Konseptvalgutredning for utvikling av Nationaltheatret
2. desember 2014, versjon 1,0
Forsidebilde: Nationaltheatret med Bjørnstjerne Bjørnson i sørgeflor (antakelig våren 1910)
Kilde er Nationaltheatret, http://www.nationaltheatret.no/no/om_oss/om_nationaltheatret/nationaltheatrets_historie/
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 3 av 101
SAMMENDRAG
Innledning
Denne konseptvalgutredningen (KVU) er utarbeidet som et beslutningsunderlag om hvilke
bygningsmessige tiltak som må gjennomføres for å legge til rette for en ønsket utvikling av
Nationaltheatrets virksomhet.
Nationaltheatret er en av landets ledende scener for teaterkunst. Bygningen og de tekniske
anleggene bærer preg av manglende og forsømt vedlikehold over mange år. Det er et stort behov for
fornyelse av bygningsmassen, og utskiftning av tekniske anlegg.
På bakgrunn av det omfattende behovet og de høye kostnadene for oppgradering og rehabilitering,
har Regjeringen besluttet at det skal gjennomføres en KVU/KS 1-prosess i henhold til statens
prosjektmodell for store investeringsprosjekter. Målet med prosessen er «å få belyst alle nødvendige
sider av Nationaltheatrets rammevilkår i et 50-års perspektiv». Det er en grunnleggende forutsetning
at Nationaltheatrets bygning skal rehabiliteres og oppgraderes som teater.
Behovsanalyse
De viktigste behovene som er identifisert er:
Nationaltheatret har ikke de nødvendige fasiliteter for å skape dagens og fremtidens teater,
verken klassiske eller moderne oppsettinger
Det er stort behov for vedlikehold av bygget
Det er store mangler med hensyn til tilgjengelighet (universell utforming)
Det er stort behov for tidsmessige publikumsfasiliteter
Det er gjennomført en kartlegging av sentrale interessenter, deres behov og vurderinger gjennom
samtaler, møter og idéverksted. I all hovedsak beskrives det et omforent bilde av hvilken rolle
Nationaltheatret bør ha, og hvilke hensyn som må ivaretas for å videreutvikle teatret som en ledende
kulturinstitusjon. Det er risiko for at Nationaltheatret ikke vil oppleves som attraktiv i konkurransen
med andre tilbud uten en modernisering. Samtidig understrekes viktigheten av å ivareta byggets
kulturhistoriske verdier og byrommet i teaterets nærhet.
Strategi
Følgende samfunnsmål er definert for tiltaket:
Nationaltheatret skal gjennom fremragende scenekunst og varierte publikumsopplevelser styrke
og utvikle kulturfeltet i Norge.
Effektmål er et uttrykk for den direkte effekten av tiltaket for brukerne (interessentene). Følgende
effektmål er definert for tiltaket:
1. Nationaltheatret skal tilby scenekunst av høyeste kvalitet og anerkjennes internasjonalt
2. Nationaltheatret skal engasjere et bredt publikum, være en åpen og aktiv samfunnsaktør og
ledende innen publikumsformidling
3. Nationaltheatret skal ivareta kulturhistoriske verdier og medvirke til et vitalt og
publikumsvennlig byrom
4. Nationaltheatret skal være tilrettelagt for kompetanseutvikling, effektive arbeidsprosesser og
gode arbeidsforhold
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 4 av 101
5. Nationaltheatret skal være en attraktiv samarbeidspartner for samfunnet herunder
næringsliv
Overordnede krav
Basert på samfunns- og effektmålene er det definert 15 overordnede krav til den fremtidige
løsningen. Dette er krav knyttet til virksomheten ved teatret, bygningsrelaterte krav og til byutvikling.
Det er en grunnleggende forutsetning at Nationaltheatrets bygning skal rehabiliteres og oppgraderes
som teater.
Mulighetsstudie
For å undersøke mulighetsrommet er dokumentasjon gjennomgått, møter med Nationaltheatrets
ledelse, ansatte og interessenter gjennomført, og søk på internett utført. Det er også avholdt et
«idéverksted» for å belyse hvordan ulike bygningsløsninger kan ivareta teatrets behov i et langsiktig
perspektiv. Det er videre innhentet vurderinger fra DTZ, NGI og Statsbygg om muligheter for
utbygging i umiddelbar nærhet av Nationaltheatret, fra BlueNode GmbH om dagens teatertekniske
situasjon og muligheter for å modernisere eksisterende teaterbygning, og fra AIX Arkitekter AB for
estimering av teaterteknisk utstyr.
Det er vurdert alternativer med ulik grad av modernisering av eksisterende teaterbygning, omfang av
nybygg, og lokalisering av teatrets scener, prøvesaler, administrasjon og verksteder.
Alternativanalyse
I tillegg til nullalternativet og nullplussalternativet er det i alternativanalysen gått videre med fire
alternativer for utvikling av Nationaltheatret.
Tabell 0-1 Overordnet beskrivelse av alternativene
Alternativ Beskrivelse
Nullalternativet Eksisterende bygning oppgraderes til en akseptabel standard for videre drift, noe
som innebærer at vedlikeholdsetterslepet tas igjen for at alternativet skal være
reelt. Byggets funksjoner og romdisponering opprettholdes som i dag. Statsbyggs
rapporter «Tilstandsanalyse og miljøkartlegging 2011» og «Nationaltheatret -
registrering av universell utforming» beskriver tiltak.
Torshovteatret, Stortingsgata 22, og verkstedene og prøvesal på Brobekk
videreføres som i dag.
Nullplussalternativet Eksisterende bygning og teaterteknisk utstyr oppgraderes som for nullalternativet. I
tillegg gjennomføres enkelte bygningsrelaterte tiltak for å bedre funksjonaliteten i
teatret, som bedre siktlinjer ved Hovedscenen og mer hensiktsmessig logistikk.
Alternativ 1a
Utvidelse nært
under bakken
Alternativ 1b
Utvidelse i
nabolokaler
Eksisterende bygning oppgraderes som for nullplussalternativet. I tillegg fjerning av
Malersalen og ombygging av Hovedscenen både i bredde og dybde. Det bygges nye
arealer i umiddelbar nærhet med plass til en ”ny Amfiscene”. Dagens Amfiscene
erstatter Malersalen som scene, og det etableres bedre publikumsfasiliteter, to
prøvesaler, nødvendige støttefunksjoner og tekniske anlegg.
Det foreligger to varianter for realisering av nye arealer; hovedsakelig under bakken
(1a) og hovedsakelig ved ombygging av nabobygg (1b). Noen nye arealer bør i begge
tilfeller bygges over og under bakken i umiddelbar nærhet av dagens bygning for å
etablere bedre publikumsfasiliteter.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 5 av 101
Det vurderes om arealer i Stortingsgata 22 utvides for å samle administrasjonen eller
om administrasjonen inngår i nybygg. Torshovteatret, og verkstedene og prøvesal på
Brobekk videreføres som i dag.
Alternativ 2a
Større utvidelse
nært under bakken
Alternativ 2b
Større utvidelse i
nabolokaler
Bygger videre på Alternativ 1 med ombygging av teatret og nye arealer i umiddelbar
nærhet.
Dagens Amfiscene blir prøvesal for Hovedscenen. Det bygges nye arealer for to
biscener (nye Amfi og nye Malersalen), to prøvesaler, økte publikumsfasiliteter
(formidlingsarealer, restaurant, bibliotek, butikk, vrimlearealer), nødvendige
støttefunksjoner og tekniske anlegg.
Det foreligger to varianter for realisering av nye arealer; hovedsakelig under bakken
(2a) og hovedsakelig ved ombygging av nabobygg (2b). Noen nye arealer bør i begge
tilfeller bygges over og under bakken i umiddelbar nærhet av dagens bygning for å
etablere bedre publikumsfasiliteter.
Det vurderes om arealer i Stortingsgata 22 utvides for å samle administrasjonen eller
om administrasjonen inngår i nybygg. Torshovteatret og verkstedene på Brobekk
videreføres.
Alternativ 3
Satellittalternativet
Alternativet er likt Alternativ 2 med hensyn til ombygging av dagens hovedbygning,
men de nye scene- og publikumsarealene realiseres adskilt fra dagens teater. Det er
ikke vurdert hvor i byen de nye arealene kan etableres.
Arealer i Stortingsgata 22 utvides for å samle administrasjonen. Torshovteatret og
verkstedene på Brobekk videreføres.
Alternativ 4
Større utvidelse
adskilt
Det etableres et nytt teaterhus med samling av funksjoner som ikke skal inngå i
dagens teaterbygning eller på Brobekk. Alternativet tar utgangspunkt i at en
omfattende ombygging av Hovedscenen ikke gjennomføres (fornyes som i Alternativ
nullpluss), men at dagens Malersal, Amfiscene og Torshovteatret erstattes av tre nye
moderne scener.
Behovet for nye arealer; nye saler (med avansert teaterteknikk), prøvesaler,
publikumsfasiliteter, kontorer, etc. ivaretas ved realisering et annet sted enn i
umiddelbar nærhet til dagens teater. Verkstedene på Brobekk videreføres foreløpig.
Det er ikke vurdert hvor det nye teaterhuset kan etableres.
Hvert av de konseptuelle alternativene er spesifisert på et overordnet nivå for å illustrere mulige
løsninger med arealer og kostnader. Det er behov for videre avklaringer av byggetekniske løsninger,
tilgang til tomter og romprogrammering. Dette innebærer at utforming av en endelig løsning trolig vil
være en variant av anbefalt alternativ.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 6 av 101
Tabell 0-2 Oversikt over løsning og plassering i de ulike alternativene
Prosjekt-/investeringskostnader
Prosjektkostnadene inkluderer investeringskostnaden for bygget, teaterteknisk utstyr,
prosjektutvikling, erverv av eiendom og flyttekostnadene mv. I tillegg vil det være midlertidige
effekter for driften av teateret i byggeperioden (leie av erstatningslokaler, tap av billettinntekter
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 7 av 101
mv.). Det er gjennomført kvantitative usikkerhetsanalyser av investeringskostnader. Tabellen under
viser de samlede kostnadene for å gjennomføre prosjektene.
Tabell 0-3 Resultater for den samlede kostnaden for å gjennomføre prosjektet. Alle verdier er
simulerte forventningsverdier i mill. kr ekskl. mva. Verdiene er ikke neddiskonterte.
Alt 0 Alt 0+ Alt 1a Utvidelse nært under bakken
Alt 1b
Utvidelse
i nabo-
lokaler
Alt 2a Større utvidelse nært under bakken
Alt 2b Større utvidelse i nabo-lokaler
Alt 3 Satellitt-alterna-tivet
Alt 4 Større utvidelse adskilt
Byggekostnader
-670
-760
-2 450
-1 990
-3 050
-2 420
-2 440
-3 310
Flyttekostnader
-2
-2
-2
-2
-2
-2
-2
-2
Leie av erstatningslokaler i byggeperioden
-150
-150
-150
-150
-150
-150
-150
-150
Sparte driftskostnader i byggeperioden
40
40
40
40
40
40
40
40
Tapte inntekter i byggeperioden
-60
-60
-60
-60
-60
-60
-60
-60
Erverv av eiendom
-
-
-60
-750
-60
-1 000
-630
-910
Teaterteknisk utstyr
-120
-130
-470
-470
-540
-540
-530
-490
Øvrig brukerutstyr og inventar
-40
-40
-80
-80
-70
-70
-80
-100
Prosjektutviklings-kostnader teatret
-10
-10
-20
-20
-20
-20
-20
-20
Sum prosjektkostnad
-1 000
-1 100
-3 300
-3 500
-3 900
-4 200
-3 900
-5 000
Endringer i driftskostnader og -inntekter
Følgende hovedposter er medtatt i analysen:
Kostnader til årlig forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)
Nationaltheatrets øvrige driftskostnader - endrede produksjonskostnader, endrede
personalkostnader og endring i andre kostnader
Økte inntekter fra billettsalg, formidling, sponsorer
Det er innarbeidet usikkerhetsspenn for både driftskostnadene og -inntektene som inngår i
kontantstrømmene for den samfunnsøkonomiske analysen.
Samfunnsøkonomiske vurderinger
Det er utarbeidet en samfunnsøkonomisk analyse av kostnader og nyttevirkninger. Tabellen under
oppsummerer de prissatte virkningene, de ikke-prissatte virkningene og gjennomføringsusikkerheten
for alternativene.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 8 av 101
Tabell 0-4 Oppsummering av den samfunnsøkonomiske analysen. Prissatte og ikke prissatte effekter
er sammenlignet med nullalternativet som også innebærer betydelige vedlikeholdstiltak, med unntak
av effekt merket * som er sammenlignet med dagens posisjon.
Alt 0 Alt 0+ Alt 1a Utvid. nært under bakken
Alt 1b Utvid. nabo-lokaler
Alt 2a Større utvid. nært under bakken
Alt 2b Større utvid. nabo-lokaler
Alt 3 Satel-littalt.
Alt 4 Større utvid. adskilt
Investeringskostnad, mill. 2013-kr, ekskl. mva.
-1 000
-1 100
-3 300
-3 500
-3 900
-4 200
-3 900
-5 000
Netto prissatt samfunnsøkonomisk kostnad, nåverdi mill. 2013-kr
-
-600
-3 000
-3 000
-4 100
-4 000
-4 900
-5 300
Ikke
pri
ssat
te s
amfu
nn
søko
no
mis
ke v
irkn
inge
r
Økt kunstnerisk kvalitet 0 + (+) + + + (+) + + + + + + + + + + + +
Flere og bedre publikumsopplevelser
0 + (+) + + + + + + + + + + + + (+) + + +
Styrket kunnskapsformidling gjennom pedagogiske programmer
0 0 + + (+) + + + + + + + + + +
Teatret som møteplass for åpen og offentlig samtale
0 0 + + (+) + + + + + + + + + +
Sikre vern av kulturhistoriske verdier
0 0 + + + + + + + + + 0
Ivareta dagens byens akser og grøntstruktur
0 0 - 0 - - 0 0 0
Mer vitalt og publikumsvennlig byrom
0 0 + + + (+) + + + + + + + (+) + + (+)
Bedre arbeidsforhold for de ansatte
0 + + + (+) + + + + + + +
Tilrettelegging for kompetanseutvikling av teatrets faggrupper
0 + + + + + + + + +
Virkninger for samfunnsliv, herunder næringsliv og turisme
0 0 + + + + + + + + +
Tilgjengelighet og universell utforming
0 0 + + + + + + + + + + + +
Miljøvirkninger 0 + + + + + + + + + + +
Styrket nasjonal og internasjonal posisjon*
- - - - - - - - + + + + + + + + + + + + + + + +
Gjennomføringsusikkerhet Middels Middels
-lav Svært høy
Middels Svært høy
Middels Middels Middels
Fordelingseffekter Ikke identifisert noen av betydning
Fleksibilitet etter at beslutningen er tatt
Middels-lav
Middels-lav
Lav Lav Lav Lav Lav Lav
Rangering 8 7 3 2 4 1 5 6
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 9 av 101
Alternativ 2b, som innebærer en større utvidelse i nabolokaler, forventes å gi store positive
nyttevirkninger (ikke-prissatte virkninger), som økt kunstnerisk kvalitet, flere og bedre publikums-
opplevelser, samt styrket nasjonal og internasjonal posisjon. Alternativ 2b vurderes som det
alternativet som best møter de identifiserte behovene i et 50 års perspektiv, og dermed sikre at
teaterkunsten og tilliggende aktiviteter vil oppleves som attraktiv i konkurransen med andre tilbud.
