Bratland, og han var ikke fornøyd. Han ønsker at vi gjennomfører en kompaniøvelse med «Bratlands verden», og det skal vi gjøre. Befal, gjør klar for neste fase!

Aspirantene får bind for øynene, og blir fortalt at fra nå av utgår all kommunikasjon. Med hånden på skulderen til mannen foran, og kun befalets stemmer å navigere seg etter, finner de veien inn til X-hall der de blir stilt på rekke og rad etter hverandre. Som tidligere på kvelden er alt de hører «Farvel til slavisk kvinne», og lyden av Bratlands paradesko som treffer gulvet. Mens de står stille og venter på hva som

er neste post på programmet blir de bedt om å fjerne sandsekkene. Foran føttene til hver og en ligger den etterlengtede gardeluen, men før de rekker å reagere tar kaptein Slinning ordet.

– Gratulerer med vel gjennomført lueløp! Dere kan være stolte av dere selv. Velkommen til den røde horde. Lue på!

Det er en betydelig lettelse som brer seg blant forsamlingen når de skjønner at lueløpet er over. Når de i tillegg får beskjed om at de kan sove til 12:00 dagen derpå, uten å måtte stille rommet til inspeksjon, er gleden komplett. Sultne og trøtte trekker de nybakte gardistene ut av X-hall og finner veien til grillene velferden har satt opp i løpet av kvelden. I tradisjon tro blir nok et lueløp avsluttet med et bedre grillmåltid og den tilhørende brusen.

Når dette bladet går i trykken har Kp. 4 kommet godt igang med vaktrutiner, og Gardisten ønsker de lykke til videre i tjenesten som stolte voktere av Kongefamilien i fred, krise og krig.

Gardist Ulstad

Visekorporal Valestrand

12 | GARDISTEN

intervju Fredrik Seeberg

GARDISTEN | 13

Fredrik seeberg

Som 15-åring ble han med i Finlands heimevern. I en alder av 17 kjempet han

som gardist mot tyskerne på Midtskogen. I september fyller den dekorerte

veteranen 90 år, men hevder han ikke har tid til å ta det med ro.

I løpet av førstegangstjenesten får alle

gardister høre om avdelingens stolte

historie, og de viktige kampene våre

forløpere kjempet under 2. verdenskrig.

En av de første trefningene på norsk

jord fant sted på Midtskogen gård

mellom Elverum og Hamar. Midt i

kampens hete befant krigsveteran og

gardeentusiast Fredrik Seeberg seg.

11:50 får undertegnede beskjed om at vår gjest har ankommet Huseby leir, og er klar for intervju. Som en god soldat møter han heller litt for tidlig, enn litt for sent. Blid og opplagt treffer vi ham i undervisningsbygget.

Før vi setter oss ned for å prate viser vi ham klasserommet «Midtskogen, Lundehøgda». Her er nemlig veggene dekorert med innrammede tegninger fra hendelsene Garden var involvert i under 2. verdenskrig. Den 89 år gamle gardeveteranen forteller at han visste bildene var kommet opp, men at han ikke hadde hatt sjansen til å se dem enda. Med et nostalgisk blikk går han fra det ene bildet til det andre. Brått får han øye på en tegnet versjon av seg selv der han ligger skadet i en stall, og får behandling av tyske sanitetssoldater.

– Jeg var veldig omtåket for å si det mildt, og fikk ikke med meg så mye. Men jeg husker at de satte på meg en type bandasje før de forsvant sammen med troppen sin.

Vi finner veien til kapellet og slår oss ned, men før vi rekker å fyre løs med spørsmål gir han oss en bok han har tatt med seg.

– Dette er dagboken til sersjant Brynjar Hammer, som var min nærmeste overordrende i Garden. Her har han loggført sine opplevelser under krigen, og jeg tenkte den kunne være til nytte for dere, forteller han.

Vi takker for boken og tenker at dette er noe enhver gardist burde sett. Etter å ha snakket litt med ham er det vanskelig å ikke legge merke til den spesielle dialekten til mannen som sitter overfor oss, og vi får fort svar på hvordan den ble formet.

Fredrik Seeberg ble født i 1922 i Finland av norske foreldre. Som mange andre nordmenn hadde foreldrene flyttet dit tidlig på 1920-tallet, fordi faren fikk jobb i trelastindustrien. Han gikk på en svenskspråklig skole og i tillegg tilbragte han mange sommere hos sin morfar i Oslo. Alt dette har preget den særegne dialekten han har i dag.

Seebergs militære karriere startet allerede som 15-åring, da han ble med i Finlands heimevern. Under Vinterkrigen mot Russland kunne han ikke slåss på frontlinjen på grunn av hans unge alder, men fikk likevel full opplæring og jobbet som vakt ved sentrale områder i

Helsingfors, noe som skulle vise seg å bli en verdifull erfaring til senere. Etter at Vinterkrigen tok slutt var Seeberg klar på at han ville gjennomføre verneplikten sin i Norge og søkte dispensasjon til å kunne innrulleres i det norske forsvaret. Med hjelp fra Norges militærattaché i Finland, senere general og forsvarssjef Willhelm von Tangen Hansteen, fikk han ønsket sitt oppfylt, og møtte på sesjon på Majorstua i Oslo. Blant de obligatoriske testene husker Seeberg godt legebesøket.

– På den tiden var det et krav om at alle som skulle til Garden måtte være minst 1,72 på strømpelesten, og jeg var nok litt for lav. Legen sa hvertfall med en munter tone at jeg var veldig flink til å strekke på meg når det trengtes, ler veteranen.

Godkjent til førstegangstjeneste i Hans Majestet Kongens Garde ble han i hvert fall, og snart ventet innrykk i 1. Gardekompani på Jørstadmoen. I sine villeste fantasier hadde han ikke sett for seg at en okkupasjon var i vente.

– Jeg hadde jo vært i Heimevernet i Finland, og merket at de var mye mer forberedt på at det ville bryte ut krig. Men da jeg kom til Garden hadde hverken jeg eller noen av mine medsoldater mistanke om at det samme kunne skje her.

Kun en knapp måned hadde gått av rekrutten før kompaniet skulle legge

14 | GARDISTEN

i marsj mot Elverum på ski. Seeberg forteller at de hadde hatt skytetrening med rifle, men at de måtte til Terningmoen for å kunne øve med mitraljøse. Etter en tre dager lang skitur med overnattinger i 20-duks telt kom de omsider fram til leiren som i dag huser 6. Gardekompani. Spente på deres første skytebanedag med det kraftige våpenet, men uvitende om at de snart måtte bruke det i en skarp situasjon.

– Hvordan forløp 9. april 1940 seg for dere?

– Vi var få i messa den dagen fordi det hadde herjet en kraftig magesyke like etter ankomsten til Terningmoen, som resulterte i at omtrent halvparten av soldatene var sengeliggende. Men de av oss som var friske var ved godt mot, og ante fred og ingen fare. Da vi fikk melding om at tyskerne hadde tatt Oslo og andre sentrale steder satte befalet straks i gang med tiltak, og jeg husker jeg var imponert over den raske og effektive organiseringen. Selv fikk jeg i oppgave av sersjant Hammer om å stå vakt i et utkikkstårn for å speide etter unormal flytrafikk, noe som ikke viste seg å bli tilfelle

Etter en forholdsvis rolig dag fikk gardistene på Terningmoen heller urovekkende nyheter på ettermiddagen. Tyskerne var observert på vei nordover i biler og det ble fort klart at de var ute etter Kongen og regjeringen. Sammen med en gjeng frivillige sivile rifleklubbmedlemmer ble 1. Gardekompani sendt til Midtskogen gård for å sette opp veisperringer og lage stillinger som skulle holde tyskerne under ild når de måtte stoppe. De hadde derimot ikke beregnet den store pågangen av biler med oslofolk som hadde evakuert byen. Mens noen valgte å snu måtte de gjenværende parkere bilene sine i grøfta, for så å fortsette til fots forbi veisperringene i håp om å få tak i biler på den andre siden.

Da alt var gjort klart la soldatene seg til å sove i gårdens stall mens andre holdt vakt. I dagboken til sersjant Hammer omtaler han kvelden:

«Guttene trakk inn høy og dekket gulvet

med, og det varte ikke lenge før de fleste var i sin søteste søvn. [...] Noen behagelig seng var det ikke, men i krig er man fornøyd med fattig leilighet. Jeg hørte ingen som klaget over at det var for dårlig, tvert om, alle var godt til mote. Jeg husker godt Seeberg, sønn til en brukseier i Finland. Han hadde lagt seg rett bak hestene bare med kappe under hodet, men sov gjorde han med det samme. Jeg kom til å tenke på hans kamerater i Finland. Det har godt så mange sagn om dette folket, og Seeberg var sannelig en av samme slaget. Han var bare 17 år. Meldte seg frivillig i Finland, men da han var for ung kunne han ikke delta. Han reiste derfor fra Helsingfors til Oslo og begynte i Garden, da hans far var norsk statsborger.»

Like før 02:00 ble stillheten brutt, og søvnen tok slutt for de hvilende gardistene i stallen. Rundt hushjørnene fløy geværkulene, og det tok ikke lange stunden før samtlige var på sine respektive poster. Den opprinnelige

planen om å sette tyskerne under ild når de ble stoppet av veisperringene gikk imidlertidig dårlig. De mange parkerte bilene hadde tvunget tyskerne til å stoppe tidligere enn antatt, og de fikk spredt seg før de kom innen rekkevidde av de norske mitraljøsene. Det var for øvrig ikke det eneste problemet den iskalde aprilnatten.

– Gutta på mitraljøsene hadde ordre om å ikke skyte før de fikk signal fra geværtroppene, for å unngå å treffe sine egne, men brått kunne man høre en norsk befalingsmann rope «ild!». Mens den ene mitraljøsen begynte å skyte sto den andre stille, da kulden hadde fått vannet på kjøleren til å fryse, forteller den 89 år gamle veteranen.

Som om ikke dette var nok sendte fienden opp lysbomber som blendet de norske styrkene. Det skarpe lyset gjorde det vanskelig for nordmennene å vite hvor de skulle rette geværene, og de måtte

intervju Fredrik Seeberg

Fredrik Seeberg tas hånd om av tyske sanitetsfolk.

Illustrasjon:AndreasHauge

GARDISTEN | 15

intervju Fredrik Seeberg

peile seg inn etter tyske skrik. Tross underlegne i både erfaring og moderne våpen holdt gardistene og de frivillige stand. Mens de tyske styrkene led flere tap, deriblant deres kaptein Eberhard Spiller, var det på norsk side kun Fredrik Seeberg som ble hardt skadet. Naturlig nok er hendelsen vanskelig å beskrive for hovedpersonen selv, og vi siterer nok en gang sersjant Hammer.

«Jeg husker godt Seeberg som stod og skjøt fra bak stabburet. Plutselig ropte han: «Jeg er faen ikke redd», og med det samme kastet han seg frem i den tyske mitraljøsestrålen, som da stod like forbi hjørnet, og vi så ham ramle overende. Han ble liggende en stund og rope, men var snart på beina. Han kom så skrikende bort til løytnanten og spurte om sanitet, hvilket vi ikke hadde, ikke så mye som en enkeltmannspakke som hver soldat skal ha to av.»

Den daværende 17-åringen hadde blitt streifet av en kule som lagde en betydelig rift over hele brystet hans. Med tyskernes stadige press ba han de norske styrkene følge den oprinnelige planen om å trekke tilbake til Sagstuen, selv om han personlig ikke hadde mulighet til å følge de.

–Hvaskjeddedakampenevarover?

– Etter den norske tilbaketrekningen tok tyskerne kontroll over Midtskogen, og de fant meg forsvarsløs og skadet. Jeg fikk ikke med meg så mye, men jeg husker at sanitetspersonellet satte på meg en bandasje før hele den tyske styrken trakk tilbake. Helt ut av det blå kom en av de sivile jeg hadde kjempet side med side om tilbake, og han bar meg fra gården til en lastebil han hadde parkert noen hundre meter opp i veien.

Derfra ble den sterkt reduserte soldaten fraktet til Elverum sykehus hvor han fikk behandling, og ble liggende i over en måned. Det varte ikke lenge før det strømmet på med sårede tyskere, uten at dette påvirket Seebergs opphold. Det som gjorde større inntrykk var bombingen av Elverum 11. april.

– Det var et helsikkes bomberegn som

gikk ut over hele byen. Selv var jeg sengeliggende og kunne ikke gjøre annet enn å håpe på det beste. Det falt jo ting ned fra både vegger og tak, men heldigvis sto bygningen, smiler veteranen.

Seeberg kom seg etterhvert på beina og ble utskrevet fra sykehuset, før han fikk melding om at han kunne dra tilbake til Finland. Der begynte han på skolebenken for å fullføre sitt siste år på videregående. Men det gikk ikke mer enn et knapt år før soldaten i han ville ut igjen.

– En junilørdag i 1941 satt jeg sammen med noen kamerater hjemme hos meg og snakket om alt og ingenting. Jeg husker dagen godt siden det var på sankthansaften, og det var derfor vi var samlet. Etter en stund fant vi ut at vi

Gardister fra 1. gardekompani i stillinger ved

stabburet på Midtskogen Gård.

