Nr 2 – 2001 Kr 50

Norsk-litauisk jubelsommer

Litauen-NyttOrgan for Foreningen Norge Litauen

2Litauen-Nytt nr 2 – 2001

The VERONICA Guesthouse is

conveniently located in the

historical Traku Street in Old

Town. The verdant courtyard

disposes to a barbecue and a

friendly chat.

We offer three one-floor

comfortable apartments with

– room: 200 Lt. ($50)

– bicycle rent per day: 40 Lt.

($10)

Our guests may also enjoy

genuine Lithuanian countryside

when in season:

– a small cottage amid the

woodlands on a lake bank 80 km

north of Vilnius.

The price of 400 Lt. ($100) per

two days (one night) includes

transfer, personally cooked

lunch/dinner, and guide

service.

Veronica guesthouseVeronica guesthouseVeronica guesthouseVeronica guesthouseVeronica guesthouse

To book any of the above just

send us the following details:

your first and last names your

address, phone and fax

numbers, e-mail if available

arrival and departure dates.

We will contact you imme-

diately to make full arrange-

ments for your

accommodation.

Vi kan tilby flere typer hytter i alle prisklasser.Ta uforpliktendekontakt med oss!

Vårt firma leverer ferdigprosjektertetømmerhytter fra Litauens beste

produsent.

ABC HYTTEPROSJEKTERING ASET NATURLIG VALG NÅR PRIS OG KVALITET TELLER

ALT I HÅNDLAFT

Levering/montering i hele Norge

Tlf 63 98 98 08 – mob. 906 18 012 – faks. 906 18 012

Rimelige laftede tømmerhytter fra Litauen!

Trakø 15-5, LT-2001Trakø 15-5, LT-2001Trakø 15-5, LT-2001Trakø 15-5, LT-2001Trakø 15-5, LT-2001

Vilnius, Lithuania.Vilnius, Lithuania.Vilnius, Lithuania.Vilnius, Lithuania.Vilnius, Lithuania.

Tel./fax +370-2-222-460.Tel./fax +370-2-222-460.Tel./fax +370-2-222-460.Tel./fax +370-2-222-460.Tel./fax +370-2-222-460.

Mob. +370-87-19507Mob. +370-87-19507Mob. +370-87-19507Mob. +370-87-19507Mob. +370-87-19507

e-mail: vghouse@yahoo.come-mail: vghouse@yahoo.come-mail: vghouse@yahoo.come-mail: vghouse@yahoo.come-mail: vghouse@yahoo.com

open fireplaces, about 40

sq.m. each. Car parking and

bike rent are available.

The owners speaking English,

German, Polish and Russian

will make you feel at home.

Our prices per apartment per

night, breakfast included, are:

3 Litauen-Nytt nr 2 – 2001

Redaksjonen ønsker gjerne artikler,debattinnlegg og notiser fra leserne! Medhensyn til den begrensede plassenforkortes materialet etter behov. Forfat-terne er selv ansvarlige for innhold isignerte innlegg, redaksjonen forusignert materiale og for utvelgelse.Det hender når vi skriver om et firma atde innser at Litauen-Nytt kan være etgodt annonseorgan. Dette er vi naturlig-vis takknemlige for. Den redaksjonellelinjen utformes likevel helt uten henblikkpå annonsørenes interesser.

Send gjerne stoff som e-post, vedlegg tile-post eller på diskett. Manus som sendesmed post eller faks bør ha minst 12 (helst14) punkt tekst!

Litauen-NyttISSN 0803-7647

Innholdnr 2 - 2001

Leder: Aktuell oppgave for Foreningen Norge Litauen:Brosjyre på norsk om Litauen, av Jan S. Krogh 4

Dåligt omen i Litauen, av Ingemar Schmidt-Lagerholm 5

Stort & smått 6 – 7

Drangedal, Bamble, Kragerø og Telemark i PasvalysTi års samarbeid feiret

Litauen-Nytt har vært til stede på mange norsk-litauiskearrangementer, både i Norge og Litauen gjennom ti år,men festjubileet i slutten av mai må sies å være det meststorstilte norsk-litauiske tiltaket som noen sinne har gåttav stabelen Av Jan S. Krogh 8 – 9

Bergens-elever vil til Kaunas 10

Gigantisk mønstring av sunnmøringer i AuksjtaitiaSunnmøre i gang i Panevëþys 11

Mange norske jøder kom fra LitauenJødene søkte fred i Norge Av Jan S. Krogh 12 – 13

Finsktalende nordmann med lang fartstid i LitauenKåre Larsen – en støttespiller Av Jan S. Krogh 14 – 15

Klokkegården og Atsigreþk 16

Baltoskandija-akademiet i PanevëþysDe forsker på Norge 17

Viktig russisk Ibsen- og Hamsun-oversetter var litauerJurgis Baltrušaitis og Skandinavia Av Silvestras Gaiþiûnas 18 – 20

Litauisk forening opprettet i Oslo 20

Redaksjonen mimrer – Del 2: Redaksjon på heltidPionerer på jomfruelig område 21

Den norske klubb i Litauen feiret 17. mai i Vilnius– Ja, vi elsker dette landet! 22

Agenda 23

Foreningen Norge Litauen

– Redaktørens spalte En glede å være norsk i Litauen! 24

Foreningen Norge Litauen –

Rapport fra årets haveselskap / Invitajon til litauer-treff 25

På internett Nytt på Litauen-Nytts hjemmesider 26

Ansvarlig redaktørJan S. KroghSeskines gatve 61-69,LT-2010 Vilnius,E-post: Jan.Krogh@Litauen-Nytt.orgtlf 00 370 2 405620faks 00 370 2 465209mob 00 370 86 51555

URL: http://www.litauen-nytt.org

Abonnement og medlemskapside 24

Foreningen Norge Litauenstyret – side 24

Om Litauen-Nytt – Annonsepriserside 26

Forsiden:Litauiske og norske bunadskleddekvinner og menn heiser de litau-iske og norske flagg under 10-års-jubileet for samarbeidet mellomTelemarkskommunene og Pasvalys(se ss. 8 – 9). Foto: Jan S. Krogh

4Litauen-Nytt nr 2 – 2001

Leder

Brosjyre på norsk om LitauenMan kan spørre seg omLitauen er ordentlig klarfor masseturisme, ellerikke. Det er ingen tvil omat det er mange spennendesteder å besøke i det sør-ligste landet i Baltikum. Desiste årene har turiststrøm-men fra Norge til Litauenomtrent stått stille. Det erdessuten heller ikke akku-rat tall å rope hurra for.Kan årsaken rett og slett atnordmenn ikke helt vet hvaLitauen har å tilby?

Av Jan S. Krogh

La oss begynne med enoversikt over Litauen somturistland.

Viktigste turistmål erutvilsomt gamlebyen i Vil-nius med sine arkitekto-niske skatter, Slottshøydenog Katedralen. UtenforVilnius er slottet og inn-sjøene i Trakai også vik-tige. Sekundært kan tv-tårnet i Vilnius, KGB-muséet og Europas sentrummed parken, også nevnes.

Aktuell oppgave for Foreningen Norge Litauen

Dernest kommer kyst-området med badebyenePalanga og Nida. Dessverreer det mange fasiliteter sommangler i dette området,som restauranter og øvrigetilbud for turister. Prisenestår heller ikke særlig til-bake for de vesteuropeiske,men området har et stortpotensiale. Ikke langt unnaligger Mosedis, Apuole,Orvydas-hagen og Samogi-tias nasjonalpark ved Plate-liai-innsjøen. Ingen avdisse kulturskattene er for-beredt på turisme. Litauer-ne selv er med urette i tvilpå om utlendinger i dethele vil være interessert islike «sære» steder!

Kaunas har først ogfremst landets viktigstehandlegate. Dernest kom-mer et imponerende zoolo-gisk museum, en samlingav djevlefigurer, mens manutenfor byen finner et vak-kert kloster i italiensk stil.

Hoteller av internasjo-nal standard kan man kunregne med å finne i Viln-ius, Kaunas og ved kysten.

To av Litauens størsteturistattraksjoner liggerimidlertid utenfor disse trehovedområdene, nemligKorshøgda ved Šiauliai, ogGrutas-parken med kom-munist-statuene ved Drus-kininkai. Beklageligvismangler begge disse tobyene de mest elementæretilbud for turister, og manbør kun besøke stedene pådagsturer.

Flere andre spennendeturistmål finnes også!

Spennende

Likevel er Litauen et megetspennende land, så lengeman er forberedt på detman vil møte.

Dessverre makter turist-myndighetene lite å mar-kedsføre landet, og å stimu-lere til aktuell infrastrukturpå de viktigste potensiellereisemålene.

Aller viktigst er dennesten totale mangelen påmarkedsføring av Litauen iutlandet. I et land med høyarbeidsledighet og utennaturressurser som minera-ler eller olje i ordentligmonn, bør turisme væreinteressant.

For Norge som et bety-delig investorland i Lita-uen, bør bidrag til markeds-føring av landet være enutfordring å gripe fatt i.

Jeg vil foreslå at Fore-ningen Norge Litauen setteri gang et prosjekt på pro-duksjon og distribusjon aven profesjonelt utformetturist- og informasjons-brosjyre om Litauen pånorsk. Noe slikt finnes ikkei dag, og har, oss bekjent,heller aldri vært laget.

Brosjyren bør lages isamråd med et reklame-firma og litauiske myn-digheter. Prosjektet børknytte til seg støttespilleresom kan bidra med innspill.

Opplaget bør være til-strekkelig stort; førsteopp-laget anslagsvist minst25.000 eksemplarer.

Det er lite trolig at lita-uiske myndigheter kanbidra med annet enn del-finansiering, så de øvrigemidlene må hentes inn franorsk side.

For både turist ogforretningsmann?

I dag er betydelige deler avnorsk industri på veg ut avlandet. Samtidig merker viet stort behov for informa-sjon om Litauen blant po-tensielle investorer. Nord-menn, i likhet med litauere,fester større tiltro til infor-masjon gitt på sitt egetspråk, enn på et fremmed.

Om en slik brosjyreogså makter å fortelle littom litauisk og norsk kultur-fellesskap, våre felles røtterog historie, hadde vi kom-met langt. Vi har jo en goddel å fortelle, og kultur ogforretninger ikke bare kan,men bør, gå hånd i hånd!

Om prosjektet kommerraskt i gang bør brosjyrenvære ferdigprodusert slik atden kan lanseres våren2002. Dette forutsetter posi-tiv respons fra støtte-spillere.

Derfor vil jeg oppfordrepersoner med meninger omet slikt prosjekt å kontaktemeg. Alle gode innspill vilvære nyttige for den viderevurderingen.

Ved Korshøgda utenfor finner man rundt 100.000store og små kors fordelt på to små koller.Artikkelforfatteren mener at Litauen har mangeseverdigheter som ikke markedsføres godt nok.

5 Litauen-Nytt nr 2 – 2001

han under kommunisttidenredan som 33-åring, närhan en tid var ansvarig justför byggfrågor. En exekutivpost relativt motsvarandeden han nu till slut beträderhade han under den turbu-lenta frigörelsetiden 1988-90 såsom litauiska kommu-nistpartiets förste sekre-terare. I en taktisk rädd-ningsmanöver löste hanlitauiska kommunistpartietfrån Moskvaberoendet. Medsitt fortfarande inflytelse-rika parti trädde han någotåt sidan för andra självstän-dighetspolitiker av olikakulörer såsom den kvinn-liga demokratiskt sociali-stiska Kazimiera Prunskie-në och den konservativemusikprofessorn VytautasLandsbergis.

Efter Landsbergisfalan-gens första valnederlag år1992 övertogs makten förfyra år framåt av det refor-merade arbetarpartiet, därBrazauskas tillhörde detledande skiktet. Deras för-ste statsminister blev emel-lertid industrimannen Bro-nislovas Lubys, mycket godvän till Brazauskas. OchBrazauskas själv kundeutan svårighet väljas tillpresident för åren 1993-97.Sin stora popularitet somomdömesgill politiker medgedigen integritet har hanfrån Sàjudisepoken ochfrån tiden som president –snarast för att inte just hanhar tagit obekväma beslut.

År 1997 ställde Brazau-skas inte upp för omval sompresident. Ryktet gick atthan äntligen ville ordna sittprivatliv. År 2000 blir hanemellertid ordförande försocialdemokraterna som nu

i sig har inkorporerat detarbetarparti, vilket tio årtidigare under Brazauskasskickliga ledning hadefrigjort sig från Moskva ochdess dogmatiska kommu-nister. En f d president somhedersordförande troddeman. Men nu skall pensio-nären Brazauskas alltsåsätta sig vid det riktigarodret, utse sin egen rege-ring och börja styra landetLitauen. Visst har Brazau-skas (f. 1932) tidigare haftmakt. Men när han nu blirdemokratisk statsministerså är det faktiskt en förhonom ny roll.