Løsningen vurderes å sikre vern av kulturhistoriske verdier, både bygningsmessig vern og ved at
bygget kan benyttes til teaterformål. Alternativet vurderes som bedre enn Alternativ 0, 0+ og 4, selv
om det gjennomføres en vesentlig rehabilitering av hovedbygningen i disse alternativene. Årsaken er
at det vil sikre en levende og bærekraftig teatervirksomhet over tid, noe man frykter ikke vil være
tilfelle hvis teaterets virksomhet ikke kan fornyes eller hvis fornyelsen skjer i et løsrevet teaterhus,
jamfør erfaringene fra Det Kongelige Teater i København.
Alternativ 2a (større utvidelse nært under bakken) innebærer en dyp byggegrop og komplisert
byggeprosess i ett av Oslos mest sentrale byrom, der uforutsigbare grunnforhold gir fare for store
følgekostnader. Dette gjør alternativet svært risikofylt. Det samme gjelder i alternativ 1a (utvidelse
nært under bakken), men i noe mindre grad. Alternativ 1a rangeres derfor foran alternativ 2a.
Alternativ 1b (utvidelse nært i nabolokale) og alternativ 3 (satellittalternativet) vil begge gi store
positive virkninger. Alternativ 1 rangeres imidlertid foran alternativ 3 fordi alternativ 1 innebærer et
samlet teaterområde for tre av de fire scenene inkludert prøvesaler. Det forventes et høyere
publikumstall i alternativ 1b enn i 3. Alternativ 1b har lavere levetidskostnader (mindre negativ netto
nåverdi) enn alternativ 3.
Alternativ 4 er rangert bak alternativene 1, 2 og 3. Dette skyldes primært at selv om hovedbygget er
rehabilitert, forventes Hovedscenens posisjonen på sikt å bli forringet ved at denne scenen ikke er
ombygget i tråd med fremtidige krav. Det er derfor risiko for at teatrets dagligliv og «puls» flyttes til
det nye teatersenteret. Alternativ 4 har størst levetidskostnad (negativ netto nåverdi).
I nullalternativet og nullplussalternativet vil eksisterende bygning oppgraderes til en akseptabel
standard for videre drift, noe som innebærer at vedlikeholdsetterslepet tas igjen og det mest
nødvendige utbedres for å ivareta de viktigste funksjonene. Byggets funksjoner og romdisponering
opprettholdes som i dag.
Det fremgår av mulighetsstudien at null- og nullplussalternativet har største mangler mht. de
kravene som er stilt til den fremtidige teatervirksomheten. Fra den samfunnsøkonomiske analysen
fremgår det også at disse alternativene kommer dårligst ut i vurderingen av ikke-prissatte virkninger.
Hvis Nationaltheatret forutsettes å videreføre driften i dagens hovedbygning, men ikke får tilgang til
ytterligere og mer egnede lokaler, kan teatret miste sin nasjonale og internasjonale posisjon.
For å etablere et fremtidsrettet teater anbefales det å modernisere dagens hovedscene og etablere
nye lokaler i umiddelbar nærhet, delvis over og under bakken, men hovedsakelig i nabolokaler.
Med hensyn til større utvidelse i nabolokaler har det i denne omgang ikke vært ønskelig å gå i dialog
med eiere av egnede naboeiendommer, og tilgjengeligheten er således ikke avklart. Dersom dette
alternativet besluttes videreført, er det mulig å inngå opsjonsavtale eller lignende med grunneierne
for å sikre mulighet til å kjøpe tomter før endelig valg av videreført konsept er offentliggjort.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 10 av 101
INNHOLD
SAMMENDRAG ............................................................................................................................ 3
1. INNLEDNING ........................................................................................................................ 12
Om utredningen .................................................................................................................... 12
Om Nationaltheatret ............................................................................................................. 13
Bakgrunn for prosjektet ........................................................................................................ 16
Føringer for utredningen ....................................................................................................... 17
2. BEHOVSANALYSEN ............................................................................................................... 18
Innledning .............................................................................................................................. 18
Prosjektutløsende behov....................................................................................................... 18
Normative behov ................................................................................................................... 21
Etterspørselsbaserte behov .................................................................................................. 26
Interessent- og aktørkartlegging ........................................................................................... 37
3. STRATEGIKAPITLET ............................................................................................................... 42
Samfunnsmål ......................................................................................................................... 42
Effektmål ............................................................................................................................... 42
4. OVERORDNEDE KRAV ........................................................................................................... 45
Krav avledet av samfunns- og effektmål ............................................................................... 45
Ikke prosjektspesifikke samfunnsmål – Rammebetingelser for tiltaket ............................... 47
5. MULIGHETSSTUDIE .............................................................................................................. 48
Kartlegging av mulighetsrommet .......................................................................................... 48
Eksempler på tiltak andre steder .......................................................................................... 49
Om mulighetsrommet ........................................................................................................... 53
Eierskap og drift av bygning og utstyr ................................................................................... 56
Verkstedfunksjoner ............................................................................................................... 56
Vurdering av mulighetene ..................................................................................................... 57
6. ALTERNATIVANALYSE ........................................................................................................... 59
Løsningsalternativer .............................................................................................................. 59
Prosjekt-/investeringskostnader ........................................................................................... 68
Kostnader og inntekter i driftsperioden ................................................................................ 73
Samfunnsøkonomisk analyse av alternativene ..................................................................... 76
Samfunnsøkonomi – prissatte virkninger.............................................................................. 76
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 11 av 101
Samfunnsøkonomi – Ikke-prissatte virkninger ...................................................................... 79
Usikkerhet knyttet til gjennomføring .................................................................................... 90
Følsomhetsvurdering ............................................................................................................. 91
Fordelingseffekter ................................................................................................................. 91
Fleksibilitet og realopsjoner .................................................................................................. 91
Grensesnitt mot andre prosjekter ......................................................................................... 92
Resultatmål ............................................................................................................................ 93
Finansieringsplan ................................................................................................................... 93
Beslutningsstrategi ................................................................................................................ 93
7. SAMLET VURDERING OG ANBEFALING .................................................................................. 94
Samlet vurdering ................................................................................................................... 94
Anbefaling ............................................................................................................................. 96
8. TILRÅDNING OM VIDEREFØRING I NESTE PLANFASER ........................................................... 97
Tidsplan ................................................................................................................................. 97
Strategi for gjennomføringsfasen .......................................................................................... 99
Opprettholdelse av drift frem til ferdigstillelse av løsning .................................................... 99
Organisering og styring ....................................................................................................... 100
9. VEDLEGG ........................................................................................................................... 101
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 12 av 101
1. INNLEDNING
Om utredningen
Denne konseptvalgutredningen (KVU) er utarbeidet som et beslutningsunderlag om hvilke
bygningsmessige tiltak som må gjennomføres for å legge til rette for en ønsket utvikling av
Nationaltheatrets virksomhet.
Nationaltheatret er Norges største teater og en av landets ledende scener for teaterkunst. Teatrets
bygning eies av Nationaltheatret AS, der staten eier 100 % av aksjene. Den er fredet med virkning fra
1983. Siste større rehabilitering av bygningen ble gjennomført i 1983-85, som følge av brannen i
oktober 1980. Det har over tid blitt klart at det vil være nødvendig å rehabilitere og oppgradere
Nationaltheatrets bygning. Det å behandle dette som en ordinær rehabiliteringssak vil imidlertid ikke
være tilstrekkelig med tanke på et mer langsiktig perspektiv på Nationaltheatret som
scenekunstinstitusjon. Regjeringen har derfor bestemt at perspektivet skal utvides gjennom en
utredning der hovedspørsmålet er hvilke rammevilkår bør landets nasjonalteater ha i perioden 2020-
2070 for å kunne utføre sin samfunnsrolle.
Konseptvalgutredningen skal gi et beslutningsgrunnlag for å velge det mest lønnsomme løsnings-
alternativet sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv, og den omfatter de dokumentene som skal
foreligge i henhold til Finansdepartementets retningslinjer ved konseptvalg (KS 1):
Behovsanalyse
Strategidokument
Overordnede krav
Mulighetsstudie
Alternativanalyse
Forberedelse til forprosjektfasen
Nedenfor er det gitt en overordnet beskrivelse av Nationaltheatrets virksomhet og bygning.
Utredningen er utarbeidet av Terramar AS, Oslo Economics AS og Snøhetta AS på oppdrag fra
Kulturdepartementet. Statsbygg har bistått med estimering av investeringskostnader og FDV-
kostnader, og vurderinger av fremdriftsplaner. Statsbygg har også bistått med å innhente vurderinger
fra BlueNode Theatre Consultants & Engineers i Berlin om muligheter for å modernisere anlegget til
et teater for fremtiden, og fra AIX Arkitekter AB – Teater i Stockholm for estimering av teaterteknisk
utstyr.
Nationaltheatrets ledelse har hatt en sentral rolle i utredningsarbeidet gjennom framskaffelse av
underlagsdokumentasjon og informasjon om dagens teatervirksomhet, driftsforhold og behov.
Ledelsen har og også deltatt aktivt i drøftinger om løsningsalternativene og gitt et omfattende bidrag
til utredningen ved tilrettelegging for en effektiv gjennomføring.
Arbeidet med konseptvalgutredningen startet i februar 2013. En KVU ble levert oppdragsgiver i
desember 2013. Kulturdepartementet ønsket som oppfølging av den leveransen at det ble
gjennomført en nærmere vurdering av grunnforholdene i Spikersuppa. Norges Geotekniske Institutt
(NGI) har i perioden februar til oktober 2014 bistått med vurderinger av muligheter for utvidelse
under terreng i Spikersuppa (øst for dagenst teater). DTZ Realkapital Verdivurdering AS har i samme
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 13 av 101
periode bistått med prisvurderinger av tomter i nabolokalene til Nationaltheatret. KVU i versjon 1,0
ble oversendt Kulturdepartementet i desember 2014.
Om Nationaltheatret
1.2.1 Nationaltheatrets virksomhet
Nationaltheatret er et statlig heleid aksjeselskap underlagt Kulturdepartementet. Formålet er å drive
teatervirksomhet, og teatret har et særlig ansvar for å ivareta nasjonale kulturpolitiske interesser på
scenekunstområdet.
Noen hovedpunkter om teatret:
Et ledende teater i Norge
Internasjonalt anerkjent, med en ledende teaterfestival – Ibsenfestivalen
Ikonisk bygning med 5 scener
Over 50 oppsetninger årlig inkludert 20 egenproduksjoner, gjestespill og samarbeid
Bredt og stort publikum på 200 000 – med økning blant unge og barn
250 årsverk – 40 yrkesgrupper
Omsetning på 220 mill. kroner, der ¼ er egeninntekt
Nationaltheatret er sammen med Den Nationale Scene og Det Norske Teatret en av Norges tre
hovedscener for teaterkunst. Nationaltheatret har siden åpningen i 1899 vært hjem for den norske
dramatikken og norsk som scenespråk. Ønsket om å etablere et teater for norske dramatikere og
scenekunstnere var en del av nasjonsbyggingen og løsrivelsen fra Sverige rundt forrige
århundreskifte.
Nationaltheatrets ensemble er landets ledende, og kun de aller beste iscenesettere fra inn- og utland
inviteres til å realisere det kunstneriske programmet. Teatrets repertoar kjennetegnes av høy kvalitet
og en balansert blanding av klassisk og samtidsdramatikk. Det vekslende fokuset på tradisjon og
samtid kommer også til uttrykk gjennom Ibsenfestivalen som arrangeres annet hvert år og
gjestespillprogrammet ICON (International Contemporary Stage Program), som preger repertoaret i
det året det ikke arrangeres Ibsenfestival. Ibsens skuespill er blant de mest spilte og best besøkte
oppsetningene på teatret. Den internasjonale Ibsenfestivalen har vært arrangert siden 1990. Til
festivalen produserer Nationaltheatret egne Ibsen-oppsetninger på alle sine scener, og tar samtidig
imot utenlandske og norske gjestespill. Til ICON-programmet inviterer Nationaltheatret
toneangivende internasjonale gjestespill som setter målestokken for høy kvalitet og utvikling av
scenekunsten til visning på teatrets scener. Parallelt med både festival og gjestespill gjennomføres
internasjonale seminarer, omvisninger, konserter og opplesninger.
På Hovedscenen spilles både norske og utenlandske klassikere, ny dramatikk og scenekunst, samt
barne- og ungdomsforestillinger. Helt siden åpningen i 1899 er det blitt spilt repertoar på
Hovedscenen, slik at det til enhver tid går mellom to og fem forestillinger som spilles vekselvis.
Scenen har en lysrigg og lagringsmuligheter for dekorasjoner både på snorloftet, sidescenen og
Bakscenen. Hovedscenen har vært gjennom flere tekniske oppgraderinger. Så sent som sommeren
2010 fikk scenen et av Norges mest moderne snorloft.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 14 av 101
Amfiscenen er mer intim og moderne enn Hovedscenen, og er arena for så vel klassikere som
samtidsdramatikk. Her opptrer både små og store ensembler, noen ganger i nakne scenerom, andre
ganger i overdådige scenografier. Også på Amfiscenen spiller teatret repertoar, med flere
forestillinger som alternerer, innen en rekke ulike genre.
