1

Det medisinsk-odontologiske fakultet – Universitetet i Bergen MASTER I ODONTOLOGI – Vedtatt i styret for Det odontologiske fakultet 28. november 2006 MASTER I ODONTOLOGI - STUDIEPLAN.......................................................................... 3 Mål og innhold ........................................................................................................................... 3 Opptakskrav ............................................................................................................................... 3 Læringsutbytte............................................................................................................................ 4 Innføringsemner ......................................................................................................................... 5 Fagemne og spesialisering ......................................................................................................... 5 Rekkefølge for emner i studiet................................................................................................... 6 Arbeidsbelastning i form av studiepoeng................................................................................... 7 Vurderingsformer....................................................................................................................... 7 Karakterskala.............................................................................................................................. 8 Undervisningsmetoder ............................................................................................................... 8 Evaluering .................................................................................................................................. 8 Krav til progresjon i studiet........................................................................................................ 9 Studiested ................................................................................................................................... 9 Undervisningsspråk.................................................................................................................... 9 Studentutveksling....................................................................................................................... 9 Yrkesmuligheter....................................................................................................................... 10 Autorisasjon ............................................................................................................................. 10 Oppnådd kompetanse for videre studier .................................................................................. 10 Ansvar for gjennomføring av studieplan.................................................................................. 10 Studietur ................................................................................................................................... 12 EMNEBESKRIVELSER – MASTER I ODONTOLOGI ....................................................... 14 Første studieår .......................................................................................................................... 14

Eksamen philosophicum ...................................................................................................... 14 Medisinsk nomenklatur ........................................................................................................ 16 Medisinsk statistikk.............................................................................................................. 16 Biologiske basalfag (Biobas) ............................................................................................... 17 Tverrfaglig innføringskurs ................................................................................................... 17 Oral biologi (del I)................................................................................................................ 18 Klinikk og etikk.................................................................................................................... 18

Andre studieår .......................................................................................................................... 20 Kroppens bygning og funksjon ............................................................................................ 20 Fysiologi............................................................................................................................... 20 Anatomi................................................................................................................................ 22 Oral biologi .......................................................................................................................... 23 Oral biologi (del 2) ............................................................................................................... 23 Assistansekurs for periodontalkirurgi (assistansekurset) ..................................................... 25 Generell patologi og immunologi ........................................................................................ 25 Propedeutikk/biomaterialer (blokkdel 1).............................................................................. 26 Odontologiske biomaterialer ................................................................................................ 27

Tredje studieår.......................................................................................................................... 29 Integrert klinisk innføringskurs............................................................................................ 29 Propedeutikk/biomaterialer (blokkdel 2).............................................................................. 30 Endodonti ............................................................................................................................. 31 Oral farmakologi .................................................................................................................. 33

2

Kariologi............................................................................................................................... 34 Oral Mikrobiologi ................................................................................................................ 36 Odontologiske røntgendiagnostikk. ..................................................................................... 38 Periodonti ............................................................................................................................. 40 Protetikk ............................................................................................................................... 42 Odontofobi ........................................................................................................................... 44

Fjerde studieår.......................................................................................................................... 47 Allmennodontologi............................................................................................................... 47 Kjeveortopedi ....................................................................................................................... 52 Kjeve- og slimhinnelidelser (KOS-blokken)........................................................................ 54 Oral patologi (KOS-blokken) ………………………………………………………54 Bittfysiologi (KOS-blokken)…………………………………………………….…55 Oral kirurgi og oral medisin ................................................................................................. 57 Pedodonti.............................................................................................................................. 58 Samfunnsodontologi............................................................................................................. 60 Praksisstudiet (Samfunnsodontologi)................................................................................... 61 Integrert masteroppgave....................................................................................................... 62

Femte studieår .......................................................................................................................... 64 «Allmennodontologi»........................................................................................................... 64 «Kjeve- og slimhinnelidelser» ............................................................................................. 64 «Oral kirurgi og oral medisin»............................................................................................. 64 Pedodonti.............................................................................................................................. 65 Rettsodontologi .................................................................................................................... 65 Samfunnsodontologi............................................................................................................. 65 Praksisstudiet (samfunnsodontologi) ................................................................................... 65 Integrert masteroppgave....................................................................................................... 65

Vedlegg .................................................................................................................................... 66

3

MASTER I ODONTOLOGI – STUDIEPLAN ”Revidert studieplan 2006 – Master i odontologi” legger vekt på å oppfylle de krav til studieplaner som følger av ”Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning” fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet 25. januar 2006, mal for studieplaner ved UiB, ”Profile and Competences for the European Dentist” (ADEE november 2004) og programsensors rapport (17.02.06) som evaluerte odontologiutdanningen ved Det odontologiske fakultet1 generelt og fagblokken allmennodontologi spesielt.

Mål og innhold Det integrerte mastergradsstudiet i odontologi er et profesjonsstudium som fører frem til universitetsgraden Master i odontologi. Studiet er femårig (300 studiepoeng). Studiet skal frembringe bredt kompetente allmennpraktiserende tannleger som skal kunne ta ansvar for oral helse i et helhetsperspektiv. Samtidig skal det gi kandidatene grunnlag for livslang læring, spesialisering og forskerutdanning. Studiet skal sikre samfunnet kandidater som besitter de kunnskaper, holdninger og ferdigheter som trengs for forsvarlig utøvelse av tannlegeyrket. Dette tilsier at undervisningen som gis i størst mulig grad er forskningsbasert, faglig oppdatert og tilpasset samfunnets og befolkningens behov for å forebygge og behandle orale sykdommer og tilstander. Studiet skal gi grunnlag for videre oppdatering, læring og utdanning i yrkesutøvelsen ved blant annet å få kunnskap om og forståelse for forskningsprosesser som er aktuelle for faget. Det integrerte mastergradsstudiet i odontologi ved Universitet i Bergen inneholder undervisningsprogram i biologiske basalfag (1. og 2. studieår), parakliniske fag (2.-5. studieår) og kliniske fag (3.-5. studieår). Det faglige innholdet og nivået er først og fremst rettet inn mot at kandidatene skal oppnå et kompetansenivå som danner et godt utgangspunkt for å starte en yrkeskarriere som allmennpraktiserende tannlege, forsker eller som spesialist i et klinisk fag.

Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg stilles det krav om 2MX/2MY/3MZ + 2FY + 3KJ

1 F.o.m. 01.01.2008 er Det odontologiske fakultet slått sammen med det Det medisinske fakultet til Det medisinsk-odontolgiske fakultet. Ved henvisninger i teksten til saker og beslutninger fattet før denne dato vil navnet Det odontologiske fakultet forekomme.

4

Læringsutbytte Etter fullført integrert mastergrad i odontologi skal kandidaten ha ervervet bred odontologisk basiskompetanse. Denne basiskompetansen består i teoretiske kunnskaper i biomedisinske, parakliniske, kliniske og atferdsfaglige disipliner samt praktisk-kliniske ferdigheter. Kunnskaper Teoriundervisningen skal bidra til å bygge opp en vitenskapelig tenkemåte og holdning. Etter å ha gjennomført odontologistudiet skal kandidaten i nærmere spesifisert utstrekning kjenne til, forstå og kunne anvende odontologirelevante kunnskaper innen biomedisinske, parakliniske, kliniske og atferdsfaglige disipliner. Ferdigheter En klinisk kompetanse som samsvarer med pasientenes og samfunnets behov for årsaksrettet odontologisk behandling i allmennpraksis forutsetter at kandidaten har grunnleggende teoretiske kunnskaper som basis for utvikling av kliniske ferdigheter. For utvikling av kliniske ferdigheter legges det opp til at kandidaten eksponeres for så mange ulike pasientkategorier som mulig i løpet av studiet. Holdninger Bred odontologisk basiskompetanse forutsetter at kandidaten utvikler adekvate etiske og profesjonelle holdninger i løpet av studiet. Etisk og profesjonell yrkesutøvelse som tannlege fordrer empati, bevissthet i relasjon til kvalitet og presisjon og erkjennelse av behovet for vedlikehold og oppdatering av kunnskaper og ferdigheter gjennom hele yrkeskarrieren. Etter endt utdanning skal kandidaten: (1) kunne kommunisere med pasienter på en slik måte at det kan oppta en adekvat sykehistorie (2) kunne utføre vanlige visuelle, tekniske og manuelle undersøkelser/observasjoner og på grunnlag av disse observasjoner og pasientens sykehistorie kunne skrive en journal i henhold til forskrifter og offentlige bestemmelser (3) kunne forstå, velge ut og tolke data fra de grunnleggende termini, begreper, prinsipper og metoder og dermed på grunnlag av den foreliggende journal kunne: - stille fullstendig og riktig diagnose med hensyn til alle de vanligst forekommende munnhulelidelser og orale manifestasjoner av generell-medisinske lidelser - sette opp en total (årsaksrettet) behandlingsplan og prioritere sin terapi slik at pasientens mest påtrengende behandlingsbehov og behandlingsønske tilfredsstilles først, og slik at behandlingen utføres med minst mulig utgifter og tidsspille for pasienten - kommunisere med pasienten på en forståelig måte og kunne fremlegge alternative behandlingsforslag slik at pasienten får tilstrekkelig kjennskap til rekkevidden av terapien i helsemessig og økonomisk sammenheng, og derfor være i stand til å foreta et informert valg - kjenne sin begrensning på de forskjellige fagområder og kunne rekvirere supplerende undersøkelser eller henvise til spesialist/spesialkompetent tannlege eller annet helsepersonell for videre undersøkelse eller behandling hvor det er nødvendig (4) kunne vurdere pasientens generelle helsetilstand i relasjon til egen planlagt behandling

5

(5) kunne kritisk bedømme, vurdere og anvende moderne profylaktiske og terapeutiske midler og materialer basert på vitenskapelige prinsipper (6) kunne gjennomføre profylaktiske og terapeutiske tiltak for den enkelte pasient som

forekommer i allmennpraksis, inklusiv fullverdig behandling av kjente smittebærere. For spesifisering av klinisk kompetanse (holdninger, fagspesifikke kunnskaper og ferdigheter) henvises til omtalen av de enkelte fag.

(7) kunne demonstrere effektive profylaksetiltak av f. eks. hygienisk og ernæringsmessig art og motivere på en slik måte at pasienten vil gjennomføre dem (8) kunne mestre ulike akuttsituasjoner som kan oppstå i forbindelse med tannbehandling (9) kunne journalføre, kvalitetssikre og evaluere virkningen av sin behandling og kritisk vurdere om det må foretas etterbehandling (10) kunne se til at pasienter med krav på refusjon/stønad fra offentlig eller privat instans blir gjort oppmerksom på sine rettigheter og får nødvendig råd og hjelp til dokumentasjon som kreves i den anledning (11) kunne administrere en odontologisk allmennpraksis (offentlig og privat) og tilrettelegge, lede og stimulere til et samarbeid med tannhelsepersonell og eventuelt annet personell på en slik måte at pasientens interesser, både odontologisk og økonomisk, men også personellets interesser og trivsel ivaretas i samsvar med gjeldende lovgivning. Tannhelseteamet Skal arbeidet på en tannklinikk skje på en rasjonell og faglig fornuftig måte, må klinikken ha personell med komplementær kompetanse. Tannlege, tannpleier og tannhelsesekretær blir mer og mer en standard personellgruppe på en klinikk og benevnes ofte tannhelseteam. Tannlegen vil gjerne være leder av teamet. Tannlegens tid bør i hovedsak være rettet mot pasientbehandling. Tannpleierens hovedarbeidsområde er helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Hoveddelen av arbeidstiden benyttes på klinikken, men utadrettet virksomhet er også en del av tannpleierens ansvar. Tannhelsesekretærens arbeidsoppgaver er mange og vekslende og er avgjørende for god pasientbehandling og effektiv drift av klinikken. Tannlegen skal kunne iverksette en gjennomtenkt arbeidsdeling som fører til en optimal utnyttelse av ressurser, best mulig resultat, gjensidig læring og dermed sannsynligvis økt arbeidsglede.

Innføringsemner Innføringsemner i odontologistudiet består av undervisning og avsluttende eksamen i examen philosophicum og nomeklaturlære (latinske faguttrykk). Studenten skal gjennom ex.phil. få kunnskap i filosofihistorie, vitenskapsfilosofi og logikk og slik utvikle en vitenskapelig og kritisk tenkemåte i forhold til grunnleggende utfordringer i medisin og odontologi. I nomeklaturlære skal studenten tilegne seg kunnskap om latin som medisinsk fagspråk.

Fagemne og spesialisering Studenter som bli tatt opp på det integrerte mastergradsstudiet i odontologi må følge en obligatorisk studieplan med de fag som til enhver tid er inkludert i denne. Unntaket er at studenten i stor grad selv kan velge tema for skriving av prosjektoppgaven i 4. studieår.

6

Rekkefølge for emner i studiet Studieplanen på den integrerte mastergraden i odontologi er fast, slik at studentene på hvert årskull må følge samme studieopplegg og ta eksamen til fastsatte tider. 1. studieår: Det første året er felles for studenter innen odontologi og medisin. Her får studenten undervisning i grunnleggende medisinske og odontologiske emner i kjemi, biokjemi, anatomi, fysiologi og cellebiologi (Biologiske basalfag). I tillegg kommer medisinsk nomenklatur (latinske faguttrykk), ex. phil., medisinsk statistikk og oral biologi del 1. Medisinsk statistikk inngår som en del av prosjektoppgaven. Studentene blir også gjort kjent med de kliniske fagområdene og med studentklinikken. 2. studieår: I dette året får studenten undervisning i anatomi, fysiologi og oral biologi del 2. I vårsemesteret begynner integrert undervisning i odontologiske biomaterialer og propedeutisk kurs – kariologi. Det blir også undervist i generell patologi og immunologi, mikrobiologi og oralbiologi del 2. Det er oppstart av undervisning i odontologisk røntgendiagnostikk og klinisk innføringskurs. 3. studieår: Undervisningen dette året omfatter mye trening i manuelle ferdigheter, der omfattende integrering av para- og kliniske fag står sentralt. Behandlingen av pasienter kommer i gang, og det blir fokusert på kliniske rutiner, hygiene, pasientkommunikasjon, undersøkelser, behandlingsplanlegging, lokal anestesi og journalforskrifter. Propedeutiske kurs fortsetter med protetikk og det startes fagspesifikk klinisk undervisning i periodonti, endodonti, protetikk og kariologi. Undervisningen fortsetter i fag som odontologisk røntgendiagnostikk, odontologiske biomaterialer og klinisk innføringskurs. Det undervises også i farmakologi.

4. studieår: Den fagspesifikke kliniske undervisningen i periodonti, endodonti, protetikk, kariologi, fortsetter i 4. studieår. Det er oppstart av undervisning i kjeveortopedi, kjeve- og slimhinnelidelser, oral kirurgi og oral medisin, pedodonti, samfunnsodontologi og allmennodontologi.

Ved begynnelsen av 4. studieår påbegynner studentene arbeidet med prosjektoppgaven. 5. studieår: Ved begynnelsen av det femte studieåret har studentene tre uker praksisstudium ved klinikker i den offentlige tannhelsetjenesten.

Undervisningen i kjeveortopedi, oral kirurgi og oral medisin, kjeve- og slimhinnelidelser, samfunnsodontologi, pedodonti, odontologisk røntgendiagnostikk og allmennodontologi videreføres i 5. studieår. Arbeidet med prosjektoppgaven fortsetter og avsluttes. Undervisningen i de store kliniske fagene blir samordnet under blokken allmennodontologi. Det vil si bittfysiologi, endodonti, gerodontologi, kariologi, periodonti, og protetikk. Andre fag det er naturlig å trekke inn i allmennodontologi er farmakologi, kjeveortopedi, odontologiske biomaterialer, odontologisk røntgendiagnostikk, og oral kirurgi og oral medisin.

7

Arbeidsbelastning i form av studiepoeng Master i odontologi utgjør 300 studiepoeng. Arbeidsmengden i studiet er jevnt fordelt på 5 studieår. 1 arbeidsuke inkludert obligatorisk undervisning, seminarer og egenstudie/selvstendig arbeid tilsvarer ca. 40 timer = 1,5 studiepoeng. For en detaljert oversikt over fordelingen av studiepoeng, se vedlegg Tabell 2 ”Vurderingsformer og studiepoeng”.

Vurderingsformer Kvalitetssikring av studentenes kunnskaper, ferdigheter, holdninger, faglig forståelse og evne til å skape kontakt med pasientene vurderes kontinuerlig i løpet av studiet. Skriftlige og muntlige eksamener, obligatoriske innleveringer av oppgaver, studieplanfestede prøver og interne prøver brukes som vurderingsformer for å kvalitetssikre studentenes kompetanse. For en mer detaljert oversikt over vurderingstidspunkt i klinikk, se vedlegg Tabell 4 ”Vurderingstidspunkt i klinikk – Institutt for klinisk odontologi”. Interne prøver kan arrangeres av seksjonen på kort varsel, men har ingen studieprogresjonsmessige konsekvenser for studenten ved ”ikke godkjent”. Interne prøver følges opp av en gjennomgang med studentene og fungerer som en tilbakemelding. Studieplanfestede prøver arrangeres i samarbeid med instituttadministrasjonen og har studieprogresjonsmessige konsekvenser ved ”ikke bestått” jfr. ”Utfyllende regler til reglement for gradsstudiet ved Universitet i Bergen – Det odontologiske fakultet”. Et studentkort som viser studenten sin pasientrelaterte behandling, følger studenten i allmennodontologiske fagområder. Studentkortet nyttes til å registrere studentens studieprogresjon i forhold til kvalitative og kvantitative læringskrav. Det medisinsk-odontologiske fakultet bruker eksterne sensorer i odontologistudiet ved avsluttende skriftlige eksamener. Bruk av eksterne sensorer bidrar til å sikre kvaliteten på studiet og rettstryggheten for studentene. En eksamenskommisjon består av en intern og en ekstern sensor. Eksterne sensorer oppnevnes av fakultetstyret for 4 år av gangen. Ved studieplanfestede prøver benyttes intern sensor. Klageordning og mulighet til å ta ny eksamen og ny prøve ved ”ikke bestått” beskrives nærmere i ”Grads- og studiereglement for Universitetet i Bergen” og ”Utfyllende regler til reglement for gradsstudiet ved Universitet i Bergen – Det odontologiske fakultet”.

8

Karakterskala Fakultetstyret vedtok 31/1-06 (sak 05/06) å innføre ECTS (European Credit Transfer System) med bokstavkarakterer A-F (hvor F er stryk) på teoretiske eksamener:

- Det er innført gradert ECTS-karakterskala på odontologistudiet gjeldende fra og med kull 2006-2011.

- Vurderingsformen Bestått/Ikke bestått skal fremdeles nyttes ved vurdering av klinisk tjeneste og studieplanfestede prøver.

- Prosjektoppgaven vurderes til Bestått/Ikke bestått.

Undervisningsmetoder Undervisningsformene i de ulike fag og fagblokker varierer. Vanlige undervisningsformer er forelesninger, problembasert læringsoppgaver, skriftlige og muntlige presentasjoner, laboratoriekurs-undervisning med bruk av ulike former for verktøy, herunder også IKT med spesialprogrammer og smågruppearbeid. Hovedtyngden av undervisningen i den siste delen av studiet er praktisk/propedeutisk/klinisk. Et hovedmål i denne undervisningen er å integrere holdninger og teoretiske kunnskaper med den manuelle ferdighetstreningen. Undervisningsformene i klinikken omfatter individuell veiledning og veiledning i mindre grupper, samt klinisk orienterte seminarer. Individuell veiledning er nødvendig for å oppfylle propedeutiske/kliniske læringskrav.

Evaluering Studentene deltar aktivt ved emneevalueringer. Det medisinsk-odontologiske fakultet sender ut elektroniske spørreskjema til studentene hvert semester. Skjemaene inneholder relevante spørsmål om hvordan de oppfatter rammebetingelsene for studiet, teoretisk undervisning og klinisk undervisning/tjeneste. Alle emnene evalueres hvert 2. år. Resultatene fra studentevalueringene formidles til fagseksjonene og presenteres for programutvalget for odontologiske fag. Fagansvarlige/faglærere har ansvar for å følge opp relevante tilbakemeldinger og rapportere. Visestyrer for undervisning skriver en samlet vurdering, hvert semester, på bakgrunn av fagseksjonenes rapporter. Enkelte fagseksjoner evaluerer i tillegg egen undervisning med bruk av egne spørreskjema. Det medisinsk-odontologiske fakultet har ordning med ekstern programsensor på sine grunnstudier i odontologi (fakultetstyresak 26/05). Det inngås 4-års avtaler med programsensor. Programsensor skal:

- vurdere standarden på studiet som helhet, sammenliknet med tilsvarende studier ved andre europeiske universitet, og videre om eksamens- og vurderingssystemet som blir brukt er rimelige og blir praktisert rettferdig overfor studentene

- kommentere og gi råd om innhold, kombinasjoner, struktur og vurderingsformer i programmet

- kommentere forslag til avsluttende eksamensoppgaver - evt. delta i vurderingen av et utvalg av studentenes eksamensprestasjoner - møte i fagmiljøet minst en gang årlig for å drøfte løpende saker og mer overordnede

spørsmål som gjelder vurdering av studentprestasjoner

9

- delta i den mer omfattende programevalueringen som skal finne sted hvert 4. år (se punkt 4.2 i Håndbok for kvalitetssikring av universitetsstudiene vedlagt).

