Emnekart, portaler og “sømløs kunnskap”

Redaksjonen av Kulturnett Norge er lagt til:

ontopiahttp://www.ontopia.net/topicmaps/materials/sk.ppt

Emnekart, portaler og “sømløs kunnskap”

Lars WenaasProsjektleder, Kulturnett

<[email protected]>

Steve PepperChief Strategy Officer, OntopiaConvenor, SC34/WG3Editor, XML Topic Maps

<[email protected]>

På vei mot enNasjonal kunnskapsbasemed KULTURNETT.NOi spissen



Hva er Kulturnett? (1)

• Kulturnett er den offisielle

inngangsdøren til norsk kultur på

nettet

– Kultur- og kirkedepartementets

store satsing på Internett

• Nettsted:

– http://www.kulturnett.no/

• Relanseres månedskifte mai/juni

– Utvikles av Ontopia/Bouvet

– 100% basert på emnekart-

standarden



Hva er Kulturnett? (2)

• Også et nettverk av likeverdige regionale og

faglige samarbeidsparter i Norge.

– Regionale kulturnett i 6 fylker

– 4 nye under oppseiling,

flere forventes i løpet av kort tid

– Sentrale kunstnerorganisasjoner

Kulturnett Norge

Kulturnett Kulturnett Kulturnett Kulturnett Kulturnett Kulturnett faglige Akershus Hordaland Sogn og Fjordane Troms Østfold Nord-Trøndelag samarbeidspartnere



Kulturnett: Visjon, mål og hovedprinsipper

• Visjon og mål:

– Kulturnett skal være ledende på formidling og

gjenfinning av kunnskap og kultur på nett

– (Hvis ikke vi har det, så finnes det ikke…)

– En distribuert norsk kunnskapsbase

– En autoritet sammen med partnere på

kulturfeltet

– En hovedaktør på informasjonsalmenningen

• Hovedprinsipper:

– Kulturnett skal være et opplevelsessenter.

Mer enn bare en portal.

– Brukervennlige tjenester for et definert

publikum: generelt kulturinteresserte, ikke

fagfolk

– Fokus på utvikling, ikke driftsansvar

– Tverrsektoriell informasjonsgjenfinning

– Samarbeid med regionale og faglige

partnere, med andre portaler og

informasjonsleverandører



Regional partner1 Faglig partner1

Regional partner2

Emnekart:

Delt eierskap av data

Hvorfor emnekart?

– Muliggjør felles eierskap av data med våre partnere

– Stram systemering sikrer riktig dataorientering og datagrunnlag

– Åpent i forhold til veien videre: Arbeidet med Kulturnett strekker seg langt inn i fremtiden

– Legger grunnlaget for informasjonsdeling med andre portaler og partnere



Hva er emnekart?

• ISO 13250:2003 Topic Maps

• En internasjonal standard som brukes til bl.a.

– å organisere store mengder informasjon tematisk

– å støtte begrepsbasert læring

– å forvalte distribuert kunnskap

– å representere komplekse regler og prosesser

– å koble sammen informasjon og kunnskap

• = SØMLØS KUNNSKAP

• Men først, en digresjon om

Den nasjonale kunnskapsbasen…



Historien om Den nasjonale kunnskapsbasen

• Våren 2001 innbød Kulturdepartementet til en anbudskonkurranse om å skape en

Nasjonal kunnskapsbase

– To anbud kom til finalen men begge to ble forkastet av undervisningsministeren

• Eksisterende og nye aktører ble oppfordret til å tenke nytt

– Pål Steigan og Steve Pepper gjorde nettopp det

• Vi foreslo emnekart (Topic Maps) som grunnlag for en “åpen og demokratisk

kunnskapsbase i de franske encyclopedistenes ånd”

– Kronikk i Aftenposten 10. desember 2001

SNL (Store Norske Leksikon)

En åpen, demokratisk nasjonal kunnskapsbase



Visjonen (1)

• En kunnskapsbase som er like lett å finne frem i

som en bok med et godt stikkordregister, og som

kan brukes enten man snakker norsk, samisk,

urdu eller et annet språk

• En kunnskapsbase som har plass til innhold fra

både Kunnskapsforlaget og Cappelen, og fra

mange andre aktører i tillegg, fra store offentlige

og kommersielle organisasjoner som NRK,

Schibsted, Forskningsrådet og

Nasjonalbiblioteket, til universiteter og skoler,

interesseorganisasjoner, minoritetsgrupper – ja,

endog enkeltpersoner.

