Det var med både respekt og forventning jeg overtok kommandoen over Fors-varets flotteste avdeling den 14. august 2009. I tillegg til å være en flott avdeling har HMKG det privilegium å ha to fredsoperative oppdrag. Vakt og sikring av den Kongelige familie har stått fast i snart 153 år og er vårt primæroppdrag. I tillegg har vi gardestridsgruppens (GSG) beredskapsoppdrag. GSG understøt-ter primæroppdraget og inngår som en av sjef Forsvarets operative hovedkvar-ters (FOH) stående beredskapsstyrker. For å møte de forventninger og krav som er stilt til HMKG, må de styrker vi stiller på vakt og beredskap være KLAR 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, året rundt. Oppdragene skal, som vanlig for HMKG, løses på en utmerket måte samtidig som personellet ivaretas. For å løse våre oppdrag må en del forhold på plass. Jeg vil arbeide hardt for at HMKG gjennomsyres av en grunnleggende positiv innstilling (”dette får vi til, og til det trenger vi følgende rammer/ressurser...”). Fokus i all utdanning skal være å bygge og vedlikeholde de grunnleggende soldatdisipliner, inklusiv fysisk form. I tillegg skal HMKG være Hærens foregangsavdeling innen kultur, tradisjon, antrekk, holdning og disiplin.

Generalinspektøren i Hæren har gitt meg i oppdrag å bidra til å bygge profes-jonskultur i Hæren og Forsvaret. I tillegg til å utvikle våre individuelle holdninger, må HMKG arbeide med å utvikle avdelingsfølelsen. Vi skal fremme HMKG i eksterne fora samtidig som vi internt i bataljonen har en sunn konkurransemen-talitet mellom kompaniene. Utsagn som ”Jeg er gardist” og ”HMKG er KLAR og løser oppdrag” må derfor bli en fast del av vår kommunikasjon og dette kan med god samvittighet uttales med stolthet.

Jeg har identifisert to forhold vi ikke kan tillate oss å feile på: Holdninger og sikkerhet. Dette blir derfor forhold jeg kommer til å bruke mye tid og kraft på i tiden som kommer. Når det gjelder vakttjenesten er det to spesifikke områder jeg krever at vaktgardistene behersker: Full oversikt knyttet til adgangstegn, og reglene for maktanvendelse. Disse to områder skal den enkelte gardist be-herske til fulle før man går på vakt.

HMKGs oppdragsløsning er ikke et enkeltmannsforetak, men krever solid teamarbeid. For å få dette teamarbeidet til å gi mest mulig effekt må vi der-for fokusere på de mellommenneskelige relasjonene. Det gjelder forholdet mannskaper og befal, militære og sivile, samt HMKGs faste personell og Gar-dens faste støttespillere. På den måten vil vi få best utbytte av den komp-etansekapitalen vi disponerer. Jeg har allerede i løpet av den første måneden sett verdien av samarbeidet med tillitsmannsapparatet og arbeidstakerorgan-isasjonene i Garden. Disse anser jeg som en av mine viktigste støttespillere både i forbindelse med oppdragsløsning og for å ta vare på mine medarbeidere.Jeg ser frem til å lede HMKG, og har full tillit til at jeg har nærmere 1.500 meget gode medarbeidere med på laget.

Velkommen til hardt arbeid, i en positiv ånd, der oppdrag løses og medarbei-derne ivaretas.

SøbstadOberstløytnantSjef HMKG

Ansvarlig utgiverOdd Andreas Søbstad

Presse- og informasjonsoffiserJoar Sæterdal Vik

GrafikerEmil Kjelsrud

RedaksjonJacob Barth TelleEmil KjelsrudOdd-André OverøieSveinung Arnestad

Ansvarlig NGF-siderEgil NilsenAnders Bredesen

ForsidefotoErling Eikli

AdresseHM Kongens GardeGardistenPostboks 7 RØA0701 Oslo

Redaksjonen avsluttet23. september 2009

Opplag3700

TrykkKD Grafisk Produksjon ASwww.kdgrafisk.no

Gardisten deles ut til alle gardister i HMKG. I tillegg sendes den til Det Kongelige Slott, medlemmene i gardistforeningen, FST, Forsvars- departementet, Utenriksdeparte-mentet, utenlandske Forsvars-attachéer og ambassader i Oslo, velferdskontorer, bibliotek i større byer, samt en rekke skoler og større bedrifter.

www.garden.nogms@garden.no

Gardister og gardevenner!

2 GARDISTEN

04 Parade for to sjefer05 Ung Jegermarsj06 Konsert på Akershus07 Thors gode hjelpere08 Morgendagens gardister11 HTV Hagerup12 Stødig skute16 HK 41617 Ops stø

18 Stille alarm20 PRT22 Duellen med Mads Østberg26 Fotoreportasje - Akershus28 Gardeball29 Operasjon Rød Fryd30 Velferden informerer 32 Garden i Felt34 Bildegalleri

36 På vakt - Natteravnene 38 HTV taler39 Notiser40 Unyttige fakta / Quiz42 Bataljonspresentasjon - Green Howards44 Hva skjer i Oslo?46 Gamle bilder47 NGF

I denne utgaven av Gardisten skal det handle om å være stolt. Stolt fordi du er en viktig brikke i en avdeling som får til noe, og fordi du kan være med å påvirke hva man skal få til i fremtiden. I forrige nummer av Gardisten skrev jeg litt om hvordan kalenderåret i Forsvaret starter på nytt hver sommer, fordi mange forlater avdelingen og mange ankom-mer som nye kollegaer. Dette er selvfølgelig fortsatt tilfellet, men det er først utpå høsten at alle nye brikker er på plass og skal fungere sammen.

Dette nummeret inneholder mye lesestoff om de nye brikkene. Først ut er ny Gardesjef, som du kan lese om i intervjuet, og slik sett finne ut litt mer om mannen som nå sitter ved roret. I tillegg har den våkne leser alt fått med seg Gardesjefens innledning på forrige side. En innledning som forteller hvor vi skal, og som setter klare krav til meg, deg og alle i fellesskap.

Neste sak som representerer noe nytt og stolt er sommerkurset med Norges Musikkorps Forbund. Da 60 unge musikanter ankom gardeleiren som sivile og forventnings-fulle, tok det kun et par timer før et helt nytt militært korps stod på ekserserplassen. For de 60 deltakerne handlet nok dette mye om stolthet. I uniform på Gardens ekserserplass, under militær ledelse av Gardetamburen, joda, haken var litt ekstra hevet og ryggen ekstra strak. Personlig fulgte jeg kurset relativt tett, og opplevde selv en følelse av stolthet da jeg så hva disse unge musikerne fikk til, samt hva Gardens dirigent og tambur klarte å skape i fellesskap med deltakerne.

Duellen, der vi utfordrer en sivilist og en gardist til å konkurrere mot hverandre i både kjente og ukjente disipliner, har vi laget for at du rett og slett skal more deg, og se hvordan du som gardist ligger an i forhold til andre profesjonelle i deres felt. Denne gangen

utfordret vi Mads Østberg, en av Norges aller beste rallysjåfører. Østberg deltar i WRC, og måler til daglig krefter med Solberg brødrene, Loeb og Hirvonen. Gardisten takker Østberg for en svært sporty innstilling og et særdeles godt konkurranseinstinkt. En bonus var det jo også at det ble litt show for de av dere som kunne ta dere tid til å overvære da WRC bilen spant rundt på ekserserplassen med en fart på over hundre kilometer i timen.

Takk til en hardtarbeidende redaksjon, og til de som har stilt opp for å gjøre Gardisten til spennende lesing. En spesiell takk til Lars Norbom i Natteravnene og Mads Østberg i Adapta World Rally Team. God lesing.

Kjære leser

Kaptein Joar Sæterdal VikPresse- og informasjonsoffiser

GARDISTEN 3

4 GARDISTEN

Fredag den 14. august ble det formelle skiftet av Gardesjef gjennomført på Huseby leir. Det var en fin, men også litt vemodig, seremoni.

I anledning oberstløytnant Odd Andreas Søbstads tiltredelse som Gardesjef var det full parade på Huseby med hele Garden oppstilt på ekserserplassen. 3. Gardekompani åpnet paraden, og det var en flott anledning for ung-dommene på sommermusikkskolen til å observere sine instruktører på et «skarpt» oppdrag. Kp. 3 åpnet på sedvanlig vellykket vis, og publikum kom på plass mens de resterende fire gardekompaniene marsjerte inn på ekserserplassen.

Etter at major Øyvin Ravndal hadde tatt avmelding fra kompaniene overtok Gardesjef Ingrid M. Gjerde kommandoen for siste gang og holdt en tale om sin tid i Garden. Hun presiserte sin stolthet over avdelingen, den æren det er å ha bidratt til å vokte Kongen og hans familie, samt tilfredsstillelsen ved å ha hjulpet Garden til å ta del i Provincial Reconstruction Team 14. Gjerde overlot så ordet til Generalinspektør for Hæren, generalmajor Per Sverre Opedal. Generalen takket avtroppende Gardesjef for sitt gode arbeid, og ønsket henne lykke til i sin nye stilling i Forsvarsdepartementet. Derpå fulgte inspeksjonen av de oppstilte gardistene, som stramt og fint ønsket å gjøre både et godt siste og førsteinntrykk på de to gardesjefene. Etter endt inspeksjon var det tid for at Gjerde skulle tre av og ny Gardesjef kunne overta kommandoen.

Med sin sedvanlige stilsikre sluttet orden forlot Ingrid Margrethe Gjerde ekserserplassen og stillingen som Gardesjef. Inn marsjerte oberstløytnant Odd Andreas Søbstad. Den nydelige blå himmelen satte en perfekt ramme rundt den nye Gardesjefens tiltredelse i stillingen, og hele Garden møtte ham med en vel utført «presenter gevær». Gardesjefen holdt så en kort tale om sin visjon for Garden i tiden fremover, der han blant annet presiserte at beredskap døgnet rundt er et sentralt fokus for ham. Gjerde var sentral i å få Garden involvert i PRT 14, og Søbstad gjorde det klart at avdelingen ikke kom til å bli noe mindre stridsdyktig med ham ved roret.

Seremonien ble avsluttet med en fotosekvens der avtroppende og påtropp-ende Gardesjefer med familier stilte foran statuen av Gardisten ved leir-vakta. 3. Gardekompani kunne høres i bakgrunnen der de avsluttet seremonien med en vel innøvd drill til koordinert jubling fra ungdommene på sommermusikkskolen. De vakre tonene formet den perfekte rammen rundt den formelle avslutningen av gardesjefskiftet. En vellykket tiltredelses- seremoni var gjennomført, og Gardesjef Søbstad hadde all grunn til å være fornøyd med sin nye avdeling.

Parade for to sjeferTekst: Visekorporal Telle Foto: Gardist Overøie & gardist Kjelsrud

Påtroppende Gardesjef Odd Andreas Søbstadog avtroppende Gardesjef Ingrid M. Gjerde

Hans Majestet Kongens Gardes 3. kompani kaller det «Rytme–Presisjon–Eleganse.» I Norges Musikkorps Forbund heter det «Stolt – Sterk – Synlig.» Sammen lagde de et kurs som blåste liv i regnestykket om at én pluss én blir tre.

En mandag morgen i august møtte 60 spente og forventningsfulle korpsmusikere foran leir-vakten i Huseby leir. Med seg hadde de en liten mengde sivile klær og et musikkinstrument. Tre timer senere stod det 60 gardister på ekserser-plassen i militær arbeidsuniform. Riktignok de fleste uten korrekt hårklipp eller nypusset sko, men likevel skjerpet og klar. Tidenes sommer-musikkskole var i gang!

Veien fra en slentrende gange til korrekt marsjantredelse var kortere enn de fleste nok forestilte seg. I tillegg ble deltakerne innlosjert på drilltroppens kube og måtte innta alle sine måltider i gardens spisesal sammen med de andre gardistene. Både rominspeksjon og 12 timers dager bidro til en bratt læringskurve, men også noen tunge øyelokk litt utpå onsdagen. I én uke til ende skulle kursdeltakerne gjennom-føre musikkøvelse og drilltrening med ett mål for øyet; opptreden for åpen leir på søndag, kursets avslutningsdag.

«Vi er nå i ferd med å avslutte evalueringen av kurset. Så langt er det et rungende supert, og at

alt var bra, fra tilsendt informasjon i forkant, til mat i spisesalen. Eneste negative bemerkning har så langt vært at kurset var for kort…» sier musikksjef i NMF Geir Ulseth.

Norges Musikkorps Forbund (NMF) er interesse-organisasjonen for alle norske korpsmusikere, og kan skilte med et medlemstall som for lengst har rundet 66.000. En mektig organisasjon som i aller høyeste grad bidrar til at det fortsatt blåses i tubaer og fløyter rundt omkring i landet. Deres visjon om spilleglede og fellesskap danner rammen for den økende interessen for korps-musikk i Norge, en interesse 3. Gardekompani er avhengig av. For å komme gjennom nåløyet til garde-musikken, må man blant annet gjennom en avgjørende prøvespilling. Da gjelder det å være forberedt, og flere år med erfaring kreves for å mestre det musikalske nivået som er satt.

Sjef i 3. Gardekompani, kaptein Rune Wiik, håper at sommermusikkskolen skal gi en økt interesse for Garden og dermed styrke søknads- massen til gardemusikken ytterligere. Så er det nå også slik at i løpet av kursuken ville de aller fleste søke seg inn i den ordentlige gardemusikken når tiden er moden. Norges Musikkorps Forbund ønsket på sin side å styrke kompetansen hva angår marsjering og drill, og håpet nok på at det deltakerne ville lære denne uken holdt et slikt nivå at de respektive korps

kunne nyte godt av sine nye ressurspersoner innen marsjering, opptreden og drill.

Musikksjef Ulseth presiserer videre at «HMKG er en viktig samarbeidspartner, og det er av stor betydning for korpsene i Norge at Gardens musikk og drill holder sin høye standard, de er manges forbilde.»

Kurset var spesielt på flere måter og fikk også oppmerksomhet i pressen. Direktesending på NRK Reiseradioen og opptak på TV2, i tillegg til flere lokalaviser, bidro nok også til at deltakerne følte seg både privilegerte og spesielle. Slik skal det være i gardemusikken.

Da gjenstår det å se hvor mange av de neste årenes gardemusikere som startet sin garde-tjeneste på sommerskole en uke i august.

Ung Jegermarsj Tekst: Kaptein Vik Foto: Gardist Overøie

Dette er en vinn-vinn situasjonGeir Ulseth, NMF“

GARDISTEN 5

Akershus Festning er ikke kun et museum og yndet vaktsted for Garden, men utgjør også en av Oslos levende kulturscener. I tillegg til flere konserter, har det i sommer blant annet blitt arrangert premiere på en Harry Potter-film, mens det annethvert år vises VM eller EM i fotball på storskjerm. I 2009 ble det ikke arrangert noen store inter-nasjonale fotballturneringer, men det norske folk kunne derimot glede seg over suksess i Melodi Grand Prix.

Konkurransens store stjerne kan i ettertid sies å ha blitt i hvert fall like populær som hele det norske fotballandslaget til sammen. Torsdag den 20. august var det omsider konsert med Alexander Rybak ved Karpedammen på Akershus Festning.

Riktignok ikke bare Alexander Rybak. Strengt tatt har han nok for få sanger. Konserten var i regi av Oslo Kammermusikkfestival, og

kunne tilby opptredener fra initiativtaker Arve Tellefsen, Frikar Dance Company, og to for-skjellige orkestre. Konserten startet i det mørket begynte å senke seg over den fullsatte festningen. Rybak ble introdusert på scenen av Tellefsen.

Den unge felehelten lovet publikum at andre del av konserten kom til å bli «veldig annerledes.» De av oss med vokabular videreutviklet på Garde-skolen følte han traff spikeren på hodet med akkurat det utsagnet. En oppfordring til publikum om å forholde seg rolig og dannet under første del av festlighetene, for deretter å «gå bananas» i del nummer to, fikk en også til å avvente del to med noe strammede mage-muskler.

Den første delen av konserten var, som lovet, rolig og klassisk, og det var mange velkledde mennesker på plass i det gardistene marsjerte forbi Karpedammen for å foreta vaktavløsningen. Musikken dannet en fin bakgrunn til vakten, selv om gardistene måtte navigere seg litt mer kreativt frem i Festningsgata enn man er vant med ved et vaktskifte på Akershus. Det føltes allikevel som om de mange fremmøtte MP’ene og HV soldatene i alle aldre var noe over- flødige på slik et tekkelig arrangement. Undres om det snarere var de gratis pølsene vaktbåndet berettiget dem til enn noen videre bekymring for sikkerhetsrutinene, som motiverte det betydelige vaktholdet?

Det var i hvert fall gode pølser, og Rybaks fore-speiling om at publikum skulle «gå bananas» i del to viste seg å ikke være helt uberettiget. I mot-setning til hva som utgjør en vanlig publikums-masse i kammermusikksammenheng var det en betydelig yngre skare her. Flere av de fremmøtte konsertgjestene hadde langt i fra fulgt Jonas Gahr Støre og kones eksempel og møtt opp i finstasen. Scenen var satt for Grand Prix-entusiasme.

Den etterlengtede del to åpnet med Rybak og dansegruppen Frikar, som utgjorde et spenstig, om ikke helt gardistisk synkronisert, innslag. Til deres forsvar kan det sies at de ikke hadde den taktfaste gardemusikken å forholde seg til, men snarere de friere tonene til Melodi Grand-Prix virtuosen fra Hviterussland. Rybak er en ordentlig showmann, og hadde store deler av publikum i sin hule hånd så snart han entret scenen. Han erklærte blant annet en spesiell forkjærlighet for den røde karpen i dammen. Til og med kammer-musikkentusiastene blant publikum måtte medgi at han var «en søt gutt», og ble konserten ut, også gjennom den «veldig annerledes» andre delen.

De to patruljerende gardistene på vakt på festningen var også fornøyd med arrangementet, og gikk (etter egen erkjennelse) og håpet på en fremføring av «Fairytale» før Rybak tok kvelden. Bebreidet for denne tilsynelatende entusias-men forklarte patruljen at det kanskje ikke var musikken i seg selv som stod i fokus for deres del, men at arrangementet som en helhet var en kjærkommen avveksling. «Det får vakta til å gå fortere. Morsomt med alle menneskene.» Patruljen patruljerte derpå noe administrativt ned til Karpedammen hvor de, sammen med et 30-talls MP’er og HV soldater, ble stående og vokte scenen og publikum.

De stod der enda da Gardisten forlot festningen, og kun ett minutt senere steg de første, ufortrengelige tonene av Rybaks «Fairytale» over de gamle murene. Den ikke lenger så veldig patruljerende patruljen hadde fått sitt ønske oppfylt.

Frikar på Festningen Tekst: Visekorporal Telle Foto: Gardist Kjelsrud

6 GARDISTEN

Sykkelsportens popularitet har eksplodert i Norge de senere år, og da kaptein Holmvik spurte etter frivillige til støtte under Oslo Grand Prix i sommer, var ikke 5. Gardekompani vond å be. Flere kom rett fra vakt, men ga seg uansett målrettet i kast med å rigge opp gjerder langs den planlagte løypa i Oslo sentrum.