Programsensor skal fokusere på ulike aspekter og problemstillinger ved fakultetets programmer, i samråd med fakultetet. Programsensor leverer en årlig rapport.

Krav til progresjon i studiet De fleste emnene i studiet har obligatorisk undervisning. Studenten må ha fulgt obligatorisk undervisning og studieplanfestede prøver må være bestått før studentene kan fortsette med klinisk tjeneste eller gå opp til eksamen. I laboratorieundervisning må kursene være godkjent og i klinisk tjeneste er det både obligatorisk undervisning og kvalitative og kvantitative krav som må være oppfylt. De ulike fagseksjoner/blokker har presiserte krav til oppmøte på obligatorisk undervisning samt kvalitative og kvantitative krav basert på faglige vurderinger. For nærmere informasjon om de formelle krav til studieprogresjon se ”Utfyllende regler til reglement for gradsstudiet ved Universitet i Bergen – Det odontologiske fakultet”. Søknad om kortere studiepermisjoner vurderes av fagseksjonen jfr. ”Retningslinjer for kortere studiepermisjoner”.

Studiested Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Institutt for biomedisin har et administrativ og faglig ansvar for undervisning i fagene medisinsk nomenklatur, medisinsk statistikk, biologiske basalfag (Biobas), fysiologi, anatomi og oral biologi. Disse fagene samt ex.phil undervises i 1.-4. semester og undervisningslokalene er lokalisert i Bygg for biologiske basalfag (BB-bygget), Jonas Lies vei 91, 5009 Bergen. Undervisning i generell patologi og immunologi undervises i undervisningslokale på Haukeland Sykehus. Laboratoriekursene i oral mikrobiologi og immunologi holdes i BB-bygget. Institutt for klinisk odontologi har et administrativt og faglig ansvar for den resterende teoretiske parakliniske og kliniske undervisningen og undervisningen foregår stort sett i adressen Årstadveien 17, 5009 Bergen. Den kliniske undervisningen foregår i Universitetet i Bergens studentklinikk. En del av den kliniske undervisningen i gerodontologi er lokalisert på Kalfaret tannklinikk, Kalfarveien 20, 5018 Bergen.

Undervisningsspråk Undervisningen foregår på norsk eller nordiske språk med enkelte innslag av engelsk. Pensum presenteres på et nordisk språk eller engelsk.

Studentutveksling Gjennom opphold på utenlandske universitet får noen studenter sjansen til å oppleve fagmiljø som fungerer annerledes enn ved eget fakultet. Muligheten til utveksling i odontologistudiet er lagt til 8. og 9. semester da studentene kan behandle pasienter med behov for enklere typer

10

behandling relativt selvstendig. Oppholdet vil ha en varighet på 3 mnd. Utvekslingsoppholdet forhåndsgodkjennes ved utreise på bakgrunn av anbefalinger fra fagseksjonene, og inngår som en del av studiet. Det medisinsk-odontologiske fakultet, Institutt for klinisk odontologi har pr. november 2006 utvekslingsavtaler for odontologistudenter ved følgende læresteder:

- University of Minnesota, USA - Universidad de Costa Rica, Costa Rica - Københavns tandlægeskole, Danmark - Helsinki universitet, Finland - Tandlægeskolen i Reykjavik, Island - Dundee Dental School, Skottland

Studiekonsulent kan gi mer informasjon om utvekslingsavtalene. Fristen for å søke utveksling påfølgende semester er 15. september (1. september for Minnesota) og 15. februar.

Yrkesmuligheter Tannlegeyrket er rikt på utfordringer. De fleste tannleger arbeider i privat praksis eller i den offentlige tannhelsetjenesten. Noen arbeider i undervisning, forskning eller administrasjon.

Autorisasjon En kandidat med fullført profesjonsstudium i odontologi må søke om autorisasjon for å kunne praktisere som tannlege innenfor EU/EØS-området. Autorisasjon gis av Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH), Postboks 8053 Dep., 0031 Oslo. Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeider med SAHF om å fremskaffe dokumentasjonen som ligger til grunn for autorisasjon.

Oppnådd kompetanse for videre studier Etter endt grunnutdanning (Master i odontologi) kan man søke om opptak til utlyste forskningsstipendiatstillinger (PhD), eller man kan etter 2 år i praksis søke om opptak til et odontologisk spesialistprogram. Universitetsgraden Master i odontologi gir også en generell mulighet til påbygning innefor høyere utdanning ved universitet og høyskoler i inn- og utland.

Ansvar for gjennomføring av studieplan Profesjonsstudiet i odontologi eies av Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Vitenskapelig odontologisk undervisningspersonale er ansatt ved Institutt for klinisk odontologi. Prekliniske fag undervises og administreres av Institutt for biomedisin og Gades institutt. Ansvaret for gjennomføringen av studieplanen er delegert programutvalget for odontologiske fag med støtte fra Institutt for klinisk odontologi sin studieadministrasjon. Det er fagseksjonene som er ansvarlige for kvaliteten på utdanningen i samarbeid med Odontologisk klinikk, Institutt for biomedisin og Gades Institutt.

11

Programutvalget for odontologiske fag Fakultetstyret er Det medisinsk-odontologiske fakultets øverste organ. Programutvalget for odontologiske fag er opprettet av fakultetstyret som et rådgivende organ med gitte fullmakter. Programutvalget har ansvar for å drive studieprogrammene i odontologiske fag. Det innebærer blant annet ansvar for:

• Fungere som opptakskomite for bachelor i tannpleie, integrert master i odontologi og spesialistutdanningen (fakultetet har det formelle opptaksansvaret).

• Kunne bestemme innpassing av studenter/emnefritak og behandle søknader vedr. studieprogresjon (nedflyttinger o.a.)

• Forslag til overgangsordninger for studenter som ønsker å skifte lærested/program. • Faglig helhet og samordning innad i programmene. Herunder planlegging av

timeplaner/koordinering av arbeidsbyrdene i parallelle emner gjennom semesteret for studentene.

• Mottak av og informasjon til nye studenter. • Legge til rette for internasjonalisering/utvekslingsmuligheter for studentene. • Legge til rette for at tilstrekkelig antall prosjekt-/bacheloroppgaver blir foreslått og at

veiledere blir oppnevnt. • Kvalitetssikring og evaluering av programmene, inkl. den kliniske undervisningen. • Studieplanutvikling. • Utdanningsmelding for sine studieprogram. • Ha løpende kontakt med programsensor.

Programutvalget ledes av visestyrer for undervisning ved Institutt for klinisk odontologi og er bredt representativt sammensatt. Fagansvarlige Ledelsen ved IKO oppnevner for hver fagseksjon en fagansvarlig (3 år) som blant annet har overordnet ansvar for fagspesifikk teoretisk og klinisk undervisning i aktuelle fag. Krav og ansvar for fagansvarlige:

- Vitenskapelig ansatt. - Oppnevnt av ledelsen ved IKO for 3 år. - Overordnet ansvar for teoretisk og klinisk undervisningen av studentene på

bachelorstudiet i tannpleie, i det aktuelle fag. - Overordnet ansvar for teoretisk og klinisk undervisningen av studentene på

masterstudiet i odontologi, i det aktuelle fag. - Overordnet ansvar for undervisningen av spesialistkandidater i det aktuelle fag. - Overordnet ansvar for godkjenning av klinisk tjeneste. - Overordnet ansvar for å avholde eksamener og prøver innen det aktuelle fag i henhold

til studieplaner. - Overordnet ansvar for at intensjonene i samarbeidsavtalen følges. - Overordnet ansvar og tilsyn med kravspesifikasjoner for den kliniske undervisningen.

Blokker og blokkledere Mange av fagområdene som underviser i profesjonsstudiet i odontologi har etablert et samarbeid i fagblokker der deler av undervisningen blir undervist integrert med andre fag. I de fag som administreres av det odontologiske fakultet oppnevner styret ved Det odontologiske fakultet blokkledere etter forslag fra fagansvarlige.

- Biologiske basalfag (administreres av Det medisinsk-odontologiske fakultet).

12

- Kroppens Bygning og funksjon (administreres av Det medisinsk-odontologiske fakultet).

- Propedeutikk/biomaterialer (kariologi, odontologiske biomaterialer og protetikk). - Kjeve- og slimhinnelidelser (farmakologi, oral kirurgi og oral medisin, odontologisk

røntgendiagnostikk og oral patologi). - Allmennodontologi (periodonti, kariologi, protetikk og endodonti, gerodontologi,

odontologisk røngtendiagnostikk). Under følger en beskrivelse av krav til og ansvar for blokkleder:

- Blokkleder er en vitenskaplig ansatt, men innehar ikke samtidig rollen som fagansvarlig.

- Blokkleder foreslås av blokkstyrets medlemmer (de fagansvarlige). - Oppnevnes av fakultetsstyret for 3 år. - Innkaller og leder møtene i blokkstyret. - Hovedansvar for koordinering av teoretisk og klinisk undervisning i blokken, herunder

eventuelt bemanning av klinikk. - Hovedansvar for vurdering av klinisk tjeneste. - Hovedansvar for at undervisningen foregår i henhold til gjeldende studieplaner. - Hovedansvar for å avholde eksamener og prøver i blokken.

Odontologisk klinikk Studentklinikken, Odontologisk klinikk, er en universitetsklinikk med høy klinisk og pedagogisk kompetanse og en av landets største tannklinikker. Klinikken består av to hoveddeler; studentklinikken og spesialistklinikken. I studentklinikken mottas pasienter på ”allmennpraksisnivå” som etter en undersøkelse og vurdering eventuelt kan finnes egnet for klinisk undervisning. Pasientene informeres om vilkårene for behandling i studentklinikken og må gi sitt samtykke. Behandlingen skjer etter en på forhånd oppsatt plan og under veiledning av kliniske lærere. Hoveddelen av studentenes kliniske undervisning og ferdighetstrening i pasientbehandling foregår i 4. og 5. studieår i studentklinikken. Studieadministrasjonen ved Institutt for klinisk odontologi Studieadministrasjonen ved Institutt for klinisk odontologi er ansvarlig for timeplanlegging av undervisningen som foregår ved instituttet, og legger opp kulltimeplaner med faste undervisningstider for hele semesteret. Generell informasjon om emner og undervisning i studiet legges ut ”Mi Side”. Studieadministrasjonen er sekretariat og forbereder saker for programutvalget for odontologiske fag, bidrar i utvikling av studieplaner, regelverk og i studiekvalitetsarbeid. Andre oppgaver er å behandle søknader om permisjoner, fritak fra kurs, administrere praksisstudier/hospiteringer, avvikle eksamen, klage på eksamen, administrere utvekslingsopphold.

Studietur Det kan legges til rette for at studentene kan få innvilget studietur av inntil en ukes varighet i løpet av studietiden. For å ivareta kontinuitet i klinikkarbeidet på slutten av studiet skal en eventuell studietur gjennomføres før 8. semester og i uken for NTFs landsmøte. Studentene må presentere et gjennomarbeidet faglig program for studieturen for eventuelt å få denne innvilget. Studentene skriver en rapport om det faglige utbytte av turen. Rapporten presenteres for programutvalget for odontologiske fag kort tid etter hjemkomst.

13

14

EMNEBESKRIVELSER – MASTER I ODONTOLOGI

Første studieår Ved slutten av 1. studieår skal kandidaten ha ervervet kunnskaper om filosofihistorie, vitenskapsfilosofi, logikk, medisinsk nomenklatur, kjemi/biokjemi, cellebiologi, cellefysiologi, molekylærbiologi, medisinsk statistikk og tannanatomi. Gjennom tverrfaglige forelesninger og tverrfaglig innføringskurs skal kandidaten ha skaffet seg en foreløpig oversikt over hva de ulike odontologiske fagområdene beskjeftiger seg med. Kandidatene skal også ha lært informasjonsinnhenting og bruk av IKT-hjelpemidler. Under følger en presentasjon av de enkelte emner og forventet læringsutbytte første studieår. Emner # Biologiske basalfag (Biobas) # Eksamen philosophicum # Medisinsk nomeklatur # Medisinsk statistikk # Oral biologi (del 1)

Eksamen philosophicum Faglig innhold Examen philosophicum består av 2 deler, Exphil-alfa og Exphil-beta. Exphil-alfa har som mål å gi en innføring i noen hovedtrekk ved antikkens og den moderne tids vestlige filosofi, uten å pretendere å gi en dekkende filosofihistorisk framstilling. I første del vil fokus rettes generelt mot ontologi og epistemologi, og stoffet vil struktureres med tanke på dets koplinger til medisinsk tenkning gjennom tidene (tema 1 og 2, ca. 5 seminarer/forelesninger). Andre halvdel vil fokusere på to filosofiske problemstillinger av spesiell relevans, nemlig forholdet mellom kropp og sjel, og normalitetsbegrepet. Exphil-beta har som mål å gi en tematisk innføring i sentrale grunntrekk og grunnlagsproblemer ved de vitenskapene som ligger til grunn for medisin og odontologi. Så vel klassiske og nylig aktualiserte problemstillinger knyttet til medisinsk og helsefaglig virksomhet nødvendiggjør ulike former for filosofisk arbeid, samtidig som den filosofiske tradisjonen ofte viser seg å være et adekvat redskap for å forstå de medisinske og helsefaglige problemstillingene. Denne delen av ex.phil. vil derfor ofte nærme seg filosofiske problemstillinger gjennom medisinske og helsefaglige eksempler. Pensum oppgis av fagansvarlig (Det humanistiske fakultet). Forventet læringsutbytte Examen philosophicum skal gi studentene ved Universitetet i Bergen en innføring i universitetets idétradisjoner så vel som dets tenke-, arbeids- og skrivemåter. Ex.phil. skal gi et overordnet filosofisk perspektiv på akademisk kultur og dannelse. Den medisinske og

15

odontologiske varianten gir kunnskaper om det filosofiske og i noen grad historiske grunnlaget for medisin og helsefag, både gjennom vitenskapsfilosofiske analyser av disse fagenes praksis og forskning, og gjennom studiet av sentrale bidrag i vestlig filosofi som har vært relevant for den medisinske virksomhet. Undervisningsform Man kan avlegge examen philosophicum på to måter: ved enten å følge "seminarmodellen" eller "eksamensmodellen". Seminarmodellen. Undervisningen består av: - 2 x 2 timer forelesninger pr. uke i 9 uker - 2 x 2 timer seminarundervisning pr. uke i 9 uker - Individuell faglig veiledning i forbindelse med skrivingen av seminaroppgave i hver av de to emnedelene. Studenter som velger seminarmodellen, blir plassert i en seminargruppe. Seminargruppen er den samme for de to emnedelene. Hver seminargruppe har sin egen seminarleder, med ansvar for undervisning og veiledning. Vurderingsform seminarmodell Velger man seminarmodellen er det ikke en avsluttende skoleeksamen. Det stilles derimot krav om at det skrives en seminaroppgave i hver emnedel i løpet av semesteret. Disse oppgavene samles i en mappe og blir vurdert som studentens eksamensarbeid. Det følgende er arbeidskrav som må være oppfylt i løpet av semesteret for at mappen skal bli vurdert. Det er ikke anledning til å overføre oppfylte arbeidskrav fra ett semester til et annet. Studentene som følger seminarmodellen, skal:

− delta på minst 75 % av seminarene i hver emnedel. Dette innebærer at et fravær som overskrider to seminarsamlinger i hver emnedel, uansett årsak, medfører at mappen ikke blir evaluert

− møte til avtalte individuelle veiledninger − gi en muntlig presentasjon i hver av seminarrekkene − levere en seminaroppgave på ca 1500 ord i hver emnedel − delta på en 45 minutters breddetest i slutten av hver emnedel ("multiple choice").

Begge emnedelene må bestås. b) Eksamensmodellen. Undervisningen består av: - 2 x 2 timer forelesninger pr. uke i 9 uker. Undervisningen i de to modellene kan bli fordelt på semesteret på andre måter. Vurderingsform Velger man eksamensmodellen innebærer det at man kun følger forelesningene. Dette er de samme forelesningene som seminarmodellens studenter følger. Det føres ikke oppmøte. Eksamensmodellen avsluttes med en 4 timers skoleeksamen mot slutten av semesteret. Skoleeksamen består av resonnerende oppgaver i de to emnedeler som utgjør examen philosophicum. Begge emnedeler må bestås.

16

Medisinsk nomenklatur Faglig innhold Medisinsk nomenklaturlære er undervisning i grunnleggende latin. Beherskelse av den latinske nominallæren er en forutsetning for innlæring av prinsipp for oppbygging av medisinske uttrykk. Forventet læringsutbytte Kandidaten skal tilegne seg god kjennskap til latin/medisinsk nomenklatur. Undervisning Undervisningen blir gitt i form av forelesninger i første del av første semester. Vurderingsform Det blir arrangert en 2 timers skriftlig eksamen med karakterene bestått/ikke bestått midt i semesteret.

Medisinsk statistikk Faglig innhold Statistikk er læren om innsamling, skildring og analyse av talldata som har et innslag av tilfeldig variasjon. Forventet læringsutbytte Kandidaten skal tilegne seg nødvendige kunnskaper innen beskrivende og induktiv statistikk for å kunne gjøre en kritisk vurdering av statistikkbruk i medisinsk/odontologisk forskning/litteratur. Kandidaten skal kunne skildre en samling observasjoner, både numerisk og grafisk, kjenne prinsipper for estimering og hypotesetesting, være i stand til selv å beregne p-verdier og konfidensintervall, samt å tolke disse i enkle standardsituasjoner. Undervisning og kvalitetssikring Undervisningen blir i hovedsaklig gitt som forelesninger. En viktig del av undervisningen er oppgaver som blir gitt i tilknyting til forelesningene, og som studentene skal løse på egenhånd og gjennom gruppearbeid. Undervisningen bli avsluttet med en 2 timers skriftlig eksamen med karakter A-F.

17

Biologiske basalfag (BioBas) Faglig innhold Blokken "BioBas" omhandler emner fra kjemi, biokjemi, cellebiologi, cellefysiologi og molekylærbiologi. Forventet læringsutbytte Kandidaten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om celler sin utvikling, bygning og funksjon og organisering til ulike vev, samt kunnskaper om cellulære reguleringsmekanismer. Etter å ha fullført emnet skal kandidaten kunne redegjøre for:

− Cellenes utvikling, bygning og differensiering − Cellenes grunnleggende kjemi basert på generell og organisk kjemi − Cellenes byggesteiner, struktur, syntese og funksjon − Cellemembraner og transportsystem − Energiomsetningen i cellen − Cellekjernen og basale genetiske mekanismer − Regulering av genuttrykkelse med hovedvekt på transkripsjon og translasjon − Celleoverflaten, cytoskjelett og cellebevegelse − Cellulære reguleringsmekanismer − Cellenes organisering i vev − Grunnleggende human utviklingsbiologi − Celledeling og celledød − Kreft.

Undervisning og kvalitetssikring Undervisningen omfatter forelesninger, organiserte kollokvium, spørretimer, diagnostiske prøver (organisert oppgaveløsning), laboratoriekurs, møtetider med lærere, delvis tilgang til forelesningsnotater over internett, muligheter for lærerkontakt over e-post og elektronisk bulletin board. Det er obligatorisk med laboratorie- og histologikurs og godkjent journal. Det blir arrangert en integrert eksamen over 6 timer mot slutten av 2. semester i første studieår. Karakter A-F.

Tverrfaglig innføringskurs Faglig innhold Kurset skal skaffe studentene en innføring om orale sykdommer, deres diagnose og behandling, samt bidra til å styrke studentenes kontakt med og tilhørighet til det odontologiske miljø. Forventet læringsutbytte Kandidaten skal

− bli kjent med klinisk tjeneste som undervisningsform − få kjennskap til de mest vanlige orale sykdommer, deres diagnose og behandling

18

− styrke kontakten til det odontologiske miljø.

Undervisning og kvalitetssikring Undervisningen omfatter forelesninger, samt klinisk innføringskurs (5 økter hvorav 2 ved Klinikk for barnetannpleie).

Oral biologi (del I) I Oral biologi inndeles undervisningen i del 1 og del 2. Den første delen undervises i 1. studieår, den andre delen i 2. studieår. Faglig innhold Oral biologi omfatter pensum og undervisning i følgende tematiske områder:

− detaljert anatomi av melke- og permanente tenner − rotkanalanatomi − okklusjon og artikulasjon.

Forventet læringsutbytte Kandidaten skal kunne gi en detaljert fremstilling av normal krone- og rotanatomi for melketannsettet og de permanente tenner samt kunnskap om rotkanal-anatomi. I tillegg skal kandidaten kunne redegjøre for de basale prinsipper for okklusjon og artikulasjon. Detaljkunnskap om tenner og tyggeorgan er grunnleggende for undervisningen i mange kliniske fag og gir kandidaten bakgrunn for å kunne tolke røntgenfunn, gi fyllinger og protetiske erstatninger riktig utforming og gjenkjenne tenner med normal og atypisk anatomi. Undervisning og kvalitetssikring Undervisningen gis som forelesninger og praktisk kurs i tannanatomi, der studentene arbeider i grupper med tannbestemmelse. Studentene fører kursjournal som innleveres og rettes. Praktisk kurs er obligatorisk og det føres fremmøte. Det arrangeres 1 times studieplanfestet prøve i tannbestemmelse på slutten av kurset. Oral biologi del 1 avsluttes med en studieplanfestet prøve. Oral biologi del 1 må være godkjent før kandidaten kan ta kursdel 2. Studentene oppfordres til å sende inn semesterrapport med deres syn på undervisnings-opplegget i Oral biologi.

