Download pdf - medisinsk terminologi/ medisinsk begrepslære...Spesifikke termer for kroppens ulike organsystem kommer i anatomi/ fysiologi forelesningene

medisinsk terminologi/medisinsk begrepslære

v/ Stig A. SlørdahlISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter

NTNU

Latin og gresk i norsk

• Inn i språket tidlig - intet alternativ– latin: vin (vinum), kjeller (cella)– gresk: kirke (kyriake), skole (schole)

• Ord som er kommet inn senere- alternativ– disposisjon (lat.:dispositio), krise (gr.:krisis)

• Ord som ikke er fornorsket i endelsene– kollega(lat.:collega), museum (gr.),stadion (gr.)

Latin og gresk i norsk

• Nyere ord satt sammen av latinske oggreske ordstammer– disko (gr.)- tek (gr.): plate- lager– tele (gr.)- visjon (lat.): fjern- syn– astro (gr.)- naut (gr.lat): stjerne- sjømann

• I medisinen er latin og gresk brukt i detvitenskapelige fagspråket

Nomenklatur

• En del av terminologien• vitenskapelig betegnelsessystem- i

medisinen særlig anatomien fullstendig• Hovedord med bestemmelse (adj./genitiv)• mest mulig korrekt latin• medisinsk terminologi skiller seg fra

anatomisk nomenklatur:

Medisinsk terminologi

• Mange flere greske ordstammer– ved lidelser/inngrep greske betegnelser på

organet og greske endelser på lidelse/inngrep– må lære dobbelt sett med organnavn

LATIN GRESK NORSKcerebrum encephalo hjerne

encephalitis(hjernebetennelse)cadaver necro dødt legeme


LATIN GRESK NORSKcor cardi hjertefemina gynec- kvinnefetus embryo- fostermorbus patho- sykdompenis phallo- mannlige lemren nephro nyre(arteria renalis) (nefrologi:læren om nyresykd.)


– Adjektiv som beskriver farge og formLATIN GRESK NORSKalbus leuk(o) hvit(linea alba= (leukocytter=den hvite linje) hvite blodlegemer)flavus kirrh(o) gul(ligamentum flavum) kirrose (skrumplever)ruber erythr(o) rød(rubeola=små røde) (erytrocytter=røde blodlegemer)


• Eponymer: egennavn brukt for å betegne enfor.eks. sykdom

• Synonymer: flere navn på samme sykdom• Fornorskning

– latin: appendicitis acuta/ akutt appendisitt(blindtarmbetennelse)

– anaemia perniciosa/pernisiøs anemi (vit.B12)

Hvilke ord ble faguttrykk

• Alminnelige begrep fra hverdagsspråketsom ord for ”hode” og ”arm”

• Betegnelse etter funksjon masseter:tyggeren derav tyggemuskel m. masseter

• Billedlige sammenlikninger (metaforer)– militæret thorax= brynje og brystkassen– salpinx = trompet og eggleder

Hvilke ord ble faguttrykk

– planteriket cortex= bark (binyrebark)– dyreriket cauda equina ”hestehale” nervebunten

nederst i ryggmargen– coccyx = gjøk / halebeinet (likner et gjøkenebb)

• Er det grunn til å holde fast vedternimologien?– Kort og presist/ internasjonalt– Hepatomegali (forstørret lever)

Generelt- Medisinsk terminologi

Kombinasjon av ordstavelser, forstavelser ogendinger

Fra substantiv avledes adjektiv og adverbBronchus(luftrør)/ bronkial/ bronkialt


Ordstammer forandres ofteMunn: os/ genitiv oris/ flertall oraMedik. som gis gjennom munnen- tas per os,

adverb: peroralt, adjektiv: peroral tilførselTilsvarende Abdomen(buk)- abdominalt

Thoraks(brysthulen)- thorakalt Rectum(endetarm)- rectalt


Forstavelser: intravenøst, intrakutant,subkutant

Endingen oftest viktigst: hematuri vs. uremi(hemat/blod, uri/ urin, emi/blod)

Mange endinger kjent: -logi (emne), log(spesialisten) eks. oto(øre)

