Embed Size (px)
Citation preview
Hovedmomenter1. Hva vil det si å lære et nytt språk (20 min.)
Kommunikasjonsspråk og læringsspråk; Språklæring, kontekst og kognisjon; Språklæring og tid..
2. Språklæring og faglæring; språkutviklende arbeid i alle fag (20)
De ulike fagenes potensiale som andrespråksarenaer; Noen læreboktekster i et andrespråksperspektiv; Hva er typisk for fagtekster?
3. Kort om elevtekstanalyser: Hva er mellomspråk? (20 min.)
To elevtekster: Finn mellomspråkstrekk
4. Flerspråklighet som utfordring og som ressurs (20 min.)
Kartleggingsverktøyet med særlig vekt på Språkbiografi (og andre måter å jobbe med flerspråklighet på); verdsetting av elevenes språklige ressurser
Kunnskap, kompetanse og holdninger
Tilnærminger• Lingvistisk: Norsk som andrespråk,
mellomspråksteorier og elevtekstanalyser ()
• Det allmennpedagogiske: faglæring og språk (hverdagsspråk og fagspråk; BICS og CALP)
• Holdninger til flerspråklighet: Mangelperspektivet (Uff, Fatima kan ikke norsk) og ressursperspektivet (Tenk: Fatima snakker arabisk flytende; det er helt rått)
Skolenes kompetanse• Skolens spesialkompetanse (minst
to lærere pr skole)
• Alle læreres pedagogiske profesjonalitet
• Hele skolens måte å møte flerspråklighet på (= dannelse)
Organisering av opplæring for minoritetseleverOvergangsordninger
• Innføringsklasse
• Særskilt norsk (grunnleggende norsk for språklige minoriteter/norsk som andrespråk)
• Tospråklig fagopplæring/morsmålsopplæring
Det lange løpet
• Hvordan tilrettelegges undervisninga når elevene kommer i ordinære klasser?
Generelt om barn og språklæring
• Det er store individuelle variasjoner når det gjelder språklæring
• Språklæring tar tid
• Men «alle» har vel hørt om «barn som lærer seg et nytt språk i løpet av et år – halvannet»• Her dreier det seg nok om HVERDAGSSPRÅKET
• Kommuniserer greit om allminnelige, hverdagslige emner • Mye fraser og høyfrekvente ord (basisord)• Basisgrammatikk
• Barn har en fordel når det gjelder å lære uttale (det høres veldig norsk ut)• Det er lett å overvurdere barns språklige ferdigheter –
• og fatalt
Hverdagsspråk og skolespråk
Hverdagsspråket (bics)
• Her og nå
• Dialogisk
• Konkret
• Personlig
• Det nonverbale
• Muntlig
• Kontekstavhengig
• Kognitivt: lite krevende
• Kjerneordforråd: 1500-2000
TID: 1 - 2 år
Skolespråket (calp)
• Der og da
• Monologisk
• Abstrakt
• Objektivt
• Det verbalspråklige
• Skriftlig
• Kontekstredusert
• Kognitivt: krevende
• Nødvendig ordforråd: 20 000 – 50 000
TID: 5 - 8 år
6
Cummins’ kvadrant
Forsøk på å konkretisere kvadranten
A kontekstavhengig og lett (BICS)Samtale om her og nåMuntlige instruksjoner med visuell støtteUndervisning i kroppsøving, musikk, forming
C kontekstuavhengig og lett Forutsigbare telefonsamtaler Lage listerUtenatlæring Repetisjoner StrukturøvelserAvkodingsferdigheter og bokstavelig tolkning
B Kontekstavhengig og krevendeFølge fagundervisning med støtte (bilder ol)Delta i praktiske øvelser i naturfag (tabeller og modeller)Regning
D kontekstuavhengig og krevende (CALP)Følge fagundervisning uten støtteKritisk lesningLøse matematikkproblemer uten illustr. Analyse
Arbeid med fagtekster og språk i ulike fag
Fagenes potensiale som språklæringsarenaere
• Musikk
• Gymnastikk
• Naturfag
• Kunst og håndverk
• Norsk
• …
Arbeid med fagtekster i klasser preget av språklig mangfold
Gymsalen som språklæringsarena
Gymsalen er en særdeles god språklæringsarena
• Der kan man også delta selv om man ikke forstår alt
• Der bruker man kroppen og rommet hele tida
• Der er språket ofte enklere
• Der er det ofte sammenheng mellom hva man sier og hva man gjør
