Undervisning og læringsmuligheter i 2030

  • Published on
    19-Jan-2017

  • View
    2.920

  • Download
    0

Embed Size (px)

Transcript

  • Undervisning og lringsmuligheter i 2030

    http://millennium-project.org/millennium/Education-2030.html

  • Framtids-muligheter Millennium-prosjektet har

    spurt framtidsforskere om hva slags muligheter de ser for seg i r 2030. Kan vi allerede i dag trekke fordeler av dette? Samtidig vet vi at det implementere disse ideene kan sl ut bde positivt og negativt s man m tenke seg godt om.

    Hvis vi ikke vet at noe er mulig, vil vi heller ikke prve f det til skje

  • Hva forskerneser for seg

    Nasjonale satsinger for ke/ forbedre kollektiv intelligens

    Kunnskap og lring nr du trenger det (just in time)

    Individualisert utdanning

    Bruk av simuleringer

    Kontinuerlig evaluering av den enkeltes lringsprosess,

    designet for hinder mennesker fra bli ustabileeller f psykiske problemer

    Forbedret individuell ernring Genetisk forbedret intelligens

    Bruk av globale online simuleringer som primrt

    forskningsverkty

    Bruk av offentlig kommunikasjon til forsterke

    jakten p kunnskap

    Brbare enheter med kunstigintelligens

    Fullstendig kartlegging av menneskelige synapser for

    oppdage hvordan lringforegr for utvikle

    strategier for forbedret lring

    Midler for holde voksnehjerner sunnere for lengre

    perioderKjemi for forbedre hjernen Web 17.0

    Integrerte systemer for livslang lring

    Programmer for eliminere fordommer og hat

    E-lringSmartere enn menneskelige

    datamaskinerKunstige mikrober forbedrer

    intelligens

  • Stortingsmelding 28 (2015/2016) Fag-Fordypning-ForstelseEn fornyelse av Kunnskapslftet

    https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/?q=&ch=10

  • Og hva sier den norske regjeringen?

    Regjeringen har hye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon

    Utdanningssystemet er samfunnets viktigste bidrag til utvikling av barn og unges kunnskaper, ferdigheter og holdninger som grunnlag for mestre eget liv i et demokratisk og mangfoldig samfunn

    Alle barn og unge skal gis gode muligheter til utvikle seg og ta i bruk sine evner og anlegg i videre utdanning og arbeid som grunnlag for et godt liv

    Utdanning er nkkelen til utvikling av et inkluderende kunnskapssamfunn

    Utdanning er det viktigste virkemidlet for sosial utjevning

  • Om kunnskap

    Kunnskap, og evnen til anvende kunnskap, er det norske samfunnets viktigste konkurransekraft

    Avgjrende for arbeidslivet og for hndtere de viktigste utfordringene samfunnet har

    Utvikling i arbeidslivet vil i stor grad avhenge av evnen til utnytte ny teknologi som skapes utenfor landets grenser

  • Om skolen

    Barn og unge har rett til bli mtt med tillit og respekt, og har rett til medvirkning

    De skal delta i det sosiale fellesskapet som skolen er, preget av respekt for den enkelte, likeverd, likestilling, ytringsfrihet, solidaritet og toleranse

    De skal f kunnskap om demokrati og trening i demokratiske prosesser i praksis

    De skal anspores og stttes i utviklingen av sin identitet

    De skal ogs mtes med tydelige krav og forventninger

  • Om fag Elevenes grunnleggende ferdigheter

    er svrt viktig, og det skal komme tydeligere fram hvordan de grunnleggende ferdighetene er en del av det faglige innholdet og en forutsetning for elevenes lring i faget

    Vekselvirking mellom hva som vurderes som betydningsfull kunnskap i fagdisiplinenes perspektiv og hva som er betydningsfull kunnskap for elevene og for samfunnet

    Lreplan i fag skal gi tydelig retning for skolens arbeid

    Skolefag skal videreutvikles slik at det legges enda bedre til rette for elevenes dybdelring og grunnleggende kompetanse i fagene

    Lreplaner skal bli enklere gjennom at kompetanseml blir frre og tydeligere, og at det gr klart frem hva som er fagets kjerneelementer.