På den minste og nyeste av teatrets scener, Malersalen, presenteres både nyskrevet dramatikk og
intime lyrikkprogram og kunstnerportretter. Malersalen er teatrets nyeste scene og har siden 1983
vært brukt som spillelokale med ujevne mellomrom. Malersalen har de siste årene vært en av
Nationaltheatrets viktigste arenaer for ny norsk dramatikk. Som navnet antyder, dreier det seg om
teatrets gamle malersal, som ble frigjort da teatret flyttet en del av verkstedene ut av
hovedbygningen.
Nationaltheatret flyttet inn i de gamle biblioteklokalene i Soria Moria-bygget på Torshov i 1977.
Siden den gang har Torshovteatret vært en av Oslos og Norges mest profilerte teaterscener. Den
fjerde av Nationaltheatrets scener har vært gjenstand for både kunstnerisk, politisk og økonomisk
turbulens, men har hele tiden vært et sted der skuespillerne har kunnet prøve ut nye kunstneriske
uttrykk og nye organisasjonsformer – og dermed har de trukket nye publikumsgrupper til teatret.
Teaterscenen på Torshov er et rundt scenerom med plass til mellom 130 og 200 publikummere i
salen og på galleriet. Torshovteatret fikk en nyoppusset publikumsfoajé og bar i 2011 med støtte fra
Sparebankstiftelsen.
Torshovteatret startet som en allmannastyrt scene. I dag er teatrets kunstneriske ledelse en gruppe
skuespillere som søker seg til Torshov på grunnlag av en felles kunstnerisk profil. Torshovgruppa får
deretter stilt teaterbygning, fagfolk og et visst budsjett til rådighet for en 2-årsperiode.
I tillegg blir Bakscenen, med inngang mot Nationaltheatret stasjon, også tidvis benyttet som
spillelokale. Både Nationaltheatret selv og gjestespill fra andre teatre kan ha et format som ikke
passer inn på noen av teatrets øvrige scener, og Bakscene-rommet gir en helt annen følelse enn
Hovedscenen.
Teatrets styre består av syv representanter – fem representanter er oppnevnt av departementet, to
av de ansatte. Nationaltheatrets organisasjon har fem hovedområder: kunstnerisk område,
administrasjon, produksjon, teknisk område og kommunikasjon. Ledergruppen består av teatersjef,
direktør, produksjonssjef, teknisk sjef og kommunikasjonssjef.
1.2.2 Nationaltheatrets bygning
Nationaltheatret ligger midt i sentrum av Oslo – mellom Slottet og Stortinget - i et praktbygg fra
forrige århundreskifte. Bygningen er tegnet av arkitekt Henrik Bull, og ble oppført i perioden 1891-
1899. Stiluttrykket ble i samtiden betegnet «moderne italiensk renessanse». Interiøret ble omtalt
som «moderered rokokko». Bygningen holder et høyt arkitektonisk og håndverksmessig nivå. Den er
Norges mest representative teaterbygning.
Bygningen er oppført i massiv teglmur forblendet med fin maskintegl og hugget naturstein på en
sokkeletasje av granitt. Den står på en betongflåte med stålpæler til fjell. Dekker er armerte
betonghvelv, dels slette betongplater, på stålbjelker i generelt 2 m avstand. Takkonstruksjonene er
av stål fagverk og armert betong. Taket er tekket med forsinkede metallplater. Bygningens to
funksjoner er klart adskilt i det som gjerne kaltes tilskuerhus og scenehus. Tilskuerhusets
lengderetning avsluttes ved det tverrstilte scenehuset. Dette understrekes også i bygningens ytre.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 15 av 101
I 1949 blir den øverste delen av teatersalen (Hovedscenen) bygget om, for å gi rom til en prøvescene.
I 1963 blir prøvescenen til det som i dag er Amfiscenen - som siden har gjennomgått flere
ombygninger og moderniseringer, sist i 1999.
Hovedscenen er et av landets mest praktfulle teaterrom. Den er bygget som et tradisjonelt
titteskapsteater. Dreiescenen kom i 1917. Orkestergraven har plass til 45 musikere. Opprinnelig var
det 1 268 sitteplasser i salen, men etter diverse ombygginger – blant annet i forbindelse med at
Amfiscenen ble etablert i 1963 – er tallet nå redusert til 743.
Høsten 1980 ble sceneområdet på Hovedscenen ødelagt av brann. Skadene var omfattende og
krevde store investeringer i nytt teknisk utstyr. Salongen slapp imidlertid fra brannen uten
ødeleggelser. Hovedscenen ble gjenåpnet i 1985. Amfiscenen, ble bygget om første gang i 1980, sist i
1999. Avhengig av sceneløsningen har Amfiscenen i overkant av 200 sitteplasser. Skisser over
etasjene i bygget er vist i vedlegg 4. Bygningen ble fredet etter lov om kulturminner i 1983 [1].
I tillegg inngår Torshovteatret i Nationaltheatrets virksomhet, en biscene i bydel Torshov på Oslos
østkant. Torshovteatret ble etablert i 1977, og har en sentral plass i Nationaltheatrets nyere historie.
Teatrets verksteder ligger i dag i Brobekkveien på Alnabru.
Figur 1-1 Skisse som viser teatrets første etasje
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 16 av 101
Figur 1-2 Skisse som viser teatrets andre etasje
Bakgrunn for prosjektet
Bygningen og de tekniske anleggene bærer preg av manglende og forsømt vedlikehold over mange
år. Det er et stort behov for vedlikehold av hele bygningsmassen, samt utskiftning av tekniske anlegg.
Kulturdepartementet ba i brev til Statsbygg av 26.4.2010 om at Statsbygg overtar ansvaret for
forvaltning, drift og vedlikehold av Nationaltheatrets hovedbygning. Statsbygg har i den anledning
gjennomført en tilstandsanalyse for hele bygget, utvendig og innvendig. Registreringer er gjort på
bygg, elektro, VVS, IKT, brann, universell utforming, miljø og kulturhistoriske elementer, se referanse
[2] og [3]. Det er også gjennomført en funksjons- og behovsanalyse i samarbeid med
Nationaltheatret, og det er tatt hensyn til hvordan fremtidige funksjoner påvirker oppgraderings-
behovet, se referanse [4]. Det er videre arrangert befaringer og møter med Riksantikvaren for å
fastsette hvilke arealer som spesielt vil bli fulgt opp fra deres side.
Resultatet av alle undersøkelsene og analysene gir et bilde av hva som må gjøres med bygningen for
oppgradering og rehabilitering opp til tilstandsgrad 1 (ref. NS 3424). I tillegg til at bygningen er
generelt nedslitt både utvendig og innvendig, er det en del setningsskader som må utbedres, i tillegg
til at tekniske anlegg må skiftes ut. Utredningen av universell utforming viser at bygget har store
mangler.
I forlengelse av ovenstående analyser er det gjennomført en usikkerhetsanalyse av
prosjektkostnadene [5]. Analysen viser at kostnadene for oppgradering og å bringe Nationaltheatret
opp til tilstandsgrad 1 ligger i området 700-900 mill. kroner, prisnivå pr. september 2011. Det vises
for øvrig til brev fra Statsbygg til Kulturdepartementet i januar 2012, der det gis en oppsummering av
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 17 av 101
den prosessen som er gjennomført mht. kartlegging av Nationaltheatrets oppgraderings- og
rehabiliteringsbehov [6].
Føringer for utredningen
På bakgrunn av det omfattende behovet og kostnadene for oppgradering og rehabilitering, har
Regjeringen besluttet at det skal gjennomføres en KVU/KS 1-prosess i henhold til statens
prosjektmodell for store investeringsprosjekter. Målet med prosessen er «å få belyst alle nødvendige
sider av Nationaltheatrets rammevilkår i et 50-års perspektiv». Det er en grunnleggende forutsetning
at Nationaltheatrets bygning skal rehabiliteres og oppgraderes som teater. Videre har
Kulturdepartementet identifisert flere problemstillinger som må vurderes for å fremskaffe et
anbefalt prosjekt:
Hvordan kan bygningen best fungere for teatrets totale virksomhet?
Hva vil gi de beste løsningene for universell utforming?
Hvordan kan eller bør publikumsfasilitetene, herunder besøkssenter og servering,
oppgraderes og utformes?
Hvilke funksjoner kan eller bør plasseres annetsteds, enten i direkte tilknytning til
hovedbygget, eller andre steder?
Hva er realistiske muligheter for tilleggslokaler i umiddelbar nærhet av nåværende bygning?
Kan det etableres fellesfunksjoner med andre scenekunstinstitusjoner i Oslo, til beste for
flere parter?
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 18 av 101
2. BEHOVSANALYSEN
Innledning
En behovsanalyse skal inneholde en kartlegging av interessenter/aktører og vurderinger av hvorvidt
det tiltaket som det påtenkte prosjektet representerer er relevant i forhold til samfunnsmessige
behov. Dette kravet til innhold i analysen fordrer at samfunnsbehovene er identifisert og presisert,
og denne behovsanalysen er bygget opp rundet fire innfallsvinkler:
Det prosjektutløsende behov som tar utgangspunkt i behovet som utløser planlegging av
tiltaket.
Det overordnede samfunnsperspektivet – normative behov. Dette er knyttet til funksjoner
som samfunnet har definert som nødvendig og viktig, uttrykt gjennom politiske og
strategiske styringsdokumenter.
Etterspørselsbaserte behov, det vil si behov basert på fremtidig utvikling.
En kartlegging av interessenter og aktører. Det er gjennomført intervjuer med et utvalg av
disse, bl.a. for å kartlegge hvilke interesser som berøres av utredning og videre å avdekke
interessekonflikter.
Disse fire innfallsvinklene er beskrevet i kapitlene nedenfor.
Prosjektutløsende behov
Med det prosjektutløsende behov menes det samfunnsbehovet som utløser planlegging av tiltak til
et bestemt tidspunkt. Situasjonen ved Nationaltheatret er at eksisterende fasiliteter ikke dekker
dagens behov, og nye behov i form av bl.a. scener og publikumsfasiliteter foreligger. Det forventes at
disse behovene akselereres i årene som kommer. Nedenfor er det redegjort for disse forholdene som
sammen utgjør det prosjektutløsende behov:
Det er stort behov for rehabilitering av bygningsmassen
Det er store mangler med hensyn til tilgjengelighet (universell utforming) i bygget
Dagens teaterbygning har ikke tilfredsstillende fasiliteter for ønsket fremtidig teaterdrift
Det er stort behov for tidsmessige publikumsfasiliteter
2.2.1 Behovet for rehabilitering av eksisterende bygningsmasse
Behovet for rehabilitering av Nationaltheatrets bygningsmasse er bl.a. dokumentert i rapport
utarbeidet av Multiconsult [2]. I rapporten fremgår det at:
«De bygningsmessige arbeider og de tekniske anleggene bærer preg av manglende og forsømt
vedlikehold over mange år. Det er et stort behov for vedlikehold av hele bygningsmassen samt
utskiftning av tekniske anlegg.
Innvendig er det generelt stor slitasje på alle overflater og spesielt i de områder av teatret hvor der
foregår våre-/utstyrstransport og i alle "verkstedsarealene". Deler av kjelleren har fuktskader på
innside kjellervegg. Utvendig på trekninger og utsmykninger er det forvitringsskader, bom og riss.
Fasadene (kalk-, sandstein, granitt og tegl) er skitne og må renses.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 19 av 101
VVS tekniske anlegg har for lengst passert teknisk levetid og mange av dem er i til dels dårlig stand og
må skiftes ut. Der det er balansert ventilasjon tilfredsstiller ikke luftmengdene dagens krav. Mange
arealer har ikke balansert ventilasjon. EL tekniske anlegg har også passert teknisk levetid og må
skiftes ut med unntak av noen komponenter som er skiftet ut de senere årene, som for eksempel
enkelte fordelinger. Ved en fremtidig rehabilitering av bygget vil allikevel "nyere" tekniske anlegg bli
skiftet ut grunnet komponentsammensetninger og garantier.
Den branntekniske tilstandsvurderingen er gjort med bakgrunn i Veiledning til forskrift om
brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT), og tilstanden er vurdert opp mot Teknisk forskrift
(TEK.07), i den grad dette er relevant for et eksisterende bygg. Bygningen fraviker fra dagens
brannkravkrav på flere områder, blant annet ift. planløsing som har betydning for
rømningssikkerheten, tilgjengelig fri rømningsbredde på utganger til det fri, brannmotstand på
brannskiller og bærekonstruksjoner, samt røyktetthet i brannskiller. Dette utløser et krav om
fulldekkende slokkeanlegg (vanntåke/sprinkler) i bygningen Videre må bæresystem brannmales og
utette dører må røyktettes. For å sikre rømningsbredden forutsettes det at skåter på utgangsdører til
det fri åpnes av personale ved utløst brannalarm. Kostnader for tiltakene er tatt med under øvrige fag
R1B, RIV og RIE.
Kartlegging av helse og miljøfarlige stoffer - Det er utført analyse av 71 prøver og det er funnet spor
av helse og miljøfarlige stoffer i bygningen.
Rensemetoder av fasader - Det har vært foretatt utprøving av rensemetoder (kjemisk og
blåsemetoder) av de ulike materialene på fasadene. De utprøvde metodene fungerer alle delvis til
rengjøring av overflatene. Det er likevel ingen av metodene som er i stand til å fjerne skitt fra de mest
skitne og nedbrutte partiene. I de områdene der det er sorte tykke skorper, er det trolig ikke mulig å
fjerne skitt uten også å fjerne overflaten som skitten er innkapslet i. For disse områdene anbefales det
å bruke laserrensing. Som en generell metode anbefales det bruk av JOS (blåsemetode med
kalkpartikler i kombinasjon med vann).
Støy - Det er målt fot høye støynivåer på kontorene i kjelleren som vender mot Stortingsgaten. 13
etasje var det ikke mulige å skille trafikkstøy fra støy fra tekniske anlegg (ventilasjon). Støynivået her
er høyere enn anbefalt grense.»