Illustrasjon:AndreasHauge

Det falt helt naturligå verve seg.“

16 | GARDISTEN

skulle melde oss frivillige for å kjempe mot russerne i Fortsettelseskrigen. For oss falt det jo helt naturlig siden vi alle var i heimevernet, og var friske og raske.Som sagt, så gjort. Den påfølgende mandagen vervet den tidligere gardisten seg, sammen med sine venner.

– De første årene gikk bra, og Finland rykket stadig fremover. Vi fikk jo presset fienden tilbake, og jeg minnes at vi kom til den russiske byen Petrozavodsk. Det var da vi drev kamper her jeg fikk melding om at jeg skulle dimittere. Stadig flere tyskere inntok Finland, og jeg tror myndighetene var redd det kunne oppstå en konflikt siden jeg kjempet for dem, og samtidig hadde norske statsborgerskap.

Drøye 18 måneder etter å ha vervet seg var Seeberg nok en gang sivilist, og tok fatt på studier ved det Svenske Handelsinstituttet. På grunn av krigen var det mangel på arbeidskraft, så det ble ikke vanskelig for nyutdannede Seeberg å få seg jobb. Ved endt skolegang fikk han stilling i en stor papirfabrikk i den finske byen Äänekoski. Her ble han værende til 1946, og forteller at resten av karrieren har han hovedsaklig jobbet som konsulent

og salgsmann for finske firmaer i Norge. I nyere tid har veteranen livnæret seg av å arbeide som tolk før han bestemte seg for at nok var nok, og pensjonerte seg i en alder av 83 år.

I over to timer har vi sittet overfor mannen som om noen måneder fyller 90, og vi lurer på hva han mener hemmeligheten til å holde seg så frisk så lenge er. Den evigunge soldaten tror at nøkkelen til god helse er å være i aktivitet hver dag. Selv spilte han i den finske toppdivisjonen i både fotball og bandy i sine yngre dager.

– Jeg har alltid vært glad i sport, og spilte tennis helt opp til jeg fylte 75 år. Nå for tiden pleier jeg å komme meg ut av huset minst en time eller to hver dag. Om det så bare er for å ta en tur på kjøpesenteret så er det viktig å bevege seg, slår 89-åringen fast.

Avslutningsvis kommer vi inn på temaet

om norske soldater i Afghanistan. Det er ikke hver dag man snakker med en soldat med såpass mye erfaring fra krig, så vi benytter anledningen til å spørre hvordan han syns krigføringen har endret seg fra hans tid som soldat.

– Jeg tror ikke det går an å sammenligne 2. verdenskrig med dagens operasjoner. Teknologien har jo forbedret seg så til de grader med satelitter, og alle slags moderne våpen. Jeg har også inntrykk av at det dessverre går mye mer utover sivilbefolkningen. Før var krig en slags «gentlemansport» der man hadde to fronter, og man visste godt hvem som var målet. I dagens krig kan fienden være forkledd i sivil så man må hele tiden være på vakt, sier Seeberg.

– Nei, jeg må si jeg misunner ingen å dra til Afghanistan, men jeg beundrer de veldig, legger han til.

Gardist Gresseth

Visekorporal Valestrand

Kart over styrkenes plassering under kampene på Midtskogen.

intervju Fredrik Seeberg

Jeg misunner ingen å dra til Afghanistan, men jeg beundrer de veldig.

“

GARDISTEN | 17

Fra gardisttil grenader

Telemark baTaljon

Har du en liten grenader i magen? Mange ser kanskje ikke på en tjeneste

i Garden som det beste utgangspunktet for å søke seg inn i Telemark

Bataljon, men realiteten viser seg å være en ganske annen. «Gardisten»

tok seg en tur opp til Rena leir for å snakke med eks-gardister som nå

jobber som grenaderer i TMBN.

18 | GARDISTEN

rePortaSje Telemark bataljon

Navnet Telemark bataljon (TMBN) lyder nok kjent for de aller fleste nordmenn. I løpet av Forsvarets 10 år lange engasjement i Afghanistan, har de stått for hoveddelen av styrkene som har vært stasjonert her. Således har medieoppmerksomheten og interessen rundt disse kvinnene og mennene vært stor, og tusenvis av eventyrlystne nordmenn har søkt seg akkurat hit. Hva er det som trigger dem, og er gardister egnede søkere?

Vi ankommer Rena en tirsdag formiddag, hvor den første personen vi skal snakke med er tidligere vaktskriver i Kp. 4, Håkon Westby. Han har vært i mekanisert infanterikompani 4 (MEK 4) i TMBN siden i fjor høst, og er nå vognfører på en CV90 stormpanservogn. Vi ber ham om å fortelle litt om hvordan veien dit var.

– Jeg dimmiterte i mars i fjor, og kom på opptak her samme høst. Opptaksprøvene er mye av det samme som man møter på sesjon, og i tillegg til dette skal man løpe 7 km med en 22kg tung sekk. Høres kanskje drøyt ut, men jeg mener de aller fleste burde klare dette så lenge man trener litt på forhånd. Det som er mest avgjørende er nok uansett det som kommer frem av intervjuene, hvor befalet prøver å finne ut om det er snakk om en egnet person eller ikke gjennom samtale med søkerne. Man må opptre voksent, ha tenkt igjennom utenlandstjeneste på forhånd og vise at man er innsatsvillig. Etter jeg hadde kommet meg gjennom seleksjonen søkte jeg fotsoldat, men endte da opp som CV90 vognfører, noe jeg i dag er veldig fornøyd med. Det er gøy å kjøre stormpanservogn!

– Hvordan føler du at din tjenste i H. M.

Kongens Garde forberedte deg på det du

drivermednå?

– Når man er i Garden, er det lett å tenke at man ikke stiller like sterkt som andre søkere som har tjenestegjort i for eksempel GSV. Faktum er at hvor du har tjenestegjort ikke er så viktig, og hadde det gjort det, ville nok gardister blitt foretrukket fremfor mange andre. Garden løser et skarpt oppdrag 24/7/365, og har i tillegg den samme grunnleggende

utdanningen innen stridsteknikk som man får andre steder. I Garden lærer man seg å være pliktoppfyllende selv ved store arbeidsmengder, pluss at man får en god holdning.

–Manlæreråvaskeogstrekkesengerogså,

kommer dette godt med?

– For å si det sånn, vi har vaskehjelp en gang i uka, og det er det. Revelje og inspeksjoner er ikke noe du møter her oppe. Det eneste jeg vasker og vedlikeholder er panservogner.

– Hva slags tanker gjør du deg om at du

muligensvilblisendttilAfghanistani løpet

avtjenestendin?

– Dette var vel egentlig mye av grunnen til at jeg søkte. Jeg har lyst til å oppleve spenningen, samholdet og mestringsfølelsen ved å delta i et slikt oppdrag. De aller fleste som søker seg hit har det nok på samme måte, og har bestemt seg for å være nøytral i forhold til hva de selv mener om konflikten for å kunne fokusere på det oppdraget demokratiet Norge har gitt oss.

Etter vi har snakket med Westby, møter vi NK major Atle Molde. Han skal ta oss med ut for å se på en «milepælsevaluering», som han beskriver som TMBNs form for Gardens Ymer II. På veien fremhever han Garden som en viktig styrkebrønn for Norges profesjonelle avdelinger, som en av de største vernepliktsavdelingene i Forsvaret. Når vi ankommer øvingsområdet skjønner vi at selv om øvelsen ble sammenlignet med Ymer, er opplegget noe ganske annet. Det er nemlig ikke en eneste fotsoldat og se, men derimot en hel del pansrede kjøretøy. Leopard 2, CV90, sanitetsvogner og enorme ingeniør- og bergingsvogner; alle kjører gjennom skogen i høy fart for å utmanøvrere fienden: Vernepliktige markører fra Kampeskadronen (KESK). Mens vi følger de pansrede troppene videre inn i øvingsfeltet dukker det opp stillestående CV90 og Leopard 2 med blinkende lys. Vi blir forklart at dette signaliserer at de er slått ut. Treningsystemet som blir brukt i dette tilfellet ligner på SAAB-utstyret

som blir brukt til infanteri, men er mye mer avansert. Alt registreres av kraftige datasystemer og observatører slik at forholdene blir mest mulig realistisk. Og realistisk blir det fort for to gardister som knapt har sett en stridsvogn før. Det føles litt som å være på safari, bare at savannen er byttet ut med norsk vinterlandskap, og løvene med pansrede leoparder.

Tilbake i leiren har vi litt tid å slå ihjel før vi kan møte neste intervjuobjekt, så vi benytter anledningen til å utforske bataljonens litt over gjennomsnittlig store garasje. Her møter vi igjen Westby, som gledelig viser oss rundt.

– Som tidligere nevnt tar det en del tid å drive vedlikehold på så store kjøretøy som dette. Hvis vi er hele besetningen, og det er snakk om kun rutinerte folk, tar det som regel fire timer på en CV90. Høres kanskje kjedelig ut, men vi har det jo hyggelig her også, med musikk og skitprat.

Når klokken nærmer seg halv fire ankommer en annen eksgardist vi gjerne vil snakke med, Jon Erlend Rimereit. Han var i fjor høst stasjonert i Afghanistan,

Vognfører Håkon Westby er tidligere vaktskriver i

4. gardekompani.

Jon Erlend Rimereit har bakgrunn fra jegertroppen i

1. gardekompani.

GARDISTEN | 19

rePortaSje Telemark bataljon

men veien hans dit er en forholdsvis lang historie.

– Jeg søkte først på fallskjermjeger, da jeg var mest interessert i jegertjeneste. Da jeg røk ut derfra ble jeg sendt til Terningmoen, sammen med en del andre som ikke nådde helt til topps. Derfra gikk veien til Huseby og jegertroppen i Kp. 1.

–Hvordanopplevdedu førstegangstjenesten

din?

– Tiden i Huseby var kanskje litt preget av manglende midler, men vi var en veldig motivert tropp, og hadde engasjerende befal som gjorde mye ut av lite. Ellers var det jo mye vakt, det går det jo ikke an å legge skjul på.

Rimereit smiler og røper at dette kanskje ikke var dette han syntes var mest interessant med tjenesten. Vi ber ham fortelle litt om hvordan han gikk fra gardist til fotsoldat i TMBN, og hvordan Garden forberedte ham på denne jobben

– Etter endt førstegangstjeneste hadde jeg lyst til å tjenestegjøre i Afghanistan, men følte meg ikke helt klar for å søke meg inn i TMBN. Soldatutdanningen min var innen jegertjeneste, og jeg følte jeg trengte mer infanteristutdanning. Det som skjedde på dette tidspunktet var at Garden skulle ha sin egen oppsetning i Afghanistan, så da meldte jeg meg på dette gjennom en INTOPS kontrakt. Ettersom situasjonen i Afghanistan endret seg til det verre ble ikke oppsetningen noe av, og dette resulterte i mye usikkerhet i gruppa. Mange bestemte seg for å slutte, mens de som ble igjen fikk et tilbud om å jobbe som instruktør i KESK eller på Gardeskolen ut kontrakten. Jeg og mine kompiser var mer interessert i videre tjeneste, og siden vi kun var en tredjedel av det vi opprinnelig var, fikk vi lov å være med på en slags grunnperiode med MEK4. Man kan si vi fikk en fot innenfor i TMBN, men ikke fast stilling. Disse måtte vi vente på at skulle bli utlyst, og da de omsider ble det i mars april 2010, var ikke veien lang til en stilling som fotsoldat i MEK4 og utenlandstjeneste.

–Vardet et problemdadukom tilTMBN

at du hadde avtjent førstegangstjenesten i

Garden?

– Det vil jeg overhodet ikke si. Når du kommer hit, er det innstillingen og holdningene som gjelder mest, og dette hadde Garden definitivt gitt meg. Jeg ble også overasket av at vi i Garden hadde fått nesten akkurat den samme utdanningen som de som kom fra andre avdelinger.

– Hva slags opplevelser og erfaringer har du

fåttiløpetavtidendinher?

– Jeg er sanitetsmann i laget mitt, så det er innen dette området mye av erfaringene mine ligger. I Afghanistan ble heldigvis ingen av våre soldater alvorlig såret, men jeg måtte behandle sårede talibanere. Det var veldig rart og utfordrende å skulle hjelpe personer du akkurat har skutt mot, mens kompisene hans fortsatt ligger og skyter på deg fra en stilling. Det høres kanskje veldig stressende ut, og det er det jo, men før du befinner deg i slike situasjoner har du fått all nødvendig

Stridsvogn av typen Leopard 2 freser gjennom et snødekt hedmarkslandskap under milepælsøvelsen.

20 | GARDISTEN

kursing og trening. Utgangspunktet for en soldat i TMBN kan like gjerne være en som har hatt kjøkkentjeneste hele førstegangstjenesten som en som har vært stormer. Er du en bra mann, kan du også gjøre en god jobb her.

– Hva er planene dine for fremtiden?

Nå har jeg et halvt år igjen av kontrakten, og etter det tenker jeg å studere medisin. Jeg har snakket med flere av legene som har holdt kurs for oss, og det virker som et yrke for meg.

Om TMBN kan skryte på seg å være yngleplass for fremtidige leger vites ikke, men i så fall ville altså denne soldaten være et eksempel på det. Vi ønsker Rimereit lykke til, og setter kursen tilbake til Huseby leir, hvor det også finnes en eksgardist vi vil snakke med. En eksgardist som har vært innom både TMBN og Afghanistan, og nå er tilbake for å holde styr på oss.

