Ansvarlig utgiverOdd Andreas Søbstad

RedaksjonssjefStian Breivik

GrafikerHåkon Natanael Winje

RedaksjonStian BreivikHåkon Natanael WinjeMartin FjeldMarius HuseSimen PrestaasenFredrik Ødegård

Ansvarlig NGF-siderEgil NilsenAnders Bredesen

ForsidefotoStian Breivik

BaksideNikolai Thomassen(Vinner av fotokonkurransen)

AdresseHM Kongens GardeGardistenPostboks 7 Røa0701 Oslo

Redaksjonen avsluttet29. november 2010

Opplag3700

TrykkKD Grafisk Produksjon ASwww.kdgrafisk.no

SøbstadOberstløytnantSjef HMKG

Denne høsten har vært spesiell for Garden. HMKGs oppdragsportefølje har vært oppe til vurdering, herunder Gardens fremtid som infanteribataljon. I dette arbeidet har ledelsen og staben, de lokale tjenestemannsorganisasjonene, Tillitsmanns- organisasjonen og Norges gardistforbund bidratt med gode innspill. Det jeg synes har vært mest imponerende er at alle aktører har vært lojale ift å skjerme gradert informasjon, forholde seg til fakta, gi vurderinger innenfor eget ansvarsområde, samt håndtere usikkerhet. Jeg vil særlig fremheve befalet i Kp. 6 sin evne til å holde fokus på god soldatutdanning i en periode med usikkerhet rundt Gardeskolens fremtid. Jeg konkluderer med at HMKG på godt vis la til rette for at sakskomplekset kunne bli ordentlig behandlet før beslutningen ble fattet. Beslutningen ble at HMKG løser oppdrag som før. Hva som eventuelt blir konsekvensene av den pågående revisjonen av det operative planverket er det for tidlig å mene noe om. Jeg vil holde alle mine medarbeidere orientert så snart vi mottar informasjon fra denne prosessen.

Senhøstens begivenhet var Øvelse Ymer IV i Østerdalen. I og med at Øvelse Ymer III ble redusert til en sertifiseringsøvelse for Gardestridsgruppen, var det svært viktig for ivaretakelsen av befalets kompetanse at vi fikk gjennomført en bataljonsøvelse på senhøsten. Også i år var vær- og føreforholdene utfordrende. Tele i bakken, 10 cm snø og minus 10-20 grader satte den enkelte gardist på prøve. Under denne øvelsen ble vi alle (fra menig gardist til Gardesjef) minnet om hva ”friksjon” i militære operasjoner er (samband som ikke virker, motorstopp på kjøretøy, misforståelser, feilkjøring mv). Denne type påvirkning på operasjonene må vi ut i felt med hele avdelinger for å erfare – og trene på å håndtere. Friksjon kan reduseres, men aldri fjernes. Innledningsvis i uken var det tydelig å registrere at det var seks måneder siden sist Garden var på bataljonsøvelse. Samtidig hadde avdelingen en god progresjon, og det endte med et godt gjennomført bataljonsangrep på Rena torsdag ettermiddag. Kamptreningssenteret på Rena, samt observatørene og veilederne la forholdene svært godt til rette for god øving og læring. I sum førte det til at vi fikk meget god måloppnåelse under øvelsen.

HMKG har fantastiske juletradisjoner. Kirkeparade på Elverum innledet denne julen, tett fulgt av juletretenning og julegløgg på Huseby. Under kirkeparaden i Oslo er vi i år tilbake i Oslo Domkirke, med H.M. Kongen til stede. På Huseby blir det tradisjonell jule- og nyttårsfeiring med et omfattende tilbud for de som må være til stede i Oslo for å løse HMKGs oppdrag. Jeg håper tilbudet kan kompensere noe for at ikke alle gardister kan feire jul/nyttår sammen med sin nærmeste familie.

Avslutningsvis ønsker jeg alle gardister og gardevenner en fredelig jul og et begiven-hetsrikt nytt år. Mens vi koser oss i jule- og nyttårshelgen oppfordrer jeg alle til å sende en varm tanke til de gardister som er på vakt for å løse Gardens oppdrag, slik de gjør hele året, dag og natt – også i jule- og nyttårshelgen.

Gardister oG Gardevenner!

Gardisten deles ut til alle gardister i HMKG. I tillegg sendes den til Det Kongelige Slott, medlemmene i gardistforeningene, FST, Forsvars- departementet, Utenriksdepartementet, utenlandske forsvarsattachéer og ambassader i Oslo, velferdskontorer, bibliotek i større byer, samt en rekke skoler og større bedrifter.

Nok et år går mot slutten, og atter en gang er det på tide med de sedvanlige ritualene knyttet til overgangen til et nytt år. Noen spiser ribbe, andre pinnekjøtt. Noen drikker rød julebrus, andre brun. Noen tenner juletre, andre jule-plast. Noen reiser hjem, andre reiser langt bort. Enten du er hjemme med familien, ute og reiser eller kanskje mest av alt dersom du er på vakt for å løse Gardens oppdrag nr 1, håper jeg bladet du nå holder i, inneholder noe som kan glede, interessere eller overraske deg.

Høytiden går på ingen måte upåaktet hen, selv ikke i Gardisten. Julekonserter, juleoppskrifter og julegavetips er noe av det vi håper kan bidra

til å gjøre høytiden enda litt bedre.

Dersom du er på vakt i julen, vit at du ikke er alene. Over hele landet er folk på jobb hele døgnet, hele året. Blant dem er manskapene i Luftforsvarets 330 Skvadron som du kan lese om i bladet. Du kan også lese om institusjonen i norsk utenriksjournalistikk, Hans-Wilhelm Steinfeld som også alltid er på vakt. Som da han var på ferie i Thailand da tsunamien traff land andre juledag 2004. Den og en rekke andre spennende historier kommer opp i denne utgavens Portrett.

Vinter betyr ikke bare pakker, god mat og kos.

Garden betyr heller ikke bare parader og vakt-hold. Snø og minusgrader til tross fortsetter oppdraget til infanteriavdelingen HMKG. For å lette felttjenesten nå på vinteren, har vi på side 24 og 25 satt opp noen tips for å gjøre til-værelsen i felt om vinteren litt bedre.

Redaksjonen ønsker samtlige lesere, enten du er på vakt, i felt eller hjemme på juleferie, en god jul og et begivenhetsrikt nytt år.

God jul, god vakt og god lesning.

Kjære leser

innhold04 Øvelse infanterist06 Stortingets åpning08 Statsbesøk fra Sveits10 Ny ATV11 SKSK 312 Hans-Wilhelm Steinfeld16 Sanitet nivå III18 NM i militær fem-kamp19 NM i feltidrett og orientering

20 Lueløp22 Hvor er 3. Gardekompani23 Feltprestene24 Vintertips26 Fotoreportasje28 Julebrustest30 VUPIKT32 Jegertropp34 Bildegalleri

36 På vakt: 330 Skvadron38 ATV taler39 Notiser40 Morosider42 Svea Livgarde44 Julegavetips45 Jul i Oslo46 Arkivet47 NGF

Sersjant Stian BreivikRedaksjonssjef

36 32

11

20

8

Huseby leir er stille som graven. Verkstedets konstante lyder av hamring og mekking har forstummet. Kompanikontoret til 5. Gardekompani er tilnærmet tomt. Kubene til sanitet og kom-mandoplass er like øde som resten av leiren. Ved første øyekast kan det virke som om det er den nyankomne vinteren som har lagt sin dempende hånd over gardister og befal. Ved nærmere undersøkelser lærer man at det er noe ganske annet som står bak stillheten. 5. Gardekompani er på Øvelse infanterist.

Tirsdag 16. november dro samtlige tropper i stabskompaniet ut i felt. Da vi, dagen etter, kom kjørende for å ta en stemnings-rapport, samt hilse på våre medgardister, forventet vi å finne en sliten og kald gjeng. Det vi imidlertid fant var et humørfylt og lystig kompani. De siste forberedelsene før den krevende natt-marsjen tilbake til leiren var i full gang. I løpet av natten skal gardistene gå en marsj på drøye 7 km. Langs ruten de skal gå ligger en rekke poster der soldatene skal løse forskjellige oppgaver. Med varierende vanskelighet er målet at gardistene skal få erfare fysiske så vel som psykiske utfordringer.

- Riv leir hurtigst mulig! Vi setter i marsj så fort dere er klare. Jo før vi går jo tidligere er vi tilbake i leiren.Ordrene hagler. Noen setter umiddelbart i gang med riving av telt, mens andre samler og ruller liggeunderlag. Sekkene ligger ferdig pakket. På rekordtid er det, som for litt siden var en leir en åpen plass i en nattsvart skog. På en smal skogsvei på knirkende snø vandrer de glade gardister av sted. Første lag ferdig med riving er første lag ut. Månen er nesten full og kaster sitt vei-ledende lys over landskapet i natt. Lendet gnistrer om kapp med gardistenes vinnervilje. Konkurranseinstinktet er en stor motivasjonsfaktor, ingen vil verken gi seg eller fullføre som siste lag.

Etter kort tid når troppene den første av totalt seks poster. Ut av det blå revnes luften av et skudd. En mann er skutt i låret. Hurtigst mulig forbindes såret og blødningen stanses. Det gjelder nå å komme seg hurtigst mulig unna. Den sårede skal selvfølgelig ikke etterlates til en usikker skjebne. En improvisert båre lages av teltduker og rajer, den sårede løftes varsomt på plass og laget setter nok en gang i marsj.Et knapt stykke lenger inn i skogen venter neste post. Her skal gardistene tenne bål og koke nok vann til en kopp kaffe. Dette har de hatt leksjon i dagen i forveien. Tørr never hentes frem fra der den har ligget tett på kropp. Småpinner knekkes opp og ved sankes. Alt dette på en gang. Det gjelder å bli ferdig før baken-forliggende lag tar dem igjen. Etter kort tid har lagene løst opp-gaven og nok en gang setter lagene i marsj.

Å finne den tredje posten bød på utfordring der lagførerne så

vel som gardistene fikk prøvd sine orienteringskunnskaper. Den lille stien, som er anonym nok der den ligger halvt skjult under snø og mellom tunge grantrær om dagen, viste seg å være enda verre å få øye på om natten. Selv i klart måneskinnsvær. Flere av lagene passerte stien opptil flere ganger uten å finne den. Allike-vel, etter en god del leting, åpenbarte den seg og stemningen steg raskt igjen. Få ting er så nedbrytende på moral og pågangsvilje som ikke å vite hvor man er og hvor man skal. Bomturer krever sin mann. Ved enden av overnevnte sti, som kun et kort stykke snodde seg gjennom den vinterpregede skogen, kom man ut på en lysning. På denne lysningen var det satt opp et 14 m2 telt. Selv om tanken på å entre et telt etter en lang og kjølig marsj, er fristende normalt sett, var det annerledes på denne posten. Ut fra glippene i teltet sev nemlig en lukt enkelte av soldatene dro kjensel på. Det luktet CS-gass. På rekke og rad gikk gardistene inn i teltet med vernemaske på. De som stod og ventet utenfor kunne høre en velkjent sang fra innsiden av teltet. - Gud sign vår Konge stor, sign han med kraft og mot, sign…Brått går sangen over i dyp hoste. Ut kommer gardistene med armer i været. Gråtende, hostende og siklende er de et ynkelig syn. Heldigvis for soldatene er virkningen av CS-gassen kort-varig og straks har samtlige fått summet seg. Neste post venter.

Stemningen er endret i lagene nå, om enn knapt merkbart. Det prates ikke lenger like muntert, og marsjsangene har forstum-met. Gardistene begynner å bli slitne. Dessuten nærmer det seg en post mange har gruet seg til. Dysterheten som preger gardist enes tanker rundt dette står å lese i ansiktene deres. Snart skal de sette en sprøyte på seg selv. En lang spiss skal punktere deres hud. I sitt eget lår skal de sette en kanyle. Denne posten er mer en psykisk prøvelse enn den er fysisk. Nålen er så tynn, og låret en så kjøttfull del av kroppen, at smerte ikke er et tema. Allike-vel er det å sette sprøyte på seg selv en utfordring. Kroppen er absolutt ikke med på å skade seg selv på noen måte. Psyken må overbevise fysikken om at den skal gjøre det allikevel. Vel nede på posten gjennomfører gardistene med stil. De ventende lar seg betrygge av de som har vært inne. - Bare bestem deg for å gjøre det, og gjennomfør. Det er verken vondt eller farlig.Alle kommer de seg trygt igjennom posten, som har godt potensial som ”skrytehistorie” til venner og familie.

Vi forlater gardistene her mens leken enda er god. Enda har de en post foran seg, deretter skal de marsjere det siste stykket ned til leir. Det vil gå enda et par timer, og klokken vil slå sine første morgenslag før de kan øyne sitt mål. Vi forlater de her med en visshet om at de vil fullføre løpet slik gardistene i 5. Garde- kompani alltid gjør. Med stil og styrke.

Krevende nattmarsjTekst: Gardist Fjeld

Foto: Gardist Huse

På en smal skogsvei på knirkende snø vandrer de glade gardister av sted.

Øvelse infanteristsiden sist

5 | GARDISTEN

Lørdag 2. oktober ble det 155. Storting høytidelig åpnet av Hans Majestet Kongen. Langs Karl Johans gate sto flere hundre stramme, paradekledde gardister, samt soldater fra flere avdelinger i Forsvaret.

Karl Johans gate ligger badet i nydelig høstvær, det er lørdag formiddag og folk strøm-mer til. De håper på et glimt av de kongelige, statsråder og selvsagt se Forsvarets parade- styrke under den høytidelige åpningen. I det fjerne høres taktfaste toner fra Stabs- musikken og HV 02s musikkorps, og den store paradestyrken kommer marsjerende opp Karl Johans gate fra Akershus festning. Men hva er egentlig Stortingets åpning?

Den høytidelige åpningen av Stortinget, og seremonien som medfølger, er fastlagt i Grunnloven (§ 47). Hvert år trer Stortinget sammen første virkedag i oktober for å konstitueres. Når Stortinget er lovlig konstituert kommer Hans Majestet Kongen, ofte sammen med Hennes Majestet Dronningen og Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen, for å foreta den høytidelige åpningen. Kongen ankommer Stortinget, blir så overrakt trontalen av Statsministeren, og holder denne talen. Trontalen er skrevet av represen-tanter for regjeringen, ikke av Kongen selv. Etter dette holder den yngste statsråden en gjennomgang av hva Regjeringen har oppnådd i løpet av det siste året, kalt en ”rede-gjørelse av rikets tilstand”. Til slutt holder Stortingspresidenten sin tale, som avslutter den høytidelige delen fra Stortingssalen.

Samtidig som dette foregår på innsiden av Stortingets vegger står, tradisjonen tro, paradestyrken utenfor til allmenn beskuelse. Det er vanskelig å forstå hvilken enorm påkjenning det er å stå stille. Gardistenes ansiktsuttrykk avslører lite, med

Stortingets åpningsiden sist

stortinGets åPninG

Tekst: Gardist PrestaasenFoto: Sersjant Breivik & Gardist Huse

tusenmetersblikket rettet opp og fram. Det eneste som kan gi dem fri fra denne stillingen er befalets kommando.

Den snart to timer lange paraden går mot slutten, og det er 20 minutter siden gardistene fikk siste kom-mando; ”Ved siden gevær.” Bare det å flytte armene noen centimeter vil være en befrielse. – ”På aksel gevær,” kommanderer befalet, og håndgrepet utføres med gardistisk takt og snert. Det begynner å krible i armene, og blodet strømmer ut i fungertuppene igjen. Nye kommandoer blir gitt og paradestyrken gjør klar til marsj. Gardistene kan endelig marsjere tilbake mot Akershus festning.Paraden er over, Stortinget er åpnet og Hans Majestet Kongens Garde har med glans utført nok et parade-oppdrag.

