Upload
opal
View
66
Download
6
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Funksjonelle mage-tarmtilstander hos barn og unge Tverrfaglig kurs 11.mai 2012 Norsk Barnesmerteforening Helene Helgeland Sykehuset Innlandet, BUP Gjøvik. BAMBI-STUDIEN (Helene Helgeland 2006-2007). Design En klinisk forløpsstudie 2 vurderingspunkter - t1 og t2 etter 6-9 mnd Utvalg - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Funksjonelle mage-tarmtilstander
hos barn og unge
Tverrfaglig kurs 11.mai 2012Norsk Barnesmerteforening
Helene HelgelandSykehuset Innlandet,
BUP Gjøvik
Design En klinisk forløpsstudie
2 vurderingspunkter - t1 og t2 etter 6-9 mnd
Utvalg 152 barn (4-15 år) Henvist av fastlege til 4 pediatriske poliklinikker SIHF (2.linje) Pga tilbakevendende magesmerter
Deltagelse: t1 - 86%, t2 - 94%
Sammenligningsgruppe Skolebarn i et stort, populasjonsbasert utvalg (n=14 000) 1
1[Helseprofil for barn og unge i Akershus 2002]
1. BAMBI-STUDIEN (Helene Helgeland 2006-2007)
2. TOPP STUDIEN (Kristin S. Mathiesen 1993 - )
Design En populasjonsbasert forløps studie
6 vurderingspunkter: t1 -1993, t6 -2006
Utvalg 916 mødre med barn (1,5 år) som møtte til
rutinevaksinasjon på helsestasjoner på Østlandet i 1993
Deltagelse: t1 - 85%, t6 - 52%
DISPOSISJONDISPOSISJON
Presentasjon kasuistikker
Teoretisk bakgrunn
Litt om utredning og diagnostikk
Oversikt behandling med hovedvekt på barn
Kasuistikker
Oppsummering
Thomas 9 årThomas 9 år
Tidligere frisk gutt
Magesmerter og endret avføringsmønster siste 5 mnd
Noe skolefravær, orket ikke favoritthobby
Utredet fastlege for to mnd siden - normale funn
Nå ny konsultasjon hos fastlege pga vedvarende plager
Cathrine 13 årCathrine 13 år
Henvist BUP pga magesmerter sisteto år
Betydelig skolefravær, redusert aktivitet, legebesøk
Grundig utredet fastlege og sykehus - normale funn
”Diagnose”:
Det feiler henne ingen ting!
Funksjonelle magesmerter, må lære å leve med!
Kasuistikk Kasuistikk (forts.)(forts.)
Mor ikke fornøyd
Søkte alternative behandlingstilbud
Fysioterapi
Soneterapi
Balderklinikken (utredning av mulig matvareallergi)
Jenta ble henvist til meg (BUP)
Bakgrunn
Tilbakevendende magesmerterTilbakevendende magesmerter
10%-15% av alle skolebarn
Mange har milde og forbigående symptomer
Alvorlige konsekvenser for noen
Vedvarende mageplager
Andre kroppslige og psykiske symptomer
↓ Funksjon og sosial fungering (skolefravær)
Forbruk av helseressurser (legebesøk)
Etiologi multifaktoriell og fremdeles uavklart
[Chitkara 2005]
Tradisjonell inndeling Tradisjonell inndeling
tilbakevendende magesmerter tilbakevendende magesmerter
1. Påvisbar organisk patologi (5-10%)
Eks. inflammatorisk tarmsykdom og cøliaci
2. Ikke påvisbar organisk patologi
Funksjonelle mage-tarmtilstander (FGID)
Heterogen pasientgruppe
Flere undergrupper/subgrupper
ICD-10*Klassifisering av FGID
avhenger av perspektiv
Sykd. i fordøyelsessystemet
Irritabel tarm-syndrom (K58)
Andre funksjonsforstyrr. (K59)
Forstoppelse
Diaré
Uspesifikk funksjonsforstyrrelser
*International Classification of Diseases
Psykiske lidelse og atferds-forstyrrelser
Somatoforme tilstander (F45)
Somatiseringslidelse
Udifferensiert somatoform lidelse
Somatoform autonom dysfunksj.
