44
Cold Response spesial 10 sider Gardistens tips til vintertjenesten H.M. Kongen 70 år Link 16 - Revolusjonerende system Garden rekrutterer til intops Fra Slottet til Meymaneh 18 12 22 4 19 8 Kp.4 under Iskaldt vann Nr.1 - 2007

Gardisten Nr. 1 2007

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Hans Majestet Kongens Gardes leirmagasin

Citation preview

Page 1: Gardisten Nr. 1 2007

Cold Response spesia

l

10 sider

Gardist

ens tips t

il vinte

rtjeneste

n

H.M. K

ongen 70 år

Link 16 - Revolusjonere

nde system

Garden re

krutte

rer til i

ntops

Fra Slottet t

il Meymaneh

18 12 22

4

19

8Kp.4 under Is

kaldt vann

Nr.1

- 200

7

Page 2: Gardisten Nr. 1 2007

Ansvarlig utgiverIngrid M. Gjerde

RedaktørMads Mobæk

GrafikerMads Mobæk

RedaksjonenAksel Kroglund PerssonKarl Fredrik LundMads Mobæk Sigurd Moltu Finseth

Ansvarlig NGF-siderNils S. Egelien

ForsidefotoKarl Fredrik Lund

AdresseHM Kongens GardeGardistenPB. 7 RØA0701 OSLO

Opplag 4200

TrykkHestholms trykkeri AS

Gardisten deles ut til alle gardister i HMKG. I tillegg sendes den til Det Kongelige Slott, medlemmene i gardist- foreningen, FST, Forsvars-departementet, Utenriks- departementet, utenlandske Forsvarsattacèer og ambassader i Oslo, velferds- kontorer, bibliotek i større byer, samt en rekke skoler og større bedrifter.

2 GARDISTEN

Gardister og gardevennerKong Haralds 70 år er feiret slik det er en konge verdig. For oss gardister var det både en glede og ære å være med på å skape en flott ramme rundt arrangementene. Vi har fått mange lovord for hvordan vi løste våre oppgaver i vinterkulda – og jeg vil rette en takk til hver enkelt av dere som bidro med musikk, parade og administrative gjøremål.

Av andre høydepunkter i perioden, vil jeg trekke frem Gardesjefens fest-konsert i Oslo Konserthus. Spennende repertoar, flott stil, humør og ikke minst meget god musikalsk kvalitet skapte virkelig fest for et begeistret publikum. Selv gleder jeg meg til nye opplevelser med musikk- og drill.Garden har vært gjennom en intensiv øvingsperiode siden jul, og både som enkeltpersoner og avdeling har vi lært mye om å overleve og operere under vinterforhold. Det blir mye fokus på detaljer, rutiner og enkeltmanns- ferdigheter, og slik må det være. De fleste har også fått føle på kroppen hvor viktig det er å drikke rikelig, spise godt og ta vare på utstyret vårt. Det er ingen tvil om at det å miste en vind-vott kan få alvorlige konsekvenser i vinterkulden. Et våpen eller kjøretøy som ikke fungerer som følge av dårlig vedlikehold likeså. Vinteren stiller høye krav til oss. Det viktig at vi er flinke til å følge med på og hjelpe hverandre. Vi kan unngå forfrysninger og nedkjøling ved å være observante ved å se på, kjenne og snakke med hverandre.

Kp4s vinterøvelse sammen med Krigsskolen viste hvordan vi oppnår god effekt ved å øve sammen med andre avdelinger. Her fikk kadettene fra Krigsskolen prøvd seg i føringsrollen, og gardistene lærte mye god vinter-tjeneste, stridsteknikk og taktikk. Erfaringene er så gode at jeg ser frem til fortsatt godt samarbeid med Krigsskolen.

Garden var i år ”fiende” for storparten av Hærens Styrker og en rekke allierte styrker under øvelse Cold Response. Dette gav oss en flott mulighet til å trene bataljonsstridsgruppen på over 350 mann med deployering til Troms og stridsoperasjoner. Jeg er meget godt fornøyd med Gardestrids-gruppekonseptet, og jeg mener det er viktig å synliggjøre hvilken kapasitet dette er for Forsvaret for øvrig.

I en tid med intensiv øvingsvirksomhet og mange andre aktiviteter er det lett at Gardens primæroppdrag kommer litt i skyggen. Vakthold- og sikring av Akershus Slott, Skaugum og Slottet gjør at vår konge og hans familie kan sove trygt. Det betinger at hver enkelt vaktgardist er 100% årvåken og seriøs i sin oppdragsløsning. Vi må hver eneste dag være bevisst på hvilken viktig oppgave vi løser.

Avslutningsvis vil jeg takke dimitentene i kp. 1 og 5 for meget god innsats gjennom hele førstegangstjenesten og lykke til med de valgene dere nå står overfor.

Med gardehilsen

Ingrid M. Gjerdewww.garden.no

Page 3: Gardisten Nr. 1 2007

Utgaven du nå holder i hendene er det første nummeret i avdelingens 151. år, og starter årgang 61 for bladet sin del. Selv om avdelingens egne jubileer er over, betyr ikke det at Garden slutter å feire. For oss er det alltid noe å feire eller noe å sette en skikkelig ramme rundt. H.M. Kongen fylte som kjent 70 år 21. februar og her var selvsagt HMKG tilstede og gjorde seg bemerket i de tusen hjem. I følge NRKs egne tall, fulgte 990.000 seere med da kp. 3 dannet kongemonogrammet på slottsplassen sammen med skole-barna fra Huseby og Smestad.

Ola Nordmann vet imidlertid ikke at kp.1 og kp.5 har tilbrakt to uker

i Indre Troms på øvelsen Cold Response 07. Bilder av gardister i felt har fortsatt tilgode å bli eksponert, og lesere av bladet har sikkert lagt merke til at det er et sterkt fokus på den grønne delen av tjenesten. For lesere som savner parade- og musikkstoff, kan jeg imidlertid melde om at høysesongen til kp.3 er i anmarsj, og at neste nummer vil fokusere mer på dette.

Det er også verdt å nevne at vi har gjennomgått store deler av garden.no i løpet av januar og fått den ajour. Vi satser også på å levere minst en sak i uken til nettsidene, slik at de nyhets- tørste kan få en smakebit før blekka

havner i postkassa eller på kube-rommet sitt. Jeg har fått gleden av å være gjesteredaktør i dette nummeret. Et nummer som for mitt vedkommende også blir det siste. Jeg håper dere finner innholdet verdt å lese, bildene verdt å se på og layouten til å spise opp. Forøvrig minner jeg om at tips og innspill til redaksjonen alltid er velkomne på [email protected].

God lesing!

Mads MobækGjesteredaktør

GARDISTEN �

Kjære leser

04 H.M. Kongen 70 år

05 Gardesjefens festkonsert

06 Utdanningsmessen 07

08 Iskaldt

10 HTV taler

12 Revolusjonerende system

14 Når scenarioet er realistisk

15 Første innrykk 2007

17 Kald øvelse

18 Garden rekrutterer til intops

19 Fra Slottet til PRT Meymaneh

22 Gardistens tips til vintertjenesten

24 CR07 - Cold Response 2007

25 CR07 - Mil etter mil

26 CR07 - Bildegalleri

28 CR07 - Våre livreddere

30 CR07 - Bildegalleri

32 CR07 - Gardestridsgruppens spydspiss

34 Bataljonspresentasjon - Sanitetsbataljonen

36 Hva skjer i Oslo?

38 Med Gardelue og Kepi

40 NGFs sider

Innhold

Legg merke til benklærne til

Gardistene og befalets uniformFra norges lengste fjellmarsj etter krigen. Gardistene var satt opp på hester

Fra gamle dager...

Page 4: Gardisten Nr. 1 2007

4 GARDISTEN

Garden var selvfølgelig på plass under feiringen av Hans Majestet Kongens bursdag 21. februar. Med en bitende kulde som førte til få tilskuere holdt kp. 3 likevel ut en hel dag. ”Alt for Kongen” kunne ikke passet bedre.

Fra formiddagen til kveld stod gardistene fra 3. gardekompani oppstilt utenfor slottet og Akershus slott. Med tv- og fotokamera fra nasjonal og internasjonal presse

rettet mot dem var det ikke muligheter til mange feil. En oppgave de mestret godt.

Med hjelp fra kp. 1 startet de dagen med å sette stemningen for avdukningen av stortingets gave til Hans Majestet, en statue av hans mor. Via NRK ble bildene av staute gardister som dannet en passasje mot selve statuen sendt Norge rundt. Musikktroppen forsterket stemningen enda mer med sine fanfarer og god

musikk. Da bursdagsmiddagen ble holdt på Akershus slott var kp. 3 også representert med sin signaltropp som holdt ut til sent på kveld. Garden bidro med seremonielle oppdrag også i de resterende dagene av feiringen, som varte ut uken. Blant annet dannet kp. 3, i samarbeid med skoleelever, Kongens monogram og tallet 70 som en del av Forsvarets gave til Hans Majestet.

Teks

t: G

ardi

st A

ksel

Kro

glun

d Pe

rsso

n

Foto

: Kar

l Fre

drik

Lun

d / i

Stoc

kpho

to

Kol

lasj

: Gar

dist

Han

s Se

bast

ian

Har

am

Page 5: Gardisten Nr. 1 2007

En stolt Gardesjef presenterte årets drill- og musikktropp under Gardesjefens festkonsert søndag 28. januar.

Den store dagen Endelig var dagen kommet da musikktroppen i kp. 3 fikk vise frem sine ferdigheter for et stort publikum. Gardistene hadde øvd seg til denne konserten i lang tid etter-som det var den første virkelig store

konserten for denne kontingenten. Tilskuerene var mange, og det var kjempestemning i salen med en god blanding av stolte foreldre, garde- veteraner, gardevenner og musikk-glade mennesker.

Imponerende solister Konsertens hovedsolist Håvard Gimse imponerte på tangentene, men var ikke kveldens eneste solist. Gardist Arntsen var blant annet en

av gardistene som også fikk vise frem sine ferdigheter til stormende applaus fra publikum.

Vel overstått Alt i alt var dette en veldig bra konsert og enda en vel overstått forestilling levert av kp. 3. Garde-sjefens festkonsert er en flott tradisjon som setter særpreg på vår avdeling og som også i år ble gjennomført på en vellykket måte.

Gardesjefens festkonsert

Teks

t: G

ardi

st S

igur

d M

oltu

Fin

seth

Fo

to: G

ardi

st K

arl F

redr

ik L

und

GARDISTEN �

Page 6: Gardisten Nr. 1 2007

8.-10. januar ble Utdannings-messen 07 avholdt i Oslo Spektrum. Mellom 10.000-20.000 var forventet å være innom den tre dager lange messen. Med andre ord en optimal mulighet for Forsvaret til å promotere seg selv.

Hallen er stappfull av nysgjerrige elever. Konkurransen om de beste er stor, og forsøkene på å tiltrekke seg disse mange. En stand skiller seg ekstra ut fra de andre. Med tøffe filmer som kontinuerlig ruller over tv-skjermene, rå musikk og store plakater med actionfylte bilder står Forsvaret ut blant mengden av andre tilbud. 5-6 uniformskledde menn og kvinner står klar til å svare på

alt som potensielle soldater kunne tenke seg å lure på.– Vi skulle gjerne hatt en representant for hver enkelt gruppe innad i Forsvaret, men dette er vanskelig å få tak i. Isteden har vi kunnskapsrike personer fra alle forsvarsgrenene her som kan svare på det meste om hele Forsvaret, sier kapteinløytnant Jarle Trandøy. Han jobber for Vernepliktsverket og sørger blant annet for at skoler får infobesøk av Forsvarets representanter. Han kan fortelle at det har blitt vanskeligere å få informert alle skolene via skole-besøk, og han er derfor meget glad for at slike messer blir arrangert. Her har Forsvaret en ypperlig sjanse til å nå ut til mange.

Mangler eleverI fjor fikk ikke Forsvaret fylt opp alle utdanningsplassene sine. Kampen om de beste elevene er hard, og det er derfor viktig å tydeliggjøre seg selv.– På messer som denne deler vi ut effekter, har konkurranser og viser fram hvilke muligheter man har som elev i Forsvaret, sier Trandøy.

En av de som benyttet seg av muligheten til å øke kunnskapen om Forsvaret under messen var skoleelev Herman Fossum Sorgendal. Han har høye ønsker om å en dag bli flyger i Forsvaret.– Dette klarnet veldig opp i hvordan jeg kan nå målet mitt. Jeg fikk vite alt om hvordan jeg kan komme

Utdanningsmessen 07

Henrik Wiedswang HorjenSteffen Holsbøvåg OlsenStein AnkarstrandAdrian AamnesBård GranJonny JohnsenJonatan Buset AsplinFredrik VerlingHåkon Kruse Ludvigsen

Knut Tybring-Gjedde MorsethAndreas TorgalsenMartin Aalmo StrønstadSondre Lund JuklestadOla SætersmoenEspen Sørlie HelgebyEskil Roar LobbenLasse HøgåsPatrick Viker Børresen

21

3

BjørnHolmvikLars

Granberg

PeterKalsaasFossum

Resultatliste GM skiskyting

10

456789

1112

131415161718192021

Teks

t: G

ardi

st A

ksel

Kro

glun

d Pe

rsso

n F

oto:

Gar

dist

Kar

l Fre

drik

Lun

d

6 GARDISTEN

Page 7: Gardisten Nr. 1 2007

meg videre fra der jeg er i dag, sier han. Under samtalen med en av Forsvarets representanter fikk han et utvalg av muligheter som han har som allmennfaglig elev.– Det var fint å få noen anbefalinger og råd fra erfarne folk, legger han til.

