Upload
roman
View
63
Download
3
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Lokal kunnskap, fjorder og økologi i endring. v/ Sigvald Persen Sjøsamisk kompetansesenter. Sjøsamisk kompetansesenter. Oppstart i 2003, som en stiftelse Formål: Ta vare på og videreutvikle sjøsamisk språk og kultur gjennom aktiv bruk - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
v/ Sigvald Persen Sjøsamisk kompetansesenter
Lokal kunnskap, fjorder og økologi i endring
Sjøsamisk kompetansesenter
Oppstart i 2003, som en stiftelse Formål: Ta vare på og videreutvikle sjøsamisk språk og
kultur gjennom aktiv bruk Spre kunnskap om sjøsamiske forhold til skoler og
andre offentlige institusjoner. Etablere databaser og andre informasjonskanaler
for informasjon om sjøsamiske forhold Nettstedet Meron lansert
Lokal økologisk kunnskap –Porsangerfjorden som eksempel Reduksjon i så og si
samtlige fiskebestander Tareskogen (et viktig
oppvekstområde for yngel) mer eller mindre borte
Vekst i selbestander av kystsel
Vekst i kråkebollebestanden
Kongekrabben (en fremmed art) har etablert seg i fjorden
Foto: S. Persen
Foto: S. Andersen
Lokal økologisk kunnskap om marine arter – kunnskap om:
økosystemets forskjellige arter, artenes atferd og samspill med
andre arter begreper for klassifisering av artene artenes årssykluser og vandringsveier gyte- og oppvekstområder bunn- og strømforhold vær og klima (sesongmessige forandringer og forandringer
over tid) historiske kunnskaper om fiske og annen bruk av økosystemet
over tid konsekvenser av fangsmetoder, fangstuttak (eller mangel
på fangstuttak), forvaltningsforordninger konsekvenser av ressursforvaltningspolitikk
Konsekvenser av økologiske forandringer
En svekket fiskerinæring (færre fiskere, båter, fiskemottak)
Nedgang i folketall, særlig i bygdene langs fjorden
Færre felles arenaer Mindre overføring av lokal kunnskap, og
dermed tap av slik kunnskap Forsterket språklig fornorskning? Redusert livskvalitet?
Men også: Økt fokus på fjorden, og dermed
mobilisering? Tilpasninger og bruk av naturen på nye måter
5
Lokal økologisk kunnskap og forvaltning
Lokal økologisk kunnskap er en nødvendig del av god naturforvaltning
Nå også for å følge opp nye forvaltningsprinsipperStikkord: økosystemforvaltning, landskapsforvaltning
Naturmangfoldloven av 2009 (forvaltning av naturmangfoldet; erfaringsbasert kunnskap)
Stort behov for kommunikasjon mellom ulike kunnskapsfelt
Stort behov for å styrke sjøsamiske lokalsamfunn; innbefattet lokale tradisjonelle næringer (jf. prinsippet om in situ-bevaring av tradisjonell kunnskap; bevaring på stedet) )
Naturmangfoldloven (fra 01.07.09)
§ 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet
skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.
Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.
Forvaltning
Forvaltningsorganer kan dra nytte av å kombinere forskningskunnskap og lokal økologisk kunnskap – eksempelvis når det gjelder
Naturforvaltning generelt; inkludert Fjorder Nasjonalparker …men forvaltningen trenger også kunnskap
om samfunn (inkludert retts- og demokratiutvikling)
Lokalsamfunn• LØK gir innsikt i egen historie når det gjelder ressursutnytting,
levemåter, kultur og språk
• Synliggjør mulige årsakssammenhenger som kan forklare dagens situasjon i lokal fiskerinæring (lære av historia)
• Et utgangspunkt for politikkutforming (bl.a. innen kommune- og samepolitikk)
• Lokal kompetanseheving og nyutvikling (eksempelvis øko-turisme, natur- og kulturbasert turisme, matproduksjon, lokal, kortreist mat)
• En kilde til stolthet og verdighet
Nettdatabase for lokalkunnskap
Tospråklig database Samiske stedsnavn Historisk landskap Ordbank Fjordøkologi
Lokal økologisk kunnskap