Saa snart Storthinget har konstitueret sig, aabner Kongen eller den, han dertil beskikker, dets Forhand-linger med en Tale, hvori han underretter det om Rigets Tilstand og de Gjenstande, hvorpaa han især ønsker at henlede Storthingets Opmærksomhed. Ingen Deliberation maa finde Sted i Kongens Nærværelse.

7 | GARDISTEN

dette er dagen gardeaspirantene må vise at de har det som kreves for å bli ekte gardister.

Det er 14. oktober. Høsten er nå på sitt tydeligste. Sollyset ligger skarpt over Oslo by og en bitende høstvind danser lekent med flaggene på Slottsplassen. Det norske høstværet er på sitt beste denne dagen, kanskje til ære for den sveitsiske presidenten som kommer på statsbesøk.

Flere dager i forkant har Gardens menn og kvinner øvet med stats-besøket for øyet. Leirgatene har vært fylt av gardister med stive blikk og verdig holdning. Kommandoer har blitt skreket og takt-stokkenes slag har gjallet. For mange av de ferske aspirantene vil paraden markere slutten på gardeperioden og det gjelder å få øvet nok. Gardens aspiranter har stått på dag og kveld for å bli gode nok til å løse oppdrag side om side med gardistene. Dette er dagen de skal bevise for gardister, offiserer og det norske folk at de har det som kreves.

Korpsmusikken fyller Oslo sentrum. Med 116 skritt i minuttet kommer gardistene marsjerende opp Karl Johans gate. Gardister og aspiranter når sin plass langs gaten og får ordren; - To rekker espaljé!Med gardistisk presisjon spres soldatene på to rekker langs hver sin side av Norges hovedgate. Selv om dette kanskje er den delen av paraden som kan se vanskeligst ut for de sivile er dette i realiteten den letteste. Nå kommer den virkelige styrkeprøven. Gardister og aspiranter skal stå helt i ro de neste to timene. Nå vil det vise seg om de er godt nok forberedt. Selv for en gardist i eldste kontingent

er dette en hard økt. Aspirantene står nå i en tilstand av intens konsentrasjon. Opp og frem, stramme muskler med jevne mellom-rom, og håpe at man har drukket akkurat riktig mengde vann i for-kant. Ingen kan på dette tidspunkt tillate seg å tenke på at dette er vondt.

Omsider kommer kortesjen med det Sveitsiske presidentparet. En limousin passerer gardistene mens de på sin side presenterer gevær for å hedre statsoverhodet. Nå gjenstår det bare å stå ut tiden og marsjere tilbake til Akershus festning. Før den tid skal imidler- tid Presidenten mottas på slottsplassen der 1. Gardekompani står oppstilt som æreskompani. Side om side inspiserer Kongen og presidenten gardistene. Neste post på programmet er lunsj med Kongefamilien og representantene fra det offisielle Norge. På vei inn i Slottet stopper Kongefamilien og Presidenten opp for å hilse på de fremmøtte. Barn og voksne står parate med vaiende flagg. Det er ikke hver dag man får hilse på så store celebriteter.

- Kompaniet fremaaaaad, marsj!Kommandoen signaliserer at Gardistene omsider er ferdige; de har stått tiden ut.Etter så lenge stillestand er nok kommandoen lettere å gi enn å ut-føre. Allikevel presterer gardister og aspiranter med stil. Aspiran-tene kan nå puste lettet ut. Prøven er bestått. Neste gang vil det bli lettere.

storslaGen styrKePrøve

Tekst: Gardist FjeldFoto: Korporal Winje & Sersjant Breivik

9 | GARDISTEN

Statsbesøk fra Sveitssiden sist

Han kaller seg selv en skikkelig elevrådsnerd. Han har vært involvert i elevråds-arbeid helt siden han satte sine bein innenfor den norske skolen, og han har sittet to år som fylkesleder i Østfold Unge Høyre. Det råder ingen tvil om at den 19 år gamle Simen Jørgensen har et imponerende faglig- og erfaringsmessig grunnlag for å gjøre en god jobb som avdelingstillitsvalgt i Hans Majestet Kongens Garde.

Simen Jørgensen ble født 1. februar 1991 og er oppvokst i Moss. Han gikk studie-spesialiserende linje ved Malakoff videregående skole, og har alltid vært veldig interessert i elevråds- og organisasjonsarbeid. - Jeg bruker betegnelsen elevrådsnerd om meg selv, forteller Jørgensen med glimt i øyet. I tillegg til mye organisasjonsarbeid kan 19-åringen også vise til to år som fylkesleder i Østfold Unge Høyre.

Avtroppende hovedtillitsvalgt, korporal Kvamsdal, er sikker i sin tro på at Jørgensen er rette mann for jobben. - Han er en meget faglig dyktig person, han er seriøs, men allikevel sosial og omgjengelig. Dette er kvalifikasjoner som er svært viktige å ha med seg inn i jobben som tillitsvalgt. Jeg synes Tillitsmannsordningen har kommet langt, men kan enda forbedres ytterligere, forteller Kvamsdal. Jørgensen forsikrer om at han vil jobbe for at nivået skal heves enda mer. – Mitt hovedfokus er først og fremst å gjøre den jobben jeg har fått. Jeg har troen på at fornøyde soldater er effektive soldater, og vil så langt det lar seg gjøre følge dette hovedprinsippet når jeg jobber, kan Jørgensen fortelle.

Kvamsdal har, gjennom sitt år som hovedtillitsvalgt, hatt forbedring av vaktloka-lene som en av sine hjertesaker. - Når det gjelder HMS (helse, miljø, sikkerhet) har det blitt gjort en god del med vaktstedene, men det gjenstår fortsatt mye arbeid. Det er fortsatt like varmt på soveplassene ved slottet, og lufteanlegget på Skaugum bråker fremdeles Det er fortsatt mye å ta tak i.Hvis det er noe som helst, samme hva det skulle være, er det bare å komme innom kontoret mitt! - Her er det god mulighet for en kaffekopp og en prat, avslutter ATV Jørgensen.

Gardisten takker korporal Kvamsdal for den fremragende jobben han har gjort som hovedtillitsvalgt for Garden og ønsker gardeaspirant Jørgensen lykke til med vervet som vår avdelingstillitsvalgt i fremtiden.

Gardens tillitsvalGte

Tekst: Gardist PrestaasenFoto: Gardist Huse

10 | GARDISTEN

Ny ATVsiden sist

sKarPe sKUddEldste Gardekompani, Kp. 1, gjennomførte i perioden 20. til 24. september øvelsen Skaprskytter (SKSK) 3.Øvelsen har som mål å trene og teste soldatene i forskjellige ferdigheter, som grunnleggende SIBO og ”laget i angrep.” Dette foregår i Terningmoens øvingsområde og med skarp ammunisjon.

Første post på programmet er ”laget i angrep.” Et lag deler seg i makkerpar, hvorav et av dem består av maskingeværs-kytter ener og toer. I henhold til kjent drill åler gardistene seg i stilling. Lagfører titter over brinken. - Jeg vil ha MG høyre. Gi dekningsild. Husk 45 graderen. Kjør på!Hurtig kommer de seg på plass. - Dekker, dekker, dekker! - Flytter, flytter, flytter!Et av makkerparene løper det de makter til neste stilling, kaster seg ned og avsikrer våpen. Alt mens de resterende gir massiv ild. Grus og jord spruter i målområdet, og man skjønner at om man lå i stilling der, som fiende, hadde man ikke kunnet løfte hodet mye uten å få et eller flere hull i det. Gardistene som nettopp løp er oppe i stilling og avfyrer sine skudd hurtig. - Neste makkerpar frem! Dekker, dekker, dekker.Neste makkerpar følger samme prosedyre som det foregående og er kjapt på plass for å kunne gi dekning litt lenger frem. Slik fortsetter det til de er i ferd med å bryte 45 graderen til MG skytteren. Da flytter MG skytteren frem. Dette er en kritisk fase. Når MGen flyttes mister laget mye ildkraft og det er av stor viktighet at makkerparene klarer å opprettholde ildover-legenhet. Gardistene er nå nesten fremme ved en grop der det ligger fiender. - Klart for sjokkgranat! Granaten kastes i gropen og straks etter har gardistene løpt opp på kanten av den og avfyrt flere skudd. - Grop tatt!

Lenger bort i skytefeltet kommer gardistene til en liten dalsenkning. I bunnen av den ligger 5 infanterister i stilling, representert ved pappskiver. På toppen av motstående brink står en panservogn. Gardistene står foran en kinkig oppgave. De må ta ut infanteristene og panservognen samtidig som de må presse fremover. - Panser, panser, panser! MG; ild mot infanterister. Rekylfri kanon på panservognen. Makkerpar, høyre og venstre; ut til sidene og frem! Iverksett.Gardistene handler raskt og snart er infanteriblinkene gjennom- hullet og panservognen tatt ut. Nå er det bare å bestige en bratt bakke og klarere den andre siden av brinken så er de i enden av skytebanen. De er ferdige med øvelsen. Hurtig ble også dette oppdraget løst.

Etter øvelsen står det klart. Gardistene kan løse andre opp-drag enn å stå vakt i svart paradeuniform. De er også felt- soldater, nettopp takket være øvelser som SKSK og annen ”grønn” tjeneste. Viktigheten av at Kongens voktere også skal kunne forsvare landet, og ikke bare ha en seremoniell funksjon kan ikke understrekes nok. Gardistene presterer. I en krise vil deres feltutdanning være uvurderlig.

Tekst: Gardist FjeldFoto: Sersjant Breivik

11 | GARDISTEN

SKSK 3siden sist

Foto: anne liv ekroll/nrK

29. mars 1951 ble Hans-Wilhelm Steinfeld født i Bergen. I løpet av hans, til nå 59 år gamle liv har han vært så mangt. Han er, blant annet, NRKs mest fremtreden-de utenrikskorrespondent, vinner av den store journalist prisen, lektor i historie, programleder, sjef for Dagsrevyen, far, husbond, bestefar og i tillegg til alt dette har han vært gardist.

Hans-Wilhelm Steinfeld har hatt en ekstraordinær karriere. I sine mange år som journalist og korrespondent for NRK har han dekket de største verdenshistoriske begivenhe-tene fra øst og rapportert hjem til vesten. Som Moskva- korrespondent har han fått et unikt kontaktnett for innsyn i sovjetisk, russisk og østeuropeisk politikk. Gjennom sin man-geårige reising øst for det som engang ble kalt Jernteppet, har han også tilegnet seg førstehånds kjennskap til mo derne europeisk historie. Som journalist er Hans-Wilhelm Steinfeld blitt lagt spesielt merke til og anerkjent som en journalist av internasjonalt kaliber for å ha fått de viktigste politiske aktørene i tale. Særlig kjent er hans intervjuer med Mikhail Gorbatsjov og Boris Jeltsin i perioden 1991-1994. Steinfeld hadde rundt 40 intervjuer med hver av dem. Til sammenligning har ikke NRK noen sinne lyktes med å få et intervju med noen amerikansk president. Han har, slik han selv sier det, en relativt solid banerekord.For øyeblikket er han stasjonert som utenrikskorrespondent i Moskva for fjerde gang, og det er i denne jobben han helst vil være.

- Jeg søkte jo denne jobben fordi jeg hadde vært hjemme i syv år; fra 2003 til sommeren 2010. Da var jeg programleder hver eneste fredag i ”Dagsnytt 18,” også var jeg utenriks-kommentator. Jeg ville tilbake til feltarbeid, journalistisk feltarbeid. Det var grunnen til at jeg ville hit igjen. Det er en jobb med stor selvstendighet når du er utenriks- korrespondent. Det gjør at jobben blir kreativ og det syns jeg er morsomt, så det var motivet for at jeg ville hit til Moskva igjen. Hjemme er du en liten del av et stort maskineri på

Marinenlyst, men når man er utstasjonert har man gjerne viefull makt til å ordne sine prioriteringer og sin egen arbeidsdag. Man kan bestemme hva man skal dekke og det ene med det andre. Det synes jeg er morsomt, og det gir meg energi.

Steinfeld vil ikke påstå å ha hatt noen direkte nytte av sin førstegangstjeneste i sitt journalistiske virke. Det han imid-lertid hadde stor nytte av var sin evne til å danne nettverk av kontakter. En forklarende stemme på selvsikker bergensk når frem til Norge fra Moskva via telefon.

- Det som skjedde var jo at jeg kjente Gorbatsjov fra studie- dagene mine og det hjalp jo veldig da han ble president i Sovjetunionen og når det gjelder Jeltsin så var det mine gamle studiekamerater som ble viktige politikere rundt Jeltsin, og det hjalp også.

Det er langt i fra bare mektige bekjentskaper som har gjort Steinfeld til en fagmann av et så stort kaliber som han er i dag. Utdanningen har også vært til stor hjelp for ham.

- Det jeg også hadde stor nytte av var jo at jeg var lektor i historie. Det har vært til uvurderlig hjelp i journalistikken, fordi dette var avslutningen på den kalde krigen, en ny verden skulle skrus sammen. Det å kjenne historien godt var veldig viktig. På denne måten er det sivil utdanning som har hjulpet meg mest i journalistikken.

En mann med Steinfelds intelligens og pågåenhet kunne nok velge og vrake når det gjaldt hva han ønsket å jobbe med. Grunnen til at det er Russland han har fokusert på har med interesse for politikk og historie å gjøre.

- Etter Garden tok jeg hovedfag i sovjetisk historie med Josef Stalin som tema, og det hadde med en rent faglig inter-esse å gjøre. Det har vært et privilegium å få lov til å arbeide med Russland og storpolitikken på denne måten fordi det

hans-Wilhelm steinFeldhan er lektor i historie og en av Norges mest profilerte journalister.

»13 | GARDISTEN

Hans-Wilhelm Steinfeldportrettet

lå så veldig i forlengelsen av det jeg hadde studert på univer-sitetet. Det er klart at det har skjedd mye på alle de årene, og det som har vært veldig spennende er jo naturligvis å få lov til å følge et så svært land som dette i så ulike faser av utviklingen som det jeg gjorde. Jeg har jo sett dette landet i veldig ulike faser. Det gir jo også en trygghet for analysen.

Jobben til Steinfeld er en tidkrevende affære. Han har også bodd store deler av sitt liv i utlandet. Selv når han er på ferie ser jobb ut til å forfølge han. I 2004 ble Steinfeld og hans familie offer for tsunamien i Thailand. Hva gjør Steinfeld? Han får familien i sikkerhet, så rapporterer han hjem.

- Vi ble ofre for tsunamien som alle andre der nede 2. jule-dag 2004. Når du er utenrikskorrespontent så er du på jobb tidlig og sent fordi du i prinsippet alltid har nyhetsvakt og du har nyhetsberedskap. Da må du jobbe når det er noe å gjøre. Det er jo en gammel vane. Det er mitt 15. år som korrespondent i utlandet for NRK. Ved siden av Moskva så har jeg vært stasjo-nert i Kairo, Budapest og Beograd så jeg har jo vært litt andre steder enn Moskva også. Du må ha en nyhetsberedskap, det er derfor disse stillingene er etablert. Hans familieliv har forøvrig løst seg på strålende vis. Hans barn er nå voksne og spredt rundt om i Europa. En bor i Oslo, en annen i Berlin, en tredje i London og sistemann bor i Budapest. Hans kone er sjef for internasjonal avdeling på det medisinske fakultet i Oslo. De har stor virksomhet i Moskva så hun er der ganske ofte.

- Jeg har fått et lite barnebarn som jeg naturligvis ser mindre til enn jeg skulle ønske, men noe får man vel ofre for lønns-slippen også.

Før barnebarn og karriere, nærmere bestemt i 1973, gikk en ung Steinfeld for første gang inn i Huseby leir. Med sine 22 år var han noe eldre enn gardister flest. Steinfeld var på denne tiden snart ferdig med det som den gang het embetseksamen med lavere grad, og som tilsvarer dagens bachelorgrad, i historie. Han var derfor glad for å kunne tjenestegjøre i Garden.