ActionMange er innom Forsvarets stand i løpet av de tre dagene. Sorgendal mener at en grunn til dette er den actionpregede stemningen som standen har.– Det er litt mer spennende enn mange av de andre som kun har et par kjedelige plakater hengende på veggen.Ikke alle er like sikker på hva Forsvaret kan tilby når de stikker innom. – Vi har alt fra folk som ikke vet noe, til folk som allerede har det helt

klart for seg hvilken vei de skal gå i Forsvaret og som bare trenger svar på noen få konkrete spørsmål, kan Trandøy fortelle. Alle som kommer innom standen får tilbud om å fylle ut et skjema med navn, mobil- nummer og e-postadresse. De som velger å gjøre dette får det de vil av info også etter messens slutt.

Kp.1 på plassGarden stilte også på messen, men kun som deltagere. Kp.1, som dimitterer i slutten av mars, fikk muligheten til å skaffe seg informasjon om hva de kan gjøre etter militæret. – Det fikk oss til å komme litt tilbake i skolemodus igjen, sier gardistene Larsson og Skjørvestad. Dagen før messen var de på jobbsøkerkurs. – Bra at Forsvaret tenker på at vi faktisk skal noe etterpå, det hadde

vi nesten ikke tenkt over selv, sier de. Selv om de ikke har et ønske om å fortsette i militæret etter endt tjeneste var de begge innom Forsvarets stand på messen. – Den skilte seg absolutt ut. Den var stor, tøff og tydelig militær, fastslår de samstemt.

I løpet av kort tid vil messen ha vært over mesteparten av landet, og en god målgruppe vil på denne måten bli dekket. Tiden vil vise om Forsvarets satsning på messene dette året vil lykkes, men ut ifra tilbakemeldingene fra de besøkende virker det som om Forsvaret kan vente seg et lovende år.

Lurer du på hvordan du kan ta utdanning i Forsvaret? Gå inn på vernepliktsverket sine hjemmesider, eller se http://www.mil.no/felles/fms/utdanning/

Dag Anders EvensenNils HaarsethEspen BrendLasse Eiene LauritzenFredrik JordhøyIngrid GjerdeDagfinn Alexander SundalDag HansethAndreas Sivert Nielsen

Pål Kristian HalleJon LindtveitTorstein MonsenJørgen LangmoDaniel HessenJonas F.F. VasbottenLars Ola Birger RimmereidKim Andre LarsenLars-Erik Færø

Dag-Sindre A. TiegeAudun F. SkattumHåvard P. ÅsbøSigurd EvangAnders Nordlie StrandErik Eide

Restrerende deltakere er ikke med på denne listen.

222324252627282930

313233343536373839

404142434445

GARDISTEN 7

Page 8: Gardisten Nr. 1 2007

Ute på et øde vann er det sagd ut en diger firkant gjennom 30 cm med is. Temperaturen er så lav at prikkingen i fingrene kjennes bare du nærmer deg det svarte vannet. Her skal samtlige i kp. 4 kaste seg ut i løpet av dagen.

– Jeg gleder meg som en unge, kommer det lett ironisk fra gardist Graham. Om få minutter er det hans tur til å hoppe ut i det lite innbydende vannet. Han påstår at det kaldeste han noen gang har badet i er deilig sommervann med minst 17 plussgrader. Og han mener at det var mer enn kaldt nok…– De er nødt til å vite hva som må gjøres hvis de en gang faller gjennom

isen, sier sjef kp. 4, kaptein Gran. Han har tatt med hele kompaniet ut på en 10 dagers lang vinterøvelse på Hengsvann i Kongsberg. Her lærer de seg overlevelse på vinterstid med alt fra generell vinterbekledning i praksis til hvordan kjøretøy og strid fungerer på vinterføre.

Sikkerhetskrav– Dette er noe de vil ha med seg resten av livet, sier han om is- badingen. Han understreker at alle sikkerhetskrav er oppfylt, og at det er ingen fare knyttet til denne spesielle opplevelsen. To befal har til en hver tid kontroll på den personen som er ute i vannet. Hver person som skal ut i vannet får et tau festet rundt seg, og et bål er fyrt

opp der de kan tørke og skifte klær mens de får i seg varmen igjen etter den kalde opplevelsen. I tillegg er deler av sanitetstroppen fra kp. 5 på plass, både for å selv erfare isvannet, men også som en sikkerhet dersom noe skulle skje.

SjokkuldeGraham har tatt av seg det meste av bekledningen, og står igjen med vinterkammo og joggesko på kroppen. Været er optimalt: sol og vindstille, så han fryser ikke mye. Ikke enda… Han går mot den utsagde kanten, får på seg en gjennomvåt sekk over venstre skulder, og en skistav i hver hånd. De har blitt instruert i hvordan de skal oppføre seg i det de treffer

Iskaldt

Teks

t: G

ardi

st A

ksel

Kro

glun

d Pe

rsso

n F

oto:

Kor

pora

l Mad

s M

obæ

k

8 GARDISTEN

Page 9: Gardisten Nr. 1 2007

vannflaten. Ikke få panikk, få pakning opp på land og bruke skistavene til å dra seg opp. Halve troppen har allerede vært ute i det iskalde vannet. Gjennomvåte og frosne klær har blitt skiftet ut med tørre og varme plagg, og ropene og latteren er like høy for hver person som de ser gå gjennom det samme som dem.

Med oppløftende ord fra befalet rundt tar han et steg fram og har plutselig hodet under iskaldt vinter-vann. Med et ansiktsutrykk preget av sjokkulden klarer han å heise seg opp på land igjen.– Var ikke kaldt det gutter, sier han med hakkende tenner. Løpeturen opp til bålet som venter oppe på

land går fort, før han igjen får på seg tørre og varme klær. – De var ikke akkurat vanntette, sier Graham og peker på vinter- kamuflasjen sin.

Bra værKaptein Gran mener at været er alt for bra. – Skulle gjerne hatt mer minus-grader og snø, sier han. Noe Graham og de andre virker veldig glad for at det ikke er akkurat denne dagen. – Jeg skal bli turguide i Spania, konstaterer en smilende Graham når han har fått på seg tørre klær. Han er overrasket over at han turte å hoppe ut.– Jeg kjente egentlig ikke kulda før jeg kom opp. Var verst i tærne. De

stakk litt, sier han om den kalde opplevelsen.– Jeg har nok fått litt mer respekt for kuldevann. Tror ikke at jeg kommer til å utfordre skjebnen ved å gå på tynn is i framtiden, konstaterer han.

Den samme lærdommen sitter nok igjen i alle som fikk erfare vannets kulde denne dagen, også befalet som startet og avsluttet hele herligheten. Med en kraftig dose mestringsfølelse fortsatte kompaniet sin øvelse, som mot slutten også inkluderte et samarbeid med Krigsskolen.

Iskaldt

GARDISTEN 9

Page 10: Gardisten Nr. 1 2007

De tillitsvalgte i FU:

Korporal MathiesenHTV HMKG8�88/9909828�Priv: 48044697

Korporal HerlovsenKTV KP 148271617

Gardist BjerkeKTV KP 292801�7�

Korporal KnutsenKTV KP �9774�660

Korporal TennøyKTV KP 48442/991�4082

Gardist Derås KTV KP �416��498

Korporal MadsenOTV Base Viken���2/481 61 44�Priv: 92087217

10 GARDISTEN

Kjære gardister.Det nærmer seg påske og varmere tider. Det er sikkert mange som savner 20 plussgrader i luften og en sol som gir en gyllenbrun farge i huden, der man står på vakt og fryser både her å der. Vi vil nok allikevel savne den kjølige brisen i sommer der vi står og nærmest blir kokt til tider. I tider som dette prøver vi å bedre tilbudet i leiren så man kan finne på ting og kose seg i leir. En opprustning av volleyball-banen, er et tiltak som vil være på sin plass. Vi skal ha det bra på friti-den i leir. Nei, sommeren kommer nok uten tvil til å bli satt pris på.

Men det er jo alltids ting som burde gjøres noe med i avdelingen og i kompaniene, og det er her min jobb kommer inn i bildet. Det jeg ser som er min største utfordringer er å ha like god kontakt med alle kompaniene. Jeg har jo naturligvis mye bedre kjennskap i kp 4 der jeg er med i tjeneste på vakt og øvelser, samt litt til. Jeg prøver å gjøre meg kjent i alle kompaniene, men det er som sagt vanskelig. Derfor er det viktig at dere er flinke til å bruke tillitsmannsapparatet i deres kompani slik at de kompani- tillitsvalgte kan gi meg tilbake- meldinger. Jeg tar tak i stort sett alt som kommer til meg og prøver å behandle det så raskt som mulig. Noe tar automatisk lenger tid da det dessverre ikke bare er opp til meg, samt at det er mye som står på økonomi. Dere skal også vite at det er kjempepositivt om dere kommer innom meg og slår av en prat. Jeg snakker gjerne med dere om alt dere måtte ønske, men jeg skal innrømme at jeg ikke har mye å bidra med når man kommer til kunstløp… hehe.. Jeg er en god del

på kontoret på kveldstid så bare å stikke innom etter tjeneste. Hvis jeg ikke er der er det bare å ringe så kommer jeg eller vi avtaler en tid.

Videre er det bare å stå på!

Vi jobber for bedre velferd i Huseby Leir!Tillitsmannsordningen i Garden og Velferden i Garden jobber i disse dager med å bedre det nåværende tilbudet i velferds-bygget. Vi ser på muligheten for å sette opp et kraftigere trådløst nettverk i bygget. Det er også snakk på å få satt opp noen stasjonære maskiner til linking av diverse spill hvis det er interesse for dette, men lover ingen ting. Dette er dessverre ting som tar tid, men vi er optimister. Det som er viktig for at velferden i Huseby Leir skal bli bedre er at dere Gardister gir tilbakemelding på hva dere ønsker. Bruk troppens time og de tillits- valgte hvis du skulle ha et forslag, eller stikk innom mitt kontor. Hvis du går å tenker, ”det skulle vi hatt på velferden”, så er det viktig at du sier ifra. Din tanke kan fort bli virkelighet.

Hvis troppen ønsker å finne på noe, skal dere vite at dere har mulighet til å søke velferden om støtte. Min-ner om at Kolsås har fått ny paint-ball bane som vi har mulighet til å leie. Ønsker dere en annen form for arrangement for troppen, ta kontakt med velferden så gjør de hva de kan for å finne det dere er ute etter!

Teks

t: H

TV H

MKG

Kor

pora

l Mat

hies

en

HTV taler

VOVisste du at VO- stipendet du kan søke er på 20.000 kroner? Du kan få støtte til det meste innen utdanning, opplæring og yrkes- rettede kurs, blant annet glattkjøring klasse C og bartenderkurs. Lever søknaden din til de hyggelige menneskene på VO kontoret

DimmepengerFor de som ikke har fått det med seg har dimisjonsgodtgjørelsen økt fra 20.900,- til 2�.000,-

Page 11: Gardisten Nr. 1 2007

Sikker

het

er dit

t ansv

ar

Ulykke

r kan

skje n

år som

helSt

og hv

or som

helst

. I fel

t, på k

jøkken

et, ell

er på

vei hje

m fra p

erm.

Å forh

indre

alvorl

ige ul

ykker

handle

r om å v

ære våk

en – u

ansett

hvilk

e oper

asjone

r du d

eltar

i.

Det ha

ndler

om å v

ære tøf

f nok

til å t

a ansv

ar for

hele g

ruppen

. Og de

t hand

ler om

å kunn

e

si et ty

delig n

ei hvis

noe b

ryter

med din

e egne

eller

Forsva

rets g

renser

.

GARDISTEN 11

Da nærmer dimisjons seg for kontingent 04/06, dagen mange har ventet på og det er på tide å tre tilbake til det sivile liv. Likevel tror jeg de aller fleste av dere finner noe positivt i det dere har gjort det siste året. Om dere ikke føler at tjenesten dere har utført har gitt dere noe, noe jeg håper det er få som føler, kan jeg si sikkert at dere har vokst som menneske. Dere har lært mye om dere selv og om egne grenser, ikke minst det å leve tett på andre mennesker. Å leve så tett på med-mennesker som dere har gjort det siste året har helt sikkert vært

utfordringer til tider, men de venn-skap dere har knyttet er det vik-tig å bygge videre. Hold kontakten selv om mange sikkert blir spredt over hele landet, og kanskje også i utlandet.

Det å leve i naturen er også noe man får godt kjennskap til gjennom øv-elser, noe som sikkert har vært ut-fordrende for mange. Og er det noen som har opplevd det å være i felt er det nettopp dere, til tider for mye. Men ta med dere alle erfaringer dere har tilegnet dere og bruk de videre i livet. I senere tid vil dere sikkert

se tilbake på førstegangstjenesten i Garden med stolthet. Det er faktisk noe å være stolt av å ha tjenestegjort i Kongens livgarde.

Jeg vil ønske dere alt godt videre i livet og lykke til. KP 1, TRE AV!

Til de tillitsvalgte.Jeg oppfordrer dere til å ta vervet deres seriøst. Dere er blitt vist tilliten til å snakke på vegne av troppen og vis dere tilliten verdig. At dere fungerer er nøkkelen for at tillitsmannsapparatet i Garden fungerer. Dette er også svært viktig for at troppen får løst de utfordring-er som måtte oppstå. Vær objektive og saklige så kommet vi langt. Jeg jobber for å styrke TMO apparatets innvirkning mot Landsstyret i og med at vi er så mange som det vi er!