Sersjant Helmersen jobber for tiden som befal i tropp 2 i Kp 1, men har lengre fartstid som soldat enn de aller fleste andre sersjanter. Han har ikke gått befalsskole, men gjennomført en treårskontrakt hos Telemark bataljon, gått befalskurs for grenaderer, og har nå sitt praksisår her i Garden. Selv var han i eskortetroppen i 1. gardekompani i 2007, og fortsatte etter førstegangstjenesten på et allerede påbegynt studie på Markedshøyskolen i Oslo.

– Halvannet år etter jeg hadde påbegynt studiene igjen, begynte jeg rett og slett å kjede meg. Fagene og temaene innen studieretningen min, som forøvrig var reklame, merkebygging og PR, var interessante nok, men hverdagen ble rett og slett for statisk. Jeg slo på tråden til mitt gamle troppsbefal for å høre hva jeg burde gjøre hvis jeg ønsket meg en videre karriere i forsvaret, og de anbefalte meg å søke befalsskolen.

Men befalskolen var ikke rett sted for Helmersen. Etter å ha bestått opptaksprøvene og fått plass i Kp. 7, bestemte han seg for å heller søke på en grenaderstilling i TMBN.

– Det var soldat jeg ville være. Jeg hadde lyst til å utvikle mine ferdigheter på et annet nivå enn det som kreves på befalskolen, og også få prøvd meg i reelle situasjoner. Da virket en stilling som grenader i TMBN mer fristende. Skulle jeg bli befal en dag, ville jeg at enkeltmannsferdighetene og erfaringene mine skulle være best mulig. Du kan si at jeg var mest opptatt av å være flink, snarere enn å rykke fort oppover i rangstigen. Å bli befal gjennom TMBN tar lang tid, og er sånn sett mer krevende, men jeg vil allikevel anbefale det.

–Lengeførduvarpåopptakogbestemtedeg

for å bli grenader var du gardist. Hvordan

syntesduførstegangstjenestendinforberedte

degpåvideretjeneste?

– Om gardister vil jeg si følgende: de lærer ikke så mye i løpet av førstegangstjenesten, men det de lærer, det lærer de godt. Sånn sett syntes jeg en eksgardist kan være et bedre utgangspunkt og byggekloss enn folk som har tjenestegjort andre steder, som faktisk ofte må omskoleres fra de rutinene de har opparbeidet seg. En annen ting med gardister er selvfølgelig det at de etter et år som Kongens livvakter skal ha opparbeidet en veldig god holdning og innsatsvilje. Akkurat dette er ekstremt viktig, da det i selekteringsprosessen legges stor vekt på hvem som er på hugget og viser interesse for å lære.

«På hugget og interessert» må ha vært

en god beskrivelse på hvordan Sersjant Helmersen selv opptrådte på opptak, da han iallefall ble tilbudt stilling og senere dro til Afghanistan. Her tjenestegjorde han i en såkalt OMLT; en gruppe som jobber med å utdanne afghanske soldater. Vi ber ham fortelle om oppholdet.

– Jeg var en del av et Force Protection Team som støttet mentorlagene med våre kapasiteter som infanterilag, om det så var beskyttelse, sanitet eller ildstøtte.

– Hvordan opplevde du afghanere som

soldater i forhold til de gardistene du holder

styrpåheriHusebyleir?

– «Boys will be boys», var det en av de som sa. Dette er jo selvfølgelig en sannhet med modifikasjoner, men jeg syntes det var en fin måte å påpeke at på tross av våre forskjeller så har vi mye til felles. Utfordringene ligger i de kulturelle forskjellene, og det faktum

Sersjant Helmersen i Afghanistan.

Foto:MariusArnesen

Stridspause under valget i 2010.

Foto:Privat

rePortaSje Telemark bataljonrePortaSje Telemark bataljon

GARDISTEN | 21

at kunnskapsnivåene til de forskjellige soldatene var så varierende, avhengig av hvor de kom fra. Jeg husker spesielt en gang mentorlaget skulle ha en kartleksjon, og underveis fant ut at mange av deltakerne ikke engang kunne telle til ti. Ikke akkurat en situasjon man møter i Forsvaret her hjemme. Jeg syntes uansett mentorene klarte seg bra, og man kom langt med peking og roping. Dessuten lærte vi oss litt militære uttrykk på dari!

At avdelingen Helmersen har jobbet i har vært gjenstand for mye mediaoppmerksomhet levner det liten tvil om. Saker om dårlige holdninger blant norske soldater og negativt ladde overskrifter, har gjort at flere her hjemme setter spørsmålstegn ved oppgaven til de norske styrkene i Afghanistan. Selv er Helmersen helt klar på hva han mener om denne saken.

– Jeg jobbet med en del amerikanere i Afghanistan, og jeg må virkelig si at vi har mye å lære fra det amerikanske samfunnet hva gjelder det å støtte de kvinner og menn som er sendt ut for å risikere sitt eget liv. Det virker som det er ganske liten forståelse for hvordan det er å være i en stridsituasjon i det politiske miljøet som har vedtatt at vi skal reise ned. En ting er at Norge juridisk sett ikke er i krig, det kan en hvilken som helst jurist fortelle deg, men når jeg og kollegaene mine var ute, og så grusen sprute over hodene våre fra de fiendtlige kulene som traff stillingen vår; da var vi i krig. Folk må skjønne at det er litt andre tankesett og holdninger som fungerer da, i forhold til hvordan det er her hjemme. Det er bare å gå på youtube og søke på «I am a champion», og du vil få se en pre-game speach til et lag som skal ut å spille fotball. Når laget mitt skulle ut, skulle vi ut å risikere vårt eget liv. Skal man ut i en skarp situasjon nytter det ikke å klappe hverandre på skuldrene og si «lykke til og husk hva du har lært». Man må sette seg inn i et nytt tankesett, være tent og klar for å virkelig gi alt, for oppdraget og laget.

–Hvordanvardetfordegåkommehjem?

– Med meg gikk det helt fint, og jeg kjenner heller ingen som har hatt store

problemer. Om man tar litt dekning når det smeller i en eksospotte så betyr det bare at man fungerer som soldat, og ikke at man er et nervevrak. Hvis jeg sliter med noe nå, så er det vel heller savn. Savn etter samholdet, oppgavene og følelsen av å gjøre noe meningsfylt. Jeg tror de fleste har det sånn.

Gardisten runder av intervjuet da Sersjant Helmersen er troppens eneste befal denne dagen, og må tilbake til gutta som har fått en altfor lang lunsj. Så hvordan skal vi oppsummere denne artikkelen? Er gardister virkelig godt egnet som yrkessoldater etter førstegangstjenesten? Vi ba NK i Telemark bataljon, major Atle Molde, komme med noen informative ord for å runde av.

– Stridsgruppe Telemark bataljon rekrutterer de aller fleste grenaderer direkte fra førstegangstjenesten. Stridsgruppe TMBN er ikke bare Telemark bataljon men inkluderer også våre faste støtteavdelinger som sanitetskompani, ingeniørkompani, artilleribatteri, Combat Service Support-kompani og MP-tropp. Verneplikten er, for oss, helt avgjørende og slik den er organisert og gjennomføres i dag så opplever vi at søknaden er stor til stridsgruppe TMBN. Det tror jeg henger sammen med to forhold: For det første viser det at vernepliktige finner det attraktivt å jobbe hos oss som grenaderer, og for det andre viser det at den tjenesten som gjennomføres ute i avdelingene holder svært høy kvalitet.

– Vi i TMBN har svært gode erfaringer med tidligere gardister som grenaderer, da tjenesten i HMKG danner et meget godt grunnlag for videre tjeneste som yrkessoldat. De viktigste forhold som vurderes i forbindelse med opptak til TMBN er trenbarhet og holdninger.Gardister har en meget sunn tilnærming til å trene for å bli god, og drill er minst like viktig hos oss som i HMKG, selv om det ikke skal stikkes under en stol

at drillen har et noe annet innhold enn slottavløsning. Når det gjelder holdninger er våre erfaringer at gardister innehar det som kreves og forholder seg meget bra til våre kjerneverdier; respekt, ansvar, mot og disiplin. Jeg oppfordrer alle gardister som kan tenke seg fast jobb som soldat å søke informasjon om Telemark bataljon og håper å se mange på våre søkerlister.

rePortaSje Telemark bataljon

Vi har svært gode erfaringer med tidligere gardister som grenaderer.major Atle molde

“

Gardist Gresseth

Gardist Johnsen

telemark bataljon

Base: Rena leir

Størrelse: Ca. 450 soldater/befal, derav 250 grenaderer.

Organisasjon: Bataljonstab, stridsvognseskadron, to mekaniserte infanterikompani, kampstøtteeskadron og kavalerieskadron.

Sjef: Oberstløytnant Lars Lervik

Krav til søker:

•Fullførtførstegangstjeneste•Måhafylt18år•Godhelseogmilitærvandel•Ha,ellerkunnefå,gyldig sikkerhetsklarering

Lesmerpåwww.tmbn.no

!

Fotogalleri Cold response

22 | GARDISTEN

23 | GARDISTEN

Cold responseSoldater fra 2. og 5. Gardekompani deltok på NATO-øvelsen Cold Response i Nord-Norge i mars. Dette var en norskledet øvelse med deltakere fra mange land. Vi kommer med en større reportasje i neste utgave av Gardisten.

Gardist Ulstad & Gardist Johnsen

24 | GARDISTEN

25 | GARDISTEN

i grenselandPresenTasjon:Garnisonen i sør- VaranGer

Nærmere 200 mil nordøst for Huseby speider grensejeger

Brakstad mot Russland. Møt de vernepliktige som vokter

grensen til vår mektige nabo i øst.

PreSentaSjon GSV

26 | GARDISTEN

– Nå må dere kjappe dere, gutta er her hvert øyeblikk!

Vi tar imot ordrene og skifter fra M-70 til noe mer passende for de nye omgivelsene. Mens vi står der halvnakne og vinterbleke svinger to snøscootere opp på siden av oss, og vi skjønner at tøyskiftet må gå enda et hakk fortere.

Vel plassert på scooteren rekker vi knapt å holde oss fast før lyden av en hissig motor starter. Opp bakkene, og vekk fra sivilisasjonens trygge rammer. Asfalterte veier blir til snøkledde stier. For hver hump vi treffer strammes grepet rundt

håndtakene. Lukten av bensin fyller neseborene mens øynene er fiksert på å ta inn over seg det vidstrakte landskapet som suser forbi. Vinden river i det lille av hud som ikke er tildekket. Det merkes godt at balaklavaen ligger igjen et sted på Huseby.

En drøy halvtime senere står vi utenfor Korpfjell grensestasjon som ligger badet i solskinn. Menig Brakstad fungerer som guide og tar oss med opp i observasjonstårnet. Med en 360-graders fantastisk utsikt, og diverse høyteknologiske kikkerter får vi en liten smakebit av hvordan grensen blir

Øverst: Brakstad har full kontroll i tårnet.

Venstre: «Gardisten» trygt plassert i baksetet.

Midten: Korpfjell grensestasjon.

Høyre: Grensejegere på patrulje.

PreSentaSjon GSV

GARDISTEN | 27

overvåket. Vi spør han hvordan tjenesten har vært så langt.

– Først av alt hadde vi en grunnleggende rekruttperiode som er lik for alle i Hæren. Deretter begynner man på utdanningen som skal gjøre soldatene til godkjente grensejegere. I tillegg blir hver person spesialiert innenfor sin stilling, ettersom man blir valgt ut til å være sanitets- eller sambandsmann, speider eller patruljerfører. De siste ukene av utdanningen besto av overlapping med forløperne våre. Da ble teori satt ut i praksis, forteller Brakstad.

– Hvorfor søkte du deg til Garnisonen i

Sør-Varanger?

– For min del sto det mellom Garden og GSV da jeg fikk sjansen til å velge hvor jeg ville tjenestegjøre. Valget falt til slutt på GSV siden jeg bor i Oslo og tenkte det ville være spennende å oppleve noe helt annet, og det kan jeg med sikkerhet si at jeg har gjort.

Selv om treningen for å bli grensejeger

til tider kan tære på det fysiske, såvel som det psykiske, er ikke oslogutten sen med å anbefale avdelingen til andre potensielle søkere.

– Utdanningen innebærer mye storsekk og en god del hating, men man blir overrasket over hva man faktisk kan få til hvis man går inn for det. Det å bli grensejeger er nok noe av det hardeste førstegangstjenesten har å by på, men når man er ferdig utdannet og kan begynne i jobben er det veldig moro, slår Brakstad fast mens han speider utover ansvarsområdet fra tårnet sitt.

nordlys og nAto-plAnkMen en ferdig grensejeger observerer ikke bare fra langt hold. Oppdelt i lag patruljerer de langs hele den 196 km lange grensen for å se etter unormal aktivitet. Gardisten får bli med et lag som skal utføre

et tiltak kalt fremmed observasjonspunkt. Vi blir fortalt at målet med oppdraget ikke nødvendigvis er å observere så mye, men at de norske soldatene heller skal bli sett av eventuelle øyne på den andre siden av grensen.

Etter drøye to timer med båltjeneste under en fantastisk himmel, svøpt i det sagnomsuste nordlyset turister går mann av huse for å se, er det på tide å returnere til basen. Men idet vi pakker sammen utstyret og slukker ilden får jegerne øye på et stillestående lys på den andre siden av elven som markerer skillet mellom norsk og russisk territorium. Ved hjelp av et kompass peiler de fort inn retningen det statiske lyset kommer fra, og melder det inn til tårnet vi besøkte for kun noen timer siden.