- Jeg drev jo med studiene og var nesten ferdig med embets-eksamen. Det var veldig ålreit å være i Oslo. Det var et motiv altså, for da kunne jeg holde kontakten med studiemiljøet. Det var veldig praktisk for meg å havne i Garden som lå i Oslo, så dette satte jeg veldig stor pris på, men det var jo mye slotts vakter da.

I løpet av sin førstegangstjeneste hadde Steinfeld 42 slotts-vakter. Disse kom selvsagt ved siden av vaktene på Skaugum, Bygdø kongsgård, og Akershus festning. Steinfeld kan fortel-le at de den gangen, som nå, hadde et ganske avstandspreget

forhold til Kongefamilien. Noen mønstergardist vil han heller ikke påberope seg å ha vært.

- Nei jeg var nok ikke noen mønstergardist. Jeg hadde noen runder i buen for vaktforseelser, men du vet at den gangen fikk vi et døgn kakebu for hvert skritt vi tok for mye på Skaugum-vakt.

Til tross for strenge regler og rundene i kakebu er det helt andre minner Steinfeld sitter med i dag. Som de aller fleste mennesker gjør når de ser tilbake på opplevelser og hendelser som har vært, er det de hyggelige tingene som står klarest frem i deres erindringer. De fleste gardister har i alle fall èn historie fra slottsvakt de tar frem senere i livet. Med smil om munnen forteller man villige lyttere om den gangen man stod vakt for Kongefamilien. Steinfeld er intet unntak

- Jeg husker en vinternatt da Kong Olav V var Konge. Jeg stod der i snøfokket på bakporten. Så kommer majesteten kjørende. Han kjørte selv, en stor ”Fleetwood Electra,” Jeg gikk selvfølgelig opp i presenter gevær. Det jeg husker som da er litt interessant det var at Kongen da stoppet bilen. Han gikk den gangen med skalk, en bowlerhatt, så tok han av seg hatten, la den på brystkassen sin og nikket til meg før han kjørte inn. Når man står der, kald og frossen, som gardist så setter man pris på en sånn gest fra Majesteten. Dette var en sånn liten episode man husker og som man blir litt varm om hjertet av.

Steinfeld husker også godt forholdene innad i troppen.

- Vi var nå en vilter gjeng. Jeg var i 2. Gardekompani, 1. tropp. Dette var en ren bergensertropp så det var gøy nok det. Vi hadde en veldig streng kompanisjef, den berømte fot-ballspilleren Trygve Bornø, som senere ble Generalsekretær i Norges fotballforbund. I troppen vår hadde vi også Kjetil Bekkelund som spilte på Frigg. Så interessen for fotball var stor.

Etter fullført førstegansgtjeneste slapp ikke Steinfeld helt taket i det militære. Han har aldri vurdert karriere i Forsvaret, men har forelest en rekke ganger både for mannskaper og befal.

- Jeg har fremdeles kontakt med Forsvaret på to måter. Jeg har i mange år, ganske jevnlig, forelest på Forsvarets høyskole, og fra 2008 så drev jeg en uke per år og foreleste om freds- støtte operasjoner. Det var jo både Bosnia, Kosovo og Afgha- nistan. Alt dette lå jo innenfor mitt dekningsområde. Om dette foreleste jeg i en rekke leirer. Så jeg har jo holdt kontakt med Forsvaret på den måten. Det gikk da nettopp på å gi de mannskapene som skulle ut i fredsstøtte operasjoner bakgrunn om de områder de skulle til. Kabul og Afghanistan er Moskvas bakgård så der har jeg vært mye og reist rundt. Forelesningene er mitt bitte lille bidrag til Forsvaret etter at jeg dimmiterte.

jeg var nok ikke noen mønstergardist. Jeg hadde noen runder i buen for vaktforseelser.

Hans-Wilhelm Steinfeldportrettet

Steinfeld snakker også litt om Norges deltakelse i Afghanistan. Han mener det både er riktig og viktig at Norge er inne. Han forteller at det ville bety veldig mye dersom man kunne lykkes i Afghanistan. Han mener imidlertid at det er gjort noen store blundere, mye av de samme som russerne har gjort tidligere. Blant annet sier han at det gikk altfor sent før sivile myndigheter oppdaget at de måtte komme dramatisk mer på banen når det gjelder sivil bistand. Bistanden kom altfor sent og det kom altfor lite mener Steinfeld.

- Jeg har maret Jens Stoltenberg i årevis om at han snart må bygge dugendes kraftverk i Afghanistan. Der går fjellene opp i 7000 meters høyde, og er det noe vi kan så er det jammen å lage vannkraftverk. Hvis vi skal utgjøre en forskjell for afghanerne så må vi jo også ha krefter til å gjøre deres liv bedre ellers kan vi bare pakke oss ut derfra. Det har tatt altfor lang tid for NATO å skjønne dimensjonen av hva vi tar på oss ved å gå inn i Afghanistan.

Steinfeldt er en engasjert og ivrig mann. Noe som kommer tydelig fram av den stødige kraftfulle stemmen. Allikevel har han nok dempet seg mye med årene hva ambisjoner gjelder. Hans ambisjoner nå om dagen består av å gjøre en best mulig jobb i Moskva. Han skal være der i totalt fire år og han startet denne perioden i august i år.

- Når man er 59 år så har man ikke så veldig mye ambisjoner, annet enn å gjøre jobben sin godt. Det høres jo kjedelig ut, men det er det som er sannheten. Kjære vene, dette er jo verdens største land i geografisk utstrekning så det er nok å gjøre. Jeg har aldri hatt en kjedelig dag i NRK i løpet av mine 34 år i jobben. Det er det ikke alle som kan si.

Kjedsomhet og venting behøver ikke utelukkende å være negativt dersom det kommer noe godt ut av det i enden. Vi som nå avtjener førstegangstjeneste, og de som har gjort det før oss, vet at vi bruker mye av tiden nettopp på dette. Steinfeld mener likevel at man har godt av en tur i Forsvaret, og han argumenterer godt for seg.

- Det er på en måte den første anledningen man kommer seg litt vekk fra mor og far og får stå litt på egne bein. Det har vært en veldig rar utvikling i norsk skole hvor det blir for mye dulling og degging, men når du kommer i Forsvaret får du klar beskjed. Det er mye venting og mye som er kjedelig i Forsvaret, men du lærer deg å ta ordrer. Det er smart fordi det kommer til å forfølge dere resten av livet også. Man må alltid i en eller annen form motta pålegg og det er ikke alltid med klapp på hodet man får det. Førstegangstjenesten er en veldig sunn måte å bli virkelighetsorientert på.

• Født 29. mars 1951, Bergen.• Gift, 4 barn.• 1 barnebarn.• 1970 Ble cand.philol.• 1973 – Tjenestegjorde i Garden.• 1976 – Startet som nyhetsreporter i

Dagsrevyen/NRK.• 1977 - Tok historie hovedfag, russisk og

samfunnskunnskap.• 1978-79 – Var nyhetsoppleser.• 1980-84 – 1. periode som

utenrikskorrespondent i Moskva.• 1986 – Giftet seg med Julia Ferkis.• 1988-94 - 2. periode som

utenrikskorrespondent i Moskva.• 1989 – Dekket Berlinmurens fall.• 1991 – Dekket blodbadet i Vilnius.• 1991-94 – Jeltsin statskupper Gorbatsjov.

Steinfeld dekker Russisk politikk.• 1994 -99 - Debatt 21 i NRK1,

programleder og medredaktør for Utenriksmagasinet

• 1996–97 - Assisterende nyhetssjef i Dagsrevyen.

• 1998–99 Nyhetsredaktør i NRK Fjernsynet og sjef for Dagsrevyen.

• 2000 -03 – 3. periode som utenrikskorrespondent i Moskva.

• 2003 -10 - Programleder Dagsnytt 18 og utenrikskommentator.

• 2010 -14 Fjerde periode som utenrikskorrespondent i Moskva.

Priser:• Skandinaviska Journalistpriset (1989)• Narvesenprisen (Den Store

Journalistprisen) (1990)• Cappelenprisen (1990)• Peer Gynt-prisen (1991)• Ærespris Litauens journalistforbund (1992)• Medaljen for 13. januar, Litauen (1992)

Bibliografi: • Bakgrunnen og forutsetningene for

kollektiviseringen av det nordkaukasiske kornområdet i Sovjetunionen 1927-1930 (1976)Arven etter Bresjnev (1982)

• Istid i Moskva (1984)• Tøvær i øst (1986)• Nærbilder fra et politisk jordskjelv (1990)• Tilbake til Europa (1991)• Fremover mot fortiden (1993)• Fedrenes arv (1996) - roman• Solsikker på Balkan (1999)• Frihetens bitre tiår (2001)• Hatet i Europa (2009)

Kilder: Store Norske Leksikon og Wikipedia

hans-Wilhelm steinfeld

Foto: Privat

Skrevet av Gardist Fjeld

15 | GARDISTEN

Sanitetstroppen har en av de viktigste støttefunksjonene i en avdeling. Den er viktig både i form av at den redder liv, men også i den betydningen den har for avdelingens moral. Gode sanitetssoldater er avgjørende for utfallet av enhver strid, men også i fredstid har disse soldatene en viktig rolle å fylle. Garden har nettopp fått et nytt tilskudd i sin sanitetstropp.

En sanitetssoldats oppdrag er å behandle og frakte sårede fra skadestedet så fort som mulig. De skal også sørge for styrkenes hygiene og forebygge og behandle skader og sykdom. Dette er et utfordrende oppdrag og krever mye av soldaten. Både kompe- tanse og motivasjon er nødt til å være på topp. Liv kan avhenge av det. Kravene til dyktighet som stilles til en sanitetssoldat i krig er ikke noe man tar lett på. Ved siden av øvelser og forbe-redelser holder sanitetssoldatene kurs for øvrige soldater. Det er avgjørende at kunnskapsnivået til sanitetssoldatene er høyt slik at kunnskapen de viderefører får best mulig verdi. Derfor kreves det at alle sanitetssoldater har bestått sanitetskurs nivå III.

Tjue rekrutter møtte opp i Huseby leir med intensjon om å bli sanitetssoldater. Etter gardeperioden har guttene og jentene hatt tre intense og lærerike uker med undervisning i sanitet. Ved siden av sanitet nivå III kurs har de også hatt trening i; nærkamp, skyting og enkeltmannsferdigheter som er nødven-dige å kunne for å løse oppdrag i krise, krig og fred, samt første-hjelp selvfølgelig. Det å være sanitetssoldat er dermed en meget variert og krevende tjeneste.

Utenfor undervisningsbygget og på oppstillingsplassen til Kp. 5 sitter ventende soldater klar til strid og ser tilsynelatende uberørte ut. Går man nærmere og lytter til samtalen mellom de ventende blir inntrykket et ganske annet. - Tok han forrige på seg hansker før han gikk inn? - Jeg vet ikke helt. Er det lov tro? - Håper jeg husker alt jeg skal gjøre. - Husk og rope hjelp, ”hjelp, bevisstløs person.” Hørte at noen strøk på detDet er tydelig nervøsitet å spore. Alt aspirantene har lært om sanitet skal de i dag få prøvd. En ”case” er gjort i stand innenfor døren. Det eneste de vet om det som venter er at de må prestere i henhold til det de har lært og ”redde livet” til markøren. Klarer de ikke å gjennomføre drillen riktig stryker de og eksamen må avlegges på nytt. Forventning så vel som press er stort.

Gardistene blir kalt inn en etter en, og får beskjed om å følge etter

sensoren. Vi følger etter første mann. Døren åpnes og en soldat ligger på gulvet. Han er ved første øyekast bevisstløs og han blør kraftig fra kneet. Scenen som utspiller seg fremfor oss er brutal, men ikke mer enn hva en sanitetssoldat må være forberedt på. Gardisten holder roen og setter kontrollert og effektivt i gang med drillen. Til tross for blod og åpne sår klarer gardisten å skape en følelse av trygghet. Hjelpen er fremme, alt skal gå bra. Når drillen er gjennomført er den skadde soldaten bandasjert og blodet er stanset. En kanyle er også plassert i armen på den skadde slik at medikamenter og væske kan tilføres raskt og direkte til blodet. Gardisten har berget den skadde og transport er underveis for å hente soldaten. Om aspirantene består eksamen eller ikke vil vi først få vite på slutten av dagen når alle har gjennomført, men det ser svært lovende ut for de kommende sanitetssoldatene.

Uten dyktig sanitetspersonell vil tapene i strid bli høye. Ser man tilbake på militær historie, tilbake til den tiden man ikke hadde sanitetssoldater, skjønner man hvor mange ganger mer brutalt krig var den gangen. Det var vanlig for en hær i felten å miste like mange menn på grunn av sykdom og infeksjoner som i kamp. Vi er derfor takknemlige for at noen tar på seg dette viktige vervet. Takk til alle sanitetssoldater som ivaretar vår helse og vår evne til å yte vårt beste for fedrelandet.

sanitetssoldatGode sanitetssoldater er avgjørende for utfallet av enhver strid.

Tekst: Gardist FjeldFoto: Korporal Winje

16 | GARDISTEN

Sanitet nivå IIIreportasje

triPPelt GardistisK29-30. september ble det arrangert militært norgesmesterskap i fem-kamp på Linderud. Hans Majestet Kongens Garde stilte til start med sine tre beste menn, som ga alt for Garden, medaljer og ære.

Milkitær femkampen oppsto i 1946 med utgangspunkt i en hollandsk treningsmodell for fallskjermtropper. I dag er den en av de viktigste militære konkurransene vi har, styrt av International Military Sports Council (CISM), med over 100 medlemsland.

Under norgesmesterskapet på Linderud var det i alt tre påmeldte fra HMKG; idrettsoffiser løytnant Eldar Frøland, korporal Daniel B. Johnsen og gardist Robin Andresen. Løytnant Frøland stilte i klasse MIII, mens Johnsen og Andresen fra jegertroppen i Kp. 1 stilte i klasse MI for verne-pliktige. Sammen utgjorde de tre individuelt sterke deltakere, men også et meget sterkt gardelag.

29. september skulle deltakerne prøves i de første tre grenene; skyting, håndgranatkasting og hinderbane. Påfølgende dag sto hindersvømming og terrengløp på planen. – Hinderbanen var det verste, det var som å løpe 3000-meteren, for så å løpe den en gang til etter du ikke klarer mer, forteller jegerne fra Kp. 1. De kan begge vise til et aktivt idrettsliv før førstegangstjenesten; korporal Johnsen har vært aktiv innenfor en rekke forskjellige idrettsgrener, deriblant alpint og elvepadling, men må se seg overgått av gardist Andresen som kan slå i bordet med å ha bedrevet voltige. – For de som ikke vet det, så er voltige turning på hesteryggen, ler Andresen.

Korporal Johnsen toppet sin klasse i samtlige grener, bortsett fra skyting hvor han var 3. best. Han kunne også imponere med lengste granat- kast av alle 199 deltakerne, på hele 59,7 meter. Korporalen endte ikke uventet på en suveren 1. plass i klassen M1. For prestasjonen ble

Johnsen tildelt Generalinspektøren for Hærens pokal. Even Kristiansen fra Østerdal Garnison MP-kompani tok andreplassen foran gardist Andresen som endte på en sammenlagt 3. plass. Løytnant Frøland, best i sin klasse i både skyting og terrengløp, sikret Garden sølvet i klasse MIII. – Som om ikke gull, sølv og bronse i den individuelle konkurransen var nok, tok garderepresentantene en imponerende andreplass i lag- konkurransen.

- Jeg har aldri vært norgesmester i noe før, så det er jo moro, sier en godt fornøyd korporal Johnsen. - Det var fryktelig gøy å se befal og offiserer på en litt annen måte, vi blir liksom et lag, uavhengig av grad. Dette skapte en litt spesiell stemning, kan gardist Andresen fortelle. - Fikk nesten litt lyst til å gå krigsskole av dette!

