Klimarettferdighet i Norsk Politikk

7/23/2019 Klimarettferdighet i Norsk Politikk

1/39

Klimarettferdighet i norsk politikk

- en miljpolitisk idanalyse

Kandidatnummer: 29

Antall ord: 4804

STV3090

UNIVERSITETET I OSLO

VR2015


2/39

Sammendrag

Denne bacheloroppgaven i statsvitenskap tar for seg forskjellene mellom Arbeiderpartiet, Hyre,

SV og Venstre i synet p fordelingen av klimabyrden mellom land. Oppgaven er en idanalyse av

partienes programmer og partiledernes landsmtetaler i perioden 2005-2015. Gjennom idealtyperfra den filosofiske litteraturen om klimarettferdighet ser oppgaven p hvorvidt partiene legger mest

vekt p at forurenser skal betale, at de med kapasitet skal betale eller om de som har tjent p

forurensning skal betale. Oppgaven ser s p om dette vil plassere partiene langs en

vekst-vern-akse eller en hyre-venstre-akse, slik det har vrt vanlig i norsk miljdebatt. Analysen

viser at det ikke er vesentlige forskjeller mellom partiene i synet p fordeling av klimabyrden

mellom land. Hyre skiller seg ut fra de andre partiene i at de vektlegger sprsmlet om fordeling

av klimabyrden betraktelig mindre i sine programmer og taler.

2


3/39

Innholdsfortegnelse

1 Introduksjon

1.1 Avgrensning og problemstilling2 Metode

3 Idealtyper fra klimarettferdighetslitteraturen

3.1 Polluter pays-prinsippet

3.2 Ability to pay-prinsippet

3.3 Beneficiary pays-prinsippet

3.4 Operasjonalisering

4 Eksisterende skillelinjer i norsk klimapolitikk4.1 Vekst-vern-aksen

4.2 Hyre-venstre-aksen

4.3 Oppsummering

5 Analyse

5.1 Arbeiderpartiet

5.2 Hyre

5.3 Sosialistisk Venstreparti5.4 Venstre

5.5 Forskjellen mellom partiene

5.6 Metodiske innvendinger

7 Kildeliste

8 vrig litteratur

Appendix: Tekstutdrag (grunnlag for analyse)

3


4/39

1 Introduksjon

Global oppvarming er et faktum med politiske konsekvenser. Verdens klimagassutslipp mreduseres betraktelig for unng store deleggelser forrsaket av klimaendringer (IPCC, 2015, s.

76). Kostnadene knyttet til ndvendig utslippsreduksjonen, og kostnaden knyttet til

klimaendringene som allerede har skjedd, m fordeles.

Klimarettferdighet er begrepet som brukes i politisk teori-litteraturen om en slik fordeling av disse

kostnadene. Jeg velger i denne oppgaven se p hvordan prinsipper fra denne litteraturen kommer

til uttrykk i norsk partipolitisk debatt. Ved se nrmere p partienes programmer og partilederneslandsmtetaler vil jeg se p om partiene vekter prinsippene ulikt i sin argumentasjon knyttet til

klimasprsmlet.

Dette kan ved frste yekast synes som et prosjekt rettet mot sm detaljulikheter i en liten del av

partienes klimapolitikk. Jeg vil hevde det motsatte. Kostnadene som knytter seg til klimasprsmlet

belper seg til mellom 1 % og 20 % av verdens samlede BNP (Stern, 2007, s. 162 og 239).

Fordeling av s betydelige kostnader vil ha stor betydning for innbyggerne i det enkelte landhvilket fordelingsprinsipp man bruker vil ha stor betydning. Partienes syn p fordelingen av

klimabyrden er viktig i et demokratiperspektiv. Nr en velger gjr rasjonelle politiske valg, er det

fordi det er mulig skille mellom partiene i viktige sprsml (Narud og Valen, 2007, s. 21).

Klimaendringene er et viktig sprsml - som uansett utfall vil f store konomiske konsekvenser

for velgerne i Norge og andre land. Det er demokratisk viktig at velgerne kan skille partiene fra

hverandre i sprsmlet om klimarettferdighet.

I alle internasjonale forhandlinger vil maktforhold mellom stater ha betydning, men ideer om hva

som er rettferdig er ogs viktige. Ider om rettferdighet setter begrensninger for hvor stor plass

egeninteressen kan f i en forhandling (Underdal, 2011, s. 264). Og handlinger kan ikke bare

forsts som et forsk p fremme individuelle eller kollektive egeninteresser (Lieberman, 2002, s.

4


5/39

696). Politiske utfall m ogs forsts utfra hvilke ideer som motiverer dem. Jeg vil se p hvilke

ideer om klimarettferdighet som spiller en rolle i norsk politikk.

Jeg vil frst skissere rammen for oppgaven og formulere en problemstilling. Deretter forklarer jeg

hvordan jeg anvender idanalyse som metode i oppgaven. S tar jeg for meg den filosofiske

litteraturen om klimarettferdighet og gjr rede for sentrale skillelinjer i norsk klimadebatt. I den

siste delen av oppgaven analyserer jeg tekstmaterialet og ser p om partiene vekter ulike prinsipper

for klimarettferdighet ulikt.

1.1 Avgrensning og problemstilling

Jeg velger formulere problemstillingen for oppgaven p flgende mte:

Hvilke forskjeller finnes mellom partiene Arbeiderpartiet, Hyre, Sosialistisk Venstreparti

og Venstre i synet p fordeling av klimabyrden mellom land?

Denne problemstillingen gir en avgrensning av bakteppet jeg tegnet i innledningen. For det frste

inkluderer jeg ikke alle partier. Oppgaven er isolert til Arbeiderpartiet, Hyre, Sosialistisk

Venstreparti (heretter SV) og Venstre. Jeg mener jeg kan levere et relevant akademisk bidrag

gjennom se p disse partiene. Hyre og Arbeiderpartiet er tradisjonelt de to store partiene p

Stortinget, som i tillegg representerer hver sin side av hyre-venstre-aksen. For velgerne er denne

aksen svrt viktig for orientere seg i det politiske landskapet (Aardal, 2011, s. 110). Som Bernt

Aardal (1993, s. 348), viste i sin kjente studie av miljvalget i 1989 - og som bekreftes i

Tjernshaugen, Aardal og Gullberg (2011, s. 336) - er det likevel ikke snn at Arbeiderpartiet og

Hyre str for grunnleggende ulike syn i miljpolitikken. Som partier med srlig

miljvern-orienterte velgere (Aardal, 1993, s. 348) og partier med strst miljtroverdighet(Tjernshaugen, Aardal og Gullberg, 2011, s. 360) har jeg derfor valgt inkludere SV og Venstre i

underskelsen.

5


6/39

Videre har jeg begrenset sprsmlet om fordeling av klimabyrden til fordeling mellom stater. Det

er ikke gitt at det er mellom stater klimabyrden frst og fremst skal fordeles. Simon Caney (2005,

s. 754-755) foreslr at bde individer, stater, bedrifter og internasjonale institusjoner kan vre

relevante aktrer. Jeg velger likevel bruke stater som enheter, av tilsvarende grunn som vi kan

finne hos David Miller (2008, s. 121): Den eneste mten det i praksis er mulig f enpolitisk1

lsning p sprsmlet om rettferdig fordeling av klimabyrden, er om det skjer i to steg: Frst

gjennom en internasjonal avtale som forplikter hver enkelt stat, og deretter gjennom at byrden

fordeles videre innenfor den respektive stat sine politiske organer. Sprsmlet jeg behandler er

alts det frste steget i denne fordelingsprosessen: Hvordan klimabyrden skal fordeles mellom

land.

2 Metode

Analysen i denne oppgaven er en idanalyse. Dette innebrer, for lne yvind Bratbergs ord,

kvalitativ analyse av iders tilstedevrelse i tekst, der fortolkning er en vesentlig side ved

analysen (Bratberg, 2014, s. 57). En id er en tankekonstruksjon som er tilstede over en viss tid

(Bergstrm og Boreus, 2005, s. 19). I min analyse ser jeg mer konkret etter ider om

klimarettferdighet hos Arbeiderpartiet, Hyre, SV og Venstre, slik de fremsettes i partiledernes

landsmtetaler og i partiprogrammene i perioden 2005-2015. Jeg etablerer et sett av idealtyper,

basert p kjerneaspekter fra politisk teori-litteraturen om klimarettferdighet. Idealtypene bruker jeg

s for analysere tekstgrunnlaget. Disse idealtypene er et resultat av gjennomgangen av politisk

teori-litteraturen, ikke av studiet av talene og programmene. Jeg vil forske sette resultatet av

analysen i kontekst av av hyre-venstre-aksen og vekst-vern-aksen som preger norsk miljdebatt.