• En kunnskapsbase som tilpasser seg din profil –

aldersgruppe, kulturell bakgrunn, interesser,

osv. – og hjelper deg luke ut den informasjonen

du ikke er interessert i.

• En kunnskapsbase som du kan slå opp i via en

WAP-telefon for å avgjøre en livlig pubdiskusjon

om hvem som scoret målene i den berømte

kampen mellom Norge og England – og hvilket år

det skjedde. Eller når og hvor operaen Tosca

først ble oppført; eller for den saks skyld, hvem

det var som skrev librettoen, og hvilke andre

libretti han sto bak.



Visjonen (2)

• En kunnskapsbase skrevet av både profesjonelle

leksikografer og andre fagfolk – men også av

den norske befolkning.

• En kunnskapsbase som inneholder mange ulike

syn på én og samme sak, ikke bare én

halvoffisiell, “objektiv” sannhet; en

kunnskapsbase som gjør det mulig for utilslørt

subjektive meninger om EU, gasskraft og krigen i

Afghanistan å komme til uttrykk, men som

samtidig tillater brukeren å skille mellom disse,

vite hvem som står for hvilke uttalelser, og velge

hvem hun vil stole på.

• En kunnskapsbase som gjør det mulig for Thea

og de andre i 5A på Marienlyst å lage sin egen

lille “kunnskapsparsell” – f.eks. om miljøeffekten

av hamburgerindustriens rovdrift i Amazonas –

og hekte den på Nasjonal Kunnskapsbase (med

hilsen fra 5A), slik at venninnen Nina i Trondheim

og fetteren Tom i England kan se den (på hhv.

norsk og engelsk), gjenbruke den, og føye til

sine egne tanker og koblinger.

• En kunnskapsbase som blir så verdifull at den

kan lisensieres til de som har råd til det – også

utenfor Norge, og samtidig så kostnadseffektiv å

vedlikeholde at Norge har råd til å gi den bort

som u-hjelp.

ontopia

Modellen for en åpen nasjonal kunnskapsbase

SNL

SNL

SNL

SNL

Skiencoun-

cil

CapLex

CapLex

NBL

“virkelighet”

emnekart

Henrik Ibsen

Hedda Gabler

Skien

Et dukkehjem

informasjon

kunnskap

skrev

født i

skrev

Andre emnekart flettes inn…

Ibsen-centre

Ibsen-centre

Ibsen-centre

Ibsen-centre

Ibsen-centre

Ibsen-centre

Et dukkehjemHelmer

Mrs. Linde

KrogstadNora

Dr. Rank

http://www.ontopia.net/topicmaps/materials/sk.ppt



Fra kunnskapsbase til sømløs kunnskap

• Dette forslaget fra 2001 uttrykte en visjon som ligner mye på Common Information

Environment

• Det vakte mye interesse men det kom litt for tidlig – emnekart måtte først prøves ut i praksis

• Nå er tiden inne til å realisere visjonen, fordi…

• I løpet av de siste årene har det vokst frem en rekke nettsteder og portaler basert på

emnekart

– Det begynte med itu.no (Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning)

– Det fortsatte med bl.a. forskning.no og Forbrukerportalen

– Og det når snart sin foreløpige høydepunkt med KULTURNETT.NO

• I dag finnes det et tosifret antall nettsteder basert på emnekart i Norge

• (Norge ligger faktisk langt fremme på dette feltet)



Noen emnekartportaler i Norge

• I produksjon

• http://www.itu.nohttp://www.luna.itu.no(Utdanningsdepartementet)

• http://www.forskning.nohttp://www.nysgjerrigper.no(Forskningsrådet og partnere)

• http://forbrukerportalen.no(Forbrukerrådet)

• http://www.skifte.no(Forsvaret)

• http://www.hoyre.no++(Partiet Høyre)

• http://matportalen.no(Landbruksdepartementet)

• http://www.udi.no(Justisdepartementet)