Vedvarende somatoform smertelidelse
Separasjonsangt (F93)
ROMA kriteriene for FGIDROMA kriteriene for FGID
Internasjonale kriterier
Inndeler FGID i subgrupper etter konstellasjonerav mage-tarmsymptomer
Flere revideringer
1988 Roma I (voksne) 1999 Roma II (voksne, barn)
2006 Roma III (voksne, barn)
Egne kriterier for voksne og barn Noen kategorier til dels like, men også forskjellige kategorier
Roma III subgrupper for FGID hos barn*Roma III subgrupper for FGID hos barn*
Irritabel tarm syndrom (IBS) Funksjonell dyspepsi Abdominal migrene Funksjonell abdominal smerte i barneår (FAP barneår)
Funksjonell obstipasjon Sykliske brekninger Aerofagi Ruminering
* Kategori 1-4; smerterelaterte FGID (=FAP)
Roma III: Irritabel tarm-syndrom
Siste 2 mnd og minst 1 gang per uke:
1. Magesmerter eller ubehag assosiert med minst to av følgende (25% av tiden/en gang i mellom)
a. Bedring ved avføringb. Debuterer i tilknytning til endret avføringsfrekvensc. Debuterer i tilknytning til endret avføringskonsistens
2. Ikke funn som indikerer organisk patologi
152 barn med tilbakev. magesmerter henvist barnepoliklinikk
142 (93%) funksjonelle magesmerter (FAP)
Av disse møtte 124 (87%) barn én/flere Roma-III diagnoser
Distribusjon 43% Irritabel tarm 23% Abdominal migrene 15% Aerofagi 15% Funksjonell abdominal smerte i
barneår 10% Funksjonell dyspepsi
1 av 3 hadde flere diagnoser (overlapp)
Den biopsykososiale modellen for FGIDDen biopsykososiale modellen for FGID
Grunnleggende rammeverk
Kontinuerlig, gjensidig og dynamisk samspill biopsykososiale faktorer
Makroskopiske prosesser har sitt mikroskopiske korrelat
Omfatter faktorer av betydning for utvikling, vedlikehold og forverring
Psykologiske faktorer
Sosialefaktorer
Biologiske faktorer
FAP/FGID hjerne-tarmtilstander
[Öhman & Simrén -07, Mayer -11]
Innfløkt nevronalt samspill mellom hjerne og tarm
Hjerne-tarmaksen
Samspill mellom ulike bio-psyko-sosiale faktorer
Binder hjerneområder involvert i emosjoner og kognisjon sammen med mage-tarmfunksjon
FGID resultat av dysfunksjon hjerne-tarmaksen?
[Öhman & Simrén -07, Mayer -11]
Dysregulering hjerne-tarmaksen
På ulike nivåer (perifert – sentralt)
Flere patofys.mekanismer involvert
Ulike etiologiske ”pathways”
Biologiske faktorer veier tyngre hos noen
Psykososiale forhold veier tyngre hos andre
Visker ut skille mellom organiske og funksjonelle tilstander
PatofysiologiPatofysiologi
…er studie av biologiske eller fysiske manifestasjoner av sykdom/tilstand slik de korrelerer med underliggende abnormaliteter og fysiologiske forstyrrelser
Patofysiologiske mekanismer kan være angrepspunkt for behandling
Patofysiologiske mekanismer ved FGIDPatofysiologiske mekanismer ved FGID[Öhman & Simrén 2007][Öhman & Simrén 2007]
Visceral hypersensitivitet (økt følsomhet tarm)
Endret motorisk funksjon
(hyperreaktivitet, endret refleksaktivitet og tarmpassasje hastighet)
Immunologisk aktivering/lavgradig inflammasjon og økt permeabilitet tarmvegg
Patofysiologiske mekanismer Patofysiologiske mekanismer (fortsetter)(fortsetter)[Öhman &Simrén 2007][Öhman &Simrén 2007]
Forandringer i hjernens responser på perifere stimuli Ved distensjon i tarm: økt aktivitet i sensoriske hjerneområder Endret smertemodulering
Endret kommunikasjon mellom CNS* og tarm
Autonome nervesystemet Hypofyse-binyrebark-aksen
*CNS, sentralnervesystemet
Flere faktorer kan ligge bak Flere faktorer kan ligge bak én/flereén/flere patofysiologiske mekanismenepatofysiologiske mekanismene
Genetisk predisponering?