Klinikk og etikk Fagleg innhold Grunnkurs, medisinsk etikk og forskingsetikk. Kliniske eksempler fra medisin og odontologi. 1) Medisinsk etikk

− omfatter studiet av de normene og verdiene som styrer medisinsk og helsefaglig virksomhet.

19

− skal gi en innføring i medisinsk etisk tenking og metodikk for etisk analyse av vanskelige dilemma.

Undervisningstema:

− Introduksjon til medisinsk etikk − Omsorg ved livets slutt − Ressursfordeling og prioritering − Genetikk og stamcelleforsking − Etiske dilemma du kan møte som student − Normativ analyse og etiske teorier − Valgfritt tema: (Forholdet til legemiddelindustrien) − Global helse og etikk: Helse og menneskerettigheter

2) Kliniske forelesninger

− blir brukt a) i en integrert undervisning i etikk og forskingsetikk, og b) i sammenheng med undervisningen i fagene i første studieåret i odontologi- og medisinstudiet.

Forventet læringsutbytte I medisinsk etikk blir det krevd forståelse av de normene og verdiene som styrer medisinsk og helsefaglig virksomhet:

− Studentene skal være kjent med etiske dilemma de kan møte under studiet og som framtidige yrkesutøvere.

− Studentene skal være kjent med aktuelle etiske spørsmål som er diskutert i offentlig debatt, slik som selektiv abort, nyfødtmedisin, eutanasi, omsorg ved livets slutt, genetisk testing, stamcelleforsking, prioritering.

− Studenten skal ha evne til kritisk refleksjon om egen praksis og fremtidig yrkesutøvelse

− Studentene skal bli bedre i stand til å grunngi valg som angår pasientene og samfunnet.

Etter de kliniske forelesningene knyttet til de biologiske fagene, skal studentene kunne gjøre rede for hvordan basale biologiske mekanismer spiller en rolle for de kliniske eksemplene. Undervisning og kvalitetssikring Undervisning i høstsemesteret: 8 dobbelttimer etikk, integrert med 5 enkelttimer klinikk. Forelesninger i stort auditorium med kasuistikker, rollespel, summegrupper og mye diskusjon i plenum. Undervisning i vårsemesteret: 5 enkelttimer klinikk med tema valgt for å støtte undervisningen i de parallelle fagene i studiene. Vurderingsform: Hjemmeeksamen med drøfting av en etisk problemstilling på 1-2 sider. Emnet blir vurdert til godkjent/ikke godkjent. I tillegg skal studentene kunne bruke de kliniske eksemplene i eksamen i Biologiske basalfag (BIOBAS).

20

Andre studieår I løpet av 2. studieår skal kandidaten ha ervervet nødvendige kunnskaper og ferdigheter innen anatomi, fysiologi, generell patologi med immunologi, samt basale kunnskaper og ferdigheter i ”Propedeutikk/biomaterialer (kariologi)” og klinisk assistanse ved periodontalkirurgi. Emner # Anatomi # Fysiologi # Generell patologi # Immunologi # Kariologi # Odontologiske biomaterialer # Oral biologi # Oral mikrobiologi # Periodonti

Kroppens bygning og funksjon Kandidaten skal tilegne seg kunnskaper innen human biologi, utvikling, anatomi og oral biologi, fysiologi og ernæringslære, og erverve detaljkunnskaper om tyggeorganet, munnhule og tilgrensende områders utvikling, struktur og funksjon. Denne kunnskapen er grunnleggende for å forstå avvik fra normal utvikling, oppbygning, funksjon og sykdomsutvikling. I fagblokken ”Kroppens bygning og funksjon” inndeles undervisningen i emnene Oral biologi, Anatomi og Fysiologi. Oral biologi del 1 er beskrevet under 1. studieår.

Fysiologi Faglig innhold Fysiologidelen omfatter pensum og undervisning i følgende tematiske områder

- Basal nevrofysiologi - Sansefysiologi - Smerte - Muskelkontroll - Komplekse hjernefunksjoner - Muskel - Blodets celler og kroppens forsvarsmekanisme - Autonome nervesystem - Hjerte-/karfysiologi - Respirasjon - Arbeidsfysiologi - Legemstemperatur - Syre-base-balansen - Nyrefysiologi - Vann- og saltbalanse - Reproduksjon - Ernæring.

21

Forventet læringsutbytte De overordnende målsettingene med undervisningen i fysiologi er at kandidatene skal erverve en kompetanse som gjør at de kan definere de grunnleggende fysiologiske begrepene, gjøre rede for mekanismene for regulering av de forskjellige kroppsfunksjonene og forklare hvordan reguleringsmekanismene kan gjenopprette likevekt og funksjon, gitt en forstyrrelse av likevekten i et fysiologisk system. Videre skal kandidaten lære å beskrive den fysiologiske bakgrunnen for kliniske problemstillinger og bakgrunnen for fysiologiske problemstillinger slik de fremstår i forskningsartikler i vitenskapelige tidsskrifter. Kunnskaper Kandidatene skal kunne redegjøre for:

- prinsippene for hvorledes fysiske forandringer i omgivelsene fører til aksjonspotensialer i nervesystemet og oppfattes som sanseinntrykk. Kandidaten skal kjenne til hovedtrekkene i syns-, hørsels-, likevekts-, smaks- og lukteorganenes fysiologi

- den nevrofysiologiske bakgrunn for smerteoppfattelse og modulering av smerte, samt kjenne til variasjonene i smertereaksjonen og mulig årsaker til dette

- muskelspolens og gamma-alfa-løkkens funksjon og forskjellen på de statiske og dynamiske gamma-reseptorer. Hun/han skal kjenne til spinale reflekser og hvordan muskeltonus reguleres. Hun/han skal ha litt kjennskap til at kontrollsystemer i hjernen (basalgangliene, cerebellum, cortex cerebri) kontrollerer muskelfunksjonen

- kjennskap til komplekse hjernefunksjoner - muskelcellens oppbygging og kunne gjøre rede for mekanismen for

muskelkontraksjon - blodets celler og mekanismen for blodkoagulasjon, samt blodcellenes funksjon i

relasjon til immunitet - funksjons-forandringer, sympatisk og parasympatisk stimulering i kjertler, blodårer,

hjerte, lunger, luftrør, mage-tarmsystem, øye og reproduksjonsorganer. Studentene skal kjenne til prinsippene for medikamenters påvirkning av transmisjon og funksjon i det autonome nervesystem og de organer og organsystemer dette innerverer.

- hjertets og det perifere kretsløps basale virkningsmekanismer. Hun/han skal kunne forklare reguleringen av blodstrøm og trykk i sirkulasjonssystemet som et hele og i relasjon til de enkelte organers transportbehov

- perfusjons- og ventilasjonsforhold i ulike avsnitt av lungene, ventilasjonsregulering, gasstransport og gassutveksling i lunger og vev

- hvilke mekanismer som holder kroppstemperaturen konstant - nyrens funksjonelle oppbygning og dens betydning som ekskresjonsorgan og som

regulator av kroppens syre-base forhold og kroppens vann- og elektrolytt balanse. Studenten skal ha kjennskap til regulering av nyrens funksjon under varierende fysiologiske tilstander

- kroppens forskjellige væskefaser og deres sammensetning. Det skal kunne gjøres rede for faktorer som skaper forstyrrelser i saltvannbalansen og hvorledes kroppen normaliserer denne

- de enkelte endokrine kjertler og deres hormoner, og hormonenes virkningsmekanisme i homeostasen

- den normale utvikling og kontroll av ovarie- og testisfunksjonene, effekten av seksuell stimulering hos de to kjønn, befruktning samt kjennskap til fødselmekanisme og mekanismene for melkesekresjon

- de viktigste ernæringsrelaterte helseproblemer i befolkningen. Kostholdets utvikling i Norge, å vurdere den helsemessige betydning av kostholdets sammensetning,

22

næringsstoffenes absorpsjon, transport, omsetning og funksjoner. Ernæringspolitiske mål og virkemidler.

Ferdigheter: Studentene skal forstå og kunne bruke enkel apparatur til fysiologiske målinger. Undervising og kvalitetssikring Undervisningen foregår ved forelesninger, obligatoriske laboratorium kurs, gruppearbeid med presentasjon av studenter under veiledning av lærer. Det nyttes også kollokvier med studentassistanse. Kurs er obligatoriske og det føres fremmøte. Studentene skriver kursjournaler som må være godkjente før de kan gå opp til endelig eksamen. Studentene oppfordres til å sende inn semesterrapport med deres syn på undervisnings-opplegget i fysiologi. Faglærerne har i tillegg individuelle evalueringsopplegg av sin undervisning. Undervisningen avsluttes med en 3 timers skriftlig eksamen i fysiologi.

Anatomi Faglig innhold Hovedvekten er lagt på at kandidaten lærer normal anatomisk oppbygning og utvikling av hode og hals. I tillegg skal kandidaten erverve kunnskap om utvikling, anatomi og histologi av organsystemene hos menneske. I makroskopisk og mikroskopisk anatomi og embryologi omfatter pensum og undervisning følgende tematiske områder. Anatomisk og histologisk oppbygning av

- sentralt og perifert nervesystem - syns-, hørsels-, lukte-, og likevektsorganene - hjerte og sirkulasjonssystemet - lymfeåresystemet - respirasjonssystemet - fordøyelsessystemet - urinsystemet - det endokrine system.

I tillegg undervises utvikling av enkelte organsystemer. For hode og hals undervises utvikling og regional og funksjonell anatomi i detaljer

- ansikt-, skallebasis- og flate skallebein - tyggemuskler, mimiske-, tunge- og strupemuskler - autonom og sensorisk innervasjon - hjernenerver og ganglier - karforsyning: arterier, vener - lymfeåresystem - munn- og nesehule - bihuler - bløte- og harde gane

23

- pharynx og larynx - spyttkjertler - kjeveledd - utvalgte topografiske områder.

Forventet læringsutbytte De overordnede målsettinger med undervisningen i human anatomi og cellebiologi er at kandidaten skal erverve seg kompetanse og kunne redegjøre for normal utvikling og oppbygning av kroppens organsystem som bakgrunn for å forstå normal funksjon og sykdomsutvikling hos menneske. Kandidaten bør kunne redegjøre i detalj for om normal utvikling og anatomi av hode og hals og kunne utnytte informasjonen til å påvise avvik fra det normale, tolke røntgenologiske funn samt gi bakgrunn for kliniske problemstillinger og gjennomføring av kliniske inngrep. Undervisning og kvalitetssikring I makroskopisk anatomi gis undervisningen som forelesninger, demonstrasjoner og disseksjonskurs. Det nyttes også kollokvier med lærerassistanse. I histologi gis undervisningen som forelesninger og mikroskopikurs. Kandidatene fører kursjournal som må være godkjent før endelig eksamen. Disseksjonskurs, demonstrasjoner og histologikurs er obligatoriske. Fremmøte registreres. Studentene oppfordres til å sende inn semesterrapport med deres syn på undervisningsopplegget i anatomidelen av fagblokken Kroppens bygning og funksjon. Undervisningen avsluttes med en 3 timers skriftlig eksamen i anatomi, embryologi, histologi og cellebiologi. I tillegg skal kandidaten avlegge en praktisk prøve i anatomi eller i histologi. Det benyttes ekstern sensor i tillegg til faglærer ved vurdering av eksamensbesvarelser.

Oral biologi I oral biologi inndeles undervisningen i del 1 og del 2. Den første delen undervises i 1. studieår, den andre delen i 2. studieår. Oral biologi del 1 er beskrevet under 1. studieår.

Oral biologi (del 2) I fagblokken oral biologi skal kandidaten tilegne seg detaljkunnskap i histologi om tyggeorganet, munnhule og de tilgrensende regioners utvikling, struktur og funksjon. Denne kunnskapen er grunnleggende for at kandidaten skal kunne forebygge utvikling av sykdom, diagnostisere avvik fra det normale og forstå sykdomsutvikling i disse vevene. Faglig innhold Oral biologi omfatter pensum og undervisning i følgende tematiske områder

- utvikling av tannlist, tannkrone og -rot, og tannens støttevev - differensiering av tannspesifikke celler - odontoblaster, ameloblaster og

cementoblaster - dentinogenese - amelogenese - sementogenese - histologisk oppbygning av dentin, emalje og sement

24

- dentin-pulpa komplekset - innervasjon og karforsyning av tenner og tannens støttevev - teorier om tannsmerte, smertebaner fra tenner - nervøs regulering av blodstrøm i tannpulpa - anatomisk og histologisk oppbygning av periodontiet - histologisk oppbygning av oral mukosa i forkjellige deler av munnhulen - oppbygning av smaksløker - smakssansen, smaksbaner - histologisk oppbygning av spyttkjertler - spyttkjertlenes fysiologi - erupsjon av tenner - tidsskjema om erupsjon av melke- og permanente tenner - tannskiftet - histologisk oppbygning av kjeveleddet.

Forventet læringsutbytte Kandidaten skal erverve en kompetanse som gjør at han kan definere grunnleggende oral biologiske begrep, kunne gjøre detaljert rede for anatomisk og histologisk oppbygning og funksjon av vevene i munnhulen og de tilgrensende områder, ha kunnskap om utvikling av vevene og kunne benytte de ervervede kunnskaper i sammenheng med diagnostikk, sykdomsutvikling, utviklingsavvik, å forebygge sykdom, og i kliniske inngrep. Videre skal kandidaten lære å beskrive den anatomiske, histologiske og fysiologiske bakgrunn for kliniske problemstillinger og ha ferdigheter til å tilegne seg informasjon fra forskningsartikler innen oral biologi og fysiologiske emner. Kandidaten skal kunne gi en detaljert fremstilling av normal utvikling og anatomi, og histologisk oppbygning av tenner, tannens festeapparat, orale mukosa i forskjellige deler av munnhulen, spyttkjertler og tilgrensende vevsområder samt normal innervasjon og karforsyning av tenner og tannens festeapparat. I tillegg skal kandidaten lære seg tidsskjema for utvikling og frambrudd av melketannsettet og de permanente tenner. Det blir også gitt eksempler på typiske utviklingsavvik i tyggeapparat og orale vev. I undervisningen inngår forelesninger i oral fysiologi der studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om spyttkjertelfunksjon, pulpas fysiologi og tannsmerter. Detaljkunnskaper i Oral Biologi er grunnleggende for å forstå normal utvikling, oppbygning og funksjon av vevene, sykdomsutvikling og smerter fra orale vev og ansikt, samt forebygge sykdom i disse vev. Undervisning og kvalitetssikring Kursdel 1 må være godkjent før kandidaten kan ta kursdel 2. Undervisningen gis som forelesninger og mikroskopikurs. Studentene fører kursjournal som innleveres og rettes. Mikroskopikurset er obligatorisk og det føres fremmøte. Kursjournalene må være godkjent for å gå opp til avsluttende eksamen. Studentene oppfordres til å sende inn semesterrapport med deres syn på undervisnings-opplegget i oral biologi. Undervisningen avsluttes med en 4 timers skriftlig eksamen i oral Biologi. Ekstern sensor benyttes i tillegg til faglærere ved vurdering av eksamensbesvarelser.

25

Assistansekurs for periodontalkirurgi (klinikkassis tansekurset) ”Klinikkassistansekurs” arrangeres for at kull 2 studenter skal kunne fungere som klinikkassistenter for kull 3, 4 og 5 ved periodontalkirurgi.

Generell patologi og immunologi Faglig innhold Faget omfatter læren om sykdomsprosessene i sin alminnelighet, hvordan de manifesterer seg i organene, immunsystemets oppbygning, funksjon og reaksjonsmekanismer, hvordan reduser immunforsvar gir nedsatt infeksjonsforsvar og kan føre til tumorutvikling og autoimmunsykdom, hvordan immunologisk overreaksjon gir overømfintlighet (allergi) samt hvordan sykdommer kan diagnostiseres ved hjelp av metoder som er vanlige i patologi. I immunologidelen legges vekten på basale prinsipper med eksempler fra sykdomstilstander og kliniske symptomer av betydning for tannleger. Forventet læringsutbytte Kunnskaper Kandidaten skal kunne redegjøre for:

- de grunnleggende biologiske/immunologiske mekanismer som ligger til grunn for utvikling av sykdom

- immunapparatets betydning for kroppens infeksjonsforsvar og konsekvenser av immunsvikt og immunologisk overreaksjon

- diagnostiske arbeidsmetoder innen patologi og immunologi og kunne applisere disse på aktuelle organer og vev i kroppen

- de grunnleggende morfologiske trekk (makroskopiske og mikroskopiske) ved aktuelle sykdomsprosesser.

Ferdigheter Kandidaten skal kunne:

- påvise patologiske forandringer i et organ - benytte mikroskop for immunologiske undersøkelser

Holdninger Kandidaten skal:

- utvikle respekt for menneskekroppen - utvikle respekt for pasienters sykdommer - forstå betydningen av taushetsplikt når det gjelder pasientens anamnese - betrakte munnhulen som en del av hele kroppen - utvikle nysgjerrighet for mekanismer som ligger til grunn for utvikling av sykdom.

Undervisning og kvalitetssikring Undervisningen omfatter forelesninger, demonstrasjoner og kurs i mikroskopi samt laboratoriekurs i immunologi med journal som innleveres for godkjenning av faglærer. Lærestoff legges ut på ”Mi side, hvor også toveiskommunikasjon mellom lærer og studenter skjer. Studentene har tilbud om å innlevere en hjemmeoppgave som godkjennes av faglærer med tilbakemelding til studentene.

26

Undervisningen avsluttes med en 4 timers skriftlig eksamen i 4. semester.

Propedeutikk/biomaterialer (blokkdel 1) Fagseksjonene for kariologi, biomaterialer og protetikk samarbeider om undervisningen i blokkdel 1. Blokkens første del består av propedeutikk – kariologi (direkte restaureringer)/biomaterialer og undervises på slutten av 2. studieår. I første del av 3. studieår undervises blokkens andre del som inneholder propedeutikk – protetikk/biomaterialer. Faglig innhold (propedeutikk – kariologi/biomaterialer) I 2. studieår undervises det i grunnleggende emner innen kariologi, biomaterialer og tema med tilknytning til forskjellige typer av direkte restaureringer. Forventet læringsutbytte Etter gjennomgått første del av kurset skal studenten kjenne til grunnprinsippene for preparering av kaviteter, plastiske fyllingsmaterialer og legging av fyllinger. Studenten skal gis mulighet til å trene manuelle ferdigheter og derved forberede seg til det kliniske arbeidet. Etter å ha gjennomført blokkdel 1, skal studenten ha ervervet seg kunnskaper og ferdigheter innen kariologi og biomaterialer som er nødvendige for å kunne starte på den kliniske delen av studiet. Kunnskaper Studenten skal kunne redegjøre for:

− prinsipper og metoder for direkte restaureringer − håndinstrumenter og roterende instrumenter − effekten på hardvev av ulike prepareringsinstrumenter − håndtering av de odontologiske materialene som er brukt på kurset.

Ferdigheter Studenten skal ha opparbeidet seg manuelle ferdigheter som en forberedelse til det kliniske arbeidet. Holdninger Gjennom ferdighetstrening skal studenten ha ervervet en positiv og selvkritisk holdning til teknisk kvalitet. Undervisning og kvalitetssikring Undervisningsopplegget omfatter forelesninger, seminarer, demonstrasjoner og arbeid på modeller. Propedeutisk undervisning/trening er obligatorisk. Kursdelen propedeutisk kariologi (blokkdel 1) avsluttes med en teoretisk prøve. De praktiske arbeidene godkjennes etter hvert og vurderes samlet til slutt. Teoretisk prøve og praktisk arbeid må være godkjent før studenten kan starte pasientbehandling i klinikken.

27

Biomaterialer Faglig innhold Biomaterialer er emnet som omhandler materialene og fremstillingsmetodene som benyttes innen odontologisk virksomhet for å gjenopprette funksjon eller forebygge at skader oppstår. Generelle kjemiske og fysiske forhold og begreper samt biologiske aspekter, blant annet vekselvirkningen mellom levende vev og kunstige materialer, er en del av fagområdet. Videre undervises det om formelle aspekter omkring fremstilling og bruk av odontologiske biomaterialer. Forventet læringsutbytte Kandidaten skal ved slutten av læringsperioden ha skaffet seg kunnskap om fagets begrepsapparat, konkrete materialer og prosesser, biologiske vekselvirkninger mellom kunstige materialer og kroppen, både lokale og generelle biologiske mekanismer, samt forhold som skal ligge til grunn for vurdering og valg av materialer og teknologi i forhold til den enkelte pasient og helsetjenesten. Kandidaten skal videre ha tilegnet seg spesifikke ferdigheter i materialvalg og søking av informasjon fra produsenter og leverandører, og ha oppøvd en bevisst holdning til lovgivning og aktuell myndighetsinformasjon. Kunnskaper Kandidaten skal kunne redegjøre for:

− fagets begrepsapparat − oppbygning, sammensetning, reaksjonsmåter og egenskaper til aktuelle biomaterialer − om temporære og permanente tannrestaureringsmaterialer for direkte og indirekte

teknikker − materialer som brukes i forbindelse med fremstilling av restaureringer eller − andre konstruksjoner med tanke på behandling eller forebygging − metodene for bearbeiding av restaureringsmaterialer for og fremstilling av − konstruksjoner − materialer til fastsetting av tannrestaureringer − hvordan velge produkter, og på hvilke grunnlag − tenkemåte med hensyn til potensielle biologiske virkninger, herunder toksikologiske

emner. Ferdigheter Kandidaten skal kunne:

− foreta rasjonelle materialvalg − anvende aktuelle biomaterialer i odontologisk allmennpraksis − foreta søking av informasjon fra produsenter og leverandører − samarbeid med tanntekniker − klinisk vurdere evt. avvikende reaksjoner på materialer.