SKYTINGSkytestilling: Liggende uten anleggAvstand: 200 meterPresisjonsskyting: 10 skudd på 10 minHurtigskyting: 10 skudd på 1 min Verdensrekord menn: 200 poeng Verdensrekord kvinner: 199 poeng

HINDERBANEBanelengde: 500 meterMenn: 20 hinder på tid. Kvinner: 16 hinder på tid.Verdensrekord menn: 2:11:9 Verdenskrekord kvinner: 2:12:4

HINDERSVØMMINGBanelengde: 50 meter Menn og Kvinner: 4 hinder på tid. Verdensrekord menn: 23:8 Verdensrekord kvinner: 27:6

HÅNDGRANATKASTPresisjonskast: 16 granater Lengdekast: 3 forsøk Menn: 20, 25, 30, 35m. 540 g. granat Kvinner: 15, 20, 25, 30m 320 g. granat Verdensrekord menn: 80,3m lengdekast Verdensrekord kvinner: 62,7m lengdekast

TERRENGLØPBaneforhold: kupert bane i terrengJaktstart (plassering avgjør starttidspunkt)Menn: 8 km. Kvinner: 4 km.Verdensrekord menn: 24:25:2 Verdensrekord kvinner: 13:26:7

Tekst: Gardist PrestaasenFoto: Gardist Huse

18 | GARDISTEN

NM i militær femkampreportasje

nm i Feltidrett29-30. september kunne FAKT ønske velkom-men til årets militære norgesmesterskap i felt- idrett og orientering. Vi fulgte gardistene Håkon Leithe og Kasper Valestrand fra 4. Gardekompani i jakten på seier i orientering og feltidrett.

Orientering er en grunnleggende ferdighet for Forsvarets personell. Uansett hvilke nye teknologiske hjelpemidler som kan nyttes for fremrykning i ukjent mark vil ferdighetene med å lese og forstå et kart øves med kart og kompass. Ideelt sett burde alle vernepliktige og befal ha egenferdighet god nok til å delta i et militært NM i orientering.

Ved Løvenskioldbanen, få minutter før start, står en spent gardist fra 4. Gardekompani og fester startnummer 14 på brystet. Gardist Håkon Leithe har drevet en god del med orientering og diverse sportsutøvelse tidligere, og stilte sterkt i kampen om tittelen som militær Norgesmester i feltidrett. Han var eneste representant fra Garden, av i alt 32 deltakende, under dette norgesmesterskapet. – Det var ingen andre fra Garden som meldte seg på… antakelig fordi de hørte at jeg skulle være med, spøker Leithe.

Ammunisjon og løperbrikke utdeles, start- signalet gis og Leithe setter av sted. Første prøvelse blir en liten løperunde på 300 meter til skytebanen. Deltakerne får utlevert hørselvern, og det blir foretatt et gjennomtrekk av våpenet. Deretter, nå liggende på standplass, skulle det skytes 10 skudd mot skivene på 200 meter. Hver bom (treff verdi 7 eller dårligere) resul-terte i en tilleggstid på ett og et halvt minutt, hvilket kunne bli svært avgjørende for resultatet.

Gardist Leithe gjorde det sterkt i alle grener, og ledet sin klasse lenge, før han tilslutt måtte se seg slått av Kristian Stenerud fra Østerdal garnison. En fornøyd Leithe lå på en sammen-lagt andreplass etter første konkurransedag. - Orienteringa var faktisk ganske vanskelig, men det var fryktelig spennende!

På arrangementets andre dag sto orientering på planen. Dette var både en fortsettelse på militært NM i feltidrett for de som hadde del-tatt dagen før, og et militært NM i orientering uavhengig av gårsdagens resultater for andre. Her var det i alt 63 deltakere, og Garden stilte med to mann fra 4. Gardekompani. Leithe endte opp på 3. plass, slått av Nicholas Oskarsson fra FAKT/KS og Kristian Stenerud fra Østerdal garnison. Kasper Valestrand gjorde det sterkt, men endte dessverre ikke opp på topp 3-listen.

Velferden fra Kolsås sto for servering av pølser, hamburgere og brus til deltagerne, og Velferden på Huseby stilte med saft- og vaffelstasjon. Arrangementsansvarlig kaptein Asle Kvaase var fornøyd med arrangementet, men litt skuffet over antall deltakere. - Det at Hans Majestet Kongens Garde bare stiller med to mann her i dag, er litt skuffende. Spesielt med tanke på at de er nærmeste nabo. Kaptein Asle Kvaase forklarer at det ikke er noe i veien for å melde seg på NM i militær felt-idrett eller orientering, samme hvor dyktig man er. - Så jeg forventer å se at flere gardister stiller til start under neste års mesterskap, avslutter kaptein Kvaase.

Tekst: Gardist PrestaasenFoto: Gardist Huse

Pallplassering: Håkon Leithe tok bronse under NM i feltidrett.

19 | GARDISTEN

NM i feltidrett og orienteringreportasje

Jeg har nettopp lagt meg. Ryktene sier at det er i kveld det skjer. En gryende uro gnager i magen og jeg har problemer med å falle helt i søvn. Vi tror det er det beryktede lueløpet vi venter på.

Det er helt umulig og forberede seg 100 % på et lue-løp. Informasjonen man får er misvisende og mangelfull. Noen sier det skjer i natt, andre sier det ikke er før i morgen. Omsider faller jeg i søvn. Støvlene står klare ved sengen og jeg har kontroll på alt utstyr. Jeg er omtrent så forberedt som jeg kan bli. Et sekund passerer. Så våkner jeg brått av en ordre som brøles. - På med støvlene! Dyne rundt kropp og ned på opp-stillingsplass ASAP!Omtåket og forvirret ser jeg på klokken og skjønner at sekundet som passerte i realiteten var fire timer. Det er tydelig hva som skjer. Uroen som red meg før jeg sovnet er som visket vekk, og et rush av adrenalin vekker meg hurtigere enn jeg trodde var mulig. Jeg føler meg klar for hva som helst.

Ordren har blitt gitt, vi har fått en pakningsplan, sekker og gardister skal være klare til strid om ti minutter. Det er ingen overdrivelse å si at dette er langt i fra så lett som det høres ut. Med skrikende befal ved øret og med nerver i helspenn pakkes dessverre mye feil. Nervene river i brystet og får meg til å skjelve på hendene, og glemme deler av utstyret som skal med. Vi er nede på oppstillingsplass igjen. Denne gangen med strids vest, sekk på ryggen og våpen i hand. - Hold opp kompass!Kompasset? Hvor er det, la ikke jeg det i stridvesten? Nei det ligger i skapet. I det jeg løper opp for å hente det manglende kompasset hører jeg bak meg at de andre får ordre om ferdigstilling til jeg har kommet ned igjen. Det forplikter. Man vet at lueløpet blir hardt nok om ikke alle skal være slitne i armene allerede før vi har startet. Kjappest mulig er jeg nede igjen. Resten av utstyret er heldigvis med og vi marsjer ut. Utenfor leir blir vi lastet ombord på en buss. Balaklavaen snus. Ingen ser og ingen vet hvor vi skal.

Bussen stanser og vi får ordre om å ta balaklavaen av. De som trodde man måtte glippe med øynene for å venne øynene til et brått lys tok meget feil. Jeg kan rapportere at skogen i midten av november er bek svart. Man kan skimte hverandres silhuetter, men verken mer eller mindre enn det. Ingen vet sikkert, men jeg har en anelse om at vi har en lang marsj i vente. Noen av karene har bodd i Oslo lenge. Jeg hører de diskuterer seg i mellom før de kommer frem til at vi er i bunnen av

Korketrekkeren. Vi setter i marsj. Lagsutstyret fordeles, og rulleres etter hvert som man blir sliten. Jeg tar første tørn på vannkannene. Bare etter noen få hundre meter brenner raiene på skuldrene mine. Å finne en gunstig bæreteknikk er tilnærmet umulig.

På denne måten forserer vi bakke på bakke før vi kan øyne toppen. Underveis har vi båret hverandre på båre, vi har marsjert de bratteste partiene med vernemaske på og vi har løpt tilbake ned bakker bare for å måtte gå opp samme bakke igjen. Når vi nå omsider har nådd toppen er det tydelig at guttene begynner å bli slitne. Meg selv inkludert. Til tross for dette er både motivasjon og humør på topp, enn så lenge. Troppsbefalet forteller oss at det er nå lueløpet begynner for alvor. Nå skal vi snart igjennom en rekke poster der vi får prøvd oss fysisk så vel som psykisk. Vi forsøker å fokusere på en oppgave av gangen innad i troppen. Det nytter ikke å spekulere på hva vi skal igjennom. Trikset er å ta til seg informasjonen man får. Deretter å utføre oppgaven, det finnes ikke rom for å grue seg til den neste.

De påfølgende timene er, når jeg nå ser tilbake på dem, hyllet inn i et slør av utmattelse stress og stahet. Jeg står nå oppstilt utenfor Velferdsbygget sammen med de andre deltakerne. Jeg er for sliten til egentlig å tenke noe særlig. Mens jeg står her og ser tomt ut i luften merker jeg plutselig at jeg har et stort smil om munnen. Jeg er ferdig. Lettelse og stolthet skyver utmattelsen unna og jeg kvikner litt til igjen. Lueløpet har vært beinhardt. Jeg tenker tilbake på høydepunktene. Jeg tenker på da vi kom til en post der befalet hadde hugget et stort hull i isen. Vi måtte kravle 16 meter på bunnen av det knedype isvannet. Jeg tenker på hvor stolte og førnøyde vi var med oss selv når vi hadde klart det. Jeg tenker på reak-sjonene da vi på neste post fikk høre at vi skulle få varm lunsj. Forventningene til varm mat var store. Skuffelsen var minst like stor da vi fikk den. Koppene våre ble fylt med en svart seigtflytende gryterett. - Dette er okseblod, oksespekk, okselever og blåbær. Det er næringsrikt og alt skal spises opp.

Når jeg nå står med en nygrillet burger i handa føles disse minnene fjerne. En visshet et sted inne i meg for-teller at jeg har blitt sterkere, jeg har blitt flinkere til å samarbeide og jeg kjenner mine grenser bedre. Slitet og stresset har satt sine spor på min sinnstilstand.

Jeg er som lammet. Alt som er igjen er en tilfreds metthet. Jeg er ferdig, jeg lever og det føles herlig å være gardist.

beinhard ilddåPTekst: Gardist Fjeld

Foto: Sersjant Breivik & korporal Winje

aspirantenes siste prøve på veien til Gardist.

Lueløpreportasje

21 | GARDISTEN

Leserne av dette nummeret av Gardisten har sikkert merket seg at det er bemerkelsesverdig få artikler om gardens stolteste kompani; 3. Gardekompani. Vi kan opplyse om at de verken har blitt borte eller har ligget på latsiden.

De siste månedene har programmet vært tettpakket for drill- musikk- og signaltroppen. Etter at forrige kontingent dimmiterte har kompaniet hatt uttak av lovende gardister. De utvalgte har siden ligget i hardtrening for å kunne løse sitt oppdrag. Morgen og kveld kan man både se og høre gardistene i 3. Gardekompani. Kommandoer fra det rutinerte befalet gjaller mellom mursteinsdekte vegger. Alle som har bevitnet dette skuet vet at her arbeides det hardt, og mye. 3. Gardekompani har etablert et stabilt og godt omdømme på Gardens vegne. De er beryktet langt utover de norske landegrenser for sine musikalske ferdigheter, sin presisjon, og sist, men ikke minst deres standhaftighet og konstante drilling. Årlig har nye soldater fått den ære det er å løse 3. Gardekompanis oppdrag. De nye soldatene har store sko å fylle, og de har ikke ubegrenset med tid å gjøre det på. Det forventes at Kp. 3 kan løse oppdrag i inn - og utland 100 % innen april. Det sier seg selv at de har travle dager. - For øyeblikket har vi sanitetsleksjon, men vi begyn- ner snart å øve på drillen, i januar. Nå øver vi mest på

enkeltstående elementer slik at vi senere kan sette dem sammen til en fullstendig drill, forteller gardistene Haugen og Bratlien. Det er tydelig at dette er noe de ser frem til og det er forståelig. Det er når de, som kompani, utfører noe samstemt at Kp. 3 er på sitt beste.For å lykkes i 3. Gardekompani må man være både hard-før og godt trent. Allerede før innrykk begynte gardistene å forberede seg; - Vi kom hit i oktober etter å ha vært på prøvespilling. Vi fikk en treningsplan vi måtte følge før innrykk, så vi var godt forberedt fysisk sett.

Som om ikke dette var nok skal de også, ved siden av at de skal være et musikk- og drillkompani i verdens- klasse ha grunnleggende soldatutdanning. Mange har latt seg overraske av å finne den blå kompanistripen på skuldrene til marsjerende gardister med våpen i bered-skapsstilling og med tunge sekker på skuldrene. Siden Kp. 3 er en del av en infanteriavdeling kreves det at de også har soldattrening til tross for at deres hovedoppdrag er noe annet.

Med den dyktigheten til det erfarende befalet i kompa-niet, og med gardistenes pågangsmot, er vi trygge i troen på at vi også neste år vil få se et strålende 3. Garde- kompani i aksjon.

hvor er 3. GardeKomPani?

Kp. 3reportasje

Tekst: Gardist FjeldFoto: Sersjant Breivik

22 | GARDISTEN

Den 47. uken i 2010 var Hans Majestet Kongens Garde på øvelse YMER IV. I den forbindelse har prestetjenesten ved Sophus Bakketeig og Sveinar Medhaug bevist for gardistene at det ikke er uten grunn de kalles feltprester.

Det er torsdag. Helt på tampen av øvelsen kommer ukens hittil kaldeste dag. Gardistene har jobbet hardt og kulde, slit og nesten konstant årvåkenhet begynner å sette sine spor. Garden presterer bra, også under feltøvelser. Grunnen til dette sies å være gardiste-nes fokus på detaljer. Dette kan meget vel stemme, men evnen sol-datene viser til å holde motivasjon og humør oppe kan også ha noe av æren. Å skape motivasjon har gardistene fokus på, og erfaring med, men noen ganger kan det være godt med litt drahjelp. Da er prestene gode å ha, og de er aldri vonde å be.

Prestene skal til å dra fra Huseby leir. Bekledningen er ganske så forskjellig fra hva man normalt forventer å se på en prest. Pakket godt inn i Forsvarets vinterutstyr er de klare for en kald kveld i felten sammen med soldatene. Bilen er ferdig lastet og det bærer av sted. Om ikke et Herrens ord motiverer tilstrekkelig vil garantert wienerbrødene som ligger lastet fra gulv til tak i baga-sjen på bilen gjøre det.

Kompaniene har spredt seg ut i øvingsområde på Rena, så sam-ling av bataljonen lar seg ikke gjøre. Om gardistene ikke kan komme til prestene, får prestene komme til gardistene. Det blir

derfor avholdt totalt fire gudstjenester med nattverd og påfølgen de wienerbrødhygge. Prestene kjører stille inn i teltleiren. Gardistene har fått en velfortjent pust i bakken og ligger for øye-blikket og sover.

Med halvlukkede øyne, og med oppvåkningens svake frostrier fortsatt i kroppen, stiger gardistene ut av teltene. Synet som møter dem kan lett beskrives som velkomment. Med tente fakler og imøtekommende vesen klarer prestene å skape en lun stemning til tross for bitende vind og 15 minusgrader. - Velkommen til feltgudstjeneste. De av dere som ikke ønsker å delta, men som heller vil gå tilbake å sove kan selvfølgelig gjøre det. Dere trenger ikke å si i fra, bare trekk dere stille tilbake.Til tross for at teltene står ferdig oppvarmet og frister med tykke og gode soveposer er det ingen som velger å trekke seg tilbake.

Budskapet denne gangen er klart; dere er ikke alene. Jesus har også vært kald, og han forstår.Etter ”kirkekaffe” med wienerbrød og kakao trekker gardistene seg tilbake til teltene igjen. De går en usikker natt i møte, ingen vet hva som vil skje på øvelse YMER. Forhåpentligvis legger de seg med fornyet sjelestyrke slik at de nå er klare for hva som måtte komme.