– Det er antageligvis ikke noe spesielt, men det er sånn som hender av og til og da melder man det inn for å ha kontroll på hva som skjer i vårt område, forklarer en av grensejegerne oss.

Ved frokostbordet dagen etter finner vi

En vanlig dag på jobben.

Det å bli grensejeger er nok noe av det hardeste førstegangstjenesten har å by på.menig Brakstad

“

28 | GARDISTEN28 | GARDISTEN

kun en enslig soldat som inntar dagens viktigste måltid. Han forteller oss at tidligere på morgenen dro to lag på perm, mens en tredje patrulje er ute og støtter en annen stasjon med et oppdrag de fikk i løpet av natten. Selv har vi blitt lovet å få være med på et oppdrag, så vi gjør klar pakning og møter transporten vår utenfor.

Den tar oss til posten Hjørdis, bestående av en hytte og et tårn som skal være bemannet av et lag til enhver tid. Sammen med to av lagets fire medlemmer blir vi kjørt ned til grensen der ansvarsområdet deres starter. Rustet med lånte NATO-plank og litt for korte staver følger Gardisten i sporene til de to soldatene, og tusener av andre grensevakter som har patruljert strekningen siden avdelingen ble opprettet.

Traseen vi følger byr heldigvis ikke på de største utfordringene, noe som er greit for de av oss som kun er vant til å gå på smurte Fischer-ski i nypreparerte spor. Løypa ligger stort sett tett inntil Grense Jakobselv som skiller Norge fra vår mektige nabo. Ettersom kilometerne blir tilbakelagt blir flere av de særegne grensestolpene passert. For hver norske vi passerer står en russisk ikke mange meterne på andre siden. Den eneste forskjellen på de to er at den norske stolpen er gulmalt mens dens motpart er kledd i striper av grønt og rødt. Det er en underlig følelse å stå mindre enn et steinkast unna verdens største land. Og å vite at hvis man tar kun noen stavtak i feil retning har man begått en straffbar handling sett med internasjonale øyne.

Vårt reisefølge syns nok ikke tanken er like fascinerende, og er mer interessert i å holde tempoet oppe så vi kommer oss tilbake før det blir mørkt. Etter et par kilometer når vi omsider stolpen som markerer slutten på lagets ansvarsområde, og vi snur i trygg visshet om at vi ikke har oppdaget noen unormal aktivitet langs ruta.

tillit, friHet og AnsvArTilbake på Hjørdis slår vi oss ned i den koselige stua som forsterker følelsen vi har hatt siden vi kom til Korpfjell, om at atmostfæren minner mer om en hytte enn en militærbase. En hytte utstyrt med observasjonstårn, spesialtrente jegere og våpen vel og merke. Mens deres to lagkamerater har vært ute på oppdrag, har det gjenværende makkerparet byttet på å sitte vakt og å lage lunsj. Som ved tidligere måltid vi har inntatt på vårt besøk er det finnbiff på menyen også her, men denne gang akkopagnert med eggerøre og rundstykker.

Mens vi spiser finner vi ut at i likhet med de fleste andre vi har snakket med søkte også disse gutta seg til GSV, og fikk ønsket sitt oppfylt. Noen fikk anbefalt avdelingen av eldre søsken, andre hadde bare et ønske om en meningsfylt tjeneste. Fellesnevneren er at de alle sier de er godt fornøyde, og at de senere i livet vil kunne se tilbake på et spennende år i Forsvaret.

–HvamedGSVerdetsomersåbra?

– De første seks månedene med utdanning for å bli grensejeger er temmelig harde, men når man begynner i tjenesten for

fullt blir ting mye bedre. Ta vårt lag for eksempel: vi blir stasjonert her én uke, og har strekningen vi nettopp gikk som vårt ansvarsområde. Hver dag går et av makkerparene langs grensa for å patruljere, mens de andre to bytter på å sitte i tårnet. Selvfølgelig er det ikke alltid like fristende å legge ut på marsj når det er iskaldt og vinden suser rundt ørene, men det må jo gjøres og det er en digg følelse når man kommer tilbake fra turen til en god lunsj de andre gutta har laget, smiler menig Rønning

Som grensejeger på oppdrag kan soldatene gå lenge uten direkte ordre fra befal som til enhver tid forteller hva de må gjøre, og når det må gjøres. Frihet under ansvar, noe som forutsetter stor tillit mellom befal og menige, og som verdsettes høyt av gutta på Hjørdis.

– Siden det ikke er noe befal med oss har vi selv ansvar for å stå opp, og for å klare oss selv. Så lenge de gitte oppdragene våre blir utført kan vi stort sett styre vår egen hverdag. Nettopp den friheten setter vi stor pris på, forklarer Rønning mens lagkameratene nikker samtykkende.

Etter å ha tilbragt en liten stund i deres sko kan vi skjønne hvorfor alle vi snakker med langs grensen er så fornøyde med tjenesten. En nydelig og nesten uberørt natur for deres føtter, godt kameratskap i lagene og god stemning om kvelden etter endt oppdrag er bare noe av det Gardisten fikk erfare på drøye 24 timer med gutta på Korpfjell grensestasjon.

firBent mAkkerDet er på tide å forlate grensen og overlate patruljeringen til de som kan det best. Vi trekker ned til sivilisasjonen igjen der vi besøker selve hovedleiren til GSV. For i tillegg til Grensekompaniet (GRKP) ligger det også andre kompanier innunder Norges nest største vernepliktige avdeling. Leiren huser blant annet Garnisonskompaniet som er inndelt i troppene stab, samband og transport, samt GRKP/U som står for utdanningen til fremtidige grensejegere.

Underlagt GRKP er også DOG-troppen. Her utdannes det hver kontingent et

Hjørdis stasjon.

PreSentaSjon GSV

GARDISTEN | 29

knippe hundeførere som sammen med menneskets beste venn blir effektive sporfinnere. Å bli hundefører er svært populært, men kun et fåtall har muligheten til å få en firbent makker som en del av førstegangstjenesten.

– Ved endt rekruttperiode plukker vi ut åtte stykker som sendes på kurs til Sessvollmoen for å lære det grunnleggende, før de kommer tilbake hit og fortsetter opplæringen med fokus på vårt bruksområde. God fysikk, ansvarsfølelse og lederevne er noen av kvalitetene vi ser etter når de heldige velges ut, forteller troppsjef Tommy André Pedersen.

For tiden driver hundeførerne trening, og forbereder seg på sommeren som er høysesong for troppen.

– Fordelen med å ha en slik tropp er at det er en stor ressurs for avdelingens oppdrag når snøen smelter, og grensejegerne ikke kan se spor på barmark. Da kommer det godt med å ha en hund som kan finne personer ved bruk av både hørsel og lukt, konstaterer løytnanten.

På vei til messa for å spise vårt siste måltid i den gjestfrie leiren merker vi nysgjerrige blikk fra motgående kolleger, noe vi etterhvert har blitt vant til. Gardeluen er åpenbart et sjeldent syn så langt nord, og i messa får vi selskap av nysgjerrige soldater som lurer på hvordan det har seg at to gardister har forvirret seg opp til Kirkenes. Vi utveksler erfaringer og finner mange likheter ved tjenesten, da våre to bataljoner har til felles at vi er de eneste vernepliktige avdelingene i Norge med et operativt skarpt oppdrag.

48 timer fattigere, men flerfoldige opplevelser rikere tar vi farvel med Garnisonen i Sør-Varanger. Gardisten takker for besøket, og vender tilbake til Oslo vel vitende om at grensen til Russland er trygt bevoktet av mer enn kompetente soldater.

Gardist Gresseth

Visekorporal Valestrand

gsv

Norges nordligste bataljon, holder til ca 15 min fra Kirkenes. Med utgangspunkt i seks grensestasjoner vokter de den 196 km lange grensen mot Russland. Innrykk for opptil 300 soldater to ganger i året. Avdelingen er delt inn i fire kompanier: Grensekompaniet, Grensekompaniet Utdanning, Garnisonskompaniet og Grunnleggende befalsutdanning Etter endt rekrutt blir ca 50 stykker plukket ut til stillinger i Garnisonskompaniet. De resterende soldatene fortsetter utdanningsløpet, og blir etter seks måneder godkjente grensejegere.

!

Løytnant Pedersen og hans partner holder en

demonstrasjon i ekstrem lydighet

PreSentaSjon GSV

30 | GARDISTEN

SmåStoFF

jenter i garden

Horn i går,kringle i dag

signalkorpseti kollen

Året er 2012 og tanken om kjønnsnøytral verneplikt er ikke lenger så fremmed som den engang var. Jenter som er inne for å avtjene sin førstegangstjeneste, som på lik linje med gutta ønsker å gi litt tilbake til det fantastiske landet vi lever i, er ikke lenger et sjeldent syn. En jente i kongens klær, ikke umulig, men ikke vanlig. Gutta sier det og jentene vet det: Vi har masse å bidra med!

For Hans Majestet Kongens Garde er vi jenter viktige, veldig viktige! Vi utgjør en ressurs. HMKG ønsker at vi skal bli flere, men ikke minst at de jentene som har valgt HMKG, de jentene som har valgt Forsvaret, skal ha det bra, føle seg

vell tatt i mot og føle at de hører hjemme. Ledelsen og Tillitsmannsordningen i HMKG vil bruke våren på å sette større fokus på dette. Hvordan har en kvinnelig gardist det? Hva kan vi gjøre for at alt skal være som det burde og hva kan vi sammen gjøre for at flere jenter skal velge samme vei? Vi er i gang med en prosess som skal gi nyttige svar og resultater. Ved å samle jentene til samtale og diskusjon skal vi kartlegge hvilke behov og tanker som finnes og hvilke tiltak som må til for å nå målet: Fornøyde og, forhåpentligvis, flere jenter!

ATV, visekorporal Vik

Dagen etter årets festkonsert i Oslo Konserthus, samlet musikktroppen seg i musikkbygget og ble møtt av to representanter fra Norges Gardistforbund. Styremedlem Trond A. Svensson fortalte med tårevåte øyne og klump i halsen at konserten var svært vellykket. I følge ham finnes det ikke noe vakrere enn når tonene fra tredje gardekompani faller på plass. Som en takk ble det delt ut kringler til alle musikerne.

Etter en vel gjennomført festkonsert var Norges vintersporthjemmebane neste post på programmet for musikantene i Kp. 3. Under verdenscupen i skiskyting i Holmenkollen fikk signaltroppen det ærefulle oppdraget å spille ved både åpningsseremonien og premieutdeling foran en fullstappet tribune, inkludert Kong Harald.

Husk å ikke tygge for mye på gaffelen når du spiser, da dette med tiden vil skrape av emaljen.

GARDISTEN | 31

5 i leirgata

gArdist gyA, kp. 1

1. Lærerikt og slitsomt. Er ikke kjempeglad i felt og øvelse, men når vi har vært i leir er det veldig kos.

2. Sole meg, bade, feste, være med dama og alt mulig annet gøy jeg kan finne på. Vurderer å melde meg på Paradise Hotel, men bare hvis noen blir med meg. Hvis ikke det blir noe av skal jeg dra på festivalen «Tomorrowland» i Belgia!

3. Jeg skal som sagt dra på ferie. Også må jeg ha meg ny PC. Den kan ikke være så dyr, for alle ting blir før eller siden knust i møte med meg. Det samme gjelder for damer.

visekorp. joHAnsen, kp. 1

1. Uventet. Hadde ikke trodd jeg skulle havne her, men syntes jeg har klart meg greit!

2. Først vil jeg bare si at det er veldig uvanlig for meg å oppleve en så tidlig vår. 10 grader og sol i mars er særs ekstraordinært der jeg kommer fra. Når jeg er ferdig her skal jeg forsåvidt rett tilbake dit, så dette blir nok mine første og siste varme marsdager. Hva gjelder sommeren skal jeg bare ha det chill.

3. Dra til Portugal og surfe på Atlanterhavets sydligere bølger. De er nok litt varmere enn de vi har i Tromsø.

gArdist solBerg, kp. 3

1. Mitt år har vært veldig innholdsrikt, og jeg har lært kjempemye. Samtidig føler jeg at jeg har vokst på de krevende oppgavene vi har fått.

2. Det har vært mye hardkjøring nå frem mot alvoret, altså paradesesongen, så det skal bli gøy å få begynt å opptre! Ellers så blir det vel å dra ut å bade, grille og drikke pils med kompiser, og være med dama.

3. Jeg og kjæresten skal dra på ferie, langt sør, Kypros kanskje? Også skal jeg bruke det som blir igjen på å kjøpe ny fløyte.

visekorp. leHmAnn, kp. 5

1. Jeg har ikke gjort kjempemye, men det jeg har gjort vil jeg tørre å påstå er sinnsykt bra.

2. Jeg tenker jeg skal bo ute. Når en har bodd inne hele livet, så hadde det vært kjekt med en forandring. Tilbake til naturen liksom.