Stå på videre!

Soldataksjonen 06/07Vi er nå i full gang med planleggin-gen av årets soldataksjon og dagen starter og ta form. Som dere alle vet er tema for årets aksjon sikkerhet, noe som er et meget viktig tema for oss. Dagen avslutter som alltid med et sosialt arrangement og i år braker det løs i X-hall 17. april. Da ankom-mer nemlig et av Norges beste live band Huseby Leir, nemlig Big Bang.

Lykke til videre til alle i kp. 1

Nytt musikkutstyrDet ble kjøpt inn nytt utstyr til musikkrommet rett før nyttår. Håper dere benytter dere av til-budet. Nøkkelen låner dere på velferden!

Kvinnelig undertøySaken om at kvinner i forsvaret burde få eget kvinneundertøy er nå oppe for behandling i Lands-stryet!

Page 12: Gardisten Nr. 1 2007

Redselen for å skyte egne styrker under et oppdrag kan være borte for godt. I hvert fall den dagen Link-16 også blir tatt i bruk av Hæren. Garden var med på en demo som skulle sikre nettopp dette.

En jagerflyger mange kilometer over bakken eller et krigsskip langt ute på havet har minimal mulighet til å skille mellom fiendtlige og allierte styrker på land når de skal angripe. Ved hjelp av Link-16 kan disse nå utføre oppdraget sitt uten at verken de eller bakkestyrkene trenger å bekymre seg for angrep på egne styrker. Ved hjelp av Battlefield Management System (BMS) kan

man til en hver tid se hvor de allierte styrkene befinner seg. Dette gjør at sikkerheten øker kraftig og beslutninger kan bli tatt mye raskere enn før. På kartet, som blir vist på en skjerm både inne i hoved- kvarteret og hos de opererende styrkene, ser man de allierte som prikker som beveger seg. På samme kart kan også fienden plottes inn hvis han blir observert, og handlinger bli besluttet ut i fra det. Denne informasjonen sendes videre til både fly- og sjøforsvar som da har en nøyaktig oversikt over hvor de allierte styrkene er. Link-16 binder med andre ord sammen de tre forsvarsgrenene og gjør dem til én operativ styrke.

Skjermen der man ser enhetene minner om GPS-systemene som i dag finnes i mange vanlige person-biler.– Det stemmer, men i en bil forteller skjermen hvor du er, Link-16 forteller i motsetning hvor alle enheter til en hver tid er, sier major Alf Birger Enger, sjef Eksperimentering TRADOK.Han har vært med på å utvikle dette systemet, og var veldig spent foran testen av systemet.– Vi viser det fram nå for å skape litt blest rundt det, og inspirere til å utvikle det videre. Det tar nok enda et par år før det blir tatt i bruk i det norske forsvaret, sier Enger.

Revolusjonerendesystem

Teks

t: G

ardi

st A

ksel

Kro

glun

d Pe

rsso

n F

oto:

Gar

dist

Kar

l Fre

drik

Lun

d. B

ildet

er m

anip

uler

t.

12 GARDISTEN

Page 13: Gardisten Nr. 1 2007

Nøyaktig– Informasjonen blir oppdatert hver femte sekund, og enhetene rekker ikke å røre seg så mye på den tiden, så systemet er veldig nøyaktig, fastslår kaptein Holmvik. Han var Gardens representant i hoved-kvarteret under demonstrasjonen, og holdt til en hver tid oversikten over hvor bakkestyrkene befant seg. Sammen med en FAC som kommuniserte med jagerflyet styrte han handlingene.– Demoen fungerte bra. Den ga meg troen på utstyret og systemet, og jeg er overbevist om at dette er noe vi har bruk for, sier han.Holmvik kan fortelle at Garden også har fått lov til å teste ut systemet under øvelsen Cold Response i mars.– Akkurat det er det ikke mange andre som får muligheten til under den øvelsen, sier han fornøyd.Holmvik mener at det er viktig at befal og soldater får se at dette

revolusjonerende systemet som binder Forsvaret sammen er på vei inn, og var fornøyd med at Garden ble valgt ut til å være med på demon-strasjonen, som ble sett av offiserer høyt oppe i systemet.– Vi fikk profilert Garden på en god måte, i tillegg til at vi selv fikk trent på kjøring på vinterføre med

sisuene våre. En bonus var at dette oppdraget ikke medførte noen ekstrakostnader for oss, sier Holmvik. Gardens innsats ble lagt merke til, med mange positive kommentarer fra høytstående offiserer.– De var fornøyde og vi var fornøyde, avslutter Holmvik.

Revolusjonerendesystem

Link 16 i aksjon vist gjennom BMS

GARDISTEN 1�

Page 14: Gardisten Nr. 1 2007

14 GARDISTEN

Det var en torsdag i uke fire 2007, hvor alt virket så fredelig på den nedlagte leieren Hauerseter. Vi ble kjørt til et stavernsgult hus, og alt virket fortsatt harmonisk. Inntil vi fikk beinet på innsiden av døren, der var adrenalinet høyt og god stemning utgjorde harmonien.

Denne uken var det SIBO-strategi som stod på agendaen for HMKGs befalselever. Scenarioet for uken var troverdig - en nærmest ubrukt kaserne på Hauerseter, hvor befals-elevene både sov, hadde leksjoner og kriget. Det var fokus på progresjon og teknikk, derfor ble dette arrangert inne, slik at man kunne bruke all energien på det som var viktig. Tilbakemeldingene etter at den første av to uker var gjennomført, var svært gode.

Et av målene ved treningen, var at deltagerne skulle lære seg grunn-leggende ferdighetene i SIBO (Strid

i bebygd område). Scenarioet utspilte seg i en korridor med mange rom, og hva som skjulte seg på hvert av rommene var uvisst. Under gjennomføring skulle ting skje effektivt - på kortest mulig tid. Hovedoppgaven var å rydde og sikre rommene. Befals-elevene var delt inn i flere lag, og hvert lag hadde en lagfører. Adrenalinet var derfor svært høyt til tider, og troverdigheten økte i samme retning.

Mellom hver gjennomføring ble alle elvene samlet, og tilbake- meldingene kom på rekke og rad fra

instruktørene, progresjonen var oppadgående etter hver gjennom-føring. Læringsviljen var så absolutt tilstede.

En av instruktørene, Lt. Frode Igland var svært fornøyd med opplegget, og har en klar mening om det hele. – Sinnssyk god trening. For å bli befal er dette et fundament, og ikke minst en spesialkompetanse, forteller Igland.

Også befalselev Sivertsen var tilfreds med uken.– Det har vært en veldig artig uke, kjempespennende, fortale han.

Dermed er det bare å se fram til 2. og siste SIBO-leksjon for de kommende sersjantene, som nå begynner å nærme seg slutten på sin utdanning.

Når scenarioet er realistisk

Teks

t og

foto

: Gar

dist

Kar

l Fre

drik

Lun

d

Lt. Igland instruerer

Page 15: Gardisten Nr. 1 2007

Like sikkert som Gardens vakthold er det at det med jevne mellomrom kommer nye rekrutter til Garden. 9. januar var det kontingent 0107 sin tur gjennom den beryktede innrykksdagen. Morten Stakke-stad Flaten søkte seg ikke inn i Garden, men er likevel meget motivert for tjenesten. Vi fulgte han den dagen han ble garde-rekrutt.

I likhet med to andre busslaster med fremmede gutter og jenter står Morten i kø for å komme inn i en idrettshall på Sessvollmoen. Her skal de tilbringe mesteparten av dagen, før de til slutt vil bli transportert opp til Terningmoen leir. Starten er kanskje ikke den beste. Regnet pøser ned, og det er merkbart på temperaturen at dette ikke akkurat er sommerinnrykket. – Er det lenge igjen til vi får komme inn eller?, er det første Morten lurer på. Ventingen er nok noe han og de

andre bare må venne seg til, for den blir det mer enn nok av i løpet av dagen…

Endelig slipper han inn i hallen. Her får han satt fra seg det han har med seg av bagasje, og utnyttet muligheten til å varme seg litt. Deretter blir han sendt ut i regnet igjen, til mer venting.

Mengden med personer utenfor hallen begynner å bli stor nok til å ledes opp til første post. Områdetillitsvalgt Madsen og hovedtillitsvalgt i Garden, korporal Mathiesen, benytter anledningen til å informere de kommende rekrut-tene om tillitsmannsordningen.

Endelig er de i gang. På to rekker blir de ledet inn i en stor bygning av puljeførerne for dagen. Første post er enkel: registrering. Alle mulige opplysninger blir skrevet og bekreftet. Utenfor står 1. gardekompani, som vil ta i mot

de fleste av disse etter endt rekrutt- skole, og viser fram hva de har av utstyr og effekter. Det er tydelig at motivasjonen til de fleste øker ved synet av pansrede biler og våpen som de før bare har sett på film.

Det som venter Morten nå er litt mer krevende enn registreringen. I hvert fall når man har sprøyteskrekk, noe han selv- følgelig har. Først er det inn til blod-prøve. –Jeg stoler på deg, sier Morten til legen, med liten overbevisning i stemmen. To kjappe blodprøver og det hele er over. Tror han. Neste

09:08

09:�6

10:��

11:02

11:�9

Teks

t: G

ardi

st A

ksel

Kro

glun

d Pe

rsso

n F

oto:

Gar

dist

Kar

l Fre

drik

Lun

d

GARDISTEN 1�

Første innrykk 2007

Page 16: Gardisten Nr. 1 2007

post er nemmelig vaksine. Og ikke bare en, men hele tre vaksiner skal sprøytes inn i overarmene. Med noen beroligende ord fra sykesøsteren blir også disse sprøytet inn uten alt for store problemer. Med armene fortsatt trygt på plass på kroppen stiller han seg nok en gang opp i kø i den trange gangen. Rundt omkring ligger det bollepakker og vann-flasker. Selv om de har fått beskjed om å ta med seg matpakke så virker det som de fleste er lettet over å finne noe å tygge på.– Vær så god neste!, høres i enden av gangen. Morten reagerer kjapt og blir nestemann inn til syn- og fargetest. Etter en halv dag med blitsregn fra Gardens mediesenters fotograf i øynene er synstest en prøvelse for enhver mann, men Morten klarer også denne posten uten store problemer.

Etter en time i stort sett stående kø venter nå en etterlengtet pause i stolen utenfor en av legenes kontor. Pausen varer ikke lenge før lege Thor Hangaard vinker han inn. Et par kjappe spørsmål og en rutinesjekk senere er Morten så og si klarert for tjeneste i HMKG.

Mengden med gutter og jenter som er ferdig med testene begynner å bli stor nok til at pulje-førerne kan ta de med til neste post. Fra før har de tatt både blodprøver og vaksiner, nå står tannlegebesøk for tur. Det er heldigvis ikke tid for å reparere eller fikse på noe denne dagen, men de som har hoppet over tannpussen dagene før innrykket blir notert, slik at eventuelle hull kan bli fikset i løpet av året i militæret.

Dagen på Sessvollmoen begynner å nærmer seg slutten. Neste post på programmet er godt for slitne ben. 3. Gardekompani ser etter potensielle kandidater til kompaniet mens de gir litt info om hva deres tjeneste består av. Et par ber om å få søknadsjema, men Morten er fast bestemt på at han heller vil ha en tjeneste som består av litt mer felt enn det 3. Garde-kompani kan tilby.

Nok en gang ender vi opp i idrettshallen. Denne gangen for å hente bagasjen som de har satt fra seg tidligere på dagen. Stemningen er lett nervøs når de blir lastet opp på bussen som skal transportere dem til deres hjem de neste tre månedene: Terningmoen leir. Noen utnytter den en og en halv time lange reisen til å bli kjent med de andre, men flesteparten er sliten etter dagen og bruker turen til et par sårt tiltrengte minutter på øyet.

Bussen ankommer Terningmoen leir i Elverum. Det

er mørkt og glatt ute, og ikke så lett å se hvordan det egentlig ser ut. Rommet som Morten har blitt fordelt inn på med 7 andre gutter er kun brukt av to kontingenter før dem. – Mye bedre enn jeg trodde det skulle være. Senga er jo til og med redd opp fra før av, sier han fornøyd. Han får ikke så alt for god tid til å etablere seg før alle må stille ut igjen. En kjapp gjennomgang av brann- instruks før hårklipp og presentasjon av befal blir gjort.

Ikke alle har fått klippet seg enda, men det er endelig tid for Morten og de andre sitt første militære måltid i en messe. Kvelds-maten, som består av brød og diverse pålegg, blir tatt godt i mot av sultne kropper.

Klokken nærmer seg midnatt. Rosignal skulle vanligvis vært for en time siden, men dette er ikke akkurat en vanlig dag. De fleste har fått vekk det sivile håret på toppen av hodet, og Morten har i løpet av dagen møtt de som om få uker kommer til å være hans mest betrodde og beste venner. Lyset slukkes, og neste dag er han sammen med ca. 450 andre rekrutter klar for å starte sin stolte tjeneste i Hans Majestet Kongens Garde.

16 GARDISTEN

12:�9

1�:40

1�:��

19:00

17:0�

14:�6

Page 17: Gardisten Nr. 1 2007

GARDISTEN 17

For ca. fire uker siden fulgte vi Morten Stakkestad Flaten gjennom innrykksdagen. Nå møtte vi han på Terningmoen i 16,5 minusgrader, under hans første øvelse.

