Forsøk med arbeidslivsfag påungdomstrinnet

Kartlegging av forsøkets første år.Foreløpige hovedfunn

Dag Arne Christensen, Anne Hommeog Tor Midtbø

Sentrale problemstillinger• Hvordan har skolene utformet undervisningstilbudet? • Hva kjennetegner lærerne som underviser i faget?• Har lærerne stor frihet til å forme

undervisningsopplegget på egen skole? • Har skolene kontakt med fylkeskommune og

videregående skoler? • Har skolene kontakt med lokalt

næringsliv/arbeidsplasser?• Hva kjennetegner elevene som har valgt arbeidslivsfag,

og hva er deres erfaringer? • Hva var motivasjonen for å velge faget, og hva er

elevenes opplevde utbytte?

Presentasjon av hovedfunn

• Rammene for gjennomføring av forsøketved den enkelte skolen

• Arbeidslivsfagets utforming• Internt samarbeid• Eksternt samarbeid• Elevenes trivsel, interesse og

læringsutbytte

Datagrunnlag

• Tre hovedfaser i datainnsamlingen– Fase 1:

• Innsamling av dokumentasjon fra skolene• Intervjuer med skoleledere

– Fase 2:• Spørreskjema til lærerne på arbeidslivsfag• Spørreskjema til og elevene på arbeidslivsfag

– Fase 3:• Besøk ved forsøksskoler• Intervjuer med lærere og elever

– 15 av 16 skoler er med i kartleggingen.

Oppstarten

• Skoler med ulike forutsetninger for å gå i gang – Skoler med fokus på praktisk undervisning

• Eks: Fjell ungdomsskule søkt om forsøk med praktisk fag

– Skoler som ikke var spesielt forberedt• Organisering og informasjon til elever/foreldre på ulike

tidspunkt• Timeplan og lærere på plass før sommerferien i fjor eller etter

skolestart• Første informasjon til elever/foreldre på våren eller høsten

2009. • Markedsføringen betydning for rekrutteringen (antall elever som har

valgt faget)

Organisatoriske rammer• Gruppeinndeling:

• Elevene har valgt blant ulike fagretninger innenfor arbeidslivsfaget

• Skolen har satt sammen elevgruppene• Undervisningslokaler

• Velegnede undervisningslokaler et knapt gode. • Undervisningen foregår i stor grad i skolens spesialrom:

formingssal, skolekjøkken og kantine• 14 av 29 lærere er fornøyd eller svært fornøyd med

tilgangen på undervisningsrom, mens 11 er litt eller ikke særlig fornøyd.

• Færre lærere er fornøyd med kvaliteten påundervisningsrommene. 12 av 29 lærere er fornøyd eller svært fornøyd.

• Mangel på tilfredsstillende undervisningsrom?

• Læremidler: lærebøker, materiell og utstyr til arbeidslivsfag

• Ulike tilnærminger til læremidler i faget:– Bruke det man har– Hente inn billig utstyr utenfra– Satse og bruke midler fra andre fag

• 12 av 29 lærere er fornøyd eller svært fornøyd med læremidlene i arbeidslivsfag, 5 er ikke særlig fornøyd

• Skolelederne: faget er svært kostbart, behov for økte rammebevilgninger til kommunene.

• Timeplan• Timetall: 227 årstimer over 3 år

– Skolene kjører faget parallelt med annet fremmedspråk/fordypning norsk/engelsk

– Elevene har alt fra 67,5 (+) minutter til 140 minutter i uka– Mest vanlig: 2 x 45 minutter, samlet eller fordelt på to dager– Doble timer: inntil storfriminutt eller ytterkant av skoledag– Fleksibilitet ved dobbelttimer eller praksis/arrangementer i faget

utenom skoletid: » tar igjen andre fag i studietime» ”avspasering”

Utdanningsprogram i arbeidslivsfag• Restaurant og matfag: 15 skoler (av 15 som har rapportert)• Bygg og anleggsteknikk : 13 skoler• Design og håndverksfag: 13 skoler• Helse- og sosialfag: 7 skoler• Elektrofag: 6 skoler• Service og samferdsel: 6 skoler• Teknikk og industriell produksjon: 5 (6?) skoler• Naturbruk 4 skoler (nytt vår 2010)

• 4 skoler har 1 gruppe i arbeidslivsfag• 7 skoler har 2 grupper:

– Ved 5 skoler faste gruppe– Ved 2 skoler roterer gruppene mellom tema/utdanningsprogrammer.