3. Jeg skal kjøpe masse gamle symaskiner, restaurere dem, for så å selge dem med profitt på Finn.no.

gArdist kAspersen, kp. 2

1. Mye hat, men fortsatt en opplevelse jeg kommer til å huske resten av livet.

2. Jobbe, også skal jeg slappe av og dra på ferie et eller annet varmt sted.

3. Har allerede kjøpt meg kamera, og for resten av pengene skal jeg vel bare feste og ha det gøy

i leirgata5

1. Hvordan vil du beskrive ditt opphold i Hans majestet kongens Garde?

2. Det begynner å bli varmere i været, hva skal du bruke våren og sommeren til?

3. Hva skal du bruke dimmepengene på?

inFo Photoshop-guide

32 | GARDISTEN

slik Får du bedre bilder Fra FØrstegangstjenestenDet er 2012, og veien til nærmeste kamera er

ofte kort, særlig etter hvert som mobilkameraer

begynner å levere godkjent bildekvalitet. Et lite

øyeblikk fanget på minnebrikken kan fort bli

en uvurderlig suvenir fra den tiden vi er inne til

tjeneste i Garden.

Uansett om bildet skal rammes inn og settes på peishylla eller leve et digitalt liv på fremtidens iPads, er det viktig at bildet er av best mulig kvalitet. Det er her Photoshop kommer inn i bildet. Som det kraftigste og mest brukte verktøyet innen bildebehandling kan Photoshop lage gull av gråstein. I denne guiden vil vi konsentrere oss om enkle justeringer man kan gjøre for å få et litt bedre bilde.

Du kan laste ned en gratis 30-dagers prøveversjon av Photoshop på adobe.com/photoshop.

lAyersLayers er selve grunnmuren i Photoshop. Prinsippet går ut på at alle elementer ligger i et eget lag, noe som gjør det enkelt å flytte på, fjerne eller endre rekkefølge på enkeltelementer. Det laget som ligger øverst i Layers-vinduet, ligger fremst på arbeidsområdet.

Blending mode og opAcityblending mode avgjør hvordan et lag skal blande seg med underliggende lag.

opacity avgjør hvor gjennomsiktig et lag skal være. Verdien er i utgangspunktet satt til 100 %, som vil si full synlighet.

move toolBrukes alltid når man skal flytte på eller endre størrelsen på et element.

mArkeringsverktØyDe ulike markeringsverktøyene brukes til å definere et bestemt område av dokumentet som du vil jobbe med. Dette er viktige funksjoner i Photoshop, men denne guiden vil ikke gå i dybden på dette.

crop toolBrukes til å beskjære bildet.

pAint Bucket toolMalingsspannet brukes til å fylle et gitt område med farge, akkurat som i Paint og Word.

type toolTekstverktøyet trenger vel ingen forklaring (men styr for all del unna «Comic Sans»)

grunnleggendeFunksjoner

inFo Photoshop-guide

GARDISTEN | 33

Slik kan vi med relativt enkle grep gi et middels bra bilde nytt liv, men dette er selvsagt bare toppen av isfjellet. Hvis du vil lære enda mer om Photoshops vidunderlige verden, ligger det mange gode leksjoner på psdtuts.com.

stArt pHotosHop, og sørg for at du bruker arbeidsområdet Photography (Window – Workspace – Photography). Deretter åpner du bildet du vil redigere (File – Open). I dette eksempelet bruker jeg et et bilde av to staute gardister foran en murvegg.

kontrAst: For å få større kontrast mellom de lyse og mørke partiene i bildet bruker vi et Curves-lag. Velg Adjustment Layer nederst til høyre, og deretter Curves. Ved å dra i kurven som nå dukker opp, kan du lage en S-lignende form. Prøv deg frem og se hvordan kurven gir et best mulig resultat.

vignett: For at blikket skal dras rett inn i bildet er en vignett langs kanten et smart triks. Lag først et nytt lag . Velg så Rectangular Marquee Tool og sett Feather til cirka 100 px. Lag en markering langs sidene, med kort avstand fra ytterkantene. Gjør markeringen omvendt (Select – Inverse), og gi den svart fyll med Paint Bucket Tool . Sett dette lagets blending mode til Soft Light, med en Opacity-verdi på 60 %.

Beskjæring er viktig for å få et penere utsnitt av bildet, samt å konsentere oppmerksomheten rundt hovedmotivet. I dette tilfellet er overkroppen på gardistene med, og dermed utelater jeg visuell støy som bakken og vinduet på venstre side. Bruk Crop Tool til å merke det området du vil bruke, og trykk til slutt på haken øverst.

skArpHet: For å gjøre bildet skarpere, lag en kopi av Background-laget (Høyreklikk på laget – Dublicate), og legg et High Pass-filter på dette laget (Filter – Other – High Pass). Sett radiusen til en verdi hvor konturene på motivet er godt synlig, men ikke overdriv. Klikk OK, og sett deretter Blending mode til Overlay. Du kan her vurdere om Opacity-verdien skal settes ned for å dempe effekten.

fotofilter: Med Photo Filter kan et bilde blant annet gjøres «varmere» eller «kaldere». I dette tilfellet ønsket jeg å skape et varmere miljø for å få frem gløden i ansiktet til de to gardistene. Velg Adjustment Layer , og deretter Photo Filter. Jeg bruker her Warming Filter (85) med en tetthet på 25 %.

bildebeHandling

gardist morten gressethGrafiker, HMKG

34 | GARDISTEN

vuPiKt

FokusgsuEksamensgjennomføringen i mars gikk veldig bra. Det var stor interesse ved oppmeldingsfristens utløp med over 100 oppmeldte soldater i hvert av de tre fagene. Det var ikke like mange som møtte til eksamen, men interessen var såpass stor at vi måtte leie rom på Persbråten videregående skole for å få plass til alle eksamenskandidatene fra HMKG. I mars ble de ulike eksamene gjennomført ved 6 ulike lokasjoner: SHAPE i Belgia, NCC/NSE i Afghanistan, 3 gardister gjennomførte eksamen på Bardufoss

under vinterøvelsen, 1 gardist var lagt inn på sykestua og gjennomførte eksamen fra sykesenga, hovedkorpset fra Kp. 3 gjennomførte eksamen på Persbråten vgs og de resterede gardistene gjennomførte eksamene i undervsiningsbygget HMKG.

Det er gledelig å se engasjement, vilje og motivasjon for å ta eksamen i disse fagene blant de vernepliktige. Da er det ekstra gledelig å se evnen til fleksibilitet og viljen til å legge til rette på best mulig måte fra kompaniene i HMKG.

eksAmensdAtoer i sommer

4. juni Jus og militærmakt

8. juni Kropp, bevegelse og energi

18. juni Etikk og militærmakt.

Oppmeldingsfrist er to mnd før

aktuell eksamensdato. Kom innom

Fokusforåhenteinfobrosjyreom

ordningen samt eksamenshefter for

hvert fag.

En dag kom en ung mann gående inn på kontoret til Fokus. Med seg hadde han en stor, vakker tulipan-bukett. Jeg så at det var noe kjent med han, selv om håret nå var lengre og han hadde anlagt skjegg. Han overrakte buketten til meg og fortalte sin historie om tiden etter HMKG.

Christoff Moss von Hirsch er en tidligere gardist fra Kp. 4. En dag noen måneder før han skulle dimitere i 2008, oppsøkte han meg på Fokus for å få en veiledningssamtale. Han fortalte at han hadde hverken jobb eller skoleplass å gå til etter dimisjon. Med kun elektro fra videregående, uten læretid, som bakgrunn var det vanskelig å vite hva han skulle gjøre videre. Men han ønsket gjerne å jobbe offshore, og aller helst på helidekk på plattform. I samarbeid laget vi en «pakke» med kurs og utdanning som kunne være aktuell for han. Først tok han grunnleggende sikkerhet- og beredskapskurs (Offshore) ved Falck Nutec i Stavanger og HLO-kurs (Helikopter Landing Officer), gjennom vår stipendordning, der Fokus dekket 80 % av utgivftene. Dette var springbrettet for at Christoff senere tok VHF-kurs og et Fullriggerkurs (3 moduler).

Dette medførte at han i 2010 fikk fast ansettelse som helivakt og dekkoperatør i Valhall-feltet ute i Nordsjøen. I etterkant har han tatt oppfriskningskurs og praktisert, slik at han allerede nå kan begynne å fungere som Helikopter Landing Offiser. Christoff har også tatt Offshore-krankurs, for å kunne jobbe som offshore-kranfører. Arbeidstiden er også fleksibel, med 14 dager på og 28 dager av, og siden han nå også har blitt pappa, føler han at han har vunnet i Lotto, sier han.

Det har nå gått nesten fire år siden Christoff dimiterte, men han kunne fortelle at han aldri hadde glemt den hjelpen han hadde fått fra Fokus. Derfor bestemte han seg for, ved første anledning, å dra innom leiren, til Fokus og for å gi blomster til «hu Blix» som takk for hjelpen.

Fokus Oslo merker en økende interesse for veiledning i tilknytning til oppmeldingsfrister til privatisteksamen og oppmelding til høyskole/universitet (samordna opptak). Vi oppfordrer gardistene til å være tidlig ute med bestilling av timer, slik at vi får snakket med flest mulig i rett tid før oppmeldings- og søknadsfristene går ut. Gardistene kan bestille time selv eller gjennom troppsbefalet. Normalt setter vi av en time til hver gardist som ønsker studieveiledning.

Eilen M. Blix

Undervisningsinspektør, Fokus

CHristoFFs Historie

GARDISTEN | 35

vuPiKt

prestetjenesten

VelFerden

idretten

fAmilieskidAg i HuseByskogenLørdag 10. mars arrangerte Garden familieskidag i Husebyskogen for befalet med familie og lokalbefolkningen.

Mange ivrige, unge og lovende talenter fikk prøvd seg i skiløypa. Alle barna kunne gå stolte hjem med diplom, medalje og premie utdelt av gardesjefen.

Mitt år er snart omme.En ny presteass. vil komme.Takk og farveltil quiz og kapell.gardist erik gustavsen, presteass.

HypnosesHow | 29. mArsTorgrim Holte og oppvarmer Vidar Hansen kjører show i X-hall kl. 19.00. Torgrim Holte er kjent for sin unike evne til å hypnotisere. Vidar Hansen er et mer uskrevet blad, men kaller seg «mentalist» og hevder å kunne avsløre om folk lyver.

stAnd up sHow | 23. AprilStand up show kl. 19.00 i X-hall med Nils Ingar Ådne og Hans Morten Hansen.

mil up | 8. mAiStand up kurs og konkurranse med de profesjonelle stand-up komikerene Thomas Leikvoll og Ørjan Burøe. Vinneren går til landsfinalene hvor vinneren får opptre på Latter på Aker Brygge! Mer info kommer.

pizzA og pAintBAll til troppeneHver tropp tilbys en gratis pizzakveld i kantina. Ta kontakt med velferdsoffiser!

Etter påske åpner paintballbanene på Sessvollmoen og Kolsås. Velferden arrangerer spill med tropper og lag. Kontakt velferden for nærmere avtale.

36 | GARDISTEN

Bildegalleri Generelt

1. Jegertroppen i Kp. 1 under FYFO-økt med storsekk.

2. Hovedavløsning på vinteren kan by på sine utfordringer.

3. Kp. 1 i møte med Kp. 3 under vinter-FYFO.

4. Når Scott Flansberg, «The Human Calculator» holder

kalkulator-show i X-hall, kan du regne med godt oppmøte.

5. Kommandoplasstroppen i Kp. 5 øver på X-plass.

6. Hilsen mellom påtroppende og avtroppende gardesjef

under det offisielle byttet.

1

2

37 | GARDISTEN

3

4

65

Quiz 1. Hva heter arrangementet som har blitt holdt over fem dager i Vikingsskipet i Hamar hver påske siden 1996?

2. Hva heter de 57 juvelbelagte påskeeggene som ble laget for de russiske tsarene mellom 1885 og 1917?

3. Hvilket land tilhører Påskeøya, og hvilken nordmann er kjent for å ha reist dit i 1955/56?

4. Hva heter den faste kommentatorkollegaen til Johan Kaggestad under Tour de France?

5. Hva heter den jødiske påsken?

6. Hvor ble Stargate Studios etablert i 1996?

7. Hva kalles et lavt og/eller smalt landparti mellom to vannområder som ofte forbinder to kontinenter eller de to landsidene ved en fjord?

8. Hvor lang er grensen mellom Norge og Russland?

9. Hvor ligger Skandinavias største kjøpesenter?

10. Hva heter hovedstaden i Pakistan?

11. Hvem spiller hovedrollen i komedien Big Daddy fra 1999?

12. Hvem er kjent for å skal ha sagt at 640 kilobytes (kb) minne er det meste en PC noen gang vil trenge?

13. I hvilken TV-serie begynner alle episodetitlene med «The one...»?

14. Hva slags romvesen er Spock?

15. Hva heter den kjente musikalkomponisten som har komponert bl.a. Cats og Jesus Christ Superstar?

16. Japansk ord som, direkte oversatt, betyr «papirbretting»?

17. Hva er registreringsnummeret på bilen til Donald Duck?

18. Hvilket land har verdens eldste nasjonalflagg?

19. Ved hvilket kjent landemerke forekommer flest selvmord?

20. Hva heter den største ørkenen i Asia?

vAlestrAnds enigmA

Hvis du velger et tilfeldig svar på denne oppgaven, hva er sjansen for at du velger rett?

a) 25 % c) 60%

b) 50 % d) 25 %

PERSON

Nordlending Gardist

Vann

Hund

Volvo

Bergenser Sersjant

Te

Katt

Ford

Sunnmøring Fenrik

Melk

Hest

Toyota

Oslokar Løytnant

Kaffe

Fugl

Lada

Trønder Kaptein

Brus

Fisker

Opel

PERSON

PERSON

PERSON

PERSON

BIL

BIL

BIL

BIL

BIL

DRIKK

DRIKK

DRIKK

DRIKK

DRIKK

DyR

DyR

DyR

DyR

DyR

GRAD

GRAD

GRAD

GRAD

GRAD

einsteins gåteHistorien skal ha det til at fysiker Albert Einstein skapte denne gåten tidlig på 1900-tallet, og ifølge ham er kun to prosent av verdens befolkning i stand til å løse den. Vi har tilpasset gåten etter gardistiske forhold, og oppfordrer alle våre lesere til å sette de små grå på prøve.