• Der har man ofte god hjelp av situasjonen til å forstå det som blir sagt
• Der er det mye samhandling og samspill med kropp og språk
Man kan ha stort utbytte av å være med selv om språket ikke er helt på plass
Situasjonen, Det kontekstuelle og all aktiviteten gjør gymsalen til en god språklæringsarena
10
Musikk
Musikk-timen er en flott anledning til språkstimulering og lystig arbeid med språk fordi
• Der bruker man ofte språket rytmisk
• Rytmisk bruk av språket styrker språklæring, den språklige oppmerksomhet og språkbevisstheten
• Talekor og sang er en god og lystig måte å bruke språket på og er god trening i uttale og tydelig tale
• Lek med språkets klang og rytme er en fin invitasjon til å undre seg over språk
• Det er morsomt å lære sanger, rim og regler utenat – og det styrker språklæringa
Man kan ha stort utbytte av å være med selv om språket ikke er helt på plass
11
Kunst & håndverk
Kunst- og håndverksrommet er en fin språklæringsarena fordi
• Læringssituasjoner ofte er knytta til konkreter og det sanselige
• Elevene får ofte stor hjelp av situasjonen til å forstå
• Det språklige er knytta til det sanselige, visuelle og sansbare, og det gir god støttetil forståelsen
• Det språklige er knytta til det man tegner, maler og former
• Man kan lage ting (plakater, bilder, kostymer ol) og samtale om redskap, verktøy og arbeidsprosesser
Det er derfor viktig at K&H-læreren ofte også retter oppmerksomheten mot det språklige
12
Naturfag
Naturfaget gir mange anledninger til god språklæring fordi
• Kunnskapsstoffet dreier seg ofte om konkreter som blir vist fram, illustrert, undersøkt, beskrevet, ordnet og systematisert
• Det fins mye tilleggsstoff som har rikelig med illustrasjoner og bilder, faktabøker, plansjer, plakater
• Mange anledninger til “laborative arbeidsformer”: sanse, utforske, veie, måle, teste
• Man er ofte ute i naturen for å finne, observere og undersøke… og turer er flotte språklæringssituasjoner dersom • Man først har et systematisk FORARBEID (illustrasjoner, formål, forventinger, ordforråd, tankekart ol) • Tar bilder på turen • Man har et ETTERARBEID der man ser og samtaler om bilder, forventinger, ting man har gjort og sett og
undersøkt, fenomener man har brakt med seg tilbake osv.
13
Summing & Erfaringsutvekslinger
• Hva gjør deltakerne (på individ-, klasse- og skolenivå) nå som fungerer (veldig) bra? Hva er det som gjør at dette virker bra?
• Hva er den viktigste ressursen ved «klasserom preget av språklig og kulturelt mangfold» hos dere?
• Hva er den største utfordringen ved «klasserom preget av språklig og kulturelt mangfold» hos dere?
Hva vil det si å kunne et ord (Golden 2014)
• Formell kunnskap: • Uttale/ staving
• Bøying,
• Avledning (gripe - begripe, stå – forstå - misforstå)
• Semantisk kunnskap: Kjenne til ulike betydninger (gripe, angripe, begripe, foregripe)
• Syntaktisk kunnskap: Plassere ordet riktig i setninger (Nå løper jeg)
• Pragmatisk kunnskap: Hvilke sosiale, formelle og stilistiske sammenhenger brukes ordet i? Er det et fagord eller et hverdagsord? Hva assosieres det med?
Språklige utfordringer for noen og enhver
Fagtermer (er godt ivaretatt i alle fag = faglæring)
Det er disse utfordringene som må få større oppmerksomhet• Tve- og flertydige ord: stoff (tøy, grunnstoff, narkotika), vise (en vise – å
vise – visepresident, vise seg, vise fram)• Idiomatiske uttrykk: gå seg til, gå inn for, gå på, stå for, stå på, stå seg, står
til, stå inne for, slå seg, slå seg til ro, slå til, slå ut (håret), ta tak i, komme seg
• Sammensatte substantiv: skolebarn, barneskole• Metaforer: å le seg skakk, å le seg i hjel• Nominaliseringer:
Hva er typisk for fagtekster?
