Ansvarlig utgiverOdd Andreas Søbstad

RedaksjonssjefHans-Rasmus Breistein

GrafikerFredrik del Pozo ØdegårdMorten Gresseth

RedaksjonFredrik del Pozo ØdegårdChristoffer Sten Mørseth JohansenVegard Evjen ValestrandMorten Gresseth

Ansvarlig NGF-siderEgil NilsenAnders Bredesen

ForsidefotoChristoffer Sten Mørseth Johansen

BaksidefotoMorten Berntsen

AdresseH. M. Kongens GardeGardistenPostboks 7 Røa0701 Oslo

Redaksjonen avsluttet20. september 2011

Opplag3700

TrykkKD Grafisk Produksjon ASwww.kdgrafisk.no

SøbstadOberstløytnantSjef HMKG

Øvelse Ymer II på Rena avsluttet andre kvartal 2011 og jeg lovte i forrige nummer av Gardisten å komme tilbake med noen kommentarer. Dette ble en særdeles vellykket øvelse, av flere grunner. Konstruktive tilbakemeldinger fra forrige øvelse ble tatt hensyn til og medførte at vi traff meget godt med ambisjonene og aktiviteten på de forskjellige nivåene. Vi fikk nok en gang suveren støtte fra Hærens taktiske treningssenter på Rena og for første gang i historien ble alle laserøvingssett i Norge tatt i bruk under en bataljonsøvelse. Et stort og meget kompetent veilederteam støttet sjefer på alle nivå. Jeg ser nå konturene av at kompetansen begynner å feste seg i avdelingen og at glemselskurven ikke lenger er så bratt som tidligere. Mannskaper og befal gjorde en formidabel innsats og vi kan være stolte av den progresjon vi hadde og de resultater som ble oppnådd.

Dette nummeret av Gardisten vier betydelig oppmerksomhet til HMKGs oppdragsløsning i etterkant av hendelsene 22. juli 2011. HMKGs evne til å bidra med substansiell støtte til politiet på kort varsel beviste at vi har lyktes med å følge min intensjon om å være KLAR 24/7. HMKG har alle de kvaliteter som etterspørres i uforutsigbare og kritiske situasjoner. Vi har tilgjengelighet og reaksjonsevne døgnet rundt/hele året, integrert kommando og kontroll, stort volum, mobilitet og utholdenhet gjennom integrert logistikk. Alle som deltok gjorde en svært god jobb og vi har fått mange gode tilbakemeldinger. Jeg har blant annet mottatt en hilsen fra H.M. Kong Harald, som takket HMKG for god oppdragsløsning 22.-25. juli. Kp. 1 var vaktkompani 22. juli og løste sitt vaktoppdrag særdeles bra. Kp. 1s forsterkning av vaktstedene ble også utført på en meget profesjonell måte. Kp. 1 får derfor Gardesjefens rose i dette kvartalet. Det pågår en relativt omfattende evaluering i de fleste etater. Jeg tillater meg å sitere noen visdomsord i sakens anledning:

«Seier venter den som har alt i orden - hell kaller man det. Nederlag er den absolutte følge for den som har forsømt å gjøre de nødvendige forberedelser i tide - uhell kalles det.» - Roald Amundsen

3. Gardekompani har hatt mange høydepunkter denne sommeren. Nord-Norgeturnéen ble en flott opplevelse både for gardistene og publikum. Harstad, Narvik, Tromsø og garnisonene i Indre-Troms ble besøkt, med stor suksess alle steder. Turnéen ble avsluttet i Kirkenes med Garnisonen i Sør-Varangers 90-årsjubileum. Høydepunktene her var kirkekonserten i Kirkenes og norsk-russisk allsang på stranden ved Grense Jakobselv (en kombinasjon av «Allsang på grensen» og «Føling i fjæra»). Deltakelsen på Spasskaya Tower Tattoo på Den røde plass i Moskva i august-september anses vel som det definitive høydepunkt for denne kontingenten. I tillegg fikk kompaniet opptre for president Medvedev, under Moscow day. Dette ga Gardesjefen muligheten til å sende denne unike situasjonsrapporten til Forsvarets operative hovedkvarter; «HMKGs løsning av oppdrag i Russland går i henhold til plan. Fremste elementer står på Den røde plass i Moskva. Min plass er i Kreml.»

Dette blir en god høst.

Gardister oG Gardevenner!

Gardisten deles ut til alle gardister i HMKG. I tillegg sendes den til Det kongelige slott, Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, Forsvarsstaben, Hærstaben, utenlandske forsvarsattachéer og ambassader i Oslo, medlemmene i gardistforeningene, velferdskontorer, bibliotek i større byer, samt en rekke skoler og større bedrifter.

Befal! Rett! Giv akt på stedet hvil! Hvil! Dette er ordre jeg ikke har hørt på en lang stund.Befal! Sabel! Sabel.....ut!Dette er ordre jeg aldri har hørt i min militære karriere.Etter to uker med befalskurs for nye befal i Hans Majestets Kongens Garde i begynnelsen av august, har jeg fått en god oppfrisking i gamle kunster. Jeg har også lært mye nytt som en gardist skal og bør kunne.Jeg er ny presse- og informasjonsoffiser ved Hans Majestets Kongens Garde.

Høsten er i frammarsj og vi går inn i en tid med lange underbukser og rennende neser, mørke kvelder og utrygt vær. Ja, det skjer mye på denne tiden av året, og det er mye å glede seg til. Det blir en ny hverdag for dere som dimiterer fra HMKG. Mange av dere skal

sikkert ut i arbeidslivet og ta fatt på jobbsøking og intervjuer. For andre er det skolegang som venter. Det vil bli en overgang, men stå på. HMKG har også fått nye soldater inn til førstegangstjeneste. For dere er det vel så spennende. Enten om du skal tjenestegjøre som 1. klarinettist i 3. kompani, vaktsoldat i 1. kompani eller en annen stilling her hos oss, er du hjertelig velkommen. Hør på befalet ditt og gjør som de sier. Befalet er der for deg og vil lære deg nyttige ting som du senere har god bruk for. Fullt fokus og ståpå vilje vil gjøre førstegangstjenesten til en dans på roser. Gled deg!PIO-seksjonen ønsker alle nye og gamle gardister lykke til.

«Vi skal ikke glemme det som skjedde»«Slik minnes vi våre kjære»«Norge ble forandlet på sekunder»

Dette er noen av overskriftene i norske medier etter de grufulle hendelsene i Oslo sentrum og på Utøya 22. juli 2011. Det er ufattelig at noe sånt kunne skje i Norge, men allikevel en påminnelse om at dette faktisk kan skje også her i trygge Norge.I denne utgaven av Gardisten får vi et innblikk i hvilken rolle HMKG hadde i dagene etter terrorangrepene. Du kan også lese om 3. Gardekompani som i slutten av august dro til Russland og deltok på Tattoo i Moskva. P&I-seksjonen var på plass da Kp. 4 var i Kongsberg på feltøvelse. Portrettet faller dessverre ut i dette nummeret, men redaksjonen lover en godbit til neste nummer av Gardisten. God lesning og en fin fin høst!

Løytnant Hans-Rasmus BreisteinPresse- og informasjonsoffiser

Kjære Leser

innhoLd

12

04 Terrorangrepet 22. juli06 Oppdrag: Regjeringskvartalet08 Kommentar: Major Ottesen10 Bildespesial 22. juli14 Besøk: Grete Faremo16 Innrykk 110818 Gardeperiode20 Siste marsj på hjemmebane

22 Fotoreportasje: Dimisjon 100724 Gardens dag26 Tattoo i Moskva28 10 kjappe: Kp. sjefene30 Statsbesøk fra Sør-Afrika32 VUPIKT34 Øvelse Rød kriger36 Bildegalleri

38 ATV taler39 Notiser40 Quiz42 Idretten utfordrer44 Det historiske hjørnet46 NGF

4-15

20

30

34

42

22.7.11Dagen som forandret Norge

6 | GARDISTEN

OVERSKRIFT Liten overskrift

6 | GARDISTEN

SIdEn SIST Gardens dag

oppdrag: regjeringskvartalet

Vi møter Korporal Jensen og Gardist Hansen fra 4. Gardekompani. En måned har gått siden terrorangrepet i Oslo, men minnene fra den skjebnesvangre helgen står fortsatt sterkt. De to gardistene har sagt seg villige til å fortelle om sine opplevelser til Gardisten.

- Jeg var hjemme på langpermisjon da bomben smalt. I starten hadde jeg ikke fått med meg hva som hadde skjedd, annet enn at det var snakk om en brann i Oslo, så jeg trodde ikke det var noe store greier. Men så snakket jeg med en kamerat og medgardist fra Kp. 4 som fortalte at han hadde blitt ringt opp av sersjant Rustand og bedt om å komme tilbake til leiren. Fem minutter etterpå ble jeg ringt opp, forteller Jensen.

Raskest mulige reisevei skulle benyttes, så Jensen forteller at han fattet bagasjen og satte seg i bilen med kurs mot Oslo. Underveis hørte han på radioen for å holde seg oppdatert på situasjonen, noe som gjorde et meget sterkt inntrykk på korporalen.

- Jeg hørte at flere og flere var bekreftet døde, og her kjører jeg mot OSLO mens alle andre forlater byen, forteller han lavmælt.

I Huseby leir var det fullstendig «lockdown» i kjølvannet av

bombeangrepet, og synet som møtte gardistene da de ankom leiren var alt annet enn det de var vant til. Det var satt opp en MG-post i bakken utenfor post 1, soldater stod KTS i rundkjøringen utenfor leiren og en Scania blokkerte inngangen. I tillegg var parkeringsplassen stengt av.

- Det var en rar følelse å se at det faktisk var en reell situasjon. Leiren var jo sikret i hjel. Det var ikke øvelse, det var sant. Vi var på et skarpt oppdrag, sier Jensen.

Da gardistene ankom leiren var situasjonen stresset. De ble det bedt om å melde seg og møte på oppstillingsplass. På dette tidspunktet var det IB, Sjt. Stenberg, som hadde ansvar for kompaniet. Gardistene fikk melding om å stille KTS med bombesikker vest og vente på videre føringer på fem minutters beredskap.

- Vi fikk utdelt skarp ammunisjon og ble bedt om å fylle opp magasinene. Da var det mange rare blikk hos mange som innså at dette faktisk skjedde, forteller Jensen.

Etter å ha ventet i 5-6 timer på rommet ble beredskapen oppjustert til 15 minutter. Gardistene fikk lov til å legge seg, men måtte beholde alt

Torsdag 21. juli. Gardistene i 4. Gardekompani reiser hjem på langperm etter to uker på vakt. Dagen etter går en bombe av i Regjeringskvartalet i Oslo. Soldatene blir kalt tilbake fra perm. 12 timer senere blir de sendt ut for å sikre Regjeringskvartalet, hvor åtte mennesker hadde mistet livet i et terrorangrep. Nå forteller gardistene selv hvordan de opplevde dagene i ruinene etter 22. juli.

7 | GARDISTEN

TERRORangREpET 22. juLI Oppdrag: Regjeringskvartalet

7 | GARDISTEN

utstyret på og ha GRU (grunnutrustning) og våpen lett tilgjengelig. Jensen var fungerende lagfører og ble kalt opp flere ganger i løpet av natten for å få informasjon om situasjonen.

- Vi fikk høre at tallet på antall drepte steg hele tiden. Til tider var tallene urealistisk høye, forteller han.

Klokken 0400 ble gardistene vekket med «alarm, alarm, alarm» av Sjt. Stenberg over callinganlegget på kuben. De fattet utstyret og løp ned på oppstillingsplassen hvor de fikk vite om oppdraget deres; assistere politiet med å sikre området rundt og ved Regjeringskvartalet. Deretter lastet soldatene opp på buss og fikk eskorte av HKMGs egne eskortebiler til sentrum. Jensen beskriver synet som møtte han som uvirkelig.

- Byen var helt tom og det var ikke en eneste bil på veien. Det var helt forlatt, akkurat som i en film. Overalt lå det knust glass, forteller Jensen.

Soldatene ble kjørt til Youngstorget, som kun ligger noen hundre meter unna Regjeringskvartalet, hvor det var etablert et samlingspunkt. Her ble de delt opp i lag, fikk en innføring i indre og ytre perimeter og fikk vite hvilke vaktposter de skulle stå på.

- Var dere på dette tidspunktet redde?

- Jeg var mer nervøs. På bussen fikk vi brief om ROE (Rules of engagement). Da vi kom ut av bussen ved Youngstorget fikk vi melding om å lade våpen, så da gikk vi ned på kne og ladet med skarp ammunisjon. Det var en syk følelse, forteller Jensen.

Med ladet våpen gikk de inn i det bombeherjede området rundt Regjeringskvartalet hvor de skulle avløse Politiets vakthold. Her fikk gardistene oppleve terroren på nært hold, i det de beskriver som en «krigssone».

- Jeg stod på post 1, indre perimeter, som ligger rett bak Regjeringsbygget. Herfra hadde jeg full oversikt ned mot det bygget som hadde brent. Det lå ting overalt etter eksplosjonen, forteller Jensen.

Gardistene beskriver situasjonen som kaotisk og uoversiktlig i starten. Uvitende om hvor lenge de skulle stå der, ble gardistene fordelt rundt på vaktpostene. Her skulle de stå inntil videre føringer ble gitt. Mange var uten samband.

- Den første runden på vaktpost fra fryktelig tung. Jeg stod 14 timer uten avløsning og samband, forteller Hansen.

- Hvordan var stemningen i byen da dere stod på vaktpost?

- Det kom en del sivile folk etter hvert som ville se på området og ta bilder. Det var folk som ville inn å se på eiendommene og butikkene sine, men vi måtte nekte dem adgang. Etter hvert slapp vi inn folk som skulle fikse bygningene slik at det ble trygt å gå der igjen. Folk som hadde

ærender, slik som glassmestere og brannvesenet, kunne komme inn, forteller Jensen.

- Følte dere noen gang at dere var utrygge på post?

- Det var jo folk som prøvde å komme seg forbi sperringene og ikke skjønte hvorfor vi stod der. Vi hadde et tilfelle med en mann som ble aggressiv, men han ble ført bort av politiet, forteller Jensen.

- Utenfor VG-bygget var det en person som kom bort til vaktposten hvor vi stod og sa at han skulle sprenge alle i lufta, og truet med å dra frem en kniv. Da kalte vi opp politiet, og de kom å la mannen i håndjern og tok ham med i bilen. Vi hadde alltid politiet rett ved oss, så det var bare å

kalle dem opp på samband så kom de i løpet av 20 sekunder. De kjørte rundt i området hele tiden, forteller Hansen.

På ettermiddagen mandag 25. juli ble oppdraget avsluttet og de siste vaktstyrkene fra HMKG ble trukket ut

fra hovedstaden. Da hadde gardistene i Kp. 4 hatt kontinuerlig vakthold ved Regjeringskvartalet i tre døgn.

