Fra Fra ord til ord til

livliv

mars 2010mars 2010

Har du noen gang følt behov

for hjelp og samtidig hatt følelsen av at

ingen kan komme deg til unnsetning?

Så kan det hende at du vender deg mot En eller annen som kan muliggjøre det som

virker umulig for deg. Denne "En eller

annen" heter Jesus.

Hør hva han sier:

"Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø,

kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for

dere" (Matt. 17,20).

Riktignok må uttrykket "flytte

fjell" ikke tas bokstavelig. Jesus

lover ikke disiplene at de skal få makt

til å utrette spektakulære undere for å

forbløffe menneskemengden

e.

I løpet av Kirkens historie vil du

faktisk ikke finne en eneste helgen som, gjennom sin

tro, har flyttet fjell, så vidt jeg vet.

Gia

nn

a B

ere

tta M

olla

Pie

r Gio

rgio

Fra

ssati

Ch

iara Lu

ce

Om Jesus med vilje uttrykker seg i sterke ordelag, er det for å få disiplene til virkelig å forstå at ingen ting er

umulig for den som har tro.

Hvert eneste mirakel Jesus utførte, direkte eller gjennom sine nærmeste, har alltid hatt for øye Guds rike, Evangeliet eller menneskets frelse. Å flytte et fjell vil ikke kunne tjene denne

hensikten.

Sammenlikningen med "sennepsfrøet" antyder at den

tro Jesus ber deg om, ikke er et spørsmål om kvantitet,

men om ekthet: en tro som utelukkende baserer seg på

Gud og ikke på dine egne ferdigheter.

Hvis du blir grepet av tvil, hvis du får en nølende tro, viser

det at din tillit til Gud ennå ikke er fullstendig. Om troen er

svak og lite fruktbar, støtter den seg fremdeles for mye på

egen styrke og menneskelig logikk.

Den som, derimot, forlater seg totalt på

Gud, lar ham få handle og ... for Gud er ingen

ting umulig. Det Jesus forlanger av

sine disipler, det er nettopp en holdning

fylt av tillit, som gjør det mulig for Gud selv å manifestere

sin makt.

Og denne troen, som er i stand til å flytte fjell, er på ingen måte forbeholdt noen få ekstraordinære mennesker. Alle troende kan og bør oppnå den.

"Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra

og dit!Og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for

dere" (Matt 17,20).

Man tror at Jesus ga disse ordene til disiplene på den tiden de ble sendt ut for å misjonere.

Det er lett å miste

motet og bli redd

dersom man opplever

seg som en liten og

dårlig forberedt flokk

uten spesielle

formidlingsevner og

skal bringe

Evangeliets sannhet

ut til utallige

menneskemengder.

Det er lett å miste motet når man står overfor folk som interesserer seg for alt annet enn Guds rike.

Oppgaven synes umulig.

Og det er her Jesus forsikrer sine egne om at de med tro kan "flytte fjellene" av likegyldighet og manglende interesse i

denne verden. Dersom de har tro, vil ingen ting være umulig for dem.

Denne setningen kan også overføres til alle andre forhold

i livet, forutsatt at de er i overensstemmelse med Evangeliets utbredelse og menneskenes frelse.

De uoverstigelige vanskene kan frembringe en fristelse i oss: Vi kan la være å vende oss mot Gud. Vår

menneskelige logikk sier: La oss droppe alle illusjoner, det er fåfengt å håpe. Men Jesus anmoder oss om ikke å miste

motet og vende oss mot Gud i tillit. På sin side vil han bønnhøre oss, på den eller den andre måten.

Dette fikk en ung utenlandsk pike, Lella, erfare etter at hun nettopp hadde begynt i nytt arbeid i Flandern.

På grunn av språkvanskene følte hun seg nå isolert og

motløs blant folk som hun hadde

ønsket bare å tjene i kjærlighet.

Hun hadde trodd hun gjorde rett, da hun lærte seg fransk for å kunne snakke med sine arbeidskamerater, men hun forstod fort at flamsktalende bare studerer

fransk på skolen, men slett ikke gjerne vil snakke språket.

Mange ganger hadde hun prøvd å flytte dette fjellet av kommunikasjonsvansker som isolerte henne fra de

andre. Hva kunne hun gjøre for sine arbeidskamerater?

En av dem, Godelieve, trakk seg en dag tilbake til rommet sitt i tårer, uten å delta i måltidet. Lella ville så gjerne ha banket på døren hennes, snakket med henne,

prøvd å hjelpe henne. Men hun droppet det, atter en gang overmannet av

tanken på språkbarrieren.

Om morgenen dagen etter bega hun seg til kirken. Der

tok hun plass bakerst i kirken. Hun kunne ikke

holde gråten tilbake. Kirken var det eneste stedet hvor det ikke var nødvendig å

snakke et annet språk, ikke engang var det nødvendig å

forklare seg. Jesus var der, han hørte henne hinsides ordene.

Denne vissheten ga henne mot. Hun spurte Jesus

bekymret: "Hvorfor kan jeg ikke dele med andre deres lidelser, si til dem det som

du har latt meg forstå, at du har forvandelt hver lidelse

til kjærlighet?"

Blikket hennes falt på dagens evangelium. Hun leste:

"Vær frimodige! Jeg har seiret over verden" (Joh. 16,33). Disse ordene ga henne en stor

fred.

Da hun kom hjem fra kirken, begynte hun å forberede frokost sammen med Annj, den unge piken som hadde ansvar for husarbeidet. Godelieve var førstemann til å

komme ned fra rommet sitt for å ta med seg kaffen sin. I all hast for ikke å møte noen. Men plutselig stoppet hun. Freden fra Lella hadde også grepet henne dypt, på en

sterkere måte enn noen ord.

Fra da av sluttet Godelieve seg til Lella og anstrengte seg for

å snakke fransk. Hun sa:

"Det er ikke nødvendig at du snakker til meg.

I dag var det ditt liv som sa til meg: 'Elsk,

du også!'"Fjellet hadde flyttet

seg.

“Fra Ord til liv”, månedlig utgave av Focolare bevegelsen.

Tekst: Chiara Lubich, 1979.Løyout: Anna Lollo i samarbeid med don Placido D’Omina

(Sicilia - Italia)

Teksten til «fra ord til liv» blir oversatt til over 96 språk og dialekter og spres verden over.

  På internet: www.focolare.no

Oversatt i forskjellige språk: www.santuariosancalogero.org

"Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si

til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg, og ingenting skal være

umulig for dere" (Matt 17,20).