Statsbygg ble i april 2010 bedt av Kulturdepartementet om å overta ansvaret for forvaltning, drift og
vedlikehold av Nationaltheatrets hovedbygning. Statsbygg har vurdert bygningen og anbefaler at
vedlikeholdsetterslepet tas igjen slik at bygningen heves fra tilstandsgrad 3 til 1 (med referanse til NS
3424). Som en del av forarbeidet til denne oppgraderingen, har det vært behov for en gjennomgang
av byggets funksjonalitet, og med bistand fra Narud Stokke Wiig Sivilarkitekter as er det gjennomført
en behovsanalyse for teatret. Målet med behovsanalysen [4] som forelå november 20111, har vært å
avklare brukers behov og foreslå mulige løsninger for funksjonelle endringer.
Arbeidet med behovsanalysen og mulighetsstudien har tatt utgangspunkt i teatrets behov for
oppgradering. Arbeidet har vært basert på at teatret skal opprettholde de fleste hovedtrekk av
aktiviteter i dagens lokaler. Enkelte arealer utvikles på det stedet de er i dag, enkelte funksjoner
omrokeres internt, mens andre funksjoner er forutsatt flyttet ut i arealer teatret disponerer andre
steder i byen.
2.2.2 Særskilt om universell utforming
Det er gjennomført en registrering av universell utforming [3]. Hensikten med registreringen er å gi
et best mulig grunnlag for løsninger innenfor de mulighetene og begrensningene som foreligger. Det
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 20 av 101
er foretatt separat registrering for publikumsdelen og for de ansatte. Registreringen viser at det er
store mangler med hensyn til tilgjengelighet i bygget: Eksempler på disse manglene er:
Få rullestolplasser i teatersalene
Mange trapper, bare en heis
Generelt få HC toaletter i bygget
Tunge inngangsdører
Manglende tiltak for mennesker med nedsatt hørsel (Amfi og Malersal)
Generelt dårlig fremkommelighet for rullestolbrukere
Rapporten viser videre til at, når et bygg har så store mangler som i dette tilfellet, er det lite
hensiktsmessig å foreslå enkeltstående tiltak for å rette på mangler som avdekkes. Det er derfor
behov for noen hovedgrep og det er foreslått mulige tiltak i to kategorier:
Noen enkeltstående tiltak som synes forholdsvis enkle å gjennomføre og som er uavhengige
av hvilke større grep som gjøres
Mer omfattende tiltak som for eksempel heis i publikumsdelen, flere plasser for
rullestolbrukere, tilfredsstillende toalett og tilgang til malersalen.
2.2.3 Manglende fasiliteter for teaterdrift og for publikum
Dagens teaterbygning har ikke tilfredsstillende fasiliteter for teaterdrift og for publikum. Det er
foretatt en kartlegging av utfordringene knyttet til byggets funksjonalitet og driftseffektivitet for vise
hvordan bygningen fungerer for publikum og ansatte. Kartleggingen, som er vist i vedlegg 5, er gjort
ut i fra fire perspektiver; publikum, teatervisning, teaterproduksjon, samt generell drift og
vedlikehold. Eksempler på de manglende fasiliteter er for få prøvesaler og vanskelige forhold for
logistikk inkludert små arealer rundt spilleområdene.
Det er også innhentet vurderinger fra BlueNode Theatre Consultants & Engineers “Report on the
possibilites of the redevelopment of the existing theatre and the new development of a
complementary building”. Rapporten (vedlegg 2) beskriver dagens teatertekniske situasjon ved
teatret og muligheter for å modernisere anlegget til et teater for fremtiden. Både for Amfiscene og
Malersalen sies følgende: «However it has to be noted that this room is not really suited for theatre
performance due to its layout.»
Nationaltheatrets bygning hadde opprinnelig en scene med over 1 200 plasser. Denne scenen var
tegnet til datidens «teppeteater», dvs. at man ikke bygget kulisser eller scenografi som i dag, men
malte scenebilder på tepper som ble heist ned fra et snorloft. I dag har bygningen tre scener med
1 000 plasser totalt (743, 198 og 60). På alle scener bygges det kulisser, og det er ikke tilstrekkelige
arealer for bygging, magasinering og lagring av kulisser og moderne teknisk utstyr.
Det er et stort behov for prøvesaler. Dagens situasjon innebærer at teatret i stor grad øver på de
samme scenene som det spilles på om kvelden, noe som medfører betydelig merarbeid for de
ansatte ved flytting og rydding etter hver prøvedag. Nationaltheatret leier i dag prøvesaler i
nabolaget og på Brobekk. Dette fører til at spillescenene må tas i bruk til prøver på altfor tidlig
tidspunkt i produksjonene, dette fører igjen til stadige «unødvendige» omrigger. Mangel på
prøvesaler legger således begrensinger for aktivitetsnivå ved teatret, ved at hindrer teatret i å spille
eksempelvis matineer.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 21 av 101
Arealene rundt spilleområdene er små, noe som gir begrensninger i oppsetting av ønskede
produksjoner og liten fleksibilitet i repertoaret. Dagens løsninger er arbeidskrevende både i tid og i
mannskapsbehov grunnet tungvinte omrokkeringer av dekorasjoner, få arealer for nærlagring og
vanskelig logistikk, og har medført mange belastningsskader blant teknisk personale grunnet
tungvinte omrokkeringer av dekorasjoner.
Det er videre vesentlige mangler ved teatrets publikumsfasiliteter. Disse fremgår av nevnte
kartlegging. Eksempler på disse er:
For få toaletter skaper store køer i pauser, noe som igjen medfører at pausen blir kort for
store deler av vårt publikum. Teatret opplever at publikum benytter toalett i nabobygg.
Publikum har ingen steder å oppholde seg før de slippes inn til salene, det vil si 20 -40
minutter før forestilling. På vinterstid er vestibylen eneste mulighet for de inntil 750
publikummere.
Normative behov
Med normative behov menes det overordnede samfunnsperspektivet. Dette er knyttet til funksjoner
som storsamfunnet har definert som nødvendig og viktig, uttrykt gjennom politiske og strategiske
styringsdokumenter.
2.3.1 Kulturpolitiske behov i kulturloven
Kulturloven gir uttrykk for det offentlige ansvaret på kulturfeltet. Loven gir kultursektoren tyngde og
status som offentlig ansvarsområde. Det er sentralt i kulturloven at det offentlige skal fremme og
legge til rette for kulturvirksomhet, gjennom forutsigbarhet, kvalitet og profesjonalitet, jf. følgende
utdrag av lovteksten:
«§ 1: Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til
rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i
kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk.
… § 3: Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for
a. at kulturlivet har føreseielege utviklingskår,
b. å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i
kulturaktivitetar,
c. at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med
økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak. …»
I forarbeidene til kulturloven [13] går det blant annet frem at «Kunst og andre kulturuttrykk har stor
verdi i seg sjølve. Ei målretta satsing på kultur har samstundes stor innverknad på andre
samfunnsområde som næringsutvikling og arbeidsplassar, integrering og inkludering, helse, læring og
kreativitet.»
Forarbeidene knytter kulturpolitikken mot Grunnloven, særlig det såkalte infrastrukturkravet i § 100
sjette ledd: «Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til rette for en aaben og oplyst
offentlig Samtale».
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 22 av 101
2.3.2 Scenekunstpolitikken
Hovedmålene for regjeringens kulturpolitikk er trukket opp i budsjettproposisjonen for 2015 [28].
Der går frem: «De overordnede målene for bevilgningene til kulturformål er å bidra til at alle kan få
tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse, samt å samle
inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv. Det er videre et mål å sørge for at norsk er et
velfungerende og fullverdig språk.»
For Kap. 324 Scenekunstformål gjelder at målene for bevilgningene i 2015 er å legge til rette for
produksjon, formidling og etterspørsel av ulike scenekunstuttrykk. Tilskuddsbrevet for 2014 [30]
angir følgende mål for regjeringens kulturpolitikk på scenekunstområdet:
1. Et profesjonelt tilbud av teater-, opera-, danseforestillinger og andre scenekunstuttrykk over
hele landet
2. Høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse
3. Nå hele befolkningen
4. Effektiv ressursutnyttelse
2.3.3 Den kulturelle skolesekken
Regjeringen har ulike satsinger for å gi barn og unge et kulturtilbud gjennom skolen. Den kulturelle
skolesekken er et nasjonalt program for formidling av profesjonell kunst og kultur til elever i
grunnskolen og i videregående skole. Programmet har medvirket til at kunst og kulturfag har fått en
plass i hele opplæringen slik at barn og unge har blitt eksponert for ulike kunst- og kulturuttrykk [14].
Den kulturelle skolesekken innebærer at alle elever i grunnskole og videregående skole skal motta
profesjonelle kunst- og kulturtilbud flere ganger i året. Tilbudene skal være av høy kvalitet og vise
hele bredden av kulturuttrykk: fra scenekunst, visuell kunst, musikk, film og litteratur til
kulturarvprosjekter. Kulturmøtene skal inngå som en naturlig del av skolehverdagen og bidra til å
innlemme kunst og kultur i arbeidet med å oppfylle skolens læringsmål [9].
2.3.4 Nationaltheatrets egen strategi
Det at føringene som er lagt av departementet er generelle og at de gjelder for mange virksomheter
på en gang, gir Nationaltheatret spillerom til å definere hvordan teatret forstår sin egen virksomhet.
Teatrets formål er definert som å drive teatervirksomhet, og det har et særlig ansvar for å ivareta
nasjonale kulturpolitiske interesser på scenekunstområdet.
I følge Nationaltheatrets strategi 2010-2014 forstår teatret sitt oppdrag slik at det skal:
Ivareta den kunstneriske frihet
Skape scenekunst på høyt nivå
Ta vare på og utforske det norske språket
Ta vare på og videreutvikle den nasjonale kulturarven
Utvikle og fremføre ny scenekunst
Presentere et rikt repertoar
Nå et så bredt og stort publikum som mulig
Hevde seg internasjonalt
Ha effektiv ressursutnyttelse
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 23 av 101
Overordnet mål i strategien er:
Nationaltheatret skal være det ledende teatret i Norge, utvikle scenekunsten og anerkjennes
internasjonalt
Hovedmål i strategien 2010-2014 er:
Nationaltheatret skal være dristig og relevant i sitt kunstneriske arbeid, og gjøre seg
gjeldende på internasjonalt nivå
Nationaltheatret skal være en åpen, aktiv og engasjerende samfunnsaktør
Nationaltheatret skal være et profesjonelt og løsningsorientert teaterhus
Nationaltheatret skal være en tydelig og offensiv organisasjon
Nationaltheatret skal være en sikker og sunn arbeidsplass
Nationaltheatret arbeider høsten 2014 med å utarbeide en strategi for 2015. Den vil være ferdig
behandlet tidligst i desember 2014.
2.3.5 Bygningspolitiske behov
Kommunal- og moderniseringsdepartemenet har det overordnede ansvaret for bolig- og
bygningspolitikken, eiendomsforvaltningen i staten og gjennomføring av en rekke byggeprosjekter.
Regjeringens mål for statlige byggeprosjekter og eiendom fremgår av figuren under:
Figur 2-1 Mål for programkategori 13.30 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning. Kilde: [29]
2.3.6 Forvaltningen av Nationaltheatrets bygning
St.meld. nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene [16] omtaler Nationaltheatret spesielt. Det står blant annet
at teatrets formål i henhold til vedtektene er «… å drive teatervirksomhet. Selskapet har et særlig
ansvar for å ivareta nasjonale kulturpolitiske interesser på scenekunstområdet.»
[16] kapittel 9.5 redegjør for teatrenes spillesteder, og om vedlikehold og fornyelse på dem. Det
foreslås tiltak for å bedre den framtidige forvaltningen av teaterhusene.
I kapitlet er det omtalt at «Når eiendomsforvaltningen svikter av ulike årsaker, vil det kunne få
betydelige negative konsekvenser for scenekunsten.» Videre at «Særlig der brukeren av bygningene
også er eiendomsforvalter har det vært en tendens til at de langsiktige eierinteressene som ligger til
grunn for et godt, forebyggende vedlikehold, blir nedprioritert i forhold til de mer kortsiktige
brukerinteressene knyttet til driften av virksomheten. Dette kommer også til uttrykk når det gjelder
vedlikeholdet av enkelte teaterbygninger og bygninger for annen scenekunst.»
Nationaltheatret er en av institusjonene som eier egen bygning og det anbefales at:
«Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Den Nationale Scene bør på bakgrunn av erfaringer med
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 24 av 101
etterslep i vedlikehold og fornyelse av bygninger og teknisk utstyr vurdere organiseringen av
vedlikeholdet og fornyelsen.»
I tråd med dette la Nationaltheatret frem et forslag til en forvaltningsmodell hvor Statsbygg overtar
forvaltning av teaterbygningen. I statsbudsjettet for 2011 fikk Statsbygg en bevilgning til å
forprosjektere rehabilitering av bygningen, jf. [17]: «Innenfor rammen er det også avsatt 10 mill.
kroner til å utarbeide forprosjekt for rehabilitering av Nationaltheatret. Bygningen eies, driftes og
forvaltes av Nationaltheatret AS, der staten eier alle aksjene. Framtidig bygningsmessig forvaltning
vil bli vurdert i samband med et eventuelt større rehabiliteringsprosjekt.»
I statsbudsjettet for 2013, jf. [7] ble det så bestemt at det skulle igangsettes en konseptvalgutredning
for oppgradering og utvikling av Nationaltheatret: «Nationaltheatrets hovedbygning har behov for
betydelig oppgradering. Det er mange utfordringer knyttet til moderne teaterdrift i et hus fra 1890-
tallet. For å få sikkerhet for at man legger opp til et investeringsprosjekt som er framtidsrettet og
teaterfaglig godt, er det iverksatt en konseptvalgutredning med etterfølgende kvalitetssikring.»
2.3.7 Kulturminnepolitikken
Kulturminneforvaltningen ligger under Miljøverndepartementet og det er Riksantikvaren som har
ansvaret for å gjennomføre den statlige kulturpolitikken.
Nationaltheatrets bygning er fredet av Riksantikvaren etter reglene i kulturminneloven § 15, jf. [18],
[19] og [20]. Fredningen gjelder eksteriøret så vel som eksteriøret. De deler som er tilgjengelig for
publikum samt skuespillerfoajeen har spesielt stor antikvarisk verdi. Riksantikvaren har ved
utredningsprosessen som foregår nå gitt støtte for at bygningen krever nødvendig vedlikehold,
restaurering av en del rom samt oppgradering av de betjente sonene. Riksantikvaren ønsker også å
være involvert i videre ombygging og restaurering gjennom samarbeid, jf. [21].
