1. Samling:

En nevrolingvistisk tilnærming til språklæring

20.-21. september 2010

Debora Carrai

Stipendiat i fremmedspråkdidaktikk

ILS – Universitetet i Oslo

Avd. ØSS - Hiof

debora.carrai@hiof.no

2

Nevrolingvistikk… Hva…?

• Fysisk og biologisk grunnlag bak språklæring:- hvor i hjernen de forskjellige funksjoner er plassert

- hvordan de virker

• Psykolingvistikk er nær relatert• Disipliner som…

3

Språk/ Fremmedspråk hos barna

4

Språklæring: Falske myter eller virkelighet?

• http://www.youtube.com/watch?v=6rJo6WwQLV0

1) Trenger man å være spesielt smart for å lære et språk?

eller

2) Blir man sett som smart hvis man kan et/flere språk?

5

Alle kan lære et fremmedspråk…

… men ikke med samme metode eller tempo

• Stimuli /miljø• Alder• Spesifikke språkhindringer• Kjønn• Type barn: expressive/referential children• Affektive faktorer• Motivasjon

6

En nevrolingvistisk tilnærming

• Forklarer hvordan barna/ungdom lærer L1/ morsmål

• Teoriene kan anvendes til L2/fremmedspråklæring

• Er grunnlaget bak vår språkdidaktikk i klasserommet

• Kan hjelpe oss å finne gi en konkret retning til vår undervisning

7

Utvikling av morsmål (L1)

• Det finnes biologiske og sosiokulturelt faktorer i språklæring

• Språk er representert i spesifikke kognitive strukturer i hjernen– 90% av språk befinner seg i venstre hjernehalvdel

• Lateralization of brain function skjer gradvis, i barna er det fortsatt mulig at høyre halvdelen kan hjelpe (dvs at begge sider kan utviklespråkfunksjoner )

• Utviklingsfunksjonene i hjerner påvirkes av alder og miljø: I forsterfasen= begynnelse av utvikling av språkfunksjoner

Før 2 år= Mye har allerede skjedd

Før 8 års alder = komplettering dvs at etter 8 års alder befinner språkfunksjonene seg allerede på venstre side

8

Utvikling og forståelse av lyder

• Språklyder: Rundt 6 måneder kan barna begynne å lære alle mulige språklyder

Mellom 6 og 12 måneder reduseres denne evnen

Etter 12 mnd kjenner de igjen bare eget språk

Uttale

9

Hukommelsens viktige rolle (1)

Procedural memory : Implisitt

mye eldre: utvikler seg tidligere enn den eksplisitte

automatisk og automatisert

ikke bevisst, tilfeldig

Long-term memory

er knyttet til erfaring

Involvere læring av kognitive og motoriske

ferdigheter

ferdigheter blir bedre med gjentakelser

10

Hukommelsens viktige rolle (2)

Declarative memory: Explisitt

Bevisst

Kan trenes,

Kan bli bra etter bare et forsøk

Hjelpes av viljestyrke og motivasjon

1) Semantic memory : gjelder betydninger , konsepter , mening

2) Episodic memory: Gjelder autobiografiske handlinger plassert ti tid og sted

Skaper assosiasjoner med følelser

11

Språkinndeling i hukommelsen

1) Closed class words (function words)

lagres i Procedural memory , dvs læres implisitt

Ordklasser som uttrykker grammatikalske forhold og har lite leksikalsk betydning, som: preposisjoner, konjuksjoner

pronomen

adverb (non-productive)

verb (endelser + hjelpeverb)

2) Open class words (content/lexical words)

Lagres i semantic memory, dvs læres mer eksplisittsubstantiver

verb (betydning)

adjektiver

adverb

12

Morsmål (L1) vs Fremmedspråk (L2)

• Alle mennesker lærer/lagrer morsmålet med støtte av implisitt tilnærming/hukommelsen dvs nesten ubevisst

• Hvis de skal lære et språk til (2. språk, L2), må de bruke en del explisitt hukommelsen etter en viss alder

• ”Kritisk periode”:– Gjelder uttale og closed class words– Er påvirket av avstanden mellom morsmål og 2. språk (L2)

• 3 hovedfaser i språklæring:– Før 8 års alder (skolen begynner på 6 års alder, rett før denne prosessen er slutt)– 8-22 år– Etter 22 år

13

Språklærings nevrofysiologi

Hvordan ser språklæring ut i hjernen?

L1: CC lagres i fremre del

av venstre side

CA lagres i bakre del

av begge delene av hjernen

L1= morsmål / L2= fremmedspråk

CC= closed class w. / CA= open class w.

A= Har lært L2 før 7/8 års alder

B= Har lært L2 mellom 8 og 16 års alder

C= Har lært L2 etter 16 år

14

Affektive filter: tilbake til hukommelsen

• Short term/long term memory…

15

Alder i språk/fremmedspråklæring

Critical Period Hypothesis (CPH):

teorien om alders rolle i språklæring

• Critical period og Sensitive period• Biologisk begrunnet av teorier om kognitiv utvikling generelt• Veldig brukt/misbrukt i SLA• 2 motsatte retninger i SLA: the younger the better / the older the

better• CP er knyttet til implisitt læring: 8 års alder

16

Alders effekt i forhold til kognitiv utvikling

• Barna lærer fortere enn voksne

har fortsatt evne til å oppnå native-like uttale

lærer bedre med implisitt undervisning

har lite cognitive maturity

har mer brain plasticity

• Voksne lærer ikke like fort

bruker mer effektive strategier

har bevissthet i læringsprosesser

har mistet en del fonologiske evner

bruker språket på en voksen måte (ordforråd, syntaks, innhold, osv)

17

Flere faktorer enn bare alder…

• Barna: lærer ofte i uformelle kontekster

er ikke utsatt for sosial press

blir eksponert til forenklet språk fra voksens side

(Eller er bilingual fra begynnelsen)

får mer forståelse for deres feil

• Voksne lærer ofte i mer formelle kontekster

blir eksponert til ”voksens språk” fra begynnelsen

er mer bevisst /opptatt av eget selvbilde osv

lærer ofte i uformelle kontekster

18

Hva trenger barna /ungdom?

En kort oppskrift:

• Undervisning som appellerer til implisitt læring

• Bevisstgjøring over læringsstrategier

• Støtte fra L1/morsmål eller andre fremmedspråk

• Avslappet atmosfæren i klasserommet

• Eksponering til språk i mange former

19

Referanselitteratur

• Agliotti, S.M., Fabbro, f., Neuropsicologia del linguaggio, Il Mulino, 2006.• Dörnyei, Z., The Psychology og Second Language Acquisition, Oxford

Applied Linguistics,Oxford University Press, 2009.• Dörnyei, Z., The Psychology of the Language Learner, Individual

Differences in Second Language Acquisition, Routledge, 2005.• Ellis, N.C., Implicit and Explicit Learning of the Language, Academic

Press, 1994.• Fabbro, F., Neuropedagogia delle lingue, Come insegnare le lingue ai

bambini, Astrolabio ed., 2004• Harris, M., Coltheart, L’elaborazione del linguaggio nei bambini e negli

adulti, Il Mulino, 1986.• Knudsen, E.I., Pensitive periods in the development of the brain and

behaviour, Journal of Cognitive Neurosciences, 16/8: 1412-25, 2004.