Holdninger Kandidaten skal ha utviklet en kritisk holdning til vurdering av material-, produkt- og tjenestetilbud i forhold til odontologiske biomaterialer. Videre skal kandidaten ha en bevisst holdning til lovgivning og aktuell myndighetsinformasjon.

28

Undervisning og kvalitetssikring Undervisningen i biomaterialer harmoniseres med den i propedeutikk. Opplegget omfatter forelesninger, ekskursjoner og øvelser med sikte på en problembasert tilnærming til spesielle emner. Det avholdes en 4 timers skriftlig eksamen ved slutten av 6. semester.

29

Tredje studieår I løpet av 3. studieår skal kandidatene ha ervervet de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å kunne vurdere pasientens generelle helsetilstand relatert til planlagt odontologisk behandling. Videre skal kandidaten kunne undersøke, diagnostisere, legge behandlingsplan og forebygge plakksykdommer, samt også kunne utføre enklere endodontisk, konserverende, periodontal og protetisk behandling. Emner # Endodonti # Farmakologi # Kariologi # Mikrobiologi # Pasientkommunikasjon # Biomaterialer # Oral røntgendiagnostikk # Oral kirurgi og oral medisin # Pedodonti # Periodonti # Protetikk

Integrert klinisk innføringskurs Blokken ”Integrert klinisk innføringskurs” er et undervisningssamarbeid mellom fagseksjonene for kariologi, mikrobiologi, oral røntgendiagnostikk, oral kirurgi og oral medisin, periodonti, samt senter for odontofobi og klinikk for pasientmottak. Faglig innhold De viktigste temaene i blokken «Integrert klinisk innføringskurs» er kliniske rutiner og hygiene (smittefare og smittevern), pasientkommunikasjon, anamnese, generell helsevurdering, etikk, undersøkelser, diagnostikk, behandlingsplanlegging, journalforskrifter og lokal anestesi. Forventet læringsutbytte Sammen med annen teoretisk, propedeutisk og klinisk undervisning skal «Integrert klinisk innføringskurs» sette kandidaten i stand til å starte pasientbehandling i studentklinikken. Kunnskaper Kandidaten skal kunne redegjøre for:

- prinsippene for smittespredning og smittevern (Hygieneplan for Det odontologiske fakultet)

- prinsippene for pasientkommunikasjon - anamnesens innhold og funksjon - metoder for ekstra- og intraorale undersøkelser - lokalanestetika og deres bruk - formelle krav til journal.

Ferdigheter Kandidaten skal kunne:

- iverksette anbefalte rutiner for god klinikkhygiene

30

- oppta en anamnese, foreta ekstra- og intraorale undersøkelser, stille foreløpige diagnoser og

- skissere en foreløpig behandlingsplan - sette lokalanestesi - skrive journal - bruke utstyr og materialer etter gjeldende retningslinjer - håndtere spesial- og problemavfall på en adekvat måte.

Undervisning og kvalitetssikring Innføringskurset omfatter forelesninger, demonstrasjoner, seminarer og kliniske øvelser. Kurs, seminarer og klinisk tjeneste er obligatoriske og det føres fremmøteliste. Undervisningen avsluttes med en tverrfaglig skriftlig prøve. Prøven må være godkjent for at kandidaten skal kunne starte med ordinær pasientbehandling.

Propedeutikk/biomaterialer (blokkdel 2) Fagseksjonene for kariologi, biomaterialer og protetikk samarbeider om undervisningen i blokken ”Propedeutikk/biomaterialer”. Første delen i denne blokken inneholder propedeutikk – kariologi/biomaterialer og gis på slutten av 2. studieår (Beskrevet under ”andre studieår”). I første del av 3. studieår gis den andre delen av blokken som gjelder propedeutikk – protetikk/biomaterialer (indirekte restaureringer). Faglig innhold I blokken ”Propedeutikk/biomaterialer” vil det bli undervist om biomaterialer og teknikker som anvendes i forbindelse med indirekte faste og indirekte avtagbare restaureringer. Når det gjelder biomaterialer er målsettinger, lærings- og arbeidsformer samt vurderingsformer beskrevet under 2. studieår. Forventet læringsutbytte Etter gjennomført blokk skal kandidaten ha ervervet nødvendige holdninger, kunnskaper og ferdigheter innen kariologi, biomaterialer og protetikk for å kunne utføre enklere pasientbehandling under veiledning. Kunnskaper Kandidaten skal kunne redegjøre for

− indikasjonene og prinsippene for indirekte faste restaureringer − indikasjonene og prinsippene for indirekte avtagbare restaureringer.

Ferdigheter Kandidaten skal kunne utføre enklere behandling ved hjelp av

− indirekte faste restaureringer − indirekte avtakbare restaureringer.

Holdninger Studentene skal under kurset starte oppøvingen til adekvate holdninger til de ulike sider ved protetisk behandling. Et viktig fokus under det propedeutiske kurset er adekvat holdning til presisjon ved protetiske arbeider.

31

Undervisning og kvalitetssikring Undervisningen gis i form av temablokker der det praktiske arbeidet i laboratoriet utdypes i form av forelesninger, videoseminarer, kliniske demonstrasjoner, temadager og besøk på tannteknisk laboratorium. Den vesentligste aktiviteten i kurset er individuelt laboratoriearbeid (arbeid på fantomhoder og tanntekniske prosedyrer). Seminar og kurs er obligatorisk og det blir ført fremmøtelister. De praktiske arbeidene godkjennes fortløpende, enkeltvis og samlet etter hver temablokk. For hver temablokk er det anonymiserte praktiske og teoretiske tester. Studentene blir vurdert og en sammenfatter dette på lærermøter etter hver temablokk. Hver student får en samtale med lærer minst en gang under kurset. Under denne samtalen skal studentens holdninger, teoretiske og praktiske kunnskaps- og ferdighetsnivå diskuteres, fremmøte, grad av selvstendighet og eventuelle problemområder klarlegges. Ytterligere samtaler avtales ved behov. Avsluttende teoretiske prøve og det praktiske arbeidet må godkjennes av faglærerne før studenten kan begynne med pasientbehandling i klinikken. De aller fleste undervisningsseminarene blir holdt som videofremvisninger. Videoene gjøres også tilgjengelige for studentene på intranett. Det forventes at lærerne på det propedeutiske kurset har detaljkjennskap til videoene. Det blir holdt en praktisk og en teoretisk test etter hvert emneområde. Studentene får individuell tilbakemelding på og tilbud om ny test dersom det er behov for det. Det blir avholdt minst to møter mellom kursansvarlig og tillitsvalgt på kullet under kurset. Her diskuteres kursavviklingen, oppståtte problemer og vil gi en viktig tilbakemelding for videre kursavvikling og kommende kurs.

Endodonti Faglig innhold Endodonti beskjeftiger seg med etiologi, diagnose, forebyggelse og behandling av sykdommer og skader som involverer tannpulpa, samt følgetilstander (sequelae) av disse. Forventet læringsutbytte Kandidaten skal lære å forebygge, diagnostisere og behandle de endodontiske sykdommer og tannskader som involverer pulpavevet. Videre skal kandidatene kunne vurdere resultat av utført behandling. Den ferdige kandidat skal trygt kunne ta seg av de fleste endodontiske arbeidsoppgaver som forekommer i allmennpraksis. Kandidaten skal ha kunnskap fra basalfagene som basis for sin kliniske praksis. Kunnskaper - konvensjonell endodonti Kandidaten skal:

− være i stand til å redegjøre for preventiv endodonti og behandling av vital pulpa − være i stand til å gjennomføre undersøkelse på pasient med et endodontisk relatert

problem − kunne evaluere status på pulpa- og periradkulært vev

32

− ha nødvendige kunnskaper for å kunne stille diagnose og legge behandlingsplan med fokus på det beste for pasienten.

Ferdigheter – konvensjonell endodonti Kandidaten skal:

− være i stand til å gjennomføre undersøkelse på pasient med et endodontisk relatert problem

− være i stand til å kommunisere med pasienten for å innhente fullstendig og relevant anamnese, og sette endodontien inn i en helhet for pasienten

− fungere som forbindelsesledd mellom kollegaer for multidisiplinær planlegging og håndtering av slik behandling

− håndtere de fleste typer av endodontisk behandling som forekommer i allmennpraksis − evaluere behandlingsresultat − bedømme behov for restaurering av endodontisk behandlede tenner − kunne håndtere akuttbehandling og oppfølging av tannskader − utføre bleking av rotbehandlede tenner − vurdere og eventuelt utføre annen nødvendig tilleggsbehandling − utføre apeksifisering på umodne permanente tenner med pulpasykdom.

For en mer detaljert beskrivelse når det gjelder kunnskaper og ferdigheter, vises det til Under-graduate Curriculum Guidelines for Endodontology - European Society of Endodontology (Int Endodont J 2001; 34: 574-80). Kunnskaper - kirurgisk endodonti Kandidaten skal:

− være i stand til å diagnostisere og planlegge behandling for pasienter som trenger kirurgisk endodonti

− kunne redegjøre for kjennskap til dentale biomaterialer relatert til kirurgisk endodonti − være kjent med hvilke implikasjoner systemisk sykdom kan ha på kirurgisk

endodontisk behandling − kunne redegjøre for ha kunnskap om prinsipper og praksis for kirurgisk endodonti − Kunne redegjøre for forståelse av muligheter for kryssinfeksjon ved kirurgisk

endodonti, og kontroll av dette. Ferdigheter - kirurgisk endodonti Kandidaten skal:

− være i stand til å kommunisere med pasienten for å innhente fullstendig og relevant anamnese, og promotere kirurgisk endodonti som del av den helhetlige omsorg

− kontrollere og evaluere kirurgisk endodontisk behandling − kjenne indikasjoner og muligheter for tilleggsbehandling så som hemiseksjon,

rotamputasjon, planlagt replantasjon og kroneforlengelse For en mer detaljert beskrivelse når det gjelder kunnskaper og ferdigheter, vises det til Under-graduate Curriculum Guidelines for Endodontology - European Society of Endodontology (Int Endodont J 2001; 34: 574-80). Undervisning og kvalitetssikring Undervisningen omfatter forelesninger, demonstrasjoner, seminarer, propedeutikk og klinisk undervisning. Fagspesifikk undervisning starter i med propedeutisk kurs 6.semester.

33

Fagspesifikk klinisk undervisning starter etter fullført propedeutisk kurs og avsluttes i 8. semester. Undervisningen fortsetter så inn i blokken allmennodontologi.

Forskningsbasert undervisning sikres ved at det vitenskapelige personale holder forelesninger og har undervisningsplikt i klinikken. Instruktørtannleger oppdateres i faget (faglige avdelingsmøter) og instruktørtannleger holder seminarer kvalitetssikret av det vitenskapelige personalet.

− Klinisk endodonti bør undervises av personer med spesialkompetanse i faget, eller personer under spesialistutdanning i endodonti

− Propedeutisk kurs avsluttes med en teoretisk prøve. Prøven må være godkjent før klinisk tjeneste kan starte. Prøven blir gjennomgått i plenum for hver gruppe (A-D).

− Klinikktjenesten er obligatorisk − Studentene registrerer klinisk arbeid (form og antall) og får dette godkjent på eget

studentkort. Dette danner grunnlaget for evaluering av progresjon og variasjon i behandling før sluttgodkjenning av kurset

− Studentene fører avviksskjema for hver endodontisk behandling. Dette blir gjennomgått og signert av gruppelærer/ansvarshavende på økten

− Avviksskjemaene danner grunnlag for endring av kliniske rutiner i studentklinikken − Evaluering av fagspesifikk undervisning skjer med skriftlig tilbakemelding til

kandidatene midt i 7. semester (oktober/november). Endelig evaluering av fagspesifikk undervisning skjer etter avsluttet kurs (uke 11 i 8. semester). Kandidater må ha godkjent fagspesifikk undervisning før overgang til blokken allmennodontologi (kan avvike fra dette dersom det i samråd med fagansvarlig er utarbeidet en skriftlig plan for ekstrainnsats med fokus på endodonti i blokken allmennodontologi). Endodonti er også involvert i undervisning i KOS-blokken

− Klinisk karakter (bestått/ikke Bestått) fastsettes i 10. semester (basert på fagspesifikk undervisning og undervisning i blokken allmennodontologi)

− Skriftlig eksamen i endodonti (3 timer) ved slutten av 8. semester. Godkjent fagspesifikk klinisk kurs er en forutsetning for å gå opp til eksamen (eksamen kan avlegges dersom det foreligger skriftlig avtale om ekstrainnsats med fokus på endodonti i blokken allmennodontologi).

Oral farmakologi Faglig innhold Farmakologi er et studium av interaksjoner mellom medikamenter og den levende organisme. I odontologisk farmakologi undervises det i følgende tematiske områder:

− generell farmakologi − lokalanestetika − analgetika − antimikrobielle midler − psykofarmaka − anestetika/anxiolytika/sedativa − legemidler ved hjerte- og karsykdommer − legemidler som virker på blodet − hormonpreparater − orale bivirkninger fra medikamenter

34

− interaksjoner − reseptlære. − RELIS − bruk av Felleskatalogen.

Forventet læringsutbytte Kandidaten skal kunne redegjøre for grunnleggende begreper og definisjoner i generell farmakologi. Videre skal kandidaten kunne redegjøre for farmakologiske egenskaper for medikamenter som anvendes i odontologisk virksomhet. Kandidaten skal kunne gjøre rede for bivirkninger av medikamenter og interaksjoner mellom medikamenter som kan influere på oral helse. Kandidaten skal kunne gjøre rede for reglene for ”Tannlegers rett til rekvirering” i ”Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler til apotek”. Undervisning og kvalitetssikring Undervisningen omfatter fagspesifikk forelesningsrekke i farmakologi, samt forelesninger

integrert i annen undervisning. Undervisning gis også i KOS-blokken. Det arrangeres en 3 timers skriftlig eksamen ved utgangen av 6. semester.

Kariologi Faglig innhold Den teoretiske undervisningen skal gi en dypere forståelse av det orale økosystemet og dets betydning for sykdomsutvikling og skader i tennenes hardvev. Skadenes etiologi, patogenese og diagnostikk behandles liksom sykdomsaktivitet, prognose, forebyggende arbeid og reparativ behandling. Faget kariologi vil videre bidra til å øke studentenes forståelse for den betydning som livsstil, allmennhelse, sosiale og kulturelle faktorer har når det gjelder oral helse. Forventet læringsutbytte Studenten skal erverve seg de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendig for å kunne diagnostisere, forebygge og behandle sykdom, mineraliseringsforstyrrelser og skader i harde tannvev. Studenten skal videre kunne bedømme prognosen av sykdom og behandling og kunne kommunisere med pasienter om dette. Kunnskaper Studenten skal kunne redegjøre for:

− tannutvikling og tannutviklingsforstyrrelser − histopatologiske forandringer (i forbindelse med patologi) i tannens hardvev − det orale økosystemets funksjon, herunder kostens betydning for oral helse og

tannsykdommer − salivas sammensetning, funksjon og variasjon − betydningen av allmenn helse, psykiske faktorer, medisinering og livsstil for oral

helse/sykdom (eksempelvis spiseforstyrrelser)

35

− munntørrhet i forbindelse med sykdom, medisinering, misbruk (narkotiske stoffer og alkohol) og strålebehandling, herunder diagnostikk, utredning og mulighet for behandling/lindring

− prinsipper og metoder for kjemisk og mekanisk plakkontroll − differensialdiagnostikk mellom ulike hardvevsskader som for eksempel karies,

tannslitasje (erosjon, abrasjon, attrisjon) og mineraliseringsforstyrrelser, samt deres etiologi, profylakse og mulighet for reparativ behandling

− klinisk og røntgenologisk bilde av karies i emalje, dentin og sement (rotkaries) − tannsmerter ved karies, tannslitasje og andre hårdvevsskader og muligheter for

behandling /lindring − prinsippene for fluors virkningsmekanismer, fluorterapi ved forebyggende behandling

og mulige negative effekter av fluor − prinsipper og indikasjoner for kavitetsutformning, valg, bruk og håndtering av

materialer − Komplikasjoner og følgetilstander ved kariesterapi, fyllingsdefekter og indikasjoner

for revisjon av fyllinger − årsaker til misfarging av tenner og mulighet for behandling (eksempelvis bleking og

mikroabrasjon) − tradisjonelle kliniske, røntgenologiske og nyere kariesdiagnostiske metoder − mulighet og prinsipper for kosmetisk/estetisk tannhelse basert på etiske vurderinger − tolke kariesepidemiologiske data.

Ferdigheter Studenten skal kunne:

− innhente relevant anamnese − utføre kliniske, røntgenologiske og andre nødvendige undersøkelser (for eksempel

salivaprøver og kostanamnese) − stille adekvat diagnose og føre journal − foreta en totalvurdering av pasienten, vurdere sykdomsaktivitet og prognose − prioritere behandlingsbehov, planlegge og gjennomføre årsaksrettet adekvat

profylakse og reparativ terapi − bedømme resultat av behandling, vurdere prognose og innkallingsintervaller − innse sin begrensning og vite å søke hjelp − kunne kommunisere med pasient, tannhelse- og helsepersonell på en relevant måte.

Holdninger Studenten skal utvikle en positiv og ansvarsbevisst holdning til det å bevare det naturlige tannsett best mulig funksjonelt og estetisk. Undervisning og kvalitetssikring Kunnskaper, tekniske ferdigheter og ansvarsbevisst holdning skal oppnås gjennom forelesninger, seminarer, gruppeundervisning, demonstrasjoner og pasientbehandling. Den kliniske undervisningen vil være nært knyttet til fagområdene endodonti, periodonti og protetikk da den fagspesifikke behandlingen utføres etter en totalvurdering av pasienten. Undervisningen i kariologi er dels fagspesifikk, dels integrert i blokkene ”Propedeutikk/biomaterialer” og ”Allmennodontologi”.

36

Det kliniske arbeidet i kariologi (kull 3-4) kvalitetssikres ved at gruppelæreren har samtaler med studentene. Disse samtaler skjer hvert semester dels på gruppebasis, dels individuelt men også samtidig med at studenten lager en egenrapport basert på sitt kliniske arbeid. Gruppelærer foretar en helhetlig evaluering og rapporterer til kursansvarlig/fagansvarlig. Om en student ikke møter fagområdets forventninger settes det i gang ekstra oppfølging i overensstemmelse med fakultetets rutiner. Arbeidskrav: Krav om gjennomføring av et visst antall arbeidsenheter i klinikken.

Forskningsbasert undervisning sikres ved at:

− det vitenskapelige personale har undervisningsplikt i klinikken − instruktørtannlegene får utdelt hand-outs fra forelesningene og er tilhørere hvis mulig − instruktørtannlegene holder seminarer som er kvalitetssikret av det vitenskapelige

personalet − det holdes regelmessige lærer/personalmøter med faglige tema.

Vurderingsformer: − Prøve etter ”Propedeutikk/kariologi”. Intern sensor − Prøve etter ”Integrert klinisk innføringskurs” (5. semester): Intern sensor − Skriftlig eksamen (7. semester): Intern og ekstern sensor − Skriftlig eksamen (10. semester, innenfor blokken allmennodontologi): Intern og

ekstern sensor.

Kvalitetssikring av undervisningen. − Det propedeutiske kurset i kariologi avsluttes med skriftlig prøve − Det integrerte kliniske innføringskurset avsluttes med skriftlig prøve. Studentene

informeres om hva som er riktige svar etter prøven − Det føres fraværsprotokoll for den obligatoriske del av undervisningen (klinikk og

seminarer). Mindre avvik blir påpekt muntlig, mer alvorlige skriftlig − Studentene registrerer selv på ett studentkort antall godkjente kliniske aktiviteter og

klinisk lærer godkjenner med signatur. En spesiell egenrapport gjør det lettere å følge opp fremdriften i studentarbeidet under veis. Studentkortene utgjør et vesentlig grunnlag for evaluering av fremdrift og hvorvidt omfanget av kliniske arbeidsenheter kan godkjennes ved slutten av det kliniske kurset

− Det gjennomføres hvert semester gruppesamtaler og ”medarbeidersamtale” mellom student og gruppelærer

− Studentenes progresjon i den kliniske tjenesten evalueres regelbundet. Studentene får muntlig tilbakemelding fra gruppelærer. Studenter med alvorlig avvik fra normal progresjon får dessuten skriftlig tilbakemelding. Ved behov gis det ekstra oppfølging i klinikken.

Undervisningen avsluttes med en 3 timers skriftlig eksamen i kariologi. Fagspesifikk klinisk tjeneste må være godkjent ved overgang til blokken Allmennodontologi.