Nå, en måned senere, sitter de to gardistene og tenker tilbake på opplevelsene fra dagene 22-25. juli. De legger ikke skjul på at det var et stort øyeblikk å få lov til å være med på et slikt oppdrag i løpet av førstegangstjenesten.

- Det er stort å ha vært med på, og det er en god følelse å vite at du har bidratt med noe. Vi har vært med på et skarpt oppdrag i løpet av førstegangstjenesten i Hans Majestet Kongens Garde – og det er det ikke mange andre som har, sier Jensen.

- Hva er det dere husker best fra den helgen?

- Det jeg husker best var når sivile kom til oss og delte ut mat og drikke. Vi fikk, mat, kake, boller, store kaffekanner og saftkanner. Folk hadde omtrent kjøpt opp hele Narvesen for å dele ut boller til oss. Og at de kommer og sier «Takk, det er godt jobba.» og gir oss en klapp på skulderen, forteller Jensen.

- Det var en sykt god motivasjon når jeg fikk en flaske Cola på post, smiler Hansen.

De benytter også anledningen til å skryte av innsatsen til sine medgardister i 4.

Gardekompani.

- Innsatsen var veldig bra. Bryteren ble skrudd på hos samtlige, og folk står virkelig på når det trengs, avslutter korporal Jensen.

«Det er en god følelse å vite at du har bidratt med noe» Korporal Jensen

Tekst: Gardist JohansenFoto: VG og Gardist Johansen

8 | GARDISTEN

Kommentar

Den mest troverdige dokumentasjon på graden av beredskap er den reaksjonen som faktisk vises ved en hendelse, når den er minst ventet og reaksjonen gjelder som mest. En slik hendelse med behov for reaksjon inntraff på ettermiddagen 22. juli, rett før arbeidstidens slutt på en fredag i fellesferien. Det var varmt, med trykkende luft og regn. Eksplosjonen fra Regjeringskvartalet kunne høres på Huseby, akkurat for lavt til at det umiddelbart ble slått alarm, akkurat høyt nok til at den kunne passere som kraftig torden.

Den første som slo alarm var Fenr Grønner fra Kp. 1 som Vaktkommandør på Slottet. Vakthavende offiser på Huseby, Lt Skaret, varslet vaktkompaniet, Kp. 1. Fungerende kompanisjef Lt Kibsgaard varslet, forflyttet og utgrupperte vaktforsterkningen til Slottet. Styrken ble til sammen 78 gardister. Den sorte normale posteringen ble endret til en gruppering i grønt som dekket 360 grader utenfor de ordinære postene. Det ble etablert sperringer med egne kjøretøy i Slottsbakken som kunne dekkes med ild for å hindre/sinke kjøretøy mot Slottet. Situasjonen var ikke lenger normal. Politiske symbolbygninger var antatte mål for anslag.

Situasjonen var ikke entydig og klar, men det ble hurtig bekreftet at eksplosjonen var en terrorhandling. To timer senere mottok Politiet meldinger om skyting mot ungdommer som deltok på AUFs sommerleir på Utøya. Det ble gjennomført forsterkning av alle Gardens vaktsteder.

Gardister ble kalt tilbake fra permisjon. Befal ble kalt tilbake fra ferie. I tillegg til forsterkning av Slottet, ble Skaugum, med Fenr Nyquist som vaktkommandør, forsterket med en styrke fra Kp. 1 og Kp. 4 under ledelse av Fenr Fredriksen. Styrken ble til sammen 27 gardister. Bygdø, med Lt Andersen som vaktkommandør, ble forsterket med en styrke fra Kp. 1 og Kp. 4 under ledelse av Fenr Antonesen og Fenr Bratland. Styrken ble til sammen 25 gardister. Akershus festning, med Sjt Espedal som vaktkommandør, ble forsterket med en styrke fra Kp. 1 under ledelse av Lt Brenna. Styrken ble til sammen 17 gardister. Huseby leir med Korp Mahmoud som vaktkommandør ble forsterket med en styrke fra flere kompanier under ledelse av Fenr Paulsen og Fenr Veie. Styrken ble til sammen 26 gardister. Det ble holdt en bataljonsreserve på Huseby med 429 gardister. Vognførere fra Kp 5 kjørte skyttel til og fra Huseby Leir.

Det ble etablert liaison med Oslo Politidistrikt med Kapt Slinning og Kapt Rozmara. Det ble tilbudt støtte til Politiet. Garden overtok sikringen av regjeringskvartalet med en styrke på 124 gardister fra Kp. 4 under ledelse av Kapt Slinning. Styrken ble senere forsterket med en styrke på ca 40 gardister fra Kp. 2. Garden overtok sikringen av Utenriksdepartementet med en styrke på 49 gardister fra Kp. 1 under ledelse av Lt Jacobsen og Lt Skoglund. Garden overtok også sikringen av Miljøverndepartementet med en styrke på 25 gardister fra Kp. 5 under ledelse av Lt Thjømøe. Disse oppdragene skulle iverksettes fra lørdag morgen kl 0600 etter

- alt for Kongen!

TERRORangREpET 22. juLI Kommentar

9 | GARDISTEN

koordinering med objekteiere fra Politiet, og offiserer fra HV-02 med kjennskap til planverket som eksisterer for objektene. Dette frigjorde ressurser fra Politiet som kunne fokuseres mot øvrige oppgaver. Kombinasjonen av god bemanning og fleksible styrker ga tilstrekkelig utholdenhet til å fortsette vaktoppdraget til mandag kveld. Kongehusets medlemmer befant seg på andre steder i landet. Deres sikkerhet var ivaretatt.

Oppdraget ble løst på beste måte, med midlene som var til rådighet og basert på informasjon som var tilgjengelig på tidspunktet umiddelbart etter terroranslaget. Det ble først senere i løpet av, og i tiden etter perioden 22. – 25. juli avdekket fakta som har klarlagt hvordan situasjonen var generelt, og den konkrete trusselen spesielt de første timene etter anslaget.

Jeg vil derfor gjenta det jeg sa i intervju med Dagbladet i april i år; at gardister løser oppdrag med de midlene de har, samt at jeg er stolt av Garden, og stolt av måten gardistene gjennomfører sin førstegangstjeneste på. Dette har vært et faktum uten betingelser tilknyttet, og det gjelder i særdeleshet løsningen av oppdragene denne helgen. Tragedien og oppdragene denne helgen er i ferd med å bli historie. Men – de kommer aldri til å bli glemt. Det har blitt gitt god tilbakemelding til Garden fra Forsvarets politiske og militære ledelse, både direkte og i media.

Reaksjoner på Gardens nærvær i Oslo fra forbipasserende denne helgen var positive. Flertallet var forståelsesfulle. Dette skal vi ta vare på som avdeling. For den enkelte gardist er det naturlig at opplevelsen av belastning etter denne tragedien har blitt ujevnt fordelt, i særdeleshet med tanke på at noen mistet medlem av nær familie eller venner. De fortjener medfølelse og omtanke fra en samlet Garde for tapet.

Som gardister skal vi akseptere forventningen og behovet for at Garden holder seg oppreist hele veien gjennom denne tragedien, og når det er gjort – at den marsjerer videre.

Det skal vi gjøre. Uansett og Tross alt!

Roy Tore OttesenMajor

Fungerende gardesjef helgen 22. - 25. juli 2011

Foto: VG

10 | GARDISTEN10 | GARDISTEN

TERRORangREpET 22. juLI Bildespesial

10 | GARDISTEN

Foto: VG

11 | GARDISTEN11 | GARDISTEN

Foto: VG

12 | GARDISTEN

TERRORangREpET 22. juLI Bildespesial

13 | GARDISTEN

Tekst: Gardist JohansenFoto: Gardist Ødegård

- jeg er veldig stolt av dere!

14 | GARDISTEN

TERRORangREpET 22. juLI Besøk av Grete Faremo

Ordene tilhører forsvarsminister Grete Faremo. Onsdag 27. juli besøkte hun Huseby leir for å rette en velfortjent takk til gardistene i Hans Majestet Kongens Garde for deres innsats etter terrorangrepene i Oslo fredag 22. juli.

Hele bataljonen hadde samlet seg på X-plass for å lytte til hva forsvarsministeren hadde å si om tragedien som hadde rammet Norge noen dager tidligere. Og for første gang siden helgens hendelser fikk gardistene i HMKG en offisiell og personlig takk for innsatsen. - En stor takk til alle gardister og Garden som har bistått etter det forferdelige som skjedde i helgen, sa Faremo innledningsvis i talen.

- Avgjørende innsats

Hans Majestet Kongens Garde hadde en svært sentral og viktig rolle i kjølvannet av bombeangrepet. Garden fikk ansvar for sikring av selve Regjeringskvartalet, i tillegg til sikring av Miljøverndepartementet og Utenriksdepartementet. Faremo omtaler Gardens innsats som avgjørende for arbeidet i etterkant av terrorangrepet.

- Mange gjorde en avgjørende innsats slik at vi fikk brukt vår kompetanse på alle nivåer, understreket forsvarsministeren.

Ved siden av å bistå Politiet i deres arbeid, skulle det daglige vaktoppdraget løses – å beskytte Kongen og de kongelige residenser. Garden stilte med vaktforsterkninger på alle de kongelige residenser, og for første gang etter 2. verdenskrig stod vaktene utenfor Slottet i grønn uniform.

- Garden har et helt spesielt ansvar, med tanke på sikkerheten for Kongen og Kongehuset, sa Faremo.

Stolt av sivilbefolkningen

I tillegg til Garden var det også flere avdelinger som bidro, deriblant Luftforsvaret, HV-02 og militærpolitiet. Faremo understreket at det er en god følelse å representere en så viktig ressurs som Forsvaret.

- Det føles godt å kunne bidra med å løse ulike oppdrag, støtte, omsorg og omtanke, sa Faremo.

Men forsvarsministeren var ikke bare stolt over innsatsen til Forsvarets avdelinger, men også resten av Norges befolkning som stod opp og bidro da krisen var et faktum. Hun roser spesielt innsatsen blant frivillige nordmenn.

- Våre verdier som nasjon ble utfordret på en helt spesiell måte, og jeg er stolt av måten vi har stått sammen. Det står det stor respekt av, sa en tydelig preget Faremo.

- Jeg er veldig stolt

Besøket hos HMKG var bare ett av flere besøk som forsvarsministeren skulle gjennomføre. I løpet av uken skulle hun besøke alle deler av Forsvaret som hadde spilt en viktig rolle etter helgens hendelser.

Men før Faremo forlot Huseby leir kom hun med en siste personlig takk til de vernepliktige soldatene i Hans Majestet Kongens Garde, som i løpet av helgen hadde lagt ned en hederlig , og ikke minst avgjørende, innsats for fedrelandet:

- Jeg er veldig, veldig stolt av dere. Tusen takk!

15 | GARDISTEN

REpORTaSjE Innrykk 1108

innrykk 1108 2. august 2011. I Terningmoen leir er sommerferien for lengst

over. Overalt kan man skimte ungdommer i sivil bekledning. Noen trener på sluttet orden, mens andre lærer hvordan man skal strekke sengen. Sivilistene utgjør kontingent 1108 som i disse dager tar steget inn i den militære verden i Hans Majestet Kongens Garde.

- Senga skal være strukket hver eneste morgen. Det er ikke spesielt vanskelig, så lenge dere kan triksene.

Det er sersjant Brennløkken som snakker. I en fullsatt TV-stue i ny-kasernen viser han, ved hjelp av en demo-seng, de nye rekruttene hvordan de skal strekke sengene om morgenen. Ungdommene, som inntil nylig hadde sin tilhørighet i den sivile verden, hvor ordet «sengestrekk» ikke engang eksisterte i deres vokabular, følger spent med etter hvert som sersjanten går gjennom prosedyren steg for steg.

- Sengestrekk er ikke noe som er spesielt for Hans Majestet Kongens Garde. Det eksisterer i alle militære avdelinger, understreker sersjanten.

Ved endt leksjon skal det gis applaus etter militær standard. Sjt. Brennløkken forklarer rekruttene hvordan det gjøres, før han kommanderer «KORT APPLAUS!». Rekruttene svarer med ett delvis samstemt klapp, som helt tydelig viser at dette var en noe uvant form for applaus for de ferske soldatene.

Utenfor kasernen er det også aktivitet, men her er kommandoene alt annet enn «KORT APPLAUS». Det er sluttet orden som står på menyen, og rekruttene skal for første gang få en innføring i et av momentene som definerer HMKG.

- Tredje tropp! RETT!

Kommandoene kommer raskt og brutalt fra befalet i front. Rekruttene løfter venstrebeinet og sender foten med høy fart mot asfalten i håp om at trampet skal gjalle gjennom Elverums skoger og treffe på taktene «ett, TO!». Det skal fokuseres på snert og punch i bevegelsene, og likhet i troppen.

«Tilbake!» sier befalet. Et velkjent begrep for oss som allerede har vært gjennom rekrutt- og gardeperiode. Rekruttene stiller seg tilbake i hvil og hvil, for nok en gjennomføring. Det hele bærer et sterkt preg av at det er

første gang de utfører sluttet orden, men selv i stekende sol ute på oppstillingsplass gir ikke rekruttene opp.

De gjør nok et iherdig forsøk på å tilfredsstille befalet, men de kommende gardistene har enda et godt stykke til HMKGs standard – enn så lenge.

Når dette nummeret av Gardisten kommer ut, er rekruttperioden over

kont. 1108. Mange har sikkert opplevd perioden som svært lang og til tider frustrerende, men snart venter en ny tilværelse i Huseby leir. Her vil de aller fleste av dere utgjøre 1. Gardekompani og ta fatt på det daglige vaktoppdraget ved de Kongelige residenser. Noen av dere går også inn i stillinger i 5. Gardekompani, et stabs- og støttekompani som støtter resten av bataljonen i deres daglige gjøremål og sørger for at «hjulene går rundt». Uansett hvor dere skal tilbringe resten

av førstegangstjeneste, ønsker vi dere lykke til som kommende

gardister.

Velkommen i Hans Majestet Kongens Garde!

Tekst: Gardist JohansenFoto: Gardist Ødegård

16 | GARDISTEN

OVERSKRIFT Liten overskrift

17 | GARDISTEN

Da undertegnede og resten av hans kontigent kom tilbake til Huseby fra nesten tre uker sommerferie søndag 17. juli var vi alle klar over at de neste to ukene ikke kom til å bli som vanlig. Etter å ha vært gjennom rekrutten var det tradisjon tro tid for den beryktede gardeperioden. Glem det lille av SLO du har lært på Terningmoen for nå skal det læres ordentlig, var det første vi fikk høre.