• Under utvikling

• Skatteetaten

• Statsministerens kontor

• Statistisk Sentralbyrå

• IFE/Halden

• Kulturnett Norge

For den fulle historien om fremveksten av

emnekartportalene i Norge kom på seminaret

“SØMLØS KUNNSKAP MED EMNEKART”

som arrangeres av ABM-utvikling i september

Genmodifisert mat hos forskning.no

Genmodifisert mat hos Forbukerrådet

Genmodifiserte matvarer hos Matportalen



Tre emnekartportaler – Ett felles tema

én “virtuell portal”med sømløs navigering på kryss og tvers



Mot sømløs kunnskap

• For disse portalene er det svært lite som skal til for å oppnå en enkel men effektiv form for

sømløs kunnskap

• Alle sammen har allerede gjennomført temabasert organisering av innholdet

• Teknisk sett er det nå kun to brikker som må på plass:

• En identitetsmekanisme

– som gjør det mulig å vite når man snakke om samme sak, og

• En kunnskapsutvekslingsprotokoll

– som gjør det mulig å anmode om og utveksle informasjon automatisk

• (Det må også eksisterer et reelt ønske om å dele innhold, men det er en politisk sak)



Brikke #1: Identitetsmekanismen

• Enkelt uttrykt:

– Hvordan skal vi kunne vite at “genmodifisert mat” dreier seg om det samme som

“genmodifiserte matvarer” (eller “genetically modified food”, eller “GM food” for den saks

skyld)?

• Å basere dette på navn er åpenbart utilstrekkelig

– Synonymer, homonymer og polysemer gjør navn til et minefelt

– Dessuten vil man gjerne støtte flere språk

• Det man trenger er unike, “globale” identifikatorer for alle temaer som er av felles interesse

• En umulig oppgave?

• Ikke hvis man går frem på riktig måte…

• Svaret finnes allerede i en mekanisme utviklet i forbindelse med emnekart-standarden:

– Published Subjects, eller publiserte temaer



Publiserte temaer (Published Subjects)

• En distribuert mekanisme for tildeling av unike, globale identifikatorer

• Basert på URL’er, f.eks. Ibsen-museet i Oslo:

http://psi.kulturnett.no/museum/ibsen-museet

• Men med to litt spesielle egenskaper:

1) Den er tosidig – fungerer både for datamaskiner og for mennesker

2) Den virker “nedenfra og opp” – ikke “ovenfra og ned”



For datamaskiner OG mennesker

• Et tema blir identifisert via en URL

– Denne URL’en er en temaidentifikator

• URL’en er adressen til et dokument som kan tolkes av et

menneske og som indikerer identiteten til temaet

– Dette dokumentet er en temaindikator

• Datamaskiner benytter identifikatoren

– Sammenligning av strengverdier:

– Like verdier betyr at det dreier seg om samme tema

– (Ulike verdier betyr kun at temaene ikke uten videre kan anses å være det samme)

• Mennesker benytter indikatoren

– Ved å lese den kan man være sikker på at identifikatoren ikke dreier seg om f.eks. Henrik Ibsen Museum i Skien(http://psi.kulturnett.no/museum/ibsens_venstop)

Ibsen-museet: Leiligheten i Arbiens gate i Oslo hvor dikteren Henrik Ibsen bodde de siste 11 år av sitt liv, fra 1895 til 1906.

temaindikator

tema

temaidentifikator

Ibsen-museet

http://

psi.k

ulturn

ett.n

o/muse

um/ib

sen-m

useet

emne

temaindikator+ temaidentifikator

= PSI



Nedenfra og opp

• Tidligere forsøk på å lage globale identifikatorer ovenfra og ned har ikke fungert

– (Det klassiske eksempelet er URN-er – Uniform Resource Names)

• Publiserte temaer benytter motsatt tilnærming…

• Hvem som helst kan lage en PSI (Published Subject Indicator)

– Prosessen er nedenfra og opp

• Anarkistisk og åpent – som web’en selv

– Det vil bli en evolusjonsaktig, darwinistisk utvelgelsesprosess

• “De troverdigstes overlevelse”

• Jo mer autoritativ utgiveren er, desto større sjanse det er for at dens identifikatorer blir gjenbrukt

• En situasjon med flere identifikatorer for ett tema er lett å håndtere

• Etterhvert vil stadig flere stabile sett med troverdige identifikatorer utkrystalliseres



Brikke #2: Kunnskapsutvekslingsprotokollen

Portal A: forskning.no

Portal B: Matportalen

Hei! Kjenner du til temaet “genmodifisert mat”?*

* Egentlig var spørsmålet: Kjenner du til http://psi.forbrukerportalen.no/mat/genmodifisert_mat?