– Vi forlenger leksjonsdagen på denne måten og rekker over mer på kortere tid, sier kaptein Paulsen, NK Gardeskolen, om den tre dager lange øvelsen med mottoet: ”Mest mulig på minst tid”. Målet er å vise rekruttene at øvelse ikke bare er hat, men at det også er mulig å sove ute i noe annet enn en god seng. Derfor ble hele herligheten startet med 15km løping på mandag.– De skulle bli akkurat nok slitne til å sovne lett i teltet, men samtidig klare å holde seg våken til fyrings- og MG-vakt, kan Paulsen fortelle.

Streng, men fairÅ holde seg våken hadde ikke Morten store problemer med under sin første natt i et knappetelt.

– Jeg var litt uheldig med vakttidene mine, og i tillegg var det så mørkt at det bare ble kaos i teltet hver gang noen nye skulle ut på vakt, så det ble ikke så mye søvn i natt, sier han. Det er nå ca. fire uker siden han og de andre skiftet ut sofakroken og mors kjøttkaker med revelje og feltrasjon.

– Det var hardt å måtte gjøre alt perfekt hele tiden i starten. Senga skulle være strekt og holdningene på topp hele tiden. Befalet her er strenge, men fair, mener han. I løpet av de 3 første ukene har han fått lært seg det mest grunnleggende innenfor enkeltmannsferdigheter, blant annet har han fått skutt over 60 skarpe skudd med sin AG3.

– Dritnervøs– Første gang var jeg spent og drit-nervøs. Trodde ikke at det skulle være så mye trøkk i den, og da jeg hørte trykket fra sidemannen på skytebanen tok det en liten stund før jeg selv turte å fyre av, innrømmer

han. Etter 60 skudd har han nå blitt litt mer erfaren, selv om han fortsatt napper litt til i det han skyter.

Skyting vil han få god trening på i modul-ukene som kommer. De to neste ukene er satt av til en uke nærkamp og en uke med skyting.

– Jeg gleder meg til å lære selv- forsvar. Ikke det at jeg skal ut på byen og bruke det, men kjekt å kunne, sier Morten. Snøskred- leksjoner, øving fram mot godkjent kampsoldat, M72-leksjon og praktisk erfaring med vinter- bekledning var noe av det rekruttene var igjennom da vi fra Gardens mediesenter besøkte de. Ettermiddagen bringte med seg en 3 km lang skitur, før en ny natt og leksjoner ute i felt fulgte, før de omsider kunne vende nesa mot leiren igjen onsdag etter sine tre første døgn ute i felt.

Teks

t: G

ardi

st A

ksel

Kro

glun

d Pe

rsso

n F

oto:

Gar

dist

Kar

l Fre

drik

Lun

d

Kald øvelse

Page 18: Gardisten Nr. 1 2007

Gardister er allerede en etter- traktet målgruppe for rek- ruttering til internasjonale operasjoner. Nå kan HMKG selv tilby sine gardister kontrakter som kan innebære utenlands-tjeneste.

– Vi skal i løpet av 2007 rekruttere 30 gardister fra de forskjellige kontin-gentene, bekrefter gardesjef Ingrid Gjerde. Hun har fått i oppdrag fra Hærens styrker om å stille en styrke til vakt- og sikringsoppdrag i en deployerbar brigade. Men ikke hvem som helst får bli med.

– Først kommer vi til å ha en brief-ing om hva kontrakten innebærer, både av forpliktelser og økonomi. Deretter vil det bli satt en søknads-frist for de som måtte ønske en slik tjeneste. Anbefaling fra avdelings- sjef vil være viktig for uttaket, sier Gjerde. Faktorer som fysikk, faglig dyktighet og holdninger vil også telle, samt at søkerne må ta en ny helsesjekk som tilfredsstiller kravene til internasjonal tjeneste for å forsikre seg om at alt er på topp også der.De som til slutt får tilbud om å skrive kontrakt vil få tilbud om kontrakter

på 2-3 år. I løpet av disse årene vil de få et fast beløp utbetalt hver måned, i tillegg kommer en bonus for å signere kontrakten og en sluttbonus når den er fullført. De kan bruke tiden på hva de vil. Studier, uten-landsreiser og jobb er i utgangs-punktet ikke noe problem.– Men alvorlige lovbrudd vil føre til at kontrakten blir brutt, advarer Gjerde de som tror de kan gjøre absolutt alt.

Den dagen det blir bruk for styrken vil de bli kalt tilbake. Da opphører ”friheten” og en samtreningsfase på noen måneder vil normalt vente før de blir sendt til det aktuelle operasjonsstedet.– Mange arbeidsgivere har egne ordninger for ansatte som står på kontrakt med Forsvaret, så dette vil ikke medføre problemer for de som eventuelt har skaffet seg jobb i mellomtiden, beroliger Gjerde. Hun poengterer samtidig at det er viktig å orientere en eventuell arbeidsgiver om hva kontrakten innebærer.

TillitserklæringHun synes det er bra å kunne tilby internasjonale operasjoner til sine gardister.

– Det er en tillitserklæring. Det viser at Hæren har tro på det vi driver med.Styrkens oppdrag internasjonalt vil primært dreie seg om vakt og sikring. Noe Garden skal være best på.– Garden er et naturlig valg på grunn av dyktig personell, og den kjernekompetansen vi har på vakt og sikring, fastslår Gjerde.

Gardister som har gjennomført 9 måneder førstegangstjeneste, og dermed har de grunnleggende ferdighetene innenfor enkelt-mannsferdigheter, vil få muligheten til å søke på dette tilbudet.– Det er en fordel å ha folk med forskjellig kompetanse i en vakt- og sikringsenhet, sier Gjerde.Gardistene som skriver kontrakt vil den dagen det blir bruk for dem bli sendt der de trengs. Med andre ord hvor som helst i verden hvor norske myndigheter beslutter at norske hærstyrker skal delta.– Men jeg har tiltro til våre militære toppledere og politikere i landet. De er svært opptatt av å ivareta sikkerheten til norske styrker, forsikrer Gjerde.

Garden rekrutterer til intops

18 GARDISTEN

Teks

t: G

ardi

st A

ksel

Kro

glun

d Pe

rsso

n F

oto:

Gar

dist

Kar

l Fre

drik

Lun

d

Page 19: Gardisten Nr. 1 2007

GARDISTEN 19

MEYMANEH: Her sikrer gardist Ola (20) flystripa i Meymaneh med skarpladd maskingevær.

– Dette er noe annet enn å stå slotts-vakt!Gardist Ola (20) gliser. Forsvarets innleide propellfly har akkurat blåst over stillingen hans på flyplassen i Meymaneh – som en takk for denne gang.– Det pleier å gå enda lavere også, sier han.Flyplassen i Meymaneh er knapt en flyplass. En halvannen kilo- meter gruslagt strekning fungerer som rullebane, og en støpt platting er oppstillingsplassen for flyet. Et par ganger i uken kommer flyet inn med passasjerer, post og andre forsyninger til den norske stabili- seringsstyrken PRT Meymaneh, og da må Ola og de andre soldatene i Vakt- og sikringstroppen være klar.

Sikrer flyplassen– Før flyet kommer er vi nødt til å reise ut for å sikre flyplassen. Først gjennomsøker vi området og sjekker rullebanen, deretter rigger vi oss til i stillinger for å sikre, sier han. Han har inntatt en maskingevær-stilling ved enden av flystripa, og har godt overblikk over hele området.– Av og til pleier det å være dyr inne på rullebanen. Selv om det er inngjerdet, kommer de seg alltid inn på et vis, sier han, og fortsetter:– En gang kom det en hund løpende. Da fikk vi et svare strev med å få den ut igjen før flyet kom. Vi kunne jo ikke skyte den heller!

Godt trentSammen med 31 andre soldater og befal er Ola med i Vakt- og sikrings-troppen i PRT Meymaneh. Troppen ble opprettet etter angrepet på den

Teks

t og

foto

: fe

nrik

Lar

s M

agne

Hov

tun,

pre

sse-

og

info

rmas

jons

offise

r for

de

nors

ke s

tyrk

ene

i Afg

hani

stan

Fra slottet ti l PRT Meymaneh

Norske styrker i AfghanistanNorge har omlag ��0 soldater og befal i den internasjonale sikker-hetsstyrken ISAF (International Security Assistance Force).

Den øverste norske sjefen for de norske styrkene i Afghanistan er kontingentsjefen, oberst Odd Egil Pedersen. Han skal sammen med sin stab sørge for drift og understøttelse av de andre nor-ske avdelingene i Afghanistan, og å være bindeleddet mellom avdelingene i Afghanistan og Fellesoperativt Hovedkvarter i Stavanger.

PRT Meymaneh (Provincial Reconstruction Team Meymaneh)

Hvor: MeymanehAntall: 100 norske soldaterSjef: Oberstløytnant Arne Opperud

Sammen med finske og latviske soldater skal omlag hundre norske soldater og befal støtte afghanske sikkerhetsstyrker i Faryab-provinsen, nordvest i Afghanistan. Slike PRT er opprettet av NATO i en rekke

Page 20: Gardisten Nr. 1 2007

20 GARDISTEN

norske leiren i Meymaneh i fjor for å bedre sikkerheten. Til tross for det er ikke Ola redd.– Nei, folk er smilende og positive til oss, så det føles ikke veldig farlig. Men, det betyr ikke at vi ikke

er forberedt på det verste, sier han.Allerede i førstegangstjenesten i 4. Gardekompani ble han utdannet på vakt- og sikringsoppdrag, og etter det ble det nye måneder i en misjonsspesifikk oppsettings- periode.– Totalt har jeg trent i 14 måneder, sier Ola.

Fly, vakthold og eskorte– I Vakt- og sikringstroppen er det fire lag som rullerer på de forskjellige gjøremålene, sier Ola.– Det er vakthold på flyplassen, eskorte av personell ved PRT Meymaneh, bil- og fotpatruljer i Meymaneh, og vakthold av leiren, sier han.

afghanske provinser, og skal sammen med FN jobbe for å overvåke utvilkingen og forbedre levekårene for sivil- befolkningen. Styrken skal også jobbe for å få en sterkere tilknytning mellom de lokale provinsmyndighetene og sentralmyndighetene i Kabul. Norge overtok ledelsen av PRT Meymaneh 1. september 200�.

Utrykningsstyrke – Quick Reaction Force (QRF)

Hvor: Camp Nidaros, Mazar-eSharifAntall: 2��Sjef: Oberstløytnant Egil Haukland Utrykningsstyrken i Mazar-e Sharif skal komme allierte styrker til unnsetning i krisesituasjoner. Styrkens hovedinnsettings- område er i Nord-Afghanistan, og er under Regionkommando Nord (RC-N) sin kommando.Styrkens hovedoppdrag er å støtte de fem PRT-ene i Nord-Afghanistan, og samarbeider til daglig tett med disse.

Styrken er organisert med tanke på høy bevegelighet, fleksibilitet og beredskap. Den er i hovedsak utrustet med lette kjøretøy, i form av modifiserte Mercedes Benz feltvogner. Disse kjøre- tøyene er tilpasset afghanske veier og kjøreforhold, og er bevæpnet med enten et maskin-gevær (MG�) eller en 12.7mm mitraljøse på taket, i tillegg til besetningens personlige bevæpning.

En tropp er oppsatt på storm-panservogner av typen CV 90�0N, som er solide, pansrede beltegående vogner med en �0mm kanon, og plass til 8 strids-klare soldater. I løpet av våren 2007 vil også styrken få tilført nye lette pansrede kjøretøy av typen Iveco. Styrken samarbeider også med tyske helikopter, og kan settes inn i kriseområder ved helikopterinnsetting.

Stammen av utrykningsstyrken består av soldater og befal fra Panserbataljonen på Setermoen, men har enkeltressurser fra de fleste andre bataljonene i Hæren. Latvia deltar også med eksplosiv-ryddere i styrken.

FLYPLASS-SIKRING: Gardist Ola og de

andre soldatene i Vakt-og sikrings-

troppen til PRT Meymaneh har ansvar for at

Forsvarets innleide propellfly kan lande

trygt på grusstripa i Meymaneh

PRT MEYMANEH: I dag holder PRT Meymaneh til i en gammel bankbygning inne i Meymaneh. Om noen måneder skal de imidlertid flytte ut til en helt ny leir i utkanten av byen

Tatt

oofores

tillin

ger

kl. 12

og 16

Page 21: Gardisten Nr. 1 2007

GARDISTEN 21

Multinasjonalt logistikkompani

Hvor: Camp Nidaros, Mazar-e SharifAntall: 7�Sjef: Major Bent Søreng

Det multinasjonale logistik-kompaniet i Camp Nidaros skal støtte andre norske avdelinger i Afghanistan med forsyninger, vedlikehold, transport, reperas-joner og berging. I tillegg har de en ingeniørgruppe, bestående av blant annet maskinfører på tunge anleggsmaskiner og håndtverkere.

Han kom til Afghanistan i januar, og er etter to måneder strålende fornøyd med oppdraget.– Vi får kommet oss mye ut – og

har nær kontakt med lokal- befolkningen. Her er det bra, avslutter han.

GLADE: De lokale er svært glade for de norske styrkenes tilstedeværelse, og soldatene blir for det meste bare møtt med smil og tommel-opp-tegn.

H.M. Kongens Garde ønsker deg velkommen til Gardens dag 17. juni i huseby leir fra 11.00 - 18.00

I tillegg til tattooene kan man besøke forskjellige stands, hvor man vil kunne ta en titt på mye av Gardens utstyr og kjøretøyer. Gardister viser frem sine ferdigheter i felt, og det vil være mulighet for å kjøpe seg grillmat og annen mat fra kantina. Feltkirken vil være åpen med gratis servering av kaffe og vafler. Man kan også få prøvd ut sine skyteferdigheter med luftgevær på Gardens

innendørsbane.