For de få som som hadde vært i H. M. Kongens Garde i over tre måneder og enda ikke visste helt hva SLO var kunne fenrik Sandvik fortelle at det står for Sluttet Orden. Det er kjennemerket til Garden og det trenes på det til det uendelige for å få det til å sitte. Resultatene av de mange timene på nullplan kan sees på diverse oppstillinger, vakter og ikke minst parader. I tillegg til SLO kunne fenrik Sandvik fortelle at de ferske aspirantene også skulle gjennom alt fra strykeleksjon av M70 til spitting av sko. Viktigheten av hvordan vi opptrådte både militært og i sivilt ble i tillegg framhevet. En gardist på vakt ska ha et overlegent utseende, blikket opp og fram, og utstråle selvtillit som ingen andre. - Dere skal tenke at dere er verdens beste, avsluttet Sandvik talen til sine aspiranter.

Overgangen var nok stor for de fleste, ettersom de byttet slitne M04-uniformer og GRU med nystrøken uniform, paradebelte og spitsko. Leksjonene skulle ikke lenger finne sted i Elverums frie natur med HK’en hengende i reim, men på nullplan med våpen ved siden og på aksel. De skitne kamuflasjefingrene som er kjent for alle som har vært på Terningmoen var nå vasket rene, og pent plassert i kritthvite paradehansker. Vi ble informert om at fra første til siste dag i gardeperioden gjaldt både portforbud og uniformsplikt for aspirantene. Men i motsetning til resten av vårt kontigent i Kp. 2, som hadde fem fulle uker gardeperiode, skulle vi i Kp. 5 kun gjennom to. Dette betydde naturligvis at vi ikke kom til å lære like mye som de andre, men at vi måtte jobbe desto mer effektivt gjenom de få dagene vi hadde. De første to dagene gikk med til å gå gjennom det mest grunnleggende vi allerede hadde lært på Terningmoen, men som nå skulle gjentas til det satt perfekt. Rett, på stedet hvil, vendinger og marsjantredelse sto på menyen. I tillegg fikk vi en innføring i hvordan å hilse korrekt på befal. Uttrykk som «tilbake», «hodet opp og fram» og «adskill taktene» var noe man kunne høre fra oppstillingsplassen til Kp. 5 uansett når på dagen man passerte. Likhet og samtidighet ble også vektlagt. Ikke bare skulle utførelsen være lik hos hver mann, men det var først når alle gjorde det samtidig det var godt nok. Deretter var det litt ekstra øving for virkelig å spikre bevegelsene fast i muskelminnet.

FYFO ble det også tid til mellom all SLO’en. Hver morgen startet med en god treningsøkt der mang en kilometer ble tilbakelagt og push-ups ble en del av hverdagen. Selv om øktene kunne tære på allerede slitne kropper merket jeg at det var godt for kroppen å gjøre noe annet enn bare å trampe på oppstillingsplass dagen lang. Kveldene gikk med til spitting av sko og lesing av ukeplan for å forberede oss på hva morgendagen ville bringe av nye kommandoer som skulle mestres. I tillegg til marsjering og sving var håndgrep med våpen blant postene på programmet. Jeg tror

jeg kan snakke for alle når jeg sier at det allerede verket i lår, bein og slitne hæler etter all trampingen på afalten. Nå skulle også armene, og spesielt kragebenet, få kjørt seg. - Man skal få blåmerker på kragebenet, først da gjør dere det skikkelig! Tell taktene høyt nå, gutter!Og ganske riktig, når blåmerkene kunne synes etter et par timer med «på aksel» var det også likhet og samtidighet å spore i troppen.

Fredag 22. juli ble som alle vet en helt spesiell dag for nordmenn over hele verden. Også for gardistene i 1. tropp i Kp 5 fikk Oslo-terroren konsekvenser. Som du kan lese om tidligere i bladet ble hele Huseby leir stengt av, og ingen uten ordre fra Ops’en slapp hverken inn eller ut. Den helt unike situasjonen førte også til at det ble full stans i gardeperioden for oss aspiranter. Flere av oss meldte seg frivillig til å dra til hovedstaden med oppgaver varierende fra materiellforsyninger til vaktoppdrag. Andre gjorde en like viktig jobb ved å være på beredskap og fungerte som reserve i leir. Jeg vil benytte anledningen her til å skryte av de ferske aspirantene som kom rett fra Terningmoen og ble kastet ut i en situasjon som dette, men som håndterte den like bra som en rutinert gardist.

Etter helgens hendelser returnerte vi først tirsdag til våre faste plasser i rodene helt til venstre på oppstillingsplass i Kp 5. Tropp 1 var nok en gang samlet, og evalueringsdagen nærmet seg. Da fenrik Sandvik mente vi hadde de fleste av kommandoene inne var det tid for å lære espaljé. Personlig hadde jeg hørt fra eldre kontigenter at dette var en av de vanskeligste kommandoene å utføre som tropp, og at det ville kreve mye øvelse. Til min store overraskelse gjennomførte vi en mer enn godkjent espaljé allerede på første forsøk, riktignok etter å ha fått en omgående teoretisk leksjon om hvordan den skulle foregå. Så begynte som vanlig terpingen, som ved alt annet i SLO, til det satt perfekt. Fredag 29. juli, nøyaktig en uke etter at det utenkelige hadde skjedd, vaiet flagget på halv stang mens tropp 1 marsjerte rundt i leirgata under sin evaluering. Løytnant Bull var godt fornøyd med det han fikk se og imponert over det vi, og befalet som hadde lært oss opp, hadde fått gjennomgått på så få dager. - Jeg kan med god samvittighet annerkjenne dere som gardister i femte gardekompani.Deretter gjenstod det kun å trekke ned til det kjølige nullplan der vi så og si hadde bodd de siste dagene, for en seremoniell overrekkelse av hva vi alle hadde ventet på. Det var mye aspirantene hadde gledet seg til ved denne dagen. Endelig permisjon igjen, muligheten til å gå i sivilt og ikke minst

slutt på den endeløse trampingen fra tidlig morgen til sent på kveld. Men for min del var gardeluen det absolutte høydepunktet. Å bli kvitt beretten en gang for alle var en herlig følelse. Men en enda bedre følelse var å for første gang plassere den unike gardeluen på hodet.

Der jeg sto på oppstillingsplass for siste gang som en del av tropp 1, og med dusken fra lua dinglende akkurat innen synsvidde, tok jeg meg selv i å tenke «verdens beste». Jeg var blitt gardist.

Tekst: Gardist ValestrandFoto: Gardist JohansenFra felt til parade

18 | GARDISTEN

REpORTaSjE Gardeperiode

19 | GARDISTEN19 | GARDISTEN

20 | GARDISTEN

siste marsj på hjemmebaneEtt år har godt. Gardistene i 3. Gardekompani har tilbakelagt utallige timer trening i sluttet orden, og vært på oppdrag både innenfor og utenfor landets grenser. De har bidratt under Ski-VM i Holmenkollen, opptrådt på Military Tattoo i Stockholm og vært på turné i Nord-Norge. Sesongen ble avsluttet på Den røde plass i Moskva, men før det skulle de stolte, paradekledde gardistene gjennomføre én siste fullskala oppvisning på deres hjemmebane i hovedstaden. Det var klart for drilloppvisning på Slottsplassen for Kongen og Dronningen.

23. august 2011. Klokken er 12.15 og 3. Gardekompanis musikktropp har akkurat ankommet Akershus festning. Solen har tittet frem for anledningen og varmer godt på plassen utenfor Forsvarsmuseet. Gardistene samles i skyggen, rundt tamburmajor Lt. Sørensen, som kort skal gå igjennom det som skal bli deres siste oppvisning i hovedstaden.

- Dette er siste gang vi marsjerer opp Karl Johan – vår hjemmebane. Nyt det. Det kommer aldri til å bli det samme igjen.

Ordene fra løytnanten markerer slutten på en epoke i gardistenes liv. En spennende og opplevelsesrik førstegangstjeneste var ved veis ende, og som seg hør og bør skulle det hele avsluttes på en høytidelig og verdig måte med drilloppvisning for Kongen og Dronningen på Slottsplassen.

Det nærmer seg avmarsj og gardistene får 20 minutter til oppvarming. I det organiserte musikkaoset møter vi Korporal Illevold, som er trommeslager i hovedkorpset. Han la ikke skjul på at det var en spesiell følelse å snart begi seg ut på årets siste oppvisning på hjemmebane.

- Det er veldig vemodig. Slike parader er noe av det morsomste vi gjør, smiler trommeslageren.

- Hvordan er det å avslutte med en siste oppvisning foran Kongen og dronningen?

- Vi kunne ikke fått det bedre. Vi er Kongens Garde og vi setter utrolig pris på å få lov til være med på noe slikt. Og så er det er stas å få opptre for sjefen selv!

Klokken har blitt 1300. Musikktroppen er ferdig oppvarmet, innrettet og klare til å avmarsjere fra Akershus festning for aller siste gang. Sammen med den påtroppende vaktstyrken skal de marsjere fra Akershus festning, opp Karl Johan og inn på Slottsplassen hvor et påfølgende vaktbytte skulle finne sted. Deretter var det drilloppvisning som stod på programmet.

- Fremad…MARSJ!

REpORTaSjE Siste marsj på hjemmebane

21 | GARDISTEN

Kommandoen kommer kontant fra befalet i front. Med taktfast hånd slår trommeslagerne takten på 116 slag i minuttet, som er kjent for enhver gardist, og vaktstyrken setter i marsj. Allerede i det øyeblikket vi går fra museumsplassen er det ivrige tilskuere som henger seg på, med foto- og videokameraer, og det var tydelig at det kom til å bli en flott ramme rundt dagens vaktparade. I det vi kommer utenfor festningsporten lyder de kjente og kjære tonene fra ”Gardemarsj”. Tilfeldig forbipasserende stopper opp og titter, andre henger seg på toget av skuelystne som vil være med hele veien til Slottsplassen. De aller fleste vet at når Garden kommer marsjerende i OSLO gater, så er det noe godt i vente. Og som Korporal Illevold så fint beskrev følelsen av å gå opp Karl Johan:

- Jeg kjenner at det er heftig når vi marsjerer opp Karl Johan og spiller en marsj med trykk i!

På Slottsplassen hadde det allerede samlet seg en god del folk i det vaktstyrken kom marsjerende inn på den kongelige grusen. Etter at vaktstyrken fra Kp. 4 hadde tredd på, og politi på hester hadde fått publikum på sikker avstand, kom musikk- og drilltroppen marsjerende inn i solskinnet på plassen. I motsetning til de vanlige vaktparadene som har funnet sted gjennom hele sommeren, skulle dagens oppvisning gjøres vendt mot Slottsbalkongen, hvor Kongeparet skulle bivåne det hele. Oppvisningen, som også lyder navnet «Kongedrillen», er en fullstendig oppvisning hvor hele drillprogrammet vises frem. Det var derfor en del «nye» innslag i drillprogrammet for mange. Som alltid

leverte 3. Gardekompani varene når det gjaldt som mest. Det velkjente kastet satt som det skulle, til tross for at nervene kanskje hadde meldt

sin tilstedeværelse med Kongeparet som publikum. I tillegg ble det gjennomført et dobbelt midtparti, før gardist Jensen rundet av høydepunktene med en praktfull solodrill foran Slottsbalkongen, til stor applaus fra både

publikum og Kongeparet.

Etter at drilloppvisningen var ferdig og publikum hadde latt seg begeistre av et lite stykke magi, signert 3. Gardekompai, henvendte drilltroppsjef Lt. Tøge seg til Hans Majestet Kong Harald og anmodet om å få avmarsjere. Dette fikk de naturligvis tillatelse til, og 3. Gardekompani marsjerte ut av Slottsplassen, stolte som aldri før med blikket opp og fram, slik det høver seg en god gardist.

De hadde levert en formidabel oppvisning for Kongeparet for å markere slutten på en lang og hard, men også opplevelsesrik og spennende, førstegangstjeneste, og nok engang bevist hvorfor de anses som en av verdens beste musikk - og drillkontigenter

Få dager etter vaktparaden reiste Kp. 3 til Moskva, hvor sesongen ble avsluttet med oppvisning på Den røde plass foran et tusentalls mennesker. Dette kan du lese mer om senere i bladet.

«Det er stas å få opptre for sjefen selv!» Korporal Illevold

Tekst: Gardist JohansenFoto: Gardist Valestrand

22 | GARDISTEN

FOTOREpORTaSjE Dimisjon 1007

23 | GARDISTEN

Foto: Gardist Johansen

Gardenåpnet

portene

24 | GARDISTEN

REpORTaSjE Gardens dag

Tradisjon tro ble Huseby leir nok en gang åpnet for allmennheten en søndag i juni. Gardistene hadde vasket, ryddet og fått alt på stell, for nå skulle familie og venner inspisere hvordan de levde fra dag til dag og hva de egentlig drev med i førstegangstjenesten. Det var nok en gang klart for Gardens dag.

Fra portene åpnet strømmet det på av nysgjerrige sivile tilskuere som ville få en titt inn i hverdagen til Kongens menn og kvinner. Som seg hør og bør åpnet Gardesjef Søbstad startet dagen med en kort orientering om Gardens oppgaver. Deretter var det klart for Kolbotn-Garden skolekorps som både spilte og marsjerte så imponerende at det er vanskelig å tro at de yngste bare er 7 år! 12:20 entret så Kp. 3 X-plass og det var klart for et av dagens absolutte trekkplaster. Både drill- og musikktroppen fremførte drillen på mesterlig vis og publikum fikk valuta for pengene.

Men det var så mye mer enn bare marsjering som hadde lokket de sivile til Huseby denne noe overskyede junisøndagen. Undertegnede kom i kontakt med en ekte gardeentusiast ved navn Randi Henningsen (86). Hun kunne fortelle at hun og hennes ektemann hadde vært her seks ganger tidligere. - Det er selvfølgelig morsomt å se oppvisningen til Kp. 3, men det er jo så mye annet som skjer her også! Jeg syns det er gøy å se hvordan soldatene lever fra dag til dag og å se endringene opp gjennom årene. Det er et morsomt opplegg dere har med å sette opp forskjellige poster der besøkende kan se og oppleve de forskjellige arbeidsoppgavene til en gardist. Jeg må også innrømme at litt av grunnen til de hyppige besøkene er den kjempegode lapskausen dere serverer her, ler Randi.

Det var ikke bare Randi Henningsen som var interessert i de forskjellige postene HMKG hadde å vise fram. Det yret av liv i hele leiren og etter køen å dømme var nattoptikkposten, i underetasjen i Kp. 4-bygget, en meget populær stasjon. Her fikk man på seg Forsvarets nattoptikkbriller for så å navigere seg langs en mørklagt gang. I enden fikk de testet reaksjonsevnen da en gardist hoppet fram i full GRU, KTS. I etasjen over kunne eskortetroppen i samme kompani tilby omvisning på kuben sin. Der kunne mødre bli imponert over et svært renslig rom og tellekanter med militær presisjon, som deres sønner neppe hadde før innrykk.