• Sammenpakning av informasjon (informasjonstette tekster)
• Nominaliseringer (og andre grammatiske metaforer)
• Abstraksjoner
• Lavfrekvente allmennord
Dette gjør fagtekster vanskelige; for å jobbe pedagogisk tilrettelagt, må vi reversere prosessene, vise de prosessene som er på gang i fagtekster; altså
• Pakke ut informasjonen
• «De-nominalisere», føre de grammatiske metaforene tilbake til et mer elementært språk
• Tilbakeføre til det konkrete/kontekstuelle
• Synonymer og ordforklaringer
Nominalisering
Verb og adjektiv omgjøres til substantiv (for å pakke informasjon)
• Verbet stråle > substantivet stråle/ stråling
• Forandre > forandring
• Kan/ kunne > mulighet
• Mange > mengde
• Gripe inn > inngrep
• Forstå > forståelse, forstand
• Gripe > begrep
• Finne > funn
• Flytte > migrasjon
• Bli mer/flere > økning
Fra konkret til abstrakt
Skjer ofte gjennom avledninger og/eller verbalfraser
• Sette > sette seg inn i, utsette, ansette, utsettelse, innsatte,
• Gå > gå an, angå, begå, gå for seg, foregå, gå inn for, inngå…
• Stå > stå for, stå imot, forstå, påstå, bestå, tilstå
Cumulus, 3.klasse
Lyden brer seg gjennom luft og vann.
Lyden brer seg gjennom vegger og tak. Vi hører lyden med ørene.
Inne i øret sitter en tynn hinne som heter trommehinna.
Når lydbølgene treffer trommehinna, begynner den å bevege seg. Dette oppfatter hjernen, og vi hører lyd.
Både mennesker og dyr bruker forskjellige lyder for å komme i kontakt med hverandre.
Menneskene har forskjellige språk.
Når vi kjører bil, varsler vi ved å tute. Sykebilene bruker sirene.
Fotballdommeren blåser i fløyta.
Fuglene varsler fare med høye lyder, og de synger for å få kontakt med hverandre.
Vi kan gjøre et forsøk som viser at lyden også kan bre seg gjennom tynne tråder.
Bind ei spiseskje fast på midten av en lang tråd.
Surr trådendene rundt pekefingrene dine.
Stikk pekefingrene inn i ørene. La skjea slå mot en bordkant. Hva hører du?
Hva hører du når du ikke trykker fingrene inn i ørene.
Ord å lære: trommehinne
Cumulus, 3.klasse: SPRÅK!
Lyden brer seg gjennom luft og vann.
Lyden brer seg gjennom vegger og tak. Vi hører lyden med ørene.
Inne i øret sitter en tynn hinne som heter trommehinna.
Når lydbølgene treffer trommehinna, begynner den å bevege seg. Dette oppfatter hjernen, og vi hører lyd.
Både mennesker og dyr bruker forskjellige lyder for å komme i kontakt med hverandre.
Menneskene har forskjellige språk.
Når vi kjører bil, varsler vi ved å tute. Sykebilene bruker sirene.
Fotballdommeren blåser i fløyta.
Fuglene varsler fare med høye lyder, og de synger for å få kontakt med hverandre.
Vi kan gjøre et forsøk som viser at lyden også kan bre seg gjennom tynne tråder.
Bind ei spiseskje fast på midten av en lang tråd.
Surr trådendene rundt pekefingrene dine.
Stikk pekefingrene inn i ørene. La skjea slå mot en bordkant. Hva hører du?
Hva hører du når du ikke trykker fingrene inn i ørene.
Ord å lære: trommehinne
Arbeid med fagtekster• Hva er formålet med å lese denne teksten?