Stress?
Psykologiske faktorer (angst/depresjon, somatisering, kognitiv stil)?
Endret funksjon signalmolekyler (eks. Serotonin)?
Mage-tarminfeksjon
Endret tarmflora?
Inntak næringsstoffer?
Matvareallergi?
KAN VÆRE ANGREPSPUNKTER FOR BEHANDLINGKAN VÆRE ANGREPSPUNKTER FOR BEHANDLING
Psykososiale faktorer
Tverrsnittsstudier:
Barn med funksj. magesmerter vs. friske kontroller:
↑ kroppslige, angst- og depressive symptomer (også foreldrene)
↑ negative livshendelser
[Walker -89, Garber -90, Walker -01]
Kroppslige symptomerBarnepasienter vs. skolebarn i populasjonen
(Helgeland et al. 2011)
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
Hodepine
Svimmelhet
Nakke-/skuldersmerter
Ryggsmerter
Pasienter
Skolebarn
OR 9, CI 6-15*
OR 23, CI 13-40 * OR 7, CI 4-15*
OR 7, CI 4-13*
*P<0.001
Psykososiale faktorer (forts.)
Betydning for debut og videre forløp?
Flest tverrsnittsstudier, få forløpsstudier, særlig med barn
[Mulvaney -06, Ramchandani -07, Helgeland -
10]
Utvalg 916 mødre med barn (1,5 år) rekruttert fra
helsestasjoner i 1993 (t1)
Mitt fokus
Prediktorer t1 (barn 1.5 år) Magesmerter
barn 14 år (t6)
Prediktorer t5 (barn 12 år)
Karakteristikk ungdommene
58 (13%) av 456 ungd. rapporterte mageplager(minst én gang i mnd i tre påfølgende mnd siste år, samt minst en konsekvens)
Av dem med mageplager:
43% (CI 30-56) mageplager 1-3 ganger pr uke
64% (CI 54-76) andre kroppslige sympt. 1-3 ganger pr uke
To av tre hadde minst to av følgende konsekvenser:
• begrensning fritidsaktivitet (75%)
• skolefravær (60%)
• tatt medisiner (52%)
• kostendringer (33%)
• legebesøk (17%)
Prediktorer for magesmerteri ungdomsår (t6)
Multippel logistisk regresjon
t1(barn 1.5 år)
t5
(barn 12 år)
Mødrefaktorer Angst/depressive sympt
OR, 2.5; CI, 1.3-4.8p=0.006
Angst/depressiv historie*
OR, 3.3; CI, 1.6-6.5p=0.001
Barnefaktorer(selvrapport)
•Andre kroppslige sympt OR, 2.9; CI,1.2-5.9 p=0.004
•Depressive symptomer OR, 2.4; CI, 1.1-5.1 p=0.02
*antall ganger mor hadde hatt angst/depre. symptomer over cut-off fra t1-t5
Utredning & diagnostikkulike tilnærminger
1. Eksklusjonsdiagnose-strategi (bør unngås)
Ensidig fokus på å utelukke diff.diagnoser ”Det feiler deg ingen ting!”
2. Positiv, symptombasert diagnosestrategi
Gjenkjenne og ”anerkjenne” symptomene ”Jeg vet hva som feiler deg!” Gi god informasjon
Parallelt: Begrenset utredning rettet mot diff.diagnoser
Organisk eller funksjonell?
