JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggj£¸ring JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggj£¸ring Kristin Bergtora

  • View
    3

  • Download
    0

Embed Size (px)

Text of JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggj£¸ring JUS4122 Makt, Politikk og...

  • JUS4122 Makt, Politikk og

    rettsliggjøring

    Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi)

    Research Professor in Humanitarian Studies (PRIO)

    Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School

    http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html

  • Forelesninger i rettssosiologi

     17 august: Introduksjon

     19 september: Utviklingen av nordisk rettssosiologi

     21 september: Rettssosiologisk teori (Weber, Habermas, Luhmann)

     22 september: Forhold mellom rett og makt, rettsliggjøring

     23 september: Konfliktløsningsordninger el. den juridiske profesjon

     26 september: Rettspluralisme + fugleperspektiv

     27 september: konfliktløsningsordninger el. den juridiske profesjon

  • Læringskrav

    Kunnskaper: «god forståelse»  Sentral rettssosiologisk teori (Weber, Habermas, Luhmann).

     Utviklingen av nordisk rettssosiologi.

     Rettssosiologiske temaer som: forhold mellom rett og makt,

    rettsliggjøring, rettspluralisme, konfliktløsningsordninger, og

    den juridiske profesjon.

  • På tapetet i dag: mye på makroplan

    Begrepene «politikk» og «retten»

    Teoretiske forståelser av rett og politikk

    Grensene mellom politikk og rett

     Lovers virkning

    Retten som makt?

    Rettferdighet?

    Rettsliggjøring

  • Rettssosiologiens prosjekt

     Hvordan blir noe til rett (som en spesifikk form for

    sosial norm) som utspringer fra staten og

    sanksjoneres fra staten.

     Hvordan virker rettsreglene i forhold til de

    forskjellige grupper av aktører lovgivningen er rettet

    mot (borgere, advokater, domstoler,

    forvaltningsorganer).

     Studier som forsøker å finne forklaringsmodeller for

    hvorfor lover ikke virker etter hensikten.

  • Forholdet mellom politikk og rett er

    spesielt viktig for rettssosiologien:  Den lovgivende makts posisjon.

     Retten er en sentral mekanisme for å sikre befolkningens

    deltagelse i statsstyret og for å sikre at styring, i form av

    rettslige beslutninger, overholder demokratiske prinsipper og

    standarder.

     I diktaturer hvor det er lite forskjell på politiske og rettslige

    funksjoner fungerer retten som et middel for dominans.

     I demokratier er det ikke konstant fare for politisering av retten-

    jussen (ideelt sett) som garanti mot misbruk av politisk makt.

  • Recap: teori og verktøy former problemstilling

    Hva slags diskusjoner vi har om politikk og lovgivning

    er avhenging av de rettssosiologiske teorier og verktøy

    som benyttes for å undersøkene fenomenene med.

  • Recap: Konflikt versus konsensus

    • Lovgivning som funksjonell konsensuskapende:

    retten er uttrykk for samfunnets fellesinteresser og

    skaper løsninger av konflikter på en fredlig måte som

    alle er enige i (hvem vil typisk si dette om retten?).

    versus

    • Lovgivning som marxistisk konfliktperspktiv- retten er

    et middel for de herskende klasser til å undertrykke

    og utbytte arbeiderklassen. Retten er ikke

    verdinøytral men tvinger gjennom visse gruppers

    interesser (og skaper skinn av allmenn enighet).

  • MAKT OG RETT

    OG POLITIKK

  • Forholdet mellom politikk, rett og

    samfunn: staten i sentrum Maktfordelingsprinsippet: utøvende, dømmende og lovgivende makt er

    skilt.

     Politiske aktører står bak lovgivning = en av de viktigste rettskilder.

     Det rettslige systemet anvender dem; redskap for å realisere politisk

    program.

     Retten «uavhanging» av politikk når den er vedtatt og skal andvendes

    i rettssystemet.

     I praksis: skjønnsmarginer gjør at rettssystem også skaper rett.

     Forutsetninger for hverandre – Funksjonsforskjeller.

     Interagerer - I et spenningsforhold med hverandre.

  • Begrepet «politikk»

    • «… et kompleks av verdier, idealer eller ideologier (av

    økonomisk, sosial eller moralsk natur), samt den rekken av

    prosesser for disse verdiene blir implementert av offentlige

    autoritative apparat for å gjelde hele samfunnet, via skapelsen

    av rettsregler.» Cotterrell 1997, fra Hammerslev 2013

    • Politikk, den aktivitet som går ut på å styre eller lede

    samfunnsutviklingen.

    • politikk gjelder samspillet mellom staten og det øvrige

    samfunn, eventuelt også samspillet mellom ulike stater

    (internasjonal politikk).