• Overskriften & begrepene• Ta bort overskriften; la elevene finne den• Samtal om overskriften (og bildene og mellomtitlene)• Lag tankekart med de viktigste begrepene
• De lavfrekvente allmennord• Ta dem vekk og la elevene gjette i grupper (smartboard, overhead projector)• Erstatt vanskelige allmennord med ord fra elevenes morsmål (google translate eller lexin eller
tema morsmål)
• La elevene få spørsmål på forhånd
• Elevene finner tekstens 3-5 viktigste ord
• Elvene gjenforteller tekster for hverandre
• Elever forklarer ord for hverandre
• Støttende samtale om temaet
22
Fra kontekstavhengig hverdagsspråk til kontekstredusert kunnskapsspråk
Tekst 1 (tre tiåringer samtaler under et eksperiment)
Den her… nei, den går ikke… den beveger seg ikke… prøv sånn… ja, det går… lite grann… det der kommer ikke … kommer ikke å fungere, det er ikke metall… de her er best … de går kjempefort
Tekst 2 (en elev forteller om eksperimentet)
Vi prøvde med en nål … en blyantspisser… litt jernfilspon og en plastbit … magneten trakk ikke til seg nålen
Tekst 3 (skrevet av samme elev)
Vår oppgave var å få greie på hva en magnet attraherer. Vi kom fram til at en magnet attraherer visse sorter metall. Den attraherer jernfilsponen, men ikke nålen
Tekst 4 (hentet fra en oppslagsbok for barn)
En magnet kan trekke til seg, eller attrahere, et stykke stål eller jern fordi det magnetiske feltet strømmer inn i jernet/stålet og forvandler det til en foreløpig magnet. Magnetisk attraksjon fins kun mellom emner som inneholder jern
(Fra Pauline Gibbons 2006)23
Fra kontekstavhengig hverdagsspråk til kontekstredusert kunnskapsspråk
Tekst 1 (tre tiåringer samtaler under et eksperiment)
Den her… nei, den går ikke… den beveger seg ikke… prøv sånn… ja, det går… lite grann… det der kommer ikke … kommer ikke å fungere, det er ikke metall… de her er best … de går kjempefort
Tekst 2 (en elev forteller om eksperimentet)
Vi prøvde med en nål … en blyantspisser… litt jernfilspon og en plastbit … magneten trakk ikke til seg nålen
Tekst 3 (skrevet av samme elev)
Vår oppgave var å få greie på hva en magnet attraherer. Vi kom fram til at en magnet attraherer visse sorter metall. Den attraherer jernfilsponen, men ikke nålen
Tekst 4 (hentet fra en oppslagsbok for barn)
En magnet kan trekke til seg, eller attrahere, et stykke stål eller jern fordi det magnetiske feltet strømmer inn i jernet/stålet og forvandler det til en foreløpig magnet. Magnetisk attraksjon fins kun mellom emner som inneholder jern
(Fra Pauline Gibbons 2006)
24
Systematisk arbeid med ordforråd i klassen
• Introdusere ordet (en bil har fire hjul)
• Gi ordet oppmerksomhet gjennom metalæring (Hjul er det første ordet vi skal..)
• Konkretisere (vise fram [bilde av] et hjul, hjulene på en bil osv)
• Framheve ordet i uttale (hjuuuul)
• Gi elevene skrivemåten (skrive ordet på tavla mens man lyderer; kommentere stum h…)
• Utforske begrepsinnholdet (Hvordan ser/vet vi at det er et hjul?)
• Aktivisere elevene gjennom samtalestøtte (Trekke elevene inn i samtalen der begrepsinnholdet utforskes gjennom å hjelpe dem til å rette oppmerksomheten mot de sentrale trekkene; (se f.eks. faglig scaffolding)
• Gjenta ordet (bruke ordet flere ganger i løpet av undervisningsøkta, og seinere; gjenta ordet i nye kontekster..)
Begreper, ordforråd og pedagogikk
• Når vi skal lære oss et nytt språk, trenger vi ikke lære begrepene en gang til• Det er betegnelsene, ORDENE vi trenger å lære
• Det fins en del felles underliggende, kognitive fenomener som enkelt overføres fra et språk til et annet• Begreper• Fagkunnskap• Matematiske ferdigheter • Evnen til å analysere, resonnere, sammenlikne, abstrahere
• Derfor bør disse kognitivt krevende oppgavene læres på det språket man behersker best, sier faglitteraturen
26
Generelt om arbeid med ordforråd
Gjøre stas på ordene; Gi oppmerksomhet til ordene
• Lage plakater med dagens ord
• Samle og telle og forklare og bruke og ordne ukas ord (plakater og gruppearbeid, ekspertgrupper osv)
• Lage ordlister
• Bruke ordbøker (f.eks. denne http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html
• Jobbe flerspråklig med ord; bruke elevene som ressurser og bruke disse• Lexin (arabisk, kurdisk, persisk, polsk, russisk, somali, tamil, thai, tigrinia, tyrkisk,
urdu)• Bildetema (+ albansk, bosnisk, gresk, spansk)• Google translate
Teorier om språktilegnelse
Behaviorisme
Medfødt evne til å lære språk: Innlæreren konstruerer sin egen grammatikk
• Mellomspråksteorier
Mellomspråksteori
• Målspråk = det nye språket vi skal lære
• Når vi lærer språk, vil vi over svært lang tid (fra 3 år til … ) gjøre feil (i forhold til målspråket) = mellomspråk
• Dette mellomspråket er et selvstendig språksystem• Ligger mellom S1 og S2• Språksystemet er ikke tilfeldig• Det har sin helt egen grammatikk• Som er i stadig utvikling og forandring• «Feil» vil ofte være uttrykk for grammatisk system (*manner, *gådde, *løpa osv)• Mellomspråket preges av variasjon; det er ustabilt• «Forsteining» kan skje dersom opplæringa avsluttes før man har nådd «aldersadekvat niv廕 Kreativt: hypotesetesting og utprøving
• Hvordan utvikler mellomspråket seg?