For besøkende med sansen for fart og spenning var det også et bredt tilbud. I tillegg til våpenposter som hadde alt fra Glock til 12.7 mm MØR kunne tilreisende få seg en kjøretur i Gardens beltevogn. 15 humpende minutter, men absolutt å anbefale for de som ikke har prøvd! Og ble man sulten etter en kjøretur var det nystekte vafler å få hos postmann Flø og presteassistent Tveit like ved siden av. Kommandoplasstroppen i Kp. 5 bemannet nærkampposten, og fenrik Wilkinson kunne fortelle at det ikke bare var de yngste som var interesserte. Også menn i sin beste alder lot seg friste til å prøve nærkampteknikken.

For de som ikke fikk med seg, eller ikke fikk nok etter, Kp. 3s første oppvisning ble det en ny sjanse klokken 16. Etter siste opptreden pakket de respektive postene ned mens familie og venner tok farvel med deres verter for dagen. Nok en vellykket Gardens dag er over for denne gang, og vi ønsker alle hjertelig velkommen tilbake neste år!

Tekst: Gardist ValestrandFoto: Arkivfoto, Gardens dag 2010

25 | GARDISTEN

26 | GARDISTEN

sorte djevler på den røde plassDet var nok litt ekstra kribling i magen avreisesøndagen, enn det ville vært ved et ordinært oppdrag. Vi i 3. gardekompani skulle nemlig ut på et oppdrag som skilte seg godt ut fra de andre vi har vært ute på dette året. Bussene sto klare utenfor leiren. Det var endelig tid for Russland, Moskva og Den Røde Plass. Turen gikk til Gardermoen før vi etter rundt 2,5 time landet i Russland.

På flyplassen ble vi møtt av russiske soldater i sin fineste uniform. Etter en liten seremoni på flyplassen for vårt høyeste befal, gikk turen videre med buss til hotellet. Vi fikk melding om at det var umulig å si hvor lang tid turen skulle ta, da Moskvas trafikk er svært uforutsigbar. Det kunne ta alt fra tjue minutter til to timer. Det tok sin tid, men det gav oss også tid til å se litt av Moskva. Kultursjokket var nok litt tilstede, da vi kikket ut på de gedigne blokkene. Mange av dem kunne rommet en gjennomsnittlig norsk by. Vedlikeholdet var ikke akkurat gjort skikkelig på utsiden av disse blokkene, og vi begynte å ane hva som ventet oss.

Vel fremme på hotellet, fikk vi våre forutanelser bekreftet da vi kikket opp på fasaden. Mange tenkte vel; «Ja, vi er i militæret, men dette?». Litt smånervøse nærmet vi oss inngangen til hotellet, fikk romkortene og steg inn. Overraskelsen var derfor stor da standarden var en helt annen en

det vi forventet oss. Fornøyde låste vi oss inn på rommet, fikk kledd på oss sivilt og tuslet ned til middag. Vi oppdaget også raskt hvor vanskelig det er å være norsk-/engelsktalende i Russland. Da alle skilt er skrevet med kyrilliske bokstaver, var vi stort sett avhengige av russisktalende mennesker for å komme oss frem. Det var derfor fantastisk å ha vår egen gardist Roman Kval, som snakker russisk. Han ble til de grader aktivisert i tolkning og oversetting på denne turen.

Neste dag startet rolig, ved at vi fikk etablert oss i hvileområdet, som nærmest skulle bli vårt hjem den neste uken. Med tanke på at vi skulle dele dette rommet med aktørene fra både Sveits og Frankrike, var det av det mer intime slaget. Men vi gardister er vant med å «boltre» oss på små hvileområder, så det løste vi på den beste måte. Vårt gardistiske system med «lining» var selvfølgelig nøkkelen til orden. Videre ble vi ført av våre guider til arenaen. Den Røde Plass. Det føltes nærmest hellig da vi tok våre første steg inn foran Vasilijkatedralen. Denne store «pepperkakehuslignende» bygningen skulle bli vårt bakteppet under tattooen. Etter trening på plassen, sto det fritid på programmet. Mange av oss sjekket da ut shoppingmulighetene rundt arenaen og hvileområdet. Det besto kort sagt av svært eksklusive merkebutikker, og noen boder med tradisjonelle

REpORTaSjE KP3 i Moskva

27 | GARDISTEN

produkter og suvenirer. Mange morsomme produkter ble kjøpt der. Slik som tradisjonelle «BF’er» i pels, og militæreffekter fra Sovjet-tiden.

De neste dagene førte med seg øvelse til vår del av tattooen, og øvelse til finalen med alle de andre aktørene. Dette førte med seg flere språkproblemer, da dirigenten kun snakket russisk. Vi måtte bare tolke oss frem til hva vi skulle gjøre, men vi fant nok den gylne middelvei oppi det hele. I løpet av all øvingen og ventingen, ble det også litt tid til å snakke med de andre aktørene. Drilltroppen utvekslet håndgrep med andre drilltropper fra bla. Jordan og Russland. Ryktene tilsa også at Jordans drillprogram var skremmende likt fjorårets drillkontigents (dog i en litt annen stil) drillprogram, men vi gardister fikk dessverre svært få muligheter til å se de andre aktørene sine program.

Etter all treningen var det klart for generalprøve, og denne generalprøven hadde hele 7000 publikummere. Den kan nærmest telle som en del av de «ordentlige» tattooforestillingene. Alt var likt, også publikummerne. Stemningen gikk i været idet vi entret arenaen, og det var helt åpenbart at publikum likte det de så. Vi i 3. gardekompani har jo planlagt denne Russland-turen hele året, så det har satt sitt preg på repertoaret også. Stykker som Sergei Prokofievs «Romeo og Julie», Ivan Larionovs «Kalinka» og den velkjente «Farvel til en slavisk kvinne» sto på programmet. De to sistnevnte sang vi av full hals. Russerne tok nærmest av på tribunen, og slang seg med i sangen, og eksploderte i jubel og applaus da vi var på vei ut.

Ruset på applaus og adrenalin, var vi sikre på oss selv at vi var fullstendig klare for å vise Russland hva Norge er lagd av de neste dagene, da det skikkelige forestillingene skulle holdes. Vi ble ikke skuffet. Hver dag var publikum på vår side, selv om temperaturen hadde sunket fra svette 26 grader til kalde 13 grader. Selv da fikk de lurt frem hendene fra under teppet, for å gi oss applaus. Fra alle hold fikk vi skryt. Også fra de mest dekorerte dirigenter og offiserer. På en av de siste forestillingene var også statsminister Vladimir Putin tilstede. Vi stjal showet, og fikk høre at; «Om dette hadde vært en konkurranse, hadde Norge stukket av med førsteprisen». Det er selvfølgelig svært spesielt for oss gardister å få slike tilbakemeldinger. Det å bli så god til noe på et lite år er rart å tenke på. Det føles ikke ut som om det er så lenge siden vi sto med innkallingen i hånden, langhårede og sivile på Terningmoen leir på Elverum. Mye har skjedd siden den gang, og bra er kanskje det.

«You were the best», ropte den ene guiden til oss etter en av de neste forestillingene, og slik fortsatte det utover uken. Innimellom tattooene fikk vi blant annet muligheten til å besøke kasernen til de russiske gardistene. Den befinner seg nemlig rett bak arenaen, i Kreml. Vi gikk som vanlig på to rekker inn, og ble møtt av våre likemenn. De sto også på to rekker. Med blikket opp og frem. Den russiske offiseren forklarte høylytt på russisk, og vi hørte på guiden vår oversette.

Vi fulgte med dem inn på deres 28-mannsrom. Vi følte oss plutselig litt heldigere med våre 10/11-mannsrom. De måtte allikevel få frem at de var heldige, for det var kun 26 som bodde der for øyeblikket. Inne på rommet fant de frem støvlene sine, som de stolte viste frem hvordan de holdt blanke. Skopuss er noe vi gardister kan godt fra før, men vi fulgte med

allikevel. En annen ting de viste frem var sengestrekken. Den var noe utradisjonell i våre øyne. Puten ble nemlig formet om til en eske, som var en nokså møysommelig prosess. Med snurring, pressing og bretting, ble puten forvandlet til en eske. Den ble så lagt på sengen med en blondeduk over. Vi utvekslet våre forskjellige måter å marsjere på, og prøvde å lære hverandre. Dette førte til både lattermildhet og beundring av hverandre. Vi fikk også se et rom med historiske objekter, og vi fikk alle med oss et flott dekorert fat, en pin og en CD med hjem som suvernir.

Hver dag returnerte vi til hotellet svært sent. Både pga. trafikk, og at tattooen ble avsluttet sent på kvelden. Det var hver dag en gjeng slitne og trøtte gardister som krøp under dynene på hotellet. Med litt tidsforskjell på toppen av dette, benyttet vi enhver ledig tid på å ta igjen litt søvn.

På fredagen var det klart for mottakelse på Den Norske Ambassaden i Moskva. Det norske følget som hadde tatt veien til Russland med Nils Egelien i spissen hadde ankommet. Med drikke, aperitiff, mingling og taler, ble det et kjært avbrekk i alle forestillingene. Vi underholdt også med korsang av «Fagert er landet» og «Mitt hjerte alltid vanker». Det førte til mangt et vått øye blant publikum.

Lørdag startet noen av oss dagen med å besøket mausoléet til Vladimir Lenin. Han er, som mange vet balsamert og lagtmkg i en glassmonter på Den Røde Plass. Vi fikk verken ha med mobil, fotokamera eller videokamera. Vi måtte gå lydløst på rekke, raskt igjennom. En svært spesiell opplevelse, som svært få får oppleve igjen. Han skal nemlig, etter planen, brennes denne høsten.

På søndagen var det tid for «Moscow Day». En dag som kanskje kan sammenlignes med en nasjonaldag, bare for byen Moskva. I den anledning skulle president Dmitrij Medvedev sitte på tribunen, og hele byen var stengt av. Det kunne ikke akkurat sammenlignes med en norsk 17.mai, da det visstnok kun var spesielt inviterte som fikk se på. Vi fikk æren av å vise vårt drillprogram for presidenten, som en av tre deltakere fra tattooen.

Men vår innmarsj skulle vise seg å måtte bli litt annerledes. Til en russisk gladpoplåt måtte vi marsjere inn, og vi måtte deretter danse en linedance-lignende dans, som en russisk koreograf hadde lærte oss. Deretter kom det en gjeng russiske jenter løpende inn og danset med oss, før vi byttet stil og gikk over til «Gardemarsj» og resten av drillprogrammet. Det var kanskje noe av det rareste undertegnede har vært med på med Gardermusikken.

Med enda en tattooforestilling etter dette, kunne vi i 3. gardekompani si farvel til årets drillprogram på topp. Det kunne ikke blitt en bedre avslutning for oss, og vi dro tilbake til Norge med et smil om munnen. Litt vemodig forbereder vi oss til dimisjon og gardeball. Vi ønsker neste kontingent lykke til! Før våre gode tradisjoner videre!

sorte djevler på den røde plass

Tekst: Kp. 3s mediagruppe Foto: Major Olav Andre Melan

27 | GARDISTEN

10 kjappe KompanisjefTekst og foto: Gardist Valestrand

10 kjappe: Kp. sjeferREpORTaSjE

28 | GARDISTEN

Én tilbringer så mye tid som mulig i fritt fall, mens en annen foretrekker elgjakt på fjellet kun omringet av stillhet. Tredjemann har gått så mange oppmarsjer foran folkehav at han ikke lenger enser publikum. I motsetning til hans kollega som ikke bekymrer seg over framtiden, er sistemann klar på at han om 20 år ikke lenger blir å finne i sitt respektive kompani. Fellesnevnerene til de fem mennene er at samtlige er i tredveårene, ansatt som kompanisjefer i HMKG og de har alle tatt seg tid til å svare på 10 spørsmål fra Gardisten.

Beste med Garden: At det er en tradisjonsrik avdeling som klarer å tilpasse seg endringer samtidig som vi beholder vårt særpreg.Verste øyeblikk i Garden: Da jeg ble ansatt som troppsjef i 2002 hadde jeg min første dag på en mandag og to dager etter skulle jeg være VK på Skaugum. Spesielt å bli kastet ut i det så fort uten opplæring, men det gikk greit!Beste øyeblikk i Garden: Under en NATO-øvelse samme år tok Gardens representanter ut store deler av Jegertroppen til Garnisonen i Porsanger. Det var moro å være med på!En typisk fredagskveld: Lufte bikkja, legge guttungen og lage en bedre middag. Å lage mat er nemlig noe jeg er glad i.Om 20 år: Den som klarer å forutse hva man gjør om 20 år har et kjedelig liv! Beste med mitt kompani: Jeg er glad for at vi har så stor bredde og variert erfaring blant befalet. Det er vanskelig å trekke fram en enkelt ting når det jevnt over er så mye bra. I tillegg liker jeg at soldatene mine er seriøse, og tar ting på alvor selv om det nærmer seg dimmetid for de fleste.Elsker: I tillegg til familien er elgjakt noe jeg elsker. Stillheten når man går alene i fjellet setter jeg stor pris på.Elsker ikke: Løgn, falskhet og illojalitet er noe jeg misliker sterkt.tmbnMilitær bakgrunn: Befalsskole i Trondheim, GSV, Krigsskolen, Telemark bataljon, Hærens Befalsskole, jobbet på Krigsskolen. Tjenestegjort i Kosovo, Afghanistan og som Kronprinsens adjutant. Har også vært to år i Garden tidligere.Milepæl: Helt klart å bli far. Men også da jeg skjøt min første elg. Å tre av som Kronprinsens adjutant, og tre inn som kompanisjef her er også noe jeg setter høyt.

Navn: Bjørn Gunnar Auran (34)

«Den som klarer å forutse hva man gjør om 20 år har et kjedelig liv!»

Navn: Michael Rozmara (33)Beste med Garden: At vi har et operativt skarpt oppdrag samtidig som vi er en avdeling som er forankret i historien med mange gode tradisjoner.Verste øyeblikk i Garden: På lille julaften for rundt ti år tilbake sa jeg god jul til to gardister jeg tredde av på Akershus. Timer senere fikk jeg høre at de hadde kræsjet bilen og omkommet. Det er mitt desidert verste øyeblikk i HMKGBeste øyeblikk i Garden: Jeg husker jeg var veldig stolt av den nye kontigenten høsten 2010 som etter bare 10 dager med gardeperiode gjennomførte en meget imponerende parade på Karl Johan. Samme kontigent gjorde en god innsats på siste øvelsen deres 10 dager før dim, noe som viser pågangsvilje fra start til slutt.En typisk fredagskveld: En god biffmiddag med kommende kone og avslapping med Nytt på Nytt og vin i sofaen. Får jeg i tillegg trent på ettermiddagen er fredagen optimal!Om 20 år: Jeg trives her jeg er akkurat nå, og bekymrer meg ikke for hva jeg gjør i framtiden. Beste med mitt kompani: Fagsterke og trivelige befal som er svært samarbeidsvillige er noe jeg verdsetter. Soldatene mine er motiverte og får til gode resultater både sammen og som enkeltindivider.Elsker: Mine to jenter hjemme, og ærlige kolleger med vilje til å oppnå gode resultater. Elsker ikke: Mennesker som mener at å gå på NAV er en fornuftig framtid. Militær bakgrunn: Krigsskolen, GSV, HMKG og tjenestegjort i Afghanistan.Milepæl: Å bli far var naturligvis et vendepunkt i livet mitt. Også å få gode resultater som troppsjef i det første GBU-kullet etter omleggingen er noe jeg er fornøyd med.