  • Tverrfaglighet Noen temaer skal

    vektlegges i flere fag

    Arbeid med tverrfaglighet skal bidra til lring i hvert enkelt fag og samtidig gi en helhetlig forstelse av temaene

    Tema skal vre knyttet til samfunnsutfordringer som er aktuelle over tid, vre overordnede og reflektere innholdet i formlsparagrafen

    Flgende temaer vil bli prioritert; folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap samt brekraftig utvikling

  • Education 2030

    Stortingsmeldingen viser til prosjektet Education 2030

    Prosjektet har som ml utforske hvilke lreplanmodeller og undervisningsmetoder som vil fremme lring av de kompetansene som defineres i rammeverket (neste slide)

    P lengre sikt vil rammeverket ha betydning for videreutvikling av PISA og PIAAC

  • Education 2030 Hovedkomponenter som er lagt til

    grunn i pgende utviklingsarbeid Kunnskaper (fag og

    fagovergripende kunnskap og begreper, innhold, metoder og fremgangsmter)

    Kognitive kompetanser (problemlsning, kreativitet og kritisk tenking)

    Sosiale kompetanser (samarbeidsevner, kommunikasjon og flerkulturelle ferdigheter)

    Fysisk og mentalt velvre Emosjonelle kvaliteter

    (utholdenhet, nysgjerrighet, empati og lederskap)

    Metakompetanser(selvrefleksjon og effektive lringsstrategier)

    Skolen har ogs en rolle i formidle verdier

  • Elevenes lring Elevenes lringsutbytte ker nr de

    gjennom dybdelring utvikler helhetlig forstelse av fag og ser sammenhengen mellom fag, samt greier anvende det de har lrt til lse problemer og oppgaver i nye sammenhenger

    Nr undervisningen stimulerer elevenes refleksjon over egen lring, og elevene ser verdien av, og lrer bruke relevante lringsstrategier, bidrar det til elevenes motivasjon og faglige lring

    Flerdimensjonal tilnrming til lring (samspill mellom kognitive, sosiale og emosjonelle ferdigheter som utholdenhet, mlrettet arbeid, takle motstand, nysgjerrighet, kreativitet og samarbeidsevne).

    Et godt lringsmilj er viktig (de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene p skolen som har betydning for elevenes lring, helse og trivsel)

  • Vurdering av dagens K06 Ingen store endringer i praksis i

    perioden 2007-2010

    Sammenheng mellom ulike deler av lreplanverket er mangelfull, generell del og lreplan for fag reflekterer ikke formlsparagrafen p en systematisk mte

    I lokalt arbeid med lreplaner blir ikke helheten tillagt nok vekt, mange skoler legger hovedvekt p kompetanseml i fag i planlegging og gjennomfring av opplring

    Dybdelring kan fre til et behov for strre fleksibilitet i fordeling av timeantall p den enkelte skole

  • Innhold i ny generell del Ny generell del skal henge

    tettere sammen med lreplaner i fag og beskrive elementer fagene har felles (tverrfaglige temaer, grunnleggende ferdigheter og forutsetninger for lring)

    Sentrale forutsetninger for godt samarbeid mellom hjem og skole

    Tematisk utgangspunkt for ivaretakelse av formlsparagrafens tre forhold Samfunnets verdigrunnlag Elevenes lring og utvikling

    som mennesker, samfunnsborgere og fremtidige yrkesutvere

    Skolens pedagogiske arbeid

  • Verdigrunnlaget

    Felles verdier (Respekt for menneskeverdet og naturen, ytringsfrihet, ndsfrihet, nestekjrlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet)

    pne drer mot verden og gi historisk og kulturell innsikt

    Kulturelt mangfold og gjensidig respekt

    Demokrati og likestilling

  • Lring og utvikling

    Kunnskaper, ferdigheter og holdninger

    Kritisk tenking og vitenskapelig tenkemte

    Etisk handling

    Ansvarlighet overfor klima-og miljutfordringene

    Medansvar og medvirkning

    Sosial kompetanse og ansvarlighet

  • Kompetanse-begrepet I retningslinjer for utforming av

    lreplaner for fag forsts kompetanse som Kompetanse er tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til mestre utfordringer og lse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebrer forstelse og evne til refleksjon og kritisk tenking.