Sykehistorie Klassiske symptomer FGID (Roma kriteriene) Alarmsymptomer Kartlegge psykososiale faktorer som f.eks.:
Tilleggssymptomer (angst, depressive, kroppslige sympt.) Belastende livssituasjon Tidligere sykdomserfaringer Fryktaspekt ved smerten
Begrenset, målrettet medisinsk utredning Orienterende blodprøver Diagnostiske tester (eks. fekaltest, cøliaci-prøver) Supplerende undersøkelser hvis indikasjon
Den biopsyksosiale modell/hjerne-tarmaksen Den biopsyksosiale modell/hjerne-tarmaksen
konsekvenser for behandlingkonsekvenser for behandling
Ulike behandlingsstrategier kan være effektive
Både biologiske og psykososiale strategier
Behandling kan rettes mot ulike mekanismer
Sentralt og/eller perifert i hjerne-tarmaksen I pasienten og/eller i individ-miljø-samspill
Hvordan behandle FGID hos barn?
1. Hva slags evidensbasert behandling finnes for barn med FGID?
2. Virker behandling ulikt i subgrupper av barn med FGID?
En god konsultasjon kan virke En god konsultasjon kan virke terapeutisk i seg selvterapeutisk i seg selv
Gunstig uspesifikk effekt (placebo) gjennom
Kyndig observasjon, vurdering Behandlingsritualet Et godt lege-pasientforholdet
Varme, empati, positiv forventning, tiltro
Gjelder også når barn er pasienter:
Et godt forhold lege-foreldrelege-foreldre kan være av avgjørende betydning!
RCT* av voksne med irritabel tarm syndrom (IBS)
Tre grupper:
1. Venteliste
2. Placebo-akupunktur
3. Placebo-akupunktur & en god legekonsultasjon
*RCT, randomisert kontrollert studie
Kaptchuk et al. , BMJ 2010Kaptchuk et al. , BMJ 2010
Evidensbasert intervensjon ved Evidensbasert intervensjon ved tilbakevendende magesmerter hos barn*tilbakevendende magesmerter hos barn*
Tre kunnskapsoppsummeringer:
1. Diett behandling
2. Medikamentell behandling
3. Psykososial behandling
*Apley’s RAP og FAP etter Roma II*Apley’s RAP og FAP etter Roma II
Systematisk søk etter RCTer* av enhver:
1. Diett-intervesjon vs. placebo/ingen behandling Fiber, lactosefri diett, probiotica
2. Medikament-intervensjon vs. placebo/ingen behandling Peppermynteolje, Famotitin, Pizotifen, (ingen av antidepressiva)
3. Psykososial intervensj. vs. standard medisinsk beh./venteliste Kognitiv atferdterapi (CBT)
*RCT, randomiserte kontrollerte studier
Konklusjon
Ingen evidens diettintervensjon
Konklusjon:
Et svakt evidensgrunnlag for bruk av følgende medikament:
1. Peppermynteolje (IBS)2. Famotidin (FAP)3. Pizotifen (Abdominal migrene)
Bør forbeholdes bruk i forskning,ikke i klinikk
Resultat: Det finnes svak evidens for nytte av CBT
Konklusjon: CBT kan være nyttig
Nye behandlingsstudierNye behandlingsstudier
N=136 barn med IBS eller FAP i barneår (Roma II)
Lactobacillus GG vs placebo i 8 uker
Barn med IBSBarn med IBS som fikk LB-GG vs placebo: Signifikant bedre
(Number Needed to Treat: 2,7) (p=0,01)
N=90 barn (IBS, funksjonell dyspepsi, FAP barneår, [Roma II])
Amitriptyline* vs. placebo
Resultat God bedring i begge grupper!!! (63% vs 57% ble bedre)
Ingen forskjell mellom gruppene (p=0,63)
Ingen subgruppeanalyser
*Amitriptyline = tricyclisk antidepressivum
n=200 barn (7-17 år) med FAP (Roma III) og foreldre
Behandlingsgruppe: CBT (tre sesjoner)
Sosial læring (Foreldrenes respons barnas mageplager/modellæring)
Barnas mestringsstrategier (inkl. relaksasjonstrening)
Kognitive teknikker (gjenkjenne/utfordre/endre uhensiktsm. tanker)
Kontrollgruppe: Undervisning (tre sesjoner)