Brazauskas ljög

Han har varit ivrig. Underden pågående regerings-krisen har han insett sinchans. Bäste vännen – Li-tauens rikaste man, 1992års arbetarpartistatsministerBronislovas Lubys (f. 1938)– bekostade en privat en-dagsflygning till Moskva,där de båda bedrev sonde-ringar hos chefer för ryskaenergibolag. Journalistersom ringde honom på mo-biltelefon fick av Brazau-skas själv det lögnaktigabeskedet att han vore i Kau-nas. Den under krisen till-förordnade statsministernfick strax därefter en tele-fonanmodan från Brazau-skas att inte skriva underde energiavtal som just harfärdigförhandlats. Demo-kratiskt gångbar maktfull-komlighet?

Bristande tag i energi-politiken har blivit fleraregeringars fall i Litauen.Avtal om hur elutbyte medPolen och Skandinavienskall ske saknas fortfarande

efter nästan decennielångtförsummande. Raffinaderieti nordlitauiska Mazeikiaikan inte drivas menings-fullt utan oavbruten till-gång på prisvärd rysk rå-olja. Dessa frågor löstesinte av Gediminas Vagno-rius (f 1957) inte heller avRolandas Paksas (f 1955).Båda dessa var yngre kom-petenta politiker på stats-ministerposten, vilka detursprungligen ställdes storaförhoppningar på.

En yngre kraft kvar påen post med stort inflytandeblir juristen, förre riksåkla-garen Arturas Paulauskas (f1953) såsom riksdagenstalman och ledare för det avhonom skapade social-liberala partiet med etttrettiotal mandat. Eljest serdet ut som en omvänd ge-nerationsväxling i Litauen,där uppenbarligen ävenKazimiera Prunskiene (f1943) – det åter fria Litau-ens första statsminister år1990 – kommer att plockasfram, sannolikt för någonministerpost. Hennes kvin-noparti har bytt namn till’nya demokratiska partiet’och har tre mandat.

Presidenten, den frånlång amerikansk exil åter-vände miljöexperten ValdasAdamkus (f 1926) har nå-got tafatt prövat andra lös-ningar som han myckethellre hade sett. Men hanhar till sist måst foga sig iriksdagsfördelningens rea-litet. Nyval är det ingensom vill ha. Olika gruppersegna affärsintressen ellerlandets bästa. Det nya lägetger inga entydiga svar förLitauen.

Under första juliveckan2001 skall i Litauen bildasden tolfte regeringen sedan11 mars 1990. Från dettadatum räknas självständig-hetens återskapande, ehuruoberoendet inte blev er-känd realitet förrän efterSovjetunionens upplösningi augusti 1991.

Försommartillkomst ärett mycket dåligt omen fören regering i Litauensdramatiska historia.

Av Ingemar Schmidt-Lagerholm

Litauiska Landsbergisfalan-gens andra valnederlagkom hösten 2000. Denkonservativa fäderneslands-unionen fick ge plats åt ensocialliberal koalition. Enredan från början nästanövermäktig socialdemo-kratisk opposition uppen-barade snart sprickor mel-lan det liberala partiet un-der Paksas och de social-liberala under Paulauskas. Iegenskap av riksdagstalmanblev det Paulauskas sommanade statsministern,förre elitflygaren Paksas attavgå, egentligen endast föregen del, inte med sin re-gering. Som skäl har an-getts meningsskillnader vadgäller energipolitiken ochdet har spekulerats kringbrister i Paksas’personlighet.

Med all tänkbar sanno-likhet kommer nu över åttioav litauiska riksdagens 141medlemmar att rösta för 68-årige Algirdas Brazauskassåsom ny statsminister.Brazauskas är till utbild-ningen byggnadsingenjör.Sin första ministerpost hade

Dåligt omen i Litauen

6Litauen-Nytt nr 2 – 2001

Stort & smått

AlgirdasBrazauskas nystatsminister

Meget motvillig innstiltepresident Valdas Adamkusom kvelden 29. juni denmeget populære politikeren,tidligere president og lederfor Sosialdemokratene,Algirdas Brazauskas (68)som kandidat til statsmini-sterposten.

President Adamkushåpet i det lengste på en nyborgerlig regjering, ledet avfungerende statsministerEugenijus Gentvilas (Lib.).

Sosialdemokratene går ikoalisjon med Nyunionen,ledet av parlamentsformannArturas Paulauskas, og etpar småpartier, og får ensolid majoritet i Seimas(parlamentet). Det kanimidlertid gå flere uker føren ny regjering blir utnevntav Seimas.

Algirdas Brazauskas varfra 1993 til 1998 førstepresident etter sovjet-okku-pasjonen. Fra 1977 satt hani Sovjet-Litauens kommu-nistpartis sentralkomite; fraoktober 88 som førstesekre-tær og fra 3. januar 90 som

Valaitis norskkonsul i Kaunas

Direktør for Vestfolds info-rmasjonskontor i Kaunassiden oktober 1993, Vytau-tas Vailaitis, er utnevnt tilny norsk honorær konsul iKaunas.

Valaitis kom til Vest-fold-kontoret fra internasjo-nal avdeling i Kaunas by.

som Karianne Skovholtfrem til desember er ilagtinnreiseforbud til Litauen.

Når studieåret starter iseptember vil Skovholtnemlig ikke kunne være tilstede.– Selvsagt tar vi kritikk forvår håndtering av saken. Påden andre siden nektet de toskandinaviske sendelektore-ne å betale gebyret på 450litas for oppholdstillatelse,og vi kunne jo heller ikketvinge dem til å gjøre det.Dette gebyret har vært enuting, og myndighetene harnå avskaffet det for nyelærere som kommer.

Norskstudiet i Vilnius i fare

Den norske sendelektorKarianne Skovholt i Viln-ius ble 10. juni nektet inn-reise til Litauen etter at hunskulle vende tilbake til sittarbeidssted fra et kortvbarigopphold i Riga. Skovholthar vært lærer ved Skandi-navisk avdeling ved Vilniusuniversitet siden i fjor høst.

Grunnen til at hun blenektet innreise, skal være athun ikke hadde oppholds-tillatelse i Litauen. I følgekilder Litauen-Nytt harsnakket med har universi-tetet neglisjert å ordne medde nødvendige dokumenterfor sendelektoren. Også

tidligere norske sende-lektorer ved samme univer-sitet, har tilsvarende erfa-ringer. Det har vært under-vist i norsk som hovedfag iVilnius siden 1991.

– Vi innrømmer at vihar latt den norske og densvenske sendelektoren ar-beide ved universitetet u-lovlig, sier fungerende av-delingsleder Rasa Rusec-kiene ved Skandinaviskavdeling. Universitetet erav blitt ilagt 2000 litas i botfor dette forholdet, mensSkovholt måtte betale 375litas. Verre er det at norsk-studiet nå står i fare etter-

Skandinavisk avdelinghar også en dansk sende-lektor, og hun ordnet allepapirene allerede før jul ifjor uten noen problemer.

Vi har likevel et håp omat vi får ryddet opp i sakenfør norsk- og svensk-stu-diene starter i september,avslutter fungerende avde-lingsleder Rasa Ruseckiene.

Studiet for norsk hoved-fag starter hvert fjerde år,og ble sist igangsatt i 1999.Studentene som nå følgerdette studiet har dermed toår igjen før de er ferdig.

Algir-dasBrazau-skas nystats-minister.

VytautasVailaitisnorskkonsul iKaunas.

formann i Sovjet-LitauensØverste Råd.

Litauens 11. regjeringsiden 1990, ledet av Rolan-das Paksas kollapset igjenpå energispørsmål, og hargått av. Først trakk alle deseks ministrene fra Nyunio-nen trakk seg fra regjerin-gen. Etter 8 måneder vedroret, ga Paksas etter for etmassivt press; fra media,parlamentet og ikke minstsitt eget liberale parti, somvarte i flere uker.

Regjeringskiftet kom påspørsmålet om privatiseringav det statlige gassverket,Lietuvos dujos. Paksas harogså blitt anklaget for ikkeå ha fulgt opp egne løfter.

Likevel er det ingengrunn til å forvente storeendringer i politikken.Tross hyppige regjerings-skifter, har Litauen gjenn-om alle år vist seg å være etmeget stabilt land.

65,2 % for EU

En helt fersk meningsmå-ling byrået Vilmorius harutført for Tele-3 tv, viser at65,2 % av litauerne somhar gjort seg opp en beslut-ning, støtter Litauens søk-nad om EU-medlemskap.Hele 77,8 % av de spurtehadde bestemt seg.

Stankevicius nyambassadør i Oslo

Tidligere forsvarsministerCeslovas Stankevicius (64)blir ny litauisk ambassadøri Oslo. Han overtar ettermeget populære KornelijaJurgaitiene som reiste hjem26. november i fjor.

Stankevicius var for-svarsminister i tre konser-vative regjeringer gjennomnesten fire år fra desember1996 til november 2000.

Tidligere har han værtambassadør for spesielleoppdrag, visepresident iparlamentet, og har ogsåbakgrunn som medlem avinitiativgruppen i den litau-iske folkebevegelsen Saju-dis i glasnost-årene 88-90.

Han er gift med Jadvigaog har to sønner.

Den nye honorære konsuleni Kaunas har vært en aktivkontaktskaper mellom lita-uiske og norske organisa-sjoner, bedrifter og offi-sielle institusjoner.

Norge har ikke hattnoen konsul i Litauen sidenNorges konsul, den gangogså i Kaunas, Jonas Šim-kus, ble avsatt i 1940 avNygaardsvold-regjeringen,etter at Sovjetunionen gikktil okkupasjon av Litauen.

Litauen har fire hono-rære konsulater i Norge.

7 Litauen-Nytt nr 2 – 2001

Stort & smått

Kvinner i Litauen

Likestillingskonferansen iVilnius i midten av junisamlet en rekke politikereog byråkrater fra mangeland.

En sentralt problem-stilling i litauisk hverdagstår salget av litauiskekvinner til prostitusjon iVest-Europa. Mens de fle-ste land ble representert avlikestillingsministeren,deltok Norge medstatssekretær.

Foreningen NorgeLitauens formannpå Litauen-besøk

Leder Isak Foss i Forenin-gen Norge Litauen var påsitt første besøk i Vilniusdenne uken. Han haddemøter med ambassadesek-retær Eiler Fleischer, direk-tør Knut Hjorth-Johansenved Nordisk Ministerrådsinformasjonskontor, direk-tør Silvestras Gaiziunas vedBaltoskandija-akademiet,samt redaktør Jan S. Kroghi foreningens blad Litauen-Nytt. Dessuten besøkte Fossto bedrifter med nære band

til Norge, svineprodusentenLietnorsvinas og møbel-fabrikken Gvineda, beggeved Kaišiadorys.

Litauisk-norskordbok i år?

Forlaget Baltos lankos iVilnius planlegger i løpetav høsten å starte arbeidetmed å trykke Litauisk-norsk ordbok.

– Vi trenger 50.000 litasfor å kunne gjennomføreprosjektet. Denne støttenregner vi med å få fra Lita-uisk språkkommisjon, sierforlagssjef Saulius Zuikas iBaltos lankos. Forlaget harspesialisert seg på klassisklitteratur og skolebøker.

Ordboken vil inneholderundt 25.000 oppslagsord,20.000 artikler, illustra-sjoner og en liten innføringi både norsk og litauiskgramatikk. Utsalgspris iLitauen vil bli rundt 200 kr.

– Vi er svært skuffetover manglende interessefra norske firma og institu-sjoner i Litauen, sier ord-bok-redaktør Evalda Jakai-tiene som sammen meddoktorant Sturla Berg-

Olsen står bak prosjektet,som så langt har tatt rundtsju-åtte år. Ikke et enestefirma ville være med åfinansiere ordbok-utgivel-sen. Nå håper de at manfinner litauiske midler.

Waaler heidra

Professor i medisin BjarneArentz Waaler (1962-95),tidlegare rektor ved Univer-sitetet i Oslo (1977-1974),blei 11. januar utnemnt tilæresmesen ved Klaipeda-universitetet. Han får denneæra som ei anerkjenningfor å ha leia og koordinertstøtteprogrammet forbiblioteket til universitetet.

Dette er ein del av detstore støtteprogrammet forlitauisk forskning 1997-99,med økonomisk støtte fråUtanriksdepartementet ogSelvaag-gruppen, som erblitt administrert av DetNorske Vitskaps-Akade-miet, skriv Universitetet iOslo si internavis «Uni-forum».

Waaler har óg vore eigod støtte for baltisk gruppei Legeforeininga, i deiraprosjektarbeid for Litauen.

Fokus Baltikum – en stor kultursatsning

utstillingen om modernenorsk glasskunst og fraFridtjof Nansen-utstillingeni juni. Sildeskøyta Anna afSand fra Stavanger ankomKlaipëda 1. juli slik norskebåter gjorde i tidlige tider.

Arrangementene harfått god dekning i litauiskmedia, hovedsakelig på

fjernsynskanalene, menogså i avisene.

Sammen med de øvrigenorske arrangementene iLitauen i vår og sommer, er2001 allerede et rekordårmed hensyn til norske kul-turelle arrangementer.

Nordmenn i Litauen harvært noe forbauset over at

Møbeleksport

En viktig del av norsk-litauisk samhandel utgjøresav produksjon av møblerfor norsk marked.

De ti største litauiskemøbel-eksportbedriftene eri rekkefølge Vilniaus baldøkombinatas, Klaipëdosbaldai, Ðilutës baldai,Narbutas ir Ko, Kaunobaldai, Venta, Baldaijums, Vokë III, Siguldosbadai og Karigë.