• 4 skoler har 3 grupper – 3 skoler faste grupper– Ved 1 skole roterer gruppene på ulike programmer

Undervisningen• Planlegging

– Skoler/kommuner med lokale læreplaner:• Flertallet av lærerne (17 av 28) har utviklet lokal læreplan som et samarbeid

mellom lærerne på skolen• Et mindretall (4 av 28) lærere har utviklet lokal læreplan som samarbeid med

lærere på andre skoler– Skoler som planlegger undervisningen etter hvert:

• 5 av 28 lærere bruker ingen bestemte læreplaner– Undervisningsopplegg/lokale læreplaner endres underveis– Planlegging for niende og tiende trinn i liten grad kommet i gang

• Undervisningsmetoder– Periodevise undervisningsopplegg brukes mest– Praktisk arbeid er den viktigste arbeidsmetoden. – Elevene jobber i grupper eller to og to, men også aleine– Prosjektarbeid brukes i mindre grad– Samtale mellom lærer og elev er viktig, tavleundervisning brukes sjelden– ¼ av lærerne svarer at de må bruke mye tid på å få ro i klassen

Arbeidsfaglærerne• 45 lærere i arbeidslivsfag: 26 kvinner og 19 menn• Lærererfaring: 0 til 33 år• Rekruttert fra skolens eget personale: Kunst- og håndverklærere og lærere i mat- og

helse

• 29 lærere (som har svart på spørreundersøkelsen) – 9 faglærerutdanning– 2 har yrkesfaglærerutdanning– 11 har fagbrev/-mesterbrev/annen yrkesfaglig utdanning– 3 lektorer– 13 adjunkter (noen med tilleggsutdanning)– 5 allmennlærere

• 4 av 10 har yrkesfaglig bakgrunn på ulike nivåer i tillegg til yrkesfaglærerne• Overlapp i lærernes kvalifikasjoner: mange av adjunktene har tilleggsutdanning eller

bakgrunn fra andre yrker

• Usikkerhet knyttet til videre rekruttering av lærere med kompetanse i arbeidslivsfag– lærerkrefter fra videregående skole: lærere og elever til konkrete emner

arbeidslivsfag.– lærerkrefter i skolens ”randsone” (for eksempel vaktmester, skolehelsetjeneste)

Internt samarbeid• Skolenivå

– Ledelse – lærere: • Rådgiver mest involvert i forsøket (også rektor, inspektør,

avdelingsleder/trinnleder) • 6 av 10 lærere fornøyd eller svært fornøyd med hvordan

skolen legger til rette for undervisningen i arbeidslivsfag• Halvparten av lærerne er fornøyd eller svært fornøyd med

samarbeidet med skoleledelsen• Vel halvparten er fornøyd med samarbeidet med andre

lærere på skolen (2 har ingen a-fagkolleger) – Betydning for opplevelse av samarbeid:

• tid til felles planlegging• diskusjonspartnere

Eksternt samarbeid• Kommunen/skoleeier

– Systematisk samarbeid etablert i alle kommuner -(ledelsesnivå/lærernivå)

– 1/3 av lærerne er svært fornøyd eller fornøyd med samarbeidet med lærere på andre skoler (Tønsberg: koordinator for forsøket i kommunen på skolenivå)

• Fylkeskommunen/videregående skole:• Alle kommunene har etablert kontakt/samarbeid med videregående skole• Samarbeid på systemnivå: Tønsberg, Fjell, Ullensaker arbeider med

etablering av samarbeid om arbeidslivsfaget på systemnivå, mellom skoleeier og videregående skole/fylkeskommunen

• Fylkeskommunen representert i prosjektgruppe• Konkret samarbeid om undervisning• Halvparten av lærerne (15 av 29) svarer at samarbeid eller kontakt med videregående skoler ikke er aktuelt. • Skoleledere: samarbeid med videregående skole først blir aktuelt for niende

og tiende trinn på arbeidslivsfag.