Dette var et festløp planlagt av Norges Cykleforbund med hjelp fra Thor Hushovd, og hadde som mål å samle inn penger til Kreftforeningen. I den forbin-delse var også en av kreftsakens store frontfigurer, Lance Armstrong, deltaker i rittet.

Folkemengden var også deretter, med over 70 000 tilskuere på plass langs den provisoriske gateløypen. Naturligvis er vakthold nødvendig for å håndtere en slik folkemasse, og det var her Garden kom inn i bildet – både med selve vaktholdet og oppsetting av gjerder. Fra tidlig på formiddagen til langt på natt jobbet et 20-talls gardister utrettelig for å forsikre seg om at arrangementet gikk smertefritt for seg.

Under hele hovedløpet – samt de tidligere barnekonkurransene – stod gardistene og sørget for at ingen kom til skade gjennom å bevege seg ut i veibanen på feil tidspunkt. Syklistene suste forbi i utrolige hastigheter, og det var mange av tilskuerne som var på sitt første sykkelritt. Da er det lett å feilberegne hvor fort feltet kommer, og tragiske ulykker kunne inntruffet om ikke gardistene hadde passet godt på og holdt orden langs løypen.

Det var enkelte velt, men Gardens sanitetstropp håndterte situasjonen på mesterlig vis, og fikk fraktet den mest reduserte syklisten til legevakten så fort som råd var. Som et plaster på såret, i hvert fall for de sjokkerte tilskuerne, ble det en meget populær hjemmeseier til Thor Hushovd, hvis navn heldigvis ikke rimer på verken «grand» eller «prix», og dermed kunne se frem til noe så sjeldent som en seier uten påfølgende vittige ordspill i avisene dagen etter.

Tilskuerne kunne etter denne oppløftende seieren vende nesen hjem, godt fornøyde, og i løpet av en snau halvtime var sykkelløypen nærmest tømt for folkeliv. Men ikke for gardistene. Garden, som den urokkelige bataljonen den er, ble værende til klokken nærmet seg fem neste morgen for å rydde sperringene rundt løypen, og sørge for at Oslos gater så like presentable ut morgenen etter løpet som de hadde gjort morgenen før.

Uten Gardens innsats er det tvilsomt om Hushovd ville kunnet gått ut i media i ettertid og sagt at han vurderer å gjøre Oslo Grand Prix til et årlig arrangement. De deltagende gardistene er nok like fullt lykkelige for at de innen den tid vil være dimittert, og heller kan utfordre neste års vaktmannskap enn å holde oppsyn og rydde gjerder selv.

Tekst og foto: Visekorporal Telle

Thors gode

GARDISTEN 7

InnrykksdagenTirsdag 4. august var det innrykk for Gardens august- kontingent. 399 gutter og jenter hadde møtt opp, alle usikre og nysgjerrige på året de var i ferd med å påbegynne. Det var en dag med ypperlig grått innrykksvær på Sessvollmoen, med tilløp til både regn og tåke.

Sivilistene, som samtlige fortsatt er (og noen få vil bli dømt til å forbli), står i lange rekker og venter i usikkerhet på de forskjel-

lige innrykkstestene. I sterk kontrast til himmelen over dem er det en fargesprakende samling assorterte ytterklær, frisyrer og generell hårvekst å skue blant rekruttene. Om noen dager vil dette kun være et fjernt minne, og for et blasert gardist-øye er det kanskje like greit, i hvert fall i enkelte, hårreisende tilfeller.

I enden av en av de lange, lange rekkene står Runar Berg og Hans Bjørsland. – Jeg har ikke sovet så mye i natt. Jeg måtte stå opp klokka halv syv for å rekke frem til Gardermoen i tide. Og så la jeg meg sent i går, og fikk ikke sove så lett, sier han og smiler beskjedent. Han er langt i fra den eneste som makter å se både søvnig og oppspilt ut på en gang.

Det grå været bidrar til å skape en passende dempet stemning, selv om en spredt gruppe på seks tillitsvalgte vandrer konti-nuerlig rundt for å muntre opp og svare på spørsmål om Garden. Den dominerende usikkerheten fører til at også journalisten mottar flere spørsmål enn han får sjansen til å stille.

«Ikke peiling på hva som venter»Heldigvis er de fleste aspirerende rekruttene motiverte unge mennesker, som vet at om de virkelig ikke vil være i Garden har de hatt muligheten til å gjøre noe med det før de møtte i dag. Alle er usikre på hva som venter, men ingen later til å grue seg noe nevneverdig. Bjørland, som er utdannet håndtverker, tar verneplikten med fatning:– Jeg taper fortjeneste, men tar det som en kul opplevelse. Det blir litt annerledes og det er bare ett år. Har ikke peiling på hva som venter, jeg bare kom meg hit egentlig. Veit at vi skal opp til Terningmoen hvis vi kommer videre.

Bare innstillingen at det er om å gjøre å «komme videre» viser at vi har møtt motivert ungdom, og i dette august-innrykket er det dessuten en vesentlig andel som kommer rett fra befals- skoleopptak (FOS) på Kjevik. Flere av de skuffede har røket på 3000-meter eller andre fysiske tester, og håper å bruke året i Garden til å komme i god nok form til å nå opp på FOS neste sommer.

Først venter ett år i HMKG, med to uvisse måneder på Terningmoen. Selv de med venner som har vært eller er i

Jeg er glad vi skal mønstre bare

én gang

Morgendagensgardister

Den første mønstringen var i gang, men ikke alle var like glad for å bære alt sammen >

Naiv rekrutt“

8 GARDISTEN

Garden, virker usikre i dag. Alt er spennende og nytt, men også skummelt. Det er med en viss lettelse rekruttene setter seg inn på Gardens hvite busser og tar turen opp til Terningmoen og den virkelige begynnelsen på sin militær-tilværelse.

Uttak av PBU– Denne heter…– Vernemaske!– Og ikke…– Gassmaske!– Bra.

Når vi besøker rekruttene på Terningmoen to dager senere er de i full gang med mønstring av utstyr. De fleste har fått på seg uniformen, og alle bortsett fra Tropp 1 har latt lokkene falle. Entusiasmen for det nye livet er enda såpass utbredt at en ivrig Tropp 1-rekrutt føler at gardesveisen ikke kan komme snart nok:– Gleder meg, det er kjipt å gå her og skille seg ut.Og når man ser rundt seg og enda skimter blonde afroer av «Napoleon Dynamite»-typen, og animé-inspirerte Yakuza-pigger, kan man vel si seg enig. Frisyren er en del av uniformen, og skal være i henhold.

Også i dag er det noe venting, og enkelte av rekruttene føler at det hadde vært mulig å organisere uttak av PBU enda mer effektivt. Men uansett hvor lenge man har stått og ventet på at sersjanten skal beordre

aktivitet kommer utsagnet «Nå står hele laget ditt og venter på deg!» alltid som et slag i trynet. Plutselig er et ekstra minutts venting en dødssynd, og rekruttene haster videre i beste pakkeselstil, med én bag på magen, én på rygg og sekken på hodet. For deretter å bli bedt om å sette hele herligheten fra seg – de skal ta ut en pose til.

– I Forsvaret har vi noe som heter kontra, og det er det bare å vende seg til med en gang, er den informative meldingen fra sersjanten.

«Må vel bare gjøre det én gang.»Den påfølgende mønstringen foregår på klas-sisk vis, med all PBU i tur og orden holdt høyt over hodet til hver enkelt har funnet syskrinet sitt. «Det er godt vi bare må gjøre dette én gang» innbiller en rekrutt seg. Forsvarets kjærlige forhold til utstyrskontroll har ikke full-stendig manifestert seg for det nye innrykket enda, som fortsatt lever herrens glade dager i naiv uvitenhet. De har kun fått utdelt en masse spennende PBU, og skal, noe senere på dagen, få en sort bæreveske med et tilsvarende sort våpen i.

Rekruttene synes det er staselig med ny rifle, dog fra stikkprøvene Gardisten utfører er guttene noe mer entusiastiske enn jentene. «Jeg trenger ikke julaften i år, jeg» er rekrutt Molviks umiddelbare reaksjon, mens rekrutt Sævik antar at entusiasmen for HK416 «sikkert kommer etter hvert…» i det hennes

sidekvinne legger ut på en noe bekymrings-verdig oppramsing av diverse «This is my rifle»-varianter.

Alt i alt virker det som om de nye rekruttene koser seg under innrykket, langt mer enn hva som kunne forventes av noen med nesten 12 måneder igjen av førstegangstjenesten sin. Så vi bestemmer oss for å besøke dem igjen en uke senere, når alt sivilt tøy og hår omsider er falt og de første stridsteknikkleksjonene skal gjennomføres.

Morgendagensgardister

3000m: Rekruttene har hatt stor innsats under innrykks-testene.

Ryggene skulle bli langt rakere under oppholdet på Terningmoen.

Håndgrep skal enda læres

Fortsetter neste side >>

Tekst: Visekorporal Telle Foto: Gardist Kjelsrud &

visekorporal Telle

GARDISTEN 9

Rekrutter i feltNår vi vender tilbake den påfølgende torsdagen har rekruttene fått erfaring med bretting inn i skap, sengestrekk, vask og SLO. Vi møter rekrutt Magnussen fra Tropp 3 oppe ved Haugane, en kort marsj fra Terningmoen leir. Etter halvannen uke i leir nærmer det seg allerede første helgeperm, men bare hvis vasken er god nok. – De sier hele tida «hvis», beklager Magnussen seg, og føyer til at det alltid er noen som ikke klarer å strekke senga si. Allerede merker man et snev av den gardistiske indignasjonen over med-rekrutter som gjør en dårlig jobb på felter man for et par uker siden knapt kunne vært mindre interessert i.

Annet enn å strekke seng har Tropp 3 holdt på med SLO. Masse SLO. Foreløpig har de lært å respondere korrekt på kommandoene Tropp!, Hvil og hvil, og øvd litt på hilsing. Magnussen er troendes til å endre oppfatning av hva masse SLO vil si innen han er ferdig med gardeperioden sin.

I dag er det imidlertid fremrykking som står på programmet for Tropp 3, og rekruttene er i ferd med å lære de mange gledene ved åling. Åling over sand. Det tar sin tid, særlig for én rekrutt, som streber så hardt at han ikke får med seg ordren om å reise opp igjen. Deretter venter teori-leksjoner, før rekruttene forsøker seg på diverse kryping og andre fremrykkningsmetoder.

To av rekruttene ser ut til å ha misforstått konseptet lettere, og er haltende på vei tilbake til leir og sykestue. De er begge enige om at det har vært harde dager siden innrykket en drøy uke tidligere, men er også paradoksalt unisone i at det ikke har vært så hardt som de hadde fryktet rent fysisk, i tillegg til at befalet har vært ganske fordøyelige. Og at det har vært færre push-ups enn forventet, og heller ingen HK-gym. I det hele tatt kan man spørre seg hva de gjør på tilbaketog, men med hver sin betente fot føles det som om den noe usikre permen dagen etter enda er langt unna.

«Vi har hatt sånn der SLO!»På vei tilbake til Terningmoen kommer vi over Tropp 2, som koser seg med innrykkstestene sine. I natt hadde de sin første alarm, i dag er det push-ups, pull-ups, sit-ups og 3000 meter, og i morgen må både indretjenesten og «Tre av» gå i orden for at de skal få perm med de andre troppene. Like fullt er det med en viss stolthet rekrutt Digeri forklarer at de er den eneste troppen som har lært å tre av skikkelig, og synes faktisk det er litt morsomt. – Tropp 2 er den beste, erklærer han overbevist, selv om han innrømmer å være den svakeste skapbretteren på rommet. – Jeg må være oppe til elleve og brette i halv-søvne om kveldene for å i det hele tatt få skapet godkjent.

Rekrutt Ødegaard er også fascinert av konseptet med Sluttet Orden, og bruker forkortelsen flittig for å beskrive den foregående uken: – Vi har hatt sånn der SLO!, ja vi har hatt jævlig mye SLO, vi har sikkert hatt sju timer SLO til sammen. Det er litt andre ting innimellom, men det er stort sett SLO. Men SLO er litt gøy da, egentlig. Men du merker det dagen etterpå når du skal stå opp.

Så allerede etter én uke på rekruttskolen har SLO fått en sentral rolle i rekruttenes nye liv. Og selv om det kan være slitsomt med fremrykkning, SLO, innrykkstester og gardistisk indretjeneste er trivselen jevnt over høy på Terningmoen. Rekrutt Ødegaard, i likhet med de 34 andre kvinnelige rekruttene ved dette innrykket, har meldt seg frivillig til Garden, og føler at valget har vært det riktige. – Jeg skal egentlig bare være ett år i Forsvaret, men du vet jo aldri. Plutselig så blir det bare dritgøy… Det har vært ganske kjekt frem til nå liksom. Koselig.

Kos på FOS er slagordet for befalsskole- opptaket på Kjevik, men vil du bli god på SLO er Terningmoen stedet å starte.

En rekrutt har tilsynelatende mer å lære om pipeføring enn sine kamerater

«Reis opp er sagt!»

En rekrutt blir introdusert for «hating»

10 GARDISTEN

Gardister flest har registrert at Garden nylig skiftet Gardesjef, men ikke like mange er klar over at vi også har skiftet Hovedtillits-valgt. Den sprudlende kristiansanderen Alexander Etsy Jensen har tatt sin hatt og gått, og i hans sted sitter nå den unge, sultne Lars Veblungsnes Hagerup fra Tromsø. Han er vår alles nye HTV, og Gardisten valgte å forære ham sjansen til å introdusere seg selv.

Hagerup sitter på sitt kontor på velferdsbygget når vi oppsøker ham, og arbeider som alltid travelt. Selv om dette er hans arbeidsplass vil HTV presisere at han ikke er noen rendyrket kontorrotte.– Jeg vil at gardistene skal vite at jeg er med på så mye forskjellig som overhodet mulig: går vakter, forsøker å ta merker og deltar på øvelser når jeg har tid. Jeg gikk meg vill i skogen i går for eksempel.

HTV har nettopp opplevd å bli diskvalifisert fra felt-idrettsmerket. For en gardist som liker å gjøre det lille ekstra holdt det ikke å bare komme noe utenfor merke-kravet, Hagerup var blant én av seks stolte gardister som demonstrerte en såpass oppsikts-vekkende svak orienteringsevne at han ble regelrett strøket.

– Det gikk veldig bra helt til jeg kom til post tre, men da gikk jeg til venstre i stedet for til høyre, og endte tre kilometer på feil side av hele innsjøen. Så jeg måtte gå tilbake, men orket ikke gå i skogen, den var så tett. Da gikk jeg heller ved siden av innsjøen, og der var det jo myr. Så jeg gikk med myr opp til låra, og mista kartet mitt. På et tidspunkt kunne jeg se Østerås, og vurderte å ringe Transportkontoret etter hjelp.

HTV er enig i at denne artikkelen ikke nødvendigvis trenger være så veldig lang. Det som er viktig for ham er at gardistene vet hvem han er og hvor han holder til. Han er, tross alt, relativt fersk i jobben sin.

– Jeg var ferdig med gardeperioden og den påføl-gende vaktuka den 6. september. Det er mindre enn

to uker siden, så det er ikke så rart om ikke alle vet hvem jeg er enda. Jeg er jo her for å representere soldatene, og er hovedverneombud for alle de over 1200 vernepliktige i Garden.

Hans forgjenger, mye profilert av både seg selv og andre, var et velkjent fjes da han forlot posten sin i sommer. Hvordan føles det å skulle fylle Jensens relativt store sko?

– Stort sett alle som går inn i en tilsvarende still-ing vil føle press på grunn av det den forrige gjorde. Nå er jeg veldig annerledes enn Jensen. Jensen var veldig… hvordan beskriver man egentlig Jensen? Jeg er i hvert fall helt annerledes. Han viste seg på en veldig positiv, sprudlende måte, men jeg er en mer rolig, analytisk type. Veldig punktlig og direkte.

Med mindre han løper orientering, åpenbart.

HTV Hagerup presiserer at de viktigste sakene han har er de som gjelder den daglige tjenesten til gardistene, i hovedsak utbedring av vaktstedene. Han er selv vakt-gardist, og vet hva som er viktig for gardister flest:

– Du kan ha så mye velferd du vil her, med vaffel og sånne ting, men så lenge du ikke har det bra i tjenesten er hele poenget borte. Det er der fokuset mitt vil ligge – på at folk skal ha det bra i tjenesten sin.

Vi ønsker Hagerup lykke til i sin nye stilling, og venter i spenning på at lufteanleggene på vaktstedene skal skiftes ut, og at det blir hyppigere vaffel også utenfor leir.

Det er der fokuset mitt vil ligge – på at folk skal ha det bra i tjenesten sin.

Tekst: Visekorporal Telle Foto: Gardist Overøie

“

GARDISTEN 11

Garden har fått en ny mann ved roret, og i den anledning ønsket Gardisten å finne ut mer om vår nye sjef. Han er dekorert med hele tre internasjonale medaljer, og ble til-delt Forsvarsmedaljen i 2008. Hvem er Odd Andreas Søbstad?

Søbstad kommer ikke fra en militær familie, men snarere fra en militær vennegjeng. Hans far var heimevernsoldat, men det var kompisene sin interesse som gjorde at han valgte å prøve en karriere i Forsvaret. En klassekamerat hadde en bror som hadde gått Luftforsvarets befalsskole i Stavern, så Søbstad og flere andre i klassen sendte inn søknader. Det var kun initiativtakeren selv som kom inn, men heldigvis var Verneplikts-verket flinke til å opplyse om alternative muligheter:– På de returnerte søknadspapirene var det anført tre befalsskoler der søknadsfristen enda ikke var gått ut. Jeg søkte Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag (BSIT) og kom inn. Det var et fantastisk år der jeg stortrivdes. Kombinasjonen av førstegangstjeneste og befalsutdanning «i naturskjønne omgivelser.» med påfølgende plikttjeneste som sersjant i lønnstrinn 10(!) ble ansett som meget gunstig.

Gardesjefen vokste opp på tettstedet Heimdal, ca 10 km sør for Trondheim. Her bodde han, med far, mor og en eldre søster, inntil han flyttet til befalskolen på Kristiansten Festning som attenåring. Søbstad beskriver oppveksten sin som relativt normal, med klare verdier arvet fra foreldrene. Vedier som han har brakt med seg videre i livet.

– Jeg lærte meg å være ærlig og redelig, samt at det ikke er noen snarveier til gode resultat. I tillegg lærte jeg at grensesetting er viktig – noe som enkelte ganger i oppveksten føltes unødvendig, men som jeg i ettertid har sett verdien av.

Stødig skute

For Gardesjefen har nok disse kvalitetene bidratt til at han nå befinner seg i den posisjonen han gjør. Selv om Gardens grensesetting til tider kan virke unød-vendig på gardistene, må noen ha det overordnede ansvaret for bataljonens ve og vel, og fungere som en slags felles samvittighet. Da er det godt å ha noen ved roret som har levd med gode prinsipper gjennom oppvekst og yrkesliv.