«Unge mennesker som mener at å gå på NAV er en fornuftig framtid har jeg lite til overs for»

Tekst og foto: Gardist Valestrand

Beste med Garden: En variert og inspirerende arbeidsplass som gir meg mange utfordrende arbeidsoppgaver.Verste øyeblikk i Garden: Milliardsprekken i 2004. Allerede i januar 2005 fikk vi melding om at det ikke var nok penger til noen øvelser resten av året. Beste øyeblikk i Garden: Da gardesjefen sa «Kaptein Bragstad – overta», og jeg tok over som kompanisjef. En typisk fredagskveld: Hjemme med kone og sønn fram til rosignal for guttungen 20:00. Deretter sofaen og en kald pils.Om 20 år: ... jobber jeg ikke lenger i Kp. 5 ihvertfall.Beste med mitt kompani: Jeg ser på Garden som en kropp der Kp. 1, 2 og 4 er armene og føttene som skal slå fienden og Kp. 3 framstår som det pene ansiktet vårt. Gardeskolen og GBU fungerer som forplantningsorgan, mens kp 5 er blodårene og nervesystemet som får ting til å skje. Til å løse dette har kompaniet mitt mange dyktige, selvstendige soldater som får mye ansvar og som vokser på det. Hvis jeg skal peke på bare én styrke vil jeg si at det er mangfoldet vårt. Elsker: Kona og sønn. Og selvfølgelig Liverpool som jeg har vært blodfan av siden ung alder.Elsker ikke: Skal-ha-generasjonen som vil ha servert alt i hendene uten å ha gjort noe for det selv. Militær bakgrunn: Skarpskytter i TMBN i førstegangstjenesten. BSIN, pliktår som Sjt. i TMBN, Krigsskolen, troppsjef på Evjemoen. Siden 2002 har jeg tjenestegjort i blant annet Kp. 4, Kp. 1, ass. S-1 og bataljonstaben i Garden. Ble kompanisjef for Kp. 5 etter å ha vært både adm.off og NK. Milepæl: Å starte på befalsskolen, der jeg traff kona som igjen førte til guttungen vår, kan man si oppsummerer min største milepæl. Dagen jeg overtok som kompanisjef var også et av mine stolte øyeblikk.

Navn: Ola Bragstad (35)

«Elsker kona og sønnen. Og selvfølgelig Liverpool.»

Navn: Bjørnar Brække (35)Beste med Garden: At det er høyt fokus på å ivareta militære tradisjoner. Også at vi evner å være en foregangsavdeling når det gjelder seremonier og parader samtidig som vi også har felttjeneste på lik linje med andre avdelinger. Kort og godt at vi er en unik bataljon, og den eneste av sitt slag i Kongeriket. Verste øyeblikk i Garden: Da jeg på Gardens dag for et par år tilbake var tamburmajor og gjennomførte en innmarsj før det var var vår tur. Beste øyeblikk i Garden: Generelt når jeg har gått oppmarsjer som tamburmajor med musikktroppen foran flere tusen mennesker er en utrolig følelse. Etter hvert blir man jo vant til det og man registrerer bare at det er mange tilskuere, men man tenker ikke over det før i ettertid.En typisk fredagskveld: Foran TV’en med familien og en god middag. Nytt på Nytt og gullrekka er jo en klassiker.Om 20 år: Da jobber jeg ikke i Forsvaret. Forhåpentligvis i en fin stilling i det sivile.Beste med mitt kompani: At vi er 100% gjennomført uansett hva det er vi gjennomfører. Om det er parade, eksamener som skal tas, idrettsarrengementer eller i felt er vi alltid dedikert til oppgaven.Elsker: Uteservering med en pils en sommerdag uten forpliktelser.Elsker ikke: Å samarbeide med narsissistiske, egoistiske, psykopatiske mennesker.Militær bakgrunn: Befalsskolen for Infanteriet i Trondheim, Bn 2, Krigsskolen, musikktroppsjef i Kp. 3, Adm. Off i Kp. 2, sjef FSMK, Gardetambur Kp. 3.Milepæl: I tillegg til å få barn var det å begynne på Krigsskolen stort for meg. Jeg hadde bestemt meg for det allerede siden videregående.

«Vi er en unik bataljon»

Navn: Christian Slinning (36) Beste med Garden: Rett og slett kvaliteten på de vernepliktige. Siden det stilles strengere krav til helsprofil og plettfri vandel i Garden enn i andre bataljoner, blir også kvaliteten på den jevne soldat meget god.Verste øyeblikk i Garden: Kan ikke komme på noe!Beste øyeblikk i Garden: Da terroren rammet Norge 22. juli og vi viste resten av landet at vi i Garden kan mer enn bare å stå i rett. Noen sto opptil 13 timer uten avløsning, men klagde allikevel ikke fordi de visste at de trengtes. En typisk fredagskveld: Om det er sommer fortrekker jeg å ligge i fritt fall. Og hvis det ikke er mulighet for å hoppe i fallskjerm tilbringer jeg fredagen med familien foran TV’en med bena høyt. Veldig høyt.Om 20 år: Ser meg selv på «et lavt nivå» i Forsvaret der jeg fortsatt kan påvirke og utrette ting. Hvertfall ikke bak et skrivebord på et kontor!Beste med mitt kompani: Grunninnstillingen den enkelte gardist har til å løse oppdrag uten å syte. Jeg har erfart at når man behandler gardistene med respekt og viser dem tillit vil man få svært god uttelling for det. Elsker: Når folk gjør som forventet, og litt til. Og familien min.Elsker ikke: I mitt kompani fokuserer vi ikke på negative ting, vi har heller fokus på det positive.Militær bakgrunn: Befalsutdanning, Infanteriets øvingsavdeling nr. 2, Krigsskolen, Garden, Krigsskolen 2 med stabsskole 1, Etterretningsbataljon, Etteretningstjenesten, Forsvarets sikkerhetstjeneste. Tjenestegjort i Libanon, Kosovo og Afghanistan. Milepæl: Å komme inn på Krigsskolen med 600 søkere og bare 75 plasser var selvfølgelig moro. Å bli far var også en milepæl naturligvis. I tillegg har jeg en mastergrad i konflikt, sikkerhet og flerkulturell forståelse jeg er fornøyd med.

«22. juli viste vi Norge at Garden kan mer enn å stå i rett»

30 | GARDISTEN

Langstrakte rekker med stivpyntede gardister, flagg fra to forskjellige nasjoner vaiende i været, korpsmusikk og nysgjerrige sivilister med kameraene parat. 31. august var ingen vanlig onsdag på Karl Johan. Det var nemlig duket for storfint besøk fra Sør-Afrika.

Allerede to uker før president Jacob Zuma ankom Norge hadde gardistene på Huseby leir hatt sin første trening til paraden for statsbesøket. Stort sett hver dag begynte med kompani-SLO for å sjekke at gamle kunster fortsatt satt, etterfulgt av en god FYFO-økt for å øke soldatenes utholdenhet. Fredagen før besøket ble det i tillegg tid til SLO for hele bataljonen for å få øvd på drillen som en enhet og få samkjørt seg. Som vanlig sto likhet og samtidighet i hodene på de paradeklare gardistene.

Endelig var onsdagen man hadde trent for kommet. Selv om reveljen var en halvtime tidligere enn vanlig var det ingen som klagde da det også innebar at indretjenesten utgikk. Etter en sjekk av antrekk bar det inn i busser som fraktet de svartkledde gardistene til Akershus festning, hvor de ble møtt av representanter fra både Luftforsvaret,

Sjøforsvaret og Heimevernet. Ved avmelding til Brigader Hynaas var samtlige kompanier på plass til avtalt tid, noe den rutinerte offiseren var godt fornøyd med. Deretter marsjerte æreskompani, for anledningen Kp. 1, i front med Stabsmusikkken før Heimevernets musikkorps ledet an

veien for de andre kompaniene. Uvitende sivilister på vei til jobb fikk seg en overraskelse da selveste Hans Majestet Kongens Garde kom marsjerende opp gatene fra Akershus festning mot Karl Johan. Etter vellykkede utrulleringer var samtlige kompani plassert langs den kjente hovedstatsgaten, mens æreskompaniet sto oppstilt på Slottsplassen. For å perfeksjonere de to rekkene rettet befal inn der det trengtes for å få soldatene nøyaktig på linje med sidemannen.

- Litt til høyre, litt til. Stopp der!, ble hvisket akkurat høyt nok for gardistene å høre oppover hele Slottsbakken.

Tross at det hele foregikk i beste arbeidstid samlet det seg etter hvert mer enn en håndfull publikummere

REpORTaSjE Statsbesøk Sør-Afrika

31 | GARDISTEN

som håpet å få et glimt av den sørafrikanske presidenten. De syntes kanskje værgudene kunne vært snillere denne augustformiddagen, men for gardistene kledd i sorte uniformer av ull var dette det perfete paradevær. Da gjaldt det bare å holde seg i ro og håpe på hyppige kommandoer for å holde blodomløpet i gang.

Noen «på aksel» senere hørtes endelig kanonene fra festningen i det fjerne. Etter ansiktsuttrykkene til publikum å dømme visste de lite om hva dette skulle bety. Slitne, men staute gardister visste derimot at smellene tilsa at presidenten var på vei mot Slottet. Og som rett var kom kommandoen «presenter» ikke lenge etter. Midt i kortesjen av MP-motorsykler, sivile politibiler og mørke volvoer med tydelig preg av autoritet, kunne den etterlengtede gjesten skimtes bak vindusrutene. Den

smilende presidenten var tydelig fornøyd med den varme velkomsten på Slottsplassen der han ble møtt av både Konge- og Kronprinsparet.

Etter å ha inspisert soldatene i 1. Gardekompani trakk de to statsoverhodene inn til Slottet, mens gardistene utenfor ventet tålmodig

på videre ordre. Da tiden var inne for endelig å sette i marsj mot Akershus festning var det nok flere ben som måtte tvinges til bevegelse, men etter et par skritt gikk det seg bokstavelig talt til. Vel fremme på festningen fikk gardistene ros for nok en vel gjennomført parade og de slitne soldatene trakk inn på bussene som førte tilbake til leir, og til hverdagen.

Fra Cape town til Karl johan

Tekst: Gardist ValestrandFoto: Gardist Johansen

32 | GARDISTEN

velferdenKaraokemesterskap | 13. oktoberArrangeres i kantina 13. oktober. Vinneren går til finale i Stavanger11.-13. november.

Mil-up | 26. oktoberFinnes det noen stand-up talenter i Garden? Ørjan Burøe og Thomas Leikvoll kommer til Huseby 26. oktober og kjører show og ser etter gardister som tør å prøve seg på scenen.

nye bøker på biblioteket | november/desemberPuss lesebrillene.

julekalender | desemberI desember er julekalenderen på plass i velferden, med flotte premier hver dag.

Ny velferdsoffiserKaptein Eldar Frøland overtok stillingen som ny velferdsoffiser fra 1. august. Han har bakgrunn som idrettsoffiser i 13 år, vært på landslaget i militær femkamp, deltatt i VM de to siste årene. Han har militære NM-medaljer i infanteriløp, skiskyting, lagorientering, patruljeløp, ski og innebandy, og er utdannet ved Krigsskolen i Luftforsvaret og Norges idrettshøgskole.

nye velferdsassistenterFra 9. september har velferden fått to nye velferdsassistenter: Anders Gaarder og Even Hartmann. De har, sammen med velferdsassistent Winger tilhold i kantinebygget.

FritidsjobberVelferden formidler fritidsjobber som flyttejobber, hagearbeid, snømåking osv. Ta en tur innom hvis du er interessert i å tjene litt ekstra penger.

Åpningstider på velferden

Man-fre: 08.30 - 22.00Lør: 12.00 - 22.00Søn: 14.00 - 22.00

Telefon: 23 09 83 80

VupIKT

Velferdsassistent Winger ogkaptein Frøland

33 | GARDISTEN

aktiv høst for idretten

Fokus

Den viktigste oppgaven for idrettstjenesten i Huseby leir er å skape fysisk robuste soldater som er stridsutholdne og har gode enkeltmannsferdigheter.

Fysisk trening er kjernevirksomhet, men faget «Kropp, bevegelse og energi» skal også få mer fokus i fremtiden. Høstens store arrangement er Gardemesterskap i feltidrett 9. september og Infanterimerket 28. oktober. Det vil også bli arrangert «Gardens sterkeste» og diverse lokale cuper i løpet av høsten. Hvis du er interessert i å begynne å trene på egenhånd og trenger et skreddersydd treningsopplegg er det bare å stikke innom Velferdsbygget, så vil våre idrettsassistenter sette opp et program som er tilpasset dine behov. Fra 1. august har det kommet to nye idrettsoffiserer til Huseby leir: løytnant Henrik Østerman og fenrik Ida Taftø. Vi ønsker disse velkommen til oss!

Nå er det mulig å se en oversikt over alle kurs som Fokus tilbyr ved å sende kodeord FOS KURS til 2030.

Dersom du ønsker å melde deg på et spesielt kurs som interesserer deg kan du nå registrere deg ved å sende SMS-koden som er oppgitt for det aktuelle kurset til 2030. På denne måten får du et effektivt og raskt svar med informasjon om tid og sted for det aktuelle kurset og hvordan du søker om plass. Dersom du ønsker kurssøknad kan du sende FOS SOKNAD <din mail-adresse> til 2030.

Det er ikke anledning til å søke på kurs før Fokus har kommet med endelig dato og tid. Husk å gi beskjed hvis du ikke kan delta på kurset.

Kapellet er alltid åpent og her er det mulighet for å sette seg ned for å slappe av eller be en bønn. Ta deg en kopp kaffe eller te, og slå av en prat med medgardister.På mandager har vi gudstjeneste i kapellet kl 20:30. Her steller prest-ass’en i stand med velsmakende vafler og kaffe mens presten holder gudstjenesten.På onsdager kl 20:30 er det i tradisjon tro tid for quiz i kapellet i regi av prest-ass’en. Premien er som vanlig et gavekort i kantinen til en verdi av 140 kr. Som seg hør og bør blir det servert kaffe og vafler, og stemningen er alltid på topp. Anbefaler alle å ta en tur innom!