Om mage-tarmsystemet, anatomi og funksjon mv
Resultater
CBT signifikant bedre enn undervisning mht:
Reduksjon barnas mage-tarmsymptomer (p<0.01)
Hensiktsmessige mestringsstrategier barn & foreldre (p<0.001)
Reduksjon i bekymring hos foreldre (p<0.001)
n=53 barn (8-18 år, IBS eller FAP barneår, Roma II)
Behandlingsgruppe: Hypnoterapi (6 sesjoner over 3 mnd)
Informasjon (hjerne-kropp aksen, selvkontroll) Relaksasjon Hypnoterapi (mage-tarmspesifikke suggesjoner)
Kontrollgruppe: Standard medisinsk oppfølging (6 sesj. over 3 mnd)
Undervisning Kostråd Støtteterapi
Resultater
Begge grupper bedre (mht magesmerteintensitet/-frekvens)
Ytterligere bedring ett år etter behandlingsslutt
Helt bra ett år etter behandlingen
85% i hypnoterapigruppen vs. 25% i kontrollgruppen (p<0.001)
Number Needed to Treat: 1,7
Alt i alt Alt i alt
Svakt/manglende evidensgrunnlag mht beh.av FGID hos barn
Få studier
Metodologiske svakheter (mangelfull randomisering, styrke mv)
Heterogene pasientgrupper
Ingen studier på spesifikke Roma subgrupper alene
Betydning av eksisterende Roma subgrupper for valg av behandling er usikker
Representerer Roma subgruppene enhetlige og distinkt forskjellige kategorier
med forskjellige patofysiologiske mekanismer?
Stor grad av symptomoverlapp mellom subgruppene
Lav symptomstabilitet
Hos voksne:
Visse behandlingstyper ser ut til å virke på flere subgrupper
Nødvendig med revidering Romakriteriene?
[Ford et al. Am J Gastroenterol 2010]
51
Finnes det andre og
mer valide subgrupper?
Kunnskap om Kunnskap om patofysiologiske mekanismerpatofysiologiske mekanismer
kan muliggjørekan muliggjøre
Identifikasjon av reliable og valide pasient-subgrupper
Mer differensiert og effektiv behandling
Nærvær av tilleggssymptomer? (angst, depressive, somatiske symptomer)
Basert på studier av voksne m/ IBS er det foreslått at:
Tilleggssymptomer kan identifisere én undergruppe
Kan disse pasientene ha spesielt nytte av
psykologisk intervensjon?
[Riedl 2008, Whitehead 2007, Posserud 2009]
Immunologisk aktivering / lavgradig inflammasjon i tarm?
Sees hos en betydelig andel av voksne med IBS*
Pga svekket tarmbarriere og abnormal tarmflora?
En undergruppe?
Et mål for behandling?
Anti-inflammatorisk behandling? Probiotica? Antibiotika?
*[Öhman & Simrén 2010]
Fremdeles mye uavklart!!!
Det er et stort behov for å forstå samspillet mellom hjerne og tarm på en mer systematisk og helhetlig måte
Hvilken behandling skal vi tilbyThomas og Cathrine?
I mellomtiden……….I mellomtiden……….
Individuell pasientvurdering: Individuell pasientvurdering:
Ulike ”pasientprofiler” mht.
Mage-tarmsymptomer
Tilleggssymptomer
Funksjonssvikt/livskvalitet
Sosial kontekst
Valg av behandling basert på pasientprofil
Biologisk og/eller psykososial behandling
Thomas 9 årThomas 9 år
Daglige smerter, verre etter matinntak, bedre etter avføring
Ikke angst/depressive symptomer i dag eller i oppvekst
Noe skolefravær siste tiden, orket ikke en fotballkamp
Robust, trygg, sosialt velfungerende gutt
Hel familie, friske foreldre/søster, begge foreldre i arbeid
Mor ønsker å utelukke sykdom, har sett reklame om Activa yoghurt på TV
Thomas’ profilThomas’ profil
Mage-tarmsymptomer
Irritabel tarm syndrom (IBS)
Tilleggssymptomer
Ikke fremtredende
Funksjonssvikt/konsekvenser
Moderat
Sosial kontekst
Velfungerende familie Mor ønsker behandling
BehandlingBehandling(Utnytt placeboeffekten!!)(Utnytt placeboeffekten!!)