Fem personer fra Garden skal delta i en øvelse på Påskeøya. Disse personene hører til i forskjellige kompanier, her representert med fem «kuber». Hver enkelt kommer dessuten fra forskjellige steder i landet og har ulik militær grad. I tillegg har de hver sitt kjæledyr, yndlingsdrikk og bilmerke som de skal ha med seg på ferden. Ut i fra opplysningene til høyre skal du besvare følgende spørsmål:

Hvem eier fiskene?

1. Bergenseren er kaptein.

2. Oslokaren har hund som kjæledyr.

3. Nordlendingen drikker te.

4. Løytnantens kube er til venstre for gardisten.

5. Løytnanten drikker kaffe.

6. Opelens eier har fugl som kjæledyr.

7. Sersjanten kjører Toyota.

8. Personen fra Kp. 3 drikker melk.

9. Trønderen holder til hos Kp. 1.

10. Ford-eieren er nabo av personen med katt.

11. Hesteeierens nabo kjører Toyota.

12. Lada-føreren drikker brus.

13. Sunnmøringen kjører Volvo.

14. Trønderen bor ved siden av fenriken.

15. Ford-eieren har en nabo som drikker vann.person

drikk

militær grAd

Bilmerke

kjæledyr

Kjære medgardister!

Leirgata titter igjen frem fra snø og is, fuglene begynner å henge med på reveljen og solen varmer så smått igjen. Våren er på vei for å vise oss hvor fantastisk livet er! Hans Majestet Kongens Garde viser seg igjen fra sin beste side og felttjeneste og vaktdøgn blir litt lettere i takt med stigende temperatur og minkende snø.

Tiden flyr! Sivile skoleår, rekruttskole, gardeperiode, allerede over? Jeg er sikker på at de som nå dimitterer husker vårdagen de ankom Forsvaret som om det var i går. Og nå er det over. Et år fylt med kameratskap, glede, tårer, slit, hardt arbeid, kunnskap, lærdommer – alt det som gjør at vi utvikler oss som mennesker, danner øyeblikk i livene våre. Førstegangstjenesten - går over like raskt som den startet, og kommer til å bli en av de tingene som vi kommer til å se tilbake på, med engasjement.

De øyeblikkene som tilsynelatende virker tunge, unødvendige, håpløse og lite motiverende, det er nok de øyeblikkene vi kommer til å være stoltest av. HMKG gir oss mange slike: Rekruttskole, gjørmeløype, nattmarsj. Men også, mest av alt, får vi muligheter som vi står fritt til å gjøre store, som vi kan velge å gripe! Utfordringer som vi tar med oss videre, når vi skal ta valg som skal forme resten av våre liv. Videre karriere i Forsvaret, sivil utdanning eller ut i arbeidslivet, det vi går gjennom nå påvirker oss uansett.

Så, hver morgen, når reveljen går og man må gni søvnen ut av øynene og hoppe i støvlene: Tenk på hva du kan gjøre med sjansene denne dagen gir deg! Ta vare på hvert eneste smil, hver eneste latter, hvert eneste gode ord og nyt øyeblikkene, sammen, og gjør dette ved å vandre samme vei, mot samme mål – å løse oppdrag!

Men det er også de små øyeblikkene som så raskt kan ta fra oss alt det vi har kjært. I år handler Soldataksjonen om «Knuste drømmer», om trafikksikkerhet og om hva sekunder med uoppmerksomhet og uforsiktighet kan gjøre. I Forsvaret benytter vi oss daglig av kjøretøy, enten dette er i den daglige tjenesten, i forbindelse med øvelser, til og fra vakt eller rett og slett til og fra permisjon. Uansett, er det så mange involverte, så mange som blir påvirket av våre holdninger til trafikksikkerhet! Vi skal blant annet bruke to dager i april på å sette fokus på dette, på våre holdninger. Sammen skal vi redde liv!

Våren gir oss nå en ny start, etter en lang vinter, gir den oss nå en ny mulighet og giv til å stå på videre, mer motiverte enn noen gang. La tiden vi har foran oss bli en samling av øyeblikk, som kan bli til gledelige, lærerike og karakterdannende minner om vi lar dem og tar vare på dem!

40 | GARDISTEN

Atv HmkgVisekorporal Vik23 09 83 88990 98 285

ktv kp. 1Gardist Larsen993 82 958

ktv kp. 2Gardist Jacobsen412 51 150

ktv kp. 3Visekorporal Opedal934 02 629

ktv kp. 4Visekorporal Mørk478 51 329

ktv kp. 5Visekorporal Holgersen926 13 943

ktv kp. 6Menig Nordgulen452 54 259

ktv kp. 7Befalselev Tyssedal928 81 026

visekorporal maren Berge vikAvdelingstillitsvalgt, HMKG

Hver eneste morgen bringer med seg en skjult velsignelse, en velsignelse som kun kan brukes den ene dagen, og som ikke kan lagres eller brukes på nytt.paulo coelho

“Beste ønsker for våren som kommer; rekrutt, gardist, løytnant, oberstløytnant eller sivil – bruk dine dager til å gjøre en forskjell!

atV taler

GARDISTEN | 41

Er du kreativ, og ønsker å gjøre noe annerledes i første-gangstjenesten? Da er presse- og informasjons-seksjonen stedet for deg! I tillegg til å produsere bladet Gardisten vil du være et bindeledd mellom HMKG og det sivile samfunnet, og du kan være med å påvirke folks oppfatning av avdelingen. Meld din interesse:

info@garden.no • 990 93 819

Vi sØker journalist, FotograF og graFiker

Bilder, videoklipp og nyheter – Facebook er stedet! Vi fortsetter å klatre oppover 5000-tallet i antall tilhengere, og du kan «like» oss ved å søke etter Hans majestet kongens garde.

På Twitter heter vi @Hmkongensgarde, og her holder vi deg oppdatert på det som skjer. Følg oss, og bruk gjerne hashtag #hmkg når du kvitrer om tjenesten i Garden.

TrønderNordlending

BergenserSunnmøring

Oslokar

ToyotaFord

OpelVolvo

Lada

KattHest

FuglFisker

Hund VannTe

MelkKaffe

Brus

SersjantFenrik

KapteinLøytnant

Gardist

Sunnmøringen eier fiskene.

Alle ulykker får konsekvenser. Et lite øyeblikks uoppmerksomhet er alt som skal til. Ta ansvar for

deg selv og det kjøretøyet du har til disposisjon. Alt kan ikke repareres.Alle ulykker får konsekvenser. Et lite øyeblikks uoppmerksomhet er alt som skal til. Ta ansvar for

deg selv og det kjøretøyet du har til disposisjon. Alt kan ikke repareres.

Alle ulykker får konsekvenser. Et lite øyeblikks uoppmerksomhet er alt som skal til. Ta ansvar for

deg selv og det kjøretøyet du har til disposisjon. Alt kan ikke repareres.

20. april Soldataksjonen på Terningmoen

23. april Soldataksjonen på Huseby

24. mai Avslutningsarrangement på Rockefeller.

Quiz1. The Gathering2. Fabergéegg3. Chile, Thor Heyerdahl4. Christian Paasche5. Pesach6. Trondheim7. Et eid8. 196 km lang9. Sandvika10. Islamabad11. Adam Sandler12. Bill Gates13. Friends14. Vulcan15. Andrew Lloyd Webber16. Origami17. 31318. Danmark19. Golden Gate Bridge20. Gobiørkenen

vAlestrAns enigmADet er umulig å gi ett korrekt svar på denne gåten. I Det er umulig å gi ett korrekt svar på denne gåten. I utgangspunktet er det fire svaralternativer, som tilsier at det er 25 % sjanse for riktig svar. Men siden to av de fire er 25 %, blir det med andre ord 50 % sjanse for riktig svar. Dermed finnes det to muligheter.

notiser

teSt

42 | GARDISTEN

Når kroppen er sliten, enten etter en øvelse

med lite mat, lange vaktuker eller tøffe

dager på kontoret, er det lett å hive seg

over telefonene for å bestille en pizza. Men

det finnes mange forskjellige firmaer

som leverer pizza til Huseby leir, så

«Gardisten» bestemte seg for å teste de mest

kjøpte pizzaene blant gardistene. Hver

pizza ble vurdert etter smak, og hvor mye

man får for pengene.

FLAMENCO Pizza 22 64 64 64

Pizzaen ser sprek ut, men er over gjennomsnittet slapp. Vi finner her en god sammensetting av en større variasjon av råvarer enn det vi er vant til, og det er fint med en litt spicy pizza. Men leverandøren er sparsom på mengden av de grunnleggende ingrediensene, og vi føler oss snytt for både ost og tomatsaus. Bunnen virker også litt billig og presteassen får flashbacks fra den særegne IKEA-pizzaen.

«Grei skuring»

KANTINASelv om ventetiden kan bli lang, er pizzaen alltid rykende varm når man får den. Mye smak og veldig god ost, men en god mengde krydder gjør kjøttdeigen nesten litt pulveraktig. Pizzaen får et pluss for ubegrenset mengde rømmedressing hvis du velger å sitte og spise på velferden. Og den smaker ekstra godt hvis du har vunnet den på quiz i kapellet.

«Du kan drikke rømmedressingmens du venter»

ProvePizza iPa

43 | GARDISTEN

PARADIS Pizza 22 68 68 68

Kanskje den pizzaen med mest innbydende utseende og definitivt den med mest fyll. Men fyllet har ikke mye smak og blir samtidig overdøvet av alt for mye oregano i bunnen. Man får en stor og tykk pizza for pengene, men en noenlunde tørr bunn komplimentert med nesten ekstreme mengder oregano, blir litt for mye.

«Mye oregano for pengene»

TASTY FOOD 22 22 79 73

Genuin, typisk «meat-lovers»-pizza i New york-style med mye smak på den tynne, men saftige bunnen som er dekket med tomatsaus. Noen blir kanskje litt satt ut av at denne pizzaen ser ut som den har blitt dynket i olje, men det er først og fremst smaken som blir bedømt og det har den mye av. Det shabby utseende er også litt av sjarmen ved denne pizzaen.

«Bare ta å rull sammen den bad-boyen her, og spis den gående. Vi har billetter til Cats på Broadway.»

testvinner:

Hovseter Pizzeria 22 13 82 00

(Tidligere kjent som Arena Pizza). Ikke særlig varm ved levering, men derimot kald brus som jo er et pluss. Pizzaen er langt ifra noen verdenssensasjon, men et godt alternativ til okseragu i messa. Rømmedressingen er skarp og god, men det er dessverre ikke nok til alle stykkene. På grunn av dens mangel på grunnleggende ingredienser som ost og tomatsaus får den «under forventet» på tjenesteuttalelsen av vår eminente grafiker.

«Kald pizza, kald brus»

44 | GARDISTEN

inferno metAl festivAl 20124. - 7. april, John Dee og Rockefeller

donkeyBoyFredag 13. april, kl. 20.00, Rockefeller

jArle BernHoftLørdag 14. april, kl. 19.30, Oslo Spektrum

drAke - cluB pArAdise tourMandag 16. april, kl. 19.30, Oslo Spektrum

we love tHe 90's tour 2012Lørdag 28. april, kl. 20.00, Telenor Arena

metAllicAOnsdag 23. mai, kl. 17.00, Valle Hovin

jAy-z & kAnye westMandag 28. mai, kl. 20.00, Telenor Arena

deAdmAu5Onsdag 30. mai, kl. 19.00, Oslo Spektrum

BlAck sABBAtHTorsdag 31. mai, kl. 19.30, Oslo Spektrum

dAvid guettAFredag 15. juni, kl. 19.30, Valhall Arena

konserter

45 | GARDISTEN

Film

men in BlAck 3Premiere: 25.05.2012Sjanger: Action / komedie / sci-fi

Agent J og agent K spilt av henholdsvis Will Smith og Tommy Lee Jones, returnerer til lerretet i regi av Barry Sonnenfeld. Denne gangen må agent J reise tilbake i tid for å beskytte en yngre versjon av agent K. Selvsagt står også hele menneskehetens eksistens på spill, og vi kan forvente oss akkurat like mye hight-tech våpen, interplanetariske banditter og lettbeint humor som i de forestående filmene.

tHe dictAtorPremiere: 16.05.2012Sjanger: Komedie

2011 vil lenge bli husket som et dårlig år for den gjenge diktator. For Sasha Baron Cohen sin del, får vi håpe at 2012 blir bedre. Det kommer ikke som en overraskelse at regissør Larry Charles er med på lasset også denne gangen, og det skimtes en viss fare for lite variasjon fra tidlige filmer i horisonten. Uansett en premieredato å merke seg for Cohen-fans.

tHe Avengers Premiere: 27.04.2012Sjanger: Action

Marvels utallige rekker av tricotkledde good-guys kan virke utdaterte, og vi er rimelig sikre på at dette ikke blir en noe annet enn en forutsigbar, dog påkostet, crowdpleaser etter velkjent oppskrift. Dette kommer selvfølgelig ikke til å stoppe verken undertegnede, eller andre marvel-fans, i å trekke til nærmeste kinematograf for å se Hulken, Thor, Ironman, Captain America, Black Widow og Hawkeye spille på lag om å sparke rumper.