Eksporten i disse firma-ene utgjør fra 62,4 til 10,4mill. litas.

Norske bedrifter handlermed flere av disse, menogså med andre mindrefirma som gir enda bedrekonkurransedyktige priser.Sunnmøre-bedriftene har tilog med etablert egne firma(se side 11). I år har høydollarkurs og sviktendemøbelsalg på det norskemarkedet ført til noe min-dre produksjon i Litauen.

Likevel er potensialetmeget stort i et land derteknisk utrustning stadigblir bedre, mens måneds-lønningene ligger på ca.1200 norske kroner.

Under UDs kulturprogram«Fokus Baltikum» har enrekke kulturelle arrange-menter gått av stabelenrundt om i Litauen. Overbilder fra åpningene av

tiltaket ble iverksatt uten atman ble informert om det.

Likevel har dette gittmye positiv omtale, somigjen er kommet alle norskeinteresser i landet til gode.

8Litauen-Nytt nr 2 – 2001

Drangedal, Bamble, Kragerø og Telemark i Pasvalys

Ti års samarbeid feiretLitauen-Nytt har vært til stede påmange norsk-litauiske arrange-menter, både i Norge og Litauengjennom ti år, men festjubileet islutten av mai må sies å være detmest storstilte norsk-litauisketiltaket som noen sinne har gåttav stabelen.

Her ville arrangørene virkeligvise hvor godt man sattepris påhverandres selskap.

Gjennom disse årene har nær-mere 1000 tonn med hjelp og i alt65 busser kommet fra Norge. Franorsk side er man ikke bare takk-nemlige for at man har fått lov åhjelpe, men også for alt man harlært av sine litauiske venner.

Av Jan S. Krogh

Pasvalys kommune ligger lengstnord i Litauen, på grensen til Lat-via ved hovedveien Vilnius – Riga.Kommunen som har 30.000 inn-byggere livnærer seg stort sett avlandbruk, men har en rekordhøyarbeidsledighet på 23,9 %. I byg-dene er den på hele 27,6 %, fikk vifortalt av kommunens folk.

Fest i byen

Likevel var det feste man skullegjøre når godt over 70 nordmennvar kommet over. De fleste haddeen eller annen tilhørighet til Pas-

I tre døgn til ende ble det markert at samarbeidet mellom Pasvalys ogNorge hadde vart i hele 10 år. Lørdag 26. mai ble det arrangert paradegjennom hele sentrum med både norske og litauiske flagg. Markeringenhadde til og med fått eget emblem med et norsk troll og en litauisk okse.

På gata iPasvalysvar detikkevanskeligå se athjelpenvarkommetfrem.

konkurranse hadde man arrange-rt,og flere titalls grunnskoleeleverhadde lagt seg i selen for å bevisehvor godt man kjente dette even-tyrlandet i vest. Så gikk også før-steprisen til tredjeklassingen IevaPrapuolenyte fra Petras Vileišis-gymnasiet for stilen «Šaltumas,pasirodo, ne visada šaltas» (Kul-den er ikke alltid kald), om dissetilsyneslatende ufølsomme og nøk-terne nordmennene, slik mangeutlendinger ofte oppfatter oss etterførste møte. Her legger attenårin-gen ut med største selvfølge omEdvard Grieg, Sigrid Undset, Her-bjørg Wassmo og Tarjei Vesaas,

valys-hjelpen. Ordførerne i Dran-gedal, Bamble, Kragerø og fylkes-ordføreren i Telemark var også påplass.

Ikke mindre enn 16 ulike arran-gementer gikk av stabelen i løpetav de fire dagene, i tillegg til festi-valkveld ved vannmøllen Balsiaiutenfor byen.

Her var det lysbildefremvisnin-ger på skolene, og elevene gispetav fryd over norske fjell og fosser.Andre unger hadde laget fantas-tiske fantasifulle tegninger omNorge, slik de forestiller seg vårtland, uten at de noen gang haddekunne reise dit. Til og med en stil-

9 Litauen-Nytt nr 2 – 2001

Salget på torget i Pasvalys gikklivlig under festdagene. Ogsånorske kunder var interessert ihva litauerne hadde å tilby.

Leder Wenche Bjørkeng ogkasserer Henning Ødegaard iPasvalys Venner har i dag rundt100 aktive medlemmer som bistårvennskapskommunen med hjelp.

Parlamentsrepresentant RasaJuknevièienë, stortingsrepre-sentant Ingvald Godal og WencheBjørkeng fra Pasvalys Venner.

Los og æresborger av PasvalysNils-Tommy Lefsaker overrakteordfører Albertas Petronis enstatue fra Fátima i Portugal,Inger Bekkevik ble hedret medblomster i Joniškelis, KnutBergane fikk medalje fra detlitauiske parlamentet, og ErlendBjørkeng fra Pasvalys Venner.

Ordfører Arnt Olav Brødsjø iDrangedal overrakte førstepre-mien i stilkonkurransen til IevaPrapuolenytë fra Krinèinas iPasvalys.

som om hun ikke hadde lest omannet.

Det er klart dette er fantastiskNorges-reklame, som vennene avPasvalys skal ha all ære av.

Minner fra 1991

Lørdag kl. 12 var selve høyde-punktet kommet. Nå skulle man setilbake på hvordan det hele haddekommet i gang.

Det hersket ingen tvil om atman fra kommunens side haddefull oversikt over de norsk-litau-iske kontaktene. Ordføreren listetopp punkt for punkt alle kontakter,hjelpesendinger og hva og hvormye som var mottatt, fra førstehjelpesending var ankommet den30. juni 1991. Tidspunktet forjubileet var behørlig dokumentert!

Parlamentarikerne Ingvald Go-dal og Rasa Juknevièienë fortalte

om hvordan det hele kom i stand.Anti-kommunisten Godal ble sjok-kert da han fikk høre om Rasas bilsom ble skutt i filler ved grense-posten Salociai av russiskeOMON-styrker. Godals bekjent,los Nils-Tommy Lefsaker tok af-fære og sørget for at hun fikk nyLada da hun var til stede ved No-belpristildelningen av fredsprisentil Gorbatsjov i Oslo.

Så gikk det slag i slag. I dag eren rekke nordmenn blitt utnevnt tilæresborgere for den innsatsen dehar gjort for kommunen. Det erheller ikke vanskelig å se at hjel-pen er kommet frem. Flere fattigebarn og voksne vi kunne se i gate-

ne, hadde på seg klær som helttydelig var kommet fra Norge. EnPasvalys-lege fortalte at kollegerandre steder misunte Pasvalys fordet vel utstyrte helsetilbudet dehadde fått, takket være Norge.

Quo vadis Pasvalys

At folket i Pasvalys sliter, er detikke vanskelig å se. Hotellet sommangler både restaurant og kafé,lever av russiske lastebilsjåfører itransitt, som ikke klager over atdet kun er en dusj og et toalett forhver etasje. I det hele tatt fantesdet da vi besøkte grensebyen bareen eneste kafé med fem-seks i

drift. Andre var stengt. Folk harikke penger til å gå ut for, fikk viopplyst.

Dette til tross for at byen liggerlangs Via Baltica, hovedveien mel-lom Helsingfors og Warszawa.

Forretningskonferanse

Under næringslivsseminaret komdet frem at Norge kan være med åhjelpe kommunen til å til økt sys-selsetning, men at man vil ha noekonkret igjen for det.

– Begge våre to land deltar iØstersjø-samarbeidet der det ligger77 mill. kr. i Interregion 3, og herbør man kunne klare å få ut mid-ler, sa Odd Godal fra Kommunal-departementet.

Norsk side uttrykte interessefor samhandel med den i dag ensi-dige landbrukskommunen, noesom vil ta tid da attraktiv industrimå bygges opp fra grunnen av.

Mer om samarbeidet i neste nr.!

10Litauen-Nytt nr 2 – 2001

Oppslagsverk for den som er på reisefot

Klipp ut eller fotokopier siden og send bestillingen til:

Litauen-Nytt,Ðeðkinës gt. 61-69, LT-2010 VILNIUS, Litauen

Fax: +370 2 465209 (hele døgnet)

Beløpet er sendt norsk bankkto 0531.19.68205(Dessverre kun forskuddsbetaling.)

Navn:

____________________________________________Adresse, postnr og poststed:

____________________________________________Tlf/faks/e-post – priv/arb:

___________________________________________________

Rimeligst i Norge!..... Litauisk-norsk ordliste, 6000 ord og uttr., A5-format. Første litauisk-norske ordliste utgitt noen gang!Norsk språkhistorie på litauisk. Anbefales. Utgitt 1996.Femte opplag. ......................................................... 95 kr..... Dansk-litauisk ordbog, Rundt 9000 ord medlitauiskspråklig innføring i dansk gramatikk.Redigert av tidligere dansk sendelektor Ebbe Flatau.Over 250 s. Andre opplag. 1998 .............................. 80 kr..... Lithuanian basic grammar and conversation,den beste læreboken for begynnere i litauisk,248 s., engelsk, lommeformat, innb. (1990) ............. 60 kr..... Oversikt over norske firma og institusjoner iLitauen, helt oppdatert oversikt over 100 norskeog litauisk-norske virksomheter i Litauen medbakgrunn, adresser og telefonnumre ...................... 760 kr..... Who is who in Lithuania, oversikt over de 3000mest kjente personlighetene i Litauen, bakgrunn,utdannelse, arbeids- og familieforhold og foto,engelsk utgave (1998) ........................................... 600 kr

..... Via Baltica, veikart over hele Baltikum (ca1:1 mrd) og oversiktskart over de viktigste byeneved hovedfartsåren Helsingfors og Warszawa ....... 50 kr..... Kart over Litauen, (1:400.000) med avstands-tabell og bykart over de største byene ................... 50 kr..... Vilnius bykart, (1:21.000) med Gamlebyen(1:7500) og distriktet (1:200.000) .......................... 50 kr..... Kaunas bykart, (1:25.000) med to kart oversentrum og regionen rundt .................................... 50 kr..... Kart over Klaipeda og Palanga (1:15.000 og1:11.500), Litauens kystområde ........................... 50 kr..... Vilnius In Your Pocket, den beste byguiden(eng), utgis 5-6 ganger i året, ca. 80 s. .................. 15 kr..... Kaunas In Your Pocket, den beste byguiden(engelsk), utgis ca 2 ganger i året, ca. 50 s. .......... 15 kr..... Klaipeda In Your Pocket, den beste byguiden(engelsk og tysk), også med info om Palanga ogNeringa, utgis ca 2 ganger i året, ca. 50 s. ........... 15 kr..... Litauen-Nytt, hele 1998-årgangen (4 nr.) ....... 75 kr..... Litauen-Nytt, hele 1999-årgangen (4 nr.) ...... 100 kr

Bergenselever vil til KaunasSveiki, labas – hallo! Vi eren 9. klasse på Rothaugenskole i Bergen som skalreise til Kaunas siste uka iseptember. Skolen vår harca. 450 ungdomskoleelever,og tar imot elever fra femforskjellige barneskoler isentrumsområder i Bergen.Bydelen vår heter Bergen-hus bydel, det er egentlignavnet på den gamlefestningen ved Vågen.

På skolen vår har 10.-klas-sene som regel reist påklassetur til England, menvi hadde lyst til å oppleve etannet land i Europa.

Valget falt på Litauen.

Laget hjemmeside

Etter påske har vi hatt et toukers tverrfaglig prosjektom Litauen, og vi har lageten hjemmeside hvor resul-tatene ligger.

Adressen er:http://hjem.sol.no/litauen

Nå er vi nysgjerrige på åoppleve noe av det som vihar oppdaget gjennom pro-sjektet. En av gruppenehadde funnet fram bilder avkjente historiske steder iKaunas og Vilnius, og ho-vedgaten i Kaunas regner vimed at vi kommer til brukeflittig.

Skolen vi skal besøkeheter Dariaus ir Gireno, ogvi skal bo hos vertsfamilier.

Har du tips omKaunas?

Dersom lesere av Litauen-nytt har tips til severdig-heter i Kaunas, eller erfa-ringer de vil dele med ossfør vi reiser, kan de ta kon-takt med klassen på e-post-adressen:k9c@gs.bergen.hl.no

hus bydel. Vi regner med atdette blir ca 50 000 kronertil sammen. Vi tar gjerne imot flere tips om økono-misk støtte!

Viso gero, klasse 9C,Rothaugen skole

Klasse 9c ved Rothaugen skole i Bergen som skal tilKaunas i september, har laget Litauen-hjemmesider.

Vi holder også på med åskaffe reisepenger til turen.Klassen har fått en avtalemed en bedrift om å jobbenoen timer hver uke gjenn-om flere måneder, vi harsolgt kaker, og fått tildelt13 000 kroner fra Bergen-

11 Litauen-Nytt nr 2 – 2001

Sunnmøre i gang i Panevëþys

Fungerende statsminister og næringsminister Eugenijus Gentvila ogstatssekretær Steinar Pedersen i Kommunal-og regionaldepartementet,åpnet Spilkas anlegg i Paneveþys. Dette skjedde symbolsk ved at deknyttet sammen bånd i norske og litauiske farger. Her sammen med ZitaBareikienë fra Panevëþys og Greta Remø Klokk fra Sykkylven.