Unge Søbstad tok med seg lærdommen hjemmefra inn i tjenesten, og det skulle vise seg at han og Forsvaret så øye til øye på en rekke punkter. Uten å ha planlagt det innså han at å fortsette løpet han hadde påbegynt var det mest naturlige for ham. Han hadde funnet sin nisje.– Jeg hadde opprinnelig intet mål om å gjøre karriere i Forsvaret, men etter befalsskolen og plikttjenesteåret var det liten tvil om at jeg skulle søke Krigsskolen og satse på en militær yrkeskarriere. Det faktum at jeg aldri har lest en sivil stillingsannonse stadfester vel at jeg tidlig gjorde et valg som var riktig for meg.

Selv om Søbstad hadde de rette verdiene til å passe godt inn på sin nye arbeidsplass var det også betydelige omveltninger involvert for den unge mannen. Etter å ha tilbrakt de første atten årene av sitt liv på én plass, måtte han i sin nye karriere belage seg på å være høyst mobil. Fra utgangspunktet på BSIT i Trondheim ble Søbstad stasjonert videre til Sessvollmoen, Setermoen, Kristiansand, Porsangmoen, Oslo, Sør-Libanon, Narvik, Kongsberg, Bardufoss, Hamburg, Stavanger og Kabul. Det er blitt mye spenning, men ett sted han opplevde som helt spesielt var stabs-skolen i Hamburg, der Søbstad tilbrakte to år.– Det ga meg mange opplevelser, mye kunnskap, tid til egenutvikling, samt at det ga rom for et «normalt» familieliv. Alt dette i kombinasjon med å bo i et an-

Å hoppe ut av et fungerende fly

fra 9000 fot med egenpakket

fallskjerm på ryggen, våpen langs siden og

stor pakning bak lårene, var litt

tøft.

“

Tekst: Visekorporal TelleFoto: Gardeaspirant Arnestad

12 GARDISTEN

skute

GARDISTEN 13

net land og bli kjent med lokalbefolkningen og offiserer og offisersfamilier fra mange andre nasjoner var en fantastisk tid. Jeg har vært så heldig at jeg utelukkende har tjenestegjort på tjenestesteder, og hatt tjenestestillinger, som jeg har ønsket meg til. Med unntak av Sør-Libanon og Kabul har jeg flyttet til alle disse stedene – faktisk flere ganger til samme tjenestested. Dette har imidlertid blitt mer og mer slitsomt i og med at det etter hvert ble mer enn pakksekk, sportsbag og stereo- anlegg som skulle flyttes.

Nå, åtte år etter at han gikk videre fra sin stilling som NK Garde, er Søbstad tilbake i Oslo. Som karrieremilitær er det fortsatt viktig å kunne ha familien rundt seg, og da er det fint å ha en samboer som jobber i byen man er stasjonert. Søbstads samboer, Grete, er sivilansatt som personalkonsulent i Investeringsavdelingen i Forsvarets Logistikkorganisasjon på Kolsås. Hun har allerede deltatt på to gardeball, samt sjefsskiftet og velkomstfesten for de ansatte, og synes det har vært meget positivt. Deres datter, Ingrid (snart 5 år), har også knyttet seg til farens nye avdeling, og da særlig til hans adjutant, fenrik Kystad.

Ingrid var til stede på sjefsskifte og mønstringen av Kp 3s musikk-instrumenter, og Kystad fikk i oppdrag å underholde Gardesjef junior en halvtimes tid. Den kvelden slo Ingrid fast at hun skulle «drømme om Steffen (Kystad)».– Hun syklet på x-plass, og i pausene så vi på bilene på 0-plan. Akkurat hva som var så fascinerende har jeg enda ikke helt skjønt, forklarer adjutant Kystad beskjedent. Han er også ny i sin stilling, da fenrik Martinsen valgte å prøve lykken i det sivile liv fra i sommer av, men Kystad har tjenestegjort de siste to årene i Kommandoplasstroppen, og kjenner Garden godt.

Gardesjef er meget fokusert på oppgaven som ligger foran ham, og innrømmer at det er en jobb han har hatt i tankene i flere år:– Jeg var nestkommanderende ved HMKG i ett år. Å være nestkommanderende var både utfordrende og interessant. Det eneste jeg savnet i den stillingen var å være sjef. Jeg var riktignok stabssjef for bataljonsstaben, men det er en viss forskjell på å være sjef for 20-25 personer og det å være sjef for 1500 personer. HMKG var et nytt bekjentskap den gang – og det ga mersmak.Nå er Søbstad tilbake, denne gangen i Gardens høyeste posisjon, og han er helt klar på at han er her for å gjøre en jobb, ikke for å hvile på laurbærene. Til spørsmål om hva han liker å bruke fritiden sin på svarer han, tilsynelatende uten spor av ironi: «Fritid. Hva er det?»

Selv om Søbstad nå har egen adjutant og tilbringer en del tid på kontoret, er han langt i fra fremmed for felt. Avtroppet Gardesjef Ingrid M. Gjerde beskrev Søbstad som «en ekte trønder», og hevdet at Garden ville langt i fra bli svekket i sin operative styrke ved å ha ham ved roret. Har den nye Gardesjefen kanskje noen egne opplevelser på lager man kunne kategorisere som tøffe?

– Mitt forsøk på å stanse en israelsk mini-invasjon i Sør-Libanon ved fysisk å sperre en kolonne med israelske stridsvogner, stormpanservogner og en 70 tonns bulldozer med noen SISU-personellkjøretøy, der vi havnet i et massivt håndgemeng og

Søbstad er like komfortabel i felt som på parade

14 GARDISTEN

endte opp med formidable materielle skader, var ganske tøft.

Denne kortfattede historien er symptomatisk for den nye Gardesjefens beretninger. De er korte, konsise, og overlater en del til fantasien. Tilsvarende historien om hvordan han fikk fallskjermvingen på uniformen sin: – Å hoppe ut av et fungerende fly fra 9000 fot med egenpakket fallskjerm på ryggen, våpen langs siden og stor pakning bak lårene, var litt tøft.

Å stoppe en israelsk mini-invasjon var ganske tøft, å hoppe fra 9000 fot med en egenpakket fallskjerm litt tøft. Hva opplever egentlig Søbstad som virkelig tøft? På dette svarer han kort at det tøffeste han har gjort er antakelig å velge å bli far. Etter mange år med uavhengighet er det en stor beslutning å velge å få et barn som med ett vil bli en stor del av livet. Da kan det vel også være fint å ha en såpass langsiktig post som Gardesjef er, selv om Søbstad bedyrer at han utelukkende har tjenestegjort på tjenestesteder, og hatt tjeneste- stillinger, som han har ønsket meg til.

Til slutt besvarer han spørsmålet alle nå stiller seg – hva kan en gardist gjøre for å vinne Gardesjefens tillit og begeistring?

– Mine krav og forventninger til gardistene kan enklest oppsummeres i Formaningen; «Tro mod Konge og forfatning, lydig mod fore-satte, rettsindig, hæderlig og hjælpsom i al sin færd skal enhver krigsmand stedse med alvor og nidkjærhed strebe at tilegne seg de ferdigheter og egenskaber, der kræves hos en god soldat, samt beredvillig og nøiagtig efterkomme gjældende forskrifter og de ham i tjenestens medfør givne befalinger. I farens stund skal han, når det kræves, villig ofre liv og blod for Konge og fædreland».Etter min mening kan ingen nyere «oppfinnelser» erstatte Formaningen.

Det kan late til at Garden har fått den sjefen Garden vil ha – en tradisjonstro, stødig hånd, som ønsker å bringe Garden videre, men ikke revolusjonere den. Søbstad sier at han ikke har noen spesifikke målsetninger, men vil løse de pålagte oppdrag og oppgaver på en best mulig måte. – Jeg har ingen ambisjoner om å etterlate meg en «bauta», men det vil allikevel være hyggelig å bli husket for å ha gjort en god jobb som sjef for HMKG.

Odd Andreas Søbstads tid som Gardesjef er ennå ung, men det later til at Garden er i stødige hender.

Mine krav og forventninger til gardistene kan enklest oppsummeres i Formaningen“

Gardesjef med sin samboer Grete og deres datter Ingrid

Gardesjef med samboer overværer Kp. 4s gardeball

GARDISTEN 15

I starten av oktober ankommer et nytt kompani til Huseby leir. Etter å ha gjennomført sin rekruttperiode på Gardeskolen skal de bli nytt mannskap i 4. Gardekompani. Alt er som så mange ganger før. Alt unntatt én ting. Nemlig deres nye venn ved navn HK 416

– Enten du tror det eller ikke, så skal HM Kongens Garde begynne med AG-3 på vakt fra 1. april d.å. – skrev Gardisten i februar 1973. Den tidens Gardesjef, oberstløytnant Hagenlund, uttalte i en kommentar til Gardisten at:– Jeg tror AG-3 vil presentere seg tilfredsstillende for vakttjeneste og ved drill når vi bare har fått innført de riktige håndgrep og geværstillinger som skal benyttes ved denne utskiftingen.

Nå er det slik at hjulet gjennom lang tid har vist seg å være rundt. Tiden med AG-3 som gardistenes håndvåpen går mot slutten. Rundt årsskiftet vil nok Gardens vaktmannskaper være utrustet med HK 416, og en epoke vil være over. Gardens arbeidsforhold til AG-3 varte altså om lag 37 år.

– Gardeskolen gjennomfører nå utelukkende trening på vårt nye våpen HK 416. Dette innebærer selvsagt bruk av våpenet i en operativ ramme, både gjennom skytetrening og vedlikehold, så vel som under stridsteknikk. Erfaringer fra Gardeskolen viser gode resultater innenfor våpentjenesten, både hva gjelder tid til utdanning og oppnådd resultat. Grunnene til dette er flere, men mindre rekyl i våpenet bidrar positivt både overfor de stødige grepsfaktorer og problemer rundt det å være «skuddredd», opplyser løytnant Frank Bråthen på Gardeskolen. Han presiserer videre viktigheten av å forstå våpenets virkemåte, for å kunne handle riktig ved ildavbrudd.

Selv om våpenet, som forventet, fungerer svært godt i en operativ ramme må det også fungere i en seremoniell sammenheng. For over ett år siden startet de første tilpasningene og vurderingene opp mot HK 416 på parade og vakt. Det er minimalt med justeringer som må til, men her er det viktig at detaljene sitter som de skal. HK 416 har under utprøving i en seremoniell rolle vist seg å være mer utfordrende å håndtere. Våpenet har blant annet flere skarpe kanter som er røffe både med hender og armer, så vel som slitasje på uniforms-effekter. Dette er forhold som det jobbes på spreng med å utbedre, og løsninger er underveis. På disse tider i fjor ble for øvrig det nye våpenet testet av gardister under forsøk på våpeneksersis. Den erfaring viste at det bare er justeringer som kreves for å tilpasse eksersisen til vårt nye våpen.

HK 416 stiller også krav til kursing og kompetanseheving for befal. I løpet av sommeren startet våpenkurs for befalet ved Huseby leir, et kursprogram som fortsatt drives. Noen er nok spente, noen er over-interesserte og noen har ordnet seg slik at de allerede har lurt med seg våpenet på skytebanen.

Det er mange spente gardister som nå venter på å ta i bruk HK 416 på vakt. Det vil jo uten tvil bli en merkedag når påtroppende styrke marsjerer over Slottsplassen med HK 416 på skulderen. Inntil eksersisreglementet er finjustert og kompletterende materiell er på plass ønsker vi 4. Garde-kompani lykke til som testpiloter, og tar for gitt at HK 416 vil «presentere seg tilfredsstillende for vakttjeneste og ved drill.»

Inn i fremtiden med Heckler & Koch Tekst: Kaptein Vik

Foto: Gardeaspirant Arnestad

16 GARDISTEN

– Dette er en omorganisering som i dag skjer i alle Hærens avdelinger. I mine øyne er det tidenes beste omstilling i Forsvaret, fordi den bygger på tidligere erfaringer og har en helhetlig plan bak seg. Den er politisk forankret og ønsket innad i Forsvaret. Målet med det hele er å gi avdelings-sjefene bedre tid til sin kjernevirksomhet, samtidig som det blir en forsterkning av tjenestene som allerede finnes i dag. Majoren er sikker på at omstruktureringen vil bli en forsterkning for Hæren. Det vil ta en stund før alt er på plass, men ingen av funksjonene vil på noe tidspunkt være svekket i forhold til i dag.

Tiden frem til endelig resultat er blitt delt inn i to faser. I fase 1 har det blitt etablert ny lederstruktur i Hæren. Den legger grunnlaget for den todelte fase 2. I fase 2a skal Hæren motta elementer fra FLO og organisere disse som en del av den allerede etablerte Ops stø avdelingen. Deretter, i fase 2b, skal Hæren forsterke eksisterende bataljoner og våpenskolefunksjoner. I fase 2b vil Hæren ved behov også justere Ops stø avdelingens organi-sasjon slik at den fullt ut er tilpasset Hærens og Forsvarets behov.

Fase 2 skal være implementert med struktur-elementer senest innen 1. mai 2010 og ferdig oppbemannet innen 31. desember 2012. Hæren skal innen 2012 ha etablert en balansert struktur som kan vedlikeholdes og videreutvikles over tid.

I korte trekk vil den nye organiseringen føre til at Garden og Gardesjefen kan tillate seg å ha større fokus rundt kjernevirksomheten. Oppgaver og ressurser skal være tilpasset, og oppgaver som ikke naturlig hører til i avdelingenes kjerne- virksomhet blir i størst mulig grad overført til andre avdelinger.

– Gardesjefen kan fokusere på den spisse enden. Han skal slippe å tenke på deler av forvaltningen og administreringen. Han skal bare motta støtte, uten å måtte tenke over det. Det blir Ops stø sin oppgave å studere Garden sin virksomhet for så å sette inn for eksempel Velferd og Idrett der Garden har behov for det. Målet er at tjenestene skal være pro-aktive og gi Garden et optimalt tilbud.

– Den store fordelen med denne omorganiser-ingen her ved Huseby, er den flate overføringen der man tar vare på kompetansen som er tilstede. Det er dagens gardeoffiserer som vil fortsette å styre funksjonene, den eneste forskjellen vil bli at

de rapporterer til major Boye Erichsen i stedet for Garden. På den måten blir mye av forvaltningen samlet på et sted, der sjef for Ops stø Huseby kan konsentrere seg fullt ut om å forsterke tjenestene. – Sammen skal vi utvikle oss, og leite med lys og lykter for å se om det er mulig å løfte kvaliteten enda ett hakk opp. De som overføres til Ops stø Huseby vil kjenne Garden fra innsiden og vil gjøre alt for å forbedre tilbudene til bataljonen. Målet er å gi Gardesjefen og Garden enda bedre effekt enn i dag. Samtidig vil befalet fremdeles kunne bistå Garden ved behov innenfor andre områder.– Utdanning eller øvingsvirksomhet er bare noen av områdene som Ops stø kan brukes til utover sine primæroppgaver.

Mye skal på plass i en helt ny avdeling, og majoren bruker tiden før den endelige om- struktureringen på å sette seg inn i dagens budsjett og de forskjellige virksomhetene. Rena leir og Øster-dalen garnison har allerede kommet i gang med fase 2, og Boye Erichsen ønsker å bygge videre på deres erfaringer.

– Det er mye informasjonsarbeid som gjenstår, men Garden kan være sikker på at all nødvendig informasjon vil bli gitt underveis.

“Tidenes omstrukturering i

Forsvaret1. mai 2010 markerer et skille for deler av virksomheten som i dag ligger under Garden. Ops stø avdeling vil overta store deler av ansvaret for oppgaver som ligger utenfor Gardens kjernevirksomhet. Velferd, LMS, Idrett, Kjøkken, EBA og sosialsaksbehandler vil alle i fremtiden sokne til sjef for Ops stø Huseby, major Leif-Boye Erichsen.

Tekst og foto: Gardeaspirant Arnestad

GARDISTEN 17

STILLE ALARM

Hvert år gjennomfører politi, brann og ambulanse- tjenesten en stor utrykningsøvelse. En slik lokal

«kriseøvelse» er pålagt alle utrykningsavdelinger over hele landet én gang i året. Tidligere år er terrorangrep og

tragiske togulykker blitt simulert, og så sent som i 2005 bistod Garden med markører. Den gang ble gardistene liggende i t-skjorte og boxer på en kjølig brygge, så det var kanskje delvis av helsemessige årsaker at det gikk

noen år før Garden ble involvert i en ny kriseøvelse. Tekst: Visekorporal TelleFoto: Gardeaspirant Arnestad og visekorporal Telle

18 GARDISTEN

Denne gang var det løfter om en langt mer behagelig øvelse for vår del: med senger, eksklusiv lunsj og en tur til hotell Plaza som deler av opplegget, hørtes årets øvelse mer ut som et velferdsarrangement enn en kriseøvelse. Garden var bedt om å stille med om lag 80 markører som skulle spille gardister på dimmetur med danske-båten. Politiet kunne neppe funnet bedre egnede kandidater til å fylle rollene.

Gardistenes individuelle roller og rom ble fordelt til dem av politioverbetjent Stian Gjertsen, som sørget for at alle var inneforstått med nøyaktig hva som var ventet av den enkelte. Overbetjenten gjorde det også klart at dette ikke var dagen for å gjøre mer enn hva som var ventet av en. Eventuelt overspill ville belønnes med ute- stengelse fra resten av øvelsen.

Og dette var ikke en øvelse noen ønsket å gå glipp av. DFDS-fergen «Pearl of Scandinavia» var stilt til disposisjon, hvorav et helt dekk skulle røyklegges på fryktinngytende vis, og brann, politi og ambulansetjenesten settes inn i tillegg til DFDS’ egne krisemannskap. Både politiet og Luftforsvarets 330 skvadron stilte med egne helikoptre, og det var et mylder av redningsbåter, profesjonelle røykdykkere samt et multinasjonalt rengjøringsmannskap i full utfoldelse.

Gardistene gikk i utgangspunktet glipp av mye av viraken rundt øvelsen, da de hovedsaklig skulle holde seg på lugarene sine. Enkelte av de modigere gardistene hadde tatt på seg oppdrag å bli værende selv etter at brannalarmen var gått av. Disse skulle i tur hentes ut av røykdykkere, som ankom per helikopter noen minutter etter at alarmen gikk av. Det ble også lagt tidlig fokus på at gardistene, på tross av den projiserte røyk-dannelsen, skulle forholde seg fullstendig rolige og følge mannskapets instrukser til minste detalj.

Dessverre må man motta instrukser for å kunne følge dem, og gardistene endte etter hvert opp med å måtte ta en del initiativ selv for å finne veien opp til lunsjen. De planlagt immobile gardistene måtte også finne seg i å bli kastet ut av sine lugarer av vaskedamene. – Vi ble ikke redda, klager gardist Wiig. Vi stod i døråpninga, så kom det en svær gruppe med blå vester forbi og kikka inn på rommet. Så smilte de til oss og gikk videre. Vi måtte redde oss selv til slutt.