Eksternt samarbeid (forts.)

• Bedrifter– Tønsberg: kommunal prosjektgruppe arbeider for samarbeid

med NIS, Næringsliv i skolen (NHO) - systemnivå– Andre skoler har etablert direkte kontakt med

bedrifter/arbeidsplasser• Arbeidspraksis etablert for konkrete prosjekter• Mål å videreutvikle samarbeid som er etablert for Utdanningsvalg

– 15 av 29 lærere har svart at samarbeid/kontakt med bedrift ikke er aktuelt

– Skoleledere: • kontakt med bedrifter mest aktuelt for 9. og 10. trinn• problem med tilgang pga overforbruk/konkurranse med

Utdanningsvalg og videregående skole

Hovedspørsmål

• Hvem er arbeidslivsfagelevene? • Læringsutbytte – arbeidslivsfagselever vs.

andre elever• Trivsel og interesse for læring blant

arbeidslivsfagelevene• Skolenes betydning for elevtilfredshet

Datakilder• To datakilder: 1. Korte spørreskjemaer til elever og lærere- Svarprosent elever 82 (13 skoler)- Svarandel lærere 29 av 452. Læringsutbytte for arbeidslivsfagselevene relativt til andre elever- To skoler individdata, noe som tillater grundigere analyser.- Resterende sprikende rapportering. I hovedsak gjennomsnittstall for

nasjonale prøver (skala/poengsum/snitt for de tre prøvene).- Noen rapporterer snitt for alle elever vs. arbeidslivsfagselevene,

mens andre rapporterer tall for henholdsvis gutter og jenter.- For å sammenligne elever med og uten arbeidslivsfag har vi justert

de rapporterte gjennomsnittstallene slik at det er blitt mulig å skille arbeidslivsfagelevene fra den totale elevmassen

Skolene: Elevantall og kjønnsfordeling

1017265557112Total snitt

1023335676132Nordby

1126377564139Allergot

722294062102Vesong

4711395089Ringshaug

711187472146Presterød

181937514091Kongseik

121628233558Sem

13293463Byskogen

914235555110Grønnåsen

2023436352115Kvaløysletta

933427884162Fjell

51015403373Ulveset

1014245055105Ågotnes

91423464692Marikollen

1013238161142Rådalslien

613197887165Rothaugen

JenterGutterAFJenterGutterEleverSkole

Fordeling av elevene mellom arbeidslivsfagene

248.2Teknikk og industriell produksjon

3010.3Service og samferdsel

16757.4Restaurant- og matfag

124.1Naturbruk

6120.9Helse- og sosialfag

7224.7Elektrofag

16356Design og håndverksfag

15452.9Bygg- og anleggsteknikk

NProsent

Tabell 4. Halvårsvurdering i matematikk, norsk og engelsk i forhold til kjønn og arbeidslivsfag. Regresjonsanalyse. Konstantledd ikke oppgitt. Absolutte t-verdier i parentes.

77.2 vs 78.721.1 vs 24.129.6 vs 19.837.0 vs 23.8Var. *** A.fag. vs andre

23232323Antall Arbeidslivsfag

141139139140Antall elever totalt

0.020.210.250.21Forklart varians

0.96 (0.88)-1.21 (5.24)- 1.05 (5.32)-1.30 (5.97)Arbeidslivsfag**

-1.15 (1.42)0.39 (2.36)0.24 (3.38)-0.06 (0.36)Jente*

Rådalslien skole

27.3 vs 22.125.8 vs 22.027.4 vs 26.8Var. *** A.fag. vs andre

373737Antall Arbeidslivsfag

133131131Antall elever totalt

0.080.060.05Forklart varians

-0.54 (2.99)-0.19 (1.15)-0.50 (2.61)Arbeidslivsfag**

0.11(0.69)0.31 (2.09)-0.12 (0.72)Jente*

Fravær i dagerEngelskNorskMatematikk

Allergot skole

* Jenter=1, gutter=0** Elever på arbeidsfag =1, andre elever =0*** Variasjonskoeffisient: Standardavvik /Gjennomsnitt * 100