AmericAn pie: reunion Premiere: 04.04.2012Sjanger: Komedie / romantikk

Glem alle dårlige etterfølgere, her snakker vi ekte vare. Jim, Michelle, Stifler og resten av gjengen samles, som tittelen ganske innlysende insinuerer, til sin High School reunion ved East Great Falls. Needless to say: ting kommer selvfølgelig til å gå helt av skaftene.

BAttlesHipPremiere: 11.04.2012Sjanger: Action / krigsfilm / sci-fi

En amerikansk flåte på øvelse blir brått utsatt for et reelt angrep, og tvinges til å slåss mot en høyteknologisk armada med ukjent opphav. Vi er spente på å se om filmen holder vann, eller synker til bunns som mange av de andre sci-fi-floppene som har bombardert planeten Jorden de siste årene.

prometHeusPremiere: 20.06.2012Sjanger: Action / drama / sci-fi

Regissør Ridley Scott returnerer til genren han selv redefinerte, og forventningene er mildt sagt enorme. Prometheus skulle opprinnelig være en prequel av hans egen film Alien, fra 1979, men som følge av Hollywoods voldtekt av dette franchiset, har Scott valgt å gjøre filmen til en helt separat historie. Mange vil nok allikevel gjøre kjensel på et og annet romvesen når forskerteamet ombord i romskipet Prometheus, blir sendt til en avsidesliggende planet av det mystifiserte Weyland Corp. Der skal de undersøke det som kan vise seg å kaste lys over menneskehetens opprinnelse.

det hiStoriSKe hjørnet

46 | GARDISTEN

Bildene viser gardister på øvelse en vinterdag i 1957 – sammeår

somSovjetunionensendteoppSputnik1,denførstemenneskeskapte

satelitt.DetteerogsååretStortingetvedtokåinnførefjernsyniNorge,

og Osama Bin Laden ble født. 21. september døde Kong Haakon VII, og

KronprinsOlavovertoksomNorgeskonge.

Fra arkiVet

GARDISTEN | 47

HedmArk gArdistforeningFormann Kjell MartinsenTelefon privat: 62 53 00 20e-post: kmartins@bbnett.no

HAlden og omegn gArdistforeningFormann Olav RingMobil: 928 25 221e-post: osring@halden.net

oslo og AkersHus gArdistforeningFormann Egil NilsenMobil: 454 22 614e-post: post@oagf.org

Buskerud gArdistforeningFormann Kjell PedersenMobil: 906 13 681e-post: kje-harp@online.no

vestfold gArdistforeningFormann Knut HenriksenTelefon: 33 38 63 78e-post: noetgaa@online.no

telemArk gArdistforeningFormann Per Helge PedersenMobil: 911 51 332e-post: pepe@funnemark.toyota.no

sArpsBorg og omegn gArdistforeningFormann Oddmund OlsenMobil: 970 17 157e-post: oddmund.olsen@sa.no

opplAnd gArdistforeningSekr. Jon Inge VesteråsMobil: 951 20 297e-post: jon.inge.vesteras@norgespost.no

norske gArdeveterAners drillkontingentv/ Lars A BullTelefon: 938 33 122e-post: post@gardeveteraner.no

veterAn gArdemusikken 1969Leder Tore BjønnesMobil: 907 69 659e-post: thu-bjoe@online.no

gArdens BefAlskluBBPresident: Frode NilsenMobil: 483 55 800e-post: frnilsen@mil.no

ngfNorges Gardistforbund

styremedlemmerKjell Martinsen Oddmund Olsen Trond A. Svensson

Harald KaldestadTorgeir Haugen

presidentAnders Bredesen

sekretærKjell Pedersen

visepresidentNils S. Egelien

kAssererJan O. Weidemann Brevad

presidenten Har ordet

Anders BredesenPresident, Norges Gardistforbund

Neste år har Norges Gardistforbund eksistert i 50 år! Og det hele tuftet på det å være gardist! For har du først vært gardist, så forblir du det. En gang gardist, alltid gardist. Det er tross alt noe eget ved det å ha vært gardist. Det klinger godt både blant venner og familie, dette ordet gardist. Det betyr noe, noe mer enn «kun» å ha gjennomført verneplikt. Selv har jeg vært leder i norsk næringsliv i mange år, og således har jeg gjort nokså mange ansettelser i ulike firmaer. Og jeg kan gjerne tilstå det, står det gardist i søknaden, så flytter den seg automatisk opp i bunken av søkere. Og jeg tror ikke jeg er alene om en slik «forfordeling», jeg vet så godt hva som kan forventes av en gardist utover hans eller hennes faglige kvalifikasjoner. Det er dette «noe ekstra» som slår ut. Så til dere som tjenestegjør i dag, sats på å gjøre en skikkelig tjeneste og få en god tjenesteuttalelse. Det er gull verdt når du skal ut i arbeidslivet.

Men, nå er det altså vi som har fått jobb etter fullført tjeneste som nå skal feire. Feiringen er lagt til kongens inspeksjon i 2013, så marker de 2-3 første fredagene i juni som mulig jubileumsdager. Vår plan er å delta i kongens inspeksjon på formiddagen, og feire 50 år samme kveld. Selv om datoen av naturlige årsaker ikke er fastlagt enda, er Slottet selvsagt informert om våre planer. En egen jubileumskomite er i sving, og den er forsterket av ingen ringere enn Poul Breitenstein, «ingeniøren» bak De Danske Gardeforeningers 150-årsjubileum. Vi klarer kanskje ikke å gape over like mye som danskene, men et storslagent jubile skal det bli. Følg med i Gardisten og www.gardistforbundet.no fremover, tidlig påmelding gir favørpris! Først til mølla, billigst malt kan en vel si.

Å se tilbake 50 år er hyggelig, men å se 50 år frem er kanskje vel så viktig! Sveagardesföreningen har fylt 80 år, og De Danske Garderforeninger har som sagt fylt 150 år. Skal vi ta opp konkurransen med våre nordiske venner, så må vi satse på fornying. I praksis betyr dette verving av nye medlemmer. I teorien kunne vi alle bare verve en venn fra gardetjenesten. Det burde ikke være vanskelig, det dimiteres hvert år ca 1500 gardister som i snitt lever i minst 55 år etter endt tjeneste, sikkert lengre også. Gardister blir ikke gamle, kun patinerte, sies det. Så det er bortimot 80.000 potensielle medlemmer, hvorav kun 1200 er innmeldt. Men, det gjør seg ikke selv. Jeg vil derfor berømme Oslo og Akershus Gardistforening som nå reiser rundt i hele sitt område og verver nye medlemmer. Fra snakk til handling er vel en grei oppsummering på det de gjør. Eller for de av dere som ikke er medlem fra før, ta frem smarttelefonen, scan QR-koden til høyre, og vips er du medlem.

Velkommen til oss!

48 | GARDISTEN

ngF

sAmmen er vi sterke!Major B. Eriksen var initiativtager til samlingen i messa med representanter fra alle sivile og militære organisasjoner i avdelingen. Det er nesten 40 år siden Gardens Miljøutvalg hadde mange tilsvarende arrangement i leiren eller i Oslo. Vi fikk nydelig mat, kaffe og kaker - alt tilberedt av kokker fra Lutvann slik at vårt eget kjøkkenpersonale kunne være sammen med oss rundt bordet og i all moroa etterpå! Gardesjefen sa det beste i sine ord til forsamlingen: «Sammen er vi sterke!»

kongens inspeksjonav Garden i juni. Vi nærmer oss inspeksjonen hvor vi veteraner også skal delta på selve inspeksjonen og forbimarsjen. Både Garden og NGF er avhengig av tidlig planlegging/ påmelding Vi ber formennene å gi NGF en mest mulig bindende påmelding så snart som mulig. og innen 1. april.

veterAnene og frigjØrings-dAgen8- mai på Akershus. Vi gardeveteraner bør ta med familie og venner til et imponerende program som går fra tidlig morgen til sen kveld. Gardistene våre deltar på flere områder. NGF skal ha egen stand hvor vi må ha hjelp av foreningene! Programmet kommer når vi får lov å offentliggjøre det!

ngf-uniformenmed blazer er kjent, og nå kommer også bestemmelser om bruk av veteranfeltuniform. NGVO-uniformen er meget dyr, og NGF arbeider med en «ny» uniform for gardeveteraner som skal inn til godkjennelse.

per egil Hegges fine gArdeBok som kom ut til Gardens 150-årsjubileum kan vi skaffe noen eksemplarer av. Dette er en kjempefin gaveartikkel.

de fine nye gArdekruser nå tilgjengelige for oss veteraner også.

norwegiAn Army tAttooblir spennende – denne gang med en representasjonsavdeling fra Syd Korea også!

green HowArdssamarbeid med Garden og veteranene i årene etter krigen er fargerik og verdifull. NGF samler bilder, artikler og skriv til beste for Gardens samarbeid med GH i Yorkshireregimentet.

edinBurgH tAttooenhar mange veteraner på forskjellige måter varslet interesse for, men husk at det må fylles ut deltagerskjema.

skYtingBuskerud Gardistforening arrangerer skyting på Fiskum Skytterlags innebane, Darbu, søndag 18.mars. Påmelding på banen fra kl 10.00. Det er vanlig klasseinndeling med program: • 5prøveskudd• 3seriera5skudd• Liggendeskyting,avst15mkal.22Det vil være elektronisk anvising. Ta med familien, så står vi for lett servering i skytterhuset!

skyting med miniAtyrgeværOslo og Akershus Gardistforening holder sine skytedager vedlike. Dette har vært en fast aktivitet helt fra foreningen ble stiftet i 1950 under navnet Gardens Soldatforening. Vi skyter annenhver mandag i like uker, dvs. ukene 2, 4, 6, 8 osv. For våren 2012 er dette 19. mars, 16. april, 30. april, 14. mai og 11. juni. OAGF stiller med geværer, ammunisjon og øreklokker, og stiller du i vakta kl. 1855 er du hjertelig velkommen. Vi tar en symbolsk avgift for den ammunisjonen du benytter, ellers er alt gratis.

gardens dagDette arrangementet er vel kjent, og foregår alltid søndag etter kongens inspeksjon. Det viktigste med denne dagen er å se andre veteraner, møte kjente og utveksle gode og gamle historier, (som bare blir bedre med årene). Deretter er det å se H M Kongens Garde v/ Kp. 3 utføre sitt drillprogram. I år vil programmet helt

sikkert være like fint som de tidligere år, da Garden skal til Edinburgh, og vil ikke komme med noe dårligere enn tidligere. Vi veteraner håper å se så mange som mulig, og NGF har egen stand hvor du kan få kjøpt våre effekter, bl.a. slips, slipsnål, mansjettknapper, t-skjorte og caps, alle med «G». Det finnes også en del effekter med «H5». Møt opp, og støtt Veteranbevgelsen.

nYtt Fra Forbundet

nils s. egelienVisepresident, Norges Gardistforbund

GARDISTEN | 49

ngF

oslo og akersHus gardistForeningoAgf’s årsmØteVi minner om vårt årsmøte TORSDAG 19. april kl. 1800 i Befalsmessa i Garden.Tradisjonen tro, starter vi dagen med å legge ned krans på minnestatuen i leiren.Deretter går vi opp i Befalsmessa, hvor årsmøtet blir avholdt. Sakspapirer ogInnkalling er sendt i posten til alle registrerte medlemmer. Skulle noen ikke ha fått innkallingen, kan du ringe 454 22 614. John Ulverud.

på vAktBesØkHvert år, både julaften og nyttårsaften, får alle vaktstedene besøk av enten gardesjefen eller NK i Garden. Samtidig er representanter fra Norges Gardistforbund blitt invitert til å være med på runden til gardistene, noe vi

i NGF setter stor pris på. På julaften i 2011 var det gardesjef, oblt. Ole A. Øie, visepresident i NGF, Nils Egelien m/kone, styreleder i OAGF Egil Nilsen m/kone og NK i Kp. 1, lt. Øyvind Skoglund som reise rundt på alle vaktstedene. Garden ga hver enkelt vaktgardist en

gave, og NGF ga et kaffekrus med hilsen fra alle NGF’s 11 foreningene med ønske om GOD VAKT.

vervingVi har i alle år mast og mast, vi må VERVE. Nå har vi i OAGF gjort noe med dette, og vi har gjennomført samling for veteraner i Lillestrøm, Drøbak og Eidsvoll. I Lillestrøm har vi gjennomført vervingsmøter to ganger. Riktig nok er det andre møtet holdt på Olavsgaard. Til sammen har det kommet 85 personer til våre samlinger, og OAGF har fått 38 nye medlemmer. Vi vil senere i år avholde vervingsmøter på flere steder i Akershus, og vi nevner Asker 13. mars, Lillestrøm 26. april, Ski 10. mai og Jessheim 31. mai. Det vil bli arrangert flere vervingsmøter i 2. halvår 2012. Målet er å få 100 nye medlemmer i 2012.

opplandgardistForeningDet blir liksom ikke jul på Raufoss uten at Garden har holdt konsert. Etter 20 julekonserter på Raufoss tør vi bruke begrepet tradisjon om dette arrangementet. Et arrangement som er et langt og godt samarbeid mellom Oppland Gardistforening, Vestre Toten kommune, næringslivet på Raufoss så som Nammo, Ragasco, Inspira Blomster og ikke minst HMKG. Tradisjon tro bød vi gardistene på en middag før konserten 4.desember som sikkert kan konkurrere med messa, hvite duker, oksestek og riskrem.