Barn under 5 år gratis - Barn fra 5-15 år, 30kr - Vokse 50kr

Tatt

oofores

tillin

ger

kl. 12

og 16

Page 22: Gardisten Nr. 1 2007

G a r d i s t e n s t i p s t i l vintertjenesten

Generelt • Arbeid i vått tøy og hvil i tørt• Klærne må være rene, hele og tette. Pass også på at skoene og fotposene er store nok til et ekstra par sokker. Det er vanlig å gå opp i skostørrelse vinterstid.• Drikk mye! Ca. 1 dl pr. 10 min. under marsj. Dette forebygger frostskader og holder deg på. Varm drikke er det raskeste for kroppen å ta opp, men unngå vanndrivene drikker som kaffe og te under marsj. Iskaldt drikke må kroppen bruke energi på å varme opp. Det beste er derfor temperert (lunkent) drikke.• Ved å spise nok forebygger du frostskader, opprettholder stridsevnen, samt mental og fysisk yteevne. Spis hver 6. time, og minst et varmt måltid i døgnet. Ha vannflaske på kropp, og etterfyll den med vann/snø under ledig tid.• Nøtteblandinger og nødproviant er alltid kjekt å ha tilgjengelig• Fryser du? Aktiviser deg! Det er du som varmer opp klærne, ikke de som varmer opp deg.• Børst av snø og is før du går inn i varmere omgivelser• Husk makkertjenesten – kontroller hverandre for tegn til frostskader. Se etter hvite/grå flekker i huden. Søke ly, hud-til-hud oppvarming, tildekking, aktivisering og generell oppvarming er det som gjelder ved overfladiske frostskader, IKKE gni eller gnikk! Gi beskjed til befal umiddelbart• Alle HAR KRAV på regelmessig kontroll for å forhindre kulde- og frostskader. SIBIR skal gjennomføres minst en gang i døgnet. • Ha med aluminiumsfolie i sekken! Denne kan brukes til så mangt. B.la. i kokekaret, så slipper du å vaske det opp. Du kan lage en skje/kopp dersom det trengs, og du kan legge folien under et lite bål slik at varmen reflekteres bedre. Som et tillegg til feltrasjonen kan du også pakke diverse mat i aluminiumsfolie (eks. pitabrød med diverse fyll eller ostesmørbrød) og varme over primusen. Maten vil da tine om den er frosset, stekes, og den blir ikke brent av flammen pga. folien.

Hodet• Hodeplagget må reguleres etter forholdene. Vær spesielt oppmerksom på faren for svette/fuktighet i hodeområdet. Dette kan sammen med vind fort medføre frostskader, selv i mildere vær. Det største varmetapet skjer gjennom hodet (noe du også kan bruke til en fordel dersom du skulle være veldig varm). • Balaklava skal benyttes under hjelm ved vind eller kaldt vær• Våte hodeplagg isolerer dårlig, og vil kunne fryse og forårsake lokale frost- skader på f.eks. ører ved vind eller stans av marsj.• Balaklava skal ikke dekke nese og munn da det oppstår fuktighet

Kroppen • Kle deg i flere lag. I prinsippet ett lag med undertøy (rhovyl brynje), ett eller flere mellomplagg (ullfrotte, ullgenser) og ett ytterplagg (felt/membranjakke). Flere lag gir deg muligheten til å regulere varme- og besyttelsesbehovet etter forholdene. • Unngå å kombinere bomullsplagg (t-skjorte, feltskjorte) med brynjen (rhovyl), ull og membranplagg da bomull vil stoppe fukttransportering ut i neste lag. • Membranuniformen vil bli fuktig innenfra ved hardt arbeid. Kan tørkes ved å henge den på skistavene til fuktigheten er blitt is, og så riste og børste isen av.• Pass på at skiftet ditt er tørt! Pakk inn alt i plastposer før avreise, og pakk det inn igjen i disse etter bruk også.• Ull under er best. Ullfiber kan ta opp over en tredjedel av sin egen vekt uten å kjennes fuktig. I tillegg isolerer den også bedre enn noe annet også i våt tilstand. • Gå på do! Det er ingen grunn til å la kroppen varme på noe som skal i dass likevel.• Det er alltid et mål å svette minst mulig. Dette innebærer at du under marsj går med minst mulig (brynje og feltjakke. Evt. ullfrotte.). Ved stans kler du på deg mer (ullfrotte/ullgenser), og tar det av igjen når marsjen fortsetter. • Membranfunksjonen stopper å fungere ved ca. -6 grader. På temperaturer under dette er det best å bruke feltjakken.• Å bruke private silkeboksere er dårlig deal (kaldt)• Skorsteinsprinsippet og god utlufting må benyttes ved alle typer bekledning. Fuktighet på kropp gir kulde

Napp ut

og legg i G

RUTe

kst:

Korp

oral

Mad

s M

obæ

k

Fot

o: iS

tock

phot

o og

Gar

dist

Kar

l Fre

drik

Lun

d

Kild

er: F

orsv

aret

s vi

nter

skol

e, B

erga

ns.n

o, S

torm

berg

.no

Page 23: Gardisten Nr. 1 2007

Pakning• Pakk det tyngste inn mot ryggen i sekken, og pass på at det blir en jevn vektfordeling slik at sekken ikke blir sidetung.• Pakk alt i vanntette poser• Juster sekken riktig! Bruk hoftebeltet. Det skal festes ca. 1 cm. under navlen. Det er alltid fornuftig å veksle mellom belastning på hofte og skuldre (stramme/løsne hoftebeltet).

Hendene• Stridshanskene er ubrukelig i forhold til isolasjon. Bruk de kun ved kortere arbeid med �m snøre, skibinding på/av o.l.• Oppbevar votter på kropp!• Vindvotter er plagget du burde hatt to av. Hvis mulig; ta med et ekstra sett i vanntett pakning. • Kontroller at yttervottene er hele, impregnerte og med god plass til innervottene. • Innervotter må ha god og luftig ull, og må ikke være utslitte og utvasket

Sov godt i vinternatta • Spis før du legger deg! Varmeproduksjonen i en mett kropp øker med opp til 2�%• Rist luft i sofeposen før du skal sove• Snør soveposen godt igjen, men pass på at munn og nese har åpning slik at du unngår unødvendig kondens i posen. Om nødvendig kan balaklava og fingervanter brukes for å beholde varmen. • Ha på deg så lite klær som mulig i soveposen. • Ikke ta med støvler ned i soveposen for tørking. Disse tørker best under knehasene mellom sovepose og liggeunderlag. De plaggene du bør ha med deg i posen for tørking er; undertøy, såler og votter.• Hold soveposen tørr! Dette gjelder både i sekk/bag (pakk den inn i en søppelsekk), og når du sover om natta. For å forhindre våt sovepose i løpet av natten passer du på at liggeunderlagene overlapper hverandre, og at ikke beinenden av soveposen ligger på snøen. Er du for lang, skjøt på liggeunderlaget med plastikkposen du pakket inn sove-posen med. Ikke trekk den rundt selve soveposen, da dette fører til kondens.• På vinterstid kan du i lettere grad en sommer forme underlaget du ligger på. Den ekstra tiden du bruker på å jevne ut underlaget sparer du igjen med bedre søvnkvalitet.• Legg smågrener fra trær under liggeunderlaget for bedre isolasjon mot kulde fra underlaget.

Føttene• Hvis du har et ekstra liggeunderlag tilgjengelig, kan du skjære ut såler av liggeunderlaget og legge i fotposene. Dette vil isolere ekstra mot underlaget og holde deg varm lengre. Ikke bruk ull/filtsåler i fotposer da disse blir våte.• Bruk ull/filtsåle i feltskoene, da disse varmer og isolerer mer enn f.eks. sorbotansåler. Såler MÅ byttes ofte og jevnlig. I alle fall i forkant av øvelser. Disse er ikke ment å vare en hel vinter- sesong. • Husk skopuss for å holde feltstøvlene tette!• Bruk kun de grå ullsokkene. Evt. de sorte med de grå utenpå for ekstra isolasjon. Bomull og nylonsokker skal IKKE brukes vinterstid.• Tørk våte sko og fotposer med avispapir. Husk at læret skades ved temperaturer over �0 grader. Feltstøvlene må tas ut av fotposene for tørking.• Ta av fotposer når du kommer inn i varmen (telt, kjøretøy, leir), da de vil fungere motsatt ved å holde kulden inne i fotposen og isolere varmen på utsiden. Luft også ut under stans i marsj.

Hodet• Hodeplagget må reguleres etter forholdene. Vær spesielt oppmerksom på faren for svette/fuktighet i hodeområdet. Dette kan sammen med vind fort medføre frostskader, selv i mildere vær. Det største varmetapet skjer gjennom hodet (noe du også kan bruke til en fordel dersom du skulle være veldig varm). • Balaklava skal benyttes under hjelm ved vind eller kaldt vær• Våte hodeplagg isolerer dårlig, og vil kunne fryse og forårsake lokale frost- skader på f.eks. ører ved vind eller stans av marsj.• Balaklava skal ikke dekke nese og munn da det oppstår fuktighet

Page 24: Gardisten Nr. 1 2007

24 GARDISTEN

Garden stilte med Gardestrids-gruppen og mannskap til transportoppdrag da øvelsen med 8500 soldater fra 18 nasjoner ble holdt 1-14 mars.

Indre Troms ble en samlingsplass for soldater fra mange nasjoner under Norges største øvelse, Cold Response. Dette ble dagens gardestridsgruppes siste test før dimisjon. De fikk testet seg mot motstandere som 2. bataljon, som kriget i sin egen bakhage, og Telemark bataljon. Øvelsen involverte avdelinger og enheter fra Hæren, Sjøforsvaret, Luft- forsvaret, Heimevernet og uten-landske nasjoner. Under øvelsen

representerte Garden det fiktive landet Mazzerati.

1. mars ble kjøretøy og sjåfører sendt med båt via Fredrikstad havn opp til nord, før resten av Gardens representanter fulgte etter med fly 5. mars. Fullmåne, et kraftig nordlys og en mild temperatur møtte HMKG da vi landet på Bardufoss militære flyplass. Indre Troms var dekket av påskelignende vær mesteparten av øvelsen. Med en opplevelse av Nord-Norge på sitt beste, med langstrakte vidder og for det meste strålende sol ble dette en meget god erfaring å få med seg for samtlige befal og soldater. Vinterleksjonene som soldatene har hatt gjennom

vinteren kom virkelig til nytte, og framkomstmåter, overlevelses-teknikker og strid på vinterstid ble nok en gang utprøvd.

Med godt pågangsmot viste gardistene andre hærstyrker, både fra inn og utland, gode holdninger og gode militære ferdigheter. En øvelse med såpass mange involverte er en stor erfaring å ha med seg, både for befal og soldater. På lag med blant andre Panserbataljonen og Kampeskvadronen fikk Garden slått bra i fra seg, og vist en gang for alle at vi ikke kun driver med parade og vakt.

Cold Response 2007

Teks

t: G

ardi

st A

ksel

Kro

glun

d Pe

rsso

n

Page 25: Gardisten Nr. 1 2007

HMKG stilte ikke bare soldater i felt under Cold Response 07, men spilte også en viktig rolle på logistikksiden. Sjåførene kom fra både kp.2, kp.4 og kp.5. Iført M-98 og gardelue, stod gardistene i hvil og hvil foran sine speilblanke biler, fulgte gardistisk prosedyre, og gikk opp i rett da VIPene kom - dette var personer høyt oppe på rang-stigen. Gardistenes oppgave var å frakte VIP-gjester fra A til B.

En av de mange gardistene som fungerte som sjåfør under øvelsen var Liergutten Aleksander Breivik, som var jomfrureisende når det gjaldt destinasjonen Nord-Norge. Han synes det var greit å få slippe Huseby et par uker, og få prøve noe alternativt i stedet. Hans daglige oppdrag gjennom øvelsen var å kjøre folk med en rang som mange kan misunne, og han svært over-rasket over en ting ved dem.

– Jeg ble svært overrasket over vennligheten deres, de var meget hyggelige alle sammen, sier han.

Gjennom kjøringen fikk han og medgardist Hammerstad bli med ut på en demo som ble arrangert av en offiser som var en av hans mange passasjerer, noe som gjorde inntrykk på Breivik. – Vi var med en generalmajor fra luftforsvaret ut på sjøen i stridsbåt.Det er noe av det jeg kommer til å huske aller best herifra, forteller en stolt gardist.

Men også andre ting enn båtkjøring gjorde inntrykk på en østlandsgutt.

– Det har vært to fine uker, som nøytral har jeg fått sett øvelsen fra et annet ståsted enn deltakerne, og det har vært flott. Også har jeg fått sett naturen her oppe, det er svært spesielt å få oppleve de fine fjellene her, dette har fascinert meg, sier han.

Som sjåfør fra Garden, med gjennomført gardistisk standard til enhver tid anført i gardelue, M-98 og gardesnor, kunne han ikke gjøre annet enn å vekke fascinasjon hos skuelystne soldater og offiserer

fra de andre avdelingene i verdens militærsamfunn.

– He, he, folk kikker litt rart, noen tror også vi er befal, forteller Breivik med et smil.Han trakterte en Toyota Rav4 under øvelsen og la mange mil bak seg hver eneste dag.