Idanalyse vil ndvendigvis innebre subjektiv fortolkning. Man mter aldri en tekst uten en viss

forforstelse. Et positivistisk ideal om kunnskap som objektiv, observerbar og etterprvbar

(Bergstrm og Boreus, 2005, s. 20) er vanskelig realisere fullt ut i en tekstanalyse. Min analyse

vil heller finne sted i spennet mellom dette og en mer poststrukturalistisk forstelse, hvor all

sannhet er subjektiv og forskeren er lite forpliktet til etterstrebe etterprvbarhet (Bergstrm og

1H e r f o r s t t t s o m a u t o r a t i v f o r d e l i n g a v b y r d e r o g g o d e r

6


7/39

Boreus, 2005, s. 22). I tekstanalyse skjer reliabilitetstestingen gjennom sammenligne

underskelser gjort p samme fenomen. Om ulike mennesker gjennomfrer disse underskelsene,

oppnr man tilstrekkelig intersubjektivitet, og man vil kunne f et gyldig bilde av fenomenet

(Bergstrm og Boreus, 2005, s. 37).

Nr det gjelder utvalget av tekstgrunnlag, har jeg begrenset meg til partiledernes taler og

partiprogrammene fra de siste ti r. Dette er kilder som er standardiserte, som finnes i alle partier

og som kan sammenlignes mellom partier uavhengig av tidspunkt. Slik gr det an se om det er

forskjeller mellom partiene i deres syn p klimarettferdighet. I tillegg gir det et godt bilde p det

budskapet velgerne mter i valgkamp. Det poeng i seg selv at det er budskapet velgerne mter jeg

ser p, fordi bare forskjeller som er synlige for velgerne gir dem mulighet til pvirke

klimapolitikken gjennom stemmegivning.

Jeg gr ikke gjennom partiprogrammene og talene i sin helhet og ord for ord, men velger heller

nrlese avsnittene som inneholder ordet klima.

3 Idealtyper fra klimarettferdighetslitteraturen

Hvordan byrdene som er knyttet til en s omfattende utfordring som klimaendringene skal

fordeles, er ndvendigvis et helt sentralt sprsml for statsvitenskap. I politisk teori-litteraturen har

flere teoretikere forskt komme med svar. I denne delen av oppgaven skal jeg trekke ut idealtyper

fra de mest sentrale bidragene fra denne litteraturen. Det finnes litt ulike betegnelser p disse

prinsippene i litteraturen, men for vre konsekvent velger bruke betegnelsene fra Robert

Huseby (2015):Polluter pays-prinsippet,Ability to pay-prinsippet og beneficiary pays-prinsippet

3.1 Polluter pays-prinsippet

De fleste vil vre enige i en pstand om at de som har skadet andre, deres eiendeler eller deres

vitale interesser skal gjre opp for denne skaden. Det er kanskje grunnen til at det er vanlig ta

utgangspunkt i et tilsvarende prinsipp nr man snakker om klimaendringer forurenser skal

7


8/39

betale. Bde OECD og EUs ministerrd (Caney, 2005, s. 752) baserer seg p dette prinsippet,

som jeg velger kalle polluter pays-prinsippet. Det er dette prinsippet som ligger til grunn hos

Simon Caney (2005), en sentral klimarettferdighetstenker. Selv om Caney mener polluter

pays-prinsippet vil mtte st sentralt i en filosofisk begrunnelse for hvordan man skal fordele

klimabyrden, ser han flere ulemper med prinsippet (Caney, 2005, s. 766 2006, s. 472 2010, s.

205): Av utslippene som har skapt klimaendringene, vil vesentlige deler komme fra forurensere

som ikke lenger eksisterer eller er i stand til betale. De som slapp ut klimagasser fr ca. 1990 kan

dessuten med rimelighet si at de ikke kjente til skadepotensialet og br fritas. Noen vil dessuten

bryte med forpliktelsen sin til rette opp skaden de har forvoldt. Alle disse unntakene m jo

ndvendigvis betales etter et annet prinsipp ennpolluter pays-prinsippet (Caney, 2006, s. 213) de

er hull i prinsippet. Caney kaller dette hullet The Remainder.

3.2 Ability to pay-prinsippet

Caney mener at de som ganske enkelt har kapasitet til betale for The Remainer, har en plikt til

gjre det, fordi det er s vitalt at regningen betales (Caney, 2005, s. 768-769). The Remainder skal

alts betales etter etAbility to pay-prinsipp. Hos David Miller (2008, s. 145) er ability to

pay-prinsippet detprimre prinsippet for fordeling av klimabyrden .Polluter pays-prinsippet2

hviler p en tanke om lik rett til utslipp . En slik tanke om lik rett til utslipp er ikke logisk, sier

Miller (2008, s. 141), fordi utslipp av klimagasser ikke er viktig nok til utgjre en grunnleggende

rettighet. Ulike politiske valg vil kunne gjre at man oppnr samme goder uten samme utslipp av

klimagasser. Derfor forkaster Miller helepolluter pays -prinsippet til fordel for ability to

pay-prinsippet.

3.3 Beneficiary pays-prinsippet

Ability to pay-prinsippet fjerner koblingen mellom den som skaper klimaendringer og den betaler

for dem. ilegge personer som ikke har noen forbindelse til klimaendringene ansvar er

2Nr M il ler omta ler a b i l i t y t o p a y -prin sipp et, bruk er han ikk e bet egn elsen a b i l i t y t o p a y , m e n e q u a l s a c r i f i c e : W h a t

c o u l d f r o m e a c h a c c o r d i n g t o h i s a b i l i t y m e a n i n t h i s c a s e ? I p r o p o s e t h a t w e s h o u l d i n t e r p r e t i t a s a p r i n c i p l e o f e q u a ls a c r i f i c e . ( M i l l e r , 2 0 0 8 , s . 1 4 6 ) .

8


9/39

kontraintuitivt, mener Christian Baatz (2013, s. 106). Han forfekter et annet prinsipp enn ability to

pay-prinsippet om hvem som skal betale for The Remainder:Beneficiary pays -prinsippet. Med

beneficiary pays-prinsippet er det, som navnet antyder, de som har tjent p klimaendringene som

skal har ansvar for rette opp i skaden andre har blitt pfrt (Caney, 2005, s. 756). Ingen av de

sentrale tenkerne innen klimarettferdighetsteori har beneficiary pays-prinsippet som primrt

prinsipp for fordelingen av klimabyrden (Huseby, 2015, s. 211). Ogs hos Baatz (2013, s. 96) er

prinsippet underordnetpolluter pays-prinsippet. Jeg velger likevel inkludere det som en

idealtype, fordi det er et prinsipp som gr igjen i den politisk teoretiske debatten. I tillegg er det

rimelig anta at det er et prinsipp som har gjenklang i debatten om klimaansvar i Norge, fordi

Norge med sitt oljefond uomtvistelig er en beneficiary nr det kommer til klimaendringer.

3.4 Operasjonalisering

I analysen nsker jeg se p hvordan disse tre prinsippene kommer til uttrykk i tekstgrunnlaget jeg

har valgt. Jeg legger ikke srlig vekt p vage formuleringer om at vesten, rike land eller

industrialiserte land har ansvar for ta byrden for klimaendringene. For alle de tre

fordelingsprinsippene vil dt ndvendigvis vre konsekvensen. Sprsmlet er hvorfor landene

som har ansvar har dette ansvaret, ikke hvorvidt vesten/rike land/industrialiserte land har ansvar.

Begrunnelsen for hvorfor land har ansvar, er det avgjrende sprsmlet i vurderingen om hvilke

land som ansvarliggjres. Rike land, vesten, industrialiserte land og tilsvarende

formuleringer er for vage til gi svar p dette. Derfor vil det jeg ser etter i partiprogrammene ikke

vre formuleringer som plasserer ansvar, men formuleringer som argumenterer for hvorfor land

har ansvar. Her ser jeg ikke bare etter argumenter for hvorfor rike land (eller tilsvarende grupper)

har et srskilt ansvar. Jeg ser ogs etter formuleringer om hvorfor andre landgrupper br ilegges

mindre ansvar. I tillegg ser jeg etter formuleringer om hvorfor Norge har et srskilt ansvar - eller

fravret av sdan. Det vil ogs bre bud om partiets syn p klimarettferdighet.

Med denne fremgangsmten ser jeg etter tre idealtyper:

Polluter pays-argumenter: Argumenter hvor historiske klimautslipp gir ansvar.

9


10/39

Ability to pay-argumenter:Argumenter hvor landet eller landgruppens kapasitet - enten

konomisk, teknologisk eller p andre mter - gir ansvar.

Beneficiary pays-argumenter: Argumenter der det tjene p klimautslipp gir ansvar.

4 Eksisterende skillelinjer i norsk klimapolitikk

Jeg skal i dette avsnittet gjennomg de sentrale skillelinjene i norsk klimapolitisk debatt. Om det

finnes systematiske forskjeller i partienes syn p klimarettferdighet, er det nrliggende tenke seg

at de sannsynligvis vil opptre langs eksisterende konfliktlinjer.