Oral Mikrobiologi

37

Mikrobiologiundervisningen omfatter 1) et heldags intensivkurs over seks dager i mikrobiologi for kull 2 bestående av laboratorieøvelser, demonstrasjoner og forelesninger, 2) i høstsemesteret for kull 3 en forelesningsrekke om tannbelegg og hvordan slikt belegg kan føre til infeksjon samt bakterienes betydning for karies og tannløsningssykdom, 3) forelesninger i hygiene (smitterisiko og smitteforebyggende tiltak) i Klinisk innføringskurs for kull 2 og kull 3 og 4) forelesninger i KOS-blokken for kull 4 om kjeve- og slimhinneinfeksjoner og disses mulige spredning i kroppen. Faglig innhold Undervisningen tar for seg mikroorganismenes inndeling, deres oppbygning, biologiske funksjoner og sykdomsfremkallende egenskaper. Hovedvekten legges på bakterier, sopp og virus av odontologisk betydning. Samspillet mellom mikroorganismene og vertsorganismen og mellom forskjellige mikroorganismer i lokalmiljøet (mikroøkologi) forklares. Det gis også en innføring i hvorfor bakterier kan bli motstandsdyktige mot antimikrobielle midler og hvordan slik resistens kan spres til andre bakterier. Den delen som omhandler oral mikrobiologi gjør rede for munnhulens mikroorganismer og mikroøkologi og disses betydning for oral helse og infeksjoner i tenner, tennenes festeapparat, slimhinner og kjever. Spredning av orale infeksjoner til andre deler av kroppen og mulig sammenheng mellom kronisk oral bakteriell infeksjon og sykdomsprosesser andre steder i kroppen omtales. Forventet læringsutbytte Kunnskaper Kandidaten skal kunne redegjøre for: — hvordan de aktuelle mikroorganismene, mikrobielt tannbelegg (biofilm) og mikroøkologiske forandringer kan føre til infeksjon og betennelse — at infeksjoner ikke alltid gir kliniske symptomer og vevsforandringer hos pasientene, men at slike pasienter likevel kan være smittefarlige — redegjøre for og anvende kunnskaper om dental biofilm profylaktisk, det vil si hinder at slik biofilm dannes og biofilmrelaterte sykdommer derved utvikles — redegjøre for- og kunne ta prøver av saliva og tannbelegg og vite hvordan prøvene kan nyttes til mengdebestemmelse av kariesbakterier for å bestemme pasienters kariesrisiko hvordan sterilisatorers effektivitet kan undersøkes mikrobiologisk. Ferdigheter Kandidaten skal kunne: — omgås mikroorganismer på en forsvarlig måte — så ut mikroorganismer på vekstmedier og vurdere veksten — fremstille og undersøke gram-preparat med mikroskop — utføre sterilisatorkontroll med sporeprøver. Holdninger Kandidaten skal: — ut fra mikrobiologiske kunnskaper være motivert for forebyggelse av karies og tannløsningssykdom — innrette seg slik at sannsynligheten for selv å bli smittet er minst mulig — ut fra kunnskapene om smittsomme sykdommer praktisere gjeldende anbefalte smitteforebyggende tiltak ved pasientbehandling

38

— basert på kunnskap om farene ved spredning av resistente bakterier ha en restriktiv holdning til bruk av antimikrobielle midler i odontologisk praksis for slik å bidra til å hindre spredning av resistens mot antimikrobielle midler. Undervisning og kvalitetssikring Undervisningen omfatter forelesninger, obligatorisk laboratoriekurs, bruk av studentportalen og toveis kommunikasjon mellom faglærer og studentene via gruppe e-post. Studentene innleverer laboratoriejournal som må godkjennes av faglærer for å få gå opp studieplanfestet prøve i 5. semester.

Odontologisk røntgendiagnostikk Faglig innhold I faget oral radiologi skal studentene lære hvordan røntgenstråling dannes, effekten av den og hvordan røntgenstråler brukes til å avbilde tenner, tennenes støttevev og omliggende kjeve- og ansiktsstrukturer samt lære å tolke røntgenbildene. Forventet læringsutbytte Kandidaten skal lære om røntgendiagnostikkens fysikalske bakgrunn, strålebiologi og strålehygiene, røntgenografiske materialer og digital bildeteknikk, undersøkelsesteknikker, normal og patologisk røntgenanatomi, indikasjoner for røntgenundersøkelser og røntgendiagnostikkens pålitelighet, og kunne anvende røntgendiagnostikken i allmennpraksis som tannlege. Kunnskaper Kandidaten skal kunne redegjøre for:

− ulike typer elektromagnetisk stråling, egenskaper og karakteristika − røntgenapparatets oppbygning og funksjon − røntgenstrålingens vekselvirkning med materie og biologiske effekter − måling av røntgenstråling og stråledoser ved kjeve- og ansiktsdiagnostikk − strålehygieniske tiltak og stråleskader − indikasjoner for røntgendiagnostikk − røntgenfilmer, forsterkingsskjermer og kassetter − mørkeromsarbeid − sensorer for digital bildediagnostikk − undersøkelsesteknikker − normal og patologisk røntgenanatomi − artefakter og røntgendiagnostikkens pålitelighet.

Ferdigheter Kandidaten skal kunne:

− velge innstilling og utføre undersøkelser av ulike typer pasienter med intraorale filmer, sensorer og fosforplater pluss ekstraoralt plasserte filmer samt panoramaopptak

− granske bildene med hensyn på kvalitet og avgjøre hvilke bilder som må tas om eller suppleres

− utføre en enkel kontrastundersøkelse av typen fistulografi

39

− identifisere normale anatomiske strukturer i kjever, kjeveledd og tilgrensende områder − identifisere dentale materialer på røntgenbilder − diagnostisere nærmere spesifiserte sykdommer og tilstander i tenner, tennenes

støttevev, kjever og tilgrensende områder. Holdninger Studentene skal vise ansvar og omsorg for pasientene og være bevisst at undersøkelsen ikke gir pasientene mer strålebelastning enn nødvendig. Undervisning og kvalitetssikring Undervisningen starter med en forelesningsrekke parallelt med kliniske seminar. Studentene får praktiske demonstrasjoner av bildetakingen med påfølgende trening i å ta alle bilder til en full status, dvs 14 røntgenbilder som omfatter alle strukturer i tannbærende områder pluss ”bite-wing” bilder. ”Bite-wings” er bilder av over- og underkjeves tannkroner og nærmeste støttevev for diagnostisering av karies og periodontitt, de vanligste orale sykdommene. Studentene trener først på hodemodeller og fortsetter med pasienter når de har lært å ta alle nødvendige typer bilder. De lærer også å ta oversiktsbilder med større bildeflater og ortopantomogram. I de ukentlige tre-timers seminarene arbeider studentene i tillegg hver gang med et teoretisk emne for trening i diagnostikk.

Studentenes fremmøte registreres hver dag, og supplerende fremmøte forlanges hvis studenten har mer enn 15 % fravær. Det føres fremmøteprotokoll for all klinisk undervisning. Avvik påpekes først muntlig av gruppelærer, så skriftlig hvis forholdet ikke bedrer seg. Lærer skal godkjenne at studenten er i stand til å ta en full status, vurdere bildekvaliteten og beskrive anatomi og patologi i tannbærende områder. Obligatorisk arbeid på klinikken må være godkjent før studenten får gå opp til eksamen. Ved utgangen av 6. semester avholdes så en 3 timers skriftlig eksamen. Denne vurderes av ekstern og intern sensor (faglærer) til Bestått/Ikke bestått.

40

Periodonti Studiets faglige innhold Periodonti er læren om sykdommer i tennenes støttevev (periodontiet) som er tannkjøtt, rothinne og omliggende alveolært bein, og hvilke kunnskaper og ferdigheter som kreves for å behandle disse sykdommene. De vanligste sykdommer er tannkjøttbetennelse (gingivitt) og marginal periodontitt. Forekomsten av disse sykdommene i den voksne befolkningen er betydelig. Gingivitt er en tilstand med inflammasjon i gingiva som ved effektiv behandling vanligvis er reversibel og ikke gir skade i støttevevet. Kronisk periodontitt regnes som en videreutvikling av gingivitt karakterisert ved tap av støttevev. Hvem som får periodontitt, graden av progresjon, og hvor alvorlig den er, viser stor individuell variasjon. Hos største delen av befolkningen kan sykdommen stoppes eller begrenses, men omkring 10 % utvikler en mer alvorlig form som ofte fører til tanntap. Den alvorlige sykdomsformen debuterer gjerne i ung alder og tap av feste er hurtig. Årsaken til marginal periodontitt er bakterier på tannoverflaten i samspill med immunologiske faktorer, arv og miljø. Omfanget av pasienter med dentale implantater er økende. Det kan også oppstå betennelse i støttevevet rundt implantater, peri-implantitt, som kan kreve betydelig behandling. Årsakene til peri-implantitt regnes å være de samme som for periodontitt. Forventet læringsutbytte Den overordnede målsetningen ved den forskningsbaserte undervisningen i periodonti er at kandidaten skal erverve nødvendige kunnskaper og praktisk/kliniske ferdigheter for å kunne diagnostisere, gi en prognose og behandle de ulike former for periodontal sykdom hos pasienter i alle aldre. For å oppnå dette må studentene bli i stand til å forebygge, diagnostisere og behandle periodontale sykdommer hos for øvrig friske pasienter og hos pasienter med kjent allmennsykdom, og kunne vurdere når det er behov for å henvise pasienten dersom hensynet til pasientens situasjon og egen kompetanse tilsier det. Behandlingen skal kunne begrunnes i periodontiets biologi og den til en hver tid eksisterende kunnskap om de periodontale sykdommers etiologi, patogenese og behandlingsmetoder. Videre er formålet med undervisningen å utvikle studentenes viten og påvirke deres holdninger, slik at de som ferdige tannleger fungerer innenfor det som til enhver tid oppfattes som forsvarlig både sett i lys av fagets forskningsmessige utvikling og helsevesenets etiske normer og lover. Kunnskaper Kandidaten skal kunne redegjøre for:

− omfattende kunnskaper i pre- og parakliniske disipliner som inngår i studiet og som er relevante for faget periodonti og som har betydning for

− de periodontale sykdommers etiologi − de periodontale sykdommers patogenese, histopatologi, samt vertens

forsvarsmekanismer − kunnskaper om samspillet mellom generell helse, systemiske faktorer/-sykdommer og

periodontal sykdom og spesielt hvordan behandling av periodontal sykdom gjennomføres hos pasienter med ulike medisinske tilstander.

− kunnskaper om periodontal sykdoms epidemiologi og betydningen av periodontitt for befolkningens helse samt klassifikasjon av periodontal sykdom

41

− kunnskaper om periodontal diagnostikk, behandlingsplanlegging, forebyggelse, behandling og prognosevurdering

− kunnskaper om diagnose og behandling av mukogingivale problemer og periodontale abscesser

− kunnskaper om tverrfaglige relasjoner mellom periodonti og andre odontologiske disipliner

− kunnskaper om bruk av antimikrobielle midler ved periodontal terapi − trygderegler og økonomiske støtteordninger som angår periodontal behandling.

Ferdigheter Kandidaten skal:

− kunne kommunisere med pasienter om periodontale sykdommers årsaksfaktorer og naturlige historie

− ha utstrakte ferdigheter i klinisk periodonti for å diagnostisere sykdommen, utrede behandlingsbehovet, planlegge periodontal terapi, og bedømme prognosen etter behandling: - både ved å bevisstgjøre og motivere pasientene for bedret tannhelse og i opplæring

av nødvendige metoder forenlig med god periodontal helse - både i supra- og subgingival depurasjon ved bruk av manuelle og maskinelle

instrumenter - ved å vurdere og å behandle modifiserende etiologiske faktorer - kunne bedømme medisinske risikofaktorer ved periodontal behandling av

pasienter med systemiske sykdommer og tilstander − ha kliniske ferdigheter i både konservativ og kirurgisk behandling av milde og

moderate former for periodontal sykdom − ha kliniske ferdigheter i undersøkelse og diagnose av avanserte former for periodontal

sykdom for derved å kunne skille ut kasus som bør henvises for spesialistbehandling − være kompetent til å evaluere utfallet av periodontal behandling, foreta

risikovurderinger, tilrettelegge for og å gjennomføre periodontal vedlikeholds-behandling

− kunne kommunisere med spesialister i periodonti og annet helsepersonell ved behandling av vanskelige kasus.

Undervisning og kvalitetssikring Undervisningen foregår som propedeutisk kurs, forelesninger, kliniske kasuspresentasjoner, seminarer og klinikk. Undervisningen starter i siste del av 4. semester, og avsluttes i siste del av 10. semester innen blokken Allmennodontologi. Innledningsvis holdes et propedeutisk kurs der studentene blir kjent med og trener i bruk av depurasjonsinstrumenter. Ved begynnelsen av 5. semester blir det gitt opplæring i periodontal diagnostikk i et tverrfaglig ”Klinisk innføringskurs”. Dette avsluttes med en obligatorisk skriftlig prøve som kvalifiserer til inntreden i klinikken. En forelesnings- og seminarrekke begynner umiddelbart etter kurset. ”Gingivektomikurset” undervises i slutten av 5. og begynnelsen av 6. semester og avsluttes med en obligatorisk skriftlig prøve. Den fagspesifikke undervisningen i periodonti avsluttes i 9.semester med skriftlig eksamen.

Det er krav om gjennomføring av et visst antall arbeidsenheter i klinikken.

42

Forskningsbasert undervisning sikres ved at: − det vitenskapelige personale har undervisningsplikt i klinikken − instruktørtannlegene får utdelt hand-outs fra forelesningene og er tilhørere hvis mulig − instruktørtannlegene holder seminarer som er utarbeidet og kvalitetssikret av det

vitenskapelige personalet − det holdes regelmessige lærer/personalmøter med faglige tema.

Vurderingsformer:

− Intern prøve etter ”Integrert klinisk innføringskurs” (5. semester): Intern sensor − Intern prøve etter ”innføringskurs i gingivektomi” (6. semester): Intern sensor − Skriftlig eksamen (8. semester): Intern og ekstern sensor.

Kvalitetssikring av undervisningen

− Propedeutikkurset gjennomføres separat for hver av kullets 4 grupper. − Det integrerte kliniske innføringskurset avsluttes med skriftlig prøve. Studentene

informeres om hva som er riktige svar umiddelbart etter prøven. − Det føres fraværsprotokoll for den obligatoriske del av undervisningen (klinikk og

seminarer). Mindre avvik blir påpekt muntlig, mer alvorlige skriftlig. − Studentene registrerer selv på egne studentkort antall godkjente kliniske aktiviteter og

klinisk lærer godkjenner med signatur. Studentkortene utgjør et vesentlig grunnlag for evaluering av progresjon og hvorvidt omfanget av kliniske arbeidsenheter kan godkjennes ved slutten av det kliniske kurset.

− Det gjennomføres hvert semester (6. ,7., 8. og 9.) gruppesamtaler og ”medarbeidersamtale” mellom student og gruppelærer.

− Studentenes progresjon i den kliniske tjenesten evalueres 4 ganger i løpet av undervisningsperioden (i slutten av 6., 7., 8. og 9. semester). Studentene får muntlig tilbakemelding fra gruppelærer. Studenter med alvorlig avvik fra normal progresjon får dessuten skriftlig tilbakemelding. Ved behov gis det ekstra oppfølging i klinikken.

− Undervisningen avsluttes med en 3 timers skriftlig eksamen ved slutten av 8. semester. Godkjent klinisk kurs er en forutsetning for å gå opp til eksamen.

Protetikk Faglig innhold Protetikk er læren om kunstige indirekte erstatninger av tapte eller manglende orale vev, primært tenner. Forventet læringsutbytte Kandidaten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter, samt holdninger til basal klinisk protetikk. Dette skal være grunnlaget for videreføring av undervisningen i protetikk innen blokken Allmennodontologi. Kunnskaper Kandidaten skal kunne redegjøre for:

− indikasjoner og kontraindikasjoner for protetisk behandling generelt − epidemiologiske data i forhold til tanntap − levetidsdata for ulike typer protetisk behandling og faktorer som påvirker disse

43

− behandlingsplanlegging for fremstilling av faste og avtagbare proteser, inklusive - aktuelle materialer og forbehandlingsfaser - preparering, avtrykkstaking og bittregistrering for fremstilling av faste proteser - rotstiftforankring i rotfylte tenner - fremstilling og fastsetting av provisorier - okklusjon og artikulasjon vedrørende faste proteser - klinisk tilpasning og sementering av faste proteser - hygieneprogrammer for pasienter med faste proteser - rutiner for oppfølging og etterkontroll av faste proteser - forbehandling av resttannsett og slimhinner for fremstilling av avtagbare proteser - avtrykkstaking og bittregistrering for avtagbare proteser - okklusjon og artikulasjon vedrørende avtagbare proteser - klinisk tilpassing og utlevering av avtagbare proteser

− hygieneprogrammer for pasienter med avtagbare proteser − rutiner for oppfølging og etterkontroll av avtagbare proteser − estetikk, inklusive fargevalg for protetiske erstatninger. − skadevirkninger ved protetisk behandling.

Ferdigheter Kandidaten skal kunne vurdere behovet for, planlegge og utføre enklere behandling med kroner, små broer, avtagbar partialprotese (med støpt skjelett) og avtagbar helprotese. Holdninger Kandidaten skal utvikle holdninger som innebærer:

− sterke kvalitetskrav til teknisk presisjon og anbefalt håndtering av materialer − ansvarsfølelse og samarbeidsvilje overfor pasientene i forbindelse med − gjennomføring av protetisk behandling med tilhørende oppfølging − samarbeidsvilje overfor hjelpepersonell og eventuelle andre som medvirker i − behandlingen − erkjennelse av behovet for å vedlikeholde og fornye sine kunnskaper innen − fagområdet protetikk samt − erkjennelse av egen faglig begrensning.

Undervisning og kvalitetssikring Læringsmålene søkes oppnådd gjennom integrert teoretisk og praktisk klinisk undervisning. Den fagspesifikke undervisningen i protetikk bygger på blokken biomaterialer/propedeutikk og omfatter forelesninger, obligatoriske demonstrasjoner, obligatoriske seminarer/gruppemøter, samt obligatorisk tjeneste i klinikk. Studentene behandler egne pasienter med definerte krav til kvantitet og kvalitet. Godkjent kurs er forutsetning for å starte undervisningen i blokken Allmennodontologi. Tilstedeværelseregistrering for den obligatoriske klinikktjenesten er innført. Egen protetikkjournal brukes for å sikre best mulig planlegging og gjennomføring av behandlingen. Det er utarbeidet skjemaer for skriftlig godkjenning av de enkelte stadiene innen behandlingsplanlegging og gjennomføring av behandling. Vitenskapelig ansatte og kliniske lærere deltar i den kliniske undervisningen så vel som i den propedeutiske undervisningen i faget. Det er definerte krav til kvalitet (tilsvarende nivået for karakter C) og kvantitet for prestasjonene i det kliniske arbeidet. Det er utarbeidet rutiner for vurdering av kandidatenes

44

prestasjoner i klinikken. I løpet av kurset arrangeres obligatoriske prøver (type II) for kontroll av læringsprogresjon og tilbakemelding for studentene og lærerne (undervisningen). Ved mangelfull progresjon varsles studentene skriftlig og en søker å etablere tiltak for å avhjelpe situasjonen. Ulike tiltak er iverksatt for å oppnå best mulig kalibrering av lærerne. Undervisningen avsluttes med en skriftlig eksamen (6 timer) ved slutten av 8. semester med ekstern sensor. Prestasjonene i den klinisk tjenesten (holdninger, kunnskaper og ferdigheter) vurderes fortløpende med hensyn til definerte krav til kvalitet og kvantitet. Fagspesifikk klinisk tjeneste må være godkjent for å kunne starte klinikktjenesten i Allmennodontologi og kunne gå opp til eksamen i protetikk.

Odontofobi Faglig innhold Den overordnede målsetningen for undervisningen i odontofobi er å bidra til å øke studentens kunnskap om behandlingssituasjonens psykologi og deres ferdigheter i kommunikasjon. Studenten skal kunne ivareta pasienten som person. Dette er grunnleggende med tanke på å oppnå et godt emosjonelt klima, og derved unngå konfliktsituasjoner i behandler/ pasient relasjonen. Studentene får undervisning og veiledning i å forstå den grunnleggende betydningen av god kommunikasjon for pasientens følelse av mestring, generelle tilfredshet og compliance. De skal ha tilstrekkelig forståelse av mekanismene bak utvikling av frykt og angst, og derved kunne forebygge utvikling av dette. De undervises i følgende tematiske emner: 3. studieår Kurs i odontofobi, Del 1. (integrert klinisk innføringskurs)

− Generelt om psykologi i behandlingssituasjonen − Kognisjon, læring og atferd − Generelt om frykt, angst og fobier − Odontologisk tolkning av frykt og angstreaksjoner − Smerte − Klassisk og operant betinging − Klinisk kommunikasjon.

4.studieår

− Etikk. 4 timers forelesning/ seminar/ . Kliniske problemstillinger som reiser etiske aspekter (undervisning i samarbeid med Fagområdet samfunnsodontologi).

5.studieår Kurs i odontofobi, Del 2.

− Begreper − Diagnostikk − Behandlingsplanlegging og behandlingsprinsipper − Behandlingsmetoder − Eksponeringsterapi i tannklinikken − Individualisert diagnostikk og behandling

45

− Intervju med pasient. Video − Stress og smertekontroll − Kliniske ”kasus”. Gruppearbeid − Diskusjon av kliniske problemstillinger, også basert på egne erfaringer fra klinikken.