– Den ene dagen kjørte jeg 30 mil, ler Breivik. For oss utenforstående kan det virke litt hardt å kjøre dagen lang, hadde dere ikke noen form for velferds-tilbud som kunne fungere som medisin om bilsyken slo til?

– Jo da, vi ble tatt godt vare på. Vi hadde et flott velferdssenter, også ble vi belønnet med pizza og bading i polarbadet den ene kvelden. En annen kveld var det tur til en lavo og snøscootersafari, forteller han.

Vil du se på de to ukene i nord som noe minneverdig?– Det var absolutt verdt å ha med seg, avslutter Breivik.

Mil etter mil

GARDISTEN 2�

Teks

t og

foto

: G

ardi

st K

arl F

redr

ik L

und

Page 26: Gardisten Nr. 1 2007

26 GARDISTEN

Foto

: Gar

dist

Kar

l Fre

drik

Lun

d

Page 27: Gardisten Nr. 1 2007

GARDISTEN 27

Page 28: Gardisten Nr. 1 2007

Øvelse har en litt annen betydning for sanitetstroppen. I motsetning til andre tropper er ordet øvelse enda mer seriøst ladet for dem. Under Cold Response var de som alltid på skarpt oppdrag. Dette er gardistene som skal redde oss i felt og på parade.

– Under Cold Response støtter vi Mazzerati (et av de fiktive landene under øvelsen) med sanitet, kan fenrik Ellingbø fortelle. Han er til daglig nestkommanderende i Sanitetstroppen, men under denne øvelsen er han fungerende tropps-sjef. Et ansvar som er veldig stort når det handler om å ta vare på skadde eller syke soldater.

Hjelpeplass– Ved små skader, for eksempel frostskader, eller sykdom kan vi behandle pasientene på hjelpe- plassen, men dersom det er noe alvorlig blir 113 ringt med en gang, forteller Ellingbø. Han forklarer videre at dersom noe alvorlig skulle skje så kan hjelpeplassen fungere som en livreddende mellomstasjon der kraftige blødninger kan stoppes eller brudd behandles før videre-sending. Ved melding om en skade vil sanitetstroppen straks sende ut en ambulanse med personell som stabiliserer pasienten på vei tilbake fra skadestedet til hjelpeplassen. På selve hjelpeplassen vil en utdannet lege stå klar, sammen med en lag-fører og behandlere. Disse vil gjøre det de kan for å hjelpe den skadede.

Dersom skaden er alvorlig vil 113 ta over oppdraget, men dersom den skadede kan behandles blir dette gjort på hjelpeplassen. Sanitetstrop-pen har også et eget syketelt, der skadede eller syke soldater kan bo under observasjon og oppfølging. I tillegg til dette har de i felt et eget kommandotelt, som tar seg av alt av meldinger på samband.

Nivå 3Det er et stort ansvar å være sanitetssoldat. Man kan komme opp i situasjoner der det er livsviktig å holde hodet kaldt og gjøre de riktige tingene.– Det er større sjanse for å holde hodet kaldt når man vet hva man skal gjøre, sier gardist Derås. Han har sammen med resten av sanitet-

Våre livreddere

28 GARDISTEN

Teks

t: G

ardi

st A

ksel

Kro

glun

d Pe

rsso

n F

oto:

Gar

dist

Kar

l Fre

drik

Lun

d

Page 29: Gardisten Nr. 1 2007

stroppen vært gjennom et krevende nivå 3-kurs. Dette er et kurs som varer sammenhengende i 3 uker, og pensum er ikke småtterier:– Det var mye lesing og drilling. Boka som var pensum til eksamen var på rundt 400 sider, kan Derås fortelle.Under kurset lærte de alt om kroppen og dens indre organers funksjoner, og lærte seg å sette sprøyter og venekanyler for intra-venøs veske.– Jeg var shaky på det første stikket. Det var faktisk verre å sette sprøyte på en annen enn å bli satt på, innrømmer han.Men han er veldig glad for at han fikk ta dette kurset. – Arbeidsgivere ser det som et pluss hvis man har dette kurset. Det er i tillegg en stor fordel å ha med seg videre i livet, både faglig sett for videre utdanning innen sanitet, men også hvis det skulle oppstå ulykker

der man kan hjelpe til, sier Derås. Han har heldigvis ikke fått bruk for sin utdanning enda, men fenrik Ellingbø fikk allerede som befals-elev i Hærens sanitet bruk for sine ferdigheter. Under en villmarks-messe begynte en scania å rulle ukontrollert nedover en bakke, og meide med seg en god del mennesker. Da var han og noen andre de første på skadestedet. Han er sikker på at hans tropp er gode nok til å holde hodet kaldt i en slik situasjon.– De ligger godt an sanitets- messig sett, bekrefter han, og beroliger dermed de som bekymrer seg for skader i felt, langt borte fra sivilisasjon.

Forsvarssjefen på besøkFor å opprettholde standarden kjører de jevnlig gjennom forskjellige caser.– Sanitet sitter i fingrene, så det

er viktig å holde det ved like, sier fenrik Ellingbø.Da Forsvarssjef Sverre Diesen inspiserte bataljonsstaben og 5. gardekompani under Cold Response fikk sanitetstroppen i oppdrag å utføre en case. En markør hadde et skuddsår i den ene armen og et brekt ben. Mens Forsvarssjefen nøye observerte det som ble gjort fikk markøren kjapp og effektiv behandling på hjelpe-plassen før en av ambulansene fraktet han videre. Forsvarssjefen var tydelig fornøyd med det han så, og stilte ivrige spørsmål til gardistene som var med på demonstrasjonen. Han avsluttet sitt besøk med å meddele at det som gammel gardesjef alltid var hyggelig å komme tilbake til Garden.

GARDISTEN 29

Page 30: Gardisten Nr. 1 2007

�0 GARDISTEN

Foto

: Gar

dist

Kar

l Fre

drik

Lun

d

Page 31: Gardisten Nr. 1 2007

GARDISTEN �1

Page 32: Gardisten Nr. 1 2007

Med sine siste krampe- trekninger før dimisjon kjempet kp. 1 en kamp for det fiktive landet Mazzerati og HMKGs ære under Cold Response. Det er på tide å vise verden at Garden kan noe annet enn bare parade. Det er som forsvarssjefen sa da han besøkte kp. 5 i felt:– Jeg er fornøyd med å se at Garden mestrer noe annet enn å bare stå på slottsplassen.

Med kp. 5 og bataljonsstab hoved-sakelig i bakre del, var det kp. 1 sin oppgave å bevise i front hva de har lært gjennom et år med førstegangs-tjeneste. Patruljer til fots var ute for å observere og rapportere, sisuer klar til sammenstøt og stillinger gravd klar med en selvsikkerhet som burde skremt hvilken som helst fiende. Vår fiende var i tillegg til Telemark bataljon i hoved-sak 2. bataljon, og de lar seg ikke skremme så alt for lett. De kjempet i kjente områder i sin egen bakhage,

noen kilometer nord for sin base på skjold. På et bredt område med mange utfordringer fikk Garden i oppdrag å holde sin stilling langs E6.

I samarbeid med Panserbataljonen og Kampeskvadronen skulle vi etter hvert vise våre fiender i spillet at de ikke kunne ta lett på oss.

46 timerVi traff på korporal Knutsen og noen av hans medgardister i

Gardestridsgruppens

spydspiss

�2 GARDISTEN

Teks

t: G

ardi

st A

ksel

Kro

glun

d Pe

rsso

n F

oto:

Gar

dist

Kar

l Fre

drik

Lun

d

Page 33: Gardisten Nr. 1 2007

eskortetroppen til kp. 1 på deres tilbaketur fra et 46 timers oppdrag.– Vi fikk melding om at oppdraget bare skulle vare i 14-16 timer, men det ble litt lenger, sier han.Selv om det tidsmessig ikke var helt etter planen så var ikke turen så alt for ille for Knutsen og de ni andre som var med.– Vi var heldige og fikk lov til å bruke en kjellerleilighet til en tante til en av de som var i gruppen. Der hadde vi samband, kunne hvile oss og bruke en ordentlig do, sier han.Gruppen på ti utvalgte gardister klarte sitt oppdrag mot Telemark bataljon glimrende.– Det var et oppdrag der vi skulle ramme fienden effektivt, og trekke ut kjapt uten tap. Vi klarte det veldig bra. Jeg tror stridsdommerne ble litt imponert, sier Knutsen fornøyd.

– Storslagen naturMed en påskestemning og tempera-turer som de bare kunne drømme om før avreise til Nord-Norge nyter Knutsen sine siste uker i felt.

– Det er en storslagen natur her, spesielt nå som vi har vært så heldig med været. Cold Response er nok høydepunktet i løpet av førstegang-stjenesten, sier Knutsen, som har minner om alt fra å gå manngard et-ter savnede personer på rekrutten til parade for det spanske kongeparet å tenke tilbake på. Om mindre enn en uke etter at han er tilbake fra nord blir han og resten av hans kontin-gent dimittert. Til høsten skal han studere, men det kunne kjapt endt opp med flere måneder i Forsvaret.– Jeg var på intervju til en stilling i Telemark bataljon, men så tok jeg et valg om å studere til høsten, sier Knutsen. Han er overbevist om at gardister er attraktive soldater til utenlandstjeneste.– Det er ingen tvil om at gardister er veldig gode soldater. Vi lærer oss gode holdninger, som er en viktig faktor.Å delta på en øvelse med en varighet

på to uker kan være en prøvelse for en hver soldat, men Knutsen har en stor motivasjonsfaktor:– Det er helt greit, for jeg vet at når jeg er ferdig med dette så er jeg virkelig ferdig, sier han.

Eksamen– Dette er en god eksamen etter alle øvelsene. Et motiverende punktum for tjenesten, mener kompanisjef kp. 1, kaptein Hagen. Han er veldig fornøyd med innsatsen gutta har hatt gjennom året, og har i tillegg mottatt skryt fra andre utenfor Garden.– Det har vært god tilbakemelding fra stridsdommerne. De rapport-erer om god stemning, sier Hagen. Under Cold Response har han fått rapporter fra stridsdommere som forteller om gardister som holder et godt faglig nivå, samtidig som de holder stemningen god til tross for harde utfordringer.

GARDISTEN ��

Page 34: Gardisten Nr. 1 2007

Sanitetsbataljonen

Sjef: Oberstløytnant Knut FredheimBase: Setermoen, Indre TromsStørrelse: ca. 2�0 soldater og befal Består av: 1 sykehuskompani, 1 HRS kompani, 1 utdanningskompaniOpprettet: 1996

Avdelingsmerke: Består av to hoved-momenter:- Medianormen som slynger seg rundt et sappørsverd. Medianormen er et dyr som den greske guden Æskulap brukte for å helbrede sine pasienter. Medianormen brukes internasjonalt som et symbol på sanitetsavdelinger.- Det andre momentet er Istind, et karakteristisk fjell som preger natur-bildet fra Setermoen. Det signaliserer Sanitetsbataljonens geografiske til-knytting så vel som nasjonale verdier.

Sanitetsbataljonen er en av Norges mest kjente bataljon-er. De har i likhet med Garden et skarpt oppdrag året rundt, og dermed også et stort ans-var. De har deltatt på de fleste internasjonale operasjonene som Norge har vært med på, og kan også tilby Gardens sanitetssoldater en spennende utenlandstjeneste. Vi stilte sjef Sanitetsbataljonen følgende spørsmål:

Hvilke funksjoner har de forskjellige kompaniene?Vi har tre kompanier.Et sykehuskompani, Role 2 Light Manouvre, som leverer livreddende kirurgi, såkalt damage control surgery. Dette kompaniet er en lett mobil installasjon som kan flytte seg lettvindt i forhold til hvordan operasjonen utvikler seg. Sykehuset

er basert på telt.Så har vi et kompani på Rena, en HRS (hurtig reaksjonsstyrke). Ligger på Rena sammen med Hærens hurtige reaksjonsstyrker. Role 1 støtte til Telemark bataljon og HRS systemet for øvrig.Det tredje kompaniet er et utdanningskompani. Det tar i mot vernepliktige soldater, og utdanner med tanke for internasjonale operasjoner og beredskaps- kontrakter. Inneholder ambulanse-personell, medic`er, vognførere, vognkommandører, sambands- personell og tradisjonelle stillinger som troppsassistent osv.

Alle avdelingene i bataljonen har innslag av helsepersonell som leger, sykepleiere, veterinærer osv.

Hvilke sanitetmessige kurs får den enkelte soldat?De som er lagt inn i Hærens

utdanningsplan. Nivå 2, som er grunnleggende for alle soldater, og viderekommende Nivå 3-kurs. I tillegg har vi en egen medic-modul som er noe mer avansert. Evak-modul for de på ambulanser, slik at de vet hvordan man skal ivareta personell under transport.

Sterkeste og svakeste ledd?Vår største utfordring er å ha en balansert avdeling med innslag av helsepersonell i tilstrekkelig antall for å kunne utdanne befal og mannskaper på en troverdig måte.Vår sterkeste side er at vi tar jobben vår på alvor!

Vi er på skarpt oppdrag på enhver øvelse. Å kollidere i fredstid er like farlig som i krig. Vi blir ikke dømt ut hvis soldaten blir påkjørt og trenger livreddende hjelp, da dør han. Så vår sterkeste side er også å være klar hele året.

Teks

t: G

ardi

st A

ksel

Kro

glun

d Pe

rsso

n F

oto:

For

svar

ets

Med

iese

nter

�4 GARDISTEN

Page 35: Gardisten Nr. 1 2007

Sanitetsbataljonen

GARDISTEN ��

Hva har Sanitetsbataljonen av materiell?MB 300, sisu ambulanser, pansret kommandoplass, beltevogner og snøskuter. Det skulle vel være de fleste av våre kjøretøy.