4.1 Vekst-vern-aksen

Siden syttitallet med Mardla- og Alta-aksjonene har vekst med vern og kologisk

helhetsperspektiv (forkortet i denne oppgaven som henholdsvis vekst og vern) vrt de to

dominerende ideologiske strmningene i norsk miljpolitikk (Tjernshaugen, Aardal og Gullberg,

2011, s. 333). Velgere som var srlig opptatte av miljvern, stttet srlig opp om SV og Venstre

veksttilhengere foretrakk Arbeiderpartiet, Hyre og Fremskrittspartiet. Kristelig Folkeparti og

Senterpartiet sine velgere plasserte seg midt mellom, men mer mot vekst enn vern (Aardal, 2011, s.

334). Stridssprsmlet her var hvor stor vekt naturvernsprsml skulle f om de stod i motsetning

til konomisk vekst. Vekst med vern-perspektivet vant etterhvert fram som det dominerende

perspektivet i form av begrepet om brekraftig utvikling (Aardal, 1993, s. 219-224 Tjernshaugen,

Aardal & Gullberg, 2011, s. 334). Konfliktaksen fra vekst-vern-konflikten har likevel i stor grad

utgjort en hovedakse i norsk klimadebatt siden (Tjernshaugen, Aardal og Gullberg, 2011, s. 336

Btstrand, 2013, s. 159) - ogs nr det gjelder kutt i klimagassutslipp. Mnsteret har vrt at SV og

sentrumspartiene har gtt inn for mer ambisise ml om CO2-kutt enn Arbeiderpartiet og Hyre.

Fremskrittspartiet har sttt alene om stille sprsmlstegn ved hvorvidt tiltak er ndvendige.

10


11/39

4.2 Hyre-venstre-aksen

Selv om vekst-vern-skillet i miljpolitikken har vrt viktig, mener Btstrand (2013) finne at

hyre-venstre-aksen ogs i noen grad spiller en rolle i debatten om klimaendringer. Han setter opp

et rammeverk (Btstrand, 2013, s. 161) hvor hyresiden og venstresiden str for ulike tiltak i

klimapolitikken. Venstresidepolitikk om klima handler om forbud og reguleringer, statlig inngripen

og kte skatter og avgifter. Hyresidepolitikk, vil derimot vre lavere skatter og avgifter,

liberalisering, privatisering og handel med utslippskvoter og -sertifikater. I sin gjennomgang av

regjeringserklringer etter 1990, finner Btstrand (2013, s. 163) at hyre-venstre-aksen ikke har

betydning for hvordan partiene omtaler klimaendringene, men han finner at

sentrum-venstre-regjeringene i strre grad lener seg p det han har definert som venstreside-tiltak i

gjennomfringen av sin politikk (Btstrand, 2013, s. 166). Fordi venstresiden i strre grad er

koblet opp mot miljorganisasjonene, mener Btstrand (2013, s. 160) at det er grunn til tro at

hyre-venstre-aksen spiller en rolle i klimasprsml generelt.

4.3 Oppsummering

Som grunnlag for min analyse ligger to konfliktlinjer som skiller Arbeiderpartiet, Hyre, SV og

Venstre:

P v e k s t- v e r n -a k s e n s t r A r b ei d e r p ar t i e t og H y r e p p d en e n e s i d e n og S V o g V e n s tr e

p den andre

P hyre-venstre-aksen str Hyre og Venstre p hyre-siden og Arbeiderpartiet og SV p

venstre-siden

5 Analyse

I de to foregende delene av oppgaven har jeg tatt for meg idealtyper fra litteraturen om

klimarettferdighet i politisk teori og viktige akser i norsk miljdebatt. I denne delen vil jeg g

gjennom partiprogrammene og landsmtetalene og se om argumentene som brukes her bygger p

11


12/39

idealtypene fra litteraturen. I tillegg skal jeg se om det er mulig relatere partienes syn p

klimarettferdighet til miljkonfliktlinjene fra den norske offentlige debatten.

5.1 Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet omtaler sprsml relatert til klimarettferdighet i alle sine programmer i perioden

2005-2015. I programmene for 2009- og 2013-valget, forsker partiet pakke klimautfordringen

inn i en sosialdemokrati-ideologisk bekledning: Arbeiderpartiet bygger sin politikk p at alle skal

ha like rettigheter og muligheter - bde nasjonalt og globalt (Arbeiderpartiet, 2009). Dette leder ut

i et prinsipp om lik rett til klimagassutslipp (Arbeiderpartiet 2009 Arbeiderpartiet 2013) som skal

bidra til rettferdig byrdefordeling mellom fattige og rike land. Dette synes vre Arbeiderpartiets

hovedprinsipp i sprsmlet om fordelingen av klimabyrden. Miller (2008, s. 145) slr fast at en

slik lik rett til utslipp ndvendigvis vil mtte henge sammen med etpolluter pays-argument. Lik rett

til utslipp vil bety at rike land m betale i etterkant for g over sin kvote.

I 2009-programmet (Arbeiderpartiet, 2009) omtales en ny internasjonal klimaavtale, hvor

hoveddelen av ansvaret skal ligge p landene med strst historisk ansvar for utslippene - men hvor

land med konomisk kapasitet ogs skal bidra. Dette ligner p Simon Caneys modell, hvor

utgangspunktet er etpolluter pays-prinsipp, og hvor The Remainder fordeles etter et ability to

pay-prinsipp. I 2013-programmet er avsnittet om en ny klimaavtale forkortet til bare omtale lik

rett til utslipp-momentet, uten vrig omtale av hvordan klimabyrden skal fordeles.

2005-programmet har ingen omtale av noen lik rett til utslipp, som ser ut til ha kommet inn med

2009-programmet. 2005-programmet slr fast at Norge har et srlig ansvar p grunn av vr

konomiske kapasitet - alts ability to pay - og det faktum at vi er en betydelig olje-og gassnasjon -

etpolluter pays-argument.

Stoltenberg og Stre omtaler ikke fordeling av klimabyrden i noen av sine landsmtetaler som

partileder - med ett betydelig unntak: Stoltenbergs tale til landsmtet 2007, hvor han vier store deler

av talen til snakke om global oppvarming. Stoltenberg rammer inn klimautfordringen i ideologisk

12


13/39

betonte ordelag om internasjonal solidaritet. Klimautfordringene m sees i lys av

interessemotsentingen mellom fattige og rike land, mener han (Stoltenberg, 2007), og argumenterer

for at dette er frste gang utviklingslandene settes i en posisjon der de kan sette makt bak kravene

om en mer rettferdig verdensorden. Stoltenberg plasserer ansvaret for betale for klimabyrden

tydelig hos verdens rike land, men dette er - som jeg allerede har argumentert for - ikke nok til

sette argumentasjonen i enpolluter pays-, ability to pay- eller beneficiary pays-bs. Verdens rike

land kan gis ansvar etter alle disse prinsippene.

I alt er detpolluter pays-prinsippet som fr mest plass hos Arbeiderpartiet. Partiet henviser ogs

tydelig til ability to pay-prinsippet. Dette ligner bde Caneys forstelse av sprsmlet, og ogs den

forstelsen man har vedtatt som utgangspunkt i Klimakonvensjonen (1993): Byrdene fordeles etter

landenes felles, men differensierte, ansvar og respektive muligheter og deres sosiale og

konomiske forhold.

5.2 Hyre

Hyre omtaler ikke fordeling av klimabyrden i noen av sine stortingsvalgprogram i perioden3

2005-2015. I prinsipprogrammet (Hyre, 2008), str det eksplisitt skrevet at forurenser

betaler-prinsippet ligger til grunn for Hyres politikk. Dette prinsippet omtales i et generelt avsnitt

om miljutfordringer. Det er ikke gitt at det er spesifikt i fordelingen mellom land at prinsippet om

at forurenser betaler skal gjelde. Det kan like gjerne tenkes at dette skal vre et nasjonalt prinsipp,

hvor bedrifter som str for utslipp av ulik art m betale en avgift til staten.

Senere i prinsipprogrammet str det skrevet at Norge har et moralsk ansvar for fremme frihet og

sosialt ansvar, demokrati, miljvern og menneskerettigheter (Hyre, 2008). Jeg tolker her

miljvernansvar til gjelde milj i bredt inkludert klima. Men nr miljvernansvar str nevntsamtidig som flere andre omrder hvor Norge skal ha et spesielt moralsk ansvar, virker det ikke

sannsynlig at dette er begrunnet i tidligere klimautslipp (polluter pays) eller i at Norge har tjent p

3 E r n a S o l b e r g s t a l e t i l H y r e s l a n d s m t e 2 0 0 5 f i n n e s i k k e o f f e n t l i g t i l g j e n g e l i g o g H y r e h a r h e l l e r i k k e m a n u s k r i p t e t is i n e i n t e r n e a r k i v e r .