Forventet læringsutbytte Kunnskaper Studentene skal etter endt undervisning kunne redegjøre for: - Sentrale begreper og prinsipper i generell psykologi

- Frykt, angst, stress og smerte - Emosjonelt klima/ konfliktsituasjoner - Innsikt i behandlingssituasjonens psykologi.

- Klinisk kommunikasjon - Grunnleggende aspekter ved behandler/ pasientkommunikasjon - Hva som menes med den bio-psyko-sosiale modell - Empatibegrepet.

Ferdigheter Studentene skal etter endt undervisning ha følgende ferdigheter:

− Ferdigheter i praktisk anvendt psykologi. − Samtaleteknikk − Kunne bygge opp et tillitsforhold − Observere og vurdere pasientens atferd, og oppfatte emosjonelle signaler i forbindelse

med undersøkelse og behandling − Beherske de mest grunnleggende prinsipper av betydning for å kunne gjennomføre

behandlingen på en måte som i minst mulig grad påfører pasienten smerte, stress og ubehag, og som forebygger fremtidig utvikling av angst for tannbehandling.

Holdninger

− Studentene skal ha en helhetlig oppfatning av pasienten som person og vise interesse og omtanke for pasientens opplevelse av behandlingen

− Studentene skal forstå betydningen av gode relasjoner i forbindelse med pasientsamtale og behandling, og at evne til å kommunisere med pasienten er av grunnleggende betydning for pasientens følelse av mestring, generelle tilfredshet og compliance

− Være åpen for samtale om følelsesmessige og mellommenneskelige aspekter ved pasientbehandlingen.

Undervisning og kvalitetssikring

Odontofobi undervises som to obligatoriske kursdeler, ett i forbindelse med Integrert klinisk innføringskurs, tredje studieår (Del 1) og en del i siste studieår (Del 2.). I tillegg inngår seminar i etikk i samarbeid med Fagområdet samfunnsodontologi.

Undervisningen i forbindelse med Integrert klinisk innføringskurs (Del 1) gis i form av forelesninger, video, rollespill og trening på klinikken der studentene spiller pasient, tannlege og sekretær. Undervisere har vært tannleger og psykologer knyttet til Senter for odontofobi.

46

De aktuelle temaer i odontofobi er i varierende grad inkludert i de enkelte fagområders spesifikke undervisning. Fagområdet pedodonti underviser spesielt i temaene vegring, frykt, smertekontroll og indikasjoner for bruk av psykologiske og farmakologiske metoder ved behandling av frykt og behandlingsvegring hos barn. Både Del 1. og Del 2. blir kvalitetssikret ved hjelp av evalueringsskjemaer som fylles ut anonymt etter endt undervisning. Integrert klinisk innføringskurs avsluttes med eksamen. I denne inngår spørsmål fra undervisningen i odontofobi (Del 1). Undervisningen i Del 2 er også obligatorisk for studentene og inngår eksamen i allmennodontologi 5. studieår.

47

Fjerde studieår I løpet av fjerde studieår skal kandidaten ha ervervet nødvendige teoretiske kunnskaper og praktisk/kliniske ferdigheter for å kunne ta seg av barn, voksne og eldre pasienter med behandlingsbehov av begrenset vanskelighetsgrad. Sammen med protetikk og bittfysiologi og gerodontologi blir teoretisk og klinisk undervisning i endodonti, kariologi, periodonti og protetikk integrert i blokken ”Allmennodontologi”. Videre gis en integrert og tverrfaglig teoretisk undervisning i blokken ”Kjeve og slimhinnelidelser” av flere fagområder (se nedenfor) og klinisk undervisning i samme emnet av fagområdet Oral Kirurgi og oral medisin. Deg gis teoretisk klinisk undervisning i pedodonti og kjeveortopedi samt teoretisk undervisning i samfunnsodontologi. I tillegg starter arbeidet med prosjektoppgaven og forberedelser til praksistudiet. Fagdisipliner # «Allmennodontologi» - Endodonti - Gerodontologi - Kariologi - Periodonti - Protetikk # Kjeveortopedi # «Kjeve- og slimhinnelidelser» - Endodonti - Farmakologi - Oral kirurgi og oral medisin - Oral mikrobiologi - Oral patologi - Oral røntgendiagnostikk - Bittfysiologi # Pedodonti # Samfunnsodontologi BLOKKER OG FAG

Allmennodontologi Faglig innhold Blokken Allmennodontologi viderefører og integrerer teoretisk og klinisk undervisning i endodonti, kariologi, periodonti, og protetikk. Andre emner som undervises er bittfysiologi og gerodontologi. I tillegg er det naturlig å trekke inn farmakologi, kjeveortopedi, odontologiske biomaterialer, odontologisk røntgendiagnostikk, og oral kirurgi og oral medisin. Siden undervisningen i Allmennodontologi bygger på og viderefører elementer introdusert tidligere i studiet, vises det både til overordnede teoretiske og praktisk/kliniske læringsmål for odontologistudiet og til de enkelte fagene.

48

Forventet læringsutbytte På basis av og ved integrering av holdninger, fagspesifikke kunnskaper og ferdigheter skal kandidaten gjennom undervisningen i «Allmennodontologi» erverve nødvendig kompetanse for å kunne foreta en helhetsvurdering av pasienten og legge behandlingsplan for best mulig å kunne forhindre, eventuelt behandle ofte forekommende sykdommer og skader i orale vev. Best mulig prognose skal sikres gjennom planlegging av – og gjennomføring av adekvate tiltak. Kunnskaper Jfr. kunnskapsmål for bittfunksjonslære, endodonti, farmakologi, gerodontologi, kariologi, odontologiske biomaterialer, oral mikrobiologi, periodonti, protetikk og rettsodontologi. Det gis tverrfaglig undervisning for å legge til rette for en holistisk tilnærming til den eldre pasienten. I tillegg til det som tidligere er undervist fagspesifikt, presenteres et opplegg som skal danne kunnskapsgrunnlag (med hovedfokus på pasientseleksjon og oppfølging/vedlikehold) for behandling med implantatforankrede proteser Ferdigheter Kandidaten skal kunne

− oppta anamnese, foreta undersøkelser (kliniske og røntgenologiske), ta prøver, tolke funn, stille diagnoser og legge en helhetlig individualisert behandlingsplan for minst 2-3 pasienter

− anvende moderne vitenskapelig aksepterte profylaktiske og terapeutiske midler og materialer − gjennomføre profylaktiske og terapeutiske tiltak for den enkelte pasient, inklusive

fullverdig behandling av kjente smittebærere − mestre ulike akuttsituasjoner som kan oppstå i forbindelse med tannbehandling − kvalitetssikre og evaluere virkningen av egen behandling (prognosebedømming) og

kritisk vurdere om det må foretas etterbehandling − kvalitetssikre og evaluere virkningen av sin behandling (prognosebedømming) og

kritisk vurdere om det må foretas etterbehandling − rapportere mistenkte bivirkninger fra odontologiske biomaterialer, samt kunne utføre

basal odontologisk utredning av pasienter med mistenkte bivirkninger relatert til slike materialer

− sikre pasienter rettmessig refusjon/stønad fra offentlig eller privat instans − samarbeide med tannpleier, tannhelsesekretær og andre typer helsepersonell.

Holdninger: Undervisningsblokken skal sikre at kandidatene tilegner seg adekvate etiske og profesjonelle holdninger blant annet i forhold til pasienter, planlegging av individuelt behandlingsnivå, teknisk kvalitet på utført behandling og forholdet til samfunnets lover og regler for helserelatert virksomhet. Undervisning og kvalitetssikring Teoriundervisningen omfatter forelesninger, seminarer og skriftlig sammenfatning av litteratur. I den kliniske undervisningen/virksomheten legges det opp til integrering av klinikk og teori med stor vekt på analytisk tilnærming til behandlingsplanlegging. Studentene presenterer et av sine kasus og dette må godkjennes sammen med øvrig klinisk tjeneste for å kunne gå opp til eksamen. Det er utarbeidet egen journal for Allmennodontologi for å sikre en helhetlig vurdering av pasienten. Det er også utarbeidet egne godkjenningsskjemaer for skriftlig godkjenning av de ulike trinn i behandlingsplanleggingen og selve gjennomføringen

49

av behandlingen innen de ulike disiplinene. Vitenskapelig ansatte og kliniske lærere fra de ulike fagområdene inngår i bemanningen for den kliniske undervisningen. Den enkelte student gis begrunnet tilbakemelding om sine kliniske prestasjoner ved slutten av 8., 9., og midtveis i 10. semester, samt kliniske karakterer ultimo 10. semester. Kvalitative vurderinger legges til grunn. I tillegg er det etablert kvantitative minstemål for studentene som inkluderer behandling utført i det kliniske kurset i Allmennodontologi samt i de fagspesifikke kursene. Kurset avsluttes i uke 20 i 10.semester. Det arrangeres integrert 6 timers skriftlig eksamen i 10. semester basert på skriftlig og billedlig beskrivelse av kasus. Hovedfokus er helhetlig vurdering av pasienten og integrering av holdninger, kunnskaper og ferdigheter i de ulike relevante fag

Gerodontologi (Allmennodontologi) Faglig innhold

Gerodontologi er den del av odontologien som handler om de spesielle kunnskaper, holdninger og kliniske ferdigheter som kreves ved behandling av eldre voksne med ulike pleie- og behandlingsbehov. Uttrykket "eldre voksne" har ingen spesifikk kronologisk grense, men refererer til voksne som har blitt påvirket av biologiske, fysiologiske, sosiale og/eller psykiske forandringer knyttet til alderdom - med eller uten samtidig sykdom. Gerodontologi er således et tverrfaglig (vitenskapelig), klinisk emne som omfatter odontologisk behandling av den aldrende pasient.

Kandidaten skal erverve de nødvendige kunnskaper og praktisk/kliniske ferdigheter for å kunne ta ansvar for eldrebefolkningens behov for munn – og tannpleie.

Forventet læringsutbytte

Kandidaten skal kunne redegjøre for den normale aldring hos det enkelte individ og om de aldersrelaterte forandringer i individets forhold til samfunn og miljø. Kandidaten skal kunne redegjøre for sammenhengen mellom oral og allmenn helse hos eldre samt de orale sykdommers aldersbetingede variasjoner, behandling og profylakse. Det er vesentlig at kandidaten kan redegjøre for de forskjellige aktørenes rolle innen det interdisiplinære teamet i behandling av eldre. Det forventes at kandidaten tilegner seg kunnskaper og ferdigheter slik at de selvstendig kan utrede, diagnostisere, terapiplanlegge, behandle, prognosebedømme og forebygge sykdommer i munnen hos både friske eldre (funksjonelt uavhengige) og hos eldre med nedsatt funksjonsevne.

Kunnskaper Kandidaten skal kunne redegjøre for følgende tematiske områder:

− Virksomheten ved geriatrisk klinikk − Odontologisk ivaretagelse av eldre med alvorlige fysiske og/eller emosjonelle

sykdommer eller handikap − Odontologisk ivaretagelse av medisinske risikopasienter blant eldre − Demografi: Aldersstruktur og befolkningsutvikling − Gerontologi: Biologiske, psykologiske og sosiale aspekter

50

− Geriatri: Sykdomsforløp og diagnostiske problem hos eldre, den aldrende pasients sykdomspanorama, geriatriske sykdommer av betydning for odontologisk behandling

− Farmakologi: legemiddel og eldre − Nutrisjon: kost og eldre − Eldrebefolkningens orale helse, behandlingsbehov og tannhelseutnyttelse i ett

historisk, nåtidens og fremtidens perspektiv − Munnhulens og tyggesystemets aldring − Munnhulens funksjonelle aldring og dysfunksjon: saliva, smak og svelging − Munnhulens og tyggesystemets sykdommer hos eldre: utvikling, diagnostikk,

behandling, prognose og forebyggelse − Oral rehabilitering hos eldre − Prinsipper for terapiplanlegging og behandlingsvalg hos a) friske eldre, b) eldre med

nedsatt funksjonsevne og c) syke gamle − Den geriatrisk syke pasients tannpleie − Eldreomsorgens og eldretannpleiens organisasjon, personell og finansiering − Kommunikasjon med eldre og med personell innen helse- og sykepleie − Tannlegens og tannpleierens rolle i det interdisipline teamet for eldre − Oppsøkende eldretannpleie.

Ferdigheter

Kandidaten skal kunne utføre selvstendig:

− utredning, diagnostikk, terapiplanlegging, prognosebedømming samt behandling og recidivforebyggende tannpleie hos friske eldre og hos eldre med nedsatt funksjonsevne

− utredning, diagnostikk og terapiplanlegging hos eldre der behandlingsbehovet og pasientens odontologiske behandlingssituasjon er relatert til allmennsykdommer, mentale helse eller handikap

− bedømming av adferdsproblemer i tannpleiesituasjonen hos eldre med demenssykdommer og andre alvorlige mentale tilstander og omsorg for deres psykologiske forhold samt valg av premedisinering

− bedømming av medisinske risikofaktorer ved gjennomførelse av tannbehandling hos eldre

− utredning, diagnostikk, terapiplanlegging, prognosebedømming samt behandling og recidivforebyggende tannpleie hos eldre odontologiske risikopasienter (f.eks. eldre med høy kariesrisk og/eller høy kariesaktivitet)

− forebyggende tannpleie for så vel enkelte eldre som for grupper av eldre i forskjellige bo forhold (eget hjem, servicehus, sykehjem)

51

Undervisning og kvalitetssikring

Undervisningen foregår i vårsemesteret på kull 4 samt i løpet av 5. studieår.

Undervisningen omfatter tre komponenter:

− En didaktisk komponent (teoretisk kurs) − En klinisk komponent (pasientbehandling) på Kalfaret tannklinikk − En ekstramural komponent (oppsøkende eldretannpleie) på sykehjem

Undervisningen starter med en forelesningsrekke på vårsemesteret kull 4 for å forberede den kliniske tjenesten i 9ende semester. I 5.te studieår foregår den kliniske tjenesten på offentlig klinikk i samarbeid med Den offentlige tannhelsetjenesten. Denne klinikken har blant annet tilsynsfunksjon for 11 sykehjem i Bergen by.

Undervisningen foregår ved forelesninger, seminarer, screeningsbesøk på sykehjem og klinisk tjeneste på offentlig klinikk under veiledning av personalet fra Den offentlige tannhelsetjenesten og Det odontologiske fakultet.

Det føres fremmøteprotokoll for all undervisning. Avvik påpekes skriftlig. Absolutte minimumskrav til utførelse av spesifikke prosedyrer er ikke mulig å utforme på grunn av pasientpopulasjonens heterogenitet.

Forskningsbasert undervisning sikres ved 1) det vitenskapelige personale har undervisningsplikt i klinikken, 2) instruktørtannlegene deltar på minst 2 møter med faglig tema hvert semester, 3) instruktørtannlegene medvirker på vitenskapelige publikasjoner, 4)instruktørtannlegene holder seminarer som er utarbeidet og kvalitetssikret av det vitenskapelige personalet, 5) lærer/personalmøter minimum to ganger hvert semester med diskusjon av kliniske ”case” for kalibreringsformål.

Nytilsatte lærere tildeles en erfaren lærermentor for å tilegne seg kunnskap om rutiner og standard for studentbehandling før inntreden i klinikken.

På lærermøtene diskuteres studentenes løpende ferdighetsnivå og det iverksettes tiltak i form av økt klinisk tjeneste og/eller egne seminarer for studentene som ikke innfrir kriteriene.

Lærerne avgjør i plenum om studenten kan få godkjent det kliniske kurset som er en forutsetning for å melde seg opp til skriftlig eksamen i faget.

Undervisningen avsluttes med en skriftlig integrert eksamen i Allmennodontologi i 10. semester. Intern og ekstern sensor.

Endodonti Beskrivelse gitt under 3. studieår

Kariologi Beskrivelse gitt under 3. studieår

Periodonti Beskrivelse gitt under 3. studieår

Protetikk Beskrivelse er gitt under 3. studieår

52

Kjeveortopedi Faglige innhold Kjeveortopedi er læren om vekst av hode, ansikt og kjever, om funksjon og utvikling av tannsettet, om undersøkelse og diagnostisering av vekst-, okklusjons- og erupsjonsavvik samt muligheter for forebyggelse og behandling av disse. Forventet læringsutbytte Kandidatene skal kunne redegjøre for normal og avvikende kraniofasial vekst, okklusjonsutvikling og erupsjon og ha ferdigheter slik at de kan diagnostisere vekst-, okklusjons- og erupsjonsavvik hos individ på ulike alderstrinn. De skal kunne redegjøre for om når og hvordan slike avvik skal behandles. De skal ha ferdighet og kunnskap om hvordan erupsjons- og okklusjonsavvik kan forebygges (interseptiv behandling) og må kunne skille mellom omfattende avvik som skal henvises til spesialist og lokale avvik som kan behandles i allmennpraksis. De skal kunne kommunisere og samarbeide med spesialist i kjeveortopedi om diagnostikk og behandling. De skal kjenne organiseringen av kjeveortopedien i tannhelsetjenesten og pasientenes muligheter for refusjon fra trygden. Kunnskaper Kandidatene skal kunne redegjøre for:

− etiologiske faktorer ved tann- og kjevestillingsfeil og kjenne utbredelsen av disse i befolkningen

− hodets og kjevenes pre- og postnatale vekst og utvikling − metoder for bestemmelse av veksthastighet og vekstretning og hvordan veksten kan

påvirkes ved kjeveortopedisk behandling − okklusjonsutviklingen og variasjoner av denne − og diagnostisere erupsjonsavvik og vite når og hvordan disse skal behandles − og vurdere behov og indikasjon for kjeveortopedisk behandling og vite når behandling

skal iverksettes − de vanligste malokklusjonene og prinsippene for behandling − de biologiske reaksjonene ved tannforflytting og vekstpåvirkning − virkningen av fast og avtakbar apparatur − skadevirkninger ved kjeveortopedisk behandling − stabilitet etter kjeveortopedisk behandling − prinsippene for korreksjon av tann- og kjevestillingsfeil ved interdisiplinær behandling − de vanligste misdannelsene i ansikt og kjever og kjenne prinsippene for behandling av

leppe-, kjeve- ganespalte. Ferdigheter Kandidaten skal kunne:

− gjennomføre de kliniske undersøkelser som er nødvendige for å diagnostisere vekst-, erupsjons- og okklusjonsavvik på ulike alderstrinn

− informere pasienter og foresatte om behov (ikke behov) for kjeveortopedisk behandling og når den bør igangsettes

− informere om hva behandlingen innebærer og om dens risikofaktorer

53

− henvise avvik med behandlingsbehov til spesialist i kjeveortopedi og kommunisere og samarbeide med denne om behandlingen

− informere pasienter om trygdeytelser i forbindelse med kjeveortopedisk behandling − behandle og forebygge utviklingen av lokale tannstillingsfeil − kunne iverksette behandling for å bryte vaner (uvaner) som har negativ effekt på

okklusjonen − kunne utføre profylaksetiltak for pasienter med fast reguleringsapparatur.

Holdninger Kandidatene skal kjenne sin rolle i tannhelsetjenesten og føle ansvar for at den enkelte pasient får et godt og likeverdig tilbud om å få vurdert og behandlet sine okklusjonsavvik. Undervisning og kvalitetssikring Undervisningen foregår i 7. og 8. semester og hver student har en økt i uken. Undervisningen holdes som innføringskurs, seminar, forelesninger og klinikk

− Ved starten av 7. semester holdes et 5 dagers innføringskurs med forelesninger, seminar og kliniske øvelser i diagnostikk og journalskriving. Kurset er obligatorisk og det blir registrert tilstedeværelse ved samtlige forelesninger og øvelser. Gjennomført kurs er en forutsetning for å få starte i klinikken.

− Studentene evaluerer introduksjonskurset på eget skjema. Evalueringen taes opp på lærermøte og justeringer i undervisningen gjennomføres.

− Alle seminar er utarbeidet av det vitenskaplige personalet og blir gitt dels av disse eller av spesialtannlegene ved fagområdet.

− I 8. semester er de fleste seminarene PBL-baserte. Studentenes blir veiledet og vurdert av ansvarlig spesialtannlege.

− Samtlige klinikkøkter ledes av en spesialtannlege eller av det vitenskaplig personalet. Klinikkøktene blir delt i tre og benyttes til seminar, diagnostikk av tann- og kjevestillingsfeil på skolebarn og behandling av lokale tannstillingsfeil på egne pasienter.

− All diagnostikk, journaler og andre arbeider føres av studentene på egne studentkort som signeres av lærer. Dette danner grunnlaget for å få godkjent den kliniske tjenesten i faget i henhold til fastsatte minimumskrav. Progresjonen blir evaluert i lærermøte ved slutten av hvert semester. Samtlige studenter får skriftlige tilbakemeldinger. For studenter med dårlig progresjon settes det inn ekstra resurser.

− All klinisk undervisning er obligatorisk og fraværsprotokoll føres. Ved avvik gis det først muntlig så skriftlig varsling.

− Ved starten av 8. semester avholdes en skriftlig 3- timers prøve i faget. Prøven må beståes elles gis det skriftlig varsling i forhold til kunnskapsnivået i faget. For svake studenter tilbyes det ekstra tiltak.

− Det avholdes lærermøter 3 ganger hvert studieår hvor undervisning og studenter evalueres.