Vi har selv vært gardister i tjeneste, og vi ønsker å vise gardistene den gjestfrihet Toten byr på. Gammelordføreren ønsket Garden varmt velkommen før konserten braket løs. På forhånd var alle billettene utsolgt, noe som resulterte i at gardeveteranene måtte bære inn ekstra stoler. Og Garden skuffet ikke! Så ble det jul på Raufoss i år også.

Halden gardist-Forening – 20 årLørdag 3. desember var omtrent 30 personer samlet i Fredrik IIIs hall på Fredriksten festning for å markere Halden og Omegn Gardistforenings 20 års jubileum. Den flotte hallen skapte en perfekt ramme for jubileet.

Av gjestene kan vi nevne: gardesjef Søbstad, president Anders Bredesen, visepresident Nils Egelien og hans kone Marit. Og det var selvsagt representanter fra flere gardistforeninger, Fredriksten festning og Halden kommune. Også pressen hadde avsatt tid til vårt arrangement. Det ble servert et rikt koldtbord med valgfri drikke, og

stemingen var god fra første minutt.Senere kom selvsagt kaffe og kaker også på bordet. En lokal spillemann underholdt med trekkspillmusikk og ledet an i allsangen til stor begeistring for selskapet. Vår kjære gardevise av Ola Bjørnstad var selvsagt med.

Sekretær og stifter av foreningen, Arne R. Andersen, hadde skrevet 20- årsberetning hvor det fremgikk at foreningen alltid har hatt og har et nært forhold til forbundet.Gratulasjoner, gaveoverrekkelser og taler ble fremført av de forskjellige foreningers representanter, gardesjefen , presidenten og Halden kommune. Her ble det lag vekt på viktigheten av det gode kameratskapet fra tiden i garden, et kameratskap hele kvelden bar tydelig preg av.

President Anders

Bredesen, foreningens

stifter Arne R.

Andersen,foreningens

leder Olav Sverre Ring,

daværende Gardesjef

Søbstad.

nYtt Fra Foreningene

Vaktgardistene på Slottet m/gardesjefen i front.

Styreleder i OAGF sees til høyre, og på venstre side

står Jorun Nilsen og Marit Egelien. Det er nestleder i

NGF, Nils Egelien som tar bildet. Løytnant Skoglund

kan skimtes noe beskjedent i bakgrunn.

50 | GARDISTEN

ngF

sarpsborg og omegn gardistForeningSarpsborg og Omegn Gardistforening holder ÅRSMØTE fredag 20. april 2012 i Svaleskiva, Hansa Borgs Bryggerier, Sarpsborg kl. 18.30. Etter årsmøtet blir det hyggelig samvær, med bl.a. god musikk- bespisning- utlodning- allsang- en svingom eller flere. Velkommen.

For flere opplysninger, kontakt Oddmund Olsen på mobil: 970 17 157.

Styrene i Hedmark og Oppland gardistforeninger i

vennskapelige drøftinger om sammenslåing.

Planleggingen har pågått i mer enn et år nå. På lik linje med næringslivet på indre Østlandet ser vi fordeler av større enheter. Vennskapet mellom Hedmark Gardistforening og Oppland Gardistforening har vokst seg sterkt siden den «berømte Biri-traktaten». Hedmark har på meget generøst vis invitert Oppland med inn i arrangementene rundt krigsminnesmerkene Midtskogen, Lundhøgda og Strandlykkja. Oppland har svart ved å bruke sine ressurser i form av nettverk og økonomi til å gjøre sitt. Så kom tanken om en sammenslåing; kall det ekteskap, fusjon eller hva du vil. For oss er det i formålsparagrafens ånd; å bevare kameratskapet og gjøre vårt beste for HMKG og de tjenestegjørende gardister. Begge foreningers årsmøter har behandlet og vedtatt sammenslåingen. Så lørdag 21.april markerer vi sammenslåingen på storstilt vis:

13:00 Markering sammen med HMKG på krigsminnesmerket ved Lundehøgda, bare følg veien nordover ut av Moelv.

16:00 Felles møte og sammenslåing, gardesjefen kommer og kanskje også forsvarssjefen.

18:00 Alle som deltar på årsmøtet, får fri tilgang til Lillehammer Reveljen. Gå ikke glipp av det mest spektakulære militær-show utenfor hovedstaden.

21:00 Middag og fest på Birkebeineren Hotel

Påmelding:

Jon Inge Vesterås, tlf. 951 20 297 eller mail: jon.inge.vesteras@norgespost.no

Klokka har akkurat rundet 02.00

den 9.desember 2011 og de eneste

lydene som høres fra Huseby leir

denne natta kommer fra NGD sitt

depot på nullplan. NGD skal på tur

til England og The Birmingham

International Military Tattoo

2011. Våpen og slagverksutstyr

blir pakket på lastebil og 2 busser

fra HMKG frakter NGD's hittil

største avdeling, på til sammen 83

menn og kvinner, til Gardermoen

i tett snøvær. Neste stopp Kastrup

deretter Birmingham: Dette er

våre 4 dager i Birmingham.

Litt trøtte i trynet, men veldig spente ankom vi Gardermoen en smule senere enn forventet, men det er vel derfor man legger inn gode marginer. Det var enda godt vi fortsatt hadde muligheten til å bruke militær struktur på det vi gjorde og innsjekk av våpen, zargeskasser og instrumenter gikk akkurat fort nok til at vi klokka 06.10 var klare til å vende nesa mot første stopp; Kastrup.

Etter en time med avising og venting grunnet kraftig snøfall var hele kontingenten endelig i lufta og årets høydepunkt kunne begynne. Vel fremme på Kastrup ble det et ganske enkelt flybytte, ut av et fly og rett inn på et annet, før vi kunne stille klokka en time tilbake og puste inn engelsk luft.

Den første formiddagen ble brukt til å innkvarteres på Hotel Apollo på 2 manns-rom. Dette viste seg å være et hotell i typisk minimalistisk engelsk stil som nå skulle være vårt hjem de neste 3 nettene. Men vi kom ikke hit for å sove, så vi lastet opp på buss og ble kjørt til et Community Centre hvor vi skulle ha vår første trening.

Det som møter oss er en liten gymsal hvor vi etter beste evne gjennomfører en musikkøvelse med Sverre Caspersen og får satt enda flere smådetaljer på plass, samtidig som drilltroppen trener på sin musikkdel og egendel ute i kulda og inne i gymsalen når musikk har pause. Ikke optimale treningsforhold for noen, men vi gjorde det beste vi kunne ut av det vi fikk tildelt.

nY «storForening» ser dagens lYs21. april 2012

norske gardeVeteraners drillkontingent (ngd)

- You norwegians are so switCHed on

buskerud gardistForeningH. M. Kongens Gardes Musikk-, signal - og drillkontingent har konsert og drilloppvisning torsdag 29. mars kl. 18:30 i Drammenshallen. Strømsgodset musikkorps deltar. Gå ikke glipp av denne muligheten til å se kontingenten før de drar til Edinburgh Military Tattoo.

GARDISTEN | 51

ngF

All ære for lunsjen denne dagen må gis til to trompetister som tømte det lokale supermarkedet for det britene kaller brød, altså loff, og ost og skinke.

Vi avslutter dagen med en full gjennomføring på det som ikke kan kalles noe annet enn en gressplen med mer gjørme enn gress, men denne gjengen mister ikke humøret av den grunn.

Denne kvelden er det ganske mange av oss som nærmer oss mellom 24-36 timer uten søvn, så mens noen velger å utforske Birminghams lokale Tyske julemarked, drar flesteparten rett over gata fra hotellet til TGI Fridays eller Beefeater og nyter en deilig middag og god drikke etter en veldig lang men god første dag.

Lørdag morgen kommer raskt og man kan umiddelbart merke på hele kontingenten at nattens søvn har gjort underverker. Dagen starter med vårt første besøk på The NIA (National Indoor Arena).

Jeg vil nok tro at det var flere enn meg som fikk flashback til Norsk Militær Tattoo. En diger arena med plass til 10 000 mennesker på hver forestilling. Det er i kveld klokka 19.50 det gjelder, men som alltid på tattoo; først er det trening, venting og finaletrening.

Vi benyttet oss godt av de nøye tilmålte 30 minuttene vi hadde fått på drillbanen og etter gode tilbakemeldinger fra både Sverre Caspersen og Lars Bull på det musikalske og det drilltekniske, ble vi sendt ned i det som var enda en gymsal, bare lengre og smalere. Å

spille i denne hallen var mildt sagt øredøvende grunnet den høye takhøyden så treningsfasilitetene kunne vært bedre tilrettelagt.

Neste fokus var nå finaletreningen. Med over 1.000 aktører gjør at man forbereder seg på mye venting men dette var en veldig gjennomtenkt finaletrening. Tattodirigenten (Captain Richard Long, Director of Music Royal Marines) var lettere oppgitt over at noen av de andre militærkorpsene måtte ha det inn med teskje hvilken låt som skulle spilles. Da han tok seg en runde gjennom alle deltakende korps for å informere stoppet han i begeistring og uttale «You Norwegians are so switched on» når han kom til oss, for vi hadde allerede byttet til riktig marsj uten problemer. Det er da man skjønner at rutinene man lærte i HMKG sitter i ryggmargen, enten man vil eller ikke.

Disse rutinene var også svært gode å ha når sommerfuglene begynte å komme for fullt mens vi stod å trippet bak sceneteppet og speaker kunne meddele at det var nå publikum skulle få oppleve et av kveldens høydepunkt, nemlig Norske Gardeveteraners Drillkontingent. Av orkestrene var det Her Majesty`s Royal Marines som hadde åpnet showet og vi skulle nå avslutte det hele med nøye tilmålte 13.minutter med norsk presisjonsdrill og marsjering. Stokken gikk, trommemarsjen runget ut og plutselig var det ikke en eneste en av de 83 tidligere musikk og drill-gardistene i aldersspennet 20-70 år som enset sommerfuglene lengre. Det var dette vi hadde trent mot i hele høst, nå var det bare å gjøre som man hadde gjort uttallige ganger som inneværende, gi alt.

Man kan trygt si at vi gav alt og mottakelsen fra det britiske publikumet var fantastisk. Med adrenalinet på topp dro vi tilbake til hotellet hvor den gode stemningen etter første gjennomførte forestilling fortsatte til langt på natt. Det må også nevnes at det var et lotteri i baren denne kvelden, og flere av medlemmene i NGD kunne ta med seg premier tilbake til Norge, deriblant en av gutta i drill som dro i land hovedpremien, en 32”

LCD-TV.

Søndagen utartet seg ganske likt kvelden før, bortsett fra at forestillingen var klokken 14 i stedet for 19.30. Denne kvelden hadde vi fått melding om at det skulle filmes også, så det som hadde vært veldig bra i går, måtte være 120% i dag. Etter finalen, og dermed også vår siste forestilling på engelsk jord for denne gang hadde tattoosjefen (Norman M. Rogerson, tattooproducer) og noen fra hans stab arrangerte en felles middag for oss på hotellet. Det var mange superlativer vi fikk for vår innsats på arenaen fra en svært fornøyd Tattoosjef. Kvelden og natta kom raskt og slitne NGD`ere fant etter hvert puta og litt etterlengtet søvn, noe det viste seg at vi absolutt skulle få bruk for på hjemreisen.

Mandag morgen var Gardermoen stengt grunnet underkjølt regn og skulle vurderes for åpning klokka 10. Det var da vi ankom Kastrup og det stod foreløpig «Ny tid kl.14.30» at moroa begynte. Vi fikk nye tider hver time helt fram til det stod avgang 18.15.

Det gikk et lettelsens sukk gjennom hele kontingenten, som på dette tidspunkt egentlig skulle ha vært tilbake på Huseby leir for å levere uniformer. Men som man sier, ingen ordentlig tur går 100% på skinner. Vel fremme på Gardermoen klokka 20.00 lokal tid og etter 45 minutter bagasjekrøll var tilslutt alt personell og utstyr lastet opp på buss og vi vendte nesa mot siste stopp, Huseby leir.

Takk til HMKG for transportstøtten til og fra Gardemoen og en stor takk til de hyggelige og hjelpsomme transportgutta som kjørte oss grytidlig fredag morgen. Vi konstaterer at turen til Birmingham har vært en suksess og vi høstet stor ære og beundring fra publikum og arrangør som gav oss karakteren «best in show» også denne gangen.

Nå ser vi frem til 17.mai, Gardens Dag og vår Tattoo-deltakelse i Belgia i oktober 2012. Vi gleder oss.

marianne Haraldstadkommunikasjonsansvarlig, NGD

AvsenderH. M. Kongens GardePIO - SeksjonenPostboks 7, Røa 0701 Oslo