13


14/39

klimaendringene (beneficiary pays). Det virker derimot som at Norge har et moralsk ansvar i det

internasjonale fellesskapet i kraft av kunne ta ansvar - vi har ability to pay.

Solberg (2007) peker i sin 2007-talep at Norge som rikt land har det som skal til for leve

klimavennlig og at Norge derfor br g foran i gjre nettopp det. Det samme gjelder i 2013-talen

(Solberg, 2013), hvor hun eksplisitt sier at Norge har bde kunnskap, kompetanse, og mulighet til

vre en del av lsningen [p klimautfordringen] og teknologiutvikling er noe Norge kan.

Det er vanskelig plassere Hyres syn p klimarettferdighet, basert p programmene i perioden

2005-2015 og Erna Solbergs landsmtetaler i samme periode. Sprsmlet er bare omtalt i

enkeltformuleringer. Der det er omtalt, er det bare med henvisning til Norges mulighet til bidra,

ikke Norges ansvar. Dette kan antakelig forklares med at Hyre, som et vekst-orientert parti, legger

mindre vekt p klimasprsmlet enn vern-orienterte partier.

5.3 Sosialistisk Venstreparti

Av partiene i analysen er det SV som i strst grad omtaler fordelingen av klimabyrden. Partiet tar

opp sprsmlet i alle programmer i perioden 2005-2015. Partiet har ogs konkretisert at de rike

landene m ofre 1,5-3 % av BNI (Sosialistisk Venstreparti, 2009). I alle programmer legger partiet

ansvaret hos rike land, og krever at disse m begrense sine utslipp for gi fattige land rom til

slippe ut klimagasser nok for kunne heve sin levestandard. Dette sier i seg selv ingenting om

hvilke rettferdighetsprinsipper partiet legger til grunn. I 2009-programmet, blir dette derimot

konkretisert eksplisitt i bdepolluter pays- og ability to pay-prinsippet: En avtale [m] forplikte de

rike landene med det historiske ansvaret, og de finansielle musklene til betale bde for egne

utslippsreduksjoner og utslippsreduksjoner i fattige land [...] (Sosialistisk Venstreparti, 2009).

Denne todelingen mellompolluter pays- og ability to pay-prinsippet finnes ogs i2013-programmet (Sosialistisk Venstreparti, 2013). Likevel erpolluter pays-prinsippet det eneste

som brukes for begrunne fordelingen av klimaansvar i prinsipprogrammet (Sosialistisk

14


15/39

Venstreparti. I partiledertalene trekkes bde beneficiary pays- og ability to pay-begrunnelser frem4

(Halvorsen, 2007 Lysbakken, 2012), nr Norge som oljeeksportr tillegges ekstra ansvar og

klimasprsmlet gjres til et sprsml om utjevning mellom fattige og rike.

SV har i sitt prinsipprogram programfestet at aller strst ansvar for lsningen [p

klimaproblemet], har rike land som har skapt problemet (Sosialistisk Venstreparti, 2011). Sett i

sammenheng med atpolluter pays-prinsippet ogs er det som anvendes flest ganger hos SV,

fremstr det som om de, i likhet med Arbeiderpartiet, legger strst vekt p dette prinsippet.

5.4 Venstre

Ogs Venstre omtaler fordeling av klimabyrden i alle sine programmer i perioden 2005-2015, og i

likhet med SV og Arbeiderpartiet, legger partiet vekt p at rike land skal ta et srlig ansvar. I

2013-programmet (Venstre, 2013) tallfester de dette til at rike land m kutte 25-40 % av

klimagassutslippene innen 2020. I motsetning til Arbeiderpartiet og SV, virker ikke Venstre

legge srlig vekt ppolluter pays- og ability to pay-argumenter i sine programmer. Partiet slr ved

to tilfeller (Venstre, 2005 Venstre, 2007) fast at forurenser skal betale for skader forurensningen

har skapt, men i begge tilfeller er prinsippet omtalt i generelle avsnitt om miljvern. I likhet med

Hyre, kan vi ikke ut fra dette konkludere her at partiet legger etpolluter pays-prinsipp til grunn i

fordeling av klimabyrden mellom land. I en gjennomgang av Lars Sponheim og Trine Skei

Grandes landsmtetaler finner vi bare ved ett tilfelle henvisning til et klimafordelingsprinsipp.5

Sponheim viser i 2007-talen (Sponheim, 2007) til at Norge som verdens rikeste land br innta en

lederposisjon i det internasjonale klimaarbeidet Norge har ability to pay.

Venstre skiller seg ut fra de andre partiene ved at de i alle valgprogrammene bruker beneficiary

pays-argumentasjon. I programmene viser de til at den norske velstandsutviklingen er basert putvinning og salg av fossil energi (Venstre, 2005 Venstre, 2009 Venstre, 2013) vi er

4K r i s t i n H a l v o r s e n s t a l e t i l S V s l a n d s m t e 2 0 0 9 f i n n e s i k k e o f f e n t l i g t i l g j e n g e l i g o g S V h a r h e l l e r i k k e m a n u s k r i p t e t i

s i n e i n t e r n e a r k i v e r .5L a r s S p o n h e i m s t a l e r t i l V e n s t r e s l a n d s m t e r i 2 0 0 5 , 2 0 0 8 o g 2 0 0 9 o g T r i n e S k e i G r a n d e s t a l e t i l V e n s t r e s l a n d s m t e i

2 0 1 1 f i n n e s i k k e o f f e n t l i g t i l g j e n g e l i g o g V e n s t r e h a r h e l l e r i k k e m a n u s k r i p t e n e i s i n e i n t e r n e a r k i v e r .

15


16/39

beneficiaries. Det gir oss et srlig ansvar. At beneficiary pays-prinsippet str tydeligere fram i

Venstres programmer ennpolluter pays- og ability to pay-prinsippene er noe overraskende, sett i

lys av at det er bare som sekundrt prinsipp beneficiary pays-prinsippet brukes i faglitteraturen

(Huseby, 2015, s. 211). Dette kan muligens leses i lys av at Venstre som et hyresideparti har

lettere for gripe til en kontraktsrettslig forstelse av rettferdighet, og str ideologisk i arv til

tenkere som John Locke. En ability to pay- forstelse av rettferdighet vil ndvendigvis ligge fjernt

fra dette. De som har kapasitet kan vanskelig sies ha forbrutt en moralsk kontrakt ved vre

rike. Det har derimot bde de som har skapt klimadeleggelser (polluters) og de som har tjent seg

rike p disse ( beneficiaries). Hvorfor Venstre vektlegger beneficiary pays-prinsippet heller enn

polluter pays-prinsippet, virker derimot vilkrlig.

5.5 Forskjellen mellom partiene

Vi finner igjen prinsipper fra politisk teori-litteraturen om klimarettferdighet hos bde

Arbeiderpartiet, Hyre, SV og Venstre. Jeg mener kunne si at det i mitt kildemateriale er flere

tendenser.

For det frste skiller Hyre seg ut fra de andre partiene. Hyre har ingen henvisninger til at rike

land, industriland eller vestlige land har et ekstra klimaansvar. Partileder Erna Solberg viser til at

Norge har mulighet til ta ekstra ansvar, men aldri som del av en gruppe land. Bde

Arbeiderpartiet, Venstre og SV trekker gjentatte ganger fram at rike land har et srskilt ansvar.

Forskjellen mellom disse partiene og Hyre er alts ikke hvordan de definerer rettferdighet, men

om partiene ser p klimarettferdighet som s viktig at det behver srlig omtale. Her skiller alts

Hyre seg ut.

For det andre er det interessant hvordan Venstre skiller seg fra Arbeiderpartiet og SV. Alle dissetre partiene omtaler klimarettferdighet i mitt tekstmateriale, men Venstre vektlegger beneficiary

pays-prinsippet i betydelig strre grad enn de to andre partiene. Som jeg har pekt p, kan dette ha

sammenheng med at det ligger venstresiden nrmere bruke et ability to pay-prinsipp. At

Arbeiderpartiet og SV virker ha en mer helhetlig tilnrming til klimarettferdighet som ligger

16


17/39

nrmere opp mot bde Caneys forstelse og den som ligger til grunn i Klimakonvensjonen, kan

skyldes at disse partiene har et tettere forhold til miljorganisasjonene, slik Btstrand (2013, s.

160) hevder

Langs en hyre-venstre-akse ser vi alts et avvik mellom Arbeiderpartiet og SV p den ene siden,

som vektleggerpolluter pays- og ability to pay-prinsippene, og Venstre og Hyre p den andre

siden, hvor Venstre vektlegger beneficiary pays-prinsippet og Hyre ikke omtaler sprsmlet i

srlig grad. Langs en vekst-vern-akse ser ikke partiene ut til avvike systematisk.