2.3.8 By- og arealpolitiske behov
Nationaltheatret er en del av byen der det teateret er lokalisert. Behov knyttet til by- og
arealpolitikken er derfor viktig ved en oppgradering av Nationaltheatrets bygning.
I Kommunal- og moderniseringsdepartementets statsbudsjett for 2015 [29] er det spesifiert at et mål
for byutvikling er «attraktive, levende og bærekraftige byer og tettsteder» med følgende undermål:
Effektiv og bærekraftig arealbruk og miljøvennlig transport
Kvalitet i byrom og uteareal og sammenhengende grøntstrukturer
Mangfoldige og konkurransedyktige bysentre
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging [31] legger føringer på
høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkter: «Det skal legges til rette for at handelsvirksomhet
og andre publikumsrettede private og offentlige tjenestetilbud kan lokaliseres ut fra en regional
helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. Dette
gjelder også for besøks- og arbeidsplassintensive statlige virksomheter. Virksomhetene må tilpasses
omgivelsene med hensyn til størrelse og utforming.»
2.3.9 Oppsummering normative behov
KVU for Nationaltheatret handler om et stort kulturbygg - aktuelle politiske føringer kan da
være både kulturpolitiske, kulturminnepolitiske og bygningspolitiske og by-/arealpolitiske
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 25 av 101
Det er et generelt kulturpolitisk behov for at det offentlige tar ansvar for å legge til rette for
en åpen og offentlig samtale
Scenekunstpolitiske behov knytter seg til profesjonalitet, kvalitet, bredde, mangfold og god
ressursutnyttelse
Nationaltheatret forstår sitt hovedmål som at det skal være det ledende teatret i Norge,
utvikle scenekunsten og anerkjennes internasjonalt
Bygningspolitikken legger føringer på behov for at Nationaltheatrets bygning er tilpasset
brukernes behov, bærekraftig og energieffektivt
Det er et behov for oppgradering av Nationaltheatrets bygning, for å gi gode
rammebetingelser for scenekunsten i et langsiktig perspektiv
En ombygging og restaurering av Nationaltheatrets bygning må skje innenfor rammene av
Riksantikvarens fredningsvedtak
Det er behov for at Nationaltheatrets bygning eller bygninger som en publikumsrettet
virksomhet må bygge opp under en bærekraftig bystruktur, og tilpasses omgivelsene med
hensyn til størrelse og utforming
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 26 av 101
Etterspørselsbaserte behov
Teater har engasjert mennesker gjennom historien. Formålet med denne konseptvalgutredningen er
å belyse alle nødvendige sider av Nationaltheatrets rammevilkår i et 50-års perspektiv. Hvilke behov i
menneskenes liv møtes i teatret? Vil publikum fortsatt søke til teatret? Hvilken betydning har teatret
for nasjonen, byen og nærmiljøet?
Som grunnlag for dette er utvikling i besøkstall for landet og Nationaltheatret presentert, økningen i
befolkningsgrunnlaget som skal betjenes, teatrets ambisjoner for fremtiden inkludert samarbeid med
andre herunder internasjonal utveksling beskrevet, og behovet for repertoarteater og møteplasser
diskutert. Videre er behov knyttet til teknologisk utvikling og teatret som utdanningsinstitusjon vist.
2.4.1 Hva er et teater?
Teatret er et sted, en møteplass, et rom hvor vi ser og møter oss selv som mennesker - blant mennesker. Teatret er en skueplass.
På denne skueplassen utspiller historiene om mennesket seg. På scenen spilles roller som viser hva mennesket er disponert for; glede, sorg, tvil, tro, kjærlighet, hat, kunnskap, empati, misunnelse, mot, frykt, lengsel, lyst. Det som bor i oss stilles til skue, etiske og eksistensielle spørsmål reises, men svarene overgis den enkelte til refleksjon, samtale og diskusjon.
Teater skjer i øyeblikket, og det er i samspillet mellom skuespillerne på scenen og publikum i salen at forestillingen oppstår. Publikum reagerer på skuespillernes tolkning av teksten og rollene, mens skuespillerne påvirkes av publikums reaksjoner. Hver forestilling får dermed en egen form og energi. Teater innebærer fysisk tilstedeværelse, deltakelse og medskapning. Teatret har altså en sterk sosial og rituell funksjon i den forstand at vi søker å oppleve det som utspiller seg sammen med andre mennesker. Mennesker som er ute i det samme ærend, men som vi ikke kjenner. Teater svarer på et behov for felles erkjennelse og forståelse av hva det vil si å være et menneske sammen med andre mennesker.
Teater oppstår i samtiden. Den enkelte forestilling har et flyktig liv i møtet med sitt publikum. Teater er derfor helt avhengig av å være aktuelt og relevant. Det må fortelle historier og reise spørsmål som angår menneskene i samtiden. Klassiske stykker har universelt innhold men må tolkes på bakgrunn av det samfunnet vi lever i. Nye stykker må ta samtiden og kanskje framtiden på pulsen for å vekke publikums ønske om deltakelse. Teatret må stå i nær kontakt med samfunnet rundt seg, og være i konstant bevegelse med og mot tidens strømninger.
De fleste går til teatret med en intellektuell forventning om å oppleve noe som gir mening, noe som er nyttig. Teater er allikevel på sitt beste når vi går ut av det med en emosjonell og spirituell erfaring. At vi opplever at vi har fått en dypere forståelse av hva vi selv og andre mener, vet, tror og føler. At det er i oss selv, og i aksepten av at vi er forskjellige, at mulighetene til å utvikle oss og leve meningsfylte liv ligger.
Teatret er ikke en kirke eller et tempel hvor mennesket søker mening i en høyere makt, i en tro på at det finnes noe som er større enn mennesket. Teater søker erkjennelse i mennesket; ikke i en påberopelse av at det er noe utenfor oss selv som definerer hva som er rett og galt, eller godt og ondt. Teatret aksepterer ikke vedtatte sannheter. Teatret ivaretar en humanistisk tradisjon ved å stille spørsmål når ideer blir til ideologier - uavhengig av politisk ståsted. Teatret er derfor en humanistisk institusjon i samfunnet.
Teatret er en skueplass hvor vi sammen utforsker og ser hva det vil si å være et menneske blant mennesker.
Thomas Gunnerud
29.03.13
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 27 av 101
2.4.2 Besøkstall (ved kulturinstitusjoner)
I forslaget til statsbudsjett for 2014 (Prop. 1 S (2013-2014)) er en oversikt publikumsbesøket ved
norske scenekunstinstitusjoner vist, se tabell under. Oversikten viser at det totale publikumsbesøket
har økt fra 2011 til 2012. Antall produksjoner har økt, mens antall forestillinger har gått noe ned.
Sammenlignet med gjennomsnittet for de fire foregående årene, har både den samlede
produksjonsaktiviteten og publikumsbesøket økt.
Tabell 2-1 Besøkstall ved scenekunstinstitusjonen (kilde: Prop. 1 S (2013-2014))
Statistisk sentralbyrå presenter jevnlig Norsk kulturbarometer, som er en landsomfattende
undersøkelse om folks kulturbruk. Undersøkelsen gir tall for hvor mange ganger man har brukt ulike
kulturtilbud siste 12 måneder. Den første undersøkelsen ble gjort i 1991, og siste barometer som
gjelder undersøkelse gjort i 2012 ble publisert 21. mai 2013 [8].
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 28 av 101
45 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år har vært på teater, musikal eller revy siste 12 måneder i
2012. Det er en nedgang fra 2008, da andelen var 53 prosent. I gjennomsnitt går den norske
befolkningen 1,1 ganger på slike forestillinger i løpet av et år. Blant teatergjengere blir dette 2,4
besøk per år. Forrige barometer fra 2008 (presentert 20. mai 2009) viste imidlertid at teater og
kulturfestivaler var kulturtilbudene som økte mest i oppslutning fra 2004 til 2008.
Det er flere kvinner enn menn som går på teater, musikal og revy. Andelen er 48 prosent blant
kvinner og 43 prosent blant menn. Andelen som går på teater er atskillig høyere blant dem med
høyest utdanning i forhold til dem med lavest utdanning. Denne forskjellen har holdt seg nokså stabil
de siste 21 åra.
Den aktuelle kulturkategorien inneholder flere kulturtilbud, og en nærmere gjennomgang av
undersøkelsen fra 2012 viser imidlertid at det som defineres som «drama» har hatt en vekst i siste
periode. Dette er synliggjort i tabellen under (kilde: Norsk kulturbarometer, 21. mai 2013,
http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/kulturbar).
Tabell 2-2 Andel av befolkningen som har benyttet ulike kulturtilbud siste 12 måneder
Statistisk sentralbyrå presenter også en årlig kulturstatistikk. Siste statistikk (2012, publisert januar
2014) viser at det har vært stor aktivitet i scenekunstfeltet. Totalt for teater og opera og frie grupper
innenfor teater og dans var det om lag 2,5 millioner besøk i 2011. 45 pst. av befolkningen har vært på
teater, musikal eller revy siste 12 måneder i 2012. Figuren under viser utviklingen siden 1997.
Teater/musikal/revy 1991 1994 1997 2000 2004 2008 2012
Andel som har benyttet ulike
kulturtilbud siste 12 måneder (i
prosent av befolkningen)
44 % 45 % 44 % 50 % 49 % 53 % 45 %
Revy 33 % 32 % 31 % 27 % 28 % 25 % 23 %
Komedie 19 % 21 % 24 % 24 % 21 % 20 % 16 %
Drama 12 % 16 % 14 % 16 % 16 % 15 % 18 %
Musikal 18 % 11 % 14 % 15 % 19 % 19 % 20 %
Barneteater 14 % 15 % 12 % 13 % 11 % 13 % 14 %
Dukketeater 1 % 0 % 1 % 0 % 0 % 0 % 0 %
Annet 3 % 4 % 5 % 5 % 5 % 5 % 6 %
Andel revy 15 % 14 % 14 % 12 % 12 % 11 % 10 %
Andel komedie 8 % 9 % 11 % 11 % 9 % 9 % 7 %
Andel drama 5 % 7 % 6 % 7 % 7 % 7 % 8 %
Andel musikal 8 % 5 % 6 % 7 % 8 % 8 % 9 %
Andel barneteater 6 % 7 % 5 % 6 % 5 % 6 % 6 %
Andel dukketeater 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
Andel annet 1 % 2 % 2 % 2 % 2 % 2 % 3 %
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 29 av 101
Figur 2-2 Personer som har vært på ballett eller danseforestilling, opera- eller operetteforestilling og
teater, musikal siste tolv måneder. 1997-2012. Prosent
Nationaltheatret hadde i 2012 216 000 publikummere på sine forestillinger i 2012. Dette er en økning
fra 2011 og i forhold til gjennomsnittet de siste 5 årene på 198 000. Publikumstallene for 2012 viser
et høyt belegg på alle scener – snitt på 82 %. Tabellen under viser Nationaltheatrets besøksstatistikk
for perioden 2008-2012.
Tabell 2-3 Nationaltheatrets besøksstatistikk for perioden 2008-2012
2008 2009 2010 2011 2012 2013 Snitt
Antall forestillinger 771 756 707 816 853 795 781
Antall publikum 212 365 183 397 195 004 182 215 216 492 209 873 197 895
Antall publikum egne scener 191 129 177 057 192 503 178 264 203 912 198 037 188 573
Billettinntekter (1 000 kr) 34 115 31 363 38 584 33 762 38 755 42 634 35 316
Antall egne produksjoner 57 49 53 51 54 54 53
Nationaltheatret har salgs- og aktivitetsstatistikker som viser antall forestillinger, publikumsantall,
prosentuelt salgsbelegg, billettinntekter og gjennomsnittlig billettpris på den enkelte oppsetning og
scener. Likeledes føres det sammendrag av aktivitet, publikumsbesøk, prosentuelt belegg og
billettsalg over de senere år. Det føres også statistikk som går tilbake til 90-tallet på mange av de
samme parametrene. Disse statistikkene legges bl.a. i rapporteringen til Kulturdepartementet.
Nationaltheatret har også gjennomført publikumsundersøkelser (fra 2010 og 2008) som gir
informasjon om publikum ved teatret. Det er innhentet informasjon om aldersgrupper, fordeling av
kjønn, hvor de bor, utdanning, husstandsinntekt og bakgrunn.
Det foreligger ikke prognoser over forventet besøkstall ved teatre i et 50-års perspektiv. Ovennevnte
statistikk og undersøkelser viser imidlertid at befolkningens bruk av teater er stabilt eller økende, og
fremtidig besøkstall vil naturlig være avhengig av i hvilken grad teatrene kan skape attraktive kultur-
opplevelser som er konkurransedyktige med øvrig tilbud til befolkningen. Denne problemstillingen er
kort belyst i rapporten fra Blue Node Theatre Consultants & Engineers:
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 30 av 101
”Nowadays, theatres are competing with multiple forms of entertainment like cinemas, museums,
entertainment parks, music, comedy, sports, bars, clubs etc.
The entertainment industry is changing fast. New technologies inventions are influencing the way we
define entertainment. Nowadays it takes more to make people feel entertained. Theatres have to
adapt to this development like any other entertainment establishment.”
“So the first step to keep traditional theatre alive is to modernise them the main stages and their
auditoria. The second step is to design complementary performance spaces that allow staging
modern performance that cannot be realized in traditional proscenium theatres.”
Som eksempel på hva et attraktivt tilbud kan bety for publikumsinteressen er følgende hentet fra
Sveriges Radio 21. august 2013.
Figur 2-3 Utklipp fra Sveriges radio (http://sverigesradio.se/sida/avsnitt/239764?programid=767)
2.4.3 Befolkningsvekst
Statistisk sentralbyrå (SSB) [10] har i de nye befolkningsframskrivingene, beregnet Norges befolkning
fram til 2100 nasjonalt og fram til 2040 for kommunene. Det fremgår av framskrivingen at den raske
befolkningsveksten trolig vil fortsette noen år framover, men avta etter hvert. Ifølge
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 31 av 101
mellomalternativet, som er SSB hovedalternativ, vil det være 6,3 millioner innbyggere i Norge i 2040,
7,1 millioner i 2070 og 7,7 millioner i 2100. Usikkerheten knyttet til innvandringen er imidlertid stor.