− Lærerne ved fagområdet deltar på kurs som arrangeres av fagområdet. − Godkjent innføringskurs, klinikk og seminar er en forutsetning for å gå opp til

eksamen i faget. − Undervisningen avsluttes med en 4 timers skriftlig eksamen. − Eksamen blir vurdert av intern og ekstern sensor.

54

Kjeve- og slimhinnelidelser (KOS-blokken) Fagområdene involvert i KOS-blokken Oral kirurgi og oral medisin, Odontologisk røntgendiagnostikk og Oral patologi og rettsodontologi utgjør de sentrale samarbeidspartnerne. Videre inngår emnene Bittfysiologi, Oral farmakologi, Oral mikrobiologi og Endodonti og andre odontologiske fagområder og helsefag etter behov. KOS-blokkens faglige innhold KOS-blokken omfatter sykdommer, smerter, misdannelser og skader i det oro-maxillo-faciale området og er inndelt i følgende emner:

- Pasientevaluering og journalføring - Vevsreaksjoner - Undersøkelsesteknikker og prøvetaking - Hygiene og kirurgi - Dentale frembruddsproblemer - Infeksjoner - Cyster - Hud og slimhinnelidelser - Oro-faciale smerter og kjeveleddsproblemer - Tumores og reaktive forandringer - Spyttkjertler og kjevebihuler - Traumatologi (hode-, ansikts-, og kjeveskader samt tanntraumer*) - Metoder for erstatning av manglende tenner (tannregulering, autotransplantasjon av

tenner og behandling med dentale implantat). - Kjeveanomalier, defekter og rehabilitering - Stråleskader i bløtvev og ben ved behandling av cancer i hode-/halsregionen.

* Endodonti, Pedodonti og Oral kirurgi og oral medisin har utarbeidet et felles, tverrfaglig

undervisningsopplegg vedrørende tanntrauma. Undervisningen for høstsemesteret er plassert under Pedodonti.

For nærmere detaljer om KOS-blokken, se nettadressen: http://www.uib.no/odfa/undervisning/index.htm Forventet læringsutbytte Kunnskaper Studentene skal erverve tilstrekkelig teoretiske kunnskaper for å kunne gjennomføre en praktisk/klinisk undersøkelse og røntgenologisk vurdering og videre ta selvstendig ansvar for primærdiagnostikk, profylakse, behandling, medisinering og oppfølging av pasienten. De skal ha tilstrekkelig kunnskap i oral patologi til å kunne forstå en histologisk beskrivelse og vite hvilken behandling som kreves ut fra den diagnosen som er gitt. Videre skal de kunne tolke svar på en mikrobiologisk undersøkelse som inngår i pasientbehandlingen. Studentene skal også lære å forstå egen faglig begrensning og kunne henvise pasienten til spesialist for å sikre en best mulig behandling.

55

Ferdigheter Undervisning i kliniske ferdigheter gis av fagområdene Oral kirurgi og oral medisin og odontologisk røntgendiagnostikk. Se egne emnebeskrivelse for Oral kirurgi og oral medisin og odontologisk røntgendiagnostikk. Holdninger Studentene skal utvikle etiske holdninger slik at de som ferdige tannleger vil ta hånd om og vise omsorg for sine pasienter slik helsemyndighetene krever og pasientene forventer. Undervisning og kvalitetssikring KOS-blokkens undervisningsform er tverrfaglig, integrert og kasus- og problemorientert. Undervisningen gis i form av forelesninger/seminarer med én eller flere vitenskapelige lærere/kliniske spesialister til stede, der det legges opp til tverrfaglig diskusjon for å aktivere studentene. Alt læringsstoff blir lagt ut på fakultetets intranett (KOS-blokkens hjemmeside og/eller i Studentportalen). Undervisningen strekker seg over 4 semestre (4. og 5. studieår). Kullene er inndelt i 4 grupper, og hver gruppe får tildelt én eller flere tematiske oppgaver i hvert emne. Oppgavene inkluderer som oftest både klinisk beskrivelse og oppfølging med aktuelle undersøkelser (røntgen, mikroskopisk bilde av biopsi, mikrobiologi). Ut fra disse opplysningene skal studentene stille en diagnose og foreslå behandling. Som avslutning på et emne presenterer hver gruppe en oppgavebesvarelse i plenum der resten av kullet og faglærere har anledning å kommentere presentasjonen. Gruppens endelige utforming av besvarelsen baseres på plenumsdiskusjonen og tilbakemelding fra faglærere. Emneansvarlig faglærer legger, etter godkjenning og kommentar, oppgavebesvarelsene ut på KOS-blokkens hjemmeside. Klinisk undervisning omtales under emnebeskrivelsen for fagområdet Oral kirurgi og oral medisin. Det arrangeres 3-timers integrert semesterprøve ved avslutningen av 8. semester, ved avslutningen av 9. semester samt en integrert 6 timers skriftlig eksamen ved avslutningen av 10. semester. Ved ikke bestått semesterprøve har studenten anledning til fornyet prøve inntil 2 ganger. Evaluering av klinisk tjeneste omtales under emnebeskrivelsene for fagområdene Oral kirurgi og oral medisin og Odontologisk røntgendiagnostikk.

Oral patologi (KOS-blokken) Oral patologi er læren om sykdommer i munnhulen, med spesiell fokus på deres histologiske bilde, den underliggende årsaken til sykdommen og hvordan sykdommen utvikles (patogenese). Faglig innhold Undervisningen i oral patologi er i sin helhet integrert i faget Kjeve- og slimhinnelidelser, og her knyttes klinikk og laboratorieundersøkelser sammen til et helhetlig fag. I fagene oral kirurgi og oral medisin beskrives klinisk bilde, mens oral patologi gir/bekrefter den endelige diagnosen. I de integrerte forelesningene gjennomgås det histologiske bildet og de typiske kjennetegn for alle de viktigste sykdommene i munnhulen, sett i relasjon til det kliniske og evt. det røntgenologiske bildet. Det blir også lagt vekt på å formidle en forståelse for hvordan sykdommene utvikles og nyere tids forskning på sykdomsutvikling og diagnostikk (immunhistokjemi, molekylærbiologi m.m.).

56

Forventet læringsutbytte Kunnskaper Studenten skal kjenne til - det biologiske grunnlaget for sykdom i munnhulen - indikasjonene for biopsitaking i en tannlegepraksis og hvordan en biopsi håndteres - inndelingen av de ulike sykdommene i munnhulen og kjenne det histologiske bildet av

disse - hvordan en biopsi besvares, og på grunnlag av besvarelsen kunne gi den rette behandling

av pasienten Ferdigheter Studenten skal kunne beskrive et bilde av et histologisk snitt fra en biopsi fra munnhulen og ut i fra dette kunne foreslå en diagnose. Holdninger Studenten skal - forstå betydningen av å ha tilstrekkelig biologisk kunnskap for å kunne utføre en

forsvarlig odontologisk behandling - forstå betydningen av å kunne stille en sikker diagnose på sykdommer i kjevene og

munnslimhinnen Undervisning og kvalitetssikring Se blokken Kjeve- og slimhinnelidelser (KOS-blokken).

Bittfysiologi (KOS-Blokken) Emneområdet bittfysiologi beskjeftiger seg med tyggeapparatets funksjonelle anatomi, fysiologi, funksjon og dysfunksjon, samt undersøkelse, diagnose og behandling av temporomandibulære forstyrrelser. Forventet læringsutbytte Kandidaten skal kunne redegjøre for

− tyggeapparatet, hvordan det fungerer, de viktigste funksjonsforstyrrelsene, deres epidemiologi og symptomatologi, etiologi, diagnose og behandling

− Hvordan bittfysiologiske aspekter griper inn i andre kliniske disipliner Kunnskaper Kandidaten skal kjenne

− tyggeapparatets funksjonelle anatomi og fysiologi samt normale kjevefunksjoner − vanlige temporomandibulære forstyrrelser (TMD), deres symptomatologi,

epidemiologi, − etiologi, diagnostikk og behandling − sin begrensning i behandling av pasienter med TMD.

Ferdigheter Kandidaten skal kunne

− registrere intermaxillære relasjoner og bruke utstyr for simulering av kjevebevegelser − undersøke pasienter med TMD og diagnostisere ulike former for slike lidelser − informere om lidelsens sannsynlige årsakssammenhenger og mulige utvikling

57

− instruere i muskeløvelser og fremstille bittskinner av vanlig type − foreta enkel korreksjonssliping av interferenser.

Undervisning og kvalitetssikring Undervisningen omfatter forelesninger, seminarer og klinikk i både KOS- blokken og i Allmennodontologi. Undervisningen avsluttes med eksamen i KOS-blokken.

Oral kirurgi og oral medisin Faglig innhold Fagområdet omfatter sykdommer, smerter, misdannelser og skader i det oro-maxillo-faciale området. Forventet læringsutbytte Kandidatene skal kunne redegjøre for oppdaterte og forskningsbaserte kunnskaper og ferdigheter på allmennpraksisnivå i:

− å vurdere pasientenes allmennmedisinske status i forhold til odontologisk behandling − å utrede pasienter for smerter, skader, patologiske tilsander og andre lidelser i kjever,

kjeveledd, munn og tilgrensende deler av ansiktet − å kunne tolke biopsisvar og svar på hematologiske og mikrobiologiske prøver − å stille diagnoser, vurdere indikasjoner og treffe behandlingsbeslutninger − å kunne gi pasienten råd i forhold til dette − å kunne utføre vanlige oralkirurgiske prosedyrer som f.eks:

- biopsi og prøvetaking - kirurgisk fjerning av leppe/tungebånd - tannekstraksjoner - kirurgisk fjerning av tenner - kirurgisk fjerning av rotrester - fjerning av enkle impakterte tenner - enklere bløtvevskirurgi - behandle oralmedisinske tilstander - fremstille og tilpasse bittskinner i behandling av dysfunksjonsrelaterte

muskelsmerter og kjeveleddsproblem − å kunne prioritere behandling i forhold til hastegrad − å kunne diagnostisere og behandle vanlige komplikasjoner − å kunne avgjøre når en skade, patologisk tilstand eller lidelse i ansikt, kjeve og munn

krever spesialistbehandling i tannhelse- / eller helsetjenesten − Å kjenne til henvisningsrutiner og samarbeidsmuligheter samt kunne følge opp

pasienter etter fullført behandling i spesialisthelsetjenesten. Undervisning og kvalitetssikring Alle kliniske lærere følger den teoretisk undervisningen i blokken Kjeve- og slimhinnelidelser som introduksjon og senere som oppdatering av studentenes læringskrav. Studenten har obligatorisk klinisk tjeneste ved Klinikk for oral kirurgi og oral medisin og ved Kjevekirurgisk avdeling, Haukeland universitetssykehus. I klinikktjenesten skal studentene utrede, behandle og følge opp pasienter med et variert spektrum av tilstander innenfor

58

fagområdet oral kirurgi og oral medisin. Studentene skal videre få god erfaring i operasjonsassistanse og egen trening i enkle oralkirurgiske metoder. I klinikktjenesten inngår også seminarer og kasusdiskusjoner i utvalgte kliniske emner. Alle pasientkontakter og prosedyrer godkjennes av vitenskapelige lærere/spesialist tannleger og spesialistkandidater i journal og notater, og registreres fortløpende for hver student. Denne registreringen brukes til å fordele den kliniske aktiviteten slik at alle studenter får ta del i pasientmateriale ut fra tilgjengelige polikliniske spesialist henvisninger. Mot slutten av hvert semester vurderes individuell klinisk aktivitet i forhold til fremmøtekrav (85 % av tilbudte kliniske økter) samt kvalitet og kvantitet i forhold til varierte behandlingsprosedyrer. Studenten får tilbud om ekstra klinisk tjeneste dersom det kan antas at studenten ikke vil oppnå semesterets prestasjonskrav. Registreringen danner også grunnlag for statistikk i forhold til kvantitets og kvalitetsnivå for den kliniske aktiviteten på kullnivå. Klinisk tjeneste i oral kirurgi og oral medisin må være godkjent for å få avlegge slutteksamen i blokken Kjeve- og slimhinnelidelser. Før klinisk sluttgodkjenning gis studenter som antas ikke å oppnå godkjenningskravene skriftlig varsel med tilbud om ekstra klinisk tjeneste senest 1 (en) måned før eksamen.

Pedodonti Faglige innhold Pedodontien omfatter den delen av odontologien som tar sikte på forebyggelse og behandling av utviklingsforstyrrelser og sykdommer i tenner og omgivende vev hos barn og unge 0 - 18 år, herunder også funksjonshemmede og syke barn. Det omfatter kunnskaper og praktisk kliniske ferdigheter på følgende tematiske områder:

− Atferdsmessige aspekter i barnetannpleien (klinisk kommunikasjon, angst, vegring, smertekontroll, beroligende midler/narkose, mm.)

− Forstyrrelse i tannutvikling og tannfrembrudd − Kariologi (karies, tannråte) − Periodonti (sykdommer i tannkjøtt og rothinne) − Endodonti (rotbehandling) − Traumatologi (traumer mot tenner og deres støttevev) − Interseptiv ortodonti (forebyggelse og behandling av mindre tannstillingsfeil) − Juvenil protetikk (enkle tannproteser) − Tannpleie for funksjonshemmede og syke barn − Samfunnsmessige aspekter i barnetannpleien (det multikulturelle samfunn, sosiale

risikofaktorer, omsorgssvikt, barnemishandling m.m.). Forventet læringsutbytte Den overordnede målsetningen ved undervisningen er at kandidaten skal erverve nødvendige kunnskaper og praktisk/kliniske ferdigheter for å kunne ta ansvar for barns og funksjonshemmedes behov for tannpleie.

59

Kunnskaper Kandidaten skal kunne redegjøre for kunnskaper innen alle de tematiske områdene (se ovenfor) innen fagområdet. Det forventes spesielt grundige kunnskaper innenfor følgende områder:

− Atferdsmessige aspekter: Hvorfor barn på forskjellige alders- og utviklingstrinn vegrer seg mot/ikke mestrer tannbehandling, og hvilke muligheter man har til å forebygge og takle det

− Utviklingsforstyrrelser: Årsaker og sykdomsbilde ved de vanligste utviklingsforstyrrelser som rammer tenner og omgivende vev

− Kariologi: Kariesepidemiologi og kariesrisiko (populasjon, individ, tannsett), prinsipper for profylakse, diagnostikk og behandling

− Traumatologi: Diagnostikk og behandling av alle typer tanntraumer − Syke barn og barn med funksjonshemning: Hvordan oral og generell helse påvirker

hverandre, og hvordan disse derfor må sees i sammenheng ved vurdering av behovet for tannpleie.

Ferdigheter Kandidaten skal kunne:

− kommunisere med barn og deres foresatte på en måte som er hensiktsmessig med tanke på det som tjener barnets tannhelse best

− gjennomføre adekvat undersøkelse og diagnose av de vanlige sykdommer og utviklingsforstyrrelser som opptrer i tenner og omgivende vev hos barn og ungdom. Kandidaten skal også kunne oppdage mer uvanlige avvik fra det normale og dermed se behovet for å henvise til annen instans for videre utredning og behandling

− planlegge behandling, samt gjennomføre profylakse og terapi, for de vanlige tannsykdommene (karies og periodontal sykdom) og tannutviklingsforstyrrelsene (numeriske avvik, formavvik, mineraliseringsforstyrrelser, erupsjonsforstyrrelser)

− diagnostisere og behandle vanlig forekommende tanntraumer. Ved mer kompliserte traumer skal kandidaten kunne yte hensiktsmessig førstehjelp før det henvises til annen instans

− anvende adekvat smertekontroll, samt forebygge og behandle behandlingsvegring og angst for tannbehandling ved bruk av psykologiske og farmakologiske teknikker

− samarbeide med det øvrig personell i tannhelseteamet (tannhelsesekretær, tannpleier, spesialister) og andre typer helsepersonell som arbeider med barn og ungdom

Undervisning og kvalitetssikring

− Undervisningen holdes som propedeutisk kurs, forelesninger, seminarer og klinikk. − Innledningsvis holdes et propedeutisk kurs der studentene trener på de vanligste

kliniske behandlingsformene. Kurset avsluttes med intern prøve som kvalifiserer til inntreden i klinikken. Arbeidskrav: Krav om gjennomføring av et visst antall arbeidsenheter i klinikken

− Forskningsbasert undervisning sikres ved at 1) det vitenskapelige personale har undervisningsplikt i klinikken, 2) instruktørtannlegene får utdelt hand-outs fra forelesningene og er tilhørere hvis mulig, 3) instruktørtannlegene holder seminarer som er utarbeidet og kvalitetssikret av det vitenskapelige personalet, 4) det holdes regelmessige lærer/personalmøter med faglige tema

− Den interne prøven etter innledende propedeutiske kurs vurderes av en intern sensor − Undervisningen avsluttes med en skriftlig eksamen med intern og ekstern sensor.

60

Propedeutikkurset innledes med 2 timers gruppearbeid og plenumsdiskusjon om hvordan man etablerer et godt undervisningsmiljø i fagområdet. Kurset avsluttes med teoriprøve etter «multiple choice» metoden. Prøven må være godkjent for å begynne på den kliniske tjenesten. Studentene informeres om hva som er riktige svar umiddelbart etter prøven. Det føres fremmøteprotokoll for den obligatoriske del av undervisningen (klinikk og seminarer). Mindre avvik blir påpekt muntlig, mer alvorlige skriftlig. Studentene registrerer selv på egne studentkort antall godkjente kliniske arbeider, og disse utgjør et vesentlig grunnlag for evaluering av progresjon og hvorvidt omfanget av kliniske arbeidsenheter kan godkjennes ved slutten av det kliniske kurset. Studentenes progresjon i den kliniske tjenesten evalueres 3 ganger i løpet av undervisningsperioden (etter 8. og 9. semester og ved avslutningen av tjenesten). Studentene får muntlig tilbakemelding fra gruppelærer. Studenter med alvorlig avvik fra normal progresjon får dessuten skriftlig tilbakemelding. Ved behov gis det tilbud om ekstraundervisning i klinikken. Undervisningen avsluttes med en 4 timers skriftlig eksamen ved slutten av 10. semester. Godkjent klinisk kurs er en forutsetning for å gå opp til eksamen.

Samfunnsodontologi Faglig innhold Samfunnsodontologi beskjeftiger seg med orale helseforhold og odontologisk virksomhet som gruppefenomen, på vitenskapelig grunnlag og i et samfunnsperspektiv. Viktige tema er epidemiologi med forskningsmetode og anvendt statistikk, demografi, helsefremmende og sykdomsforebyggende virksomhet, helse-, sosial- og tannhelsetjenester, samt lovgivning, administrasjon og forvaltningslære. Fagområdet har ansvar for forberedelse, gjennomføring, bearbeidelse og evaluering av praksisstudiet. Forventet læringsutbytte Etter gjennomgått undervisning og praksisstudium skal kandidaten kunne ta ansvar for befolkningens orale helse og kunne utøve tannlegevirksomhet i samsvar med aktuell odontologisk viten, befolkningens behov, ønsker og forutsetninger, samt de til enhver tid gjeldende lover, bestemmelser og økonomiske rammer. Kunnskaper Kandidaten skal kunne redegjøre for:

− den epidemiologiske situasjonen for de viktigste orale sykdommer/tilstander og determinanter av disse − enklere statistiske og andre metoder som anvendes innen samfunnsodontologisk forskning − kjennskap til og oversikt over helse- og sosialsektorens mål, organisasjon, ressurser og funksjon

61

− forskjellige modeller for tannpleie/helsefremmende og sykdomsforebyggende virksomhet, hvordan tannpleieprogrammer kan planlegges og evalueres

− helseatferd og motivasjon, herunder hvilke forutsetninger som ligger til grunn for at påvirkning skal føre til forandring i holdning og atferd − kjennskap til tannhelsetjenestens mål, organisasjon, ressurser og funksjon − gjeldende helselovgivning, trygd- og sosiale tjenester, kvalitetssikring, samt sosiale og

etiske normer. Ferdigheter Kandidaten skal kunne:

− anvende enkle statistiske og forskningsmetodologiske kunnskaper til kritisk evaluering av samfunnsodontologisk faglitteratur

− anvende enklere statistikk og forskningsmetoder ved analyse, planlegging og evaluering av tannhelsetjenester

− foreta vurdering av tannhelsetjenestens mål, organisasjon, ressurser og funksjon − kunne beskrive bruken av ulike strategier i det helsefremmende og

sykdomsforebyggende arbeid − kommunisere og samarbeide med personellet i tannhelse-, helse- og sosialsektoren,

samt med administrative organer, befolkningen og dens valgte representanter om tannhelsespørsmål.

Holdninger Kandidaten skal

- ha utviklet positive holdninger til tiltak for å bevare eller forbedre individets og/eller befolkningens orale helse

- erkjenne at kunnskaper må vedlikeholdes og fornyes. Undervisning og kvalitetssikring Undervisningsopplegget omfatter forelesninger, seminarer, oppgave/rapport og praksisstudium i Den offentlige tannhelsetjenesten. Evalueringen skjer i form av skriftlig rapport/dagbok fra praksisstudiet og en 4 timers skriftlig eksamen med ekstern sensor ved utgangen av 9. semester.