5.6 Metodiske innvendinger

Jeg skal avslutningsvis forske adressere noen innvendinger om den metodiske tilnrmingen.

Den viktigste innvendingen er at tekstmaterialet er s tynt at det ikke gr an generalisere de

funnene jeg har gjort her til si noe om partienes syn p klimarettferdighet som sdan. Partiene

snakker rett og slett ikke srlig mye om klimarettferdighet. Tendensene jeg mener se kan like

gjerne skyldes vilkrlige utslag som at partiene har gjennomtenkte standpunkt om

klimarettferdighet som kommwe til uttrykk. Jeg vil likevel ikke underspille at jeg mener dette er

reelle tendenser i tekstmaterialet, selv om disse er svake.

En annen innvending kan vre at det kan tenkes at partiene benytter seg av andreprinsipper i sin

argumentasjon, enn prinsippene jeg har hentet fra faglitteraturen. Dette er en innvending jeg ikke

klarer finne belegg for i tekstmaterialet jeg har valgt. Det erpolluter pays-prinsippet, ability to

pay-prinsippet og til en viss grad beneficiary pays-prinsippet gr derimot igjen i partienes

argumentasjon.

For det tredje kan det tenkes at kildetilfanget ikke er bredt nok, og at det ville vrt mulig visetydeligere forskjell mellom partiene i klimarettferdighetssprsml om andre kilder hadde vrt

inkludert. Jeg har vektlagt at kildene skal vre sammenlignbare mellom partier. Selv om

idanalysen er kvalitativ av natur, har den en kvantitativ komponent (Bratberg, 2013, s. 57), som

ville blitt vanskeligere ta i bruk om kildene ikke var sammenlignbare mellom partiene. Det er

17


18/39

vanskelig si at et parti har vektlagt et prinsipp mindre enn et annet parti hvis kildetilfanget er

veldig ulikt for de to partiene. Jeg mener at det tekstmaterialet jeg har valgt ut er representativt for

hvor debatten str i Norge i dag.

6 Konklusjon

De siste rene har debatten om hvorvidt norske klimagasskutt skal tas innenlands eller utenlands

vrt viktig (Gullberg, 2009, s. 8). Min gjennomgang av partiprogrammer og landsmtetaler viser

at debatten om hvordan den samlede regningen for utslippskutt og klimatilpasning skal fordeles

ikke har vrt viktig. Partiene vier ikke sprsmlet om klimarettferdighet stor oppmerksomhet. Nr

de ikke omtaler sprsmlet i srlig grad i programmer eller taler, legger heller ikke opp til offentlig

debatt om ulike innfallsvinkler til byrdefordelingen som m skje om vi skal se en snarlig lsning pklimautfordringen. Velgerne fr ikke en reell mulighet til gjennom stemmegivning pvirke

Norges prinsipielle utgangspunkt i internasjonale klimaforhandlinger.

I denne oppgaven har jeg forskt finne svar p hvilke forskjeller som finnes i synet p fordeling

av klimabyrden hos Arbeiderpartiet, Hyre, SV og Venstre. Med utgangspunkt i partiprogrammer

og partiledernes landsmtetaler i perioden 2005 har jeg forskt svare p problemstillingen

gjennom en idanalyse. Analysen har ikke vist vesentlige forskjeller mellom partiene i dettesprsmlet. Antallet observasjoner er f. I forkant av analysen har jeg trukket ut idealtyper fra

faglitteraturen:Polluter pays-, ability to pay- og beneficiary pays-prinsippet. Disse idealtypene

brukes av partienes klimaargumentasjon, men det virker i stor grad vilkrlig hvilke partier som

vektlegger hvilke prinsippene. Med de metodiske forbeholdene jeg har tatt, mener jeg likevel

kunne se noen tendenser, selv om disse ikke er generaliserbare funn. For det frste skiller Hyre

seg fra de andre partiene i ikke legge vekt p klimarettferdighet i sitt program. For det andre

argumenterer Venstre i strre grad ut fra et beneficiary pays-prinsipp. For det tredje argumentererSV og Arbeiderpartiet ut fra en kombinasjon av etpolluter pays- og et ability to pay-prinsipp.

Selv om partiene ikke fokuserer p klimarettferdighet i dag, kan det hende sprsmlet kommer

hyere opp p dagsorden. Selv om jeg ikke har funnet vesentlige forskjeller p partiene i dag, kan

18


19/39

det hende de svake tendensene jeg har pekt p kan bidra til belyse en eventuell framtidig

utvikling. Det ville vrt interessant se om partiene da deler seg langs tradisjonelle skillelinjer som

hyre-venstre og vekst-vern.

19


20/39

7 Kildeliste

Arbeiderpartiet (2005).Ny solidaritet. Arbeiderpartiets program 2005-2009. Oslo:

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet (2009). Skape og dele. Arbeiderpartiets program 2009-2013. Oslo:

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet (2013). Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiets program 2013-2017. Oslo:

Arbeiderpartiet

Baatz, C. (2013). Responsibility for the Past? Some Thoughts on Compensating Those

Vulnerable to Climate Change in Developing Countries.Ethics, Policy & Environment,

16(1), 94-110

Bergstrm, G. og Boreus, K. (2005). Textens mening och makt. Lund: Studentlitteratur.

Bratberg, . (2014). Tekstanalyse for samfunnsvitere. Oslo: Cappelen Damm

Btstrand, S. (2013). Klimaendringer i regjeringserklringene 1989-2009.Norsk

statsvitenskapelig tidsskrift, 29(2), 159-168

Caney, S. (2005). Cosmopolitan Justice, Responsibility, and Global Climate Change.Leiden

Journal of International Law, 18(4), 747-775

Caney, S. (2006). Environmental Degradation, Reparations, and the Moral Significance of

History.Journal of Social Philosophy, 37(3), 464-482

Caney, S. (2010). Climate Change and the Duties of the Advantaged. Critical Review of

International Social and Political Philosophy, 13(1), 203-228

Gullberg, A. (2009).Norsk klimapolitisk debatt og klimaforliket fra 2008 (CICERO Working

paper 2009:03). Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/192202

Halvorsen, K. (2007). SV gjr en forskjell. Hentet 30.05.2015, fra

http://virksommeord.uib.no/taler?id=1885

Huseby, R. (2015). Should the Beneficiaries Pay?Politics, Philosophy & Economics, 14(2),

209-225

Hyre (2008).Muligheter for alle. Hyres prinsipprogram. Oslo: Hyre

IPCC (2015). Climate Change 2014. Synthesis Report. Geneve: IPCC

20


21/39

Kallbekken, S., Gloppen, S. Jansen, E., Nstbakken, L. og Srensen, K. (2014).Norges

klimaansvar 2030. Oslo: Sosialistisk Venstreparti

Kallbekken, S., Slen, H. og Underdal, A. (2014).Equity and spectrum of mitigation

commitments in the 2015 agreement (TemaNord 2014:519). Hentet 30.05.2015, fra

http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:710898/FULLTEXT01.pdf

Klimakonvensjonen (1993). FNs rammekonvensjon om klimaendring. Hentet 01.05.2015, fra

http://emeritus.lovdata.no/traktater/text/tra-19920509-001.html

Lieberman, R. (2002). Ideas, Institutions, and Political Order: Explaining Political Change. The

American Political Science Review, 96(4), 697-712.

Lysbakken, A. (2012). Et sosialistisk folkeparti. Hentet 30.05.2015, fra


Miller, D. (2008). Global Justice and Climate Change: How Should Responsibilities Be

Distributed? The Tanner Lectures on Human Values. Hentet 30.05.2015, fra

http://tannerlectures.utah.edu/_documents/a-to-z/m/Miller_08.pdf

Narud, H. og Valen, H. (2007).Demokrati og ansvar. Politisk representasjon i et flerpartisystem.