Tekstil AS har nå 70 ansatte iNorge, og er på vei ut av landet.Også andre deler av konsernet vilpå sikt være aktuelle for Litauen.

SIVAs internasjonale virksom-het er i første rekke et tilbud tilsmå og mellomstore bedrifter fraDistrikts-Norge som ønsker ute-etablering som en del av en inter-nasjonal strategi. SIVA investereri infrastruktur og næringsbygg påkommersielle vilkår uten å gå innpå eiersiden i bedriftene.På denne måten kan bedrifteneetablere seg i en sikker infrastruk-tur samtidig som bedriftenes egen-kapitalbehov ved internasjonali-sering reduseres. Samlokaliseringav norske SMB – bedrifter i ennæringspark har til hensikt å skapemiljø for kunnskapsdeling og ut-vikling – der målet er fornyelse oginnovasjon for bedriftene, både uteog hjemme.

SIVA har også etablert en næ-ringspark i Murmansk der 20 be-drifter er lokalisert, og som haroppnådd meget gode resultater.

Rundt 200 sunnmørske gjester varpå plass da møbelfabrikken Scanog tekstilfabrikken til Spilka-Gruppen, den 11. mai ble åpnet iPanevëþys.

Begge anleggene som til sam-men dekker 14.000 kvadratmeterhar fått etableringsstøtte SIVA.

Tross at de to fabrikkene lig-ger flere kilometer fra hverandre,i to forskjellige industriområder,går de under SIVA-betegnelsen«Panevezys næringspark».

Møbelfabrikken Skandinaviškibaldai, som også skilter fabrikkensin «Lille Sunnmøre», har hele 23forskjellige medeiere. – Og fleireskal det bli, sier sunnmøringenPerry Hjellegjerde som anførerhærskaren. I første omgang produ-sere sofasalonger og andre møbel-produkter for norsk marked.

Det andre anlegget er Devold-eid, og inngår i Spilka-gruppen.Her vil adm. dir. Knut Flakk sygensre og andre tekstiler. Devold

Adm. dir. Knut Flakk i Spilkaovertok den symbolske nøkkelentil sin nye fabrikk i Panevëþys.

Ikke vet vi om statssekretær Stei-nar Pedersen så at gensrene varmerket «Made in Norway»...

Gigantisk mønstring av sunnmøringer i Auksjtaitia

12Litauen-Nytt nr 2 – 2001

Historie

Advokat og general-konsul for Litauen i Oslo,Leon Bodd har sinerøtter i Nord-Litauen.

Mange norske jøder kom fra Litauen

Jødene søkte fred i NorgeEn rekke norske jøder harsine røtter i Litauen. Blantdem er advokat Leon Boddog skraphandler Jack Lon-don i Oslo. Flere hundrelitauiske jøder kom til Nor-ge. I dag er det ikke såmange, ettersom de flesteble drept i de tyske tilinte-lsesleirene under krigen.

Av Jan S. Krogh

På slutten av 1800-tallet ogbegynnelsen av 1900-talletvar Litauen en del av detrussiske keiserdømmet. Detvar ufred, sterk antisemmi-tisme, og frykt for innlem-ming i tsarens hær som varde viktigste grunnene for atjødene emigrerte fra detrussiske riket.

Fra Maþeikiai-trakten

– Mine forfedre kom tilNorge fra små landsbyer iområdet ved Maþeikiai.Min oldemor kom fra Lec-kava, mens forfedrene påmin fars side kom fra Þidi-kai på den andre siden avVenta-elven, forteller denlitauiske honorære general-konsulen i Oslo, advokatenLeon Bodd.

– De litauiske jødenesom kom til Norge var i detvesentlige fra nettopp detteområdet i dagens Nordvest-Litauen. Enkelte var ogsåfra Vilna (Vilnius), sierDagfinn Bernstein i DetMosaiske Trossamfund iOslo. Han er den fremstenålevende eksperten pådette området.

Hvordan levde østjøde-ne? Til dette finner vi føl-gende svar på menighetenshjemmesider:

– Jødene støttet hveran-dre sosialt og religiøst. Vedindre samhold klarte de åbevare sine tradisjoner, sinreligion.

Men mange kunne ikkelenger livberge seg i deoverbefolkede områdenehvor de var stuet sammen iØst-Europa. De dro ut avlandet i tusentall, fra denkjente lille jødiske lands-byen – shtetlen – for å finneen bedre framtid for seg ogsine barn. De fleste villehelst til «det gylne landet»,Amerika.

Men noen hadde ikkenok reisepenger til å kom-me dit. De kom til et land inord som så på dem sommerkelige fremmede. Mendet var ikke vold her, og detfantes en mulighet hvisman arbeidet hardt...

Flest til Trondheimog Oslo

Langt flere reiste fra Lita-uen til Sør-Afrika og USA.Frykten for hva de kunnerisikere, gjorde at enkeltejøder vinterstid søkte segover isen på isen overØstersjøen til Sverige.Av de litauiske jødene sloden største gruppen seg ned

i Oslo. Det var fri innvand-ring til Norge på dennetiden, og mekanismer sombegrenset innvandringeneksisterte ikke.

Noen russiske jøder,litauere og polakker komogså til Norge, men de var imindretall.

Kjøpmann-slekt

– Mine forfedre som defleste andre litauiske jøder,var kjøpmenn. Man kangjerne kalle dem et slags«kramkarer». Da lofotfisketstod på, reiste mange oppdit til fiskeværene og solgteklær. Det var et frykteligstrabasiøst liv de levde,forteller Leon Bodd, somsynes det er pussig hvordanalle nå skal ha rede på sinerøtter, og hvor de kommerfra.

Selv mistet han de flestemedlemmene av sin familieog slekt i forbindelse medde tyske deportasjonene tilAuschwich under krigen.

Leon Bodd reddet livetved at han kom seg over tilSverige, og under krigentjenestegjorde han somtelegrafist i de norskestyrkene i England.

Arbeidssomme

To av skraphandler JackLondon i Oslo sine beste-foreldre, Marcus og SaraLondon, kom til Norge fragettoen i Vilna omkring1900-10. De var da for-holdsvis nygiftet, og skal habodd der hele sitt liv. Dereiste kanskje fordi Marcussto i fare for å bli innrullerti tsarens hær.

– Mine besteforeldre varveldig godt likt her i Oslo.De var arbeidssomme og

brydde seg om de fattige.Hver sabatt holdt de åpenthus for de andre i menighe-ten som ikke hadde pengertil mat. De delte ut klær,særlig klær til jødiske barn.

Marcus var omreisende,som mange av mennenesom kom til Norge, beretterJack London, som i dagkjøper skrapjern fra debaltiske landene. Han harogså eget kontor i Vilnius,selv om den største hande-len nå skjer fra det russiskeKaliningrad-området.

Totalt rundt 6-700

Dagfinn Bernstein anslår atdet ankom 6-700 jøder fraLitauen, i hovedsak fattigesmåbønder. I tillegg komnoen bl.a. fra Vilna, av demhadde Langaard tatt inn ca.25 sigarettrullere. Før kri-gen hadde mange norskejøder sine røtter i Litauen;nå kanskje bare rundt halv-parten, ettersom Norge påslutten av 1940-tallet in-viterte mange nye inn tillandet.

Mer om innvandringenfra Litauen til Norge i nestenummer av Litauen-Nytt.

Direktør Jack London iBrødrene London AS iOslo har røtter i Litauen.

13 Litauen-Nytt nr 2 – 2001

I en artikkel i Aftenposten24. januar 1911 blir politietintervjuet om innvandrin-gen av jøder til Kristiania.Politiet forteller at det ikkeer mange som har kommet:

– I alt har 50 meldtinnflytting i 1910, nestenalle jøder fra Østersjøpro-vinsene og Polen. Og vide-re, at innvandringen ikkehar vart lenge og at denførst økte under den rus-sisk-japanske krig og underpogromene i Russland.Politiet refererer til jødenesom «fattige, men skikkeli-ge folk» og nevner at deteneste som kunne skaffepolitiet bryderi var «noenjødiske kramkaren somdrev ulovlig omførselshan-

del oppe i bygdene»...Her følger utdrag av artik-kelen slik den fortsetteretter intervjuet med politiet:«... store drøss av jødiskeinnflyttere fra Russland,som især driver handel, ho-vedsakelig tobaksforretnin-ger, frukthandel og ti-øres-basarer, de fleste i strøketomkring Calmeyergaten ogHausmansgaten samt påEnerhaugen. Det er folksom skjønt de er fattige,dog er energiske og arbeid-somme. Grunnen til at deer kommet er de mange u-roligheter i deres opprin-nelige hjemland. I sær vedden tid da jødeforfølgelser iKischinev fant sted, dro debort i flokk og følge...

Av de russiske og polskejøder, som for 20 - 30 årsiden eller tidligere komhertil landet, er det adskil-lige som nu eier betydeligeforretninger og kapitaler,og deres barn er fullstendignorske i sinnelag. Vi harflere eksempler på, at russi-ske og polske jøders barnhar oppnådd stillinger her iNorge som offiserer i armé-en, som leger, tannleger,sakførere osv.

Men blant de mange,som nylig er kommet tillandet og ikke kan talespråket, lever de fleste etusselt og fattig liv. Fra dagtil dag sliter de med små-handel for å berge livet.Disse folk lever et meget

stille og rolig liv og især erde meget kjære i sin fami-lie. De er meget forsiktigefor ikke å komme i konfliktmed loven, da de er inder-lig glade over å ha funnetet fristed her i landet hvorde kan leve trygt. Den jø-diske hjelpeforening tagerseg i høy grad av de be-trengte jøder som tilhørerden mosaiske tro, og yderdem den hjelp den kan ... »

Kilde: «Jødisk liv i Kristia-nia 1900–1917», Det Mo-saiske Trossamfund i Osloshjemmesider.

http://www.dmt.oslo.no/index.html

... store drøss av jødiske innflyttere fra Russland

Norges grunnlov av 1814nektet jøder adgang til lan-det, noe Henrik Wergelandaktivt bekjempet. I 1845døde han. Først i 1851 bledet nødvendige 2/3 flertalloppnådd i Stortinget, ogjødene fikk adgang til Nor-ge, og som kristne dissente-re fulle borgerrettigheter.

I 1881 begynte densvarteste forfølgelse avjødene – de blodige pogro-mene som startet med mor-det på Aleksander 11. Dettefikk jødene skylden for.

Jødene ble brukt somsyndebukker for alle råden-de misforhold. De styrendeledet misnøyen mot jødene.De lot massene plyndre,massakrere og drepe dem.

Fra 1881-1917 flyktet2,6 mill. jøder fra Russland.I tiden 1918-20 var det2000 pogromer, og 60.000jøder ble drept.

I 1880 kom flere jøder,de fleste fra Øst-Europa,Russland, Polen og Litauen

– ofte via Sverige og Dan-mark hvor de hadde opp-holdt seg i kortere ellerlengere tid. I Sverige fikkde ofte problemer med om-førselshandel, og dro derforvidere til Norge. Fra Vilna(Vilnius) kom det en deljødiske tobakksarbeidere,hentet til landet av tobakks-fabrikant Langaard. Defleste bosatte seg i de jødi-ske sentra i Christianiaeller Trondheim for å kun-ne leve jødisk religiøst ogsosialt.

Fra 1881 flyktet storemasser av jøder fra Russ-land, Polen og Litauen frablodige jødeforfølgelser –pogromer – trangboddhetog nød. I 1910 ankom ca.300 jødiske innvandrere fraØst-Europas 2000 pogro-mer til Norge.

Mens tallet på jøder somkom til Norge mellom 1852og 1880, da i hovedsak viaTyskland, bare var 25 (omlag en i året), økte tallet deneste 40 årene til hele 1200(i snitt 30 personer i året).

Anti-semmitismen

Historie

Plansjen viser den jødiske utvandringen fra Øst-Europa til Norge fra 1852 til ca. 1920. Innvandringentil Norge på denne tiden bestod i hovedsak av litauiskejøder, men også noen litauere og polakker reiste.

14Litauen-Nytt nr 2 – 2001

Finsktalende nordmann med lang fartstid i Litauen

Kåre Larsen – en støttespillerBlant nordmenn i Vilnius er KåreLarsen kjent som en trofast delta-ker på alle norske arrangement.Han har kontakt med de fleste, oger orientert om det meste avbetydning som rører seg i detnorske miljøet.

Siden han gikk av med pen-sjon, har han fått god tid til åengasjere seg for humanitæreformål. Han brenner for blinde-saken, og for gatebarna.

Med sine gode kontakter harhan også fått oppdrag av den nor-ske ambassaden i Vilnius.

Kåre Larsens første besøk medVilnius var allerede sommeren1987, da han ble invitert til Vingispark for å være til stede ved etridestevne. Sønnen skulle nemligdelta i første Volvo Cup i WorldCup skulle avvikles.

Der traff han Dalia som nå erhans bedre halvdel. Søsteren varsportssjef i sportsdirektoratet. Davar han allerede skilt i Finland. Deble kjent under en dansetilstelningunder stevnet.

– Smart som jeg er, får jeg detalltid som jeg vil ha, konkludererhan.