En god konsultasjon Informasjon, forklaring Belyse av sammenhenger Berolige Tiltro, fokus på mestring
Mer spesifikk intervensjon Probiotica? Peppermynteolje? OBS! En ting om gangen!
Hvordan gikk det med Thomas?Hvordan gikk det med Thomas?
Bedre!
Hva med Cathrine 13 år?Hva med Cathrine 13 år?
Daglige smerter, verre etter matinntak, bedre etter avføring
Skolefravær, redusert aktivitet, legebesøk, alternativ behandling
Hodepine, voksesmerter
Betydelig separasjonsangst tidligere, fremstår litt engstelig
Hel familie, mor ”nervøs” mage og ufør pga fibromyalgi
Mor tror Cathrine har uoppdaget matvareallergi,
har kontaktet Balderklinikken
Cathrines’ profilCathrines’ profil
Mage-tarmsymptomer Irritabel tarm syndrom (IBS)
Tilleggssymptomer Fremtredende
Funksjonssvikt Betydelig
Sosial kontekst Belastning til stede
64
BehandlingBehandling
En god konsultasjon
Informasjon, forklaring Belysing av sammenhenger Beroligelse Tiltro, fokus på mestring
Mer spesifikk intervensjon
Diettanbefalinger (probiotica?, peppermynteolje?)
Psykologisk behandling (CBT, hypnoterapi)
OBS! En ting om gangen!
Hvordan gikk det med Cathrine?Hvordan gikk det med Cathrine?
Bedre!
MEN…………………
MEN…………….MEN…………….
Mor evnet i liten grad å anerkjenne jentas mestring
Mor tilla bedring lysere årstid ( ”Hun blir nok verre til høsten!”)
Utredning og behandling i regi av Balderklinikken igangsatt
Behandling hos meg avsluttet
MIN LÆRDOM: En god allianse med foreldrene er en forutsetning for å lykkes
i all behandling av barn
67
Oppsummering
68
1. Det er svakt/manglende evidensgrunnlag for behandling generelt og subgrupper spesielt
Følgende ser ut til å ha effekt:• En god konsultasjon • Psykologisk behandling (CBT, hypnoterapi)• Probiotica• Peppermynteolje
2. Mer kunnskap om patofysiologiske mekanismer og mulige subgrupper kan lede til mer effektiv behandling
3. Vi kan likevel gjøre en god jobb ved å tilpasse behandling av den enkelte basert på en helhetlig vurdering av pasienten
Viktig å huske på
Barn med magesmerter en heterogen gruppe
Bør forstås og behandles ut i fra en biopsykososial modell
Blindspor: Dualistisk tankegang
Helhetlig tenkning og tilnærming barn & familie
Tverrfaglig samarbeid kan være nødvendig
Sentralt i behandling:
En god terapeutisk relasjon barn og foreldre
Tro på barnet som aktivt mestrende
Takk for oppmerksomheten!
Løselig fiber (loppefrø)? Fiber bløtgjør avføring og øker tarmpassasjen Lavt fiberinntak assosiert med treg avføring
Lactosefri kost? Lactose (melkesukker) spaltes i tarm før absorpsjon ↓ spalting lactose gir smerter, urolig mage, løs avføring
Probiotika? Levende microorgansimer som gir helsegevinst når inntas Bedret tarmbarriere mht sykdomsfremkallende organismer,
gunstig effekt tarmflora?
Ulik behandlingseffekt av probiotica i Ulik behandlingseffekt av probiotica i gruppene?gruppene?
