Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk Høring

Drammen kommunes tros- og livssynspolitikkHøring

Presentasjon i•Informasjonsmøte rådmannsseksjonene 15. februar •Informasjonsmøte virksomhetslederne 16. februar•Eldrerådet 29. februar•Rådet for funksjonshemmede 1. mars•Ungdomsrådet 5. mars•Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur 6. mars•Drammen og omegn tros- og livssynsforum 7. mars•Menighetsmøte Fjell menighet 11. mars

13.2.2012 Høring, Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk 2

Forholdet mellom kommunen,

innbyggerneog

kirke-, tros- og livssynssamfunn

I motsetning til hva man kan få inntrykk av gjennom media …

• Rådmannen foreslår ikke …– at Drammen bør avkristnes– at kommunen skal blande seg inn i folks tro og livssyn– at kommunen skal være verdinøytral– at kommunen skal blande seg inn i kirkens myndighet– at kommunen skal bryte lover og regler– at kommunen skal gi mindre penger til kirken– at kommunen vil tvinge ulike religioner til å dele gudshus– at kommunen skal overta ansvaret for begravelser

• Drammen kirkelige fellesråd har vært informert og har påvirket saken i utredningsfasen


KommunenSTYRING OG

UTVIKLING AV LOKAL-SAMFUNNET

KommunenSTYRING OG

UTVIKLING AV LOKAL-SAMFUNNET

KommunenTIL RETTELEGGING FOR KIRKE-, TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN

•Økonomiske tilskudd•Dialog og medvirkning

•Samarbeid om kulturtilbud og sosialarbeid

KommunenTIL RETTELEGGING FOR KIRKE-, TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN

•Økonomiske tilskudd•Dialog og medvirkning

•Samarbeid om kulturtilbud og sosialarbeid

Den norske kirke og andre tros- og

livssynssamfunnSAMFUNNSAKTØRER

TILSKUDDS-MOTTAKERE

Den norske kirke og andre tros- og

livssynssamfunnSAMFUNNSAKTØRER

TILSKUDDS-MOTTAKERE

Innbyggerne og brukerne av

kommunale tjenester

Innbyggerne og brukerne av

kommunale tjenester

Verdier og roller


KommunenTIL RETTELEGGING FOR

INNBYGGERE OG BRUKERE•Innbyggere: Via tilskudd•Elever, beboere institusjon, brukere hjemmetjenester:

Også praktisk

KommunenTIL RETTELEGGING FOR

INNBYGGERE OG BRUKERE•Innbyggere: Via tilskudd•Elever, beboere institusjon, brukere hjemmetjenester:

Også praktiskSAMFUNNPOLITIKK

FAG

SAMFUNNPOLITIKK

FAGTROS- OG LIVSSYNS-

NØYTRALITET (likebehandling)TROS- OG LIVSSYNS-

NØYTRALITET (likebehandling)TROS- OG LIVSSYNS-

FRIHETTROS- OG LIVSSYNS-

FRIHET

TRO OG LIVSSYNTRO OG LIVSSYN

TROS- OG LIVSSYNS-NØYTRALITET (likebehandling)

TROS- OG LIVSSYNS-NØYTRALITET (likebehandling)

TRO OG LIVSSYNTRO OG LIVSSYN

•Mangfold og integrering,

tilhørighet og identitet•Frivillighet•Kulturtilbud•Sosiale tilbud

•Gravferdsforvaltning•Seremonilokaler





tilhørighet og identitet•Frivillighet•Kulturarbeid•Sosialarbeid



tilhørighet og identitet•Frivillighet•Kulturarbeid•Sosialarbeid




•Gravferdsforvaltning•Seremonilokaler•Byutvikling



•Gravferdsforvaltning•Seremonilokaler•Byutvikling

Tema for høringen

1. Hvilke verdier skal danne bærebjelker i kommunens forhold til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn?

2. Hvordan bør dialog og medvirkning i saker som berører forholdet mellom kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn styrkes og organiseres?

3. Hvordan bør gravferdsforvaltningen for byens innbyggere organiseres, slik at hensynet til tros- og livssynsnøytralitet ivaretas best mulig?

4. Hvordan kan kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn samarbeide om tilrettelegging for utøvelse av innbyggernes og brukernes tros- og livssynsfrihet?

5. Hvordan sikre god prioritering av tilskuddsmidlene mellom religiøs / livssynsmessig aktivitet og eiendomsforvaltning?

6. Hvordan sikre likebehandling og transparens i beregning, budsjettering og utbetaling av tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn?

7. Hvordan sikre uavhengighet for Den norske kirke når kommunen finansierer hovedtyngden av driften?


Ansvaret for innbyggerne Ansvaret for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

Ansvaret for helhetlig styring av samfunns-utvikling og tjenesteyting

Tros- og livssynsfrihet for kommunens innbyggere og brukere av kommunale tjenester.

Økonomiske rammevilkår som sikrer Den norske kirke mulighet til å realisere statlige mål for kirken.

Kommunens tros- og livssynspolitikk bidrar til realisering av kommunale mål for samfunnsutvikling og tjenesteyting.

Tros- og livssynsnøytralitet i kommunal forvaltning og tjenesteyting.