29
Utviklingsfaser (Prosessbarhetsteorien)
• Fase 1: Ingen grammatikk (enkeltstående ord og fraser)
• Fase 2: • Morfologi: Begynner med enkel bøyning av substantiv (flertall) og verb (presens-preteritum)• Syntaks: SVO (Jeg løper nå)
• Fase 3• Morfologi: Mer utbygd bøyningssystem• Syntaks: Framflytting (*Nå jeg løper)
• Fase 4• Morfologi: samsvar i substantiv- og verbalfraser• Syntaks: Framflytting og inversjon (Nå løper jeg)
• Fase 5
• …
To elevtekster: Finn mellomspråkstrekk!TEKST 1 Vi gå tøyen badet. Vi lekermeparken. Vi kan gå erkeberk. Vi se på fåtbal vi gå siverge. Vi kan hente vido vi se på tane filim. Vi kan duje vi lekemeboromun. Vi lekeme bal vi jøre sikkkinmin. Papa jsøpe en bil. Vi isbiser kake. Vi lese bukk vi jsøte vi gå tannage. Han sepå tennene vi se på tane filim. Vi se på mikke mus. Han få mag kiristime merket. Han få mag bil. Vi lekeme båt
TEKST 2FaBelDet var en gang en gjeter gutt som skule pase sau. Han syng. Det var morsomt og tulemed di i. Byen og så san ulvene komer ulven kommer også kom ale folka kom han sa De flere ganger men en Dag kom ulvene og så sanulvene komer ulvene komer men ingen trode Pån. moralen er ingen tror på en løyne hans heler nor han snaker sant
Grunnleggende norsk: Kartleggingsmateriell
• Min språkbiografi
• Kartleggingsverktøy
• Språkmappe
Språkbiografien i Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk http://www.udir.no/upload/Kartleggingsprover/UDIR_Kartleggingsmateriell_bm_301007.pdf
Lære eleven å kjenne gjennom kartlegging
Språkbiografien/Elevens språkprofil• Hvilke språk kan eleven (språklige ressurser)
• Hvor og hvordan har eleven lært språk (språklæring fortid)
• Hvor og med hvem bruker eleven sine ulike språk (språkbruk nåtid – som har konsekvenser for språkferdigheter på lengre sikt)
• Hva vil eleven gjøre for å lære språk (språklæring framtid/språkplanlegging)
Andre måter å arbeide med flerpråklighet på• La elevene få presentere språket sitt (klassen lærer fraser, sanger ol)
• Synliggjør elevenes språklige ressurser i klasserommet
• Digitale ressurser (Tema morsmål, Bildetema, Lexin, Google translate…)
• «Språkdagbok»
• «Min språkhistorie»
Oppsummering • Andrespråkslæring må ses i et fem- til åtteårsperspektiv
• Skolenes kompetanser for å møte det språklige mangfoldet som preger norsk skole i dag
• Fokus her: Lærere i alle fag må i enda sterkere grad ta inn over seg at det å lære et fag også innebærer å lære et språk (BICS & CALP må inn i den faglige samtalen på skolene)
• Ordforråd (kvantitet og kvalitet) har sammenheng med utvikling av gode leseferdigheter• Det fins ingen snarveier til et stort, variert, nyansert og presist vokabular• Liten effekt
• Isolert trening på ordforråd• Skippertak
• Det er ikke bare minoritetselever som trenger mer eksplisitt arbeid med ordforråd i skolen
• Holdninger til flerspråklighet – og verdsetting
• …
Nettressurser
• NAFO har masse stoff om flerspråklig arbeid i barnehage og skole
• Barn i flerspråklige familier
• Det flerspråklige bibliotek
• Tema morsmål, nettsted for morsmål og flerspråkligehet
• Lesevenner (samarbeid skole, barnehage og bibliotek)
• Kulturbro, forlag som utgir flerspråklige bøker
• HC Andersens eventyr på 153 forskjellige språk
• www.bookgroup.org.pk (ideell, stiftelse for utvikling av barnebøker på urdu)
18.10.2016 Ragnar Arntzen| Avdeling lærerutdanning 38
Takk for oppmerksomheten!