Tabell 7. Fagvurdering i regning

3.22.03.22.2--Nordby **

28.018.430.121.1--Vesong *

------Ringshaug

3.32.43.62.93.52.4Presterød **

----3.12.4Kongseik**

------Sem

------Byskogen

------Grønnåsen

----3.32.7Kvaløysletta**

------Fjell

3.03.03.72.1--Ulveset **

------Ågotnes

3.02.43.82.23.42.3Marikollen**

32.215.336.117.9--Rothaugen*

Andre - jenterAF - jenterAndre - gutterAF - gutterAndreAFSkole

* Nasjonale prøver, poengsum** Nasjonale prøver, skala 1-5

Trivsel på skolen

Trives svært godt

Trives godt

Trives litt

Tr ives ikke noe særlig

Trives ikke i det hele tatt

0 20 40 60 80 100Prosent

Trivsel med arbeidslivsfag

Trives svært godt

Trives godt

Trives litt

Tr ives ikke noe særlig

Trives ikke i det hele tatt

0 20 40 60 80 100Prosent

Figur 1. Trivsel på skolen og med arbeidslivsfag

Interessert i å lære på skolen

svært interessert

Nokså inter essert

Nokså lite inter essert

Svært lite interessert

Vet ikke/ingen oppfatning

0 20 40 60 80 100Prosent

Interessert i å lære i arbeidslivsfagene

svært interessert

Nokså inter essert

Nokså lite inter essert

Svært lite interessert

Vet ikke/ingen oppfatning

0 20 40 60 80 100Prosent

Figur 2 . Interesse for læring på skolen og in teresse for læring i arbe idslivsfag

Fornøyd med arbeidsmåten på skolen?

svært fornøyd

Fornøyd

Verken fornøyd eller misfornøyd

Misfornøyd

Svært misfornøyd

0 20 40 60 80 100Percent

Fornøyd med arbeidsmåten i arbeidslivsfag?

svært fornøyd

Fornøyd

Verken fornøyd eller misfornøyd

Misfornøyd

Svært misfornøyd

0 20 40 60 80 100Percent

Figur 3. Fornøyd med arbeidsmåten på skolen og i arbeidslivsfag

Vet ikke

Bedre

Ikke hatt betydning

Dår ligere

0 20 40 60 80 100Percent

Figur 4. Har arbeidslivsfaget gjort skolehverdagen bedre eller dårligere?

Ville hatt bedre karakterer i teoretiske fag

Ingen forskjell

Ville hatt dårligere karakterer i teoretiske fag

0 20 40 60 80 100Percent

Figur 5. Hvordan ville karakterene vært om skolen ikke hadde gitt anledning til å velge arbeidslivsfag

De fem mest populære fagene for arbeidslivsfagselevene

1. Arbeidslivsfag – 67.5%2. Kroppsøving – 61.2%3. Musikk – 35%4. Kunst og håndverk – 34%5. Mat og helse – 27.3%

Tabell 9. Tentative flernivåmodeller: Liker arbeidslivsfag og arbeidsmåten på disse fagene. Z-verdier i parentes.

13131313N skoler

267289265287N elever

0.49.63.58.5Intraklassekorrelasjon

-0.007(-1.44)0.000(0.14)Elever 8. trinn

0.883 (2.90)0.340(2.46)Faste grupper

-0.850(-2.81)- 0.132(-1.29)Gutt

0.9430.7751.9111.871Konstantledd

Modell IIModell IModell IIModell I

Liker arbeidslivsfag(Logistisk regresjon)

Fornøyd med arbeidsmåten (Regresjon)