Økonomisk likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

Grunnmuren: Statlig tros- og livssynspolitikk og menneskerettighetene

1) Verdier


Verdier (forts)


Kirke-, tros- og livssynssamfunn haren viktig samfunnsrolle og stor betydning for enkeltmennesker

Mangfold og integrering i den

flerkulturelle byenDialogarbeid,

tilhørighet og trygghet

FrivillighetOmfattende

”dugnadsånd”, viktig for både giver og mottaker

Byutvikling og kulturvernSignalbygg,

kulturbærere

Kulturarbeid og sosialt arbeid

Omfattende tilbud og innsats fra kirke-, tros-

og livssynssamfunn

GravferdsforvaltningGjelder hele

befolkningen, ritualer har stor betydning

Seremonier og seremonilokaler

Tilbake

2) Dialog og medvirkning

• Styrket kontakt mellom bystyrekomiteen for byutvikling og kultur og kirke-, tros- og livssynssamfunn– Årlige møter med Drammen kirkelige

fellesråd og Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL)

– DOTL inviteres til å fungere som forum for medvirkning

– Ikke talerett i budsjettmøtene i politiske organer §• Alle tilskuddsmottakere henvises til

ordinære kanaler for påvirkning, ingen særbehandling av Den norske kirke

• Samfunnsutvikling – felles innsatsområder

• Saker som gjelder/berører kirke-, tros- og livssynssamfunn

• Kommunens budsjett, påvirkning av ressursbruk og prioriteringer


Tilbake

3) Forvaltning og drift av gravplasser og krematorium

• Kommunen er gravferdsmyndighet,– forutsatt avtale mellom kirken

og kommunen §– Normalmodellen:

Den norske kirke er gravferdsmyndighet

• Tjenestene gjelder alle innbyggere

• Gravferdsloven– Tilrettelegging

for andre tros- og livssynssamfunn

– Tros- og livssynsnøytral språkbruk


Tilbake

4) Tilrettelegging for utøvelse av tros- og livssynsfrihet

• Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn ivaretar religiøse og livssynsmessige behov

• Elever, beboere og brukere skjermes for uønsket religiøs påvirkning– Ingen begrensning på tradisjonell

feiring av høytider, fornuftighet i forhold til symboler, klær og mat, fokus på brukernes behov

• Ryddige rammer rundt samarbeid om kulturarbeid og sosialt arbeid– Tjenester i regi av kirke-, tros- og

livssynssamfunn: Ordinære tilskuddsordninger

– Kommunale tjenester: Bestiller-utfører-organisering

• Kommunen tilrettelegger for utøvelse av tros- og livssynsfrihet– Skoler, institusjoner,

hjemmetjenester

• Kommunen er tros- og livssynsnøytral i sin forvaltning og tjenesteyting – Alle behandles likt,

uansett tro og livssyn


Tilbake

5) Kjernevirksomhet og eiendomsforvaltning

• Den norske kirke oppfordres til å vurdere antall kirkebygg– Kirkens egen vurdering og

beslutning! §• Kirke- tros- og livssynssamfunn

oppfordres til å vurdere sambruk av bygninger og lokaler– Deres egen vurdering og

beslutning!– Bygninger og lokaler er mye mer

enn religiøse bygninger– Innebærer ikke uønsket

”religionsblanding”

• Vedlikehold av kirkebygg er ressurskrevende

• Kapasitet til deling• Mer til

eiendomsdrift gir mindre til kjernevirksomhet


Tilbake

6) Likebehandling og transparens i tilskuddsforvaltningen

• Tilskudd pr medlem synliggjøres• Beregningsgrunnlaget

synliggjøres• ”Hodeprisen” blir en av faktorene

som vurderes ved fastsetting av tilskudd til kirken §– Ikke ”stykkprisfinansiering”

• Kirken tar opp lån selv– Kommunen dekker kostnadene

gjennom tilskuddet §– Ingen forskjell for kirken.

• Kirken skaffer presteboliger selv §

• Tilskuddet til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn skal være like stort, regnet pr medlem (lovpålagt)

• Jevnere tilskudd fra år til år


Tilbake

7) Uavhengighet for Den norske kirke når kommunen finansierer

• Prinsipielt bør ansvaret for finansiering av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn overføres til staten

• Forsøksordning?

• Statskirken er ”kommunekirke”– Kommunen betaler 2/3 av

kirkens driftsutgifter– Kommunen betaler 100 % av

kirkens investeringer– Kirken er den største

tilskuddsmottakeren i kommunen

• Kommunen har ingen mulighet til å påvirke bruken av tilskuddene– Størrelsen på tilskuddet til

kirken bestemmer størrelsen på tilskuddet til andre tros- og livssynssamfunn


Tilbake

Videre behandling

Når Hvor Hva

7. febBystyrekomiteen for byutvikling og kultur

Beslutning om saksgang

8. feb - 31. marsÅpen høringAlle uttalelser følger saken

8. maiBystyrekomiteen for byutvikling og kultur

Behandling, innstilling

15. mai Bystyret Behandling, vedtak

Implementering• Økonomikonsekvenser innarbeides i økonomiplan 2013-2016• Nytt forvaltningsregime fra og med budsjettarbeidet høsten 2012


Documents

Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk Høring