Det ble heller ingen røykutvikling på dekk 5, og gardistene var nok litt skuffet over at det ikke var like mye drama som de hadde forestilt seg. Da

var det godt å få en bedre lunsj om bord på skipet før del to av kriseøvelsen skulle utføres.

I denne andre delen av øvelsen måtte gardistene, på paradoksalt og noe forvirrende vis, spille pårørende til seg selv. Tanken var at de deltakende gardistene var på dimmetur da brann brøt ut på skipet, og at media formidlet denne informasjonen tilbake til deres pårørende. Enkelte av de «pårørende» skulle kontakte det spesial-oppsatte pårørendesenteret på hotell Plaza via telefon, mens andre skulle vente til de ankom resepsjonen.

Her må gardistene berømmes for sin innsats, da de fleste virkelig hadde trykt rollene sine til brystet. Det var ingen komisk overspilling, men mange alvorstyngede ansikter og stemmer, i det gardistene på sparket måtte dikte opp alskens detaljer kriseteamet spurte dem om. For de fleste var det en ny opplevelse å måtte virke over- bevisende i rollen som sin egen mor eller kule kompis, og beskrive deres forhold til seg selv.

Det midlertidig oppsatte pårørendesenteret var inspirert av etterdønningene av tsunamien i Asia i 2004, der mange nordmenn var savnet i lengre tid og de pårørende måtte tåle langvarig usikkerhet. Garden skulle hjelpe politiet med å utbedre systemet sitt i tilfelle en liknende katastrofe i fremtiden, og naturligvis ble det også under simuleringen en del venting.

For enkelte av de mer kreative gardistene var nok likevel det vanskeligste å holde synlige følelser og bakgrunnshistorie innenfor rimelighetens grenser, men den klare grensesettingen fra politiet gagnet alle parter, og førte til at øvelsen ble gjennomført på en grei og oversiktlig måte. Politi– overbetjent Gjertsen forklarte at det er viktig for en slik øvelse å etablere rammer, slik at de involverte organene får sjansen til å trene på det som er viktigst for dem, og analysere eventuelle feil i grunnmodellen. – Det er bedre for oss å legge opp rammer, slik at øvelsen blir 90-95% vellykket. Hvis vi endte opp med en kriseøvelse som kanskje var 30% vellykket ville det bli veldig vanskelig å bruke dataene til konkrete forbedringer.

Da er det godt å ha en så godt disiplinert folke-masse som Garden til disposisjon, og selv om dette var langt fra et skarpt oppdrag var det et vi løste med sedvanlig takt, integritet og presisjon. Det er slett ikke utenkelig at Garden blir kontaktet også neste år for å bistå på en ny kriseøvelse.

GARDISTEN 19

Provincial Reconstruction TeamTekst: Visekorporal TelleFoto: Visekorporal Telle & gardist Kjelsrud

De vervede øver seg i lag på å skyte med MG3. Det er mye fokus på våpenhåndtering før avreisen til Afghanistan i november.

En av de viktigste tingene soldatene må lære seg før oppdraget begynner er CIED – Counter Improvised Explosive Device.

>

<

Dypt inne i skogene rundt Steinsjøen står en enslig MB parkert på en åskam. Den har oversikt over de mange omliggende skytefeltene, og er bemannet av en enkelt mann, kaptein Samuelsen. Her oppe fra både følger han med på de to gruppene PRT-troppen hans for anledningen er splittet opp i, og klargjør for skyting med 12-7 for morgendagen. Etter en uke med HK 416-trening fokuserer PRT-troppen denne uken på lagsvåpen, som MG3, 12-7, 40 mm og RFK. Er det noe denne trop-pen blir opplært i, så er det sikkerhet.

Samuelsen er ikledd en skuddsikker vest, og går som resten av PRT’troppen uten hodeplagg i den norske sommervarmen. Dette er gardister i

felt, ingen paradestyrke. Fokus er rettet mot det operative. I løpet av november reiser den 36 mann sterke gruppen, sammen med soldater fra blant annet Ingeniørbataljonen, ned til Meymaneh i nordvestlige Afghanistan for å utgjøre en del av PRT 14, eller Provincial Reconstruction Team 14.

Dette er første gang en avdeling med utspring fra HMKG deployerer til utlandet.– Vi har definitivt lagt spitskoene på hylla, forteller Samuelsen, men legger til at PRT-troppen fortsatt opprettholder en viss stil, men med fokus på å ta seg ut som soldater. I slutten av august reiste de nordover for å møte med de andre avdelingene som utgjør PRT 14, avdelinger som går rundt med langt hår og skjegg, og caps i tjenesten.

Garden er ferske når det gjelder å rekruttere avdelinger til utenlandstjeneste, og overdreven fokus på den gardistiske stilen kan føre til at de skiller seg unødvendig mye ut.

Å rekruttere til tjeneste i Afghanistan var en av tidligere Gardesjef Ingrid Margrethe Gjerdes hovedsaker. – Skjegget vil nok skli ut litt. Det er andre hensyn å ta, blant annet hygieniske. Det er mye sol og sand, og da er det dumt å ha nybarbert hud hver dag. I tillegg er det sånn at i Afghansk kultur så er det å ha et godt skjegg positivt. Vi skal se ut som soldater, være uniformert og like i avdelingen.

20 GARDISTEN

For øyeblikket er PRT’troppen enda stasjonert på Huseby, og med unntak av ørnesymbolet på høyre skulder skiller ikke de vervede gardistene seg nevneverdig fra resten av Garden – de er enda glatt-barberte og er flinke med hodeplagg av og på når de befinner seg I leir. Det er imidlertid en litt spesiell lue å spore – en gardelue med en grønn stripe nederst, hvor en fenriks ene hvite ville sittet. Denne lua symboliserer gardistenes rolle som frivillige, men Samuelsen bedyrer at det er en distinksjon mellom grenaderer og gardistene som skal sendes ut på PRT 14:– De blir ikke ansatt som grenaderer, det er ikke en fast stilling. Tittelen er «vervede». De er kun med for PRT’en, og har ingen stilling i Garden når de kommer hjem. De er med på opptreningsperioden og selve operasjonen, og så er de ferdige i løpet av juni.

De fleste av de vervede har tjenestegjort i Kp. 1, som dimitterte denne sommeren. Det er også noen fra tidligere Kp. 4 og Kp. 6, og én fra Kp. 2. Noen har erfaring som nestlagsførere fra Terningmoen, mens andre har vært i Jeger, Eskorte eller Geværtropper på Huseby. Garden stiller med en vakt og eskortetropp, og trenger vognførere, samt maskingevær-skyttere og skarpskyttere. En av faktorene det har vært fokusert på under utvelgingen av de vervede har vært deres evne til å forholde seg nøktern til oppdraget, og ikke tilnærme seg det med forventninger om vill action og Rambo-pannebånd. Man må være voksen og reflektert rundt det å skulle dra ut.

Snittalderen i PRT-troppen ligger på rundt 20 år, men de utvalgte er blitt vurdert til å være over gjennomsnittlig modne for alderen. Det er mye ansvar som hviler også på den enkelte soldat. Både med tanke på at man har et skarpladd våpen på oppdrag, og at de betjener mange tunge kjøretøy. En av de vervede vognførerne er Simen, som tjenestegjorde i Kp. 1. Han ligger på den ene skytebanen ved Steinsjøen og prøver seg som MG3-skytter for første gang. Som vognfører er han også reserveskytter, og får grundig opplæring både i primær– og sekundærfunksjonene sine. Men vet han egentlig hva som venter ham?– Vi vet hva det skal gå ut på. Alle er vi geværmenn, men vi har forskjel-lige oppgaver også. Det er trening på det du skal gjøre.

I tillegg til trening på de spesifikke arbeidsoppgavene sine får PRT-gutta også en grundig innføring i Afghansk kultur. Mye av det er egenstudium, men gjennom rekruttskolen på Terningmoen og den påfølgende garde-perioden vet de vervede hvor viktig det er med egeninnsats for å oppnå progresjon. – Det blir en unik opplevelse som veldig få får være med på. Samtidig er det jo noe – hvis du har troen på det, at det er riktig – det er sjansen til å gjøre noe godt. Og så vokser man på det personlig, uten tvil.

Etter to ukers intensiv skytetrening skal Simen og hans medvervede neste uke lære om IED – Improvised Explosive Device – en vanlig betegnelse på veibomber. Denne trusselen har fått mye oppmerksomhet i media de siste årene, og det er naturlig at PRT- troppen får kursing i hvordan de skal unngå å bli utsatt for det, gjennom opplæring i CIED – Counter Improvised Explosive Device.

Det er ikke til å stikke under en stol at oppdraget de 36 vervede soldatene skal ut på er potensielt farlig. Mye av treningen fokuserer direkte på overlevelse. Selv om soldatene selv tar situasjonen med knusende ro utgjør også støtte hjemmefra en viktig del. Foreldrene til Simen har stilt seg bak sønnen sin, men har naturligvis hatt sine reservasjoner.– De støtter oss jo, selvfølgelig. De aller fleste jeg har snakket med støtter sønnene sine fullt ut. Jeg hadde aldri reist hvis de hadde blod-nekta, men de har virkelig satt seg inn i hva det dreier seg om – da får man et helt annet syn på tingene.

Det er viktig å konkretisere oppdraget i Afghanistan, og gjennom å sette seg inn i realitetene har både de vervede og deres foresatte fått en mer nyansert oppfatning av hva de er i ferd med å begi seg ut på. Et sentralt punkt er allikevel svøpt i usikkerhet – julefeiringen.

– Det spørs om det er jul der, spøker Simen, men en av de andre har «hørt det er ganske bra.» Det blir i alle tilfeller en jul å huske, én som skiller seg fra de som har gått før.

Alle er vi geværmenn, men vi har forskjellige oppgaver ogsåSimen - Vervet

Flere av de vervede skal fungere som vognførere i Afghanistan

>

“

GARDISTEN 21

vs Duellen

Mads ØstbergAlder: 22Bor: Våler i ØstfoldAkkurat nå: Rally FinlandMini CV: Gull i Norwegian Rally Championship ‘07, ‘08 og ‘09Første kjøreopplevelse: Begynte med motorsport som 4 åringAnnen hobby: Ingen

To duellanter. Den ene, regjerende norgesmester i rally, Mads Østberg. Den andre, regjerende bronsevinner i NM i presisjonskjøring med buss, gardist Ivar Magne Nedal. Med hjelp av tre forskjellige kjøretøy og to par jogge-sko skal én vinner kåres.

Vil gardisten forsvare Gardens ære, eller får rallysjåføren tilfredsstillelsen av å betrakte seg selv som en sterkere sjåfør enn hele HMKG?

Det er duket for den mest spektakulære utgaven av Duellen™ noensinne.

RALLYBIL MOT MBFørste øvelse, første to kjøretøy. Mads Østberg har tatt med seg en Subaru S12 til Huseby leir. Mot seg har han gardist Nedal, som aller nådigst har fått låne en MB. Begge duellantene skal fullføre en provisorisk løype rundt x-plass, men for å balansere utfordringen litt i Nedals favør (dvs. gi han illusjonen av å kunne vinne) er det også lagt inn tre gardistiske utfordringer, som skal utføres mellom hver runde med bilen. For å sørge for at tilskuerne ikke forlater x-plass før han skal kjøre, får Nedal og MB’en æren av å starte.

Den tradisjonsrike militærbilen ruller på sedvanlig bedagelig vis en runde rundt plassen, før Nedal suser opp trappen til flagg- stengene og tar fatt på ett minutts intensiv sko-puss – det blir ikke tid til spitting i dag. Han er nede i bilen igjen nesten før de nypussede støvlene treffer bakken igjen, og tar en runde

til før han dukker opp for å line flasker. Siste runde blir fullført, og Nedal fører et flagg til topps. Klokka stoppes på 5 minutter og 34 sekunder. Upåklagelig innsats, og en langt bedre tid enn forventet på forhånd – har Nedal nå kanskje troen på seier?– Nei.

Østberg virker heller ikke spesielt bekymret over motstanden, i det Subaruen hans drønner ut fra 0-plan og inn på x-plass. Han tar like godt to runder før han også suser opp trappa for å pusse støvler i ett minutt. På et blunk er han på plass i bilen igjen, og ryster samtlige omkring-liggende bygninger til grunnvollene med den fantastiske lyden fra motoren. Tilskuerne koser seg om mulig enda mer enn de pleier å gjøre under parader, og klapper entusiastisk mens Østberg sladder rundt på beste rally-manér. Han har linet flasker, tatt en runde og heist flagg før de vet ordet av det. Klokken stopper på 5,12, og Østberg har dermed, kanskje ikke

22 GARDISTEN

vs Duellen

Gardist NedalAlder: 21

Bor: KristiansundAkkurat nå: Tjenestegjør i Logistikk KP 5

Mini CV: 3. plass NM i presisjonskjøring med bussFørste kjøreopplevelse: Traktor som 14 åring

Annen hobby: Pink Floyd

Tekst: Visekorporal TelleFoto: Gardist Overøie og gardist Kjelsrud

så veldig sjokkerende, vunnet fartsdelen av denne utfordringen. Stillingen er med det 2-0, med 3 poeng igjen å hente i den første delen.

Det er imidlertid flere momenter involvert i denne grenen, og disse blir bedømt av en mange vil definere som den ultimate gardist – HTV Jensen – selvfølgelig kledd i full parade for å bedømme de gardistiske oppgavene.

– Når det gjelder skopuss er det bare posi-tivt å si om Nedal, åpner Jensen. Han pusser sko som en sann gardist. Østberg var ikke veldig dårlig, men hvis jeg må kåre en vinner, så er det Nedal som vant skopussen.– Det skulle bare mangle Nedal.

Flaskeliningen går også til Nedal, ettersom Østberg beklagelig ødela det estetiske inn-trykket ved å «pælme» de siste ti flaskene oppå de allerede fint linede, snarere enn å

la noen bli til overs. Det skal sies at han ble villedet litt av dommeren, som presiserte at det var viktig å få alle oppi. I tillegg føler rallysjåføren seg litt snytt etter at enkelte av flaskene han ble vist (og tydeligvis memo-rerte) før øvelsen kom i gang, ble fjernet før han fikk sjansen til å line dem, og dermed ødela hans grandiose mønster-plan. – Jeg kan garantere at det er tatt ut fire halvannen liters flasker siden i stad. For jeg hadde beregna at jeg skulle ta ut en H, for Harald, med småflasker imellom. Jeg skjønte plutselig ingen ting og tenkte «steike, nå er jeg stressa, når jeg ikke finner halvannen liters flasker blant halvlitere!»

Kontroversielt, men dommeren står på sitt og gir poenget til gardisten.

På stillingen 2-2 skal så rallybil-øvelsen avgjøres av måten flaggene ble heist. Her må vi vel holde en knapp på Nedal? HTV

Jensen lar superlativene hagle:– Her var det fabelaktig. Dette er bra altså, meget bra. Du hadde holdning, og ditt flagg så desidert best ut. Du hadde en fin knute, og en stram line. Dette her er bra Mads!Noe overraskende er det Mads Østberg, og ikke den erfarne gardisten, som høster HTVs lovord.

Nedal hadde, til sitt forsvar, ikke heist flagg før. I hvert fall ikke gardeflagg, men man kunne vel realistisk ha håpet han hadde fått med seg noe av å tilbringe ett år på Huseby. Del én av Duellen™ ender 3-2 i favør rally-sjåfør Mads Østberg. Vi takker likevel HTV Jensen for hjelpen, og klargjør konkurranse på Nedals spesialfelt – presisjonskjøring med buss.

GARDISTEN 23

PRESISJONSKJØRING Gardisten vet å øke forventningene med tillits-vekkende skråsikkerhet like før starten på neste øvelse:– Jeg vil ikke ha så store forhåpninger, jeg er ikke noen supersjåfør, sier han, dønn seriøs.– Det er ikke jeg heller, beroliger hans motstander oss ydmykt, – ikke med buss.

Gardist Nedal gis æren av å fyre opp den første motoren. 300 hestekrefter tordner i det han setter den i revers og rygger mot det oppsatte hinderet. Sakte. Veldig sakte. Inne i bussen er utfordringen enda mer gripende. Det er nesten umulig å gjette hvor langt fra hinderet enden er. Nedal bruker speilene febrilsk, og er på ett tidspunkt halvveis ute av vinduet med overkroppen. Vi hadde kanskje forventet større selvsikkerhet fra en regjerende bronsemedaljevinner. – Det var tredje plass av fem da, vel og merke, avslører Nedal. Vi velger å ikke dele denne infor-masjonen med motstanderen.

Etter et siste blikk i speilet skrur gardisten motoren av og hopper ut av førersetet. Konkurransedyret Østberg blir med på å godkjenne avstanden mellom bussen og hinderet til 60 cm. Er dette på nivå med Nedals innsats i NM?– Ehm… ja. Da fikk jeg ikke til det her. Gardisten vet å bygge tillit.

Østberg er allerede på plass i bussen, men må ha hjelp av Nedal for å starte opp 11-tonns- monsteret. – Jeg har aldri kjørt det før som sagt. Jeg har kjørt mye bil med svær henger, men jeg har aldri kjørt buss. Denne informasjonen var sentral da Gardisten utformet dagens utfordringer, og på tross av Nedals unødvendige avsløringer, føler vi at rally-sjåføren i grunn forsøker å «hoppe etter Wirkola.»Nedal, i sin totale trygghet på seier, velger å legge inn en protest over at hans motstander henger for mye ut av vinduet for å beregne avstand. Dette ville ikke blitt tillatt i NM. Protesten blir bastant avfeid, og Østberg sniker seg nærmere og nær-mere hinderet, før også han stenger motoren og spretter ut av bussen for å måle avstanden.

– Det er mer enn 60 cm det der, fastslår hans upartiske motstander. Østberg sier seg enig, men krangler allikevel på måleteknikken. – Jeg er sikker på at vi målte lengre ut i stad. Jeg ville sagt 62 i stad. Han fikk godkjent på 60. Hvis du ser fra denne vinkelen så stopper jeg på 60. Bussdommer Vik gjør det imidlertid klinkende klart at det er han som er dommeren, og dømmer Østberg til 61 cm avstand, én mer enn Nedal, som ser bekymret ut.– Han er jo dritgod han fyren. Men han juksa, han

hang jo ut der da. Satt ikke slik jeg nei.– Du var ute av vinduet litt du og, rettferdiggjør dommeren.– Jeg kikka ut av vinduet én gang. Én gang!

Dermed, etter den første buss-dysten, skiller én fattig centimeter de to duellantene. Det er tre presisjonsgrener igjen, og på den neste river Nedal hinderet og blir umiddelbart diskvalifisert. Deretter treffer Østberg nærmest målet på en bisarr øvelse der en pinne blir festet foran på bussen og målet er å stoppe med pinnen pekende ned i en blink på bakken. Nok en gang er Nedal godt fornøyd med å gjøre det bedre enn den (tilsyne-latende temmelig stusselige) innsatsen han la for dagen i NM – kun 31 cm unna. Østberg, som begynner å bli varm i buss-trøya, stopper sin buss fantastiske åtte cm fra senter av blinken – en respektabel innsats selv i skarpskyting, og så absolutt i presisjonskjøring med buss. 2-1 til Østberg.