Befolkningsveksten er vist i figuren under.
Figur 2-4 Folkemengden framskrevet til 2100 under ulike forutsetninger (kilde ssb.no)
For kommunene er veksten i befolkningen beregnet fram til 2040. For Norge vil veksten frem til 2040
være hhv. 14, 24 og 41 % for de tre hovedalternativene. I følge publikumsundersøkelsen fra 2010
[11] er 8 av 10 besøkende ved teatret fra Oslo og Akershus.
I tabellen nedenfor er folketallet for Norge, Oslo kommune og kommunene i Akershus samlet sett
vist (oppgitt i 1000 innbygger).
Tabell 2-4 Befolkningsvekst frem til 2040 (kilde ssb.no), 1 000 innbyggere
Bedre kommunikasjon til Oslo både i form av bedre veger, kollektivtilbud og flyforbindelser tilsier at
det potensielle publikumsgrunnlaget vil øke ytterligere.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 32 av 101
2.4.4 Nationaltheatrets samfunnsoppdrag
Nationaltheatret gjennomførte høsten 2012 et forarbeid for å tydeliggjøre sitt samfunnsoppdrag og
utvikle en policy for samfunnsansvar og mulig prosess for dette. Status i dette arbeidet er beskrevet i
styresak 11/13 (notat av 6. mars 2013).
Som utgangspunkt for beskrivelsen av samfunnsoppdraget ligger teatrets formålsparagraf, de
føringer som er gitt av Kulturdepartementet for scenekunstfeltet og teatrets tilskuddsbrev. Videre
vises det til teatret formål og oppdrag beskrevet i kapittel 2.3.4.
2.4.5 Samarbeid - internasjonalt og nasjonalt
Nationaltheatret har gjennom hele sin historie orientert seg og deltatt i en internasjonal
sammenheng i tillegg til den lokale, regionale og nasjonale orienteringen. Med Ibsenfestivalen og et
etterhvert voksende og bredere nettverk er Nationaltheatrets internasjonale posisjon styrket.
Teatrets satsning på Ibsenfestivalen siden 1990 og gjestespill gjennom ICON-serien (tidligere
Samtidsfestivalen), er også uttrykk for å presentere teater av høy internasjonal kvalitet innenfor
rammene til Nationaltheatret; tradisjonsrikt og grensesprengende. Ibsenfestivalen regnes av mange
for å ha vært arena for regiteatrets gjennombrudd i Norge, og den har åpnet opp teatrets horisont
for internasjonale scenekunstnere som arbeider fritt med utgangspunkt i klassikerne, i særdeleshet
med Ibsen. Ambisjonen for ICON er å presentere det ypperste og mest nyskapende av
samtidsorientert scenekunst fra hele verden.
For å synligjøre omfanget av teatrets samarbeidsorientering nevnes:
Nationaltheatret er i 2013 invitert inn som medlem i den europeiske teateralliansen Union
des Theatres de l’Europe (UTE).
Ibsenfestivalen og ICON tiltrekker seg hvert år nye og etablerte samarbeidspartnere.
Samarbeid med Ibsen International Awards.
Samarbeid med Festspillene i Bergen over mange år.
Samarbeid med Dramatikkens Hus og Norsk Dramatikkfestival.
Samarbeid med andre institusjonsteatre, som Riksteatret.
Samarbeid med frie grupper og produksjonsforetak.
Samarbeid med kunstfaglige teaterhøgskoler i Skandinavia, både for gjestespill og for
praksisplass/diplomoppgave, som KhiO, Akademiet i Fredrikstad-Høgskolen i Østfold, HiNT,
Stockholm Dramatiska Högskola.
Nationaltheatret samarbeider med Dramaten i Stockholm og Cafèteatret i København om et
Nasjonalismeprosjekt. Dette skal etter planen realiseres i 2014, og inkluderer også samarbeid
med NRK, Sveriges Televisjon og Danmarks Radio. Det skal fremføres på en koordinert
visningsdag mellom alle landene, teatrene og kanalene.
Samarbeid med Riksteatret. Deres forestillinger spilles hos oss og våre forestillinger tas ut på
turne.
Samarbeider med private Thalia Teater om turnevirksomhet, som har forestilling «Kunst» på
turné.
Nationaltheatrets ledelse deltar på møteplasser i teater og kulturfeltet, og i akademia og
næringsliv.
Som nasjonal institusjon er det avgjørende for teatret å være i kontinuerlig dialog og utveksling med
det internasjonale scenekunstfeltet.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 33 av 101
2.4.6 Om behovet for repertoar (repertoarteater) og antall scener
Nationaltheatret har gjennom hele sin historie spilt forestillinger i såkalt repertoar. Repertoar vil si at
teatret over lengre tidsperioder veksler mellom å spille flere oppsetninger innenfor den enkelte
spilleuke. Bakgrunnen for dette er flere. Dette gir publikum et bedre og rikere teatertilbud over tid,
samtidig som det gir teatret mulighet til å spille de oppsetninger som publikum gjerne vil ha mer av
over lengre tid og de oppsetninger som har svak publikumsoppslutning kortere. Det spilles
tilsvarende repertoarteater ved sammenlignbare institusjoner i Europa.
Ved å spille repertoarteater har teatret også mulighet til å redusere risiko i forhold til å sørge for å
holde publikumsbelegget og dermed også billettinntektene i tråd med de økonomiske ramme-
vilkårene. Måten dette gjøres på er ved å forlenge en oppsetning som har godt salg, eller ved å sette
inn en tidligere oppsetning som publikum etterspør når publikum svikter en oppsetning i for stor
grad. Teatret unngår med dette større tap som følge av publikumssvikt. Tankegangen overføres i en
viss grad også til repertoarplanleggingen ved at teatret kan ta risiko også på Hovedscenen med
fornyende og utfordrende oppsetninger som ikke har et trygt publikumsgrunnlag, så lenge teatret
parallelt spiller oppsetninger hvor det er rimelig å kunne regne med svært godt besøk.
Repertoar er også positivt for de ansatte gjennom muligheten for et større mangfold.
Nationaltheatret, som et ledende teater i Norge, må være en attraktiv arbeidsplass for skuespillere
etc. Muligheten for å kunne spille repertoar er svært viktige for de ansatte.
Det at teatret spiller i repertoar innebærer i utgangspunktet en mer komplisert logistikk i benyttelsen
av alle typer ressurser i teatret – det være seg skuespillere, teknikere, scener og utstyr – enn om det
spilles én oppsetning av gangen (”en suite”). Når teatret ønsker forlengelse eller avkorting av
spilletiden forsterkes den kompliserte ressursfordelingen ytterligere fordi benyttelse av alle ressurser
henger sammen og teatret er avhengig av at alle ressurser kan flyttes på samtidig; det være seg
skuespillere, teknikere, forestillinger i prøve og utstyr.
Et repertoarteater er fremtidsrettet ved at teatret kan driftes med større fleksibilitet og et rikere
tilbud til publikum, samtidig som dette på en positiv måte utfordrer teatrets kunstneriske og tekniske
stab.
Tilsvarende er behovet for flere scener grunnleggende for et teater som Nationaltheatret.
Nationaltheatret har i dag fire faste scener (5 med bakscenen som benyttes ved enkelte
anledninger), og for fortsatt å være et ledende teater må et fremtidig Nationaltheatret inneholde
flere scener av ulik størrelse. Flere scener er viktig for å kunne spille repertoarteater og for å nå et
stort publikum gjennom et mangfold av forestillinger der publikum har et bredt tilbud å velge
mellom. Fleksibiliteten som flere scener innebærer, åpner også opp for en større grad av gjestespill,
prosjektteater, samarbeid, turneer og internasjonalisering.
Behovet for å kunne spille repertoarteater, sammen med Nationaltheatrets erfaringer om besøkstall
tilsier et sceneantall på nivå som i dag. For å møte fremtidens etterspørsel er det imidlertid behov for
økt publikumskapasitet. Denne økte publikumskapasiteten kan dekkes både gjennom økt antall
forestillinger i året og økt antall seter. En viktig forutsetning for økningen av antall forestillinger, gitt
dagens antall scener, er etablering av prøvesaler (se kapittel 2.2.3).
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 34 av 101
2.4.7 Teatret som møteplass
Kulturvirksomheter som teatre, tilfører samfunnet arenaer eller møteplasser som muliggjør offentlig
liv. Viktigheten av slike møteplasser er bl.a. beskrevet i Kulturutredningen 2014 [9] - «Kultur-
virksomheter fremmer demokratiet ved å gi arenaer eller møteplasser for offentlig samtale, ved å
bidra til oppfyllelse av ytrings- og informasjonsfriheten i samfunnet, ved å bidra til dannelses-
prosesser, ved å være katalysatorer for meningsdannelsesprosesser, ved at de har en siviliserende
virkning og ved å bidra til «uenighetsfellesskapet».
Teatre er en del av det offentlige ordskiftet og en sosial arena. Nationaltheatret vil skape
engasjement, og være en møteplass der publikum og kunstnere kan snakke sammen, der unge og
gamle kan møtes. De vil invitere til debatter, samtaler, konserter og møter med kunstnere.
Nationaltheatret kan gjennom sin sentrale plassering i Oslo sentrum, være en attraktiv møteplass i
byen gjennom at byliv og kunst møtes, og således bidra til å gjøre teater tilgjengelig for et stort og
bredt publikum. Nationaltheatret må også i fremtiden forholde seg til en mangfoldig virkelighet i
Norge og tilby et repertoar som når ut til et bredt publikum. Dette innebærer en utvikling av dagens
teater, men også å legge til rette for andre teateropplevelser.
Et teater som blir trukket frem er National Theatre (NT) i London. NT arbeider aktivt med å utvikle
publikumstilbudene og ved teatret er det i dag en rekke tilbud utover ordinære forestillinger.
Eksempler på dette er:
“Learning
NT Learning gives young people across the UK the chance to get involved in every aspect of making
theatre. Playwriting, performance, theatre design, production and technical skills: the world of
theatre opened up.”
“Platforms
An eclectic programme of pre-performance events celebrates all aspects of the arts, offering the
chance to learn about the National's work and discover more about theatre in general. Platforms
usually start at 6pm, lasting for 45 minutes - there are occasional afternoon events, usually starting
at 3pm.”
Nedenfor er det vist et utklipp fra hjemmesiden til NT (kilde
http://www.nationaltheatre.org.uk/discover-more/learning/about-nt-learning).
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 35 av 101
Figur 2-5 Om læringstilbudene ved National Theatre i London
Nationaltheatret har ambisjoner om å bli en tilsvarende møteplass, men tilpasset norske forhold.
Følgende forhold er identifisert som viktig for fremtidens teater:
Undervisning og formidling. For å ivareta sitt samfunnsoppdrag vil Nationaltheatret aktivt
drive undervisning og formidling. Med undervisning og formidling forstås i denne sammen-
heng fasiliteter for samling av eksterne grupper for pedagogisk programmer for skolelever og
studenter, debatter, foredrag, egne konferanser, seminarer osv.
Åpningstider og «nye scenearealer». Tilbud som foredrag, forestillinger og arrangementer på
ulike tidspunkter av døgnet vil gjøre teatret mer attraktivt for nye publikumsgrupper og kan
bidra til at flere går i teater. For å åpne opp for nye kulturtilbud og en bredere
teateropplevelse, vil en større del av teaterhuset kunne tas i bruk ved at uteområder,
vrimlesoner, restaurant/ kafe/bar, etc. er fremtidige scenearealer.
Serveringsmuligheter mm. Et moderne teaterhus må ha serveringsmuligheter. Dette gjelder
både i forbindelse med tradisjonelle forestillinger, men også som et tilbud for de som
besøker teatret i forbindelse med undervisning og formidling. Bespisning er videre viktig for
at teatret skal ha et tilfredsstillende business-to-business (b2b) tilbud for å sikre gruppesalg
på forestillinger. Serveringsmuligheter gir også teatret mulighet for å øke sine egeninntekter.
Bibliotek og butikk er også funksjoner som både kan bidra til formidling og egeninntekter til
teatret.
Digital formidling. Teatret må være lagt til rette for transmisjoner (digital formidling), se
kapittel 2.4.8.
Møtearena for offentlig virksomhet og næringslivet. Offentlig virksomhet og næringslivet har
behov for møtearenaer. I dag er Nationaltheatret lite tilrettelagt for slik virksomhet. Det
reduserer også potensialet for sponsorinntekter.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 36 av 101
2.4.8 Teknologisk utvikling
Teaterbygningene har i prinsippet vært lik hverandre fra barokken til begynnelsen av 1900-tallet med
utstrakt bruk av såkalt titteskapsteater. I mer moderne tid har kombinasjoner av titteskap og
amfiløsninger blitt bygget. Schaubühne i Berlin og Det Norske Teatret i Oslo er eksempler på slike
moderne teaterbygninger. Black Box ble betegnelsen på en nøytral scene som kunne bygges helt om
fra forestilling til forestilling der scene og sal kan utformes på ulikt vis og samtidig integrere
publikum.
Den teknologiske utviklingen tilsier at fremtidens teater må være tilrettelagt for avansert bruk av lys,
lyd, bilde, bevegelige elementer, og fleksible romløsninger:
Formidlingsteknologi og opptaksutstyr integrert i scenerom for digital formidling av
produksjonene fra og til disse
Utstyr for lyseelementer
En eller flere av scenen må ha overmaskineri for dekorelementer og lyselementer,
sidescene/bakscene, og undermaskineri, dvs. dreiescene, orkestergrav, løftebord
I dagens teateruttrykk brukes det i økende grad projeksjonsapparater til bildeprojeksjoner som en
del av det scenografiske uttrykket. Det er også et økende behov for surroundlyd-effekter.
Det er i rapporten fra BlueNode GmbH, Theatre Consultants & Engineers (vedlegg 2) gitt en
beskrivelse av hvordan nye scener kan utformes for å ivareta behovet for nevnte fleksibilitet.