  • Begrepet «retten»

    • «Det samlede system av formelt vedtatte regler i et

    samfunn, de institusjoner som i siste instans har

    ansvaret for utøvelsen av disse reglene eller

    kontrollen med at de blir fulgt, og ikke-formelt

    vedtatte regler basert på såkalt sedvanerett»

    (Mathiesen 2011)

  • Begrepet «Makt»

    Endringer i økonomiske og/eller sosiale forhold skaper endringer i og bestemmer

    rettsforhold. Juristprofesjonens makt tema for senere forelesning.

    • Utgangstese: Retten er produsert gjennom kamp mellom interesser. De som

    kan sette ”makt” bak kravene, setter premissene for rettsutviklingen.

    • Makt som viljefenomen (Weber): Sjanse til å sette gjennom sin egen vilje i det

    sosiale liv, også mot motstand. (Motmakt)

    • Strukturelt maktbegrep (Marx) Strukturell innflytelse eller økon., politiske eller

    sosiale strukturer eller rammer som angir muligheter og begrensninger for

    mennesker, og som derved påvirker menneskelig handling.

    • Makt gjennomsyrer absolutt alle relasjonelle forhold. Makt er dermed et

    finmasket og uoppløselig nett av innflytelse (Foucault).

  • Begrepet «Makt»

    Makt og rett "diakront"

     Rett som resultat av endringer i maktforholdene på et tidligere

    tidspunkt, over tid.

     (Borgerlig revolusjon i slutten av 1700-tallet: preger rettsordenen til i

    dag.)

    Makt og rett "synkront"

     Rettslige beslutninger på et gitt tidspunkt som resultat av maktutøvelse

    på samme tid.

     (Press på domstolene for å straffe hardere.)

  • (a) Politisering av retten?

     Politisering av retten også skapt av strukturen i retten og rettslig

    rasjonalitet: fordi politiske og rettslige aktører i stigende grad

    bruker jussen som det primære og i stigende grad eneste

    kriterium for implementering av verdier og beslutninger.

     Og her treffer vi Webers idealtyper igjen, når han snakker om

    formell og materiell rasjonalitet: rettsskapning

    rettferdiggjøres med referanse til logikk utenfor det rettslige

    system og tradisjonell juridisk tenkning (altså ikke juridisk

    metode eller tolkingsprinsipper, f.eks).

  • (b) Rettsliggjøring av politikken

    • Rettens rolle i politikken

    • Rettslige aktørers rolle i politikken

    • Rettsutvikling som politikk

    • Spesialiserign av rettslig viten – og en detaljert markering av

    hva som teller som jurdisk viten, rettslig fornuft og rettslige

    emner.

    • Denne viten fyller også etterhvert den politiske diskursen.

    • Delegering rettskapelse og delegert lovgivning frigjør juridisk

    diskurs fra politisk kontroll.

  • Recap:

    Autonom rett versus

    «innleiring»

  • (a) Retten som autonomt system:

    Luhmann  Rett og politikk er to autonome (adskilte) fenomener med

    forskjellige tilblivelsesprosesser.

     Kontakten mellom de to er minimal- retten er «lukket» overfor

    det politiske systemet. Når retten mottar «input» fra det politiske

    systemet benyttes denne kun i forhold til den rasjonalitet

    (logikk, oppfatning av ting, måte å ordne ting på) som allerede

    finnes i rettssystemet.

     Eksempel: retten mister ikke sin fudamentale struktur og måte å

    argumentere på selv om den blir fylt med inhumant innhold.

  • (b) Retten innleiret i politikk:

    Habermas

     Politikken «innleiret» i retten: i bredeste forstand er politikk

    maktuøvelse via det parlamentariske system og i kontekst av

    sedvaner, diskurser, maktforhold som preger samfunnet som helhet.

     Tette bånd mellom rett og politikk.

     Rett som integrert del av maktutøvelse – lovgivning, dommer,

    forskrifter etc.

     Vanskelig å skille rett og politikk fra hverandre. Rettens indre struktur

    og logikk påvirkes av politikken.

     Dog: rettslig autonomi, som særpreger retten. Skiller den fra politiske

    diskurser.

     Rett som et maktspørsmål –retten kan påvirke politikken.

     Legitimitet og rett.

  • Politikk og Lovers

    virkning

  • Sammenhengen mellom lovers

    virkning og hvordan lover er skapt Lovgivningens virkning ikke gitt på forhånd: lovgivning spiller sammen

    med en rekke andre faktorer på aktør og strukturnivå. (Aubert’s husjelplov og Stjernquist skogvokterlov er evaluerende forskning)