I den planlagt siste presisjonsøvelsen skal konkurrentene bedømme bredden på bussen fra avstand, og Nedal tar seieren fra Østberg med snaue 2 cm. Det står da 2-2 etter fire øvelser, men Østberg har en klar ledelse i total nøyaktig-het, grunnet Nedals ene velting av hinder, samt en klar seier på 23 cm mot Nedals totale 3 cm margin på 2 øvelser.

I et desperat forsøk på å unngå slik komplisert matte, og samtidig vinkle denne grenen gardistens vei før den avgjørende øvelsen, forhører vi oss om det var noen andre øvelser i NM som vi kanskje kan benytte oss av?– Det var noe lasting av buss med små unger og… sprengstoff. Hvor mye du kan ha med.Sprengstoff?– Ja, det er jo begrensa hvor mye du kan ha med i en buss da. Det er mye rare regler, som jeg ikke husker.

Vi velger å gå videre til neste gren, til tross for lett tilgjengelige barnehageunger ved siden av Wembley. Det ender 2-2 i øvelser, men med høyere total presisjon tar Østberg den andre grenen på rad.

24 GARDISTEN

ORIENTERINGSpenningen er til å ta og føle på før denne siste og avgjørende grenen. Gardisten ligger etter, men kan, med overbevisende innsats her, fortsatt snappe seieren fra den selvsikre rallysjåføren. Oppgaven er orientering i Stubbers, og vi antar Nedal har tatt seg noen turer dit tidligere.

Det er da heller ikke så overraskende at Østberg, den fødte konkurransemann, stipulerer visse betingelser før denne siste delen skal settes i gang, og ønsker «som ekstern utøver, å se kartet på forhånd».

Nedal på sin side beklager å ha vært oppe til klokka tre natten før med frivillig ryddearbeid etter Oslo Grand Prix (Nedal sverger å aldri melde seg frivillig til noe igjen), og føler seg dermed litt redusert, både fysisk og mentalt.

Vi blir enige om å la begge utøverne studere kartet i ett minutt før de legger ut i løypa.

I tråd med de tidligere øvelsene er det også her gardisten som legger først ut. I et voldsomt tempo.– Så hardt skal ikke jeg åpne, er Østbergs sindige kommentar til Nedals imponerende åpningsspurt, men fem minutter senere suser han like fullt også av gårde i et høyst respek-tabelt tempo. Profesjonelle sjåfører må være i god fysisk form for å takle påkjenningene fra bilen, noe både Østberg og Nedal er ypperlige eksempler på.

I duellantenes fravær bestemmer dommer-panelet seg for å gi ett poeng for beste tid, ett per riktige post og ett for flest riktige totalt. Det er fem poster i alt, men Stubbers er strødd med orienteringsløyper, og om man er litt unøyaktig med avlesningen er det lett å få feil stempel på kartet sitt.

Gardist Nedal kommer, heldigvis for spenningen og Gardens ære, først tilbake – på 15 minutter og 34 sekunder. Han har funnet fem poster, besteget fjell og traversert juv. Vi hadde ikke anledning til å følge gardisten gjennom hele løypen, men tar hans ord for det.

Nå gjenstår det bare å telle sekunder og minutter frem mot Østbergs ankomst. Har Stubbers forvirret ham mer enn den erfarne Nedal?

Ikke videre. 15 minutter og 56 sekunder teller klokken når rallysjåføren spurter over mål-streken. Nedal tar dermed ett poeng for tiden, men er avhengig av at Østberg har bommet på minst to av postene for å hale i land sam-menlagtseieren.

De to kartene blir lagt frem for sammen- likning, og viser intet mindre enn tre ulike post-stemplinger. En ekspertdommer blir tilkalt – idrettsoffiser Frøland. For å verifisere resultatene tar Frøland et ustemplet kart og legger ut på den samme løypen som de to duellantene. Syv minutter senere er han tilbake med fasiten.

– Første post har begge rett. Andre post har Østberg truffet, Nedal bommet. Tredje har de likt. Fjerde har… Nedal rett, Østberg feil. Gardisten kan ikke lenger vinne duellen, men kan hale i land en mer eller mindre hederlig poengdeling om den siste og avgjørende posten faller i hans favør:– Post fem har… Østberg rett, Nedal feil.

Med den posten vinner rallysjåføren orienter-ingen også, 5-4. Som i presisjonskjøringen er det her hans høyere totale nøyaktighet som forærer ham seieren. Som er litt skuffende, Nedals NM-bronse innen nettopp presisjon tatt i betraktning.

Gardisten selv tar nederlaget med stoisk ro:– Det var artig da, det var det. Rygginga irriterer meg. Og så post to på orienteringen. Rallyen tror jeg ikke jeg kunne gjort så mye med. Men jeg får infanterimerket mitt i dag, så det veier litt opp.

Dommeren oppsummerer:– Østberg vant rallybiten, så vant han presisjonskjøringen, så vant han pinadø orienteringa også. Gjorde reint bord. Til å være reint bord var det veldig jevnt, men han vant alle tre grenene, og er en verdig vinner.

Det gjenstår bare å overrekke diplom til den stolte vinneren, og takke begge duellantene for flott innsats i den foreløpig mest spektakulære Duellen™.

GARDISTEN 25

Akershus festning, som i dag er en stor attraksjon i Oslo, ble grunnlagt i 1299 av Håkon V. Festningen ble bygget som en middelaldersk kongeborg, men på 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionsfestning. Anlegget ligger strategisk plassert ytterst på Akersneset, og var helt til 1815 et fullverdig forsvarsanlegg. Fra 1820 ble Akershus bygget om til et fungerende fengsel, og ble benyttet slik helt frem til 1950. Festningen har blitt restaurert flere ganger, og huser i dag blant annet Forsvarsledelsen, Forsvarets Høgskole og Forsvarsmuseet.

Akershus festning«V

inde

n bl

æs

synn

a, o

g vi

nden

blæ

s no

rda,

lyse

t og

skyg

gen

er

sysk

jen

på jo

rda.

» E

inar

Skj

æra

asen

Karpedammen har fått sitt navn fra tiden da karpene svømte i den. En karpe kan forøvrig bli over én meter lang, veie mer enn 30 kilo og kan komme opp i en alder på over 50 år.

Lensherren Christiern Munk fikk reist det sydligste punktet på Akerhus festning, kanontårnet Munks Tårn, rundt 1560. Kun noen få år senere lot han Oslo brenne.

26 GARDISTEN

Anders Sørli Aabakken med stødig blikk over Vindebroen.

Solnedgangen setter sitt preg på det allerede vakre festningsområdet ved å lyse gjennom porten under Hjem-mefrontsmuseet. Museet har Norges mest omfattende samling materiale knyttet til motstandsbevegelsen, og det er tankevekkende å ha museet så nærme retterstedet som ble benyttet under krigen.

Puh! Nå skal det bli godt å endelig sette seg ned i noen timer.

Karpedammen har fått sitt navn fra tiden da karpene svømte i den. En karpe kan forøvrig bli over én meter lang, veie mer enn 30 kilo og kan komme opp i en alder på over 50 år.

En av de mange portalene inne på festningen med det nyoppussede besøks-senteret i bakgrunnen. Senteret har fem utstil-lingsvegger med glimt fra festningens historie og er vel verdt et besøk.

«De kjempet de falt de gav oss alt.» Her ble 42 nordmenn henrettet under 2. Verdenskrig

>>

>

>

>

GARDISTEN 27

Nesten like kjent som Garden selv er det legendariske gardeballet. Selv om det faktisk arrangeres et gardeball intet mindre enn fem ganger i året er det ingen tvil om at det for deltakerne er snakk om en unik opplevelse. Noe som kun hender én gang i løpet av livet. Når den store dagen da omsider kom var ingen kostnader spart hos de nesten 200 gardistene og befal fra kompani 4, 5 og 6, som bidro til at deres gardeball holdt den høye standarden disse arrangementene er kjent for.

Selv om gardister selvfølgelig vet å oppføre seg korrekt i enhver situasjon var det i forkant av ballet blitt avholdt både etikette– og dansekurs på Huseby leir. Selv den tøffeste gardist kan føle et snev av ubehag i en lite innøvd situasjon – som stiv vals med drømmejenta, eller en formell hilsen på Gardesjef – men takket være de grundige forberedelsene, troppet gardister og følge opp struttende av selvtillit og velvære. Det var duket for den perfekte festaftenen.

Noen hadde leid hotellrom og gjorde forbered-elsene sine der. Ingen drakk mer enn to glass vin før middagen. Gardister vet godt hvor viktig det er ikke å gjøre skam på uniformen, og oppførte seg meget sindig og elegant. Sjelden har Hotel Plaza bivånet slik en kavalkade av nydelige unge mennesker i flotte antrekk. De av gardistene som ikke selv gikk i glitrende ballkjoler var iført perfekte paradeantrekk, og bar dem med behørig stolthet.

Gardesjef Odd Andreas Søbstad overvar sitt første gardeball som sjef for HMKG, og berømmet både maten og den utrettelige gardeballkomiteen, som gjorde ballet til den suksessen det var. Mange timers arbeid hadde blitt lagt inn for å sikre et profesjonelt arrangement, og betydelige summer var som vanlig blitt investert for å garantere at gardeballet opprettholdt sin posisjon som selve drømme-ballet blant jentene i Oslo og Akershus.

De forskjellige rettene og talene ble urbant introdusert av den erfarne konferansieren, og

tidligere gardisten, Jo Vemund Svendsen. Han opprettholdt en uanstrengt, men sivilisert tone, gjennom kveldens første del. Talene holdt seg hårfint på rett side av det sømmelige, uten å sende publikum tidlig i seng, og det hersket universal enighet om at alle hadde utført sine oppgaver med bravur.

Etter å ha nytt mat, vin og fine taler, gjorde gardister og følge seg klare til dans. Først i form av polonaise, deretter vals, begge møysomt innøvd og gardistisk utført. Gardesjefen ledet selv an polonaisen, sammen med medlemmer av ball-komiteen, før han og hans samboer valset ut av ballsalen og takket for seg.

For gardistene, mange med hotellrom på Plaza, var kvelden enda ung, men hvordan et gardeball utarter seg etter at Gardesjefen går hjem er man pliktig til å delta selv for å finne ut av.

Gardeball

Gardist Mjøs med følge>

MP lurer seg alltid en tur innom

>

HTV Jensen på plass med konferansier Svendsen.

Tekst og foto: Visekorporal Telle

28 GARDISTEN

Fjerde Gardekompani, eller The Fighting Fourth som de kaller seg selv, ble satt på en alvorlig prøve av nettopp kampånden da de ble beordret ut på en tilleggsøvelse en drøy måned før dimisjon. Tilsvarende tredje kompanis øvelse tidligere i sommer var denne titulert «Storm» – «Øvelse Rød Storm.» Om fjerde gardekompani regelmessig leste garden.no og hadde satt seg inn i hva forrige «Storm»øvelse innebar, kunne de vært spart mye usikkerhet.

Gjennom ukeplanen er fjerde kompani blitt informert om at de er kommandert på en endagsøvelse i Fossum-marka, og stiller KTS klokka 07.55. Regnet bøtter ned, og temperaturen tilsier utgangen av oktober, ikke 10. august. Med ett dukker de tillitsvalgte opp på siden av tropp 1. De er iført arrestbånd.

Klokken 08.00 tar kompanisjef Ørslien ordet. De tillitsvalgte er ilagt arrest for å motsette seg øvelsen. Usikkerhet og undring kan spores blant grupperinger av kompaniet. Hvorfor skulle noen motsette seg en endagsøvelse i Fossummarka? Kaptein Ørslien tar bladet fra munnen og informerer de med ett lamslåtte gardistene om at snarere enn en simpel tur i nærområdet skal Kp. 4 på én uke lang re-test av Ymer. De tre siste dagene vil være mestringsøvelse. All skoleperm er inndratt. Forferdelsen synker kun gradvis inn over The Fighthing Fourth, som blir stående lamslåtte. Murring og påfallende lav entusiasme kan etter hvert spores i mengden. Det er gryende opprørsstemning. Det var da ikke deres feil at de ikke ble gitt tilstrekkelige utfordringer på deres opprinnelige øvelse Ymer.

Heldigvis vet KTV Haugerud råd. – Kaptein, sier han, jeg har en løsning på

dette problemet. Jeg har i denne konvolutt 200 billetter til Tusenfryd. Jeg synes Kp. 2 kan dra på øvelse i stedet.

Sjokk møter KTVs dumdristige forslag, men kun fra hans medgardister. For kaptein Ørsliens del kan de for så vidt gjerne sende kp. 2 på Ymer i stedet. Det kan like godt bli Tusenfryd på eldste kompani. Noe må de jo finne på.

Det tok noen sekunder før denne plutselige omveltningen sank helt inn for de stridsklare gardistene. Så kom gledesbrølet, og holdt på å løfte taket av oppstillingsplassen. Selv ikke under sin vanligvis så øredøvende morgen-hilsen til kompanisjef bruker Kp. 4 å produsere et slikt lydnivå. Det var som om de var blitt dimittert på flekken og forært en lengre ferie på Bahamas. Spontan klemming brøt ut over alt, og overgikk selv de senere timer av gardeball i overveldende fysisk utrykt nestekjærlighet. Det var sannelig et rørende øyeblikk – eller samling av øyeblikk, ettersom det tok flere minutter før jubelen roet seg tilstrekkelig ned til at kompaniet kunne forberede den virkelige ekskursjonen.

Ikledd sivilt tøy (det ville være problematisk å få adgang til Tusenfryd i full KTS, i hvert fall over lengre tid) stilte The Frydende Fourth noe mer velvillig opp for avgang enn de hadde gjort en snau time tidligere. De skulle kose seg med gratis pass til alle attraksjonene Tusenfryd kunne by på. Været var slått om, og minnet atter om august. Det ble kort fortalt et ypperlig sosialt arrangement, og en flott siste sjanse for de som skulle skolepermitteres til å virkelig være en av gutta.

Etter å ha nytt dagen til fulle ble The Fighting Fourth rullet hjem og tatt i mot med velferd slik man kun bruker bli etter lueløp eller andre strabasiøse feltopplevelser; med grilling og brus på x-plass. De fleste gardistene var enige om at de hadde hatt en langt triveligere dag enn det de kunne forvente da de stod hutrende og lettere umotiverte på oppstillingsplass bare noen timer tidligere. Som Kp.3 en måned tidligere falt de for den gamle straffe-øvelse-spøken, men nå spørs det om Gardisten vil holdes ansvarlig for at ingen tilsvarende lurerier blir arrangert på et par år.

Operasjon Rød FrydTekst: Visekorporal Telle Foto: Gardist Kjelsrud og gardist Haaland

GARDISTEN 29

Med et nytt kompani nettopp ankommet Huseby, ett til i gang med rekruttskolen på Terningmoen og to kontingenter med varierende informerte gardister subbende rundt i leir er det på høy tid at Velferden informerer om sine mangfoldige tilbud. Her er en slags oversikt, så gardistene slipper å gå glipp av mer potensiell moro enn det de velger bort selv.

Musikkrom – Ny Stratocaster!Velferden har et fullt utstyrt musikkrom, med diverse instrumenter og mikrofoner. Siste stolte innkjøp er en genuin Fender Stratocaster, med lekker sort finish, som gardistene kan låne av velferdsassistentene etter ønske. To av velferdsassistentene arrangerer også gitarkurs om dagen, og kjører gjerne nye om etterspørselen er stor nok. Så om du føler at du har tatt Guitar Hero så langt det er hensiktsmessig å ta det, er det bare å komme til velferden og rocke inn i solnedgangen.

FavorittmagasinI resepsjonen kan man nå lese sitt favorittmagasin, forutsatt at ditt favorittmagasin er ett av de velferden allerede har kjøpt inn. Om dette mot formodning ikke skulle være tilfellet kan du fylle ut et spørreskjema for å være med i trekningen av å få påvirke bladutvalget! Sære interesser er ingen hindring, men blad av direkte tvilsom karakter vil antakelig ikke kjøpes inn, da velferden ikke kan operere med en «18+ øverste hylle». For det kan man heller gå på kantina, som ligger rett ved siden av uansett. Velferden har stilt ut de nye bladene på hensiktsmessig vis rett ved inngangen, så ta deg en tur bortom og kikk, og utvid dine horisonter!

Militært Norgesmesterskap i Karaoke!Om gitar ikke er ditt felt, eller om du kanskje er et av Gardens mange multitalenter, må du melde deg på delfinalen i Militært Norgesmesterskap i Karaoke! Nå som musikktroppen har dimittert er det virkelig fritt frem for alle, og med sponset tur til finalen i Stavanger for vinneren er dette noe du ikke vil gå glipp av! Med mindre du har sarte ører, da kan det godt hende dette er noe du absolutt vil gå glipp av. Uansett hvilken kategori du faller innenfor går delfinalen av stabelen torsdag den 15. oktober, en gang etter 18.00. Nærmere informasjon vil følge, så det er bare å begynne å olje sangstemmen.

SosioteketRommet helt til høyre på velferdsbygget – rett over trimrommet – er en skjult perle som har gått de fleste gardister hus forbi. Sosioteket er nemlig et av Velferdens best utstyrte rom, med en flott ny HD-tv av dramatiske dimensjoner, knakende godt lydanlegg og nye hjemmekinogardiner! Kort fortalt er det rommet for den ultimate hjemmekino-opplevelsen i leiren, og tar også inn alternative kamper fra Champions League (som nettopp har startet opp igjen). I tillegg er rommet utstyrt med gode sofaer og godt oppdaterte og varierte bokhyller, med alt fra Paul Auster til Anne B. Ragde.

Tekst: Visekorporal TelleFoto: Gardist Kjelsrud og visekorporal Telle

30 GARDISTEN

Ut på turOm gardistene, på tross av alle disse ypperlige velferdstilbudene i leiren, skulle føle en uforklarelig utferdstrang, er det også her mange gode tilbud. Velferden kan skaffe billige kinobilletter, og fra tid til annen kommer det også forespørsler om å få gardister som publikum på tv-sendinger. Det nyeste tilbudet er Golden Goal, der Garden er ønsket hver torsdag til og med den 12. november. Påmelding skjer på velferden minimum 3 uker i forveien, plakater med tilgjengelige tidspunkter henger på leir. Det er også mulig å organisere paintball-turer til Sessvollmoen – bare snakk med velferdsassistentene!