Hva er en god sanitetssoldat for deg?En som har en link mellom hodet og hjertet, og som kan faget sitt.

Er dagens sanitetssoldater et godt ”kull”?De vil være et godt kull når de dimitterer til våren. Spesielt de som skal nedover til Afghanistan vil være topptrente.

Hva er en normal tjenestedag for en soldat i Sanitets- bataljonen, og hva vektlegges i tjenesten?Vi har daglige rutiner som i alle andre avdelinger. I tillegg består dagen av en kombinasjon av fysisk trening, fagutdanning og grønn kompetanse som rene skyteferdig-heter, manøvreringsferdigheter osv.

Hvor lenge har dere hatt et tilbud om internasjonale oppdrag i Sanitetsbataljonen? Sanitetsavdelingen i Forsvaret er de som har vært mest i ilden siden Koreakrigen. Vi var i Libanon med sanitet, sykehus og mindre tropper i nesten 20 år, og har også deltatt i Bosnia, Jugoslavia, Irak og nå Afghanistan.

Har dere problemer med rekrutteringen?Nei, vi har ikke noe problem med det. Mange ønsker seg hit. De får en type utdanning som de kan ha bruk for senere. Mange bruker det som et springbrett til lege- sykepleier- studier og andre helsemulige utdanningsinnrettninger.

Er det mulig for andre enn de som har avtjent førstegangs-tjeneste i Sanitetsbataljonen å ta internasjonale operasjoner via dere, for eksempel de fra sanitetstroppen til HMKG?Det er mulig og svært ønskelig! Hvis noen fra sanitetstroppen vil la seg

deployere med våre styrker så er det bare å ta kontakt.

Hvor lenge kan man binde seg til internasjonale operasjoner hos dere?Vi har både kontrakter knyttet til en spesiell misjon eller en mer åpen beredskapskontrakt på 2-3 år.

Hva er deres oppgave i Afghanistan?Vi yter sanitetsstøtte til QRF (quick reaction force)–styrkene. Vi er alltid med styrker ut på oppdrag.

Er det noen siste ord du vil fremme?Vi skal ansette grenaderer og befal, som også kan tegne kontrakter for mulige oppdrag i Afrika, i Nordic Battle Group. De som er interessert kan ta kontakt med vår personell-offiser.

Page 36: Gardisten Nr. 1 2007

SEND:TIL GARDISTEN DITTSVAR DITTNAVN

eksempelvis:TIL GARDISTEN 100 Ola Nordmann

til:2002

Pris: kr 2,-. Vinneren trekkes 27.0�, og kontaktes på telefon. Vinnere i Gardisten nr. 4/06 var Gardist Kordic og Espen Kvåle Jordheim

Vinn 2 konsertbilletter til Method Man

Fra hvilke sider i bladet er bildene under hentet fra? Legg sammen sidetallene og send svaret som vist til høyre.

KONSERTERRockefeller

29.03 - Method Man VINN BILLETTER

05.04 - Inferno Metal Festival 200713.04 - Public Enemy

John Dee

18.04 - Scissor Sisters25.04 - W.A.S.P 02.05 - Block Party

Sentrum Scene

28.03 - Sondre Lerche23.04 - Th’ Legendary Shack*shakers (US)24.04 - Supersuckers (US)

Teks

t: G

ardi

st S

igur

d M

oltu

Fin

seth

�6 GARDISTEN

Page 37: Gardisten Nr. 1 2007

300Nasjonalitet: AmerikanskGenre: Action / Eventyr / Drama / KrigsfilmRegi: Zack SnyderMed: Gerard Butler, Lena Headey, Dominic West, Michael Fassbender med flere

The Hills Have Eyes IINasjonalitet: AmerikanskGenre: SkrekkfilmRegi: Martin WeiszMed: Daniella Alonso, Michael Mc-Millian, Jessica Stroup, Jacob Vargas

Kill BuljoNasjonalitet: NorskGenre: KomedieRegi: Tommy WirkolaMed: Stig Frode Henriksen, Tommy Wirkola, Linda Øverlie Nilsen, Natasha Angel Dahle, Martin Hykkerud, m.fl.

Mars23.03 300

Kill BuljoNummer 23Epic Movie

30.03 Reign over meApril13.04 Perfekt Stranger

Wild HogsSunshine

17.04 Hot FuzzSkarpskytterZodiac

27.04 The Hills Have Eyes IIThe Kingdom

Mai04.05 Spider-Man III25.05 Pirates of the Caribbean 3

Film og kinoPå Rockefeller mens snøen smelter

Det skjer mye på Rockefeller for tiden. Blant annet kan vi glede oss til Method Man som kommer til Norge 29.3. Dette er noe for alle Hip – Hop fans. Ellers vil også Public Enemy spille på Rockefeller.

method-man.comHvis du ønsker å vite mer om Method Man før du går på konserten den 29. kan du ta en titt innom hans offisielle nettside http://www.method-man.com/. Her kan du lese mer om artisten, høre på låter eller sjekke ut nettbutikken.

Andre konserter mens snøen smelterPublic enemy er fortsatt i slaget, selv etter 20 år er disse hardbarka rapperene fortsatt med seg fans over hele verden. Med old school sound kommer de desidert til å lokke frem de fleste som liker hip – hop.

Drikkevarer på RockefellerDette er prisene på drikkevarer på Rockefeller. Det serveres kun alkohol på konserter med 18 års alders-grense.

Ringnes 0,4 - 53 krGlass rødvin - 53 krGlass hvitvin - 53 krMineralvann 0,33 - 28 kr

BilletterDu kan kjøpe billetter til Rockefeller, John Dee og Sentrum Scenes arrangementer på http://www.rock-efeller.no, Posten og Billettservice, tlf. 815 33 133.

GARDISTEN �7

Page 38: Gardisten Nr. 1 2007

For mange rekrutter er det uvant med de stramme reglene rundt hodeplagg. Bruk av lue innendørs er ikke tillatt soldater, og også offiserer og befal må pent finne seg i å ta av seg lua i det de setter bena over dør-kanten. I Forsvarets uniformsregle-ment står det: ”Alle hodeplagg skal bæres rett på hodet og slik at hårlug-gen ikke synes. Hestehaler og fletter må ikke hindre korrekt bæring av luer”. Dette kan fortelle oss noe om forandringene vårt uniformsregle-

ment har gjennomgått over mange år. På 70-tallet i Garden var faktisk hår i skulderlengde standard sveis og gardeluen ble da bært på en litt anneledes måte.

Krigsskolens kepiForsvarets avdelinger har mange for-skjellige hodeplagg, men vi tenker nok sjeldent på historien bak disse. Ta krigsskolens kepi for eksempel,

hva er spesielt med den? Kepien ble innført i 1867 og var den gang felles for hele hæren. Den var tidligere det vanligste hodeplagget i den franske hæren. Mange forbinder nok kepien med borgerkrigen i USA, men den ble også brukt i det sivile, for eks-empel som en del av uniformen til konduktører på offentlig transport som tog.

Helt frem til 1877 bar de fleste avdelinger i Forsvaret kepi som

�8 GARDISTEN

Teks

t: G

ardi

st S

igur

d M

oltu

Fin

seth

Fo

to: G

ardi

st K

arl F

redr

ik L

und

Med Gardelue og KepiGarden og Krigsskolens hodeplagg og kan fortelle oss mye. Først og fremst viser det hvilken avdeling

vi hører til, men vi bør også vite litt om bakgrunnen til noen de forskjellige luene vi bærer til daglig.

Sjakot for Jeger kaptein 18��

Sjakot for fane-junker av Muske-

terene 1876

Kepi for Ingeniør sersjant 1894

Hatt for jegere og skarpskyttere 1864

Kepi for Kadett aspirant tilhørt

Kong Olav V

Hatt for mening gardist 1872

Page 39: Gardisten Nr. 1 2007

felles hodeplagg. Etter dette ble det vanlig å innføre hatt i noe lig-nende Gardens paradehatt til uni-formene. Krigsskolen har helt frem til våre dager, for både offiserer og kadetter, hatt plikt til å holde mørk uniform. Krigsskolen og Garden er de eneste avdelinger som, for eksempel ved Stortingets åpning, paraderer i mørk uniform. Noe som også er spesielt for Krigssolen er at de i 1894 beholdt lueskillet og hår-busken til parade slik den var i bruk også ved andre avdelinger fra 1867 til 1894.

Ved uniformsendringene i 1957 var Krigsskolen den eneste avdelingen som beholdt kepien. Krigsskolen bruker ikke bare kepien til parade med også til tjenesteuniformen. Utenom kepien gjennomgikk også Krigsskolen samme endringer som resten av Hæren i 1957.

Kadettene på Krigsskolen har grad-distinksjoner på kragen, i tillegg til egne distinksjoner som viser hvilken klasse på Krigsskolen de tilhører.

Krigsskolens kepi sys i uniformens farge og har nesten rett fremstående skygge av lakkert lær. Kepiens høyde er 7cm foran, 12cm bak, og hode-båndet er 3 cm. For kadettfenriker

og kadetter er hodebåndet dekket av lakkert skinn. Langs øvre kant av kepien er en 5 mm sølvtresse. Midt på hver side og bak er det en 5 mm stolpe i sølv. Foran på kepien er det en dobbel stolpe i sølv med 8mm avstand mellom midten av stolpene. Foran har kepien også stormrem i lakkert skinn festet i to små løve-knapper. Kadettfenriker og kadetter bærer foran liten løveknapp i sølv og okarde i silke. Kepien for Krigsskolens offiserer er lik kadettenes, men har ikke lakkert skinn over hodebåndet og ikke sølvstresse langs øvre kant. Kepien har doble stolper i sølv på hver side og bak. Rosett i pullen. Stormrem av flettet sølvtråd. Foran emaljeknapp med løve (med skrue) og kokard i silke. Til galla bærer offiserer, kadettfenriker og kadetter skilt og fjær.

GardeluaDet er ikke bare kepien som har sin egen særegne historie. Garde-luas historie strekker seg også langt tilbake i tid.

Den første paradehatten til Gardens uniform var utformet etter forbilde av det italienske lette infanteri, de såkalte bersagleri. Resten av Gardens uniform på denne tiden

var sterkt inspirert av uniformene til jegerene i Napoleon IIIs keiser-garde og likhetene er fortsatt å skimte i dagens uniformer, for selv på midten av 1860 tallet hadde uniformen et utseende som nesten er identisk med dagens uniform. På paradehatten er fortsatt de gamle distingsjonstressene beholdt. Foran på hatten, festet oppå kokarden, bærer som kjent Garden regjerende monarks navnesiffer.

Helt frem til andre verdenskrig var Gardens feltuniformer og daglig-antrekk mørkt blått og den fjellgrå fargen ble aldri innført i Gardens uniform. Etter krigen ble kaki- og olivenfargede uniformer brukt slik som i resten av Hæren. Garden beholdt båtlua som hodeplagg til denne uniformen fremfor beret som ble felles for resten av avdelingene i Hæren.

GARDISTEN �9

Visste du at: Tidligere sydde gardistene en kam fast i gardelua, slik at den fortsatt satt på hodet når de bar den skrått.

Hatt for premierløytnant i infanteriet 1877 (sekondløytnant = fenrik og

premierløytnant = løytnant)

Hatt for feltprester av alle grader 190�

Jegerhatt, forsøksmode for Norske Jegerkorps 190�

Page 40: Gardisten Nr. 1 2007

OrganisasjonPresident

Sverre Øverland

SekretærKjell Pedersen

VisepresidentNils S. Egelien

KassererJan O. Weidemann Brevad

StyremedlemmerKjell Martinsen - Torbjørn Sætre - Oddmund Olsen

Magne Helgheim - Anders Bredesen

Oppland GardistforeningPostboks 742, 2805 Gjøvik

Sarpsborg og Omegn GardistforeningPostboks 418, 1703 Sarpsborg

Hedmark GardistforeningNarmoveien 86, 2323 Ingeberg

Halden og Omegn GardistforeningBøe Gård, Torpedal, 1764 Halden

Gardens OffiserklubbChristies gate 36A, 0557 Oslo

Oslo GardistforeningPostboks 105 Røa, 0701 Oslo

Buskerud GardistforeningPostboks 4107, 3005 Drammen

Vestfold GardistforeningKirkeveien 200, 3140 Borgheim

Trøndelag GardistforeningNordslettveien 229, 7038 Trondheim

Norske Drillgardisters ForbundFjordgata 20, 7010 Trondheim

Telemark GardistforeningPostboks 1, 3835 Seljord

Veteranklubb Gardemusikken 1969Nedbergkollveien 35, 3050 Mjøndalen

Gardeforeninger

Teks

t: N

ils S

. Ege

lien,

hvi

s ik

ke a

nnet

er n

evnt

40 GARDISTEN

GARDISTFORBUNDET STØTTET ”COLD RESPONSE” 2007Sammen med 8500 soldater fra 18 forskjellige land deltok, to erfarne medlemmer fra Offisersklubben og en fra Telemark Gardistforening (TGF), på årets nettopp gjennomførte vinterøvelse ”Cold Response” 2007 i Nord-Norge i tiden 5. – 14. mars.

En hovedhensikt med øvelsen i år var å øve styrkene i de utfordringer og hendelser man møter under FN- og NATO-regi i utlandet. Blant NGF og Offisersklubbens medlemmer er det mange med lang og bred erfaring fra operasjoner både i regi av forsvaret og av de humanitære organisasjoner.