Nationaltheatret har i de senere år arbeidet aktivt med muligheten for å formidle opptak av
teaterforestillinger via digital formidling til hele landet. Teatret gjennomførte den 1. desember 2012
den første digitale live overføring av en teaterforestilling via bredbånd til kinoer i hele Norge. ”Folk
og røvere i Kardemomme by” ble sett av ca. 5 000 publikummere på 30 kinoer fra Vadsø i nord til
Kristiansand i sør, fra Voss i vest til Hamar i øst. Opptakene ble senere benyttet av NRK til
fjernsynstransmisjon på NRK1 med 201 000 seere og på NRK Super med 51 000 seere. Digital
formidling via bredbånd og/eller fjernsynstransmisjon er en mulighet til å gi hele landet et rikere
teatertilbud, og teatret har en uttalt målsetting om å utvikle og gjennomføre slike overføringer på
mer permanent basis i fremtiden.
Audiovisuelle løsninger er sentralt i utforming av teatre. I dagens teateruttrykk brukes det i økende
grad projeksjonsapparater til bildeprojeksjoner som en del av det scenografiske uttrykket. Det er
også et økende behov for surroundlyd-effekter.
2.4.9 Kompetanse; teatret som utdanningsinstitusjon
Utover den høgskoleutdanning som i dag finnes for skuespillere og kunstnere innen teaterfaget, er
det ikke grunnutdanning eller høyere utdanning for de øvrige, spesialiserte fagområder man finner i
teatret. Dette gjelder både på produksjonsområdet og det tekniske område. På Nationaltheatret er
over 40 yrkesgrupper representert (lysdesigner, kostymedesigner, etc.).
For at teatrene skal inneha den nødvendige kompetanse på disse fagområder må utdanningen skje i
virksomhetene. Dette forutsetter at man kan bygge opp en stab av kompetente medarbeidere over
mange år for å sikre at teatret også på disse områdene innehar den kompetanse som kreves for å
produsere teaterkunst. Nationaltheatret har således en oppgave som utdanningsinstitusjon.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 37 av 101
2.4.10 Oppsummering etterspørselsbaserte behov
Foreliggende statistikker og undersøkelser om besøkstall viser at befolkningens bruk av
teater er stabilt eller økende. For å møte fremtidens befolkningsvekst, er det behov for å øke
kapasitet.
Det er behov for bygningsmessige rammevilkår som underbygger Nationaltheatrets
samfunnsoppdrag.
Det må legges til rette for at Nationaltheatret er en møteplass som muliggjør offentlig liv,
herunder fasiliteter for undervisning og formidling.
Det er behov for å kunne spille repertoarteater og ha flere scener.
Den teknologiske utviklingen tilsier at fremtidens teater må være tilrettelagt for avansert
bruk lys, lyd, bilde, bevegelige elementer og fleksible romløsninger.
Interessent- og aktørkartlegging
Det er gjennomført en kartlegging av aktører og interessenter som vil ha en rolle i forbindelse med
planlegging og gjennomføring av Nationaltheatrets oppgradering og utbygging. Følgende definisjon
er benyttet:
Aktør - Organisasjon, institusjon eller person, offentlig eller privat, som har en aktiv rolle
(oppgaver og ansvar) i prosjektet.
Interessent - Organisasjon, institusjon eller person, offentlig eller privat, som har en interesse
av og/eller kan forsøke å påvirke utfallet av prosjektet.
Det er gjennomført intervju med flere av i aktørene og interessentene. I kartleggingen og intervjuene
har det vært særlig relevant å avdekke interessentenes særskilte behov, samt eventuelle
interessekonflikter.
2.5.1 Aktører
Regjering og Storting
Regjeringen har vedtatt å iverksette en konseptvalgutredning, og skal også beslutte eventuell
videreføring av prosjektet i en forprosjektfase. Det er Stortinget som bevilger de økonomiske midler
til planlegging og gjennomføring av oppgraderingen og utviklingen av Nationaltheatret.
Kulturdepartementet har ansvar for kultur-, kirke-, tros- og livssyn, medie-, idretts-, spill- og
lotterisaker og koordinerer statlig frivillighetspolitikk. Kulturdepartementet er ansvarlig for
utarbeidelsen av KVU-en.
Finansdepartementet har utarbeidet veiledere til bruk i utarbeidelse av KVU-er, og stiller krav til
ekstern kvalitetssikring i planleggingsprosessen.
Kommunal- og moderniseringsdepartemenet har det overordnede ansvaret for by- og
arealpolitikken, bolig- og bygningspolitikken, eiendomsforvaltningen i staten og gjennomføring av en
rekke byggeprosjekter.
Miljøverndepartementet har ansvar for regjeringens miljøpolitikk og kulturminneforvaltning.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 38 av 101
Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og er faglig rådgiver for
Miljøverndepartementet i utviklingen av den statlige kulturminnepolitikken. Riksantikvaren har også
ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført og har et overordnet faglig ansvar
for fylkeskommunenes og Sametingets arbeid med kulturminner, kulturmiljøer og landskap.
Riksantikvaren har gjort et vernevedtak for Nationaltheatret som legger føringer for utbedring og
oppgradering av teaterbygningen.
Oslo kommune, Byrådsavdeling for byutvikling har ansvar for at kommunen har en helhetlig
byutviklingspolitikk. Avdelingen driver overordnet og strategisk planlegging innen områdene
byfornyelse, kulturminnevern, byggesaker, arealplansaker, kart- og geodata og andre
byutviklingsoppgaver.
Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten har ansvaret for kommunens overordnede
arealplanlegging, plan- og byggesaksbehandling, kartforvaltning, samt kart- og delingsforretninger.
Oslo kommune, Byantikvaren er kommunens faglige rådgiver i alle spørsmål som gjelder bevaring av
arkitektonisk og kulturhistorisk verdifulle bygninger, anlegg og miljøer. Viktigste oppgave er å arbeide
for at byens verneverdige kulturminner tas vare på som en naturlig del av all arealplanlegging,
byggevirksomhet og forvaltning av det fysiske miljøet.
Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbygg er bedt (se kapittel 1.3) om å overta ansvaret for forvalting, drift og vedlikehold av Nationaltheatrets hovedbygning. Statsbygg har deltatt aktivt i utarbeidelsen av KVU-en, og har bl.a. hatt ansvar for utarbeidelse av anslag på investeringskostnader.
Ansatte, ledelse og styre
Teatrets ledelse og ansatte har hatt en aktiv deltakelse i utarbeidelsen av KVU-en. Ledelsen har
særlig vært sentral i utarbeidelsen av behovsanalysen, mål, krav, mulighetsstudien og alternativene.
De ansatte har gjennom tillitsvalgte og verneombud medvirket på de samme områdene gjennom
dialog med prosjektledelsen.
Teatrets styre har blitt orientert om planleggingsprosessen underveis.
2.5.2 Oppsummering av intervju med aktører
Det er gjennomført intervju med flere av aktørene; Riksantikvaren, Plan- og bygningsetaten,
Byantikvaren og Byrådsavdelingen for byutvikling. Fokus i disse samtalene har vært på aspekter som
må vurderes i planleggingen:
Teatret har en svært sentral plassering i et av byens viktigste byrom, både på aksen mot
Stortinget og mot Rådhuset.
Teatret er omsluttet av et verdifullt grøntområde som i utgangspunktet ikke ønskes bebygd.
Ved en eventuell utvidelse er det viktige at området og byrommet opprettholdes/styrkes, og
at utvidelser skjer på en måte som styrker eksisterende kvaliteter.
Det er krevende å plassere bygninger over bakken. Mest problematisk vil det være å legge
bygg mellom teaterbygningen og Karl Johans gate. Det er også utfordrende å forstyrre
fasaden mot nord, inkludert kongeinngangen. For å unngå store bygg over bakken, bør
arealer under bakken brukes.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 39 av 101
Noe bygningsmasse over bakken vil kunne aksepteres. Eksempel på dette vil være en
paviljong nord/øst for teaterbygningen. Dette kan eventuelt bli en ny inngang med nedgang
til nye scene- og publikumsarealer.
Det er lite ønskelig å fjerne Palten på vestsiden av teaterbygningen for å utbedre
varetransporten, men en mulighet kan være en åpning av sideveggene i Palten.
Det vil være akseptabelt å senke de opphøyde feltene på nordsiden av teatret, noe som må
vurderes i forbindelse med nye logistikkløsning og Palten.
Muligheter i tilgrensende kvartaler/bygg bør utforskes.
Teatrets ledelse og ansatte har som nevnt deltatt aktivt i utarbeidelsen av utredningen og deres
vurderinger er innarbeidet i de enkelte kapitlene. Nedenfor er noen synspunkter som har
fremkommet gjennom denne dialogen listet opp:
Nyskapende teater er en forutsetning for overlevelse på sikt. Internasjonal virksomhet er en
økonomisk utfordring men svært viktig for teatrets utvikling.
Bedre tilgang til prøvesaler i tilknytning til scenene er nødvendig og avgjørende for
kunstnerisk utvikling.
Hver scene bør ha en egen utforming.
Det er viktig at oppsettinger kan flyttes mellom scenene i huset avhengig av
publikumsomfang.
Det må etableres scener med fleksibilitet mht. hvor publikum og skuespillere skal oppholde
seg.
Barn og unge bør anses som et primært publikum.
Det må etableres en generell møteplass med et bredt tilbud til publikum.
Teatret er en viktig arena for ivaretakelse av små yrkesgrupper. I så måte er det behov for et
undervisningstilbud.
Fremtidig oppsettinger vil også ha digitaliserte kulisser; ikke kun fysiske.
Bedre samhandling mellom byens teatre bør etterstrebes på områder der dette er mulig.
2.5.3 Interessenter
Scenekunstfeltet
For å få et best mulig forståelse av teatrets fremtidige behov er det gjennomført samtaler med en
rekke sentrale personer på scenekunstfeltet (innen akademia, teatersjefer ved andre teatre, norsk
teater- og orkesterforening, Kunsthøgskolen i Oslo). I all hovedsak beskrives det et omforent bilde av
hvilken rolle Nationaltheatret bør ha, og hvilke hensyn som må ivaretas for å videreutvikle teatret
som en ledende kulturinstitusjon. De viktigste aspekter som er fremkommet i samtalene er
oppsummert nedenfor.
Det er en trend internasjonalt å tilby aktiviteter ut over forestillingene. Teatret skal være en
møteplass for å dekke flere behov, med utvidet åpningstid og et mangfoldig tilbud. Å gå i teater skal
være en begivenhet utover selve forestillingen.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 40 av 101
Teatret skal være en plass som ivaretar menneskes behov for å møtes. Et sted å møtes for «kritisk
tenkning», der teatervirksomheten er en kjerne. Teatret er et naturlig møtested fordi det i sitt vesen
er en arena for dialog. Utvidet møteplass må derfor prioriteres. Bibliotek er en viktig del av dette.
Det har vært en trend siden 90-tallet å tilby en større opplevelse med flere ingredienser, for
eksempel «back stage arrangement» der skuespillere og publikum møtes etter forestilling. Teatret
iscenesetter således en hel aften, ikke bare forestillingen.
Nationaltheatret skal ivareta historien, men også være nyskapende. Foregangsteater/ trendsettende
teater har i stor grad vært ivaretatt av de små teatrene. Nationaltheatret må imidlertid ha et
mangfold mht. scener, både mindre scener for nyskapning/eksperimentelt teater og større scener for
mer etablerte stykker. Også klassisk teater vil få nye former i fremtiden og ikke bare foregå i en
tradisjonell sal. «Det store fleksible» rommet er fremtidens biscene. Fremtidig
befolkningssammensetning, det flerkulturelle, tilsier behov for fleksibilitet mht. scener. Dersom
biscener desentraliseres, vil dette gi grunnlag for å skape mer frittstående enheter.
Det er viktig for skuespillere og regissører å ha eksperimentelle arenaer. For å være en attraktiv
arbeidsplass må de beste skuespillerne tilbys varierte oppgaver.
Det synes å være enighet om at mangfold er viktigere enn kapasitet, og at det ikke er behov for å
bygge en større hovedscene enn i dag.
Det ligger implisitt i navnet at Nationaltheatret har en internasjonal forpliktelse og relasjon. Teatret
må være nasjonalt ledende, og derigjennom bygge opp den norske identiteten og være
internasjonalt anerkjent. Nærhet til den internasjonale utviklingen må skje gjennom gjensidig
utveksling av forstillinger. En biscene bør tilrettelegges for varierte utenlandske gjestespill. Den store
og viktige visjonen om et internasjonalt teater blir i dag forhindret av behovet for å spille populære
stykker med høye billettpriser på hovedscenen.
Samarbeid/samordning av bl.a. verksteder må utvikles for å redusere produksjonskostnader og sikre
at små fagmiljøer overlever. Nationaltheatret bør ta føringen her.
Naboer
Prosjektet kan ha positive ringvirkninger lokalt. Nationaltheatrets naboer er i all hovedsak
kontorlokaler, butikker, restauranter, andre kulturtilbud, Universitetet i Oslo og Nationaltheatret
stasjon (tog og T-bane). Nærhet til tunnelløp er omtalt i vedlegg 2.
Det er gjennomført samtale med Strøksforeningen Studenterlunden, som jobber for å videreutvikle
Studenterlunden og attraktivt område for å drive næringsvirksomhet. Strøksforeningen har
ambisjoner om at Studenterlunden skal utvikles som destinasjon med tilbud innen unike butikker,
restauranter, hoteller og kulturinstitusjoner. Nationaltheatret er representert i foreningens styre.
2.5.4 Idédugnad
For å belyse hvordan ulike bygningsløsninger best kan ivareta teatrets behov i et langsiktig
perspektiv, er det arrangert et «idéverksted» med deltakelse fra en rekke aktører og interessenter.
Nationaltheatret inviterte styret, Kulturdepartementet, Oslo kommune, Riksantikvaren,
Byantikvaren, Statsbygg, ansatte, bedriftsforsamling, sponsorer, venneforening og representanter for
scenekunstfeltet.
Programmet for verkstedet var to-delt; innlegg fra flere interessenter (blant annet Oslo kommune og
Det Kongelige Teater i København) og gruppearbeid der ulike konsepter for scenekunsten, publikum,
byrommet, moderne teaterdrift, arbeidsforhold mv. ble diskutert.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 41 av 101
Det fremkom gjennom arrangementet flere synspunkter med relevans for utformingen av det
fremtidige teatret og som er innarbeidet i utredningen. Det vises også til omtale i mulighetsstudien,
se kapittel 5.1.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 42 av 101
3. STRATEGIKAPITLET
Samfunnsmål
Samfunnsmålet skal angi tiltakets påtenkte virkning og uttrykke hvilken samfunnsutvikling tiltaket
skal bygge opp under.