FeltPrestene

reportasje Prestene i felt

Tekst: Gardist FjeldFoto: Gardist Huse

23 | GARDISTEN

Marsjere langt med sekk? Her er et par tips som kan gjøre turen litt bedre, og forhåpentligvis sørge for at du har overskudd til å kjempe når du kommer frem:• Bær sekken riktig. Ta så mye vekt bort fra skuldrene og ryggen som mulig ved

å bruke hoftebeltet stramt over hoftene. Bruk også bryststroppen til å holde sekken på plass, og for ikke å ha vekten ytterst på skuldrene. Sørg også for at skulderremene er justert rett. Makkertjeneste på tilpassing av sekk er en god idè.

• Pakk smart. Plasser de tyngste tingene inn mot ryggen, for å unngå å bli baktung. Plasser også vekten høyest mulig, da den naturlige kurven i ryggen fører til at vekten i større grad havner oppå ryggen, fremfor bak.

• Ha det viktigste lett tilgjengelig. Ved å bruke lommene utenpå pakningen smart unngår du å tømme ut sekken når du trenger å pleie et gnagsår.

• Pakk i pose og sekk! Pakk innholdet i pakningen i plastposer og sekker, slik at du alltid har tørre klær, fungerende fyrstikker, og intakt mat.

PaKninG

Det tjukkeste plagget er ikke alltid det varmeste.• Kle deg i lag! Dette gjør det enklere å justere temperaturen, dersom du blir

varmere eller kaldere. I tillegg skaper det isolerende luftlag mellom plaggene – og luft er god isolasjon.

• Gå i nettingen! Forsvarets nettingplagg ser kanskje dumme ut, men er likefullt smarte. Nettingstrukturen skaper et lite luftlag innerst mot huden, som varmes opp av kroppsvarmen din, og holder deg varm. I tillegg er plaggene svært fukttransporterende, og sørger for at plaggene utenpå ikke blir gjennomvåte selv på harde økter.

• Hold deg tørr! Tenk over at kroppstemperaturen øker når du går eller arbeider, og ikke kle på deg for mye før fysiske belastninger. Dersom du begynner å svette, mister du ikke bare mye væske, du gjør også at klærne blir fuktige, og dermed leder varme bort fra kroppen.

• Hold elementene ute! Vind- og vann gjør kulden enda kaldere, ved å lede bort varmen du produserer. Vann- og vintdtett lag ytterst (membranuniform) holder deg tørr og lun.

• Ikke hold hodet kaldt! Av kroppens totale varmetap kan over 70 prosent være fra hodet. Et godt hodeplagg minsker varmetapet betraktelig.

vintertiPs

PåKledninG

vintertips

• Dersom det er mulig, bruk litt ekstra tid på bivvuak. Å miste søvn på grunn av kulde ødelegger mye

• Granbar eller tilsvarende under liggeunderlaget skaper isolerende luftlag• Intet er verre enn å ta på seg våte klær om morgenen. Tørk derfor klær om

natten, gjerne på kroppen!• Less is more. Ikke kle på deg før du legger deg i soveposen. Det stenger inne

varmen kroppen din produserer, i stedet for å slippe den ut i soveposen, der den holder hele deg varm. I tillegg er det mer luft i soveposen enn under klærne – mer luft, mer varme.

• Ikke kryp i posen kald. Selv om soveposen er god, skaper den ikke varme – den bare holder på den du selv produserer. Så dersom du fryser når du legger deg i soveposen, blir du neppe særlig mye varmere. Gå på do, få i deg mat, og ta deg gjerne en liten joggetur før du legger deg, slik at temperaturen stiger og blodsirkulasjonen kommer i gang.

i bivUaKKen

• Gå på do! Tro det eller ei, men kroppen bruker energi på å holde avføringen i endetarmen varm. I tillegg bruker du unødig energi på å holde det inne. Altså – få det ut!

• Drikk vann! Selv om dette føles viktigere i sommerheten, er det akkurat like viktig i 30 minus, som 30 pluss. Å holde kroppen hydrert, og med tilstrekkelig næring bidrar til å holde forbrenningen stabilt i gang, og dermed til å holde kroppen temperert.

• Ikke drikk isvann! Selv om du er varm og utslitt er ikke deilig iskaldt vann det beste. Faktisk er lunkent vann det mest hensiktsmessige, da kroppen ikke trenger å bruke energi på å få vannet opp til en temperatur der kroppen kan ta vannet til seg.

• Ikke spis (gul) snø. Den gule er kanskje selvforklarende, men selv om du er dehydrert og tørst, er ikke snø en spesielt god idé dersom du er i fare for (ytterligere) dehydrering og/eller hypotermi. Mengden vann du får i forhold til mengden snø du spiser er såpass liten at det gjør mer skade enn nytte. Kroppen må bruke energi på å smelte og varme opp snøen, og kroppstemperaturen faller. I tillegg er det fare for lokale frostskader på lepper og i munnhulen.

Generelt

Tekst: Sersjant BreivikFoto: Gardist Huse

25 | GARDISTEN

YMER IV er en ukelang øvelse der gardistene får øvd i stridsrealistiske omgivelser. I tidvis streng kulde og med lite søvn har gardistene gjennomført med stil. Nytten av denne typen øvelser er meget nyttig, da det gir bataljonen anledning til å vedlikeholde feltferdighetene som infanteri bataljon.

ymer iv

Foto: Gardist Huse

Ymer IVfotoreprotasje

27 | GARDISTEN

aass jUlebrUs Snittkarakter: 2

Aass er det eldste bryggeriet i Norge, men erfaring til tross, drammenserne slår til med testens laveste poengsum og desidert vondeste julebrus. Dette smaker rett og slett som en salig blanding av sukkerspinn, zalo og tynt såpevann. Kommentarer som ”er det såpe?”, blæh” og ”jeg orker ikke drikke opp, kan jeg få litt vann å skylle munnen med?” satt løst hos samtlige i panelet. Til og med en vaskeekte drammenser mente at dette smakte lite, og dårlig. Kanskje vi bare smakte på en flaske som har ligget godt lagret noen år?

lerUm jUlebrUs

Snittkarakter: 3

Lerums julebrus er en typisk ”midt på treet-brus”. Den skummer fælt og smaker søtt. Panelets kommentarer varierte veldig rundt denne julebrusen. Noen mente den hadde alt for lite smak, og at det lille som var smakte syrlig og rart. Andre ble overrasket over Lerum og kommenterte; ”søt og god” og ”slett ikke så verst”. Alt i alt en helt grei, rød julebrus.

hamar oG lillehammers jUlebrUs

Snittkarakter: 5

Hamar og Lillehammers julebrus er en gammel slager som har høstet gode kritikker under tidligere tester. Den skuffet heller ikke PIO-seksjonen, som kåret denne til testens beste brus. Til og med de som foretrakk rød julebrus, var godt fornøyde. Brusen har god futt, en fyldig smak, god lukt og god ettersmak. De eneste negative kommentarene rundt Hamar og Lillehammers julebrus kom fra panelets eneste vestlending som mente den hadde litt for lite smak, og ga lite julestemning. Totalt sett en god drikk, som anbefales på det sterkeste for alle som liker brun julebrus. - Kan vi få en til?

Gardistens jUlebrUstestRød eller brun brus? Allerede før smakspanelet har startet blindtesten av julebrus, diskuteres det iherdig rundt brusens farge. Noen mener julebrusen skal være rød. Rødt er jo julens farge argumenteres det med. Andre mener at brusen skal være brun. Men uavhengig av farge er det smaken det står på! – PIO-seksjonen testet de 7 forskjellige julebrustypene som fantes på ICA Huseby og MENY på Røa. Brusen er i all hovedsak vurdert etter smak.

julebrustest

Gardistens jUlebrUstestCb jUlebrUs

Snittkarakter: 3

Christiansand Bryggeriers julebrus falt ikke helt i smak hos testpanelet. Kommentarene lød; ”smaker billig, litt som

smurfegodteri”, ”blir tørr i kjeften av å drikke dette”, ”lite julesmak, men grei som fruktchampagne”. Siden drikken var

grei som fruktbrus, klarte den så vidt å sikre seg karakter 3.

hansa jUlebrUs

Snittkarakter: 4

Når det gjelder Hansas julebrus var det litt uenighet i smakspanelet. Vestlendingen kommenterte; dette er jul!

Østlendingene mente på sin side at brusen var litt kunstig og smakløs. En kommenterte; “dette smaker mest som

cocktailbær”. Delte meninger til tross, Hansa har laget en god brus, som scoret høyest av de røde julebrusene.

rinGnes jUlebrUs

Snittkarakter: 2

Ikke overraskende var det delte meninger rundt Ringnes julebrus også. To i panelet mente den smakte helt greit, men

dette fikk ikke helt gehør hos alle; ”Det smaker mest som å ha på Axe med munnen åpen,” kunne en fortelle. Den luktet godt, men hadde en billig, plastiklignende smak som minnet

mest om en blanding av farris og saft.

dahls jUlebrUs

Snittkarakter: 2

Etter første slurk av Dahls julebrus var det enighet i panelet om at den både luktet og smakte rart. En unik blanding av krydder og tyggis skaffet Dahl testens nest dårligste

poengsum. Rett og slett en kjedelig julebrus som bringer lite julestemning.

Testvinneren av PIO-seksjonens julebrustesting ble Hamar og Lillehammer julebrus. Den var rett og slett

best, etterfulgt av Hansa, som toppet lista over de røde julebrustypene. Seksjonens endelige konklusjon er at

julebrus i større mengder virkelig ikke smaker godt! Noe oppgitt over at vi ikke valgte juleøltesting, tømmer vi

slumpene av søt julebrus i vasken. - Det er godt det bare er jul en gang i året!

Tekst: Gardist Prestaasen

29 | GARDISTEN

NR NAVN KP. TID

1 LEITHE, HÅKON 4 1:21:42

2 NIELSEN, ANDREAS FLETEN 2 1:27:09

3 OKKENHAUG, KJETIL 2 1:32:19

NR NAVN KP. TID

1 TROLLSÅS, MATS 1 1:36:05

2 MOE, BENDIK 2 1:36:21

3 WESTBY, HÅKON 4 1:37:24

NR NAVN KP. TID

1 Fenr BAKKE, JOHN ANDERS 2 1:20:27

2 Lt JOHANSEN, TOM R 3 1:29:30

3 Fenr PAULSEN, FREDRIK 3 1:29:45

NR NAVN KP. TID

1 NGUYEN, DO HOA MI 5 2:17:51

2 ELVEGÅRD, HELENE 2 2:24:43

3 WINTHER, MIA MARITA 2 2:26:24

NR NAVN KP. TID

1 Maj PEDERSEN, STIG FLO 1:32:19

2 Lt GULLIKSEN, EGIL HV-02 1:42:55

3 Maj HAGEN, CARL AxEL BN-STAB 2:02:22

NR NAVN KP. TID

1 Oblt SØBSTAD, ODD BN-STAB 1:43:06

2 Maj BØLSTAD, PER MORTEN FKHMS 2:35:04

NR NAVN KP. TID

1 Sjt BAKKE, JOHAN ANDERS 2 1:12:25

2 Kapt BRAGSTAD 5 1:18:58

3 Kapt ROZMARA, MICHAEL 2 1:22:25

NR NAVN KP. TID

1 SKÅRBERG, HANNE 7 2:00:38

2 ALMLID, ANDERSEN ASTRID 7 2:23:44

3 ENGEBRÅTEN, MALIN IREN 4 2:43:04

NR NAVN KP. TID

1 Lt WIIK, MIRIAM MØRK 4 3:09:07

NR NAVN KP. TID

1 Sjt RUSTAND, LIVE B 4 2:21:54

NR NAVN AVDELING POENG

1 SANDNES, HANNE KS - LANDMAKT 5022,9

2 ANDERSEN, JULIA W KS - GüETTLER 4885,1

3 THORSVIK, MARITA ELEV SIV STUD 4809,6

NR NAVN AVDELING POENG

1 JOHNSEN, DANIEL B HMKG 4546,1

2 KRISTIANSEN, EVEN MPKP 4205,3

3 ANDRESEN, ROBIN HMKG 4038,3

ResultatlisteR foR mesteRskap høst 2010

Feltidrett Kvinner i

Feltidrett Kvinner ii

inFanteriløP Kvinner ii

Fem-KamP Kvinner i

Feltidrett menn i

inFanteriløP menn i

inFanteriløP menn ii

inFanteriløP menn iii inFanteriløP menn iv

inFanteriløP Kvinner i

Feltidrett menn ii

Fem-KamP menn i

30 | GARDISTEN

IdrettvupiKt

Vår gode venn og lærling Kaja Holmesland avsluttet i november sin lærlingperiode hos FOKUS på Huseby. Sammen med fag brevet sitt, som ble delt ut i Oslo Rådhus, fikk Kaja også Fag-prøvemedaljen, for sin innsats. - Dette var veldig overraskende, men utrdolig morro, sier hun selv. Vi takker for tiden Kaja var med oss på Huseby, og ønsker henne lykke til videre!

Det er mulig å melde seg opp til privatisteksamen i perioden 15. januar til 1. februar. Dette gjøres på www.privatistweb.no

Velferden vil ha normale åpningstider i hele julen og nyttåret, og ønsker alle gardister og ansatte velkommen innom for og få den rette julestemningen. Vi har alltid et smil på lur, og kaffen klar. I julen og nyttåret vil det også være mange overraskelser (se VUPIKT info)

1.-23. des: julekalender i kantina fra kl.20.00 14. des: Rodeokonkurranse i x-hall kl.18.0024. des: Julegrøt m/mandel i messen kl.13.0024. des: Flåklypa Gandprix i kantina kl.14.0027.-30. des: Transport til Tryvann kl.17.30 retur kl.21.30 (velferden har kjelker for kjøring i Korketrekkeren)23. des-2. jan: Det vil bli vist filmer på storskjerm (se oversikt på velferden)24. jan: Gardens sterkeste mannOnsdager vil det fortsatt alltid skje noe på velferden kl.18.00

Velferden ønsker alle ei Riktig God Jul og et Godt Nytt år!

Etter en tidkrevende oppussing av kapellkjøkkenet er heldigvis vaffellukten i ferd med å spre seg utover Huseby igjen. Begge prestestillingene er nå fullt bemannet, med gardeprest Sophus og feltprest Sveinar. Etter noe forvirring om klokkeslett har vi nå etablert kl. 20.30 som det hellige klokkeslett både mandag og onsdag. Mandag kveld begynner gudstjenesten 20.30, og onsdager er samma tidspunkt avsatt til korporal Eides store quiz-aften! Møt opp i kapellet for god stemning, velsmakende vafler og noen ord til ettertanke. Kapellet er alltid åpent, og er ment å være et pusterom i en hektisk hverdag. Velkommen!

fokus

pRestetjenesten

VelfeRden inn i julestRia

31 | GARDISTEN

vupiKt

Ved siden av 3. Gardekompanis tropper finnes det en type tropp som er nesten like myteomspunnet og beryktet. De snakkes om i gangene og man gir dem blikk fylt med en viss ærefrykt når de marsjer forbi med sekker som rommer over 60 liter. Jeg snakker selvfølgelig om jegertroppene.

Siden det kreves at en gardist i jegertroppen er fysisk sterk og utholdende, samt effektiv og rutinert, blir det lagt stor vekt på at de er motiverte for tjenesten. Før en jegertropp blir bemannet foregår en seleksjons-prosess. Denne begynner allerede på rekruttskolen, som de har sammen med andre gardister. De som søker seg til en jegertropp skal gjennom intervjuer og fysiske tester. Rekruttene som tilfredsstiller kravene blir til slutt jegere. Her starter de sin opplæring. En jegers opplæring og tjeneste er tidvis hard og er aner kjent som en av Gardens mest fysisk utfordrende stillinger. En jegers oppgaver består av oppklaring, overvåkning og rekognosering.

