Digitale læringsressurser i norsk skole: Politikk og praksis

Göteborg, 06.03.2009Avdelingsdirektør Øystein Johannessen

Kunnskapsdepartementet

2 Kunnskapsdepartementet

Dogmer om digitale læringsressurser

• Strategier for digitale læringsressurser må være knyttet til overordnede politiske prioriteringer.

• Nasjonale myndigheter og skoleeiere må klargjøre prinsipper og roller

• Skoleeiere og nasjonale myndigheter må tørre å treffe noen dristige valg

• Vi må ikke vike tilbake for innovasjonens kompleksitet.

• Dokumentasjon– http://http://www.slideshare.net/oysteinjwww.slideshare.net/oysteinj//– http://http://oysteinj.typepad.comoysteinj.typepad.com//

3 Kunnskapsdepartementet

Kvalitet i norsk skole: Høye mål

• Lære mer• Fullføre• Mestre og trives

• Viktigste satsinger:– Tidlig innsats– Styrket lærerkompetanse– Oppfølging av resultater– Ledelse og veiledning

4 Kunnskapsdepartementet

Nye læreplaner fra 2006-2007 i grunnskolen og gymnasieskolan

• Grunnleggende ferdigheter integreres i alle fag: Lese, skrive, regne, muntlig språkferdighet, bruke digitale verktøy

• Læreplanene for fag er organisert i kompetansemål på ulike nivåer/trinn

• Lærerne har frihet i valg av metode• Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale

verktøy:– Verktøy (simulering, beregning etc)– Produksjon, eleven som medskaper– Genreforståelse og kritisk bruk av IKT– Digitale kunnskapskilder

5 Kunnskapsdepartementet

Digitale læremidler: Sentrale prinsipper

• Utvikling av digitale læremidler må styres av læreplanene

• Utviklingen skal være styrt av skolens etterspørsel etter digitale læremidler

• Staten bør sikre digitaliseringen av vår felles kulturarv og gripe inn på områder med markeds- eller systemsvikt

• Tilbyderne må konkurrere på kvalitet• Vi ønsker et mangfold av tilbydere• Sterkt fokus på krav og standarder, herunder

bruk av åpne standarder, merking av innhold og universell utforming

6 Kunnskapsdepartementet

Statens rolle(r)

• Politisk og administrativt lederskap• Staten som finansiør• Staten som premissleverandør• Partnerskap for marked og allmenning• Kunnskapsdannelse og FoU

7 Kunnskapsdepartementet

IKT – hva gjør Norge

• Oppretter et Senter for IKT i utdanningen i 2009• Digitale læringsressurser:

– Kvalitetsprinsipper under utforming– NDLA: Evalueringsrapport juni 2009– OECD: Digital Learning Resources as Systemic

Innovation• Vurderer nasjonale prøver i digitale ferdigheter• Etter- og videreutdanning: Integrasjon av IKT i

videreutdanning i fagene. IKT er ett av fem prioriterte fag i etterutdanning

• Lærerutdanning: Stortingsmelding (proposition) februar 2009: Digitale ferdigheter skal integreres i fagene i lærerutdanningen

• Skoleeierne investerer 3 milliarder NOK i IKT i perioden 2006-2009

8 Kunnskapsdepartementet

9 Kunnskapsdepartementet

Real Digital: World Beside

10 Kunnskapsdepartementet

NDLA (Nasjonal digital læringsarena)

11 Kunnskapsdepartementet

Eksempel: Del & Bruk

12 Kunnskapsdepartementet

Læreres bruk av digitalt innhold

13 Kunnskapsdepartementet

Barn, unge og digitale medier: Identitetsdannelse og læring

• Barn debuterer tidligere som brukere av digitale medier. De er storbrukere av digitale medier. Bruken øker med alderen.

• Nettsamfunn er svært populære. De fungerer også som arenaer for nettverksbygging, identitetsdannelse og læring.

• Sosial web tas i bruk i undervisningen. Det pedagogiske potensial må utforskes– Skriveopplæring, tekstgenre– Barn og unge som produsenter av innhold

• Digital mobbing en utfordring vi må ta på alvor.

14 Kunnskapsdepartementet

Digitale læringsressurser: Veien videre

• Marked – allmenning• Kunnskapsbasen øker og feltet er i stadig

endring. Hvilke nye modeller og aktørrelasjoner vokser frem?

• Innovasjon – fra toppen og fra innsiden!• Elever synes å føle seg tryggere i lærebokas

analoge og linære format. Hva gjør vi med det?

• Lærerkompetanse og lærerutdanning

15 Kunnskapsdepartementet

Takk for oppmerksomheten