Det har kommet nye feltprester for Major Bakketeig og Løytnant Medhaug som nå har sluttet. Vi ønsker Major Henriksen og Kaptein Baasland hjertlig velkommen til Huseby!I tillegg til nye prester har det også kommet ny prest’ass her på Huseby leir. Arvtageren til Gardist Tveit heter Erik Gustavsen og blir å finne i kapellet. Gustavsen ser fram til å møte nye fjes ved både gudstjeneste og quiz, og lover selvfølgelig å ta opp arven etter Tveit ved å være en ivrig vaffelsteker og kaffekoker.

velkommen til kapellet

VupIKT Fokus, idrett, prestetjeneste

Øvelse rød krigerTekst: Gardist Valestrand

Foto: Gardist Johansen

34 | GARDISTEN

gaRdEn I FELT Øvelse Rød kriger

35 | GARDISTEN

Mørket har senket seg over tretoppene på Heistadmoen. Kun lyden av et aggregat i det fjerne bryter den ellers intense stillheten som omfavner oss der vi står i skogsmørket. Få minutter tidligere ble vi møtt av Sersjant Rustand som gjorde det ettertrykkelig klart at her gjaldt både lyd- og lysdisiplin. Soldatene i Kp. 4 er midt i øvelse «Rød kriger», og presse- og informasjonsseksjonen har blitt invitert av kaptein Slinning for å se hvordan hans kompani opererer i felt.

Etter en kort prat med sersjanten om vakthold og områder vi kan oppholde oss i, viser hun vei til teltet vi får benytte for natten. Men etter bare få meter stopper en lavmælt, men bestemt stemme oss ved stien.

- Venn eller fi?

Ordene kommer skarpt fra det vi for få sekunder siden hadde tatt for å være en jordhaug tilfeldig dandert med mose og granbar. Kodeord blir utvekslet og vi får fortsette vår ferd mot teltet. Vel inne i 7-dukeren blir vi godt mottatt av en trøtt, men allikevel gjestfri soldat som gledelig deler liggeplasser med pressen.

Etter en natts søvn, avbrutt av slitne stemmer som spør om det virkelig kan være deres tur til å ha vakt igjen, blir vi brutalt vekket av et befal som forteller at alt av utstyr skal være pakket og lastet på Scaniaen innen 30 minutter. Da dette er gjort beveger Gardisten seg lenger inn i skogen for å besøke tropp 2 som har satt opp base noen hundre meter fra hovedveien. Her møter vi soldater som bærer preg av å ha vært i felt noen dager, men som fortsatt har humøret i behold. Stillingene rundt i området er imponerende og gjenspeiler absolutt tiden og kreftene som er lagt ned i å bygge dem. Soldatene tipser om at det foregår en leksjon i skyting av 40 mm granat ved en skytebanene i nærheten og vi hater avgårde for å bivåne skytingen.

Selv om øvelsen primært er for Kp. 4 spør Løytnant Antonesen om vi vil prøve oss på et skudd vi neppe får sjansen til å avfyre igjen. Vi takker ja og slår oss ned på standplass med tropp 3 for å få en grundig opplæring i våpenets funksjon, rekkevidde og effekt. Blant annet fikk vi vite at granaten inneholder flere tusen metallsplinter som kan ha dødelig virkning på opptil fem meter fra nedslagssted. Etter noen runder tørrtrening med vekt på sikring av våpen og sjekk av tomt løp var det klart for «the real deal». Oppdelt i makkerpar la den ene seg ned på nærmeste brink bevæpnet med HK 416 og 40 mm, mens andremann ventet på sin tur på trygg avstand. Mann for mann ga løytnanten målangivelse varierende fra 150 til 230 meter til den enkelte soldat. Man kvitterte med «sett» før man fant den perfekte liggestillingen, plasserte målet i siktemidlene og fant den riktige pusteteknikken. Deretter gjenstod det bare å trykke inn den seige avtrekkeren og håpe at granaten navigerte seg noenlunde mot målet

man hadde fått av spotter Antonesen. At det var vanskelig å få treff kunne høres på de mange negative tilbakemeldingene fra løytnanten, men desto mer moro var det for dem som traff. Etter å ha sjekket at våpenet var tomt overleverte vi geværet til makker og lot han få prøve seg med det slagkraftige våpenet.

På god avstand fra de skytterklare soldatene med 40 mm møter vi deres kompanisjef kaptein Slinning som forsikrer seg om at alle hans menn får prøve seg med det spesielle våpenet. På skytterfeltet ved siden av hører vi Heimevernet avfyre 12,7 mm mitraljøse mot målene sine. Mens de voldsomme kulene dundrer ut av løpene bare et steinkast unna forteller kapteinen om viktigheten av stor ildkraft i et kompani, og at «fire 12,7, ja, det gjør jo susen». Han er i likhet med Gardisten godt fornøyd med de forskjellige stillingene hos troppene, og innsatsen til soldatene under øvelse «Rød kriger». Etter at samtlige fra troppen har skutt hver sin granat sender kapteinen oss videre til neste skytebane der det foregår nærstridsskyting under ledelse av fenrik Samdal. Her står skytterne plassert snaue ti meter fra skivene og plaffer avgårde ett og ett skudd på ordre fra fenriken. For å gjøre det vanskeligere for de bevæpnede ber han de fylle opp et magasin med et par rødfis gjemt blant de skarpe skuddene, for så å

gi magasinet til makker. På forskjellige tidspunkt må de sette seg ned midt i skytterrekken for å få ut rødfisen.

Dette er for å gjennomgå driller man kan komme til å få bruk for i en reell krigssituasjon der det ellers så trofaste våpenet kanskje slår seg vrang. Tre tomme magasin senere forlater vi skytebanen og trekker ned til kompanistabens base der vi hadde tilbragt natten. Her kommer vi rett inn i en drill jegerne gjennomfører med utlasting av kjøretøy. Det er imponerende å se effektiviteten til soldatene der de bråbremser MB’en, hopper ut og dekker alle kanter av kjøretøyet til alle er ute før de fortsetter til fots med massive ryggsekker og våpen.

Da det er få timer igjen til avreise for de slitne, men fortsatt ivrige,

soldatene i Kp. 4 takker Gardisten for gjestfriheten i Kongsbergs skoger. Vi har fått følge et vaktkompani i grønne omgivelser, som viser at de kan mer enn

bare å stå i rett ikledd paradeuniform. Vi

håper dette er med på å motbevise ssssssinntrykket mange har av at Hans Majestet Kongens Garde

bare driver vakthold og kun fokuserer på indretjeneste.

Foto: Gardist Johansen og Gardist Valestrand

BILdEgaLLERI Generelt

36 | GARDISTEN

Foto: Gardist Johansen og gardist Valestrand

OVERSKRIFT Liten overskrift

37 | GARDISTEN

38 | GARDISTEN

TMO ATV taler

ATV HMKGAspirant Vik23 09 83 88990 98 285

KTV Kp. 1Ny velges

KTV Kp. 2Gardist Jacobsen412 51 150

KTV Kp. 3Ny velges

KTV Kp. 4Gardist Grieg990 98 285

KTV Kp. 5Gardist Faitas

926 13 943

KTV Kp. 6Gardist Kirkerød930 02 144

KTV Kp. 7Befalselev Erichsen472 46 606

ATV TAlerGod dag gardister!

Mitt navn er Carlo Marques og jeg har vært avdelingstillitsvalgt for Hans Majestets Kongens Garde. Den 29. september dimmiterer jeg, noe som betyr at HMKG har fått en ny ATV. Etter en intervjurunde i samarbeid med KTVene falt valget til slutt på Maren Vik. Jeg har full tiltro til at hun vil gjøre en god jobb som min arvtaker, og være en viktig støttespiller for dere i framtiden.

22. juli i år var en spesiell dag for alle nordmenn og ikke minst alle som tjenestegjør her i HMKG. 1. Gardekompani som var vaktkompaniet hadde full utrykning og i løpet av en times tid var Slottet og de andre vaktstedene forsterket. Gardistene som tjenestegjør i 1. Gardekompani gjorde en veldig god jobb og var de første fra HMKG som var ute i Oslo og sikret. Deretter kom det en forespørsel etter mer støtte fra HMKG og 4. og 5. Gardekompani måtte trå til, gardister og befal ble kalt tilbake for å støtte.

Jeg er veldig stolt over den innsatsen som alle gardister og befal gjorde etter terrorangrepet og jeg har fått veldig mye positive tilbakemeldinger fra andre avdelinger om at vi gjorde en enormt god jobb.

I skrivende stund er det kun dager igjen før 1010 kontingenten dimmiterer. Jeg håper dere har hatt en lærerik og flott førstegangstjeneste i HMKG og kan se tilbake på mange gode minner. Dere kommer nok ut av førstegangstjenesten med mange nye vennskap. Jeg håper dere kommer til å ta vare på dette etter dimisjon og jeg ønsker dere lykke til videre!

Hilsen ATV Marques

39 | GARDISTEN

Pio sØKer nY joUrnaListEr du en del av oktoberkontingenten? Har du lyst på en kreativ og utfordrende førstegangstjeneste? Presse- og informasjonsseksjonen søker en journalist til vårt magasin Gardisten.

Vi kan tilby, i våre øyne, Gardens mest spennende tjeneste. Vi er der det skjer, når det skjer og du kan være med på å utforme budskapet. Ta forbindelse med oss på info@Garden.no eller vent i spenning til vi tar turen til Terningmoen for å informere nærmere angående stillingen.

nOTISER

Følg Garden på Facebook og twitter!Er du interessert i ukentlige oppdateringer om hva som rører på seg i Hans Majestet Kongens Garde? På vår Facebookside «Hans Majestet Kongens Garde» kan du lese nyheter, få oppdateringer på kommende arrangementer og se bilder. Vi har godt over 4000 personer som liker siden vår, og vi vil at du skal være en av de!

Du kan også følge oss på Twitter. Her vil vi legge ut korte oppdateringer, samt info om kommende arrangementer. Gå inn på Twitter.com og søk på HMKongensGarde for å følge oss!

QUiZ

1. Hvilken kjendis står bak klesmerket «Lamb»?

2. Hvilken nasjonalitet har det kjente motehuset Dolce & Gabbana?

3. Hva slags klesplagg er drainpipes?

4. Hvilket kjent merke bruker forkortelsen LV?

5. Hvilket firma produserer de originale Docksides-skoene?

6. Hvilke dyr preger logoene til henholdsvis Lacoste, Polo Ralph Lauren og Marc Ecko?

7. Hvilket land kommer skodesigneren Jimmy Choo fra?

8. Hvilket designmerke er kjent for sitt særegne Nova-mønster med røde, hvite og svarte ruter på sandfarget bunn?

9. I hvilke to kjente Oslogater finner man Zara?

10. Hvilket sportsmerke er kjent for å sponse fotballklubben Roma?

1. Gwen Stefani

2. Italiensk

3. En type bukser

4. Louis Vuitton

5. Sebago

6. Krokodille, hest og et neshorn

7. Malaysia

8. Burberry

9. Karl Johans gata og Bogstadveien

10. Kappa

40 | GARDISTEN

MOROSIdER Quiz

1. Hva regnes som HMKGs fødselsdag.

2. Hva skjer i kapellet på henholdsvis mandager og onsdager?

3. Hvilket kompani tilhører du hvis du blander fargene til Kp. 1 og Kp. 4, og bruker det som kompanistripe?

4. Fra hvilken italiensk militæravdeling har Garden bowlerhatten sin fra?

5. Hva slags dyr er Gardens maskot, og hva heter dyret?

6. Hvor samles man om brannalarmen skulle gå?

7. Hva står DDMM for?

8. Hvis du har våpenet ved siden, og får kommandoen «På aksel», hvilke takter er da hviletakter?

9. Hva er det siste som gjenstår for å bli gardist etter fullført gardeperiode?

10. Hvor mange nummer av gardisten kommer ut i løpet av året?

1. Jersey Shore

2. Shawshank redemption

3. Godfather part 1 & 2, Dog Day Afternoon

4. Wall Street, Gordon Gekko

5. Neo, spilt av Keanu Reeves

6. Eric Forman / Red Forman

7. Jerry Stiller, far til Ben Stiller

8. 17, henholdsvis 2, 4 og 11

9. Megan Fox og Rosie Huntington-Whiteley

10. 2 filmer

Film og tv

Garden

MoteMote

41 | GARDISTEN

1. I hvilken TV-serie møter vi mannen som kaller seg selv The Situation?

2. Hvilken film topper listene over verdens beste filmer på nettsiden IMDB?

3. I hvilke tre filmer har John Cazale og Al Pacino spilt sammen?

4. Hvilken film er dette sitatet hentet fra: «Greed is good», og hvem sier det?

5. Hva heter hovedrollefiguren i The Matrix, og hva heter skuespilleren?

6. I hvem sin kjeller foregår det meste av handlingen i «That 70’s Show»?

7. Hvilken far til en kjent skuespiller spiller en rolle i komiserien «Kongen av Queens»?

8. Hvor mange Oscar har Ringenes Herre triologien vunnet til sammen?

9. Hva het den kvinnelige skjønnheten som spilte i de to første Transformers-filmene, og hva heter kvinnen som har tatt hennes plass i den nyeste filmen i trilogien?

10. Hvor mange filmer om Bridget Jones finnes det?

1. I hvilken amerikansk by finner vi Golden Gate Bridge?

2. Hvor finner vi den berømte klokken Big Ben?

3. I hvilket land ligger det 5 895 meter høye fjellet Kilimanjaro?

4. I hvilken storby finner man en 38 meter høy statue av Jesus?

5. Hvor ligger verdens nordligste universitet?

6. Hva heter den kjente gaten i Paris, der målgang i Tour de France alltid finner sted?

7. Hvor lang er den kinesiske mur?

8. Hva slags dyr står som statue på Wall Street i New York?

9. I hvilken by og i hvilket land ligger mausoleet Taj Mahal?

10. I hvilken amerikansk delstat ligger Grand Canyon?

1. San Francisco

2. London

3. Tanzania

4. Rio de Janeiro

5. Tromsø

6. Champs-Élysées

7. 8 851,8 km

8. En okse

9. Agra, India

10. Arizona

1. 1. november 1856

2. Gudstjeneste & quiz

3. Man får oransje, så man tilhører Kp. 7

4. Bersaglieri

5. En pingvin ved navn Sir Nils Olav 2.

6. I plasthall

7. Deres Majesteter

8. 2, 4, 6

9. Lueløp

10. 12 nummer

Landemerker GardenLandemerker

Film og tv

42 | GARDISTEN

IdRETTEn uTFORdRER

Det hele startet som en uskyldig forespørsel fra undertegnede. Lange dager i kontorstolen hadde tæret på kroppen og det var på tide å vekke den sovende treningsmoralen som befant seg et sted langt der inne. Jeg hadde en intensjon om å forlate militæret i noe bedre form enn da jeg kom inn og overlot derfor min treningsskjebne til idrettsassistent Tuft som skulle sette opp et treningsprogram til meg. Seige tastaturmuskler skulle byttes ut med muskuløse overarmer og jeg skulle – etter treningsordboken – bli «biff». Etter å ha gjennomført noen treningsøkter skulle jeg være med på en beinhard CrossFit-økt for å presse kroppen til det maksimale. Det ble mye verre enn først antatt.