På en skytebane på Heistadmoen møter vi jeger- troppen til 1. Gardekompani. Vi skal få være med et av lagene en dag i felt. Oppdraget er klart. En patrulje skal gå ut i skogen og hente informasjon fra de omkringliggende bygningene og overvåke veien som leder inn til skytebanen der de resterende gardistene driller på tilbaketrekningsteknikk med skarp ammu-nisjon. Kun lydene av skogen er å høre mens vi går. Alt som lager lyd mens man går er forbudt. Kvister går man rundt og ikke på. Like stille som han satte i marsj stopper fremste mann og gjør tegn til de andre. Straks etter sitter jegerne i tett kringvern og skuler fokusert inn i skogen. En av gardistene tar frem et kart og diskuterer med sidemannen. Det hele, både samtale og handlig, foregår så stille at selv om man står rett ved siden av de er det umulig å høre hva som blir sagt. Et par skritt unna kan man ikke høre noe som helst. Så tar de sekkene av og legger dem i en senkning i lendet. To av jegerne reiser seg og går videre mens de andre to legger seg i stilling og passer sekkene. Jeg følger etter de vandrende. Etter 10 stille skritt snur jeg meg og ser tilbake. De andre er borte. Skulle ikke de bli i stilling og passe sekkene? Jeg snur og går tilbake for å se om de fortsatt er der. Halvveis tilbake dukker de opp igjen, de har ikke flyttet seg en centimeter. Jeg ler

litt av meg selv og tenker at det burde jeg jo ha visst. Disse guttene er godt trent i å gjemme seg. Jeg snur og går tilbake igjen. De andre er ute av syne, men jeg regner med å kunne finne dem hvis jeg bare går i den retningen jeg så de gikk i sist.

Etter en stund blir jeg nødt til å stoppe. Jeg ser ingen, men tenker at hvis jeg stopper for å lytte litt så kanskje jeg hører dem. - Pssst. Her.Jeg ser ned. Rett foran bena mine ligger to mann og speider ut mot veien og to bygg på andre siden av den. Jegerne er virkelig usynlige der de ligger. Jeg er litt flau for at jeg ikke så dem før jeg nesten stod på dem, men det går straks over. Like etter kommer nemlig et turlag gående på veien. Til tross for at vi befinner oss kun få meter fra veien er det ingen som ser oss. Rett etter kommer mellom fem og syv befal gående i retning skytebanen. Til min store lettelse blir heller ikke de oppmerksomme på oss. Jeg kan ta det med ro. Det skal godt gjøres å få øye på disse guttene uansett hvem du er.

Hele denne tiden har en av jegerne notert flittig i en notatblokk. - Vår jobb er nå å holde godt øye med byggene og veien. Vi noterer ned alt som skjer her. Volum, hvor mange personer bygget kan huse osv. kan også være av betydning. I strid ville vi ha gitt denne informasjonen til et geværlag som senere ville ha planlagt sitt angrep basert på vår informasjon. Du kan si det sånn at i en ideell situasjon er vi aldri i direkte kontakt med fienden.Jeg forstår hva gardisten mener. Jegerne kan gå inn og ut av et område uten at noen har merket noe til de.

Et tegn blir gitt og jeg skjønner at det er på tide å trekke tilbake til basen. Stille og rolig møter vi de andre ved sekkene igjen og går videre. Vel fremme ved teltleiren setter jeg meg ned og tenker litt over det som har blitt sagt og gjort under vår, sett i jegersammenheng, lille utflukt. Kanskje er jegertroppene en av de viktigste styrkene vi har. Det er vanskelig, om ikke umulig, å føre et angrep uten noen form for informasjon om målet. Den informasjonen er det blant annet Jeger-troppen i 1. Gardekompani som står for.

– I en ideell situasjon er vi aldri i direkte kontakt med fienden.

Tekst: Gardist FjeldFoto: Sersjant Breivik

baK Fiendens linjer

JegertroppenGarden i felt

33 | GARDISTEN

bildeGalleri

35 | GARDISTEN

330sKvadron

Et ti tonn tungt Sea King helikopter dundrer over opprørt hav. Regnet pisker mot ruten forran pilotene. Stiv kuling river og sliter i maskinen, men den biter seg ikke merke i det. Den bare dundrer videre. Helikoperet er kanskje gammelt med sine 38 år og over 14 000 flytimer, men crewet på Sea King 066 legger livet sitt i rotorene på den trofaste kjempen. Og ikke bare sitt eget liv. Svært ofte når 330 Skvadron tar av fra Sola, står det om andres liv også.

- Stril Power, Stril Power dette er Sea King Saver 50Piloten, kaptein Mette Grøtteland, kaller opp stand-by skipet Stril Power. Når det står om liv og helse er det viktig med effektivitet, og Grøtteland instruerer broen på skipet om vindrettning, kurs og hastighet for å gjøre forholdene for heising mellom skip og helikopter så ideelle som mulig. - Klokken ett, en mil, kommer det fra fartøysjef, major Fredrik Jomaas. Litt speiding mot horisonten bekrefter målangivelsen, og skipet kommer til syne gjennom regnbygene. Som på refleks flytter helekop-terets systemoperatør, kaptein Svein Inge Bang, og maskinist, kaptein Øyvind Ådnevik seg bakover i kabinen. Det blir fort klart at dette er noe de har gjort før. Uten å snakke sammen tar de fatt på sine oppga-ver. De spenner seg selv fast i seler fra taket i kabinen, og begynner å klargjøre heiseutstyret. - Kabindør åpnes, kommer det rolig over internsambandet, og støy-nivået i kabinen tredobles i det vinden fra både de dundrende rotor-bladene, og kulingen over Nordsjøen trenger seg inn i fartøyet. På akterdekket til Stril Power 60 fot under oss, står mannskaper klare til å ta i mot. En styreline kastes ned på dekk, og redningsmann løytnant Gard Lien fester både den og wiren fra helikopterets vinsj, og lener seg rolig ut. - Redningsmann ute, redningsmann går ned. Stemmene over intern- nettet er særdeles beherskede. Redningsmannen heises ned noen meter bak skipet, rett mot den grå Nordsjøen. Ved hjelp av styrelinen trekkes han inn over dekket, og lander stødig. Mens redningsmann, båre og lensepumpeutstyr effektivt heises ned på dekket til Stril Power ligger ti tonn med helikopter fjellstøtt 20 meter over det ujevne havet, til tross for sterk vind. Dette kan mannskapet takke maskinens ”hovremodus” eller svevemodus for. Under slike operasjoner hjelper styresystemene maskinen med å holde samme posisjon, høyde og retning. Siden pilotene fra sin plass i cocpit ikke ser hva som er rett under helikopteret, overtar maskinisten delvis styringen av helikop-teret, ved hjelp av en liten joystick ved døren. Dette gir operatøren mulighet til å finposisjonere helikopteret over skipbrudne, klatrere og andre pasienter, i tillegg til at han kan manøvrere bort fra master, fjell osv så snart pasienten er på vei opp.

I det båren løftes av akterdekket på Stril Power glir helikopteret noen meter bort fra antennene som rager over broen på båten. Båren svaier frem og tilbake over sjøen på sin ferd opp mot helikopteret. Heldig-vis er båren tom denne gangen. I dag er det trening som er målet med turen. - Det krever veldig mye trening for å bli bare litt bedre, sier crewets lege, major Karl Åke Sjøborg, og sammenligner skvadronen med toppidretts-utøvere som gjennomfører mange timers trening hver dag, for å yte det lille ekstra. Faktisk prøver 330 Skvadronen på Sola å fly hver dag. Dersom det ikke er oppdrag i løpet av en dag, blir det som regel en treningstur.

Med sin strategiske plassering midt mellom fjord og hav, og fjell og vidde sier det seg selv at redningstjenesten på Sola har litt å gjøre. Og legger en til at området de opererer i inneholder åpent hav, trange fjor-der, bratte fjellsider, store vidder og svært trafikerte veier begynner oppdraget deres å ta form. Topp det hele med at 330 Skvadronen opererer hele året, så ser en at det stilles strenge krav til både mann-skap og utstyr. For å bli en av de seks heldige i et crew på et Sea King kreves det ikke bare at du har rett bakgrunn for den rollen. Enten det er systemoperatør, maskinist, fartøysjef, andrepilot eller rednings-mann du drømmer om, må du gjennom streng seleksjon for å tjeneste-gjøre på en av 330 Skvadronens baser. Med unntak av legen om bord, som er tilsatt i det lokalet helseforetaket, har hele mannskapet på 330 Skvadron militær befalsutdanning. I tillegg kommer faglig erfaring og kompetanse. For flygerne er det Forsvarets Flyskole som gjelder, systemoperatøren må ha utdannelse og erfaring innen navigasjon, maskinisten må ha teknisk eller mekanisk utdannelse, og rednings-mannen må gjennom en rekke kurs og tester.

På utstyrsfronten er det pålitelighet og sikkerhet som gjelder. - Å sammenligne Sea King med AG 3 er egentlig en god sammen-ligning. Den er gammel, men tåler alt, og er pålitelig som få, forklarer kaptein Bjørkestøl. Det foreligger planer for å skifte ut den gamle traveren, men foreløpig er det ingen konkurrenter som lever opp til forgjengeren. Et Sea King helikopter kan fly i omtrent alt vær. Over land hindres det av krav om sikt, men over åpent hav flyr det uten vanskeligheter i såkalte nullsiktforhold. Regn, snø og vind er heller ikke nok til å holde maskinen på bakken. - Vi har faktisk opplevd å fly i så kraftig motvind at maskinen så vidt beveget seg fremover, men alt i alt er det en svært liten prosentandel av oppdragene vi får, som vi ikke kan dra ut på, sier skvadronsjefen, major Jomaas.

Tekst: Sersjant BreivikFoto: Gardist Huse

37 | GARDISTEN

330 Skvadronpå vaKt

ATV HMKGGardist Jørgensen23 09 83 88990 98 285

KTV KP. 2Gardist Haga

404 60 715

KTV KP. 3Gardist Moen980 18 877

KTV KP. 4Gardist Jacobsen

990 98 285

KTV KP. 6Gardist Haugli930 02 144

KTV KP. 7Gardist Erichsen472 46 606

atv talerGod dag gardister, på vakt og i leir!

Mitt navn er Simen Jørgensen og jeg er ny Avdelingstillitsvalgt for HMKG, og avløser dermed gamle HTV Kvamsdal. Den 20. juli hadde jeg innrykk på Gardeskolen og ser nå frem til å avtjene førstegangstjenesten min i denne spennende stillingen.

Garden var i medias sentrum for en liten stund siden. Vi sto overfor store kutt som ville resultert i ganske dramatiske endringer for Gardens del. Befal og vernepliktige vil fortsette som før i en avdeling med en lang og stolt arv som operativ avdeling og livgarde for HM Kongen.

Denne perioden har feltøvelse vœrt sentralt for alle kompanier. Disse øvelsene gjør at vår kompetanse som soldater forbedres. Feltøvelser på denne tiden av året fører til at vi alle må gjøre vårt for å holde humøret oppe. Gradestokken synker, noe som gjør ullfrottéen og ”brynjen” til din beste venn de neste månedene.

På nyåret begynner soldataksjon 2011 for fullt. Denne gangen vil soldataksjonen om-handle vernepliktens rolle i samfunnet. Denne aksjonen kommer til å sette fokuset på hvordan verneplikten som funksjon bidrar til samfunnet, og hvordan vi som vernepliktige løser denne viktige samfunnsoppgaven. Vårt mål må bli å øke vår anseelse og vise for samfunnet hvilken verdi vi skaper.

Det nærmer seg slutten på tjenesten til Kp. 1 og deler av Kp. 5 og Kp. 6. Et år i Garden nœrmer seg slutten. Jeg håper dere har hatt en flott tjeneste i HMKG og ser tilbake på mange gode minner. Vennskapet man danner i laget og troppen er viktig, og jeg håper dere tar vare på dette etter dimisjon. Jeg ønsker dere lykke til med livet etter HMKG. Husk en gang gardist, alltid gardist!

Jeg ønsker alle gardister en riktig god jul, og et godt nytt år!

38 | GARDISTEN

tmo ATV taler

vi søKer ny joUrnalist

militært nm i KaraoKe

den nye KontinGentens beste GardisterVi gratulerer aspirantene i 5. Gardekompani med resultatene under Gardesjefens evaluering. Når resultatlistene ble lagt frem viste det seg at de kom ut som beste tropp på områdene: Nærkamp, vaktskytedrill, flaggheising og teori. Samlet sett gjør dette at aspirantene går ut av evalueringen som denne kontingentens beste tropp. Gjør en like god jobb som gardister, og lykke til videre med tjenesten.

6. november stod finalen i militært NM i karaoke og Garden sendte sin beste mann, avgjort ved intern konkurranse tidligere samme måned. Gardist Sele sang sin versjon av den velkjente og godt likte sangen; Bohemian Rhapsody. Finalen ble holdt på KNM Harald Haarfagre og oppmøtet var stort. Gardens mann kom dessverre ikke på pallen i år, men det var ingenting å si på innsatsen. Vi takker for forsøket og prøver igjen neste gang. Snart er jo pokalen nødt til å komme ”hjem.”

Er du en del av januarkontingenten? Har du lyst på en kreativ og ut-fordrende førstegangstjeneste? Presse og informasjonsseksjonen søker ny journalist til vårt magasin Gardisten. Hvis du er en som liker å jobbe med skriving, tekstproduksjon, og hardt arbeid er dette stillingen for deg. Vi kan tilby, i våres øyne, Gardens mest spennende tjeneste. Vi er der det skjer når det skjer og du kan være med på å utforme budskapet. Ta forbindelse med oss på info@garden.no eller vent i spenning til vi tar turen til Terningmoen for å informere nærmere om stillingen.

Fredag 12. november, nøyaktig én måned og én dag siden rekruttene i musikk- og signaltroppen begynte å spille sammen, var det duket for debut-konsert i x-hall på Huseby leir. På det fargerike repertoaret sto en rekke slagere, men også mye nytt og spennende. Publikum fikk høre signalkorpset, under ledelse av løytnant Sverre Caspersen, slik ingen før hadde hørt det; nemlig som et skikkelig brassband. Vi ønsker musikk- og signaltroppen lykke til med tjenesten som representanter for Garden i både inn- og utland.

3. GardeKomPanis debUtKonsert

39 | GARDISTEN

notiser

Kultur og underholdning

Hvem malte bildet ”pikene på broen”?Hvem har laget skulpturparken i Frognerparken i Oslo?Hvem malte bildet ”Selvportrett med avskåret øre”?Hvem har skrevet bøkene om Pelle og Proffen?Hvem regisserte filmen ”Pulp Fiction”?Hvem spilte rollen som Harry Potter?Hvem har gitt ut platen ”Nevermind”?Hvem har skrevet ”Da Vinci-koden”?Hvem besto duoen Bobbysocks av?Hva het vokalisten i Queen?

Geografi

I hvilken fjellkjede ligger verdens høyeste fjell?Hva er Australias største by?I hvilket hav renner Amazonas ut?Hva er Frankrikes nest største by?Hva heter hovedstaden i Pakistan?I hvilket land heter hovedstaden Zagreb?

I hvilket fylke ligger Åndalsnes?Hvilken by var tidligere Japans

hovedstad?Hvilket fylke har flest kommuner?Hvor lang er Glomma?

Godt og blandet

Hvem er avbildet på 100-kronerseddelen?Hva heter Røde Kors i muslimske land?Hva kalles jernbanen mellom Oslo og Trondheim?Hvilket treslag lages vanligvis fyrstikker av?Hva var det som tidligere ble kalt eggehvitestoffer?Hva er et mer dagligdags navn på sykdommen pneumoni?Hva er speidernes motto?Hva kalles tallet som står under brøkstreken?Hvilket grunnstoff har kjemisk symbol Cu?Hvor gammel ble Kong Olav V?