Mange subgruppeeffekter som påvises er ikke reelle
Egne kriterier for å vurdere hvor troverdig en slik effekt er [Xin Sun et al., BMJ 2010]
73
AntidepressivaAntidepressiva
Flere typer
Tricyclisk (amitriptyline) Seretonin re-opptakshemmere
Mulige virkemåte
Reduserer smerte
(virker i hjerneområder som har med smerteprosessering å gjøre)
Bedring stemning/søvn
Gunstig effekt tarm
Funksjonell obstipasjon hos barnFunksjonell obstipasjon hos barn
En undergruppe av funksjonelle tarmtilstander
Svært vanlig hos barn
Velkjent både i primær- og sekundærhelsetjenesten
Hva er behandling av funksj. obstipasjon hos barn?
Basert på søk august 2009Basert på søk august 2009
Uviss effekt av bla.
Atferdsrettet behandling (biofeedback, toalettrening) Fiber Osmotisk laxantia Probiotika
10 RCT av barn og voksne med obstipasjon (Roma III)
Intervensjon: lactulose vs. PEG
Resultat: PEG bedre enn lactulose mht: Avføringsfrekvens, -konsistens Lindring magesmerter Behov tilleggsbehandling
Subgruppeanalyse mht alder: Effekt både barn og voksne
Konkusjon:
Tilstrekkelig evidens for at PEG bør foretrekkes i behandling av forstoppelse hos barn og voksne
Psykososial behandlingPsykososial behandling
Omfatter ulike strategier
Undervisning/informasjon Familieterapi Kognitiv-atferdsterapi (CBT) Hypnoterapi Relaksasjon Biofeedback Distraksjon
Evidens for at slik behandling (som gruppe) har effekt på symptomer hos både voksne og barn med FGID [Huertas-Ceballas et al 2009, Lackner et al 2004]
Hva med Roma-subgruppene? Hva med Roma-subgruppene? (fortsetter)(fortsetter)
Det er nødvendig med nye studier som undersøker
subgruppe-effekter
om én behandling virker på tvers av Roma subgruppene
(studier av mer heterogene pasientgrupper)
[Ford et al. Am J Gastroenterol 2010]
Løselig fiber (loppefrø)? Fiber bløtgjør avføring og øker tarmpassasjen Lavt fiberinntak assosiert med treg avføring
Lactosefri kost? Lactose (melkesukker) spaltes i tarm før absorpsjon ↓ spalting lactose gir smerter, urolig mage, løs avføring
Probiotika? Levende microorgansimer som gir helsegevinst når inntas Bedret tarmbarriere mht sykdomsfremkallende organismer,
gunstig effekt tarmflora?
1. Diett behandling
RCT* av enhver diett-intervesjon vs. placebo eller ingen behandling inkludert
Syv studier:
Fiber vs. placebo (to studier)
Diett uten lactulose vs. diett med lactulose (to studier)
Probiotica vs placebo (tre studier)
Studiepopulasjon: RAP/FAP etter Roma II
*RCT, randomisert kontrollert studie
2. Medikamentell behandling
Psykososial behandlingPsykososial behandling
Omfatter ulike strategier
Undervisning/informasjon Familieterapi Kognitiv-atferdsterapi (CBT) Hypnoterapi Relaksasjon Biofeedback Distraksjon
Evidens for at slik behandling (som gruppe) har effekt på symptomer hos både voksne og barn med FGID [Huertas-Ceballas et al 2009, Lackner et al 2004]
3. Psykososial behandling
IBS hos voksneIBS hos voksneSystematisk oversikt fra 2010Systematisk oversikt fra 2010
04/21/2304/21/23 8585
Medikamentell behandlingMedikamentell behandling
voksne med FGIDvoksne med FGID
Flere medikamenter har dokumentert effekt i ulike Roma subgrupper for FGID hos voksne
Peppermynteolje og antidepressiva (TCA og SSRI) har f.eks. dokumentert effekt (”likely to be beneficial”)
hos voksne med IBS*
*[TCA, tricycliske antidepressiva] [SSRI, serotonin reopptakshemmer] [IBS, irritabel tarm syndrom]
Psykologisk intervensjonPsykologisk intervensjonvoksne med irritabel tarm syndrome (IBS)voksne med irritabel tarm syndrome (IBS)
Dokumentert effekt (”likely to be beneficial”)
CBT
Hypnoterapi (”gut directed hypnotherapy”)