Det var en helt alminnelig torsdags formiddag. Jeg satt trygt plassert i stolen på kontoret til presse- og informasjonsseksjonen. Noen dager tidligere hadde mitt nye treningsprogram startet. 40 dager med trening skulle bringe meg ut av latskapens onde sirkel og ut i den treningsvillige verden. I følge treningsprogrammet skulle vi ut og trene senere samme dag, og jeg hadde forberedt meg psykisk på en normal styrketrenings-økt etter endt tjeneste. Lite visste jeg at økten som ventet meg krevde vesentlig mer psykisk forberedelse enn jeg noensinne har gjort tidligere.

Like før lunsj ringer telefonen. Det er idrettsassistent Tuft som befinner seg i andre enden. Han forteller at han skal ha et treningsopplegg med aspirantene i tropp 2, fra Kp. 2, senere på dagen. Økten skulle foregå i makkerpar, og han ville veldig gjerne ha meg med som sin makker. Siden vi allerede hadde avtalt å trene den dagen, takket jeg ja til forespørselen. En god økt før middag kunne vel ikke skade? Vel, tiden ville vise.

Etter å ha spist en nøye porsjonert lunsj og fått på meg treningstøyet, møtte jeg opp utenfor Velferden som avtalt. Her ble jeg møtt av idrettsassistentene Tuft og Lehmann, samt en hel haug av Kettlebells – disse russiske kubjellene som visstnok gjør mann til maskin. Etter en rask oppvarming gikk Tuft gjennom treningsøkten. En runde lød slik:

- 10 knebøy- 5 tuck-jumps- 10 push-ups- Frakte en kettlebell fra ett punkt til et annet. (Det var i alt tre lengder; to lange og én kort)

Hver person i makkerparet skulle gjennomføre 10 slike runder hver. Det første makkerparet som var ferdig med de totalt 20 rundene skulle krones som vinnere av CrossFit-økten. Det var kun én i makkerparet som jobbet av gangen, mens den andre hvilte. «YES!» var min umiddelbare tanke – men pipa skulle snart få en annen lyd. Lyden av smerte.

«Klar – ferdig – GÅ!». Konkurransen var i gang. Med et glødende vinnerinstinkt gjorde jeg unna de første styrkeøvelsene i en fei, før jeg grep fatt i kettlebellen og la på sprang. Jeg burde aldri ha startet så hardt. Inntrykket av at dette kom til å gå bra endret seg gradvis etter hvert som rundene var unnagjort. Jeg kjente smerten meldte seg på og lunsjen var for lengst på vei opp. Melkesyren tok fullstendig kontroll over både bein og armer, og det ekstreme trykket i hodet tilsa at jeg var langt på vei ned i en mørk, mørk dal. Selv om jeg hadde mulighet til å hvile mellom rundene, hjalp det meg svært lite. For når du har en makker som faktisk driver aktivt med CrossFit betyr det at han bruker vesentlig kortere tid per runde, noe som igjen resulterer i kortere hvilepauser – noe jeg smertelige fikk erfare. Og da blir det heller ikke særlig mye bedre når makkeren din står ved siden av deg – tilsynelatende uberørt av det fysiske marerittet – og prøver å muntre deg opp, mens du ligger og biter i gresset og gjør et febrilsk forsøk på å holde deg oppe i ferdigstilling. Men jeg nektet å gi opp.

Jeg presset frem det siste jeg hadde av krefter, og kjempet meg gjennom de 18 meget intensive og lange minuttene. Da jeg kom i mål var jeg så sliten at jeg nærmest deiset i bakken, akkurat

på samme måte som Bjørn Dæhli gjorde etter femmila under OL i Nagano. Jeg hadde tømt meg fullstendig, og ble liggende i gresset utenfor Velferdsbygget i flere minutter for å få tilbake pust og sjel. Jeg hadde fullført med stil.. og delvis styrke.

I ettertid angrer jeg ikke ett sekund på at jeg takket ja den formiddagen. For selv om du føler at du stirrer døden i øynene i de få minuttene du er i aktivitet, er det en ubeskrivelig god følelse i ettertid. På vei tilbake til kuben var det som om jeg svevde gjennom leirgaten, og jeg falt om på sofaen i tv-stuen. Jeg var fornøyd. Idretten hadde utfordret presse- og informasjonsseksjonen, og jeg hadde bestått.

Tekst: Gardist JohansenFoto: Gardist Valestrand

idretten utfordrer

ournalistohansenj

43 | GARDISTEN

44 | GARDISTEN

dET HISTORISKE HjøRnET

Om man ikke alltid ser sannheten i dette utsagnet kan man hvertfall være enige om at reklamene før i tiden hadde en viss sjarm over seg. Etter et dykk i arkivet har Presse- og informasjonsseksjonen funnet fram et knippe annonser som tidligere har stått på trykk i Gardisten-utgaver fra 50-tallet.

God fornøyelse!

45 | GARDISTEN

46 | GARDISTEN

OVERSKRIFT Liten overskrift

Hedmark GardistforeningFormann Kjell MartinsenTelefon privat: 62 53 00 20

e-post: kmartins@bbnett.no

Halden og omegn GardistforeningFormann Olav RingMobil: 928 25 221

e-post: osring@halden.net

Oslo og Akershus GardistforeningFormann Egil Nilsen

Mobil: 950 40 108e-post: post@oagf.org

Buskerud GardistforeningFormann Kjell Pedersen

Mobil: 906 13 681e-post: kje-harp@online.no

Vestfold GardistforeningFormann Knut Henriksen

Telefon: 33 38 63 78e-post: noetgaa@online.no

Telemark GardistforeningFormann Per Helge Pedersen

Mobil: 911 51 332e-post: pepe@funnemark.toyota.no

Sarpsborg og omegn GardistforeningFormann Oddmund Olsen

Mobil: 970 17 157e-post: oddmund.olsen@sa.no

Oppland GardistforeningSekr. Jon Inge Vesterås

Mobil: 951 20 297e-post: jon.inge.vesteras@norgespost.no

Norske Gardeveteraners Drillkontingent v/ Lars A Bull

Telefon: 938 33 122 e-post: post@gardeveteraner.no

Veteran Gardemusikken 1969Leder Tore BjønnesMobil: 907 69 659

e-post: thu-bjoe@online.no

Gardens BefalsklubbPresident: Frode Nilsen

Mobil: 483 55 800e-post: frnilsen@mil.no

Gardeforeninger

StyremedlemmerKjell Martinsen – Harald KaldestadOddmund Olsen – Torgeir Haugen

Trond A. Svensen

Organisasjonpresident

Anders Bredesen

SekretærKjell Pedersen

VisepresidentNils S. Egelien

KassererJan O. Weidemann

Brevad Vi har lagt en sommer bak oss som vi håper aldri å få oppleve igjen. Terroranslaget mot Regjeringskvartalet og Utøya vil for alltid forbli en del av norsk historie. En historie ingen ville ha trodd at Norge noen gang ville måtte skrive.

Selv var jeg på vei ut av byen da bombeangrepet kom, og nyhetene ble mer og mer uhyggelige på vei mot fjellet. Tv-en kom på, og det hele virket uvirkelig. Det ble lite søvn den natten.

Mange har med rette berømmet politi, helsepersonell, frivillige og alle andre som på en heltemodig måte stilte opp. Likevel var det som om skuldrene sank noen centimeter da den første gardelua dukket opp på skjermen. For meg ble det et synlig tegn på at all beredskapen virket, myndighetene hadde godt grep om situasjonen. Innøvde prosedyrer virket, Garden gjorde det Garden skal, og sikkert mer til. Glemt var alle tidligere flåsete oppslag om gardister under senga, Garden var der når det gjaldt,..igjen. Garden var ikke på ferie, Garden er aldri på ferie. De er der, døgnet rundt, året rundt.

Tilbake i byen møtte jeg flere gardister på vakt, som f. eks utenfor Domkirken hvor de diskret var tilstede. Kontrasten var stor når jeg få dager senere møtte noen av de samme gardistene på stand ved Norway Cup som fremragende ungdoms-ambassadører for Forsvaret. Jeg tror vi alle er glade for at OSLO har nettopp Garden, en av samfunnets solide støttespillere.

Vi veteraner vil gjerne på denne måten få takke Garden for den utmerkede måten dere løste oppdragene på. Alltid har vi med rette vært stolt av Gardens historie, og i dag er vi også spesielt stolte av dagens gardister.

Og til deg som gammel gardist, om du lurer på om du kan gjøre noe for disse flotte gardistene, så kan du det! Det enkleste er å melde deg inn hos oss via hjemmesidene våre. Da gjør du Forbundet i stand til å «yte bidrag og treffe tiltak til beste for tjenestegjørende gardister og H. M. Kongens Garde». Jo flere vi blir, desto mer kan vi gjøre.

God vakt!

Anders BredesenPresidentNorges Gardistforbund.

NorgesgardistforbuNdPresideNteN i Ngf har ordet

47 | GARDISTEN

ngF

NYTT FRA FORBUNDETS VISEPRESIDENT

1. Vi ønsker oss fem «Danskebord» for våre museale samlinger. Disse skal plasseres på Veteranrommet. Men, vi trenger noen som kan hjelpe eller sponse prosjektet. Vennligst ta kontakt! 2. Prosjekt Bygning 4 går sin gang, det gjør også en annen stor oppgave: Karl Roll-rommet. 3. De mange fine benker som ble gitt avdelingen i ny leir er et annet stort prosjekt. 14 stykker, hvor mange er gitt av veteranene, skal «berges» før jul. 4. Vi må bli flinkere til å profilere oss i media. Et skriv angående denne meget viktige sak basert på tidligere og nye erfaringer går ut til foreningene før jul

5. Samarbeidet med «Aggerhusveteranene» på AK går meget bra, til felles glede. 6. Den nye gardesjefen som tiltrer før jul er oberstløytnant Ole Anders Øie og kommer fra Trøndelag, han gleder seg stort til jobben! 7. Arbeidet med NGFs håndbok, går nå bedre fordi en gardist fra Drammen tar tak. Denne «lovbok» er en nødvendighet for driften av vårt forbund. 8. Vi minner om at NGF skal ha ytterligere en ny reiseleder· etter reisen til Edinburgh i 2012. De som melder interesse bør bli med til Edinburgh neste år og ta litt oppgaver i denne forbindelse. 9. For første gang er to fjær fra Bersaglieri-hatten brukt her i landet (du husker vel historien?)

NYTT FRA FORBUNDET

NGF får fra tid til annen spørsmål om hvordan flagg skal brukes, hvordan de skal henges opp, rekkefølge, når man skal bruke og når man ikke skal bruke. I det hele tatt nokså mange spørsmål om hva som er rett og galt om flagg. At folk spør, er jo et bevis på at man respekterer flagget, i hvert fall de fleste. Men, at såpass mange spør, viser også at det for menigmann er vanskelig å finne lettfattelige «bruksanvisninger». NGF har derfor søkt Forsvarsdepartementet om prosjektstøtte til et slikt hefte. Og til vår store glede har FD funnet det riktig å støtte prosjektet. Ekstra gledelig var det å lese deler av den positive begrunnelsen fra FD: «Forsvaret er en viktig kulturbærer, og informasjon om korrekt flaggbruk fra Norges Gardistforbund vil fremstå med troverdighet.» Så det påhviler oss et stort ansvar, noe gruppen som arbeider med dette er svært klar over. Vi er glade i flagget vårt og det skal behandles riktig og med respekt. Boken blir elektronisk og nedlastbar på www.gardistforbundet.no i løpet av året.

NYTT GARDESLIPSNGF og lokalforeningene har i samarbeid tatt frem et nytt Gardeslips for salg. Slipset følger ideen fra så vel De Danske Garderforeninger som Sveagardesföreningens slips. Det er helt nytt design og grunnfargen er mørk marineblå Det er ingen logo på slipset, men til gjengjeld beisene vi kjenner igjen fra paradebuksa. Stoffet er 100 % silke og meget god engelsk kvalitet. Slipset faller pent og er langt nok for de fleste. Selges til en pris av kr 300,- inkl. frakt. For å kjøpe årets hit, ta kontakt med egen forening eller forbundskontoret.

PROSjEkT Om SkIkk OG BRUk FOR FLAGG

Gardister i honnør til flagget, Terningmoen 1937

ngF

48 | GARDISTEN

NYTT FRA FORENINGENE

OSLO og Akershus Gardistforening hadde invitert til sommerfest 17. juni på Kongen. Kongen er en unik bygning i Frognerkilen, som huser lokalene til Christiania Roklub. Selve bygningen er helt unik, og har en forhistorie som er fantastisk. For øvrig en historie som Per Kr. Dahlstrøm så gjerne forteller.

I år hadde vi satset på fint vær, men dessverre. De av oss som deltok på Kongens inspeksjon før på dagen, husker hvordan været var, regn, regn og atter regn. Men en gardist har vært ute en vinterdag (les: regnværsdag) før.

Kl. 1800 var vi samlet 20 personer, og reker m/tilbehør i store mengder var satt fram. Festkomiteen hadde ikke spart på «konfekten». Tydeligvis falt dette i smak, og praten gikk livlig rundt bordet. Historier var det nok av, selv om noen ble fortalt gang på gang. Festkomiteen hadde gjort en fantastisk jobb.

Etter at maten var fortært, og bordene ryddet, gikk man over i salongen. OAGFs sommerfest foregår på toppen av Kongen, og her er det en fantastisk utsikt over Frognerkilen, Bygdø, Indre Oslofjord og båttrafikken på fjorden. Det er herlig der. Rundt hele bygget går det en terrasse, og i fint vær kan en sitte her og nyte livet. I salongen ble vi servert kaffe, og denne gang var det rikelig med kake. Alle ære til de ansvarlige.

For at ikke deltagerne skulle tro vi var på ferie, ble de presentert for en noe uvanlig spørrekonkurranse. Det var utarbeidet 30 påstander, påstand om hendelser var sanne eller usanne, Umiddelbart skulle en tro alle var usanne, men etter litt tankevirksomhet, kom det fram at noen kanskje var sanne. Uansett så var dette en ny form for de fleste.

Som vi sa innledningsvis, været kunne vært bedre. I fjor hadde vi regn, og i år hadde vi regn, men til neste år, da får vi ….

oagfs sommerfest 17. juNi

Foto: Erik Leinaas

Buskerud Gardistforening arrangerer utendørs skytekonkurranse søndag 9. oktober på Fiskum Skytterlags bane, Darbu. Skyting kl. 10.00 - 13.00 Påmelding fra kl 09.00 i skytterhuset. Det skytes på avst. 100m, liggende skyting. Program:5 prøveskudd (3+1+1)3 serier a 5 skudd Vanlig klasseinndeling, klasse for damer og gjesteklasse.Våpen Kongsberg skarpskytter, cal. 22 ammo på banen. Egen ammo er ikke tillatt. Adkomst:Fra Drammen, 134 retning Kongsberg. Kjør til avkjøring Vestfossen, kjør denne veien over Fiskumslettaog fram til folkehøgskolen. ta så til HØYRE, under jernbanen, og du er på skytebanen. Vel møtt på skytebanen, og ta gjerne med familien. Lett servering i skytterhuset! «Treffer du ikke blinken, treffer du i alle fall kjente!»