SpillVelferden disponerer en rekke underholdende spill. Nylig ble et komplett croquet-sett kjøpt inn, til gardistenes store glede. En provisorisk løype er satt opp utenfor velferdsbygget, og kan justeres opp eller ned i vanskelighetsgrad etter behov. I tillegg har Velferden bord-tennisbord i kjelleren, og et nydelig, nytrukket biljardbord, med nyinnkjøpte køer og kuler. Det er også tilgang på diverse spillkonsoller (med alt tenkelig tilbehør) i kjelleretasjen. 29. oktober er det til og med planlagt turnering i ny-slupne Fifa 10, så det er bare å legge seg i trening og drømme liflig om heder og ære.Idrettskontoret

Klatreveggen i x-hall har stått alt for lenge ubesteget, og dette kan spores tilbake til at det er nødvendig å ha klatresertifikat før gardistene tillates opp mot de farefulle tinder. For at et klatrekurs skal arrangeres må et visst antall gardister melde sin interesse for aktiviteten, og dette gjøres gjennom å kontakte Idrettskontoret på velferden. Idrettsassistentene arrangerer også en rekke andre artige aktiviteter om du bare spør pent, og det er for eksempel mulighet for orientering i Stubbers, eller utlån av sykler, fiskeutstyr eller alskens vintersportsartikler når den frydefulle sesongen omsider ankommer Huseby. De vennlige idretts-assistentene er som regel å finne bak skranken i velferdsbygget, eller inne på idrettskontoret til løytnant Frøland, i samme bygg.

Velferdsassistentene arrangerer regelmessige turneringer, i både konsollspill (med projektor) og virkelige sportsgrener som croquet og sprangridning. Med unntak av sprangridning. Regjerende mestere i de aller fleste grener er gardister fra det beryktede «playstationkompaniet,» Kp. 5, som blant annet har vunnet den siste Fifa, bordtennis og biljardturneringen. Om noen av de andre kompaniene skal klare å sette seg i respekt må det trening til – og da må man tilbringe mer tid på velferden! Neste turnering er Wii/Golf allerede den 8. oktober, etterfulgt av karaoke den 15., og Fifa 10 den 29. oktober. Påmelding på velferden som alltid.

Turneringer

GARDISTEN 31

YMER– Vi har tre elementer som skal trenes under en slik øvelse. Kp. 5 skal få trene på sine oppgaver, Kp. 2 på sine og BN-stab på sine. Sammen utgjør de en helhet. På denne øvelsen skal alle fra menigmann

til Gardesjef få trening. Det er kun tre dager til øvelsen starter for fullt, og Gardisten har fått en eksk-lusiv mulighet til å få en siste brief av kaptein Rozmara, nummer to i S3-sek-sjonen og en viktig mann i planlegging– og gjennomføringsfasen av øvelsen. – Planleggingen av øvelsen startet før

august måned var i gang, og selve spillet startet for fjorten dager siden. Likevel er det kun S3- seksjonen fra Garden som kjenner til hva som skal skje. Gardesjefen vet ikke hva som er planlagt, i stedet får han sine ordre fra en fiktiv «Hærstab», og må bruke Garden til å løse oppgavene. Utfordrin-gen er at øvelsen er så kort, og med så mange ledd som skal trenes kan ikke alle trenes samtidig. Da er det naturlig at ting drar litt ut i tid.

Uansett hva Rozmara hadde trodd på forhånd så dro det i hvert fall ikke nevneverdig ut i tid for san-itetstroppen. To eksplosjoner i nærheten av Høne-foss var «virkeligheten» som med ett møtte dem utenfor basen.

– Vi fikk inn ni skadde fra eksplosjonene. To ble flydd direkte til sykehus, én med indre blødninger og én med store forbrenninger. Resten fikk vi inn her for å drive med pre-hospital behandling. I korte trekk handler det om å holde pasienten i live. Den skadde skal stabiliseres for å kunne sendes til sykehus. Gardist Kreyberg fra Sanitetstroppen gir oss oversikten andre dag i felt. Rundt oss er det for det meste rolig, to pasienter med skudd- skader har allerede fått den nødvendige behandlingen og er klare for evakuering.– Rollen vår er å være sanitetsstøtte når det skjer noe. To ambulanser var i sted ute med eskorte på oppdrag, og de gikk i trefninger. Vi har inne to pasienter fra denne hendelsen. Én av våre egne, og én fiendtlig pasient.

Fienden er en av Anti Demokrati i Norden (ADIN) sine menn. ADIN er en tenkt politisk gruppering som har etablert seg i Norge. Målet er å innføre et politisk ettpartisystem med planøkonomi i hele Norden. De har i løpet av høsten benyttet seg av mediene til å komme med radikale utspill, og oppfordret til voldelige angrep mot det nordiske makt- apparat, de demokratiske symboler og

“Når vi først er på, så er vi på. Da skal vi redde liv.

Det er viktig.

Det må kunne kalles en grei overgang, cola og velferd ene dagen, eksplosjoner og brannskader andre. Kp. 4 sin dimisjon betyr ny eldstekont, og ny eldstekont betyr ny garde-stridsgruppe. Ansvaret ligger nå hos kp. 2 og deler av kp. 5. Øvelse Ymer ble gjennomført i perioden 21. til 24. september for å samkjøre og forsikre seg om at Garden fremdeles er i stand til å operere i henhold til sin operasjonsordre.

Gardist Kreyberg

Tekst og foto: Gardespirant Arnestad

32 GARDISTEN

YMERlakeiene av imperialismen. Deres leder, Borat Borowitz, ser på Norden som land som bør endre seg i riktig retning og lede Europa videre inn på et nytt spor.

Den siste utviklingen med terroranslag har økt beredskapen for Garden. Ambulansene får blant annet ikke lov til å kjøre noe sted uten eskorte. Det gjør ting litt tungvint, men Kreyberg har det kjekt likevel.– Jeg har det veldig gøy på øvelse, koser meg. Det er i skogen jeg liker meg best. Mye bedre her enn på Huseby. Noe av det fineste er at befalet er mye hyggeligere. Selvfølgelig blir de ganske stresset når det skjer ting, sånn som på masseskaden i går. Men mellom skadene så gjør verken vi eller befalet så mye. Da er det mye avslapping, preiking av skit, røyking og kakao. Det er fint. Men når vi først er på, så er vi på. Da skal vi redde liv. Det er viktig.

I løpet av Ymer skal alle i Gardestrids-gruppen få øvelse i oppgavene sine. Både Gevær-, Jeger– og Eskortetroppene i Kp. 2 skal prøves i sine oppgaver. I tillegg skal Kommandoplass-, Logistikk– og Sanitets-

troppene fra Kp. 5 støtte og tilrettelegge. Men det var ikke bare troppene uti felt som fikk merke at det var Ymer-øvelse i uke 39. På onsdag klokken ti ble plutselig alle gjenværende soldater på Huseby leir beordret i KTS til oppstillingsplass. Uansett hvilken oppgave man satt med skulle man slippe det man hadde i hendene og gjøre seg klar. Leirvakten ble forsterket og det ble satt opp ytterligere vaktposter rundt på området i forbindelse med en beredskapsheving. Ingenting skulle overlates til tilfeldighetene, og sikkerhet og oversikt stod i fokus.

–Ymer har forandret seg ganske mye siden 2001 da jeg sist var her. Da dro vi ut og la to sirkler med piggtråd, så drev eksortetroppen og kjørte litt ut og inn, mens resten lå i forsvar. Det skjedde ikke at vi øvde på denn måten, mimrer kaptein Rozmara.

GARDISTEN 33

Teks

t: K

orpo

ral A

nder

s Ri

ksta

d F

oto:

Gar

dist

Mag

nus

Buse

th o

g Ky

stva

kten

34 GARDISTEN

GARDISTEN 35

36 GARDISTEN

Natteravnene er en frivillig organisasjon, som gjør utelivet litt tryggere hver fredag og lørdag natt. De finnes over hele Norge.

Vinteren 1990 tok Gudmund Johnsen og Dag Halgard ved Oslo Politikammers Forebyggende Tjeneste med seg ideen om «Nattuglorna» fra en studietur til Karlstad.

Prosjektet var et forsøk på å komme volds-, rus- og skadeverksproblematikken i sentrum av Karlstad til livs. Johnsen og Halgard brakte ideen til Norge, og tok initiativet til «Støttegruppe for natteravn-prosjektet», som ble finansiert av politiet.

Den første vandringen ble arrangert natt til 1. mai 1990 fra Oslo Rådhus. 300 personer møtte opp.

I 1991 ble initiativ tatt for å omdanne støttegruppen til en selvstendig politisk og religiøst nøytral organisasjon: Natteravnene.

Formålet var å avlaste politiet økonomisk og administrativt. Individuelle frivillige grupper ble opprettet landet over.

Det er i dag over 300 aktive Natteravngrupper i Norge.

kilde: natteravnene.no

Gatelangs

– Vi kommer ikke til å gå bort i fra navnet – det er et så sterkt varemerke. Hadde vi valgt et navn i dag så ville vi kalt det noe annet, for det er veldig langt og tungt: Natteravnene. Men alle vet hva det er.

Vi sitter på kontoret til Lars Norbom, daglig leder for Natteravnene. Han har vært med fra organisasjonen startet opp her i Oslo, først som frivillig og etter hvert i fast stilling. Helg etter helg, landet rundt, hjelper grener av organisasjonen til med å opprettholde ro og orden på nattestid.

Norbom har bakgrunn fra fengselsvesenet, men presiserer at de færreste natteravnene har noen formell erfaring fra politiet eller Forsvaret. De gjør en preventiv jobb, men enkelte ganger kan aspirerende ravner misforstå konseptet, og legge ut på vandring i håp om å utøve en slags gatejustis.– Når man søker til humanitær virksomhet kan det være mange årsaker til at man gjør det. De aller fleste har greie og avklarte motiver, men siden vi jobber så tett med politiet som vi gjør, er det noen søkere som av og til har en spesiell hang til autoritetssymboler og samband og skal ordne opp litt. Du merker det fort – de kommer inn første kvelden sin og begynner med å spørre om når de får samband selv. De blir ikke lenge.

Natteravnene er en gjenkjennelig og kjærkommen del av bybildet landet over, med mer enn 300 aktive grupper. De har nettopp endret logoen sin – ravnen er blitt erstattet av en mindre assosiasjonsrik blå N.

VandringenSom Garden, har Natteravnene primært en preventiv funksjon, gjennom å være synlige, snarere enn å gripe direkte inn i konfliktsituasjoner. En vesentlig forskjell er imidlertid at natteravnene ikke står vakt – de patruljerer.

Norbom vokter telefonen i natt, mens vi har valgt å følge en gruppe på tre natteravner rundt i Oslo. De er, som natteravn-grupper flest, en frisk blanding: apotekeren Hege, juss-studenten Sander og tann-legen Ellen. De går som regel i grupper på tre – et lavt nok antall til ikke å virke truende på andre, men betydelig nok til å gi en trygghet til medlemmene. Dette er deres første patrulje etter at ravnen ble fjernet fra logoen, men folk kjenner uansett igjen de gule vestene hvor enn de ferdes. – Natteravn, Natteravn! Gjør en god jobb! oppmuntrer en tilfeldig, entusiastisk forbipasserende.

Tekst: Visekorporal TelleFoto: Gardist Kjelsrud & gardist Overøie

Daglig leder Lars Norbom

37 GARDISTEN

Vi har begynt vandringen vår fra Natteravnenes hovedkvarter i Storgaten, og beveget oss mot Nationaltheatret gjennom stadig voksende folkemengder. Underveis får vi mye oppmerksomhet, den meste veldig positiv. Det er enkelte som har lyst til å slå av en lengre prat, men de blir hurtig trukket videre av sine svirebrødre. Mens vi nærmer oss Karl Johan peker gruppe-leder Ellen ut steder der det ofte forekommer ubehageligheter. Foreløpig er det temmelig rolig – det blir mer tilbøyelighet til bråk nærmere stengetid og siste nattbuss.

Før den tid tar natteravnene i fellesskap litt nattmat. På basen i Storgaten 18 sitter det i natt om lag femten ravner og prater om løst og fast – alt fra nydelige politihester (og menn), til ymse babyer og uheldige utdrikningslag. Det er en veldig fin sosial stemning, og man forstår at mange av de frivillige kommer tilbake lørdag etter lørdag til dels fordi det er såpass hyggelig.

«Av fulle folk og unger…»All rosen man får av tilfeldige mennesker på byen er selvfølgelig også litt stas. – Dere er Natteravnene. Det… jeg synes det er bra. Nøye overveid, og åpenbart fra hjertet. Nattevandringen er dominert av tilsvar-ende komplimenter. For en førstereisgutt er det en meget oppløftende opplevelse, og vi ser heller ingen skikkelig stygge episoder – nattens verstinger er kanskje to gutter som sitter og kaster isbiter på forbipasserende fra et bord på Onkel Donald. Natteravn Hege nevner det tilfeldig for dørvakten, som tar hånd om problemet før de to guttene hisser på seg noen utenfra. Det er preventivt arbeid som er Natteravnenes hovedfokus.

Tålmodighet er en viktig egenskap, man må ta folk med et smil, men samtidig ta dem på alvor. – Vi hører de samme vitsene ganske ofte. Det er morsomt til et visst punkt, forklarer Ellen, etter at en passerende har følt behov for å dele noen mindre originale observasjoner med gruppen. For oss som har denne opplevelsen for første gang er det spennende å se Oslo om natten, uten selv å ta aktiv del i utelivet. For natteravnene er det mye som går på rutine – de gjør dette mer fordi det er et viktig bidrag enn fordi det gir dem noe videre «kick.»

Natteravnene griper aldri fysisk inn i en konfliktsituasjon, men prøver heller å forhindre at noe bryter ut eller eskalerer. I det øyemed er natteravnene oftest å observere enten i vennlig samtale med noen, eller bærende på glassflasker – disse kan benyttes som våpen om de får stå lett tilgjengelige.

Aller oftest kan natteravner observeres stående i nærheten av en pågående eller potensiell konfliktsituasjon, hvor de overværer det som skjer, og tar kontakt om de får en naturlig mulighet. Grunnet sin edru og upartiske rolle i en konflikt er natteravnene blant de mest pålitelige vitnene en eventuell politisak kan ha, og det har ofte hendt at de møter i retten som vitner.

Flaskevold -Største hittil! Det er et skikkelig våpen! utbryter Sander i det han plukker opp en massiv halvannen liters sjampanjeflaske og tømmer ut det resterende innholdet på bakken. Det er hans første natt på vandring, men han er klar på at det ikke blir hans siste. Flaskeplukkingen har han virkelig fått grepet på, men det har ikke vært behov for noe direkte konfliktløsing i kveld.

Etter hvert som natten går mot morgen kommer flere og flere bort for å slå av lengre, mer eller mindre sammenhengende samtaler. En kontakt-

søkende ung mann lirer av seg en rekke støtende vitser, og virker ikke å miste motet kun fordi han møter begrenset entusiasme fra publikum. Hans egentlige mål er Kondomeriet, skjønt hva han tenker å utrette der klokken tre om natten er ikke noe natteravnene velger å legge seg oppi. Som så mange andre tidligere på kvelden bedyrer han at de gulkledde har reddet ham tidligere, og at han nå har lært

leksa si. Etter et drøyt kvarters blanding av vitsing og oppriktig takknemlighet vandrer han nedover mot sitt mål, og takker natteravnene også på lillebrorens vegne, som i vinter var blitt kjørt hjem etter å ha sovnet på en trapp i minus ti grader.

Natteravnene er ikke en polititjeneste – de bruker ingen form for makt i sitt frivillige arbeide. De vokter byen, på fredag og lørdag, og gjør det de kan for at vi som beveger oss ute skal kunne føle oss tryggere. De bryr seg, og kjenner byen og menneskene i den bedre enn de fleste.

Vi hører de samme vitsene ganske ofte. Det er morsomt

til et visst punkt. Ellen - Natteravn

Noe av det viktigste natteravnene gjør er å rydde opp i glassflasker for å hindre at dette brukes i sammenheng med vold.

Bilde: Wikipedia

Mens vi sto og observerte et kjærestepar som ikke klarte å blir enige, kom politiet ridende på hest og roet situasjonen raskt ned.

>

>

“

God dag gardister, på vakt og i leir! Nå, som så mange ganger før sniker vinteren seg stadig nærmere! Og vinteren bringer stadig nye utfordringer på godt og på vondt! Det er også en ny HTV på plass. For de som ikke skulle kjenne meg, så heter jeg Lars Veblungsnes Hagerup. Jeg er 20 år, og kommer fra en liten plass langt mot nord, sikkert ukjent for mange, Tromsø.

Som hovedtillitsvalgt i HMKG har jeg en travel hverdag med mange spennende oppgaver. Blant annet så leder jeg fellesutvalget, bestående av HTV, KTVer og Gardesjefen med flere. Jeg deltar i arbeids– og områdeutvalget, der jeg har en unik mulighet til å samarbeide med de andre HTVene i området. En annen viktig oppgave er å være soldatenes hovedvern-ombud, i helse, miljø og sikkerhetssaker. Men viktigst av alt, så er jeg her for dere som talsperson og støttespiller!

Saker for øyeblikketVed en så stor avdeling som HMKG er det mange saker det jobbes med. Det er store og små saker, men for meg er det ingen henvendelser som er viktigere enn de som kommer fra soldatene.

For øyeblikket jobbes det hardt med inne-klimaet på vaktstedene spesielt Slottet og Bygdøy. Det er allerede iverksatt tiltak, og vi håper vi snart er i mål! Jeg vil fortsette å arbeide for å opprettholde en god velferds-tjeneste her i leiren, og spesielt på vakt-stedene. Ellers er intern-TV snart på plass! Siste justeringer gjøres nå! Håper også vi får sett noen endringer i vaktbelastning fremover, men dette er bare noen av sakene som jeg kommer til å jobbe med.

TMO og Garden fornyer segNår jeg sitter og skriver denne teksten er nye Kp.1 på en velfortjent perm etter en 5 ukers lang gardeperiode og én uke vakt! Og nytt kompani vil si nye tillitsvalgte med gardist Karlsen i spissen for de tillitsvalgte i Kp.1. Lykke til alle tillitsvalgte og gardister i Kp.1!

Nye Kp.4 er snart på plass, og skal gjøre det som så mange gardeaspiranter har gjort før dem: fem fantastiske uker med gardeperiode. Det blir valgt ny KTV Kp.4 og tillitsvalgte så fort som mulig når de kommer til Huseby, det samme gjelder også nye Kp.3.

Vi er veldig spent på det nye Kp.3 og hva de har å komme med neste år! Vi får sikkert ikke se dem opptre før etter jul, men gleder oss allerede!

TMO kursVi planlegger TMO kurs her i leiren i uke 44 for de tillitsvalgte som mangler kurset, og andre tillitsvalgte i området som har meldt sin interesse for kurset vårt. Det kommer mange fra mange forskjellige områder, så vi kommer til å bli en stor gjeng. Kurset varer én uke og det kommer til å inneholde veldig mye spennende info.

DimisjonNå har det gått 12 måneder siden Kp. 4, Kp.3 og deler av Kp.5 hadde sitt innrykk, og med det er de ferdige med å avtjene sin førstegangstjeneste her i HMKG. I den forbindelse ønsker jeg å takke gardistene det gjelder for en god og solid innsats. Jeg ønsker dere lykke til videre i det sivile liv!

Jeg vil også minne alle gardister som dimit-terer om at de må huske å melde seg inn i Norges Gardistforbund! Kanskje ikke i dag men i alle fall om noen år! Som vi alle vet; én gang gardist, alltid gardist!

Kontoret mitt er alltid åpent hvis dere skulle ha noe å ta opp, eller bare vil slå av en prat over en kopp kaffe. Stikk gjerne innom kontoret mitt i velferdsbygget. Vi snakkes!