Sønnen fikk andreplass, bleslått ett sekund, og seieren gikk tilen russer. Kåre forteller at detogså deltok ryttere fra Kasakhstansom reiste 4000 km. for å delta.

– De imponerte oss så mye atvi gav dem alt vi hadde av rubel,sier han. – Det som opptok ossunder stevnet var vår egen hest. Vivar rett og slett redd for den, forhindrene var langt fra vestlig klas-se. Hesten vår var verdt 1 millionkroner. Hvem her kunne erstatte enslik sum?, konkluderer han.

Smart forretningsmann

Veien til Vilnius var aldri særliglang. Etter ferge fra Helsingforsreiste han for 12 rubler med sovje-tiske turbopropfly fra Tallinn tilVilnius.

– Tog og buss samme veienkostet 10 rubler. Forstå det densom kan, sier han og rister på ho-det. Kåre Larsen forteller at det pådenne tiden var massevis av turbo-propfly som ble brukt til militærfallskjermtrening. De bar Aeroflotsnavn, men var egentlig rent mili-tære. Pilotene var tidligere jager-piloter som hadde passert alders-grensen. Da han en gang kom inn iflyet med hele fem blytunge koffer-ter, lyste pilotene opp. – Flott!, denvekten trenger vi sårt bak i flyet,utbrøt de svært takknemlig.

Danfoss

I 1991 etablerte han Danfoss iLitauen, et verdensomspennendefirma med 20.000 ansatte på 100kontorer over hele verden. Sam-tidig satte han i gang en stor mar-kedsundersøkelse som skulle ta toår. De konkluderte med at det i1992/93 fantes 5071 bygninger iVilnius; 2613 bygninger for boli-ger, 1725 kontorer, skoler, syke-hus og lignede og 733 industrielle.Det første de solgte var varme-målere for sentralvarmeanleggene.

Litauen har sju store fjern-varmeanlegg, og tre av dem liggeri Vilnius. Energitapet i distribu-sjonsnettet er stort, og få har kon-troll over varmeforbruket sitt, for-teller han, men beklager at Litauenikke har penger til å erstatte fjern-varmen.

I sin egen leilighet i Vilnius har Kåre Larsen som en av få i Litauentermostatstyrt radiator. Rørnettet i hele bygningen måtte bygges om.

15 Litauen-Nytt nr 2 – 2001

Danfoss har her et potensieltgodt marked på salg av termo-stater. – Tidligere åpnet litauernevinduet, nå kan de bruke termo-stat, ler han.

Bor sentralt

Vi besøker han i hans meget vak-kert og sentralt beliggende leilighetved Neris-elven. På veggen hengerdet kostbar litauisk grafikk, enskilpadde fra Filippinene, en vie-tnamesisk hatt, egyptiske papyrus-malerier, pledd fra Peru med lama-motiv, og over 100 år gamle glass-skap og piano fra St. Petersburg.Kåre Larsen er åpenbart en megetbereist mann.

Det var politikerne som rådetham å kjøpe den 80 m² store boli-gen like etter at han ankom landet.På denne tiden var salget av leilig-heter til utlendinger ennå ikkekommet i gang. Han fikk kjøpt denfor 4000 dollar. I dag er verdienrundt 55.000 dollar.

Kona er i Palanga, men Kårebeviser at han er en dyktig kokk ogserverer en flere retters megetsmakfull middag.

Mens vi langsomt spiser, fortel-ler han om da han var eneste utlen-ding i Litauen under blokkaden.Han måtte bestikke estiske tolleremed parfyme og reiseradio for åkomme seg til Vilnius. For å få

innlagt telefon i leiligheten sinmåtte han få Nokia til å ta i motlitauiske televerks-direktører påkurs. Egentlig fantes det ingenledige linjer, og Larsen hørte selvat teknisk direktør kommandertede ansatte å klippe over noen and-res telefonlinje for at han skulle fåtelefon.

– Da jeg hørte det ble jeg såforfjamset at jeg ikke fikk meg til åprotestere, innrømmer han.

Foreldre fra Troms

Han ble født i Trondheim 1926.Faren kom fra Balsfjord i Tromsog moren fra Kvaløya ved Trom-sø. Tidlig flyttet de til Trondheim.70 år senere ble han pensjonistetter fem år i Danfoss. Allerede førkrigen ble det klart for ham at so-sialismen var basert på sludder.

Han har ingeniørutdannelse fraTyskland og Sverige, men hararbeidet mesteparten av livet sitt iFinland. I 1965 arbeidet han i fir-maet Oy B. Palm & Co. Ab, oghadde etter kun 1 1/2 år byggetopp en meget dynamisk organia-sjon. Den finske internavisen skrevom ham: «..., där man nu efterbara 1 1/2 år intar en positionbland de absolut ledande fabri-katen. Mannen bakom "det finskaundret" är Ingenjör Kåre Larsen,Helsingfors...".

– Skal du bli en god forret-ningsmann må du tilpasse deg lan-det du skal jobbe i. Det verste jeghar vært igjennom var det å læremeg finsk, men også dette skullejeg komme til å tjene penger på, lerhan.

En gang fikk han nemlig tilslagpå et anbud på 2 mill. mark, barefordi han som utlending haddemaktet å lære seg språket.

Blindesaken viktig

Vi snakker om humanitære pro-sjekter. Kåre brenner for blinde-saken, og har gitt mye penger ogteknisk utstyr til de blinde i Lita-uen. Nå jobber han med et prosjekt

i Inturkiai der det skal byggesbarnehjem for barn som lever påsøppelfyllingene rundt Vilnius. Visnakker om hvordan vi kan skaffepenger til prosjektet, idet Kåre fåren ide.

– Hva om vi får filmen «Heftigog begeistret» på Vilnius-kinoen?Litauerne beundrer jo nordmennog norsk natur, og korsang er joderes liv, utbryter han. Han hargod erfaring fra slike prosjekter.

Rörbörsen

Etter krigen i Finland organiserterørhandlerne en "Rörbörs", et fondder man ved julelunsjen samlet innpenger til stipender som ble deltmellom den finske og svenske blin-deskolene i Helsingfors. Stipen-diene tilsvarte etter dagens penger,rundt 30.000 kr. I 50-års-jubi-leumskiftet for Rörbörsens leservi:

«En överraskning vid jullun-chen 1966 stod dir. Kåre Larsenfrån Oy B. Palm & Co. Ab för,som generöst medförde tvenne fin-fina miniatyrkanoner, som fickbortauktioneras till förmån för deblinda barnen, och visade sigvara synnerligen populäraobjekt.»

Tross en limt (!) lunge har KåreLarsen ingen planer om å trappened på sitt store engasjement.

Ved salg av slike modellkanonerskaffet Kåre Larsen titusener avmark til blinde barn i Finland.

Leiligheten hans ligger sentralttil, nær Neris-elva og ortodoksekirker i vakre Vilnius sentrum.

16Litauen-Nytt nr 2 – 2001

Klokkegården og Atsigreþk

Høsten 99 var Sissel Fredheimutplassert i regi av Høgskolen iOslo, til å ha sin prosjektperiode iVilnius. Den gang kom hun ikontakt med et gatebarnprosjektved navn «Atsigreþk». Hun harsiden vært mange ganger i Vilniusog besøkt dette gatebarnpro-sjektet. Når hun kom tilbakesnakket hun varmt om dette pro-sjektet til sin sjef på StiftelsenKlokkegården, Knut Waasjø.

Sissel Fredheim har arbeidet i Stif-telsen Klokkergården i ni år.

Virksomhetsideen til dennestiftelsen er å rehabilitere ungdomi alderen 14–18 år med rus- ogatferdsproblemer.

Ble interessert

– Prosjektleder Knut Vaasjø bleinteressert i dette prosjektet og vireiste ned for å besøke gatebarna.

Dette besøket resulterte i at vihar hatt kontakt siden. DirektørSigita Ignatovièienë ved barne-hjemmet Atsigreþk á vaikus harvært i Norge en uke for å lære segvår metode, og sommeren i fjorinviterte vi 18 av gatebarna på ensommerleir i Norge i 14 dager,forteller Sissel Fredheim.

Barnehjemmet har 68 barnboende, og kun tre personer sompasser dem! For hvert barn mottarde 500 litas (1200 kr.) fra myndig-hetene, mens 350 litas må skaffesutenfra, ofte fra veldedige fond.

– Med 850 litas holder vi hjule-ne i gang, sier direktør Ignatovi-èienë – med i alt fire ansatte.

Styret i Stiftelsen Klokker-gården har gått inn for å bevilgepenger, over en tre års periode,som gjør det mulig å bygge opp etkollektiv basert på Klokkergården-

Visste du at...?

Den midterste bokstaven i de litau-iske bilnumrene forteller hvor bilenførste gang ble registrert. Bilnum-meret «AVA 350» forteller at bilenkommer fra Vilnius. For tiden finnesdisse registreringsstedene:A = Alytus, J = Tauragë, K =Kaunas, L = Klaipëda, P = Pane-vëþys, T = Telðiai og U = Utena

Atsigreþk á vaikus

metoden. De har hatt utallige mø-ter med de ansatte i gatebarnpro-sjektet, politikere, styret og alle erinteressert i å være med å bygge ogutvikle dette videre.

Tror de kan lære

– Vi tror de trenger vår kompe-tanse og behandlingssystem. Re-presentanter fra Administrasjons-departementet som har vært her påbesøk, har også blitt informert omplanene. Vi mener også at sosial-høgskolene i våre to land bør trek-kes inn i nærmere samarbeid, for-klarer prosjektleder Knut Vaasjø.

Vaasjø og Fredheim beklagerbegge at barna og ungdommeneved barnehjemmet Atsigreþk ávaikus i realiteten kun er der til«oppbevaring». Målet må være åføre dem tilbake til samfunnet. Defå ansatte har liten mulighet til ågå nærmere inn på hver person.

– Vi prøver, men det er megetvanskelig, forklarer Sigita, – menvi blir ofte skuffet. Ofte oppdagervi at de som vi har stolt mest på, er

de som skuffer oss mest. De harkanskje oppført seg pent for å fågodvilje fra oss voksne.

Tung kompetanse

Om Klokkergården går inn i Vil-nius, vil litauerne få kunnskap fraen institusjon med erfaring på re-habilitering og ettervern blant rus-misbrukere fra 13 til 30 år. Tilenhver tid har de ansvaret forrundt 100 norsk ungdom i året,selv om de anslår behovet på plas-ser for å være minst det dobbelte.

– Grunnelementene består avomsorg og grenser. Litauerne mak-ter ikke dette alene, avslutter SisselFredheim og Knut Vaasjø.

Barn bak gitter: Nr. 2 fra v. direktør Sigita Ignatovièienë ved «Atsigreþk á

vaikus» i Vilnius, sammen med en av de mange hjelperne, dansken KlausDamgaard-Jensen og fire av de nesten 70 barna. Fra høyre, prosjekt-leder Knut Vaasjø og Sissel Fredheim fra Stiftelsen Klokkergården.

17 Litauen-Nytt nr 2 – 2001

Baltoskandia-akademiet i Panevëþys

De forsker på NorgeDen kommunale stiftelsen Balto-skandia akademi i Panevëþys ertrolig den fremste litauiske insti-tusjonen som forsker på historiskeog kulturelle bånd og tradisjonermellom Litauen og Skandinavia.

Direktør Silvestras Gaiziunasog hans tre ansatte er levendeopptatt av norsk kultur, og gjørmye for å spre denne kunnskapen.Selv er han ofte i Norge og harløpende kontakt med norskeforskningsmiljøer.

Av Jan S. Krogh

I august i fjor deltok han ved dettredje internasjonale Dr. GeorgSauerwein-symposiet i Dovre.Sauerwein var den fremste kultur-formidler mellom Norge og Lita-uen.Tidligere har de avviklet et«Knut Hamsun og Baltikum»-seminar, samt et eget om Bjørn-stjerne Bjørnson. De har også me-get god kontakt med Ibsen-sentereti Oslo. Gaiziunas fremholder atselv om Peer Gynt er oversatt for-lengst, har stykket aldri blitt opp-ført i Litauen. Det håper han athan kan få gjort noe med!

Lite penger

I år har den beskjedne, men megetaktive, institusjonen hatt en egenSauerwein-utstilling fra Norge.

Under intervjuet inngås det av-tale med ambassaden om å overtaen Fridtjof Nansen-utstilling.

Mens vi ser på utstillingen for-teller Gaiziunas at det tyske språk-geniet Georg Sauerwein var etpopulært fotoobjekt i Dovre, hanvar fadder til flere barn.

Forskeren utgir regelmessig enrekke publikasjoner som kommerskoleverket, universitetene og an-

dre med interesse for Skandinaviatil nytte.

Som mange nordmenn i Litauenhelt sikkert kan bekrefte, har defleste litauiske hjem med respektfor seg selv, minst tre-fire bøker ibokhandelen av norske forfattere.

Når vi kommer inn på den dag-lige drift på institusjonen, beklagerdirektøren seg over mangelen påteknisk utstyr, litteratur og ikkeminst penger. Uten å kommenteredet nærmere uttrykker han megetstor takknemlighet for støtten demottar fra den norske ambassadenog Nordisk Ministerråds infor-masjonskontor. (Dette får vi senereopplyst kun utgjør noen få tusenkroner i året.) Disse midlene betyrmye for arbeidet de utfører.