I vinter fikk Offisersklubben en henvendelse fra Hærens Kampsenter via NGF, om hjelp til blant sine medlemmer å finne kandidater til å planlegge scenarier og spille ledende rollefigurer i en tenkt konflikt i og omkring landet ”Mazzerati”. En internasjonal styrke skulle under FN-mandat skape trygghet og stabilitet for befolkningen.

Offisersklubben v/Ole-Bernt Wivesøll gikk ut med henvendelse og informasjon til medlemmene, og det meldte seg raskt flere interesserte. Valget falt til slutt på to meget erfarne offiserer, major Alf Gervin og major Christian Meisterlin, som begge har en betydelig erfaring fra bla. FN-operasjoner. Til å fylle rollen som politi- kommandant fant vi en god kandidat i den tidligere politimannen Knut Henriksen (TGF). Disse tre deltok først i forberedelser til oppgaven i uke 6 på Linderud, deretter fulgte de øvelsen tett, sentralt plassert i sine roller. Som en tilleggsoppgave med på ferden, ville de følge HMKGs deltakende styrke med spesielle garde-øyne og i ettertid gi tilbakemelding til avdelingen.

Vi forsøker å omtale oppdraget i en senere utgave av Gardisten.

Ole-Bernt WivesøllOffisersklubben

Lars Fronths pokal del 1Innendørs skyting på Gardens innendørsbane søndag 15. april, fra kl. 1100. Påmelding på banen. Klasser: u/ 50år, o/ 50år, o/ 70årProgram: 5 prøveskudd, + 3 serier á 5 skuddStående skyting, 15m, støtte av rem. Ammo på banen. Våpen: Kongsberg Skarpskytter kal .22

Page 41: Gardisten Nr. 1 2007

GARDISTEN 41

- Konkurransen er to-delt; innendørs stående, 15m, og- Utendørs liggende, 100m

Sammenlagt premiering. Arr. NGF/BGF

GARDEN 1�0ÅRNGFs medvirkning

Garden har avsluttet et minneverdig 150 års jubileum og vi veteraner har ifølge formålsparagrafen vår støttet Jubilanten slik vi har gjort ved alle markeringer siden 100 års dagen i 1956. Til Garden og de 440 gardister som deltok i OL på Lille-hammer 1994 støttet NGF med verdier for 450 tusen kroner. Vi prisvurderer ikke denne gang. Hensikten med denne fremstilling er ikke navlebeskuing, men en rapport til veteranene i kommende slektsledd.

JUBILEUMSMEDALJEN. Påbegynt for tre år siden og laget av Øyvind Hansen som NGFs gave til avdelingen.

VETERANMEDALJEN er laget av initiativrike og kreative veteraner til glede for de veteraner og noen andre som “deltok og sa JA” i jubileumsåret

JUBILEUMSFRIMERKER med gardemotiv. Påbegynt for tre år siden. Postens Jubileumsbok i denne forbindelse ble laget i Italia og har hele 78 gardebilder hvorav 26 fra visepresidentens arkiv. 14

originale konge og gardefrimerker gjør denne bok eksklusiv.

JUBILEUMSKLOKKA med garde-merke ble laget i 200 eksemplarer og gitt som gave til kommanderte vakter Jul- og Nyttårskveld. Dette var en gave fra HMKG og NGF

BESTE GARDIST KLOKKA er gitt av “1934 Gardistene og NGF” Kongen overleverer denne.

ÆRESBEVISNINGEN er som tradisjonen tro overlevert av Kongen til en fortjent person ved avdelingen. Den er gjort mulig ved en donasjon fra tidligere Garde-sjef Leif Schanche. Den er laget av kunstneren Per Ung etter en ide fra NGF

B R O N S E S T A T U E T T E N GARDISTEN er gitt beste gardist i kp. 1, 2, 4, og 5

BESTE GARDIST STATUETT er gitt til fortjent gardist i Geværtroppen, Musikktroppen og Signaltroppen,

alle kp 3. Veteraner fra Buskerud Gardistforening er giver.

VETERANKLUBB- GARDEMUSIK-KEN 1969 har gitt et bokskap med innhold til kp. 3.

SLAGSTEDENE Midtskogen og Lundehøgda er behørig minnet i regi av Hedmark Gardistforening og kommunale krefter.

MYNTBREVET laget i 8ooo eksemplarer av Samlerhuset A/S i nært samarbeid med NGF. Den positive effekten av dette produkt er meget verdifull for avdelingen og NGF

Tamburstokken er gitt til HMKG fra Forsvarets Musikk. Den er tegnet av gardist Oddmund Olsen

Page 42: Gardisten Nr. 1 2007

NORRA KASERN i Stockholm ble minnet med en imponerende menneskesamling i regi av Alf von Heine. Utvekslingstelegrammer ble utvekslet mellom Norge og Sverige.

SWEDISH MILITARY TATTOO og kp. 3 markerte Jubileet i Stockholm. Den Engelske Kyrkan markerte på en minneverdig måte den norske gardist som ligger begravet her. Oslo Gardistforening gir nå årlig 800 kroner til vedlikehold av grav-stedet.

NGFs PRESIDENT, visepresident og legatbestyrer var med i avdelingens hovedkomite for planlegging og avvikling av Jubileet

GARDENS 150ÅRS HISTORIE skrives av Per Egil Hegge. NGF er også medhjelper i dette prosjektet.

I tillegg kommer alle de mer eller mindre tradisjonelle oppgaver som ofte har fått en ekstra ramme i jubileumsåret: NGFs orienteringeri alle kompanier. Diverse veteran-samlinger. Oscarklubben. Stiftelsen “Gardens Venner”, Lars Fronths pokalskyting. Joh. H. Andresens donasjon og Colonialmajor Odd Reitans gave. “De usynlige” utfordringer snakker vi ikke om.

VETERANKLUBB - GARDEMUSIKKEN AV 1969NGF ønsker den nye veteran-foreningen velkommen i våre rek-ker. Foreningen har allerede deltatt i flere av jubileumsårets arrange-menter og har fått en pangstart på flere måter - blant annet har de gitt et verdifullt bokskap i gave til sin gamle tropp!

LITT AV HVERTNGFs orienteringstimer legges litt om etter tilbakemelding fra GardenJoh. H. Andresen, vår gardevenn

som har støttet gardistene så mange ganger har gitt forbundet en sum penger hvor avkastningen skal gå til fortsatt veldedige formål ihht. vår formålsparagraf.

Colonialmajor og tidligere garde-musiker Odd Reitan hjelper oss med et prosjekt til glede for mange.

Gardeboken skrevet av Per Egil Hegge skrives ferdig i disse dager. Julepresang til din gardist?

Oslo Gardistforenings tradisjonelle skyting i leiren er på gang etter diverse arbeid!

NGFs hjelp til gardefamilier i inn- og utland tar ingen ende. Det dreier seg om opplysninger angående gardister og gardetjen-este fra Stockholmstiden og til etterkrigstiden. For øyeblikket er en veteran og to sivilister i gang med større “gardeoppgaver”

Flere brikker i vårt Edinburgh- program for neste år er på plass.

Representasjonstroppen i Norske Drillgardisters Forbund reiser til Estland 12-13 mai!

Oppland Gardistforening avholder årsmøte på Vertshuset v/E6 på Biritirsdag 24. april kl. 18. Vanlige årsmøtesaker. Servering. Velkom-men! Saker som ønskes behandlet på årsmøtet må være styret i hende innen 24. mars. Du kan ta kontakt pr. mail : jon.inge.vesteras@norges post.no

TELEMARK GARDIST-FORENING ER � ÅRAlle gardistforeninger har sine verdier og sin egen kultur. Så også med TGF som feiret sitt 5 års jubileum på Seljord Hotell lørdag 3. april med 66 glade deltagere! Maken til vellykket femårsjubileum er neppe registrert! Etter mottagelsen ble vi benket ved et festelig pyntet

bord - jeg forstår at hotellets direktør er gardist! Tre timer til bords har aldri gått så fort takket være deltagerne, god mat og ikke minst Thomas Gram som ordstyrer. Jeg kaller han nå mester og prototyp på en vellykket ordstyrer.Kongens skål og velkommen. Bjørn Øygarden holdt hovedtalen. Svein Rusti leste sin egen versprolog medåpningen; Bjørnen sover - bjørnen sover og hvordan bamsen kom ut av hiet. Ottar Urbø fortalte ifra sin gardetjeneste i gamle dager. Presidenten brakte hilsener og gratulasjoner fra Kina. Bjørn ble tildelt NGFs Erkjentlighetsmedalje med diplom. Selv fikk jeg en stor hilsen fra foreningen av Torgeir Haugen med et gedigent, historisk bilde innrammet. Veteranmedaljen ble delt ut til de som har gjort seg fortjent. Det verdifulle sølvmynt-brevet innrammet på en mesterlig måte ble også utdelt. Innrammingen var til etterfølgelse! Nesten alle gardistforeningene var representert og avleverte gode ord og presanger. Etter et gedigent taffel fulgte kaffe, kaker og god-praten til langt på natt. Dette var et imponerende jubileum og ikke minst fordi vi bør ta med virksomheten i disse fem årene; blant annet arbeidet på den årlige Dyrskuen. Foreningens reise til Oslo og Slottet og innspill i viktige forbundssaker og mer. Dagen etter festen ble blomster og tiloversblevne kaker levert Seljord Service og Pleiehjem til stor glede der. Og så kronen på verket; Gardist og direktør, Stig Ellingsen, har gitt et fint og meget sentralt rom på hotellet til TGFs disposisjon! Et meget sentralt sted hvor gardist-foreningen kan avholde styremøter og andre samlinger, samt utstyre rommet som et garderom! Dette er enestående i vår historie og meget verdifullt for NGF og Garden. Kanskje gjester på hotellet vil nikke anerkjennende og noen minnes sin egen gardetid.

42 GARDISTEN

Page 43: Gardisten Nr. 1 2007

GARDISTEN 4�

Velkommen til bords. Bjørn Øygarden holder tale ifm. 5-års jubileet

Øystein Nordskog, Svein A. Rusti, Torgeir Haugen og

Thor Isaksen er styremedlemmer i TGF og ble påskjønnet

for sin aktive innsats

Egelien overrekker NGFs

erkjentlighetsmedalje til leder i TGF

Bjørn Øygarden

Einar Gundersen, Magne Helgheim, Rene Nordmann Skistad

En hyggelig julesamling i kantinebygget

“Freia sjokolade” ga også i år sjokolade til gardistene som tjenestegjorde i jul- og nyttårshelgen

Page 44: Gardisten Nr. 1 2007

Returadresse:HM Kongens GardeGMSPB7, RØA0701 OSLO

April10 Musikk-, signal- og drill-

tropp deltar under HMKGs minnemarkering for kampene ved Midtskogen, Elverum

12 Musikk-, signal- og drill-tropp deltar under “Lille-hammerreveljen”, Håkons Hall Lillehammer, med årets første drilloppvisning

17-19

Kompaniet løser diverse oppdrag i forbindelse med statsbesøk Oslo by

19 Vaktparade med drillopp- visning Slottsplassen

20 Gardeoppstilling Huseby Leir

21 Musikk-, Signal- og Drill-tropp deltar under HMKGs minnemarkering kampene ved Lundehøgda, Moelv

22 Konsert Sentrum scene i samarbeid med Torshov Skoles Musikkorps

24 Vaktparade m/ konsert Slottsplassen

26 Vaktparade m/ drillopp- visning Slottsplassen

Mai3 Vaktparade m/ drillopp-

visning Slottsplassen

7-8 Signaltroppen m/diverse seremonier på Akershus Festning

8 Vaktparade m/ konsert på Slottsplassen

10 Vaktparade m/ drillopp- visning på Slottsplassen

13 Musikk- Signal og Drilltropp deltar på Korpsstevne Hof i Vestfold, Drilloppvisning

14 �. Gardekompani arrangerer Barnas dag i Huseby Leir; oppmarsj, drilloppvisning og morroprogram

15 Musikk- og signaltropp besøker sykehus i Oslo By, oppmarsj og morroprogram for de minste

17 Norges nasjonaldag: diverse seremonier og oppvisninger gjennom hele dagen

21 Vaktparade m/ konsert

22-28

�. Gardekompani besøker Bergen by og omegn, diverse konserter og oppvisninger

30 Vaktparade m/ drillopp- visning

Juni1 Vaktparade m/ konsert

1-3 Musikk- signal og drilltropp deltar under Barnas Kultur-festival, Akershus festning

2 Musikk- signal og drilltropp deltar under korpsstevne i Asker med oppmarsj og drilloppvisning

3 Musikk- signal og drilltropp deltar under korpsstevne på Ekeberg med oppmarsj og drilloppvisning

5 Vaktparade m/ drillopp-visning

7 Vaktparade m/ konsert

7 Signal og drilltropp deltar under GIHs leder- konferanse, Sentrum Scene

12 Vaktparade m/ drillopp- visning

14 Vaktparade m/ konsert

14 Drilloppvisning “Gress-banen” Holmen, Oslo

12-15

Signaltroppen deltar under Militært Nordisk Mester-skap, Biathlon, Hamar

16 Vaktparade, oppmarsj og oppvisning Aker Brygge. Deltakelse på avslutnings-sermoni på Akershus Festning for Hærens befalsskole.

17 Gardens Dag, Huseby leir, drilloppvisninger

19 Vaktparade m/ drillopp-visning

Terminliste3 . G a r d e k o m p a n i