Otologi- otolog ending itt/itis betennelse

Forstavelser

A(n)- benektende:anemi(blodmangel),anestesi(ufølsom), apatogen (ikke

sykdomsfremkallende)Anti- mot: antibakteriell (motvirker bakterier),

antispasmolytikum(motvirker kramper)Bi- dobbel,to: bipolar (to poler)Dys- dårlig, forstyrrelse: dyspepsi

(fordøyelsesbesvær)

Forstavelser

Endo- indre: endogen (indre årsak), endoskopi(instrument for us. kroppshuler)

Ekstra- : ekstrasystole (tidlig hjerteslag)Hemi- halvsidig,halv: hemianopsi (bortfall av halve

synsfeltet, hemiparese (halvsidig lammelse)Hyper- over, for mye: hyperemi (blodoverfylning),

hypertoni (høyt blodtrykk), hypertrofi (øktvevsvolum)

Forstavelser

Hypo- under, for lite: hypotermi (lav kroppstemp.), hypotoni(lavt blodtrykk), hypoksi (oksygenmangel), hypotrofi

Inter- mellom: intercellulær (mellom cellene), interkostal(mellom ribbeina)

Makro- stor: makrocytt (stor erytrocytt)Mikro- liten: mikrocyttPara- ved siden av/feilaktig mm: paralell, paralyse (full

lammelse), parasitt (biologisk snylter)Pato- sykdom,sykelighet: patologi (sykdomslære)

Forstavelser

Per- gjennom: per rektalt (gjennom endetarmen), perforasjonPeri- omkring: perikard (hjertesekken), perifer (fra aksen),

periost (beinhinne)Poly- mange: polyartritt (bet. flere ledd)Retro- baktil: retroperitonealt (bak bukhinnen), retrograd (gå

bakover)Sub- under: sunakutt (mindre hast), subcutis(underhuden)Toksi- tokso- gift: toksisitet, toksin

Endinger-akusi /hørsel: anakusi(døvhet) hypoakusi-algi(a) /smerte: myalgi (muskelsmerte), neuralgi

(nervesmerte)-estesi/ følsomhet: hyperestesi (økt berøringsfølelse),

hypoestesi (nedsatt berøringsfølelse)-gen/ årsak: hematogen (utgår fra blodet), neurogen-opi,-opsi/ syn: hemianopsi (bortfall halve synsfeltet)-plegi/ lammelse: hemiplegi (halsidig), tetraplegi (alle 4

ekstremiteter)-trofi/ næring: atrofi, hypertrofi (økt vevsvolum)

Sykdomsterminologi

En sykdom (morbus) kan gi kroppslige(somatiske) eller psykiske sykdomstegn(symptom). En psykosomatisk sykdom harpsykiske årsaker, men kroppslige symptom.

Sykdommens årsak (genese) kan være kjenteller ikke.

Sykelighet (morbiditet), dødelighet(mortalitet), letal sykdom

Sykdomsterminologi

Patologi- sykdomslære- ose sykelig tilstand: nekrose (vevsdød), fibrose

(bindevevsdannelse), sklerose (bindevevsdannelse spesieltnår vevet blir hardt og evt. forkalket)

- itt inflammasjon: otitt (ørebet.), hepatitt (leverbet.),pancreatitt (bukspyttkjertelbetennelse)obs inflammasjon vs. infeksjon

- lith/-lithiasis stein: cholelithiasis (gallestein)- om tumor: angiom (fra karvev), carcinom (fra epitelvev),

sarkom (fra bindevev),gliom (fra gliaceller i nervesyst.)

Anatomisk terminologi

KroppsdelerLokalisasjonsangivelserAngivelse av bevegelseSpesifikke termer for kroppens ulike

organsystem kommer i anatomi/ fysiologiforelesningene

Retnings og plasseringsbetegn.

Verticalis vertikal,loddrettHorizontalis horisontal/vannrett

Medialis mot midtenLateralis mot sidenIntermedius midt mellomDe to følgende gjelder plassering i arm og benområder:Proximalis nær midten av kroppenDistalis fra midten av kroppen

Retnings og plasseringsbetegn

Anterior fremre Ventralis mot mavenPosterior bakre Dorsalis mot ryggenMedius midtre

Cranialis mot skallenCaudalis mot halen

Dexter høyreSinister venstre

Kommunikasjon:

Kollegaer

Pasienter