Et års budsjett for institusjonener på kun ca. 153.000 norske kro-ner, og dekker kun lønn og skattfor fire personer. På et år gjen-nomfører de vanligvis 5–8 småpro-sjekter, som alle må finansieresved milde gaver.

Samarbeide medBaltoskandia-akademiet

Formann Isak Foss og redaktørJan S. Krogh fra Foreningen Nor-ge Litauen tok på et møte medSilvestras Gaiziunas opp forskjel-lige måter på samarbeid. På deneste sider bringer vi et konkretresultat på dette.

Litauen-Nytt har fått oversattGaiziunas' artikkel om Jurgis Balt-rušaitis, en viktig litauisk kunstnermed stor kontakt med Norge.

Dikteren Jurgis Baltrušaitis varfødt 2. mai 1873 i Paantvardis,halvveis mellom Jurbarkas og Ski-rsnemune. I 1898 gikk han ut medæresdiplom ved universitetet i Mo-skva. Han fattet tidlig interesse forHenrik Ibsen, og allerede i 1900etablerte han sammen med vennenPoliakov forlaget «Skorpion».Første bok var et drama av HenrikIbsen. Snart kom også mye avHamsun. I årene ble Baltrušaitisden fremste oversetter av norsklitteratur til russisk språk.

Silvestras Gaiziunas besitter uvurderlig kunnskap om kulturkontaktenemellom Skandinavia og de baltiske land.

18Litauen-Nytt nr 2 – 2001

hjalp ham med å åpne sin indreverden.

Dette er beskrevet på en vek-tig og overbevisende måte i hansbrev til Valerij Brusov fra Holme-strand i 1901.

I disse brevene til en eldre,åndsbeslektet dikterbror fremtrerBaltrušaitis ikke så mye som etindivid som tilbringer sin tid etteren jordnær turists klokke, men somen mann, som er blitt kvitt hver-dagens skall.

Holmestrand for den unge litte-raten fra øst blir et total hierofani,hvor man oppdager tilværelsensdyp, hvor man kan begripe ALTog hvor man selv blir grepet avden dypeste menneskehets ekstase(”å bli kjent med en besegletmenneskehets skjebne”).Baltrušaitis' Holmestrand er ettilfelle som romantikkere drømmerom eller har visjoner om, det er enslags oppblomstring av den Blåeblomsten i en jordisk verden, nem-lig Norge. I lyset av bleke nordiskenetter «blir materialisme åndelig,gjennomskuelig, slutter å knugeånden og opptrer som et ideal»,slutter J. Baltrušaitis. Med følgen-de linjer uttrykker han fullkomen-hetens ekstase: «Det som er merke-lig er at selv om evnen til å tenkeer utrolig mektig, finnes det ikkenoe å tenke om, alt er avgjort ogforstått, som om man hadde nåddkjennskapens fullkommenhet forlenge siden og trenger ikke å vitenoe, selv om man egentlig ikke vet

(Vakaro þvaigþdë), DronningTamara (?) (Karalienë Tamara)(for øvrig etter et decennium bledisse skuespillene oversatt til lita-uisk av Petras Vaièiûnas). Allere-de tidlig på 1900-tallet kunnerusserne få lese Søren Kierke-gaards tekster, som også ble over-satt av Jurgis Baltrušaitis. For-fatteren var en av de første over-settere av den store danske tenke-ren til russisk.

Det kan trygt sies at Baltru-šaitis’ største kjærlighet og inspi-rasjonskilde var norsk kultur ogNorge i seg selv. Mens han over-satte norske forfattere fra den tiden(verkene av den aldrende HenrikIbsen og av den mer modne KnutHamsun), lot Jurgis Baltrušaitisseg påvirke av de nyeste litteræreretningene, som var i vinden fraVesten, og åpnet døren for en bøl-ge av «skandinavisme». Men Balt-rušaitis’ forhold til norsk litteraturvar ikke stimulert bare av over-settelser. Hans prosatekster – ar-tikkelen Ved Ibsens kiste og novel-len Dråper – bevitner det.

Norge ble for den unge JurgisBaltrušaitis et rom for store eksi-stensielle oppfatninger og begripel-ser, og der fant han etter min me-ning tre viktige ting for seg selvsom skaper: en natur som passet tilhans eksistensielle tenkning, kunst-nere som var sjelelig beslektet medham, og til slutt – seg selv. Norgebekreftet på en spesiell måte Balt-rušaitis’ tilhørighet til Norden, og

Viktig russisk Ibsen- og Hamsun-oversetter var litauer

Jurgis Baltrušaitis og Skandinavia

Denne rapporten vil jeg begynne med en ikke-akademisk episode. Vinteren gikk mot slutten da jeg kjørte medKaliningrad - Riga-bussen, og kom i snakk med en ung norsk offiser. Ett av de første spørsmålene hans var:– Hva synes du om oversettelsene av Knut Hamsun til russisk? Jeg syntes ikke noe, men med glede henledet jeghans oppmerksomhet på at én av de mest berømte Hamsun-oversettere til russisk var forfatteren JurgisBaltrušaitis, som var av litauisk opprinnelse.

Av Silvestras Gaiþiûnas

Den norske offiseren ble imponert.For ett hundre år siden dukket entidligere student i russisk litteratur-liv fra universitetet i Moskva opp,takket være Skandinavia. I 1900utga forlaget Skorpion HenrikIbsens drama Når vi døde vågner(Kai mes prisikelsime iš miru-siøjø), oversatt av Jurgis Baltru-šaitis og S. Polakov. Senere over-satte Baltrušaitis alene flere dramaav Ibsen: Fru Inger til Østeraad(Fru Inger iš Estroto), HeddaGabler (1908), Bygmester Solness(Statytojas Solnesas) (1910), PeerGynt (1913) og redigerte dramaoversatt av A. Gretman: Samfun-dets støtter (Visuomenës ðulai),John Gabriel Borkman og Deunges Forbund (Jaunimosàjunga).

Norsk litteratur viktig

Norsk litteratur står sentralt i Jur-gis Baltrušaitis’ forfatterskap. Ibegynnelsen av det 20. århundregjør han russiske lesere kjent medforfatterskapet til en annen norskforfatter, nemlig Knut Hamsun.Baltrušaitis oversetter Sult og and-re av Hamsuns skuespill, som nes-ten er bortglemt i dag: Livets Spil(Gyvenimo þaismas), Aftenrøde

Artikkelforfatteren er direktørved Baltoskandia-akademiet iPanevëþys.

19 Litauen-Nytt nr 2 – 2001

noe». Denne tilstanden av tilværel-sens klarhet, metafysisk sjokk(«naboskapet med en annenverden», «særpregete erfaringersom strømmer mot oss») oppnårforfatteren under påvirkning avHolmestrands natur (platåer, daler,himmelens blå harmoni). Mensamtidig opplever gjesten fra Bal-tikum en sørgelig dobbeltfølelse,han opplever både en følelse avbetydning og av sykelig ensomhet,og oppfatter seg selv som bl.a.motbydelig.

Alt dette uttrykker han som etslags epistolarisk skrifte i prosai-ske bilder. Brevene til en tjueåtteår gammel poet er en vei, somleder til hans poesi, hans poetiskesymbolisme. Går man videre, fin-ner man Batrušaitis’ essay VedIbsens kiste, som ble skrevet femår senere og dedikert til en konkrethendelse – avskjeden med den sto-re forfatteren Henrik Ibsen.

«Henrik Ibsen døde stille påettermidaggen 23. mai, klokka2:30», skrev norsk media. Kortetter mottok Jurgis Baltrušaitisbudskapet og kom til Kristiania fraTyskland som offisiell representantfor de russiske forfattere. Alleredei 1901 da han besøkte Holme-strand og Kristiania, prøvde Balt-rušaitis å få møte Henrik Ibsensom da var alvorlig syk, men grei-de det ikke. Hans forsøk på å fåtreffe det sluknende geniet underfire øyne resulterte i Dikt, skrevetetter møtet med den døende Ibsen.Og fra nå av skulle den unge for-fatteren komme til å følge det nor-ske geniet til evigheten...

I dette tilfellet er det et litte-rært skjær over hendelsen sominteresserer oss, nemlig JurgisBaltrušaitis’ essay. Verket, skreveti en konkret anledning handler ikkeom noe konkret, snarere tvert imot;den konkrete hendelsen (Ibsensdød) inspirerer forfatteren til alt-omfattende refleksjoner, kulturhis-toriske paralleller og de dypeste

eksistensielle meditasjoner. Hverfrase, hvert bilde (som i et symbo-listisk dikt) både i Ved Ibsens kisteog i Holmestrand-brevene, avdek-ker det som skjuler seg bak ma-terien, som omdanner seg til enåndelig energi, som forblir i evig-heten. Dessuten, så er dette essayeten åpenhjertet tilståelse overforIbsen, dobbelt så mektig på grunnav at forfatteren ikke klarte å full-føre den mens Ibsen fremdeles vari live. Det er et dikt i prosa (ikkeen artikkel) som ikke bare heverselve skaperen, men også leserentil de store høyder. Tekstens stor-mende bilder og gripende reflek-sjoner virker hypnotiserende, sliksom Ibsens personlighet virkethypnotiserende på Baltrušaitis.

Hvem var Ibsen for JurgisBaltrušaitis, hvorfor virket han såhypnotiserende på den unge littera-ten fra den andre siden av Øster-sjøen? Kristianias klasikker er forBaltrušaitis som en evig speider,en apostel, den første presten,columbiansk bevissthet, fryktløsrormann, «den siste bevissthet avvårt århundre», «en veiviser somspår åndens opphøyethet». Balt-rušaitis ser de høyeste menneske-lige former legemliggjort i Ibsenspersonlighet. Mens han omtalerdette, føler han seg nær beslektetmed den store norske klasikkeren.«Etter at jeg hadde kommet tilbaketil denne bråkende verden, vandretjeg som et foreldreløst barn»,skrev han til A. Djakonov. Så Ib-sen blir liksom hans far, og hansbror når han føler seg ensom ogopplever prometheisk smerte. Hanføler seg nær beslektet med hamogså i kunstnerisk og symbolistiskbetydning. Ibsen er spesielt avholdtfordi «kun Ibsen kunne oppdageog restaurere det villfarne opprin-nelige mennesket, skjult i en påtattmannskropp; bare han kunne medslik kraft uttrykke det i kunsten».Det er det grunnleggende i menne-sket Baltrušaitis og andre åndsbe-

slektete symbolister er sterkestbekymret for.

Sørgemorgen i Kristiania i li-tauerens sjel blir til en morgen foret slags skrifte, i hvilket vi serhvor sjarmerende J. Balrušaitis’nordiske sjel er.

Da jeg leste dette essayet og detsom Baltrušaitis hadde skrevet isin prosa, syntes jeg det var leit athan ikke hadde skrevet flere prosa-tekster. Særlig beklagelig når manleser hans novelle Dråper, som bleutgitt i 1901, og publisert i denberømte Holmestrand-antologienNordiske samlinger (Severnyjesborniki). Hele konteksten varskandinavisk, for i denne samlin-gen var verker av moderne skandi-naviske forfattere publisert. Drå-per er en fanges smertefulle mono-log. Hovedpersonen i novellenkommer i en situasjon, hvor hanbefinner seg ved slutten og situa-sjonen er kalt «et knugende områ-de av dødslengsel». Personen trorikke lenger på fremtiden sin, hanhører på dråpene som faller jevntog truende et sted og som talteminutter som spår slutten. «Jegdannet meg at klart bilde av hvor-dan livet blir brakt til slutten avvanndråper, dryppende et sted frataket eller fra et blad til et annet såtaktfast som en rastløs pendel,bekrefter tidens slutt, fastsetter enskjebnesvanger bevegelse fremad i

Jurgis Baltrušaitis (f. 1873 iJurbarkas – d. 1944 i Paris).

20Litauen-Nytt nr 2 – 2001

med den samme tittel, hovedper-sonen fra Knut Hamsuns Sult, somoversetteren Jurgis Baltrušaitis ergodt kjent med. Vakker natur vek-ker i Mogens en tom- og håpløs-hetsfølelse («Hele livet var så trist,bak meg finnes det bare mørke»).Nils Lune, da Gerda dør, misterselvsikkerhet og føler at «tilværel-sen ble ødelagt og innholdet blemeningsløst spredt for alle vin-der». Anfall av melankoli og me-ningsløshet er karakteristiske ogsåfor hovedpersonen fra HamsunsSult. Den sultne personen i Ham-suns Sult tilkjennegir: «Jeg føler atdet ikke finnes så mye liv igjen imeg, at jeg snart synger min livs-sang til ende». Så vi kan merke enanalogisk situasjon: man kommernærmere til en situasjon av ikke-eksistens, til en kulminasjon aveksistensiell tomhet, noe som erfelles for alle verkene.

En mer omfattende og dyperesammenliknende analyse kunnebidra til å få oppklart mye mer.