Oslo: N. W. Damm & sn

Solberg, E. (2007). Min visjon for Norge. Hentet 30.05.2015, fra


Solberg, E. (2013). Ny regjering - Norge p sitt beste. Hentet 30.05.2015, fra


Sosialistisk Venstreparti (2005). Ulike mennesker. Like Muligheter. SVs arbeidsprogram

2005-2009. Oslo: Sosialistisk Venstreparti

Sosialistisk Venstreparti (2009). SVs arbeidsprogram for perioden 2009-2013. Oslo: Sosialistisk

Venstreparti

Sosialistisk Venstreparti (2011).Prinsipprogram for Sosialistisk Venstreparti. Oslo: Sosialistisk

Venstreparti

Sosialistisk Venstreparti (2013).Del godene! Arbeidsprogram for Sosialistisk Venstreparti

2013-2017. Oslo: Sosialistisk Venstreparti

21


22/39

Sponheim, L. (2007). Framtiden kan bli en ren fornyelse. Hentet 30.05.2015, fra


Stern, N. (2007). The Economics of Climate Change. The Stern Review. Cambridge: Cambridge

University Press

Stoltenberg, J. (2007). Norge skal vre et foregangsland. Hentet 30.05.2015, fra


Tjernshaugen, A., Aardal, B. og Gullberg, A. (2011). Det frste klimavalget? Milj-

klimasprsmlenes plass ved valget i 2009. I B. Aardal (Red.),Det politiske

landskap (s. 331-362). Oslo: Cappelen Damm

Underdal, A. (2011). Internasjonale forhandlinger. I J. Hovi & R. Malnes (Red.),Anarki, makt

og normer (s. 246-270). Oslo: Abstrakt forlag

Venstre (2005).Mer frihet. Mer ansvar. Et sosialliberalt reformprogram for stortingsperioden

2005-2009. Oslo: Venstre

Venstre (2007).Frihet og rettferdighet. Prinsipprogram for Venstre. Oslo: Venstre

Venstre (2009).Frihet og ansvar. Et sosialliberalt samfunn. Venstres stortingsvalgprogram

2009-2013. Oslo: Venstre

Venstre (2013).Frihet. Fremtid. Fellesskap. Venstres stortingsvalgprogram 2013-2017. Oslo:

Venstre

Aardal, B. (1993).Energi og milj. Nye stridssprsml i mte med gamle strukturer. Oslo:

Institutt for samfunnsforskning

Aardal, B. (2011). Det politiske landskap - stabile grunnholdninger og skiftende partipreferanser.

I B. Aardal (Red.),Det politiske landskap (s. 97-130). Oslo: Cappelen Damm

22


23/39

8 vrig litteratur

Tekstanalysen ble gjort p et strre tekstmateriale enn det som str referert i oppgaven og

kildelisten. Oppfringene under er partiledertaler og partiprogrammer hvor jeg enten ikke har gjort

relevante funn eller av andre grunner ikke har referert spesifikke poenger fra i min oppgave.

Likevel har disse bidratt til at jeg har kommet fram til den konklusjonen jeg har.

Grande, T. (2010).Kampen for frihet og milj, i et samfunn basert p tillit og ikke p kontroll.

Upublisert manuskript.

Grande, T. (2012). Folk frst! Hentet 30.05.2015, fra http://virksommeord.uib.no/taler?id=5442

Grande, T. (2013). Folk foran systemer. Hentet 30.05.2015, fra


Grande, T. (2014). En bestetantes jobb. Hentet 30.05.2015, fra


Halvorsen, K. (2005). SV fra opposisjon til posisjon - hvis velgerne vil. Hentet 30.05.2015, fra


Halvorsen, K. (2011). Rd-grnn offensiv - SVs ansvar! Hentet 30.05.2015, fra


Hyre (2005).Nye muligheter. Hyres stortingsvalgprogram 2005-2009. Oslo: Hyre

Hyre (2009).Muligheter for alle. Hyres stortingsvalgprogram 2005-2009. Oslo: Hyre

Hyre (2013).Nye ideer, bedre lsninger. Hyres stortingsvalgprogram 2013-2017. Oslo: Hyre

Lysbakken, A. (2013). Vi er igang med den viktigste valgkampen i SVs historie. Hentet

30.05.2015, fra http://virksommeord.uib.no/taler?id=7341

Lysbakken, A. (2015). Vi tar kampen. Hentet 30.05.2015, fra


Solberg, E. (2006). Et optimistisk verdiparti. Hentet 30.05.2015, fra


Solberg, E. (2008). Et samfunn med muligheter for alle. Hentet 30.05.2015, fra


23


24/39

Solberg, E. (2009). En ny retning for Norge, med muligheter for alle. Hentet 30.05.2015, fra


Solberg, E. (2010). Glad i Norge. Hentet 30.05.2015, fra


Solberg, E. (2011). Velferd som virker. Hentet 30.05.2015, fra


Solberg, E. (2012). Nye ideer og bedre lsninger. Hentet 30.05.2015, fra


Solberg, E. (2014). Vrrengjring i regjeringskontorene. Hentet 30.05.2015, fra


Sponheim, L. (2006). Et sosialliberalt Norge. Et strre Venstre. Hentet 30.05.2015, fra


Stoltenberg, J. (2005). Nytt flertall, ny solidaritet. Hentet 30.05.2015, fra


Stoltenberg, J. (2009). Trygg hverdag, trygg framtid. Hentet 30.05.2015, fra


Stoltenberg, J. (2011). Tale p Arbeiderpartiets landsmte. Hentet 30.05.2015, fra

http://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/landsmoete/id638138/

Stoltenberg, J. (2013). Kjedelig politikk, spennende liv. Hentet 30.05.2015, fra


Stre, J. (2014). Nye kapitler i fortellingen om Norge. Hentet 30.05.2015, fra


24


25/39

Appendix: Tekstutdrag (grunnlag for analyse)

Sosialistisk venstrepartiValgprogrammet 2005-2009

Hovedutfordringen er at de rikeste av jordas befolkning belaster miljet og ressursene s

sterkt at de andre ikke fr rom til velstandsvekst uten at jordas tlegrenser sprenges. P

flere omrder er disse grensene allerede overskredet. I tillegg rammer miljdeleggelser

dem som har minst mulighet til tilpasse seg endringer hardest.

Norge m vre en pdriver i det internasjonale klimaarbeidet, og arbeide for at de rikelandene skal forplikte seg til kraftige reduksjoner i klimautslippene i avtalen som skal

etterflge Kyotoavtalen.

Valgprogrammet 2009-2013

I dag belaster det rike mindretallet av jordas befolkning miljet og ressursene s sterkt at de

andre ikke fr rom til velstandsvekst uten at jordas tlegrenser sprenges. P flere omrderer disse grensene allerede overskredet. I tillegg rammer miljdeleggelser hardest dem som

har minst mulighet til tilpasse seg endringer. Det er ogs en utfordring at konomiske

strukturer i mange tilfeller fremmer ikke-brekraftig bruk av naturressurser i fattige land.

N o r g e m ed s i n o l je f o r mu e h a r e t s p es i e l t a n s v a r fo r b i d ra t i l l se d e g l o b a le

klimautfordringene. Hvis de fattige landene skal kunne heve sin levestandard slik vi i

Vesten har gjort, m den hyeste reduksjonen av klimautslipp skje i de industrialiserte

landene. SV arbeider for en internasjonal klimaavtale der alle mennesker i verden likebehandles, ved

at det settes et strengt globalt utslippstak som sikrer en hy kostnad ved forurense og en

landvis byrdefordeling for oppn mlet. Hvert enkelt lands utslippsrettigheter skal vre

basert p innbyggertall. I tillegg m en avtale forplikte de rike landene med det historiske

25


26/39

ansvaret, og de finansielle musklene til betale bde for egne utslippsreduksjoner og

utslippsreduksjoner i fattige land, og p den mten bidra til utjevning av globale ulikheter

p inntekts og velferdsniv.

E n r e t tf e r d ig b y r d e fo r d e l in g i n n e b r e r a t d e ri k e l a n de n e m b r u ke m e l l o m 1, 5 o g 3

prosent av BNI.

Utvikling og milj henger nrt sammen. SV mener miljrelatert bistand br utgjre 15

prosent av norsk bistand. Norge m fortsette, og styrke, sin innsats for bevaring av

regnskogen. Norge m ogs bidra med bistand til dem som allerede rammes av

klimaendringene.


K l i m ae n d r i ng e n e v i l k un n e p f re b d e m e n n e sk e r o g s a mf u n n s to r e s k a de r , o g d e v i l

forsterke den urettferdige fordelingen mellom verdens fattige og rike.

V i m b e g r e ns e d e m e n n e s ke s k a p te k l i m a e nd r i n g en e , s o m v i l k u n ne g j r e u o p p re t t e li g

skade bde p mennesker og natur, og som vil forsterke den urettferdige fordelingen

mellom den fattige og rike delen av verden.

Klimaproblemet m lses gjennom en global dugnad der ansvaret fordeles ut fra prinsippet

om hvert enkelt lands historiske ansvar og kapasitet til bidra. Norge m vre en pdriver

for en internasjonal klimaavtale som forplikter de rikeste landene til betale for

utslippsreduksjoner og klimatilpasning i fattige land, samtidig som de rikeste landene

reduserer sine egne utslipp kraftig. Men ogs uavhengig av en slik avtale m rike land som

Norge ta ansvar for sine utslipp ved starte omstillingen til et klimavennlig samfunn,

samtidig som vi sttter utviklingsland i arbeidet med gjre det samme.

Mens det er de rike landene som har det historiske ansvaret for klimaendringene, rammes

de fattige landene hardest av konsekvensene nr klimaet endrer seg

D e r i k e l a n d e n e m t a s t r s t ed e l e n a v u t s l ip p s r ed u k s j on e n e .