HTV taler

HTV HMKGGardist Hagerup29 09 83 88990 98 28599 787 191

KTV KP.1Gardist Karlsen482 48 249

KTV KP.2 Gardist Waaler415 88 996

KTV KP.3(Blir valgt)

KTV KP.4(Blir valgt)

KTV KP.5Gardist Brandal412 36 540

KTV KP.6Korporal Aasheim994 39 465

OTVGardist Soltvedt 400 35 431

OTVGardist Løkkeberg481 61 445

Tekst: Gardist Hagerup

38 GARDISTEN

Bryllupsrus på GardeskolenPå kirkegulvet i Sem Kirke den 11. september 2009 overtok en svartkledd fenrik en hvitkledd løytnant. Fremme ved alteret møtte de en major. Det er slett ikke hver dag at både brud, brudgom og forrettende prest alle er ansatte i Hans Majestet Kongens Garde. Den hvitkledde bruden er Gardeskolens personelloffiser, løytnant Eirin Woldstad Sjøflot. Fenriken som har blitt hennes ektemann heter Kjetil Pedersen og er nestkommanderende i Tropp 1 på Gardeskolen. Presten var ingen ringere enn Gardeskolens egen Sophus Bakketeig. Sikre kilder kan fortelle at bruden gikk i kjole, brudgommen i uniform, mens presten var kledd i både uniform og kjole. Samme dato giftet løytnant Espen Aagaard seg med sin Ellen Sommer Aagaard. Bryllupet sto i Akershus Slottskirke og bryllupsfesten ble holdt i Krigsskolens lokaler i Tollbugaten 10. Gardisten gratulerer!

Sjefsprest i AfghanistanI januar 2010 deployerer gardeprest Sophus Bakketeig til Afghanistan. Major Bakketeig skal tjenestegjøre som sjefsprest og blir en del av NCC XVII STAB. Bakketeig opplyser på telefon til Gardisten at han ser frem til utenlandsoppdraget, og forteller at han skal delta i en rekognoseringsrunde til Afghanistan i løpet av høsten. Gardisten ønsker lykke til med oppdraget og tror NCC blir svært fornøyd med sin nye sjefsprest.

Ny prest på HusebyPer Kristian Sætre fra Ørsta er ny vernepliktig prest i Garden. Sætre startet i stillingen som prest på Huseby i midten av september. Sammen med kaptein Bendik Baasland vil han stå i spissen for prestetjenesten i Huseby leir. Gardisten ønsker vår nye prest hjertelig velkommen. Nå må det også sies at Baasland har brukket foten. En idrettsskade han er stolt av. Listen over kjente fotballspillere med samme skade er nemlig lang. Sætre er trolig håndplukket av gardeprest Baasland. De to prestene er nemlig naboer, og derfor har nå sjefspresten privatsjåfør til og fra jobb.

Øvrige hendelserTekst: Joar S. Vik

GardemesterenI strålende solskinn den 18. august og 14. september løp UB Korporal Bakke inn til seier og Gardemestertittel i henholdsvis infanteriløp og feltidrett. Det kan se ut som om UB Bakke kan komme til å dominere i toppen under idrettsarrangement fremover. Idrettsoffiser løytnant Frøland kan opplyse at resultatene UB Bakke har levert er meget sterke, også på nasjonalt nivå. Gardisten gratulerer Bakke med både titlene og prestasjonene.

Forsvarsmedaljen til Olav RøgebergUnder bataljonsoppstilling onsdag 16. september fikk kaptein Olav Røgeberg tildelt Forsvarsmedaljen. Medaljen tildeles av Forsvarssjefen til militært og sivilt personell som har gjort tjeneste i Forsvaret i 25 år. Olav Røgeberg har en variert tjenestebakgrunn både fra HMKG og andre avdelinger. Nå tjenestegjør kapteinen som S-8 Økonomisjef, en stilling han har bekledd siden 1998.

Illustrasjonsfoto: Studio Vest

GARDISTEN 39

Du deler bursdag med minst 9 millioner andre mennesker. En tredjedel av alle eksisterende cd-plater med musikk er piratkopier.

Hvert år dør ca. 100 personer fordi de kveles av en kulepenn.

Et sugerør fra McDonalds rommer 7,7 ml væske.

Munnspill er verdens mest solgte instrument.

Elvis var en ivrig våpensamler og eide mer enn 40 våpen.

En gjennomsnittlig 4-åring spør 400 spørsmål hver dag.

I snitt vil en mann barbere seg 20 000 ganger i løpet av sitt liv.

Elefanter kan ikke hoppe.

Coca-Cola ville hatt grønn farge dersom man ikke hadde tilsatt kunstige fargestoffer.

Esler dreper flere mennesker hvert år enn flyulykker.

Neglene vokser fortest på den hånden du bruker mest.

En katt har hele 32 muskler i hvert øre.

Et papirark kan ikke brettes på midten mer enn 7 ganger, uansett hvor stort eller tynt det er.

1) Tre løytnanter og tre rekrutter skal krysse en elv. Tilgjengelig har de én båt med plass til to personer. Alle kan ro. Haken er at hvis det på noe tidspunkt blir flere løytnanter enn rekrutter, vil rekruttene dø av angst. Hvordan kan du få flyttet alle seks over elven uten at liv går tapt?

Husk at det alltid må være minst én person i båten. Personen(e) i båten teller også med.

2) Dette spørsmålet får du bare bruke hodet på, ingenpenn, ikke papir.

Ta 1000 og legg til 40.Legg nå til ytterligere 1000.Legg til 30.Legg til ytterligere 1000.Legg til 20.Legg til ytterligere 1000.Legg nå til 10.Hva får du da?

3) Hvilket tall følger logisk i rekken? a. 21, 20, 18, 15, 11... b. 8, 6, 7, 5, 6, 4... c. 65536, 256, 16... d. 3968, 63, 8, 3...

1)

2 L over, 1 L av, 1 L tilbake.

2 L over, 1 L av, 1 L tilbake.

2 R over, 1 R av, 1 L og 1 R tilbake.

2)

Fikk du 5000? Korrekt svar er naturligvis 4100.

3)

a. 6

b. 5

c. 4

d. 2

40 GARDISTEN

QuizFilm Norden Politikk

1. Hvem spiller hovedrollen i filmene om Elling?

2. Hva er tidenes mest sette norske kinofilm?

3. Hvem har skrevet filmmusikken til The Rock, Crimson Tide, Hannibal og Pearl Harbor?

4. Hvem spiller rollen som Batman i The Dark Knight?

5. Hvilken film har John Travolta produ-sert i tillegg til å spille hovedrollen i?

6. Hvilken film, regissert av Frank Darabont, anses som tidenes film på IMDB.com?

7. Hvilken filmfigur hadde den kjente replikken: Dead or alive, you’re coming with me!?

8. Hvilken kjent Hollywood-film ble i 1979 delvis spilt inn i Norge?

9. I hvilken film finner vi Brad Pitt som Tyler Durden?

10. Hvilken film er mest sett på kino i Norge hittil i år?

1. Hvem regjerte i Norge før HMK Haakon VII?

2. Hvilken by er Finlands nest største målt i folketall?

3. Hva har størst areal, Finnmark eller Danmark?

4. Hva heter den svenske astronauten som ble første skandinav i verdens-rommet?

5. I hvilken by kan man oppsøke attraksjoner som Operaen på Holmen og Amalienborg?

6. Hvilke farger har det færøyske flagget?

7. Hvor mange ganger har Norge vunnet den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix?

8. Hva heter kongefamiliens offisielle bolig i Bergen?

9. Hva er den største bedriften i Norden målt i driftsinntekter?

10. Ved hvilket århundreskifte ble Akershus Festning påbegynt?

1. Hvor mange medlemsland er det i EU?

2. Hvilket år startet Norge sitt innkjøp av AG-3?

3. Hvem har skrevet den norske nasjonalsangen?

4. Hvilket land hadde verdens første folkevalgte kvinnelige president?

5. Hvem ledet Norges første regjering etter krigen? 6. Hvilket år var det sist folkeavstemming om EU-spørsmålet i Norge?

7. Hvilken europeer oppdaget sjøveien til India?

8. Hvor ble de første skuddene i første verdenskrig avfyrt?

9. Hvem er statsminister i Storbritannia?

10. Hvor mange partier kom over sperregrensen i årets valg?

1. Per Christian Ellefsen

2. Flåklypa Grand Prix

3. Hans Zimmer

4. Christian Bale

5. Battlefield Earth: A Saga of the Year 3000

6. The Shawshank Redemption (Frihetens regn)

7. Robocop

8. Star Wars: Episode V

9. Fight Club

10. Istid 3: Dinosaurene kommer

1. Kong Oscar II

2. Espoo

3. Finnmark, 48618 km²

4. Christer Fuglesang

5. København

6. Hvitt, blått og rødt

7. 3

8. Gamlehaugen

9. StatoilHydro ASA

10. 1299-1304

1. 27

2. 1966 (+- 3 år)

3. Bjørnstjerne Bjørnson

4. Island, Vigdis Finnbogadottir 1980-96

5. Einar Gerhardsen

6. 1994

7. Vasco da Gama

8. Sarajevo

9. Gordon Brown

10. 6

GARDISTEN 41

Forbindelsen mellom det britiske regimentet og det norske kongehuset strekker seg tilbake til Kong Haralds oldemor, prinsesse Alexandra, som ble regimentets første Æresoberst i 1914. Siden har hennes svigersønn Haakon VII, barnebarn Olav V og oldebarn Harald V i tur og orden innehatt den seremonielle rollen som Æresoberst for The Green Howards, og deltatt på banketter og andre offisielle funk-sjoner. Da kong Harald overtok stillingen etter sin far i 1992, var en av Kong Haralds første handling-er å delta på en bankett på veteranhjemmet i Chelsea, og han har siden viet regimentet betydelig oppmerksomhet.

Deres avdelingsmerke er dedikert til dansk-fødte prinsesse Alexandra, som var The Green

Howards’ første Æresoberst. Hennes kontakt med avdelingen stammer fra 1875, da hun som prinsesse av Wales overrakte dem deres nye fane. Avdelingsmerket viser Dannebrog, initialen A, og er kronet av prinsesse Alexandras krone. Rometallet XIX representerte at The Green Howards tre år tidligere var blitt registrert som Englands 19. infanteriregiment, men er nå blitt erstattet av navnet Yorkshire.

Prinsessen aksepterte tittelen Æresoberst for The Green Howards i 1914, men regimentet er langt eldre enn dette. Det kan spore sine røtter helt tilbake til 1688, da de var det første som ble opprettet etter Prins Vilhelm av Oraniens inntog i England. Prinsen, som ble ønsket velkommen av det engelske folk, gjennomførte et tilnærmet blodløst kupp, da den upopulære Kong James II rømte landet uten kamp. «Luttrell’s Regiment of Foot,» som de het den gang, ble opprettet for å støtte Vilhelm i de forventede kampene, men deres, og de andre nyopprettede regimentenes eksistens, bidro i stedet til at kongen valgte å flykte.

Det hører med til fellestrekkene med Garden at to av de tidligste overlevende dokumentene om The Green Howards omhandler uniform-spørsmål – de var tidlig opptatt av å ta seg godt ut. Dette var blant annet for å skille seg fra de mindre profesjonelle militære avdelingene som oppstod rundt samme tid. Regimentet ble kledd i blått, med gul kanting og oppslag på uniformene. Kong Vilhelm hjalp selv til med å dekke kostnadene for de nye uniformene.

Den gule kantingen, på kragen og ermene av uniformene, forble regimentets offisielle farge frem til kampanjen i Flandern i 1744. Det var på denne tiden vanlig for britiske regimenter å kalles etter navnet på kommandanten sin. Problemet ved denne kampanjen var at både general-løytnant Thomas Howard og oberst Charles Howard ledet et regiment i samme område, så et annet navn enn The Howards måtte benyttes. Grunnet betydelig marsjering og telting i det grønne var de opprinnelig gule dekorasjonene på uniformene til regimentet ikke lenger så veldig gule. I militær sammen-heng tar det seg også dårlig ut å være kjent

The Green HowardsGardister flest vet lite om det stolte engelske regimentet The Green Howards, men deres tilknytning til det norske kongehuset er like gammel som Gardens egen. Boken om regimentet fra 2002 har sågar et forord skrevet av Kong Harald, deres «Colonel-in-Chief,» eller Æresoberst. Hvem er så The Green Howards, og hvorfor hevder de Garden som uoffisielt vennskapskompani?

Tekst: Visekorporal TelleFoto: NGF

42 GARDISTEN

som «the yellow» noe eller noen, så The Howards tok navnet fra fargen på de pent brukte uniformene sine, og ble kjent som «The Green Howards» (Det hører med til historien at det andre Howard-regimentet hadde fargen «buff,» og dermed ble kjent som «The Buffs»).

The Green Howards har bidratt i inter- nasjonale operasjoner i hundrevis av år, og vært aktive verden over i forbindelse med kolonikriger og begge verdens-krigene. De har også vært mye involvert i konfliktene i Nord-Irland, der flere av deres soldaters liv er gått tapt. Regimentet har gjennom sin lange historie bestått av en blanding av frivillige og profesjonelle soldater, men den unike regimentsånden har sørget for at The Green Howards har bevart sin identitet selv om store deler av styrkene deres har falt og blitt erstattet. Selv om de nå er blitt en del av overordnede The Yorkshire Regiment skal vi ikke se bort i fra at The Green Howards bevarer sine tradisjoner og en vakker dag blir et selvstendig regiment igjen. Når det skjer vil de nok søke den norske kongen om atter en gang å påta seg den ærefulle stillingen som Colonel in Chief.

Selv om The Green Howards hadde en lang tilknytning til det norske kongehuset fra Haakon VIIs svigermor, var det først i etterkant av andre verdenskrig at de knyttet seg direkte til Garden. I 1940 var The Green Howards delaktige i de alliertes første forsøk på å frigjøre Norge fra tysk okkupasjon. De kjempet heroisk ved Otta, i første fase av en planlagt kampanje for å gjenerobre Trondheim, men Marineminister Winston Churchill hadde undervurdert de tyske styrkene, og britene ble tvunget til å trekke seg

tilbake. Lettere ironisk bidro denne feil- vurderingen til at Chamberlain måtte trekke seg som statsminister, hvilket tillot Churchill å overta stillingen hans.

På tross av de alliertes mislykkede frigjøringsforsøk kom den norske konge-familien, med The Green Howards’ Æresoberst som sitt overhode, seg ut av Norge og til sikkerhet i England. Det var til dels takket være Gardens selvoppofrende innsats ved Midtskogen, at Kong Haakon og hans familie unnslapp tyskerne og fikk søkt tilflukt i Tromsø og deretter England. For et regiment som hadde den norske kongen som Æresoberst var det naturlig å knytte seg til Hans Majestet Kongens Garde, dog forholdet forblir uoffisielt til denne dag.

Hvert år konkurrerer alle kompaniene i The Green Howards i diverse sport og militære ferdighetsprøver for å vinne retten til å utrope seg til «King Harald’s Company.» Det seirende kompaniet blir gitt et spesielt flagg med Kongens personlige insignia, kompaniets stabs-sersjant blir forært en spesiell taktstokk, og hele kompaniet vinner retten til å bære et rødt bånd på uniformsermet sitt.

I senere tid har regimentet bevisst tillagt seg en viss ekspertise innen det engelskmennene klassifiserer som «Nordic skiing:» langrenn, skihopping og kombinert. The Green Howards kunne også telle i sine rekker en av Englands fremste skiskyttere, i kaptein Jackson, som ble tatt ut til det engelske OL-laget i 2000. Om England noen gang skulle vinne en internasjonal medalje i en av disse idrettene kan suksessen kanskje spores helt tilbake til Karl Roll!

I motsetning til den moderne Garden er ikke The Green Howards det mest urbane regimentet i England. De har soknet til Yorkshire siden 1782, og ble i 2006 slått sammen med to andre lokale avdelinger for å forme The Yorkshire Regiment. Da de opphørte å eksistere som et separat regiment (de var ett av Storbritannias siste uavhengige regimenter) valgte Kong Harald V å ende sin rolle som Æres- oberst, men de tidligere Green Howard-avdelingene har ivaretatt tradisjonen med å konkurrere om å bli «King Harald’s Company» til denne dag.

Green Howards har vært på flere norges-besøk, både på oppvisninger med korpset sitt og på øvelser i samarbeid med Garden. De har også et nært forhold til NGF, og deres egen veteranforening forholder seg meget aktiv – de har til og med åpnet et Green Howards museum i Richmond i Yorkshire som er vel verdt å besøke.

GARDISTEN 43

40 GARDISTEN

Foto

: Han

s Se

bast

ian

Har

am G

rafik

k: G

arde

aspi

rant

Mad

s V

ikan

Oph

eim

Teks

t: K

orpo

ral S

tian

John

sen

TEKS

T &

LAY

OU

T: G

ardi

st E

mil

Kjel

srud

KIL

DER

: nrk

.no,

osl

oliv

efes

tival

.no,

osl

osur

f.com

, roc

kefe

ller.n

o

Vi er nå inne i den litt kaldere tiden av året - nemlig høst. Det er på tide å pakke ned badebuksa for denne sesongen, og heller ta med godt humør på alle konsertene Oslo har å by på.

HAR ANKOMMET

Konsert Sted Når

HVA SKJER I OSLO?

OG NÅ ER DET KONSERTENE SOM BLOMSTRER

Alexander Rybak m/ Frikar

Vidar Busk

Datarock

Kiss Pub

Paperboys

Chrome Division

MEW

Grizzly Bear

DIO

Sentrum Scene

John Dee

Rockefeller

John Dee

Rockefeller

John Dee

Sentrum Scene

Rockefeller

Sentrum Scene

10.10.09

14.10.09

19.10.09

31.10.09

20.11.09

20.11.09

21.11.09

25.11.09

04.12.09

44 GARDISTEN

GARDISTEN 41

DatarockEnergibuntene i de røde joggedressene er ute med plata «Red,» og kommer rett fra USA-turné for å lage en brakstart på uka. Som alltid disker de opp med så heftige konserter at du knapt kan stå på beina dagen etter.

PaperboysHiphoperne som har solgt over 100 000 album og vunnet to Spellemenn, er nå tilbake med singelen «Lonesome Traveler» som debuterte på 1. plass på VG-lista. 31. august kom den nye plata «The Oslo Agreement» hvor de fikk med seg bl.a. Sivert Høyem, Øystein Sunde og Aslak Dørum.

MEWDanskene har vokst til å bli ett av Skandinavias største band og har fått glimrende kritikker for sitt nye album «No More Stories». Dagsavisen og Aftenposten ga den seksere. «Det er bunnsolid, og lekkert dynamisk. Som en drøm man helst ikke vil våkne fra.»

KISS PUBVerdens mest hårete rockeband feires i kjellerpuben på John Dee. Fanklubben «KISS Army» inviterer deg med rock i blodet til en overdose av partyrock fra rockeikonene KISS. Forvent deg en natt med musikk, videoer og giveaways fra tidenes mest fargerike band.