Forts. fra s. 15 Her vil jeg bare understrekke atAndrej Bel omtalte Jurgis Baltru-šaitis som «en dikter det dagnerfor», sånn var han også i sin pro-sa. Brevene og essayet om Ibsenog novellen Dråper, samt hansskandinaviske manifester, taler fordet. Andrej Bel har også kalt Balt-rušaitis en vandrer, og vi synesalle at det må være karakteristiskfor en slik symbolistisk poet. Utentvil! Men når vi får lese et dikt omvikinger, skrevet på et postkortmed vikinger, blir vi tenksommeog spør oss om ikke Baltrušaitisselv hadde en vikings sjel? Han erpoet, så han kunne ikke vedgå detslik Kazys Pakðtas gjorde. Mendette spørsmålet for stå ubesvarttil videre undersøkelser.

Oversatt fra litauisk og russisktil norsk av Auðra Bagoèiûnaitë.

(Sitatene fra norske verker eroversatt tilbake fra de litauiske ogrussisk oversettelsene. Red.)

alt og slår om enten en nesten elleren endelig avslutning for den storeog den lille, for den døde og denlevende». Klokkeslag slutter seg tilde fallende dråpene. Fortellerensammenlikner klokkene med demo-ner: en av dem slår i klokken, enannen slår på heltens bryst. Lyderspår slutten, og livet helles ut sliksom fra et veltet glass. Hovedper-sonen befinner seg som i tilværel-sens straffecelle, både i et virkeligfengsel og i et fengsel av lyder.Som om selve tilværelsen lener segmot hans hjelpeløse vesen, og hanbefinner seg alene med de sisteeksistensielle momenter. Bare vednovellens slutt opplever han i ha-gen en motsatt følelse når lydenelover å gi ham friheten tilbake.

Når man leser Dråper, har manforan seg flere helter fra skan-dinavisk litteratur. For det førsteer det Jens Peter Jakobsens Mo-gens fra en novelle med den sam-me tittel, Nils Lune fra en roman

Litauisk forening opprettet i Oslo

En forening for litauere bosatt iNorge, Litauisk forening i Norge(LFN), ble stiftet den 11. mars2001 i Oslo. Det deltok 36 litauerepå stiftelsesmøtet.

Møteleder var Daiva Johansen,mens Rasa Þiburkutë ble valgt tilreferent.

Litauisk forening i Norge medforkortelsen «LFN» ble enstemmigbesluttet stiftet.

Daina Bogdaniene holdt etforedrag om de andre organisa-sjonene fra Baltiske land og dereserfaringer i Norge.

Det litauiske navnet på organi-sasjonen er Norvegijos LietuviøBendrijos (NLB), det norske:Litauisk forening i Norge (LFN).Ordlyden ble i følge referatet ved-tatt med 23 stemmer.

Litauisk forening i Norge(LFN) er stiftet med det formål åbevare og spre litauisk språk ogkultur blant litauere som er bosatti Norge og blant deres barn.

Det ble gjort en gjennomgangav utkastet til LFNs vedtekter.Utkastet med rettinger ble vedtattsom LFNs foreløpige vedtekter.

Kriteriene for medlemskapet iLFN defineres slik:

– Enhver betalende person somikke er yngre enn 16 år og somregner seg som litauer kan bli med-lem i LFN. (Alle LFNs møter ogarrangementer vil foregå pålitauisk.)

Medlemskontingent: Studenter/barn kr 100,- pr. år. Voksne kr.200,-. Familier (min. 3 personer,kr 350,-, minst 1 barn).

Det fremgår også fra referatetat man som i Litauen, trodde myn-dighetene må ha vedtaksproto-kollen oversatt til norsk for å fåopprettet bankkonto.

Følgende valgt til LFNs styre:Dalius Bancevièius, Daina

Bogdanienë, Daiva Johansen,Vaida Kavaliukaitë og Rytis

Valentinavièius.

Vi ønsker Litauisk forening iNorge lykke til!

Litauisk forening i Norge,Tamburvn.10,1769 Halden.Mob. 90523316,faks 69886677

21 Litauen-Nytt nr 2 – 2001

Litauen-Nytt 10 år

Redaksjonen mimrer – Del 2: Redaksjon på heltid

Pionerer på jomfruelig områdeFra og med februar 1992 harredaksjonen av Litauen-Nytt værti Litauen. Her har vi også trykketbladet, og sendt det ut til medlem-mer og abonnenter, hovedsakeligi Norge, men enkelte bor også iLitauen og andre land. Siden oppstarten i 1991 er dethittil utkommet 39 utgaver. I 1992trykket vi 8 blader med til sam-men 128 sider, derav et dobbelt-nummer, og i 1993 ble det 5 medtil sammen 148 sider, også da ettdobbeltnummer.

Av redaktør Jan S. Krogh

Behovet for nyheter fra Litauenvar enormt i Norge på begynnelsenav 1990-tallet. I februar 92 var viigjen i stand til å produsere bladet,takket være Vidar Bjerkeland,Brede Holte og andre medarbei-dere ved foreningens dataprosjekt iLitauen, som sørget for at vi mot-tok en 386 pc med 40 MB hard-disk, samt laserskriver til en da-værende verdi av 60 000 kr.

Mye tid gikk med til oversettingog redigering av store mengderviktig historisk, politisk og aktueltstoff om Litauen. Da vi var først,var vi med på å sette mal for hvor-dan mange litauiske ord og uttrykkskulle skrives på norsk. I dag er vilitt imponert over hva vi maktet,tross at kulturforskjell og dårligøkonomi gjorde sitt til at vi noktrykket noen artikler vi hellerburde latt gå i papirkurven.

På denne tiden var den norskeaktiviteten i Litauen så liten at vifanget opp det meste. Det gjør viikke lenger, til det er omfanget forstort. Likevel, på norsk-litauiskstoff forsøker vi å være best!

Nr 4 - 93: Russiske militære forlotLitauen til slutt. Dette ble da ogsåmarkert med store typer under«Sett & Hørt».

Nr 1/2 - 93: Allerede flere ukerfør valget spådde vi at AlgirdasBrazauskas skulle bli valgt tilførste litauiske president etter 2.verdenskrig.

Nr 1 - 92: Åpningen av Forenin-gen Norge Liauens kontor i Vil-nius. Fra venstre Vilius Vašeikis,Michel Gyøry og Jan Krogh.

Nr 6/7-92: Foreningen med for-mann Johan L. Stang i spissen,arrangerte en stor norsk lærebok-utstilling i det litauiske nasjonal-biblioteket.

22Litauen-Nytt nr 2 – 2001

– Ja, vi elsker dette landet!

17. mai i Vilnius i år blemarkert som seg hør ogbør av både Den NorskeKlubb i Litauen, med ensamling for nordmenn iLitauen og norsk-litauiskefamilier, mens ambassa-den som seg hør og bør,stod for den mer offisiellemarkeringen, mer rettet utmot litauiske kontakter.

For tiden er det rundt40 nordmenn fast bosatt iLitauen. I tillegg kommer

det bortimot ti norsk-litauiske barn, der deneldste er åtte år gammel,født våren 1993 i Vilnius.Flere av dem (ikke alle ermed på bildet) deltok i år

på 17. mai for første gangi sine korte liv.

Leder i Den NorskeKlubb i Litauen, Jan S.Krogh, ønsket ambassa-dør Gaarder og fru Tora

Hvor hen du går i li ogfjell... Fra v. tidl. USA-ambassadør i Vilnius(norsk gift), Keith Smith,Magne Reme, ÅgeMyhre, Kjetil Hansen ogKolbjørn Midttun.

Den norske klubb i Litauen feiret 17. mai i Vilnius

17. mai i Vilnius De norsk-litauiske barna i Vilnius var så absolutt også med påfeiringen. Fra v.: Cassandra Myhre (3), Henrikas Hjorth-Johansen (2), BjørnasMidttun (6), Severia Krogh (8) og Augustas Midttun (5).

Molland Gaarder, samtde øvrige over 30 frem-møtte velkommen til fei-ringen av den norske na-sjonaldagen, som bleholdt i bakgården til Mol-ler Real Estate, der direk-tør Kjetil Hansen var detperfekte vertskap.

Det var i år niendegang 17. mai ble feiret iVilnius. Skandinaviskkokk hadde man også fåtttak i, en hyggelig svenskefra svensk-eide Literatusvetaine. Grillspyd, kran-sekake og mye god matog drikke stod på menyen.

Ambassadør Gaarderholdt dagens bordtale, derhan blant annet takketinitiativtakerne fortiltaket.

Så får det heller væreat det ble så som så medbarnetog, sekkeløp ogannet som vi vanligvisforbinder med norsk na-sjonaldag. Vi får ta detigjen til neste år.

23 Litauen-Nytt nr 2 – 2001

2001

1 juli – 1 august:Internasjonalt keramikk-symposium i Panevezys

The 13th International CeramicsSymposium in Panevezys Art Gal-lery and Glass ManufactoryTel. +370-56-463 675, fax +3705 463675, e-mail pantic@takas.lt

24 juli – 21 august:Sommerkurs i litauisk språkog kultur

Språkkurs i litauisk (nybegynner-kurs og fortsettelseskurs) samtforelesninger i litauisk kultur ogsamfunn, og mange ekskursjoner.Pris: USD 450, påmeldingsavgift:USD 25. Du finner påmeldings-blanketten på http://www.vdu.lt/international/Baltic_s.htmAdresse: Lithuanian Languageand Culture Summer Course,Baltic Studies Programme, Vytau-tas Magnus University, Done-laicio 58, LT-3000 Kaunas,Litauen. Tlf. +370 7 323294, fax.+370 7 323296, e-post:baltic@fc.vdu.lt

11 august - 2. september:Svensk-litauisktkonstnärsutbyte

Utställing med fem konstnärer frånVilnius: Konstfrämjandet i Upp-sala län, Vretgränd 8, tel 018-151652.Information: Kajsa Haglund 018-101754 (bostad), 018-693246(Ateljé), eller KonstfrämjandetSiv Persson 018-151652 ellerPetal Joan Roberts, e-post:petal@swipnet.se

Agenda

23 august: Det sortebanners dag

Til minne om Molotov-Ribben-trop-pakten – Sovjet og Tysklandsoppdeling av Europa i 1939.

27.-28. august i Birštonas

Konferanse for norske og litauiskesamarbeidskommuner.Arrangør: Kommunenes Sentral-forbundMer info: elita.cakule@ks.no

29. august - 5. september

Industrial Heritage Platform:Kurs: Recording Living IndustrialHeritage. Case study: Fyrstikk-fabrikken «Liepsna» i Kaunas.Finansiert gjennom Nordisk Mini-sterråds Nærområdeprogram.Deltakere fra Danmark, Norge ogLitauen.Nærmere informasjon fra NordiskMinisterråds (NMR) Informa-sjonskontor i Vilnius, e-postinfo@nmr.lt

September – oktober iNorden

Baltisk Kulturfestival i de nordiskelandeneNasjonal koordinator AdolfasVeèerskis, e-post: avecersk@takas.lt , tlf. 61 96 72

3.-4. september i Vilnius

«Seminar om Minor Asylum See-kers». Arr.: IOM. IOM har søktNMR Vilnius (Aksjonsplan forBarn og Unge) om tilskudd tilseminaret.Nærmere informasjon fra NordiskMinisterråds Informasjonskontori Vilnius, e-post info@nmr.lt

8 september: Vytautas'kroningsdag

Til minne om kroningen avVytautas den store i 1429.

8 – 12 september:Banchetto Musicale

Den 12. internasjonale middelal-derske musikk- og dansefestival iVilnius.Tel. +370 2 615082.

11 – 14 september: Baltisktekstil og skinnmesse

Den årlige tekstil- og skinnmesseni Litexpo, Vilnius.

24 – 27 oktober: Infobalt

Litexpos årlige datamesse.

25 oktober:Grunnlovsdagen

12.-18. november:Nordisk Biblioteksuke

Bl.a. mange arrangementer iLitauen. Tema i år er "Ord ogtoner i Norden"

2002

1. januar - 31. desember

Norge har formannsskapet iNordisk Ministerråd (NMR).

19. - 20. februar

Formannsmøte for kultursektoren,NMR, Schæffergården,København

24Litauen-Nytt nr 2 – 2001

Foreningen Norge Litauen

Redaktørensspalte

En glede å være norsk iLitauen!

Vi har tidligere kommentert denstore aktiviteten for tiden mellomNorge og Litauen, og mye fremgårogså av artiklene i dette nummeretav Litauen-Nytt.

Det er en stor glede å værenordmann i Litauen for tiden.

I forbindelse med åpningen avfabrikkene i Panevezys var nesten200 nordmenn på plass. I sommerhadde vi også gleden av å være tilstede ved markeringen av 10-års-jubileet for kontaktene mellomPasvalys og Drangedal, Bamble,Kragerø og Telemark. Også herhadde en hel del nordmenn funnetvegen til den lille kommunen heltoppe mot grensen til Latvia.

Folkedanslaget Sølja er engammel kjenning. De deltok påårets Skamba, skamba, kankliai-festival i Vilnius, og også her varen fyldig flokk, disse fra Hamar-traktene.

Det viktigste er nok at alle dis-se menneskene hver på sin måtefår oppleve Litauen, og alle desom har fått dem til å ta turen tilLitauen fortjener honnør.

Videre er vi imponert over denaktiviteten og engasjementet sommange, flere av dem er også med-lemmer av vår forening, gjør ikontaktene sine mot øst.