Oslo og Akershus Gardistforening inviterer til hyggelig samling vedr. skytingen om Lars Fronths vandrepokal søndag 30. oktober 2011på Gardens innendørsbane i Husebyleiren. Skytingen starter kl. 1000.All innpassering skal skje gjennom hovedporten, og innpassering og registrering kan skje fra kl. 0830. Deltageravgiften settes til kr. 100,- pr.pers, og dette inkluderer all skyting og en god lunsj.

Program:Avstand 50 mSkive Standard 50 m rifleskivePrøveskudd 5 prøveskudd (Våpnene er ferdig innskutt)Våpen Kongsberg Mauser kal 22Klasse U/50 år, mellom 50 og 70 år og O/70 år, samt gjesteklasse. Damer og menn skyter sammen.Lagkonkurranse De 3 beste fra hver forening teller.

Det er god premiering i alle klasser

Vil du trene på skyteprogrammet, kan du delta på OAGF’s skytekvelder, mandag i ukene 40 og 42. Vi møtes i vakta ved hovedporten senest kl. 18.55 for felles innpassering.

skytekoNkurraNser

Foto: Erik Leinaas

ngF

49 | GARDISTEN

Vakt På akershus festNiNg 21. og 22. juliOAGF samarbeider med Aggerhusische Garnisonscompagnie No. II om diverse vaktoppgaver på Akershus festning. Det kan være arrangementer av både militær og sivil karakter.Oppdragene kan også være dag, kveld eller natt.

Torsdag 21. juli skulle den nye norske filmen «Hjelp, vi er i filmbransjen» ha premiere på Akershus festning. Det var satt opp et kjempelerret ved Karpedammen, og vi måtte sette ut 2 000 stoler. På kvelden den 21. juli kl. 22.31 skulle den nye filmen ha premiere, og vi var klare for oppdraget.

OAGF stilte denne gang med bare tre veteraner, da alle «andre» var på ferie. Etter å ha båret stoler, plassert de på rett plass, rettet de opp etter godt gammelt gardesystem, kunne vi gjøre oss klare for selve vaktoppdraget. Akershus festning måtte «tømmes» for publikum kl. 21.00. Deretter kunne dørene åpnes kl. 21.30 for premierepublikummet. Den ene kjendisen etter den andre entret scenen, og det ble etter hvert ganske mange innenfor portene. Oppdraget ble perfekt utført, og kl. 03.00 om natten kunne tre slitne men lykkelige veteraner gå hjem.

Men, kl. 08.00 stilte de tre samme veteranene igjen på festningen for nye vaktoppdrag. Og denne gangen skulle vi være vakt under medaljeutdeling for Afghanistan-veteranene. Her skulle det komme både forsvarsminister, forsvarssjef og en del høyere offiserer, samt en god del familie, venner og annet publikum.

Pga. mange mennesker på filmpremieren på natten, måtte de stolene vi hadde satt opp til dette arrangementet flyttes, og nå var det ny flytting av stoler, ny innretting. Nå var det en fordel at vi hadde vært i Garden. Og før publikum kom innenfor portene, ble området håndplukket fritt for sneiper og søppel. Ikke minst snusklyser.

Kl. 13.00 ankom forsvarsminister, sjefen for forsvarsstaben, samt øvrig befal. Afghanistan-veteranene var allerede stilt opp. Så ble hver enkelt veteran takket personlig av forsvarsministeren, fikk tildelt sin velfortjente medalje, og et godt håndtrykk og ønske om god reise hjem. Vår oppgave som veteran var å være vakt rundt hele arrangementet, sørge for at ikke uvedkommende forstyrret seremonien, og at hele arrangementet foregikk på en verdig måte. Dette var andre gang vi utførte et slikt vaktoppdrag.

Første gang var vi meget forsiktige, da vi var redd for demonstrasjoner overfor våre veteraner mht Norges deltagelse i krig ute i verden. Derfor var vi også denne gang meget skjerpet på demonstrasjoner av ulik art. Alle porter ble voktet vel, alle offiserer ble passet på, og vi sto nokså tett rundt Afghanistan-veteranene slik at alt skulle gå bra.

Kl. 14.45 var vårt oppdrag avsluttet. Noe opprydding skulle utføres, men vi gikk ut porten på Akershus ca. kl. 15.00 for å reise hjem etter noen hektiske timer.

Kl. 15.25 smalt det i Regjeringskvartalet

gardeN besøkte gjøVikGjøvik by fyller 150 år i år, og Oppland Gardistforening ville gjerne gi byen en litt spesiell bursdagspresang. Søknad til HMKG var lagt inn for to år siden, og ble heldigvis innvilget. Like fullt koster det en god del penger å bespise en så stor kontingent. Dette løste seg ved at Gjøvik-bedriften Nettverkspartner like godt betalte hele gildet. Det var et tett program 17. juni, formiddagsdrill på Gjøvik Stadion, middag på Mustad fabrikker og konsert på Gjøvik Gård. Gjøviks ordfører var med oss hele dagen. Når han fremhevet de tre største begivenhetene ved jubileet, nevnte ordføreren Søskenbarntreff, konsert med Bryan Adams og Gardemusikken. Ingen dårlig trio. Og selv om værgudene var lunefulle, leverte Garden så det holdt. Når vi var på Gjøvik Gård, måtte vi jo legge ned blomster ved bysten av generalkrigskommisær Alf Mjøen. Mjøen var premierløytnant i Garden i sin ungdom, senere Stortingsrepresentant og formann i militærkomiteen. En ekte gardist.

Årets kongeinspeksjon gikk av stabelen fredag 10. juni, og Sarpsborg og omegn Gardistforening hadde 4 veteraner på plass. Sarpsborg-foreningen med Tore Arnesen hadde den store glede å få være utvekslingsvertskap for Karsten Holm fra Sønder Jylland Gardistforening i 4 dager. Den kongelige Livgarden i Danmark stilte i tillegg med 12 gardister og 3 befal iført paradeuniformer. Til tross for at regnet øste ned hele dagen ble det et vellykket arrangement. Det var stappfullt med publikum på tribunene, og regnet så ikke ut til å hemme de deltagende gardister og veteraner det minste. Sarpsborg og omegn Gardistforening oppfordrer så mange som mulig av veteranene i foreningen om å ta kontakt, det er plass til mange flere i veterantroppen.

Nytt fra sarPsborg og omegNgardistforeNiNg

Gardeveteraner fra Sarpsborg og omegn Gardistforening. Fra venstre: Leif Bøhler, Tore Arnesen, Oddmund Olsen og Aage Håkegaard.

Foto: : Thore Berntsen

ngF

50 | GARDISTEN

NYTT FRA UTLANDETGarden skal for 8. gang delta på «The World’s Greatest Show» og NGF arrangerer tradisjonell tur Vår Tattoo opplevelse vil bli lørdag 18/ 8 Programmet for spennende dager i Edinburgh og omegn arbeides det med nå og går etter gode erfaringer med blant annet omvisninger i byen og spesielt borgen, Redford leiren hvor gardistene og de fleste andre deltagernasjoner bor. Pingvinen Nils Olav forfremmes etter nøye kontroll av tjenesteuttalelsene til den nå adlede gardist. Reisen vil denne gang foregå med fly og buss, og vil nok vare en drøy uke. Detaljene er som sagt under utarbeidelse. Vi har kun plass til 100 veteraner og foreldre til gardistene. Veteranene skal være betalende medlemmer av en gardistforening. Våre medlemmer kan søke om å ta med seg følge.Foreldre til gardistene kan søke om å få med følge fra nær familie.NGF veteranene bør ha søkt om uforbindtlig deltagelse før 1. jan. 2012 og prinsippet «førstemann til mølla» benyttes. NGF ordner kun Tattoo billetter for egen reisegruppe. Vi gleder oss stort! Marit og Nils Egelien

ediNburgh military tattoo 2012

Da 3. Gardekompani imponerte på Den Røde Plass i Moskva, gjorde Norske Gardeveteraners Drillkontingent det samme i Kristiansand.

Norske Gardeveteraners Drillkontingent gjestet Sørlandet Tattoo i Kristiansand, dagene 2-4 september. Veteranene viste igjen og igjen at «de dimmiterte er eldst». Både i Gimlehallen, hvor selve tattooen ble arrangert og i Kristiansand sentrum, markerte Veteranene seg.

Kontingentsjef Lars Bull kunne bare konstatere at det første Tattoo-oppdraget etter sammenslåingen av drill, signal og musikk til en felles enhet var vellykket og kontingenten fungerte helt etter meningen og forutsetningen for sammenslåingen.

-Jeg er storfornød, her trekker vi i samme retning og alle gjør sitt ytterste for at oppvisningene skal bli perfekt, la han til før det var nok en gjennomgang og finpussing av detaljer av drillprogrammet.

Med innleid buss så ble kursen satt mot Kjevik Flystasjon utenfor Kristiansand hvor NGD «satte sitt hovedkvarter» under tattooen, og hvor veteranenes minner fra førstegangstjenesten fikk utløp da sengestrekken skulle gjentas.

For flere av veteranene var det en stund siden den var gjennomført sist, og når ankomsten var ved midnattstid, så ble det fort noen ord som ikke egner seg på trykk som runget gjennom gangene.

Men, munterheten var igjen tilbake hos veteranene under den første frokosten, og innsatsviljen var på topp under nok en trening før tattooppmarsj i sentrum sto på programmet.

Både fredag og lørdag var det «fullt trykk» og fokus på gjennomføringer, Tattooparader med flere stopp under veis i Markens gate, småkonserter sammen med de andre tattoodeltagerne og selvfølgelig selve tattooen i Gimlehallen.

Allerede første dag under tattoo-oppmarsjen i Markens

gate kunne man registrere at Norske Gardeveteraners Drillkontingent fikk blikket rettet mot seg av det fremmøtte publikum. Ja, det er vel ikke å ta munnen for full ved å hevde at lørdagshandelen nærmest stoppet opp i Kristiansand sentrum under drilloppvisningen.

Begeistringen for NGD fortsatte i Gimlehallen under selve tattooen. Hvis man kan bruke betegnelsen «stående trampeklapp», så må det være den mest korrekte betegnelsen.

NGD VETERAN SUkSESS PÅ SØRLANDET

ngF

51 | GARDISTEN

Den internasjonale tattooen besto for øvrig av Drums and Pipes fra Danmark, korps fra Litauen og Tyskland, en dansegruppe fra Filippinene og Norske amatørkorps/skolekorps med drill som sin spesialitet.

Før NGD kunne høste fra suksessens alter, så har plasthallen på Huseby vært veteranenes treningsleir flere helger i vår og i sensommer.NGD er svært takknemlig oven for HMKG for lån av hallen under øvelsene, da været har vært av den mer ustabile typen etter sommerferien.

Søndag sto hjemreise på dagseddelen, men været skapte store bekymringer for helgens siste gatedrilloppvisning. NGD hadde sagt ja til å gjennomføre en gatedrill med minikonsert under Brokelandsheia-dagene. Brokelandsheia ligger ved E-18 mellom Risør og Kragerø i Gjerstad Kommune. Himmelens sluser var særdeles åpne fra tidlig søndag morgen, men alt ordner seg for snille drillgardister. Startidspunktet for oppmarsj var satt til klokka 14:00 og 13:55 sluttet det å regne. 45 minutter senere, straks etter at drilloppvisningen og minikonserten var avsluttet så startet himmelens dusjer på nytt.

Arrangøren hadde gjort en solid forhåndsomtale både på nettsider og i lokal presse, så forventingene var mildt sagt skyhøye. I 2010 hadde over 30.000 besøkt arrangementet, og på informert hold, som det heter, så var ikke oppmøtet noe mindre i år.Publikum sto nærmest stablet som i en

hermetikkboks og mange hadde kommet til Brogelandsheia flere timer før NGD ankom.

Plassmangel var et problem for arrangøren, så de hadde ved hjelp fra vegvesenet og stedets lensmann fått avstengt riksveien i flere hundre meter og her ble det en gatedrill som satte spor etter seg. Vi får jo legge til at NGD gjorde en kombinert spise og rekognoseringsstopp i Brokelandsheia sentrum på veien ned til Kristiansand, for ingenting skulle overlates til tilfeldighetene.

Et aldeles ellevilt publikum klappet og klappet, og uttalelser som: Spektakulært, fenomenalt, opplevelse for livet, ble gjentatt og gjentatt.

Flere som vi snakket med under salget av NGD’s CD, kunne fortelle at de hadde tatt turen fra Kristianstad til Brokelandsheia for å få med seg drilloppvisningen en gang til. Mange av de fremmøtte hadde vært i Gimlehallen både fredag og lørdag, vært tilstede under tattoo paradene i Markens gate pluss at de nå fikk med seg NGD for femte gang i løpet av en helg.

Etter et meget godt måltid i et av de store teltene, så ble kursen satt nordøstover til Hovedstaden. Reisetiden ble benyttet for noen, til å få litt avslappende søvn, mens andre oppsummerte helgens begivenheter lavmelt. At dette hadde gitt motivasjonen enda et nytt «puff» fremover var kontingentsjefen overbevist om.

DET HISTORISkE HjØRNETDa hedersmannen Hans von Hejne besøkte NGF med sitt kåseri under Gardens 150-års jubileum, kom vi over en fotnote i en bok som lød: «Det kan i sammanhanget nämnas, att Norske Gardets chef de sista sex åren i Stockholm, sedermera generalmajor Ræder, vid sitt frånfälle 1920 efterlämnda en intressant dagbok från stockholmsåren. Enligt författarens önskan får dock dagboken publiceras först 50 år etter hans död.» Kommandomessig var nordmennene underlagt den svenske Gardebrigade, men utdanning, forvaltning og jurisdiksjon lå under Norske Jegerkorps. Da Garden kom tilbake til Kristiania 1.oktober 1888 ble det avgitt til den gang oberstløytnant Hans Jacob Ræder, som var sjef for Jegerkorpset. (Han var korpskommandør for Jegerkorpset i 1875, og sjef fra 1882 til nedleggelsen i 1888. Kaptein Hals fra Den Norske Garden i Stockholm, ble utnevnt til oberstløytnant og Gardesjef 1.januar 1889). Nysgjerrigheten om dagbøkene tok overhånd, og etter fem års research har vi faktisk funnet noen av disse dagbøkene hjemme hos Ræders barnebarn! Det er spesielt dagboken fra 1875 som vi jobber med mens vi har den på lån fra familien.

Bilde : Dagbok, foto Anders Bredesen

AvsenderH. M. Kongens GardePIO - SeksjonenPostboks 7, Røa 0701 Oslo