O jul med din glede

Når på døgnet ringes julen inn?Hvor kommer St. Nicolaus fra?Hvor ble Jesus Kristus født?Hvilket land kommer juletreet fra?Hvilken bok i Bibelen står juleevangeliet i?Hvordan begynner juleevangeliet?Hvilken dato er Luciadagen?Hvilken 80-talls-duo sang ”Last Christmas”?Hva het de hellige tre konger?Hvem var landshøvding i Syria da Jesus ble født?

Kultur og underholdning

Edvard MunchGustav VigelandVincent van GoghIngvar AmbjørnsenQuentin TarantinoDaniel RadcliffeNirvanaDan BrownHanne Krogh og Elisabeth AndreassenFreddy Mercury

Geografi

HimalayaSydneyAtlanterhavetMarseilleIslamabadKroatiaMøre og RomsdalKyotoNordland601 km

Godt og blandet

Kirsten FlagstadRøde HalvmåneDovrebanenOspProteinerLungebetennelseAlltid beredtNevnerKobber87 år

O jul med din glede

Kl. 17.00TyrkiaBetlehemTysklandLukasevnagelietDet skjedde i de dager…13. desemberWhamKaspar, Melkior og BaltasarKvirinius

Fasitmorosider

løsninger

Nordmenn begynte å bruke juletre på første halvdel av 1800-tallet.

Det opprinnelige juletreet var laget av gåsefjær som var farget grønne.

Navnene til de tre vise menn er ikke nevnt i Bibelen.

Myrra er en balsam som ble brukt som medisin og parfyme.

I 2009 brukte nordmenn vel 45 milliarder kroner på handel i desember.

Det utgjør i snitt litt i overkant av 9000 kroner pr. nordmann.

Elektriske juletrelys ble først tatt i bruk i 1895.

Nøtteknekkeren av Pjotr Tsjajkovskij er den mest kjente juleballaden.

Coca Cola var det første selskapet som tok i bruk julenissen i markedsføring.

Bjelleklang var opprinnelig ment som en sang til høsttakkefesten, først senere ble den en populær julesang.

Julenissens reinsdyr heter Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Cupid, Comet, Donner, Blitzen og Rudolf.

Visste du at...?

hjeRnetRimOppgave 1Per og Jonas konkurrer i samme 100-meter løp. Når Per passerer mållinjen er Jonas kommet til 90 meters merket. Per foreslår enda et løp, men denne gangen ville han starte 10 meter bak startlinjen. Alle andre omstendigheter vil være identiske. Vil Jonas vinne eller tape denne gangen?

Oppgave 2Hvis tre dørselgere klarer å selge tre støvsugere på 7 timer, hvor mange støvsugere greier da 6 selgere å bli kvitt på 70 timer?

Oppgave 3Det er tre søstere. Den eldste besøker sin mor hver 5. dag, den mellomste besøker moren hver 4. dag og den yngste besøker moren hver 3. dag. Hvor mange dager går det før alle tre besøker mor på samme dag?

Oppgave 4Hvilket tall er to tredeler av halvparten av en fjerdedel av 240?

Oppgave 1Jonas vil tape igjen. I det andre løpet hvor Per starter 10 meter bak, vil Jonas nå 90-metersmerket samtidig som Per. Men siden Per er raskere vil han løpe de siste 10 meterne raskere enn Jonas og komme først i mål.

Oppgave 260

Oppgave 420

Oppgave 360

41 | GARDISTEN

svealivGarde

Når ble Livgarden opprettet, og hvordan er i kortre trekk historien?Livgardens aner strekker seg tilbake til 1521 da dalakarlane lånte bort ”16 smocke män” til Gustav Vasas livvakt. Det som i dag heter Svea Livgarde fikk sitt navn i 1792. Livgarden ble dannet som det ser ut i dag i år 2000 gjennom en sammenslåing av infanteriregimentet Svea Livgarde, og kavaleristyrken Livgardets dragoner i Kungsängen, Stockholm.

Benytter Livgarden vernepliktige?Nei. 1. juli 2010 gikk det svenske Forsvaret over fra vernepliktforsvar, til yrkesforsvar med faste ansatte, og engasjerte troppsbefal, soldater og sjømenn. Ingen skal lenger utdannes militært av plikt, med mindre beredskapssituasjonen tilsier det. Soldatene som har blitt innkalt til førstegangstjeneste med innrykk i 2010 får gjennomføre sin utdannelse som planlagt, men på frivillig basis. I praksis innebærer omstillingen altså at Sveriges forsvar i 2010 og 2011 består både av frivillige, og ansatte soldater. De som ønsker å jobbe som befal, soldat eller sjømann i det nye svenske innsatsForsvaret, og som ikke tidligere har gjennomført verneplikt, må først gjennom en ca tre måneder lang GMU (Grundläggande Militär Utbiling/tilsvarende norsk Gunnleggende Soldatutdanning, GSU).

Hvilke krav stiller dere, og hvilke kvaliteter trengs for å være en god svensk gardist?En god gardist er en snartenkt og nøyaktig lagspiller, som løser oppdrag på en effektiv måte, og anser sitt arbeid som viktig av flere grunner. I det store, så vel som det små. Viktige egenskaper er blant annet motivasjon, utholdenhet, ydmykhet og evne til initiativ. En god gardist vet hvordan utrustningen fungere, hvilken rolle han/hun har i laget, og hvilken rolle troppen/kompaniet/ bataljonen har i en større sammenheng. Livgardister i utenlandstjeneste må kunne respektere de kulturer de kommer i kontakt med på samme måte som de respekterer og tar hensyn til egne lagmedlemmer. Gardisten skal ha en evne til gjennom en bevisst ytring av solidaritet for fellesskapet, og på bekostning av egene interesser å kunne innordne seg

under det felles ansvarets krav. For å ansettes som soldat eller befal i Livgarden kreves svensk statsborgerskap, rent rulleblad og god fysikk.

Livgardens valgspråk er ”Possunt nec posse videntur” – De gjør det tilsy-nelatende umulige.

Deltar livgarden i internasjonale operasjoner?Livgarden er Forsvarets internasjonale utdanningsplattform. I Livgarden får i prinsippet alt svensk personell (militært og politi) som skal tjeneste- gjøre utenlands, sin oppdragsspesifikke utdanning. Utdanningen, som drives på den Internasjonale Utdanningsenheten (IntUtbE) og Swedint, oppdateres kontinuerlig med ny kunnskap fra operasjonsområdene og flere av lærerne har nylig gjennomført internasjonal tjeneste. Livgarden hadde senest ansvaret for oppsettingen av FS18 (Afghanistan 18) og tidligere KS17 (Kosovo 17), som var det første oppdraget der nyutdannede vernepliktige reiste sammen med kamerater og befal som de gjennom-førte utdanningen sin med. En stor del av Livgardens utdannelse bygger på internasjonale scenarioer. I visse øvelser nyttes skuespillere med utenlandsk bakgrunn for å skape komplekse scenarioer der soldater og offiserer må bruke tolk. Utrustnin- gen (våpen, kjøretøy osv) som brukes i utannelse og trening, er den samme som brukes i internasjonale operasjoner. Neste internasjonale innsats for Livgarden er KS23 og under FS21 har Livgarden ansvar for OMLT (Observation Mentoring and Liasion Team).

Hvordan er Livgarden organisert?Livgarden ledes av Livgardesjefen, som til sin støtte har en stab bestående av ti seksjoner. Disse seksjonene arbeider blant annet med personalsaker, utvikling, logistikk og økonomi. Til Livgarden hører fem innsatsstyrker: Innsatsledelsen Stockholm, 7. manøverbataljon, 13. sikkerhetsbataljon, samt 14. og 15. militærpolitikompani. Styrkene består av fast ansatt personell, og personell på kontrakt, som skal kunne gjennomføre både nasjonale- og internasjonale oppdrag.

SVEA LivgardeavdelinGspresentasjon

Livgarden har videre ansvar for tre utdanningsgrupper som leder et lokalt hjemmevern med nasjonale sikkerhetsstyrker organisert i bataljoner. Utover dette har Livgarden en produksjonsorganisasjon, der blant annet utdanningsenheten, Forsvarets hundetjeneste og Forsvarsmusikken inn-går. Til produksjonsorganisasjonen hører også Swedint, som driver for-beredene utdannelse og trening for politi, militære og sivil stabspersonell som skal delta i fredsstøttende operasjoner. Andre deler som hører til Liv- garden er blant annet den internasjonale utdanningsenheten som trener styrker for innsats, kommandantstaben som leder vaktholdet ved de Konge-lige slottene, samt livkompaniet og livskadronen som bemanner høgvakten, og bedriver seremoniell tjeneste, med fast ansatte soldater fra og med 2011.

Hva er Livgardens styrker, og hvilke utfordringer står Livgarden overfor?Livgardens sterke side er vår lange erfaring med skarpe oppdrag. Beskyttelsen og vaktholdet ved Stockholm og Drottningholms slott er et skarpt oppdrag, hver dag. Livgarden har til og med en tydelig link til internasjonale innsatser, samt erfaring med trening av innsatsstryker for spesifikke oppdrag. Vår største utfordring er å vekke interesse for soldatyrket blant arbeids søkere, og vise den bredden av yrkesretninger som finnes i Forsvaret og Livgarden. En annen utfordring er å tilpasse arbeidsplassen og organisasjo-nen etter det nyansatte personalets behov og etter rettningslinjer satt for den nye organisasjonen. Samtidig som Livgarden nå bygger noe nytt, må man ta hensyn til, og kunne ta nytte av den felles historien, tradisjonene og fellesskapsfølensen i skapelsen av en ny identitet.

Hvordan er Livgarden utstyrt?Livgarden er i grunnen en sammenslåing av en infanteriavdeling og en kavaleriavdeling. Ved høgvakt og statsseremonier har soldatene som tilhører gardebataljonen (infanteriavdelingen) tradisjonelt sett båret Gardens mørkeblå uniform fra 1886, mens soldater som tilhører dragon-bataljonen (kavaleristene) har båret en mellomblå uniform fra 1895. Ved spesielle tilfeller har uniformene blitt utvidet med plym, patrontasker og epåletter. Til hverdags bruker soldater og offiserer Forsvarets grønne felt-uniform M90, sammen med feltlue eller berret.

43 | GARDISTEN

Jul iOslo

Foto: Erik Berg

oslo GosPel Choir

Billettpris: 345,-Oslo Konserthus 17. og 22. desember

Det er ingen jul uten at Oslo Gospel Choir legger ut på sin juleturné i desember - Norge rundt. Gjennom to tiår har julen for mange vært uløselig knyttet til lyden av denne legendariske sammensetningen av stemmer, under ledelse av dirigent Tore W. Aas. Konsertene formidler Oslo Gospel Choir sin unike sound og den varme og nære julestemningen som har blitt et varemerke for koret.

reisen til jUlestjernen Billettpris: 280,- (militærrabatt 25-50%) Nationaltheatret 30. oktober -18. januar

Reisen til julestjernen er den klassiske historien om Sonja som drar ut på leting etter stjernen. Historien er den samme, og i år er den tilbake etter noen opphold, på hovedscenen på Nationaltheatret. Dette er den 23. gangen stykket settes opp siden urpremieren i 1924, og den fine historien om drømmer, håp og magi er fortsatt en kjær juletradisjon for mange. Hvem husker vel ikke den nydelige Sonjas sang, også fremført av Hanne Krogh i spillefilmen fra 1976.

nøtteKneKKeren Billettpris: billigste billett 100,- Den Norske Opera og Ballett 25. november - 23. desember

Forrige sesong ble billettene til Nøtteknekkeren revet bort på et blunk. For mange er nemlig denne eventyrballetten den ultimate førjulsopplevelsen.

I denne ballettfortellingen møter vi lille Clara som om natten legger ut på en drømmereise fylt av eventyr, magi og en spirende forelskelse i Nøtteknekkerprinsen. Dessuten dukker det opp feer, en snødronning, en musekonge og dans fra alle verdenshjørner. Og ikke minst, Tsjaikovskijs smittende musikk, ballerinaer og klassisk ballett på høyt nivå. I Nasjonalballettens versjon danser dessuten flere enn seksti små stjerneskudd fra Ballettskolen. Velkommen til en juleklassiker for hele familien.

PUtti PlUtti Pott Billettpris: 230,- Oslo Spektrum 16. - 19. desember

Det er mer enn 40 år siden Per Asplin diktet og komponerte eventyret om den lille nissegutten Putti Plutti Pott og hans reise til Onkel Per, Petter og Caroline med Julenissens trylleskjegg. Sceneversjonen har siden 1987 vært spilt hvert år på alle de største scenene over hele Norge, og er for lengst blitt en juleklassiker - til glede for nye generasjoner barn - i alle aldre.

biGbanG Billettpris: 280,- Sentrum Scene 17. desember

For de som kunne tenke seg noe med litt mer trøkk enn teateroppsetninger og julekonserter, anbefaler Gardisten å ta turen innom Sentrum Scene 17. desember. Da spiller nemlig det norske rockebandet Bigbang!

Foto: Erik Berg

Foto: Erik Berg

Foto: Gardist Huse Tekst: Gardist Prestaasen

Foto: Geir Even Asplin

45 | GARDISTEN

jul i oslo

Året er 1975. FN erklærer 8. mars som den internasjonale kvinnedagen. Dette året blir det innført forbud mot reklame for alkohol og tobakk, samtidig som det blir påbudt å bruke sikkerhetsbelte. Tyrkia rammes av et fryktelig jordskjelv hvor så mange som 3000 mister livet. Ivo Caprinos Flåklypa Grand Prix utgis for første gang og blir Norges største filmsuksess gjennom tidene. Dette året blir også kjente personer som for eksempel 50 Cent, Angelina Jolie, Jamie Oliver og Tiger Woods født. På forsiden av den fjerde utgaven av Gardisten i 1975 kommer nissemor med godsaker i sekken, til Gardistene på vakt for H.M. Kongen. Redaksjonen i 1975 har skrevet om Gardens 119 års dag og NM i militær femkamp. De har også gjort plass til julekryssord og julenøtter som gardistene kunne kose seg med i juletiden.

Gardeforeninger

46 | GARDISTEN

fra arKivet

Hedmark GardistforeningFormann Kjell MartinsenTelefon privat: 62 53 00 20

e-post: kmartins@bbnett.no

Halden og Omegn GardistforeningFormann Olav RingMobil: 928 25 221

e-post: osring@halden.net

Gardens BefalsklubbPresident: Frode Nilsen

Mobil: 483 55 800e-post: frnilsen@mil.no

Oslo GardistforeningFormann Egil Nilsen

Mobil: 950 40 108e-post: post@oslogardistforening.org

Buskerud GardistforeningFormann Kjell Pedersen

Mobil: 906 13 681e-post: kje-harp@online.no

Vestfold GardistforeningFormann Knut Henriksen

Telefon: 33 38 63 78e-post: noetgaa@online.no

Norske Drillgardisters ForbundFormann Renè Normann Skistad

Mobil: 99 25 95 59e-post: g586@online.no

Telemark GardistforeningFormann Per Helge Pedersen

Mobil: 911 51 332

Veteran Gardemusikken 1969Leder Tore BjønnesMobil: 907 69 659

e-post: thu-bjoe@online.no

Sarpsborg og Omegn GardistforeningFormann Oddmund Olsen

Mobil: 970 17 157e-post: oddmund.olsen@sa.no

Oppland GardistforeningSekr. Jon Inge Vesterås

Mobil: 951 20 297e-post: jon.inge.vesteras@norgespost.no

Gardeforeninger

StyremedlemmerKjell Martinsen – Torbjørn Sætre – Oddmund Olsen

Torgeir Haugen – Anders Bredesen

OrganisasjonPresident

Sverre Øverland

SekretærKjell Pedersen

VisepresidentNils S. Egelien

KassererJan O. Weidemann

Brevad Det er søndag 14. november og jeg har nettopp kommet tilbake fra Huseby hvor Oslo GF og Buskerud GF har stått for årets skyting til Lars Fronts pokal. Målet er å gjøre dette til Norges Gardistforbunds skytedag med noe attåt slik at mange gardeveteraner med familie kan legge veien til Huseby denne dagen. Dette er andre gangs gjen-nomføring i Huseby og vi er på riktig vei. Det var etablert hyggelig base i veteranrommet hvor det også ble servert lunsj i regi av OGF, og skytingen ble ivaretatt av BGF. Neste år tar vi et steg videre både når det gjelder antall deltakere og innhold. Alt dette til gagn for første punkt i vår formålsparagraf – kameratskapet blant garde- veteraner.