Ja. Min URL er: http://matportalen.no/Mat

portalen/Emner/gmohttp://matportalen.no/Matportalen/Emner/gmo

Denne scenario er trinn 1 i Sømløs kunnskap og vil bli realisert i løpet av året v.h.a TMRAP.

I trinn 2 blir det mulig å overføres innhold fra én portal til en annen i form av (topic) maplets



KULTURNETT og informasjonsalmenningen

• KULTURNETT legger stor vekt på publiserte temaer

• Hvert eneste tema som publiseres på KULTURNETT vil ha sin egen PSI,

– enten det er et “ontologisk” tema

• museum http://psi.kulturnett.no/ontologi/museum

person http://psi.kulturnett.no/ontologi/person

postadresse http://psi.kulturnett.no/ontologi/postadresse

bor i http://psi.kulturnett.no/ontologi/bor_i

– eller et hvilket som helst annet tema

• Blaafarveværket http://psi.kulturnett.no/museum/blaafarvevaerket

Nesna folkebibliotek http://psi.kulturnett.no/bibliotek/2182800

Gol bygdearkiv http://psi.kulturnett.no/arkiv/gol_bygdearkiv

Erlend Loe http://psi.kulturnett.no/person/erlend_loe

• Slik tar KULTURNETT sin del av ansvaret for bygging av en “semantisk superhighway” …

og tar sin rette plass på informasjonsalmenningen

Published Subject Indicator for

Publisert temaindikator for BLAAFARVEVÆRKET

http://psi.kulturnett.no/museum/blaafarvevaerket

Blaafarveværket: Norwegian museum in Modum kommune in Buskerud fylke based on the former cobolt mining industry. Once the leading factory of cobalt blue pigment in the world, Blaafarveværket is today a cultural museum. Its annual art exhibitions are among the most important in Scandinavia.

Blaafarveværket: Museum på Modum i Buskerud basert på det gamle koboltgruveanlegget. Anlegget består av en rekke fredede bygninger som ligger på sitt opprinnelige sted. Her arrangeres konserter og utstillinger, blant annet av bildende kunst, og her finnes også bygdemuseets samlinger.

Ψpsi

http://www.ontopia.net/topicmaps/materials/sk.ppt



PSI-er og rollen til Norsk digitalt bibliotek

• Det er ikke Norsk digitalt biblioteks rolle å lage identifikatorer for hele Norge

– Ingen instans kan eller bør ha en slik rolle. Det må være en distribuert oppgave.

• Derimot kan Norsk digitalt bibliotek spille en nøkkelrolle på andre måter:

1) Ved å definere PSI-er innen eget felt

2) Ved å være pådriver for at andre skal definere PSI-er

3) Ved å tilby tjenester for oppdagelse (“discovery”) av PSI-er

– Det må gjøres enkelt for mennesker å finne frem til egnede PSI-er

4) Ved å tilby tjenester for oppdagelse av PSI-merket innhold

– Dermed kan portaler knyttes sammen helautomatisk

• Det er behov for et eget prosjekt med dette som mål. Skal vi kalle det psireg.no?



Sømløs kunnskap – en foreløpig konklusjon

• Sømløs kunnskap er absolutt innen rekkevidde!

– (Og Norge ligger faktisk meget godt an…)

• Temabasert organisering av innhold og bruk av PSI-er er en

nødvendig forutsetning

– De som satser på emnekart vil ha det tryggeste fundamentet

– (Men emnekart er ikke en absolutt forutsetning så lenger man

bruker PSI-er…)

• Regel #1: Hvert tema må tildeles en PSI

– (Gjenbruk en som allerede finnes eller lag din egen!)

• Regel #2: Alt innhold må knyttes opp mot PSI-er

– (Som “forekomster” i et emnekart eller via Dublin Core

“subject”)

• Norsk digitalt bibliotek kan spille en nøkkelrolle ved å bidra til

utvikling av oppdagelsesmekanismer for

1) PSI-er, og

2) PSI-merket innhold



Til slutt…

• Cato d.e. pleide å avslutte alle sine taler i det romerske senatet med de berømte ordene

“Cartago delenda est”

• Tillat meg (nok en gang) å avslutte med disse ordene:

Norges nasjonale kunnskapsbasemå baseres på emnekart!

For mer informasjon ta kontakt med Lars Wenaas (ABM-utvikling), Steve Pepper (Ontopia) eller Stian Danenbarger (Bouvet)

Documents

Emnekart, portaler og “sømløs kunnskap”