Praksisstudiet (Samfunnsodontologi) Fagområdet samfunnsodontologi har det overordnede faglige ansvaret for forberedelse, gjennomføring, bearbeidelse og evaluering av praksisstudiet. Faglig innhold Praksisstudiet skal forberede kandidaten på yrkeslivet og lette omstillingen fra å være student til å praktisere som tannlege. Gjennom undervisning i kliniske fag og samfunnsodontologi, samt gjennom erfaringer, observasjoner og samtaler under praksistudiet, skal studentene få økt forståelse for hvordan tannhelsetjenesten er organisert og fungerer i praksis, samt for de problemstillinger pasienter og ulik typer tannhelsepersonell kan stå ovenfor. Forventet læringsutbytte Etter gjennomført praksisstudium skal kandidaten

− kunne beskrive og forstå de problemer som møter både pasienter og tannhelsepersonell

62

− ha skaffet seg en viss kjennskap til de fleste typer tannhelsetjenester − erkjenne nødvendigheten av en forebyggende tannpleieprofil − erkjenne og forstå behovet for effektiv kommunikasjon med pasienter, hjelpepersonell, − kolleger og andre samarbeidspartnere (inkl. teamarbeid) − ha fått innblikk i organisasjon, administrasjon, finansiering og drift av

tannhelsetjenesten − ha demonstrert evne til observasjon og kritisk vurdering gjennom praksisstudiet.

Detaljert beskrivelse av praksistudiets læringsmål er beskrevet i ”Håndbok for praksisstudiet”. Undervisning og kvalitetssikring Praksisstudiekurset er obligatorisk og består av forelesninger, seminar og tre ukers praksis- periode i Den offentlige tannhelsetjenesten med skriving av rapport/dagbok. Skriftlig rapportering i form av rapport/dagbok og muntlig tilbakemelding i oppfølgingsseminarer i regi av Fagområdet samfunnsodontologi. Skriftlig tilbakemelding vurderes til godkjent/ikke godkjent. Praksisstudiet blir evaluert fra student og veileder ved hjelp av utarbeidede evalueringsskjema. Det blir hvert år framstilt en tilbakemelding til studenter og veiledere.

Integrert masteroppgave Faglig innhold Integrert masteroppgave består av 3 deler Del 1: Medisinsk statistikk (Se egen beskrivelse av medisinsk statistikk 1. studieår) Del 2: Rapport fra Praksistudiet (Rapportskriving og presentasjon) Del 3: Prosjektoppgave (inkludert oppstartseminar, bibliotekkurs, skrivekurs og presentasjonsseminar) Studentene skal tilegne seg basale ferdigheter innen odontologisk forskningsmetode, herunder øvelse i kritisk evaluering av faglitteratur, samt erfaring i å presentere faglig stoff skriftlig og muntlig. Prosjektoppgaven skrives med utgangspunkt i litteraturstudier, kasustikker eller deltakelse i forskningsprosjekter. Forventet læringsutbytte Etter å ha fullført arbeidet med den integrerte masteroppgaven skal kandidaten ha utviklet en kritisk og reflektert holdning til faget og være i stand til å formidle skriftlig og muntlig så vel egne som andres undersøkelser på en faglig korrekt og for kolleger forståelig måte. Kandidaten skal kunne:

− anvende metoder for odontologisk og helsefaglig forskning − anvende kritisk tenkning og ha øvelse i evaluering av faglitteratur og prosjekter. − evne faglig fordypning − presentere faglig stoff skriftlig og muntlig

63

− arbeide selvstendig − utføre selvstudium av faglitteratur.

Undervisning og kvalitetssikring Det settes av tid til arbeide med prosjektoppgaven en dag i uken i 7-10.semester. I 7. semester avholdes det oppstartseminar, bibliotekkurs og skrivekurs for kull 4. I faget samfunnsodontologi blir undervisning og seminar gitt i forskningsmetode. Studentene arbeider med oppgaven enten individuelt eller to studenter i samarbeid. Studentene får presentert oppgaveforslag fra fagområdene, men kan også selv ta kontakt med fagområdene og komme med oppgaveforslag. Forskningslederne ved fakultetet skal medvirke til å inkludere studentene i eksisterende forskningsprosjekter. Det skrives veiledningskontrakt mellom student(er) og veileder. En ansatt med vitenskapelig kompetanse skriver under som hovedveileder. Veiledningskontrakten presiserer rettigheter og plikter mellom kandidat og veileder. Stipendiater bør delta aktivt i veiledningsarbeidet og bistå hovedveileder. Innlevert prosjektoppgave eksamineres av veileder og en intern sensor. Sensor skal være en ansatt med vitenskapelig kompetanse helst fra et annet fagområde. Studenten får tilbakemelding innen 3 uker etter innlevering. Prosjektoppgaven har reglementsmessig status som eksamen og vurderes etter ECTS skala Bestått/Ikke bestått. Oppgavens tittel føres inn i studentens vitnemål. Det legges opp til en muntlig presentasjon av masteroppgaven for medstudenter, lærere og eventuelt inviterte gjester i midten av 10. semester.

64

Femte studieår Kandidaten skal ved slutten av 5. studieår ha ervervet de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kreves av en allmennpraktiserende tannlege. Høstsemesteret innledes med en tre ukers praksisperiode i Den offentlige tannhelsetjenesten. Undervisningen i «Allmennodontologi», «Kjeve- og slimhinnelidelser», Oral kirurgi og oral medisin, Pedodonti og Samfunnsodontologi videreføres. I den kliniske virksomheten inngår ekstramural tjeneste i gerodontologi og i oral kirurgi og oral medisin. Arbeidet med den integrerte masteroppgaven (prosjektoppgaven) fortsetter og avsluttes Fagdisipliner # «Allmennodontologi» - Endodonti - Gerodontologi - Kariologi - Periodonti - Protetikk - Rettsodontologi # «Kjeve- og slimhinnelidelser (KOS-Blokken)» - Bittfysiologi - Endodonti - Farmakologi - Oral kirurgi / oral medisin - Oral mikrobiologi - Oral patologi - Odontologisk røntgendiagnostikk # Oral kirurgi og oral medisin # Pedodonti # Samfunnsodontologi BLOKKER OG FAG

«Allmennodontologi» Blokken ”Allmennodontologi” er beskrevet under 4. studieår.

«Kjeve- og slimhinnelidelser» KOS-Blokken er beskrevet under 4. studieår.

«Oral kirurgi og oral medisin» Fagområdet er beskrevet under 4.studieår

65

Pedodonti Beskrivelse er gitt under 4. studieår. Rettsodontologi (Allmennodontologi) Faglig innhold Rettsodontologi er læren om hvordan odontologiske kunnskaper kan anvendes i rettens tjeneste. Forventet læringsutbytte Studenten skal kunne redegjøre for odontologenes rolle i rettslige saker. Kunnskaper Studenten skal kunne redegjøre for: - hvilke krav som stilles til innhold og oppbevaring av en tannlegejournal - fremgangsmåten ved odontologisk identifisering, både i enkeltsaker og ved masseulykker - metoder for aldersvurdering ved hjelp av tenner - fremgangsmåten ved sikring av tannspor. Ferdigheter Studenten skal kunne: - bistå politiet i saker som krever rettsodontologisk kunnskap som nevnt ovenfor - opptre som sakkyndig i en rettssak. Holdninger Studenten skal utvikle respekt for det arbeid som utføres innen rettsodontologi. Dette gjelder både for identifikasjon av døde mennesker, kriminalsaker og aldersvurdering. Undervisning og kvalitetssikring Undervisningen skjer i form av forelesninger. Evalueringen inngår som en del av avsluttende eksamen i Allmennodontologi.

Samfunnsodontologi Beskrivelse er gitt under 4. studieår.

Praksisstudiet (samfunnsodontologi) Beskrivelse er gitt under 4. studieår.

Integrert masteroppgave Beskrivelse er gitt under 4. studieår.

66

Vedlegg - Tabell 1: Skjematisk oversikt over undervisning (se eget dokument) - Tabell 2: Vurderingsformer og studiepoeng - Tabell 3: Gradert karakterskala ECTS (A-F) - Tabell 4: Vurderingstidspunkt i klinikk – Institutt for klinisk odontologi - Kvalitetssikringshåndbok (kan lastes ned her: http://studiekvalitet.uib.no/)

67

Tabell 2: Vurderingsformer og studiepoeng FAG STUDIE-

POENG/ ARBEIDS-BELASTNING

UNDERV.-SEMESTER

EKSAMEN/ PRØVE/ BESTÅTT/

REGISTRERING AV STUDIEPOENG/

1. STUDIEÅR

Examen philosophicum 10 Høst Eksamen (4t) 1. semester Medisinsk nomenklaturlære

5 Høst Eksamen (2t) 1. semester

Medisinsk statistikk (Integrert masteroppgave)

5 Vår Eksamen (2t) 2. semester

Biobas 30 Høst/Vår Eksamen (6t) 2. semester Klinikk og etikk

5 Høst/Vår Eksamen med Biobas

2. semester

Oral Biologi, del 1 5 Vår Prøve (1t) 2. semester Sum 1. studieår

60 60

2. STUDIEÅR

Fysiologi 17 Høst Eksamen (3t) 3. semester Anatomi 17 Høst Eksamen (3t) 3. semester Oral biologi, del 2 7 Vår Eksamen (4t) 4. semester Generell patologi og immunologi

9 Vår Eksamen (4t) 4. semester

Propedeutikk - kariologi/Biomaterialer

10 Vår Prøve (1t) 4. semester

Sum 2. studieår

60 60

3. STUDIEÅR

Odontologisk røntgendiagnostikk

6 Vår/Høst Eksamen (3t) 5. semester

Mikrobiologi og plakk 2 Vår/Høst Prøve (2t) 5. semester Biomaterialer 5 Høst Eksamen (4t) 6. semester Klinisk innføringskurs 5 Vår/Høst Prøve (2t) 5. semester Propedeutikk – Protetikk/ Biomaterialer

13 Høst/Vår Prøve (2t) 6. semester

Periodonti 8 Høst/Vår Prøve (1t) + Bestått

6. semester (gingivektomi)

Kariologi 10 Høst/Vår Bestått 6. semester Protetikk 5 Vår Bestått 6. semester Propedeutikk/endodonti 3 Vår Prøve (1t) 6. semester Farmakologi 3 Vår Eksamen (3t) 6. semester Sum 3. studieår

60 60

4. STUDIEÅR

Kariologi 4 Høst Eksamen (3t) 7. semester Periodonti 4 Høst/Vår Eksamen (3t) 8. semester Endodonti 4 Høst/Vår Eksamen (6t) 8. semester Protetikk 7 Høst/Vår Eksamen (3t) 8 semester Pasientmottak 2 Vår Bestått 8. semester Pedodonti 5 Høst/Vår Prøve (1t) +

Bestått 8. semester

68

Kjeve- og slimhinnelidelser

9 Høst/Vår Prøve (3t) 8. semester

Allmennodontologi (3) Vår Eksamen 10. semester

10. semester

Prosjektoppgave (Integrert Masteroppgave)

(8) Høst/Vår Levering 5. studieår

10. semester

Kjeveortopedi 11 Høst/Vår Prøve (2t) + Eksamen (4t)

8. semester

Samfunnsodontologi (3) Vår Eksamen 9. semester

9. semester

Sum 4. studieår

60 46

5. STUDIEÅR

Samfunnsodontologi 4 (+3) Høst Innlevering/ Eksamen (4t)

9. semester

Rapport praksistudiet (Integrert Masteroppgave)

3 Høst/Vår Innlevering/ Bestått

9. semester

Allmennodontologi 25 (+3) Høst/Vår Eksamen (6t) 10. semester Kjeve- og slimhinnelidelser

6 Høst Prøve (3t) 9. semester

Kjeve- og slimhinnelidelser

12 Høst/Vår Eksamen (6t) 10. semester

Pedodonti 6 Høst/Vår Eksamen (4t) 10. semester Prosjektoppgave (Integrert Masteroppgave)

4 (+8) Høst/Vår Innlevering/ Bestått

10. semester

Sum 5. studieår

60 74

STUDIEPOENG TOTALT

300 300

- Med ”Bestått” menes at studenten vurderes til å gå videre med undervisning på fagområdet (for eksempel at

propedeutikk/klinikk er vurdert som Bestått). - Med ”prøve” menes studieplanfestet prøve jfr ”Utfyllende regler til reglement for gradsstudier ved UiB –

DOF”. - Studiepoeng i parentes 4. og 5. studieår gjenspeiler arbeidsbelastning der studiepoengene ikke registreres før

5. studieår.

69

Tabell 3: Karaktersystemet – generelle, kvalitative beskrivelser Det daværende Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) sendte 10. mai 2004 brev til alle statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner om hvilke prinsipper som skal legges til grunn for bruken av det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå. UFD bad Universitets- og høgskolerådet justere de generelle, kvalitative beskrivelsene for de enkelte karaktertrinn i bokstavkarakterskalaen med utgangspunkt i disse prinsippene. Departementet har bekreftet at beskrivelsene nå er i samsvar med grunnprinsippene for bruk av karakterskalaen. Symbolbetegnelse generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A- fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B- meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C- god Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D- nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E- tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F- ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

1

Tabell 4: Vurderingstidspunkt i klinikk - Institutt for klinisk odontologi For å sikre god kommunikasjon mellom student og institusjon blir det i oversiktene nedenfor gjort rede for de ulike seksjonenes og allmennodontologi-

blokkens rutiner for vurdering av kliniske holdninger (inkl. skikkethet), kunnskaper og ferdigheter. Utgangspunktet for vurderingene er at fagspesifikt klinisk

kurs må være godkjent før eksamen i det aktuelle emnet. Tidspunktene kan selvsagt variere noe fra semester til semester.

Det blir i oversikten gjort et skille mellom midtveis- og sluttvurdering. Institutt for klinisk odontologi anbefaler at man bruker skjema Vurdering av klinisk

tjeneste: Skjema for samtale mellom student og gruppelærer i forbindelse med vurderingen.

Det blir videre nevnt både prøver og underveisprøver. Begge typene prøver kan ha studieprogresjonsmessige konsekvenser på samme måte som eksamener

(dog med mulighet for tre forsøk på samme kull). Forskjellen er at prøver gir studiepoeng, og at de er forankret i studieplanen på samme måte som

eksamener. Enkelte seksjoner gir underveisprøver som i hovedsak benyttes som et redskap for å synliggjøre studentenes (eventuelt manglende) holdninger,

kunnskaper og ferdigheter.

Seksjon for endodonti

MIDTVEISVURDERING SLUTTVURDERING (UNDERVEIS)PRØVE KOMMENTARER

ODONTOLOGI: PROPEDEUTISK KURS 6. SEMESTER

Flere underveisprøver Studentene benytter eget godkjenningsskjema for å registrere utførte

prosedyrer

ODONTOLOGI: FAGSPESIFIKT KLINISK KURS 7. OG 8. SEMESTER

Uke 4 Uke 19/20

2

Seksjon for forebyggende tannhelse

MIDTVEISVURDERING SLUTTVURDERING (UNDERVEIS)PRØVE KOMMENTARER

TANNPLEIE: PROPEDEUTISK KURS 1. SEMESTER

Prøve uke 44

TANNPLEIE: KLINISK INNFØRINGSKURS DEL I 1. SEMESTER

Prøve uke 49 Bestått prøve kvalifiserer for oppstart med vedlikeholdspasient 2. sem.

TANNPLEIE: KLINISK INNFØRINGSKURS DEL II 2. SEMESTER

Prøve uke 20 Bestått prøve kvalifiserer for oppstart med journalpasient 3. semester

TANNPLEIE: KLINISK KURS 3.-6. SEMESTER (2006-STUDIEPLANEN)

November/desember

og mai/juni Mai/juni 6. semester Underveisprøver Klinisk kurs må være bestått før eksamen i allmennodontologi

TANNPLEIE: KLINISK KURS 3. OG 4. SEMESTER (2008-STUDIEPLANEN)

November/desember Mai/juni Underveisprøver Klinisk kurs må være bestått før oppflytting til neste studieår

TANNPLEIE: KLINISK KURS 5.-6. SEMESTER (2008-STUDIEPLANEN)

November/desember Mai/juni Underveisprøver Klinisk kurs må være bestått før eksamen i allmennodontologi

Seksjon for kariologi

MIDTVEISVURDERING SLUTTVURDERING (UNDERVEIS)PRØVE KOMMENTARER

ODONTOLOGI: PROPEDEUTISK KURS 4. SEMESTER

Etter hver temablokk Underveisprøve Hver student får minst én samtale med lærer i løpet av kurset

3

MIDTVEISVURDERING SLUTTVURDERING (UNDERVEIS)PRØVE KOMMENTARER

ODONTOLOGI: FAGSPESIFIKT KLINISK KURS 5. SEMESTER

Prøve som del av OD2KLIFØR

ODONTOLOGI: FAGSPESIFIKT KLINISK KURS 6. OG 7. SEMESTER

Uke 3, uke 18, uke 44 Uke 49 Underveisprøve 6. semester

Seksjon for kjeveortopedi

MIDTVEISVURDERING SLUTTVURDERING (UNDERVEIS)PRØVE KOMMENTARER

ODONTOLOGI: FAGSPESIFIKT KLINISK KURS 7. OG 8. SEMESTER

Uke 4 og 5 Siste uke med klinikk Underveisprøve

TANNPLEIE: FAGSPESIFIKT KLINISK KURS 3. OG 4. SEMESTER

Underveisprøve 4. semester

Uke 4 Siste uke med klinikk

Prøve 4. semester

Seksjon for oral kirurgi og oral medisin

MIDTVEISVURDERING SLUTTVURDERING (UNDERVEIS)PRØVE KOMMENTARER

ODONTOLOGI: FAGSPESIFIKT KLINISK KURS 8.-10. SEMESTER

Ikke relevant Innen tre-fire uker før

kursslutt

4

MIDTVEISVURDERING SLUTTVURDERING (UNDERVEIS)PRØVE KOMMENTARER

TANNPLEIE: FAGSPESIFIKT KLINISK KURS 3. SEMESTER

Ikke relevant Mot slutten av kurset

Seksjon for oral røntgendiagnostikk

MIDTVEISVURDERING SLUTTVURDERING (UNDERVEIS)PRØVE KOMMENTARER

ODONTOLOGI: FAGSPESIFIKT KLINISK KURS 4. OG 5. SEMESTER

Etter 5. økt (ca. uke 21) Slutten av november Underveisprøve 4. semester

ODONTOLOGI: FAGSPESIFIKT KLINISK KURS 10. SEMESTER

Ikke relevant Etter 3. økt (ca. uke 4)

TANNPLEIE: FAGSPESIFIKT KLINISK KURS 2. OG 3. SEMESTER

Mot slutten av kurset Underveisprøve 2. semester

Seksjon for pedodonti

MIDTVEISVURDERING SLUTTVURDERING (UNDERVEIS)PRØVE KOMMENTARER

ODONTOLOGI: FAGSPESIFIKT KLINISK KURS 7.-10. SEMESTER

8: Mai/juni

9: Primo desember

10: Mars/april

Underveisprøve 7. semester

– etter propedeutisk kurs

- Skriftlig prøve etter det propedeutiske kurset i 7. sem.: Bestått gir grunnlag for å

begynne klinisk pasientbehandling

- Midtveisvurdering mai/juni i 8. sem.: Bestått gir grunnlag for å tildele studiepoeng for

7. og 8. semester

- Midtveisvurdering primo desember i 9. sem.: Spesielt med tanke på å fange opp

studenter som står i fare for å ikke kunne fullføre

- Sluttvurdering mars/april i 10. sem.: Bestått gir grunnlag for å gå opp til skriftlig

eksamen

5

MIDTVEISVURDERING SLUTTVURDERING (UNDERVEIS)PRØVE KOMMENTARER

TANNPLEIE: FAGSPESIFIKT KLINISK KURS 3.-5. SEMESTER

3. semester 5: Ultimo november

Seksjon for periodonti

MIDTVEISVURDERING SLUTTVURDERING (UNDERVEIS)PRØVE KOMMENTARER

ODONTOLOGI: FAGSPESIFIKT KLINISK KURS 5. SEMESTER

Prøve som del av OD2KLIFØR

ODONTOLOGI: FAGSPESIFIKT KLINISK KURS 6.-8. SEMESTER

To siste uker med

klinikk

To siste uker med

klinikk

Seksjon for protetikk

ODONTOLOGI: PROPEDEUTISK KURS 5. OG 6. SEMESTER

Uke 42/43 og 47/48 Uke 4 og 5 Underveisprøver

ODONTOLOGI: FAGSPESIFIKT KLINISK KURS 6.-8. SEMESTER

6: Uke 24/25

7: Uke 41/42* og 49/50

8: Uke 11/12*

Uke 18/19 *Vurdering av studenter i ”faresonen”

6

MIDTVEISVURDERING SLUTTVURDERING (UNDERVEIS)PRØVE KOMMENTARER

TANNPLEIE: PROPEDEUTISK KURS 4. SEMESTER

Uke 10 Uke 14

Blokk for allmennodontologi

MIDTVEISVURDERING SLUTTVURDERING (UNDERVEIS)PRØVE KOMMENTARER

ODONTOLOGI: KLINISK KURS 9. OG 10. SEMESTER

9: Uke 51

10: Uke 12/13

Innen uke 20

TANNPLEIE: KLINISK KURS 5. OG 6. SEMESTER

November/desember Mai/juni

Vurderes sammen med klinisk kurs i voksentannpleie

Klinisk kurs må være bestått før eksamen i allmennodontologi

Vedtatt i programutvalget for odontologiske fag 06.02.2009

Sist endret 3. juni 2009