I høst har vi blitt utfordret på vår forpliktelse om å verne om gardistene og HM Kongens Garde. Våre politikere har satt Forsvaret og i særdeleshet Hæren i en så presset økonomisk situasjon at en, for å spare midler på drift, er nødt til å foreta stadig strammere og etter hvert uforståelige prioriteringer. Det er grunn til bekymring når en erfarer at, fram til nå, vel begrunnede oppdrag knyttet til lan-dets hovedstad og til HM Kongen og hans hus, er oppe til vurdering.

HM Kongens Garde har en stolt historie gjennom mer enn 150 år både i fred og i krig. Vi har med undring og forskrekkelse lest om at det har vært oppe til vurdering å gjøre gardistene til bare parade-soldater. Faren er over i denne omgang, men de økonomiske reali-teter som ligger bak vurderinger av dette slag, er det lite sannsynlig vil forsvinne. Så gardeveteraner, skal vi utrette noe som gagner på sikt, så er det å få våre politikere til å innse at vi trenger et forsvars-budsjett som er stort nok til ikke å tvinge fram vurderinger av det slaget vi har hørt om angående Garden nå i høst. Som et minimum må gardistene fortsatt utdannes på lags og troppsnivå til gode infan-terister som deretter, om de ønsker, kan rekrutteres til videre utdan-nelse til befal, til utenlandstjeneste eller til en plass i Heimevernet.

Dette er desembernummeret av Gardisten og tid og sted for reflek-sjon i forhold til det år som er gått, og for gode ønsker. Det legges ned mye godt arbeid blant gardeveteraner hvor det stadig tilbake-vendende spørsmål er, hvordan få flere medlemmer. Et enda bed-re samspill mellom lokalforeninger og Gardens Kp. 3 (musikk og drill) når de er ute på oppdrag, kan gi nye muligheter. Forholdet til Garden med Gardesjefen i spissen er særdeles godt og vi erfarer gjennom året å bli satt pris på både i ord og handling. Det inspirerer - og er en utfordring til fortsatt innsats.Jeg ønsker alle gardister og ansatte i Garden en riktig God Jul og et godt og framgangsrikt nytt år. De samme gode ønsker går til alle gardeveteraner som er medlemmer Norges Gardistforbund – og til de mange som skal bli det i løpet av neste år!

Med GardehilsenSverre Øverland

NorgesgardistforbuNdPresideNteN i Ngf har ordet

47 | GARDISTEN

Nytt fra forbuNdet

Mer historie

Forbundet har tatt opp igjen praksisen med Formannsmøter, og i forbindelse med oppstillingen 1.november ble møtet gjennomført i mannskapskantina. Mye stod på sakslista og mange ville ha ordet. En av tingene som ble sterkt etterlyst er nye forbundsslips og – belter. En komité har blitt satt på saken og vil sende ut sine for-slag til behandling i foreningene slik at vi kan få disse lenge etterlengtede produktene

teleMark gardistforeNiNgTelemark Gardistforening er den yngste av gardist-foreningene. TMGF ble stiftet 1. mars 2002. Initiativ- tager var Bjørn Øygarden. Han ble også valgt til foreningens første formann, en stilling han besatte inntil sin bortgang 22. september 2008. Det første ordinære styret besto av Bjørn Øygarden, Torgeir J. Haugen, Øystein Nordskog, Kjell Arne Pedersen og Arne Barstad.

For å verve medlemmer hadde vi stand på Dyrskuen i Seljord de første åra inntil vi fikk ryddejobb på Dyrskuen. Dette medførte videre at vi også fikk jobb på både Seljordfestivalen og Countryfestivalen i Seljord. Dette er gode penger å ta med seg når vi arrangerer våre turer. Av disse kan nevnes buss- tur til Oslo med omvisning på Slottet, besøk på Akershus festning, omvisning på Forsvarsmuseet og middag i Gardeleieren. Rundtur i Telemark med besøk på Vemork (Tungtvannsmuseet), middag i Rauland og omvisning på forsvarsmuseet i Vinje. I 2008 var vi på rundtur i Danmark med besøk til de danske gardeforeninger i Fredricia, Helsingør og København. Høsten 2008 stilte en gruppe på 12 veteraner opp og fikk håndhilse på Kronprinsparet, som startet sitt Telemarks besøk på Notodden. TMGFs

deltagelse var med i det oppsatte program. Vi har også en årlig grillfest på våren for våre veteraner med ”gardiner” I høst hadde vi en helgetur til Morgedal Hotell med overnatting og seiling ned Telemarks- kanalen ifra Kviteseid til Skien med ærverdige ”Victoria” (Se egen omtale).Foreningen støtter også opp om alle arrangement som vi får innbydelse til. Vi er også representert i styret i gardistforbundet med styremedlem Torgeir J. Haugen. Undertegnede representerte NGF ved gardeutveks-lingen med de danske garder i sommer. (ref. Gardis-ten nr. 3 2010)

Foreningen har også tatt på seg ansvaret for å legge ned krans ved minnesteinen til 2 soldater som mistet livet i de første dager av krigen. Dette er ved Mo kirke i Telemark. Første tirsdag i hver måned møtes alle som har mulighet til det til en sammen-komst på flykafeen på Geiteryggen i Skien. Her stiller det opp mellom 20-25 stk. Svein A. Rusti har med seg garderekvisitter til salgs. Alle setter stor pris på disse sammenkomstene.

Per Helge Pedersen, formann Telemark Gardistforening

NGFs tur til Basel 2010

nGf

1960 – 2010. 50-års jubileuM for ”MaigjeNgeN”

Nytt fra utlaNdet

koNtiNgeNteN Mai 1959 - Mai 1960 i jegertr./Musikktr. – 5. gardekoMPaNi

Jubileet ble feiret med deltagelse ved Kongens inspek-sjon i Husebyleiren 4. juni 2010. Det var på dagen 50 år og 1 måned siden dimisjon.Den opprinnelige ”Maigjengen” bestod av 16 gardister. Til jubileet var det 11 fremmøtte, og vi var svært fornøyd med deltagelsen.Vi ankom leiren ved 9-tiden for øving på innmarsj og marsj forbi kongetribunen. Gardeluer ble delt ut, og man kunne konstatere at de gamle gardistene nok var blitt ørlitegranne tjukkere i hue.Vi var en del av en stor veterantropp under ledelse av vår gamle troppssjef Nils Egelien, og kunne straks konstatere at Nils virkelig var den samme gamle. Kommandorøsten var inntakt og vel så det.Øvingen gikk greit syntes vi, og Nils ble også fornøyd etter noen runder.Så var det oppstilling under påvente av Kongens og Kronprinsens ankomst til leiren. Det var varmt i været, og man kjente godt at det var en stund siden sist man sto oppstilt på samme flekken så lenge av gangen. Men – vi holdt stand, selv om et par av dagens gardister måtte ned i knestående noen minutter.

Kongen og hans følge ga seg god tid med inspeksjonen. ”Maigjengen” sto lengst bak i veterantroppen – de baker-ste helt innunder ”taket” i enden av oppstillingsplassen, så det varte en stund før følget nådde oss. Men – omsider var det vår tur til å bli inspisert. Magene ble trukket inn, og igjen var vi de stramme gardistene fra 1959/60. Kongen var som vanlig i godt humør til tross for 45 minutter gjennom geleddene. Det var en smule trangt

helt inne mot veggen – så Majesteten kunne bemerke: ”Blir det flere av dere nå så må vi nok stable dere opp etter veggen”.

Tid for marsjering. Etter litt fomling så kom vi i takt – og ble i takt – så langt vi selv kunne bedømme. Ved passering av kongetribunen ble det kommandert: ”Se til høyre!”, og hodene ble snudd så godt det lot seg gjøre. Noen meter igjen å marsjere – så var det hele faktisk over. Vel i mål ble Nils applaudert for god ledelse av troppen – og jammen applauderte vi vel litt for oss sjøl også. Luene ble samlet inn – og vi var igjen sivilister.Nå ventet lunsj i mannskapenes spisesal. Det smakte godt etter en – for oss – anstrengende økt.

Maigjengens feiring av de 50 år fortsatte med trikketur til byen hvor det var bestilt bord på restaurant ”Gamle Raadhus”. Et par øl ble det tid til før middagen kom på bordet. Maten smakte, og praten gikk oss imellom - mye om de gode gamle dager, men også om hvor godt fornøyd vi var med dagen og oss sjøl.Etterpå ble det avmarsj i god orden – hvoretter dagen for de flestes vedkommende ble avsluttet på Aker Brygge.En fin feiring hadde det vært. Tenk at vi var blitt inspisert av Kongen! Og det 50 år etter at hans far gjorde det samme på grusbanen i den gamle leiren.

916 Grimsgaard

PS. Maigjengen møtes også på annen måte, se bilder fra deres fjelltur. En gang gardist, alltid kamerat.

Sveagardesförening har ikke lengre sitt kjære gardeblad grunnet innstramninger i det svenske Forsvaret. Infor-masjonen til medlemmene løses likevel greit ved hjelp av hjemmesider og ikke minst regelmessige nyhetsbrev fra Ordförande Kent Edberg. 11.november gjennomførte de en historisk vandring i Gustaf Adolf kyrkan, og dagen etter hadde de høsttreff på Östasiatiske museét. Og 5. desember er det Adventsvesper i Gustaf Adolf kyrkan før

man igjen møtes til den tradisjonelle Juleaftonsmottag-ningen 24. desember kl 10:45 i Riddarhuset.

De Danske Garderforeninger feirer 100 år 27.-28.mai 2011. 21.mai 1911 ble de stiftet under navnet De Danske Garderforeningers Fællesrepræsentation. Dette skjedde i Horsens og jubileet legges nettopp dit. I kjent dansk stil er grundige forberedelser i gang.

49 | GARDISTEN

lars froNths skytiNgSøndag 14. november arrangerte Oslo og Drammen Gardistforeninger den årlige skyting om Lars Fronths pokal. Lars Fronth var styremedlem i Oslo Gardistforening fra 1953, og var således en av de gamle veteranene. Lars Fronth’s pokal er en evigvarende pokal, hvor vinneren hvert år får sitt navn inngravert på pokalen, og pokalen blir oppbevart på veteranrommet i Huseby leir.

Fra og med 2009 ble skytingen gjennomført på Gardens innendørs skytebane, og i år hadde OGF lagt opp til felles lunsj på Veteranrommet. Dette ble en suksess, da det i år var mellom 40 og 50 personer til stede. Meget bra.

Alt gikk som planlagt, men en liten feil i sekretariatet resulterte i at noen poengsummer ble feil. Dette ble rettet, og korrigert resultatliste følger nedenfor:

Klasse over 70 år

Nr. 1 Sverre Øverland 82 poeng GBFNr. 2 Tor Berg 78 poeng TMGFNr. 3 Per Stene 47 poeng TMGF

Klasse mellom 50 år og 70 år

Nr. 1 Per Nordskog 116 poeng TMGFNr. 2 Jan Thore Holmlie 70 poeng TMGFNr. 3 Viggo Andreassen 60 poeng OGF

Klasse under 50 år

Nr. 1 Harald Mørch 100 poeng OGFNr. 2 Stefan Ruyter 99 poeng GBFNr. 3 Tor Egelien 79 poeng GBF

Klasse gjester

Nr. 1 Thomas Stensrud 56 poengNr. 2 Kaia Egelien 52 poengNr. 3 Kristian Ruyter 46 poeng

Vinner av Lars Fronth’s pokal for 2010 ble Per Nordskog, TMGF med 116 poeng

Beste 3-mannslag ble TMGF med Per Nordskog, Tor Berg og Jan Thore Holmlie.

De tre beste i hver klasse fikk medaljer, og alle vin-nere samt de øvrige deltagerne fikk glass med vår kjære ”G” på. Beste 3-mannslag fikk en liten statuett.

nGf

Nytt fra foreNiNgeNe

skytiNg På fiskuM

tMgfs helgetur 4.- 5. sePteMber

oPgf På jubileuMstur Med skibladNer

BGF arrangerte sin tradisjonelle skyting på Fiskum i Øvre Eiker 10.10.2010.Denne skytingen har pågått årlig siden 1969 på forskjellige baner i fylket. Denne gang deltok det 16 skyttere i alle aldre: fra rekrutt til de over 80. Det ble skutt utendørs på 100m bane.

Ekstra hyggelig var det at Telemark og Vestfold gardistforeninger deltok. Våre ”gardiner” stilte som vanlig med bevertning; eplekake, kaffe og vafler gikk ned på høykant. Det ble oppnådd følgende resultater.

Første napp i vandrepokalen: Tor Berg TMGF – 263 p(sammenlagt inne og ute)

I år gikk turen vår til Morgedal Hotel i Morgedal (skisportens vugge) og påfølgende tur ned Telemarks-kanalen. I alt 40 stk hadde meldt seg på denne turen.Vi startet med buss fra Skien lørdag 4. september kl. 13.00. I et strålende vær. Etter en liten rast i Seljord ankom vi hotellet og sjekket inn og fant oss til rette.Kl. 16.45 møtes vi for å rusle ned til Norsk Ski- eventyr hvor vi fikk omvisning på museet og en velkomstdrink hvor selve drinken befant seg i en vanlig tube med påskriften ”skare klister” Det var et morsomt innslag. Omvisningen tok ca 1 time.

Kl. 19.30 møttes vi til et meget godt måltid med drikke på hotellet. Etter middag hadde vi sosialt samvær og dans til orkester videre utover kvelden.Søndag startet med frokost. Kl. 09.30 sto bussen klar for å frakte oss ned til Kviteseid. Vel om bord i Victoria seiler vi kl. 10.15. Det var et nydelig vær med

blankt vann hvor fjellene speilet seg. På første del av turen nedover ble det servert vafler og kaffe. Etter passering Ulefoss var det tid for middag ombord. Etter en nydelig naturopplevelse nedover kanalen ankom vi Skien kl. 17.35 etter et meget hyggelig helg.

Per Helge Pedersen, formann Telemark Gardistforening

Oppland gardistforening rundet 30 år denne sommeren, og ønsket å markere dette på sin måte. 4.september kom gjester fra hele Gardenorge til Gjøvik, med så vel Gardesjef og frue som President og visepresident. Markeringen åpnet med en nedleggelse av blomster på generalskrigskommisær Mjøens byste på Gjøvik Gård. Han var en markert gardeoffiser, og ville sikkert vært fornøyd med igjen å være midtpunkt. Turen gikk så til Gjøvik Glassværk hvor det vanket en liten tår, et foredrag og ikke minst et gardesnapsglass til hver gjest. En fin oppvarming før vi om kvelden bordet Skibladner, i anledningen chartret spesielt for foreningen. Her inntok gjestene en klassisk Skibladner-middag med laks og jordbær.

Foto: Eli Stenberg

Klasse over 70 år

Nr. 1 Tor Berg 135 poeng TMGFNr. 2 Frank Rønningen 124 poeng VGFNr. 3 Svein Rusti 111 poeng TMGF

Klasse over 50 år

1. Jan Tore Hornli 135 poeng TMGF2. Hans Erik Hauge 133 poeng BGF3. Harald Kaldestad 127 poeng BGF

Gjesteklasse m/støtte(rekrutt)

1. Morten Dahlby 123 poengGjesteklasse u/støtte

1. Hege C. Bjørnerud 98 poeng2. Thomas Stensrud 88 poeng3. Mia Ødegården 78 poeng

51 | GARDISTEN

AvsenderH. M. Kongens GardePIO - SeksjonenPostboks 7, Røa 0701 Oslo

Vinner av Gardistens fotokonkurranse:Nikolai Thomassen