Bli medlem eller abonnent!Du betaler 200 kr til:Foreningen Norge Litauen,Brekkelia 10F, 0882 Oslo på konto0532.1542109.Elever, studenter og pensjonisterbetaler kun 100 kr. For firma oginstitusjoner minimum 1000 kr.

LeveringsfristerLitauen-Nytt nr. 3/01: Senest 15.august 2001.Litauen-Nytt nr. 4/01: Senest 15.november 2001.Litauen-Nytt nr. 1/02: Senest 15.februar 2002.

Foreningen Norge Litauen er en partipo-litisk uavhengig norsk forening som hartil overordnet formål å støtte den frielitauiske republikken.

Du finner mer om oss på internett.Adressen er: www.litauen-nytt.orgVær velkommen!

LederIsak Foss, Tante Ulrikkes vei 31,0984 Oslo. E-post: isak.foss@veths.noTlf. privat 22 10 07 96,fax 22 96 47 64

NestlederSelma Dilba, Riistoppen 9, 2009 Kjeller.E-post: s.dilba@online.noTlf. 63 87 26 60, faks. 63 87 99 11

SekretærReda Petrošiute BrynildsenThoen fjellgård, 3540 Nesbyen.E-post: svebryn@online.noTlf. privat 32 06 88 90

KassererCato Nicolai LundBrekkelia 10 F, 0882 Oslo, e-post:cato.n.lund@fw.no, tlf. 22 23 81 89privat, tlf. arbeid 67 58 70 00/70 77Fax 67 58 70 01. Mobil 930 82 931

StyremedlemmerKristin R. KardelRyghs vei 13 B, 0786 Oslo, e-post:k.r.kardel@bio.uio.no, tlf./faks22 14 77 07 priv. og tlf. arb. 22 85 46 20

Arne LøchenSagaveien 35, 1430 ÅsTlf. 64 94 04 84

Jon BremerDamveien 31, 0587 OsloTlf. 22 15 20 16

VaramedlemmerSteinar Bjerve, Nordstrandveien 23,1170 Oslo. E-post: steinar@math.uio.noTlf. 22 29 51 63

Nils Heggemsnes,Ullern allé 49, 0381 Oslo.Tlf. 22 52 44 12 og mobiltlf. 901 88 394

Johan L. Stang, Almeveien 23,0855 Oslo. Tlf./faks 22 23 14 93

RevisorerPål Dick-Henriksen(+ ny som oppnevnes av styret)

ValgkomitéInge AuestadErik AurbakkenViggo Jørgensen

Se også: www.litauen-nytt.org/styret.htm

Svært mye av dette er utmerketNorges-reklame!

Vi vil særlig fremheve fore-ningen Pasvalys' Venner som reisteut på flere grunnskoler for å for-telle om Norge. Det var en heltspesiell følelse å høre en hel gym-nastikksal fyllt med unger og lære-re gispe da de fikk se de vakrelysbildene av vår fantastiskenorske natur.

De mange andre arrangemen-tene i Pasvalys som også nord-menn sto bak, fortjener hver og enegen artikkel, men dessverre har viikke så mye spalteplass til dispo-sisjon.

Vi rekker ikke alt

På vår liste over ikke påbegyntesaker er det en hel del spennendestoff. Til dette nummeret fikk viferdig flere artikler som vi har gåttog «ruget på» i lang tid, blantannet den om immigrasjonen tilNorge fra Litauen.

Vi er svært glade for at mangeringer og tipser oss om stoff vi kanbruke. Dette er svært viktig. Selvom ikke alt kommer med i nesteblad, kan vi kanskje bruke det pånettsidene, eller i en senere utgave.

Så vil vi beklage alle trykkfeile-ne i denne utgaven. Vi ble dennegang så forsinket at korrekturleserMette Ødegård allerede hadde reistpå ferie! Riktig god sommer!

25 Litauen-Nytt nr 2 – 2001

Foreningen Norge Litauen

Pakvieèiame á susitikimàInvitasjon til litauer-treff

Støtt Foreningen Norge Litauens støttefond!

Vær også du med på å bistå foreningens prosjekter i Litauen. Ingen gaver er forsmå. Styret i foreningen og Litauen-Nytt vil kontinuerlig følge opp og omtale

prosjektene der pengene blir benyttet.

Foreningen Norge Litauens fond, Almeveien 22, 0855 Oslo

Tlf./faks. 22 23 14 93

Fondet vokser

Siden fondet ble stiftet erdet allerede kommet inn32.000 kr. som nå står påen kapitalkonto.

Når innskuddet harnådd 100.000 kr. vil detoverskytende bli brukt pågode prosjekter i Litauen.

Vær også du med åbidra til at fondet vokser!

Konto nr. 9021.13.30138

100

90

80

70

60

50

40

30

20

10

0

Gerbiami Norvegijos lietuviai!Ðiø metø rugsëjo 1 dienà, 12

valandà, Norvegijos ir Lietuvosdraugija kvieèia visus Norvegijojegyvenanèius lietuvaièius ir lietu-vaites su ðeimomis atvykti á susi-tikimà.

Jis ávyks Osle, ForeningenNorden patalpose, adresu:Abbediengen hovedgård, Harbitz-alleen 24 (tramvajus nr. 10, Jar perSk¸yen).

Jei nusprendëte atvykti ir turitegalimybæ praneðti, galite paskam-binti: Isak Foss, tel. 22 10 07 96,Selma Dilba, tel. 63 87 99 11,Reda Brynildsen, tel. 32 06 88 90.

Pasiimkite su savimi ðaltø uþ-kandþiø. Kava ir gaivinavèiais gëri-mais pasirûpins renginio organi-zatoriai.

Maloniai kvieèiame visusatvykti!

Kjære litauere i Norge!Alle litauere med familie som

bor i Norge inviteres 1. septemberkl. 1200 av Foreningen NorgeLitauen til en hyggelig sammen-komst i Foreningen Nordens loka-ler i Oslo.

Adressen er Abbediengenhovedgård, Harbitzalleen 24(adkomst: trikk nr. 10 «Jar-trikken» over Skøyen).

Det hadde vært fint om de somer interressert i å komme kunnemelde seg på til: Isak Foss, tlf.22100796, Selma Dilba, tlf.63879911 eller Reda Brynildsen,tlf. 32068890.

Ta med litt til et felles koldt-bord. Kaffe og brus ordner fore-ningen med.

Hjertelig velkommen!

Harbitz-alléen24, 0275Oslo

– Også i år arrangerte den litauiskeambassaden i Oslo haveselskap isamarbeid med andre ambassaderèmelder Miglë Grønbekk fra Oslo.

– Selve festen ble holdt i denpolske ambassades have. Ifølgechargé d'affaires Lina Viltrakienë

hadde ambassadene invitert inn 70gjester hver, og festen varte fra kl.19-22.

Foreningen Norge Litauen varrepresentert med to representanterderav styremedlem Arne Løchen.

Været var med regnbyger, såforholdene kunne vært bedre. Godmat og drikke gjorde at de frem-møtte var fornøyd, særlig tatt ibetraktning at det var mange sultnestudenter blant dem.

Arrangementet ble nok en gangen ordentlig suksess!

Rapport fra åretshaveselskap

Miglë Grønbekk og charged'affaires Lina Viltrakienë.

26Litauen-Nytt nr 2 – 2001

På internett

Annonsepriser og annonseformatFargeside: NOK 25001/1 side: NOK 20001/2 side: NOK 10001/4 side*: NOK 5001/8 side*: NOK 250*) Kun for personlige annonser!

Format 1/1 side: 175 x 257 mmFormat 1/2 side: 175 x 125 mmStandardformat kan avvikes etteravtale med ansvarlig redaktør.

I dette bladetRedaksjonen og policy: side 3

Er det noe du lurer på, ring:Fra Norge: 00 370 2 40 56 20Fra Litauen: 8 – 22 40 56 20

Haster det? Ring 00 370 86 51555

Opplag: 750 eksemplarer.Levert til trykking: 5. jun. 2001.Trykket av UAB Spaustuvë Vailinta,Vilnius, Litauen.

Litauen-NyttOrgan for Foreningen Norge Litauen

Nr 2 (39) - 11. årgang

Et uavhengig skandinavisk blad omLitauen. Utgis i Oslo, mens redak-sjonen ledes fra Vilnius.

Nytt på Litauen-Nytts hjemmesider

Litauen-Nytts hjemmesider har iløpet av de senere måneder gjen-nomgått en omfattende oppdate-ring og modernisering.

Et visst problem har vært atvår internettleverandør ikke harstøtte for FrontPage, slik at viikke får nyttet denne program-varen fullt ut. Likevel bruker viFrontPage-programmet i skapin-gen av internett-sidene.

http://www.litauen-nytt.org

Historisk stoff lagt ut

Vi har nylig lagt ut to artikler medhistorisk stoff, «Norsk-litauiskekontakter i mellomkrigstiden» og«Norsk-litauiske kulturkontakterfrem til 1985».

Begge artiklene som er skrevetav Jan S. Krogh er tidligere utgitt ibladet Litauen-Nytt, men denførstnevnte innholder nå flere his-toriske fotografier, der noen tid-ligere aldri har vært offentliggjort.

Om kort tid vil også en egenGeorg Sauerwein-side bli publisertpå nettsidene.

I Litauen-Nytts tidlige årgan-ger, særlig i 1992 og 1993 ble dettrykket mange historiske artiklersom omtalte middelalderen, mel-lomkrigstiden, 2. verdenskrig ogjødenes historie.

Dette materialet bør legges ut,og kan også oppdateres. Etter såmange år er det naturlig nok kom-met til ny viten om noe av dette.

En annen viktig ting vi arbeidermed er å få til en søkefunksjon,slik at man lettere kan finne deartiklene man leter etter. Det finnestekniske løsninger, men vi trengerlitt tid på å få det ferdig.

Kritikk fra medlemmene

Vi har registrert en viss kritikk franoen medlemmer av ForeningenNorge Litauen.

De forstår ikke hvorfor vi leg-ger ut stoff på internett som hvemsom helst kan hente ned, uten åmåtte betale kontingent.

Det er flere grunner til det.Litauen-Nytt har som alle mediaen journalistisk opplysningsplikt.Ettersom papirutgaven kun ut-kommer med fire numre i året, erdet mye stoff vi ikke rekker å tryk-ke før det allerede er gammelt.

Som en tjeneste til våre leserelegger vi det i stedet ut på nettet.

Dessuten er internett-tjenestennok den viktigste kilden til rekrut-tering av nye medlemmer og abon-nenter. Mange av dem som finnerLitauen-Nytt på internett, tegnernemlig også medlemskap i forenin-gen eller abonnement på bladet.

Litauen-informasjon

En egen seksjon av Litauen-Nyttshjemmesider skal inneholdeopplysninger om Litauen, bådesom turist- og reiseland. Her er detmye ugjort, og vi håper vi får tidtil å oppdatere også disse sidene.

Det er viktig å få lagt ut foto-grafier og annen illustrasjon overde viktigste severdighetene.

Hvis våre lesere har forslag tilbilder som kan legges ut, håper viat de kan ta kontakt med oss!

Vi håper også vi kan komme ien bedre dialog med reiseoperatø-rer og næringsdrivende, som kan-skje har en særlig interesse i økttrafikk fra Skandinavia til Litauen.

Reklame

Reklamestøtte er viktig, og vi ten-ker oss en større kombinasjon enntidligere ved fremtidige annonse-tegning. På den måten kan annon-sører få tilbud om annonse både ibladet og på nettet.

Noen av våre annonsører harprøvd annonsering på våre nett-sider, og i følge den tilbakemeldin-gen vi har fått, har den gitt goderesultater.

27 Litauen-Nytt nr 2 – 2001

Three-star hotel in thecenter of Kaunas OldTown

V. Kuzmos g. 8, LT-3000 Kaunas, tel. (+370 7) 20 37 59, 22 9981; fax: (+370 7) 22 03 55. E-mail: minotel@kaunas.omnitel.net;http://www.visalietuva.lt/minotel

– 23 comfortable and cozyrooms

– 30-seat cafe-bar

– 30-seat conference hall withall necessary facilities

– guarded parking lot for 6 cars

Large variety of services andattention to every customer'sneeds

Fly med Air Lithuaniadirekte Litauen – Oslo

Vi kan nå tilby 5 ukentlige avganger mellom Kaunas og Palanga og Oslo.Rabatt på rundreise, en-veis og gruppereiser. Følgende ruter gjelder fra 28. mar. 2001:

Kaunas – Palanga – OsloRute Dager Avg Avg Palanga AnkTT444 Ti/Fr 7.45 8.40 10.50TT444 On 7.45 8.40 10.50TT444 To /Sø 15.05 16.00 18.10

Oslo – Palanga – KaunasTT445 Ti/Fr 11.30 13.55 14.35TT445 On 11.30 13.55 14.35TT445 To/Sø 18.45 21.10 21.50

Vi tilbyr gratis busstransport mellom Palanga og Klaipëda, og mellom Kaunas og

Vilnius. For mer informasjon, kontakt ditt reisebyrå eller ring direkte til vårt kontor.

F L Y S E R V I C EFr. Nansens pl 80160 Oslo

Tlf 22 42 45 60Fax 22 42 55 15

fly@flyservice.no www.flyservice.no