    Alternativ definisjon; kompetanse betyr kunne mestre utfordringer og lse oppgaver i ulike sammenhenger og omfatter bde kognitiv, praktisk, sosial og emosjonell lring og utvikling, inkludert holdninger, verdier og etiske vurderinger. Kompetanse kan utvikles og lres og kommer til uttrykk gjennom hva personer gjr i ulike aktiviteter og situasjoner

  • De grunnleggende ferdighetene Det foresls endre ferdigheter

    til kompetanser

    Spesielt behov for videreutvikle regning og digitale ferdigheter

    Lesing, skriving og muntlige ferdigheter br sees i sammenheng med samhandlingskompetanse

    Digitale og teknologisk utvikling skaper endringer i skolefagene, og det er viktig vurdere hvordan denne utviklingen pvirker innholdet i hvert fag framfor legge vekt p fellestrekk ved digitale ferdigheter p tvers av fag

    Det digitale br integreres bedre i det faglige innholdet i lreplanene

  • Fagfornyelse Mer vekt p dybdelring

    Problem med tydelige prioriteringer, blant annet grunnet stofftrengsel. Definering av kjerneelementer vil bli viktig.

    Fagfornyelsen skal derfor ta utgangspunkt i fagenes byggesteiner, f.eks. sentrale metoder, tenkemter, begreper, prinsipper og sammenhenger i fag. Spesielt viktig kunne tenke kritisk og lse praktiske og teoretiske problemer, faglige problemer og hverdagsproblemer alene og sammen med andre

    Styrking av praktiske og estetiske fag

    Ikke innfring av obligatorisk fremmedsprk p barnetrinn

  • Fire fagomrder

    En mulig inndeling Matematikk, naturfag og

    teknologi

    Sprkfag

    Samfunnsfag og etikkfag

    Praktiske og estetiske fag

    Gir noen praktiske utfordringer, samtidig som det kan bidra til skape strre sammenheng

  • Lringsstrategier Skolen har ansvar for bidra til

    at elevene utvikler lringsstrategier

    Det skal komme tydeligere fram at skolen har ansvar for at elevene utvikler relevante lringsstrategier i alle fag, og for at elevene fr trening i reflektere over eget arbeid og egen lring

    At det i undervisning og vurdering legges til rette for at elevene er aktivt involvert og forstr egne lringsprosesser er viktig for oppn dybdelring

    Dette betyr ikke at arbeid for fremme lringsstrategier, metakognisjon og selvregulert lring betyr at elevene skal ta ansvar for egen lring.

  • Skjematisk modell

  • Vurdering Grunnopplringen preges i strre grad av

    lringsfremmende vurderingskultur

    Lokalt utviklingsarbeid skal fortsette

    Ml bidra til mer lik vurderingspraksis. Klagesaker viser at flere skoler har mangelfulle vurderingssystemer, at vurderinger ofte er mangelfullt eller feilaktig begrunnet og at elevene ikke er kjent med hva som blir vektlagt i vurderingen

    Krav om mekanismer for sikre kvalitet for en plitelig og relevant standpunktvurdering. Kjennetegn p mloppnelse i fag kan bidra til dette og samtidig sttte det vrige vurderingsarbeidet. Kjennetegn skal utformes p et overordnet niv for opprettholde intensjoner om profesjonelt skjnn og lokalt handlingsrom.

    En utfordring med kjennetegn er at de blir benyttet som vurderingsgrunnlag i stedet for kompetansemlene i lreplanen. Dette kan fre til at kun en avgrenset del av elevens kompetanse blir vurdert.

    Elevene m f bedre veiledende progresjonsbeskrivelser for synliggjre elevens utvikling i faget og hva eleven m gjre for utvikle sin faglige forstelse

    Elevunderskelsen viser at elevene i relativt liten grad involveres i vurderingen

  • Eksamen Eksamens- og standpunk-

    tkarakter er to ulike uttrykk for kompetanse, og kan derfor ikke uten videre sammenlignes. Normalt ligger eksamenskarakter under standpunktkarakter.

    Gode argumenter for erstatte trekkordning etter 10. trinn med obligatorisk sentralt gitt skriftlig eksamen for alle elever i engelsk, matematikk og norsk.

    Skoleeier br aktivt og systematisk bygge opp sensorkompetanse i sine skoler

    Tilgang til bruk av Internett p eksamen skal knyttes til fagets eksamensordning og dermed besluttes nasjonalt

Recommended

View more >