26


27/39

Prinsipprogrammet 2011

Klimaproblemene vil ramme alle deler av verden, men rammer hardest de fattigste, som er

de som har bidratt minst til skape problemene, og m lses i fellesskap.

A l l e r st r s t an s v a r fo r l s ni n g e n h a r ri k e l a n d , so m h a r s k ap t p r o b le m e t .

Globale klimaproblemer m lses gjennom internasjonalt samarbeid og store kutt i

klimagassutslippene, mest i de rikeste landene.

D e n v e s t li g e v e r d en h a r e t e n e r g if o r b ru k h y t o v e r d e n f a tt i g e d e l en a v v e r d e n . R e d u se r t

energiforbruk er derfor viktig bde i et globalt solidaritetsperspektiv og for n vre

klimamlsetninger

Ingen av jordas innbyggere har strre rett enn andre til slippe ut klimagasser i

atmosfren. Men den rike delen av verden har sttt for mye strre klimautslipp enn

mennesker i fattige land, samtidig som det er folk i fattige land som rammes hardest av

klimaendringene. Dette gjr at rike land str i en klimagjeld til fattige land. De rike landene

m derfor ta ansvar bde for kutte sine egne utslipp og for finansiere utslippskutt og

klimatilpasning i den fattige delen av verden. Utviklingsland m ogs f muligheten til

ke sin velferd, men uten belaste miljet slik Vesten har gjort. Frst da kan vi skape

klimarettferdighet.

Kristin Halvorsens tale til landsmtet 2005

-


K l i m ae n d r i ng e n e e r g r u n nl e g g e n de u r e t t fe r d i g e o g u so l i d a ri s k e . K on s e k v e ns e n e a v v r e

utslipp, bres av framtidige generasjoner - og den fattigste delen av verden m ta den

strste delen av byrden. Norge, r ligger blant de land som har hyest utslipp pr.

27


28/39

innbygger, bare sltt av Oseania, Nord-Amerika og Russland. Selvsagt skal Norge ta vr

del av forpliktelsene. Norge m arbeide internasjonalt for f til en s ambisis og

forpliktende ny Kyoto- avtale som mulig. Utgangspunktet for troverdighet internasjonalt er

at vi setter oss ambisise ml for egne forpliktelser.

Miljpolitikken er en viktig del av internasjonal solidaritet. Betydelige deler av kningen p

bistandsbudsjettet gr til miljtiltak i fattige land. I Soria Moria erklringen har vi satt oss

som ml et bistanden skal opp til 1 pst av bruttonasjonalinntekten - i dag er vi p 0,97.

Mlet er innenfor rekkevidde. Vi som har tjent store verdier p eksport av olje og gass har

en stor forpliktelse til bidra i kampen mot fattigdom i andre deler av verden.


M AN GL ER


-

Audun Lysbakkens tale til landsmtet 2012

SV er for investere i klimakutt i utlandet. Men det er tre grunner til at vi ogs m kutte p

hjemmebane. For det frste vil det hjelpe oss i gang med omstillingen som kan gi oss

arbeidsplasser og inntekter i framtiden. For det andre er det bare kutt i rike land som kan

utvikle den dyre, men ndvendige teknologien verden trenger for stoppe

klimaendringene. Og for det tredje har vi ingen troverdighet som pdriver for en

internasjonal klimaavtale hvis vre egne utslipp ker.


-

28


29/39


-

Arbeiderpartiet


S o m e n b e t yd e l i g o lj e - o g g a ss n a s jo n o g s o m e t av v e r d e n s ri k e s te l a n d , h a r No r g e e t

srlig ansvar for oppfylle og videreutvikle internasjonale avtaler som skal sikre

miljhensyn og redusere klimaproblemene. (P0,5, A1)

Vi vil arbeide for en internasjonal "Kyoto 2"-avtale som sikrer reduserte utslipp av

klimagasser frem mot 2020. En slik avtale m bidra til teknologioverfringer fra den rike til

den fattige verden blir gjennomfrbar. Slik kan fattige land sikres en rettferdig konomisk

vekst de kommende tir uten strre utslipp enn ndvendig. (A1)

Arbeiderpartiet vil bidra til internasjonalt press p de land som ikke har ratifisert

Kyoto-avtalen, srlig industriland.


b e k j e m p e fa t t i g do m e r b a r e m u l ig g j e n n o m o m fo r d e li n g o g k o n o m is k v e k s t . S am t i d ig

vet vi at konomisk vekst lett innebrer miljproblemer og kte utslipp av klimagasser. Vi

m bde lfte mennesker ut av fattigdom og redusere utslippene av klimagasser samtidig.

Arbeiderpartiet bygger sin politikk p at alle skal ha like rettigheter og muligheter bde

nasjonalt og globalt. Dette prinsippet m ogs ligge til grunn for klimapolitikken. Det ikke

er moralsk riktig at rike mennesker skal ha rett til forurense mer enn fattige.

Arbeiderpartiet har derfor som langsiktig ml at hvert menneske p jorden tildeles samme

rett til slippe ut CO2. Den nye internasjonale klimaavtalen m bidra til en mer rettferdig

byrdefordeling mellom rike og fattige land. De landene som har det strste historiske

29


30/39

ansvaret for klimaproblemet, m ta hoveddelen av ansvaret for oppn de ndvendige

reduksjonene. Det overordnede mlet er unng at den globale temperaturkningen blir

strre enn 2 grader, noe som kan utlse en selvforsterkende temperaturkning. En avtale

m ha tallfestede utslippskutt og forpliktelser for flest mulig land, og en rettferdig

byrdefordeling basert bde p landenes historiske ansvar for klimaproblemet og deres

konomiske muligheter til bidra. Det er avgjrende at vi fr gjennomfrt store kutt raskt,

samtidig som vi m utvikle ny og klimavennlig teknologi som kan gi utslippsreduksjoner

p lengre sikt. En ny klimaavtale m srge for at rike land bde reduserer sine egne utslipp

og finansierer utslippsreduksjoner i utviklingsland.


Arbeiderpartiet bygger sin politikk p at alle skal ha like rettigheter og muligheter bde

nasjonalt og globalt. Dette prinsippet m ogs ligge til grunn for klimapolitikken.

Arbeiderpartiet har derfor et langsiktig ml om at hvert menneske p jorden tildeles samme

rett til slippe ut CO2.

Jens Stoltenbergs tale til landsmtet 2005

-


J e g s ka l b ru k e r e st e n a v t a l e n m i n ti l sn a k k e o m enbestemt sak. Det er global

oppvarming. Det gjr jeg fordi klimaendringene er avgjrende for to av vr tids viktigste

utfordringer: For det frste er utslipp av klimagasser den viktigste miljsaken. For det

andre er kampen mot global oppvarming ulselig knyttet til kampen mot fattigdom.

O g s k li m a p ro b l e m en e v i l ra m m e d e fa t t i gs t e l an d e n e h a rd e s t .

30


31/39

D e n r i k e ve r d e n m b e ta l e d e r so m d e n f a tt i g e d e le n a v v e r d en s k a l v re m e d p e n n y o g

forsterket Kyotoavtale. Dagens Kyotoavtale er den beste vi kunne ftt, men den har

alvorlige svakheter som m rettes opp. Den viktigste er at den tallfestede forpliktelsen bare

omfatter land som str for 30 prosent av verdens utslipp. De landene der utslippene vokser

mest, som Kina, India og Brasil, er ikke med. Lederne i disse landene mener at det bde er

urettferdig og totalt urimelig at de skal bre kostnadene ved redusere utslippene av

klimagasser. Og jeg forstr dem.

Siden den industrielle revolusjon har den rike verden brent av fossile brensler og fylt opp

atomsfren med klimagasser. N er den full. Og s kommer vi til den fattige verden, som

akkurat har begynt drive fattigdommen tilbake, og sier at de m holde igjen for rydde

opp i et miljproblem den rike verden har hovedansvaret for ha skapt. Det kommer de

ikke til godta.

D e n f a t ti g e v e r d en k o m m e r ik k e t i l b li m e d p e n n y K y ot o a v t a le h v i s d e t in n e b re r a t

den forsinker deres ferd ut av fattigdom. For dem er kampen mot sult, fattigdom og nd i

dag viktigere enn kampen mot global oppvarming i morgen. Den eneste mten vi i den rike

verden kan f verdens fattige land med p en forpliktende internasjonal klimaavtale er at vi

tar store deler av regninga.

V i k a n i k k e ne k t e u t vi k l i n gs l a n d u tv i k l e se g , m e n v i k a n hj e l p e d em m e d h o p p e o v er d e

mest forurensende stadiene i den konomiske utviklingen vi selv har vrt igjennom.