DIOHoly diver! Ronnie James Dio er en av historiens legendariske hardrock-vokalister med fortid i Black Sabbath, Elf og Rainbow. Med sitt eget band har han prestert klassikere som «We Rock» og «Don’t Talk To Strangers». Med seg på Turné har han Simon Wright (trommer), Scott Warren (keys), Rudy Sarzo (bass) og Craig Goldy (gitar).

HVA SKJER I OSLO?

Mer om konsertene:

HIGHLIGHTS

GARDISTEN 45

Gardeforeninger

46 GARDISTEN

Hedmark GardistforeningFormann Kjell MartinsenTelefon privat: 62 53 00 20

e-post: kmartins@bbnett.no

Halden og Omegn GardistforeningFormann Olav RingMobil: 928 25 221

e-post: osring@halden.net

Gardens Befalsklubbv/ Maj. S. Ruyter

Mobil: 489 93 957e-post: sruyter@mil.no

Oslo GardistforeningFormann Egil Nilsen

Mobil: 950 40 108e-post: post@oslogardistforening.org

Buskerud GardistforeningFormann Kjell Pedersen

Mobil: 906 13 681e-post: kje-harp@online.no

Vestfold GardistforeningFormann Knut Henriksen

Telefon: 33 38 63 78e-post: noetgaa@online.no

Norske Drillgardisters ForbundFormann Renè Normann Skistad

Mobil: 414 44 496e-post: g586@online.no

Telemark GardistforeningFormann Per Helge Pedersen

Mobil: 911 51 332

Veteran Gardemusikken 1969Leder Gjermund Asplund

Mobil: 920 60 790e-post: gjerm-as@online.no

Sarpsborg og Omegn GardistforeningFormann Oddmund Olsen

Mobil: 970 17 157e-post: oddmund.olsen@sa.no

Oppland GardistforeningSekr. Jon Inge Vesterås

Mobil: 951 20 297e-post: jon.inge.vesteras@norgespost.no

Gardeforeninger

PresidentSverre Øverland

SekretærKjell Pedersen

VisepresidentNils S. Egelien

KassererJan O. Weidemann Brevad

StyremedlemmerKjell Martinsen - Torbjørn Sætre - Oddmund Olsen

Torgeir Haugen- Anders Bredesen

KRINGLA – Et begrep fra «gamle dager»

Du kan på annet sted på forbundets sider, lese om starten på OGF. Fra starten i 1950 het foreningen Gardens Soldatforening. Ganske tidlig i denne tiden, ble ideen om en utmerkelse diskutert. Det var ønskelig å gi en utmerkelse til den «jevne» gardist, ikke bare enerne, men også til den som gjorde jobben.

Ola Bjørnstad var en av de store i Gardens Soldatforening, og han gikk til daværende Gardesjef ob.ltn. Pettersson, og ba om tillatelse til en slik utmerkelse. Det ble diskutert hva slags utmerkelse det skulle være, og man havnet på følgende:

1. Gardens Soldatforening ville gi en KRINGLE til en gardist 2. Vedkommende kunne gjerne ha fødselsdag 3. Kanskje vedkommende hadde gjort en uheldig ting 4. Stort sett – kandidaten skulle være en av de jevne og gode

Idéen ble godkjent, og Ola Bjørnstad sjekket om noen av gardistene hadde fødselsdag. Så snart han fikk beskjed, ble kompaniet beordret til å holde vedkommende gardist unna vakt den aktuelle dag. Deretter kom noen representanter fra Gardens Soldatforening opp på oppstilling etter lunsj (den gang hadde vi oppstilling både morgen og lunsj).

På lunsjoppstillingen ble vedkommende gardist kalt fram. Det å bli kalt fram på den tiden, var ensbetydende med refs. Gardisten gikk noe skjelvende fram til sin kompanisjef, og lurte fælt på hva han hadde gjort. Så kom veteranene fram, og overleverte kringle til den noe forvirrede gardist. Det var én betingelse som fulgte med kringla: gardisten måtte dele med sine kamerater.

Til historien hører også disse kommentarene: Formannen i OGF for noen år siden, Erik Rath, har overlevert kringle til både kong Olav og kong Harald på deres fødselsdager med hilsen fra OGF, og har mottatt takkekort fra dem begge.Og flere av foreningene gikk sammen om et kringlestunt i Valdres sommeren 2008 da daværende Gardesjef fylte 40 år. Gardistenes appetitt på kringle er umettelig, så alle foreninger kan bidra. På varme sommerdager har det hendt at vi bytter kringle med mineral-vann. Eller enda bedre, begge deler!

Egil Nilsen/Anders Bredesen

Litt HistorieOrganisasjon

GARDISTEN 47

Våre sider i Gardisten har fått nye redaktører; Anders Bredesen og Egil Nilsen. Vi trenger hele tiden stoff og synspunkter på innhold. Vi har som nevnt senere tenkt å starte en artikkelserie om våre foreninger, deres historie og spesialiteter. Av foreningenes mange aktiviteter nevnes skyting, dyrskue, reveljer, krigsminnesmerker og mye mer. Følg med og vær klar med deres historie når Gardisten banker på.

LARS FRONTHS SKYTEKONKURRANSENGF arrangerer skyting om Lars Fronths pokal søndag 18. oktober på Gardens innebane i Huseby leir.Det skal skytes med Kongsberg Skarp-skytter cal. 22.Avstand: 50 m. Skive: standard rifleskive. Program: 5 prøveskudd (3+1+1)5 skudd knestående/ ev. sittende, tid 2 minutter.10 skudd liggende, tid 4 minutter.Skytingen kan gjennomføres med støtte av rem. Det legges opp til en familiedag, med div aktiviteter for familien, i tillegg til skytekonkurransen. all innpassering skal gå via leirvakten, hvor en representant fra OGF tar imot og noterer navn, samt anmerker utpassering. Familiedelen tar

OGF hånd om, og alt hva skyting og premiering tar BGF seg av. Fremmøte ved leirvakten fra kl 10.00.

Kanonbra benkeforslagDu visste det kanskje ikke, men lavettene til kanonene på Huseby er en gave fra NGF og foreningene. Navn har de også, alle seks, etter kjente gardeskikkelser. Ikke bare lavetter, men også en rekke benker ble gitt av NGF, lokalforeninger og andre venner av Garden. I «gamle dager» kunne man bare sette leirtroppen på vedlikeholdet, men i det nye Forsvaret faller slikt vedlikehold mellom to stoler, eller skulle vi like godt si benker. NGF vet råd, vi bretter opp ermene, kjøper olje og maling, og dermed lever gavene enda en sesong. Hva har man vel veteraner til?

Neste års ferieplaner?Norges Gardistforbund har i nærmere 30 år fulgt Gardens Musikk & Drill rundt om i verden. Det vil si, NGF har arrangert turer hvor tjenestegjørende gardisters familie og veteraner har vært deltagere. Nærmest som en supporterklubb, men med eksemplarisk oppførsel sammen-lignet med andre typer supportere. Derfor får vi også de beste plassene under oppvisningen, og kommer oss med på mottagelser andre ikke får tilgang til. Turene har gått til Edinburgh, til Brussel, til London, til Stockholm og København for å nevne noen reisemål. Neste år reiser Garden til Sydney, og det blir nok for dyrt for oss som reiseoperatør. Men, tur blir det. Tre andre reisemål er under utredning, så følg med i Gardisten.

Nils S. Egelien, NGF

NYTT FRA FORBUNDET

Lars Fronth som ung gardist. En av

Gardens Soldat-forenings stiftere og første vise-formann.

48 GARDISTEN

HEDMARK GARDISTFORENINGHedmark Gardistforeningen skal ha sitt årsmøte på Engerdalstunet i Engerdal lørdag 31.oktober. Innkalling kommer i posten.

Kjell Martinsen, HGF

OPPLAND GARDISTFORENING 30 ÅR I 2010! Foreningen planlegger markeringer gjennom hele neste år. Det kan nevnes Gardens Dag, Norsk Militær Tattoo og ju-bileumsfest. Dessuten har vi våre årlige konserter på Raufoss og Lillehammer. Vi er også med i Lillehammer-Reveljen i Håkons Hall, så det skulle være nok av høydepunkter å velge mellom i jubileumsåret. Nærmere informasjon til medlemmene kommer i posten! Har du spørsmål, ring Jon Inge Vesters på telefon 95120297.

BUSKERUD GARDISTFORENINGBuskerud Gardistforening arrangerer skytekonkurranse, del 2, i skytingen om foreningens statuett.Søndag 4. oktober, på Fiskum Skytter-lags bane, Darbu.Det er liggende skyting, m. støtte av rem; avstand 100 m.Det benyttes Kongsberg Skarpskytter cal. 22 (som tidligere).Konkurransen er to-delt; del 1 er stående, 15m. Denne ble arrangert 29. mars d.å.Statuetten må vinnes 5 ganger.Program:5 prøveskudd, (3+1+1)3 serier a 5 skuddPåmelding på banen fra kl 10.00. Skyting fra kl. 11.00.Lett servering i Skytterhuset! Ta med familien!BGF

OSLO GARDISTFORENINGVi kan se tilbake på en vellykket tur til Oscarshall, et slott som er nydelig

restaurert og vel verdt et besøk.Skjønt, ingen kongelige har noen gang bodd der. Det skulle være et jaktslott et godt stykke utenfor byen.Etter en opplysende omvisning marsjerte forsamlingen til Rodeløkken kafe hvor foreningen spanderte kaffe og kaker.Det årlige tradisjonelle julebordet går av stabelen 27.november 2009 kl 18.00 i Gardens Befalsmesse.Vi gjentar suksessen i fra i fjor med levende musikk, samme artister med nytt repertoar. Påmeldingen er enkel, bare ring formannen på tlf 95040108. Prisen er kr 300,- pr pers for skikkelig julemat, og vi hilser gjerne andre foreningers medlemmer velkommen.

Trøndelag Gardistforening.Den observante leser av Gardisten har kanskje oppdaget at Trøndelag mangler i oversikten over NGFs medlemmer? Foreningen i Trøndelag ble etablert til stor jubel for en del år siden, godt hjulpet av et bidrag fra NGF. Men, en hver forening trenger en rekke ildsjeler, den andre klar når den første går «tom.» Nå har vi gått tom for ildsjeler i Trøndelag, og har måttet melde oppbud. Men vi skulle gjerne ha fått i gang denne foreningen igjen. Har du selv lyst til, eller kjenner andre som kunne bidra? Ta kontakt med NGF-kontoret som gjerne hjelper til.

Egil Nilsen/Anders Bredesen, NGF

NYTT FRA FORENINGENE

GARDISTEN 49

SVEAGARDESFÖRENINGENSÅRSMØTEIkke siden 1905 og den tiden har norske gardister deltatt på møter i Stockholm. Derfor sendte NGF sin utenriksminister på hemmelig oppdrag til dette møtet for å se hvordan svenskene avholdt sitt årsmøte. Ikke vet vi om de hadde fått tips om at norbaggare kunne dukke opp, for de hadde valgt et intet ringere møtelokale enn Riksdagen! Aldri har vel vi veteran- gardister hatt våre møter på Stortinget!

Men, her holdt altså svenskene sitt møte i selveste Riksdagen. Og både Riksdagen og Stortinget kunne ha lært noe om møte- kultur og effektivitet. Alle saker var grundig forbredt, valgkomiteen gikk på skinner, og en meget streng Ordförande Kim Åkermann landet hele møtet elegant på 30 minutter, og alle som hadde noe (forberedt) på hjertet, slapp til.

Så gikk møtet over i en mer politisk del. En politiker fra Riksdagen var invitert til å snakke om svensk forsvarspolitikk. Det er ikke mye som skiller Norge og Sverige siden 1905. Hadde ikke man hørt svenske ord, kunne diskusjonen

like godt vært ført i Norge! Ikke en gang politikerne er forskjellige hos det nordiske broderfolket.

En omvisning i bygget var veldig interessant for en norsk gardist. Skjønt norsk, jeg forsøkte å holde en lav profil med tanke på SAAB Jas Gripen. Fånyttes! Så snart det rant ut en norsk glose, kom spørsmålet om SAAB i selveste Riksdagsbygningen. Med en utenriksministers diplomatiske evner svarte jeg at det vet jeg ikke noe om, for jeg kjører Volvo. Ikke vet jeg hva svensken tenkte, men jeg fikk middag jeg også!

Anders Bredesen, NGF

REPRESENTANTSKAPSMØTE I DE DANSKE GARDERFORENINGERDanskene var noe før ute enn oss. De etablerte sin egen garde for mer enn 350 år siden, og de etablerte sin første veteran- forening for ca. 125 år siden.De er også noen flere enn oss, ca. 15.000 medlemmer totalt, og de imponerer.

12. og 13. juni i år gjennomførte de sitt representantskapsmøte med 134 representanter fra 46 foren-inger. De hadde en flaggborg på 28 faner! Imponerende.

Representantskapsmøtet ble avholdt i Taastrup, med Høje Taastrup garderforening som vert. Representantskapsmøte startet med parade gjennom byen, hvor alle delegatene stilte opp, med presidenten i spissen. Unnskyld, presidenten gikk først av garderne, men det var Den Danske Gardes Musikkorps som gikk i spissen.

Det rapporteres at været ikke var det beste, slik at konserten på fredag måtte avlyses, men kamerat- skapsfesten gikk som planlagt. Og vi vet hvordan danskene fester.

Skal vi arbeide for å komme på dette nivå?

Egil Nilsen, OGF

NYTT FRA UTLANDET

Det har nok klødd i marsjfoten mer enn én gang når vi veteraner har stått på sidelinjen og bivånet Gardens opp- stillinger. Det har heller ikke manglet på kommentarer om små skjønnhetsfeil om vi finner noe å pirke på i det hele tatt. Merkelig nok finner vi aldri feil på folk fra våre tidligere, egne kompanier. Det er alltid de andre kompaniene som gjør små feil, aldri store selvsagt.Sjokket var derfor stort når Gardesjefen inviterte oss veteranene til å ta aktivt del i oppstillingen og forbimarsjen for Kongen fredag 19. juni. Trening måtte til, mente både Presidenten og major Melan. Så det ble en alldeles ekstra-ordinær repetisjonsøvelse, og det var en påfallende annen stemme og toneleie både Presidenten og Visepresidenten anla. DEN biten av Garden hadde vi glemt, men det virket da på sett og vis.

Den store dagen opprant, og været var så fint som bare veteraner liker å skryte på seg for å ha ordnet. Da er det en stor forskjell på å være tribunesliter og «tjenestegjørende» gardist. Vi stod og vi stod, ikke søren om vi skulle ty til

«nymotens knebøyinger». Vi tittet forsiktig, men ikke ureglementert over på den yngre garde, og jammen var det noen som knelte! Vi stod! Da marsjskommandoen endelig kom, var vi livredde for at publikum skulle høre knirkingen i gamle knær. Heldigvis ble knirken overdøvet av et over-begeistret publikums trampeklapp. Og ved «se til høy…», syntes vi å ane en liten krusning av et smil hos Majesteten?

Nå er vi klare for å ta et par vakter også, eller… Vi nøyer oss med kringla inntil videre.

Anders Bredesen, NGF

GAMLE GARDISTER RUSTER IKKE.Sveagardesförening

NGF på plass under HM Kongens inspeksjon

NGF på omvisning

50 GARDISTEN

HVORDAN STARTET DET HELE? NÅR STARTET VETERANVIRKSOM-HETEN? HVOR?

NGFs redaksjonskomité har planlagt en artikkelserie om alle våre eksisterende gardistforeninger, og først ut er Oslo Gardistforening. Så vil vi følge opp forening for forening.

Det hadde mange ganger både blitt dis-kutert, og noen ganger etablert, en veter-anforening utgått fra tidligere tjenestegjorte gardister. Dette skjedde blant annet i 1927.

Alle tidligere forsøk hopper vi over denne gang, men i 1949 ble det satt i gang et arbeid som skulle føre fram til en etablering. Man så på modellen som danskene hadde, men avvek noe fra denne. Årsaken skal vi kom-mentere senere.

Det ble satt inn annonser i alle de store avisene, med oppfordring om registrering av tidligere gardister, som ville være med på å danne en veteranforening.

Arbeidet ble ledet av en gruppe på 6 personer, hvorav Lars Fronth var en av disse. Daværende Gardesjef, ob.ltn. Petersson,

var en av pådriverne for å få dette til. Etter en del møter kunne ca. 40 mann møte på Hovseter stasjon 16. februar 1950. Her sto Gardemusikken og ventet, og sammen marsjerte de inn til porten på Husebyleiren, hvor Gardesjef Petersson sto og tok i mot.

Deretter marsjerte hele gjengen opp til Befalsmessa, hvor Gardens Soldatforening ble stiftet med 248 medlemmer (imponerende).

Thorolf Eriksen ble foreningens første form-ann, og Lars Fronth ble viseformann. Gar-dens Soldatforening, senere Oslo Gardist-forening fyller 60 år i 2010.

En av hovedaktivitetene til foreningen er skytesaken, noe som var med på å danne grunnlaget for en forening. Videre har foreningen sitt eget klubblokale i restaurant Asylet hvor man møtes hver første torsdag i måneden. Kringle-tradisjonen står også på listen over viktige aktiviteter.

Egil Nilsen, OGF

Stafettpinnen gis videre til Sarpsborg og omegn gardistforening.

MER HISTORIE

Alle foreningene trenger flere medlem-mer, men alle tenker at ”noen” andre skal verve. Det er ikke fryktelig van-skelig. Kjenner du en tidligere gard-ist, så spør om han kan bli medlem. Spør han om hva han får igjen, så er svaret at det er de tjenestegjørende som skal ha igjen for at vi er med-lemmer. Julegaver, kringler og annen støtte Garden måtte trenge. Hvis hver av oss vervet kun ett medlem hver, så er regnestykket enkelt. Vi blir dobbelt så mange.

VERVINGHvordan skal vi besøke hverandre? Vi som er medlem av en gardistforening, burde så absolutt besøkt minst én annen i løpet av et kalenderår. Og da ikke bare til fest, men med tid til å utveksle erfaringer.

På OGF’s siste julebord hadde vi besøk av folk fra Buskerud og Hedmark, og på vårt siste årsmøte hadde vi også representanter fra Halden Kjempebra. Oppland og Hedmark har hatt en del felles styremøter, med god erfaring. Og Buskerud har vært på besøk hos Hedmark.

Men hvorfor gjør vi ikke dette oftere? OGF har samling på en restaurant i Oslo hver første torsdag i måneden. Hvor mange andre har vi sett? Ingen. Vi har skyting hver annen mandag på Gardens innendørsbane. Hvor mange har vi sett? Ingen.

Er vi redd for å forstyrre, eller er vi blitt sære? Vi har mye å lære av hverandre, og vi brenner jo for samme sak.

HVORDAN SKAL VI FJERNE GRENSENE?

Litt av hvert

NGF på omvisning

GARDISTEN 51

Returadresse:HM Kongens GardeGMSPB7, RØA0701 OSLO

Returadresse:HM Kongens GardeGMSPB7, RØA0701 OSLO