For frste gang vil utviklingslandene settes i en posisjon der de kan stille makt bak kravene

om en mer rettferdig konomisk verdensorden. De vet at dersom den rike delen av verden

ikke betaler for utslippsreduksjoner i den fattige delen av verden, lykkes vi ikke i kampen

mot global oppvarming. Derfor er investeringer i miljteknologi i utviklingsland ikke bare

god miljpolitikk. Det er ogs god utviklingspolitikk. Og det viktigste: Det er rettferdig.

Klimaproblemene er enda et eksempel p at vr tids utfordringer bare kan lses i fellesskap.

Ren luft, rent hav og en natur i balanse er blant menneskehetens mest grunnleggende

fellesgoder. Vi kan ikke overlate til markedet og den frie konkurransen og ta vare p disse

fellesgodene. Derfor handler klimautfordringen bde om solidaritet og om rettferdighet. To

av sosialdemokratiets kjerneverdier. Solidaritet mellom generasjoner og rettferdighet

31


32/39

mellom rike og fattige land. Vi bygget fellesskap i vrt eget land for skape rettferdighet.

Vi bruker fellesskapet som vrt viktigste virkemiddel for skape et samfunn der alle skal

med. Og vi tror p fellesskapet i arbeidet for redde vrt felles milj.


-


-


-

Jonas Gahr Stres tale til landsmtet 2014

-

Venstre


Av de tre store miljutfordringene er utslipp av klimagasser den vanskeligste, fordi den i s

stor grad er knyttet opp til vr velstandsutvikling basert p utvinning og forbrenning av

kull, olje og gass. Klimaproblematikk er energipolitikk. Norge er en stor energinasjon og

har et srskilt ansvar for gjre den fossile energien renere, for fremme fornybar energi

og finne lsninger som effektiviserer bruken av energi.

32


33/39

Den som str for forurensningen/utslippene, skal betale for disse. Derfor er avgift p

utslipp av forurensende stoffer som klimagasser, forsurende stoffer, sprytegifter og andre

kjemikalier riktig. Der naturen er skadet av forurensning, m forurenser st ansvarlig for

opprydding og rensing. bruke miljavgifter stimulerer til utvikling av ny miljteknologi,

og gjr miljvennlig adferd mer lnnsomt. Gode alternativer m skapes og det skal lnne

seg ta miljhensyn.

Venstre vil at Norge skal ta initiativ til forhandlinger om en ny, og mer forpliktende global

avtale som ogs inkluderer USA og u-land med sterk utslippsvekst.

kt konsentrasjon av klimagasser i atmosfren skyldes primrt forbrenning av fossil

energi som kull, olje og gass. Venstre vil at Norge skal ta sin del av ansvaret ved ikke ke

utvinningen av olje og gass utover dagens niv, men heller satse p en overgang fra fossil

energi til fornybar energi og nullutslippsenergi.


I dag er vr velstandsutvikling basert p utvinning og forbrenning av fossil energi kull,

olje og gass. Dette er i ferd med endre klimaet p jorda dramatisk, og Norge har som

leverandr av kull, olje og gass et stort ansvar. Det er ndvendig med sterkere

internasjonale avtaler som inkluderer alle land, og der industrilandene ogs forplikter seg til

konkrete reduksjoner i eget land. Venstre vil at Norge skal vre en pdriver i arbeidet med

forhindre at den globale temperaturen stiger med mer enn 2 oC. Som et skritt p veien m

Norge arbeide for en ny klimaprotokoll for perioden 2012-2016 (Kbenhavnprotokoll)

som inkluderer alle land og der de rike land ptar seg de strste forpliktelsene

Norge skal vre en pdriver for at de rike landene tar ansvar for at det utvikles alternativer

til fossil energi og alternativer til farlige miljgifter.

At Norge skal arbeide for langt strengere miljforpliktelser for industrilandene, samtidig

som internasjonale miljavtaler ogs m gjelde for utviklingslandene.

33


34/39


V e n s t re l e g g e r F Ns a n b e f a li n g e r o m at r i k e l an d m k u t t e 25 - 4 0 p r os e n t a v s in e

klimagassutslipp innen 2020 til grunn i klimapolitikken.

Som et land som har tjent seg rikt p eksportere fossil energi, m Norge g foran med

egne utslippskutt og klimasttte til fattige land. (B1)

At en internasjonal avtale skal stille strengere krav til utslippskutt i de rike landene,

samtidig som ogs utviklingsland m godta utslippsbegrensninger (A0,5, P0,5)

Alt norsk engasjement i lavinntektsland, enten det er snakk om statlige investeringer,

tollvern, nringssamarbeid, klimasamarbeid eller bistandsoverfringer, skal bidra til

fattigdomsreduksjon.


Forurenseren skal betale. Helse- og miljskadelig forurensning av vann, luft og jordsmonn

skyldes i stor grad markedssvikt, ved at den som forurenser ikke betaler den reelle pris for

de skadene som miljet pfres. CO2-kvoter m ikke deles ut gratis. Det skal ogs fres en

avgiftpolitikk som gjr skadelige utslipp konomisk ulnnsomt. Venstre vil ogs bruke

virkemidler som forbud og krav for begrense miljskadelige utslipp.

Lars Sponheims tale til landsmtet 2005

M AN GL ER


-

34


35/39

Lars Sponheims tale til landmtet 2007

I klimapolitikken str vi overfor et klart verdivalg. Vi kan velge handle og vise solidaritet

med de menneskene som vil rammes hardest av klimaendringene. Da trengs det konkrete

ml og vilje til ta i bruk de tiltak som er ndvendige for n mlene. Det er Venstres vei.

S k a l N o r ge h a l i k e h y e a m b i sj o n e r i k l im a p o l it i k k en s o m a n d r e e u r op e i s k e la n d d e t e r

naturlig sammenligne seg med, m vi ha som ml kutte minst 30% av utslippene innen

2020. Og vi m gjre mesteparten av jobben hjemme. Da kan Norge kanskje pberope seg

en lederposisjon i det internasjonale klimaarbeidet. Det br vre en selvskreven oppgave

for et av verdens rikeste land.


M AN GL ER


M AN GL ER

Trine Skei Grandes tale til landsmtet 2010

-


M AN GL ER


35


36/39

-


-


-

Hyre


-


-


-


Enhver generasjon har ansvar for utvikle samfunnet og ikke overforbruke ressurser, slik

at det samfunnet neste generasjon arver, blir et bedre samfunn enn det man selv overtok

H y r e v il l e g g e t il g r u n n f r e v a r - o g f o r ur e n s e r b e t a l er - p r in s i p pe n e .

36


37/39

Hyres ambisjon for norsk utenrikspolitikk er at den skal fremme norske interesser. Norge

har et moralsk ansvar for fremme frihet og sosialt ansvar, demokrati, miljvern og

menneskerettigheter. Det er en nr sammenheng mellom demokrati og respekten for

menneskerettigheter. Man fr ikke det ene uten det andre. Hyre mener Norge har ansvar

for bidra til lse de store utfordringene knyttet til klima, terrorisme, fattigdom og nd.

Det gjr vi gjennom bidra til konomisk utvikling, konfliktforebygging og fredsskapende

arbeid. For et konservativt parti slutter ikke ansvaret ved nasjonalstatens grenser. Hyre

arbeider for et samfunn med muligheter for alle, ikke bare i Norge, men ogs internasjonalt.

Erna Solbergs tale til landsmtet 2005

M AN GL ER


-


Hvis ikke vi, i et av verdens rikeste land, klarer tenke, leve og forbruke mer klimavennlig

- hva er da sjansen for at langt fattigere land enn Norge vil klare det?

Klimaproblemene lses ikke alene. Norge m ta et internasjonalt lederskap for f p plass

en ny klimaavtale som ogs omfatter USA, Kina, India og andre land med store utslipp.

Frst da vil de internasjonale grnne mekanismene virke etter hensikten.

37


38/39


I det lange perspektivet er det n utfordring som str over alle andre - som vil ramme de

fattige i verden spesielt hardt - og det er klimaendringene alle verdens mennesker har bidratt

til fremprovosere - og noen av oss mer enn andre.


-


-


-


-


Vi skal fortsette lfte millioner av mennesker ut av fattigdom. Det krever tilgang p

energi. P samme tid skal vi redusere utslippene av klimagasser. Det gjr

klimautfordringen til vr tids strste utfordring. Norge har bde kunnskap, kompetanse, og

mulighet til vre en del av lsningen. Nr vi skal gi flere mennesker energi for lfte

38


39/39

velferden og samtidig kutte utslippene, s krever det teknologiske kvantesprang. Men

teknologiutvikling er noe Norge kan.


Vi har vrt og skal vre en pdriver for fattige lands muligheter for grnn vekst. Ikke for

fremstille det som om vi overoppfyller vre egne forpliktelser. Men fordi det er viktige

klimatiltak og fordi det bidrar til mer rettferdighet.

Documents

Klimarettferdighet i Norsk Politikk