Følgende samfunnsmål er definert for tiltaket:
Nationaltheatret skal gjennom fremragende scenekunst og varierte publikumsopplevelser styrke
og utvikle kulturfeltet i Norge.
I etableringen av samfunnsmålet er det tatt utgangspunkt i både de normative behovene beskrevet
bl.a. i forarbeidene til kulturloven, Ot.prp. nr. 50 (2006-2007) der det fremgår at Regjeringen har en
visjon om at Norge skal være en ledende kulturnasjon, og til St.meld. nr. 32 (2007-2008) der det
fremgår at Nationaltheatret har et særlig ansvar for å ivareta nasjonale kulturpolitiske interesser på
scenekunstområdet. Videre er Nationaltheatrets strategi om å være det ledende teatret i Norge,
utvikle scenekunsten og anerkjennes internasjonalt, lagt til grunn.
Nationaltheatrets bygning ble fredet etter lov om kulturminner i 1983. Viktigheten av bygningen er
også beskrevet i brev fra Riksarkivaren i 2010 og i rapport fra Norsk institutt for kulturminneforskning
(NIKU) i 2008. Byggets viktighet er ikke direkte tatt med i samfunnsmålet, men inngår i effektmålene.
Effektmål
Effektmål er et uttrykk for den direkte effekten av tiltaket for brukerne (interessentene). Følgende
effektmål er definert for tiltaket:
1. Nationaltheatret skal tilby scenekunst av høyeste kvalitet og anerkjennes internasjonalt
2. Nationaltheatret skal engasjere et bredt publikum, være en åpen og aktiv samfunnsaktør
og ledende innen publikumsformidling
3. Nationaltheatret skal ivareta kulturhistoriske verdier og medvirke til et vitalt og
publikumsvennlig byrom
4. Nationaltheatret skal være tilrettelagt for kompetanseutvikling, effektive arbeidsprosesser
og gode arbeidsforhold
5. Nationaltheatret skal være en attraktiv samarbeidspartner for samfunn inkludert
næringsliv
I etableringen av effektmålene er det tatt utgangspunkt i samfunnsmålet og hovedmålene for
scenekunstfeltet (se kapittel 2.3.2), og vist hvilke ambisjoner som er knyttet til en fremtidig situasjon
for Nationaltheatret.
Kulturdepartementet har i tilskuddsbrevet for 2014 [30] vist hvilke resultatmål og indikatorer som
ligger til grunn for tilskuddet. Disse resultatmålene og indikatorene har gyldighet utover 2013, og
årlig rapportering av disse indikatorene vil være viktig også for å måle i hvilken grad effektmålene
realiseres.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 43 av 101
Nedenfor følger en utdyping av effektmålene. Det er oppgitt enkelte kvantitative størrelser for
ønsket fremtidig situasjon, og det er naturlig at måleindikatorene utvikles som en del av den videre
prosjektutviklingen.
1. Nationaltheatret skal tilby scenekunst av høyeste kvalitet og anerkjennes internasjonalt
Effektmålet er knyttet til å ivareta de nasjonale målsettingene fra Scenekunstmeldingen og
Nationaltheatret ambisjoner om fortsatt være et ledende teater i Norge.
Det vises til hovedmål 1 og 2 for scenekunstfeltet; 1) Et profesjonelt tilbud av teater-, opera- og
danseforestillinger og andre sceneuttrykk over hele landet, og 2) Høy kvalitet gjennom utvikling og
fornyelse.
Det er en ambisjon om å øke besøkstallene med 50 % fra dagens ca. 200 000 besøkende. I tillegg kan
ambisjonen om å være et ledende teater etterprøves gjennom:
• Antall søkere til stillinger ved teatret
• Teaterkritikk i aviser, etc.
• Antall Hedda-pris nominasjoner og priser
Nationaltheatret skal anerkjennes internasjonalt:
• Antall gjestespill i utlandet minimum 3 årlig
• Antall internasjonale gjestespill på Nationaltheatret minimum 6 årlig
• Antall utenlandske kunstnere engasjert ved teatret pr. år
• Antall invitasjoner til gjestespill i utlandet
• Antallet utenlandske anmeldelser av teatrets produksjon og aktiviteter
2. Nationaltheatret skal engasjere et bredt publikum, være en åpen og aktiv samfunnsaktør og
ledende innen publikumsformidling
Dette effektmålet er også knyttet til å ivareta de nasjonale målsettingene fra Scenekunstmeldingen og
Nationaltheatret ambisjoner om fortsatt være et ledende teater i Norge. Spesielt vises det til hovedmål
3 og 4 for scenekunstfeltet; 3) Nå helse befolkningen, og 4) Større mangfold. Det vises også til
Grunnloven § 100, sjette ledd: Det offentlige skal tilrettelegge for åpen og opplyst offentlig samtale.
Effektmålet kan etterprøves gjennom:
• Formidle scenekunst til et bredt publikum
• Tilbud til barn og unge, f.eks. gjennom skole- og undervisningsopplegg
• Tilbud til andre særskilte grupper
• Utvikle strategier og planer for å rekruttere og kvalifisere skuespillere og annet kunstnerisk
personale med minoritetsbakgrunn
• Utvikle strategier for publikumsarbeid som inkluderer minoritetsbefolkningen
• Utarbeide strategier for å sikre at kvinner og menn får like muligheter til kunstfaglige, tekniske
og administrative posisjoner
Rollen som samfunnsaktør:
• Media-barometeret; omtalen av teatrets aktiviteter i mediene er økende.
• PR-barometer; journalistenes oppfatning av teatret viser positiv utvikling.
• Antall utadrettede kronikker om teatrets aktiviteter/tematikker
• Antall kronikker knyttet til samfunns- og kulturdebatten viser økning
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 44 av 101
3. Nationaltheatret skal ivareta kulturhistoriske verdier og medvirke til et vitalt og
publikumsvennlig byrom
Dette målet er knyttet til å ta vare på Norges mest representative teaterbygning, samt bidra til at
kvalitetene ved et byens viktigste byrom opprettholdes/styrkes. Viktigheten av Nationaltheatrets
bygning er bl.a. omtalt av Riksantikvaren (RA) og rapport fra NIKU:
• Brev fra RA 18.6.2010:
Nationaltheatret er av høy arkitektoniske og kulturhistorisk verdi, og det er av største
betydning av man ivaretar de antikvariske verdiene i bygningen.»
• NIKU (Rapport Bygninger og omgivelser nr 25/2008, side 12):
«Samlet vurdering:
Formål: Bevare Norges best bevarte teaterbygning fra 1800-tallet, ivareta eksteriøret og
spesielt interiørene i salongen og publikumsarealene slik at disse ikke endres.
Begrunnelse: Bygningen er Norges mest representative teaterbygning av en internasjonal
teatertype, meget godt bevart og påkostet, også i internasjonal sammenheng.»
Når det gjelder teatrets sentrale plassering i Oslo, vises det til kapittel 2.5.2.
4. Nationaltheatret skal være tilrettelagt for fleksibel teaterproduksjon, kompetanseutvikling,
effektive arbeidsprosesser og gode arbeidsforhold
Dette effektmålet er knyttet til et av hovedmålene for scenekunstfeltet – Effektiv ressursutnyttelse,
med følgende delmål:
• Sikre god økonomistyring og ressursutnyttelse.
• Systematisk egenevaluering av resultater og måloppnåelse.
• God forvaltning av bygningsmasse og teknisk utstyr.
• Bredt og systematisk samarbeid mellom institusjonene
5. Nationaltheatret skal være en attraktiv samarbeidspartner for samfunn inkludert næringsliv
Nationaltheatret har lang erfaring med næringslivssamarbeid, og har som mål å være en aktuell og
langsiktig samarbeidspartner. Partnere i næringslivet har bidratt til å realisere flere av teatrets viktigste
satsinger, herunder Ibsenfestivalen.
Som en ledende scenekunstinstitusjon og gjennom dette en samfunnsaktør, vil teatre ha relasjoner og
samarbeidsavtaler. Dette gjelder både næringslivet der målet kan etterprøves gjennom antall
sponsorer og sponsormidler, og antall billetter solgt, men også til samarbeid med skoler osv., ref.
effektmål 2.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 45 av 101
4. OVERORDNEDE KRAV
Overordnede krav skal sammenfatte de betingelsene som skal oppfylles ved gjennomføringen av
prosjektet. Det er tale om to typer krav; krav som utledes av samfunns- og effektmålene og ikke-
prosjektspesifikke samfunnsmål.
Krav avledet av samfunns- og effektmål
På bakgrunn av ovenstående samfunns- og effektmål er det definert følgende overordnede krav til i den
fremtidige løsningen:
a) Nationaltheatrets bygning skal beholdes som teater
- Nationaltheatrets identitet er i stor grad knyttet til bygningen på Johanne Dybwads plass 1. Det
er en grunnleggende forutsetning i konseptvalgutredningen at Nationaltheatrets bygning skal
rehabiliteres og oppgraderes som teater. Som en konsekvens av dette må teatrets identitet
fortsatt knyttes til dagens bygning.
b) Nationaltheatrets bygning skal rehabiliteres og oppgraderes (til tilstandsgrad 1)
- På grunn av manglende vedlikehold må oppgradering gjennomføres av hele teaterbygningen.
Videre må det gjøres utbedring av bygningstekniske løsninger som for eksempel isolering av
tak, ombygging for å bedre driftssituasjonen, utbedring av arbeidsmiljø og samling av
funksjoner som trenger nærhet.
- Elektroinstallasjoner, IKT infrastruktur, varme- og ventilasjonssystemer må erstattes i sin
helhet.
- Brannteknisk anlegg er utdatert og må reetableres.
- Dagens heiser ivaretar ikke behovet for vare- og persontransport, og nye heisløsninger må
etableres.
- Det må etableres et soneinndelt sikkerhetssystem som ivaretar sikkerheten i bygget og gir en
god utnyttelse av teaterets arealer.
- Støyisolering mellom scenene i dagens bygning må utbedres for å kunne utnytte scene
samtidig.
- Publikumsamfiet til hovedscenen er for flatt og må bygges om for å gi akseptable siktlinjer for
publikum, gjelder spesielt barn.
c) Nationaltheatret må være tilrettelagt for repertoarteater
- Scenearealene (inkl. side- og bakscenearealer) må være tilrettelagt for repertoarteater
d) Minimum fire spillesaler, tilsvarende antall prøvesaler
- For å ivareta behovet for fleksibilitet mht. oppsetninger, bredde i tilbudet og
nyskaping/utvikling, må teateret ha fire spillesaler med ulik kapasitet, der minst to av salene
har fleksibel innredning (såkalt «black box» eller studioscene)
- Hovedscenen må ha tilstrekkelig arealer for sidescener og bakscene
- Både for å kunne øke aktiviteten (antall forestillinger) og etablere mer effektive arbeidsprosesser i teatret, må det for hver scene etableres en prøvesal med samme spilleflate som scenen
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 46 av 101
e) Teateret skal være en attraktiv møteplass og drive publikumsformidling
- Teateret må ha vrimlearealer, auditorium, bibliotek, utstillingsarealer og serveringsarealer
med tilstrekkelig kapasitet
- Formidling må kunne gjennomføres for minst fire grupper samtidig
- Teateret må kunne motta 400 besøkende pr. dag utenom forestillingene
- Vrimlearealene må ha en samlet kapasitet for å dekke behovet ved parallelle forestillinger
f) Effektive arbeidsprosesser og driftseffektivitet
- En bygningsmessig infrastruktur som legger til rette for effektive arbeidsprosesser og
driftseffektivitet
- Hensiktsmessig løsning for inn- og utlasting av varer og kulisser. Dagens situasjon er
trafikkmessig svært uheldig og setter begrensninger for gjennomføring av ønsket repertoar
- Avfallshåndtering som muliggjør sortering og effektiv logistikk
g) Kapasitet for å møte fremtidens etterspørsel / befolkningsvekst
- Teatret må ha kapasitet for å møte fremtidens etterspørsel / befolkningsvekst. Kapasiteten
(antall seter) bør kunne økes med 50 % i forhold til dagens situasjon og gi muligheten for 20
egenproduksjoner/år
h) Ta hensyn til kulturminnekrav
- Nationaltheatrets bygning har høy arkitektonisk og kulturhistorisk verdi. Rehabiliteringen og
oppgraderingen må gjennomføres i henhold til fredningsvedtak.
i) Ta hensyn til byakser og byplanmyndigheter
- Nationaltheatret har en svært sentral plassering i Oslo, beliggende på aksen mellom Slottet og
Stortinget og på aksen mellom universitetet og Rådhuset. Tiltaket må ivareta behovet for å
sikre en åpen og tilgjengelig by, og at de nasjonale, historiske symbolbygningene og
byrommene fremstår med helhetlig kvalitet.
j) Teatret skal medvirke til å skape et vitalt og publikumsvennlig byrom (byutvikling)
- Nybygg må fremstå med en arkitektur og utforming av utearealer, der hensynet til
eksisterende teaterbygg og dets omgivelser er ivaretatt visuelt på en god måte.
k) Fremtidsrettet teaterteknikk
- Formidlingsteknologi og opptaksutstyr må være integrert i scenerommene for digital
formidling av produksjonene fra og til disse
- Hovedscene og en av biscenene må ha nødvendig overmaskineri for dekorelementer og
lyselementer
- Alle scener må ha utstyr for lyseelementer
- Hovedscene må ha nødvendig undermaskineri, dvs. dreiescene, orkestergrav og løftebord
- Minst en av biscenene må ha underscene
l) Universell utforming og tilgjengelighet
- Universell utforming må etableres i den grad dette er mulig innenfor de begrensninger
teaterbygningen gir
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 47 av 101
m) Miljø- og energikrav
- Nybygg skal overholde kravene til passivhus
- Eksisterende bygning skal rehabiliteres iht. gjeldende krav
n) Gode arbeidsforhold og godt arbeidsmiljø
- Tilstrekkelig arealer og tilpassede arbeidsplasser for de enkelte yrkesgruppene, herunder
tilrettelagt for kompetanseutvikling
- Ivaretakelse av sårbare yrkesgrupper gjennom samarbeid med andre institusjoner
o) God tilgang til kollektivtransport og bymessig infrastruktur
- Etablering av nye teaterbygninger må skje i nærheten av kollektivtransport, fortrinnsvis
skinnegående
- Det må etableres av- og påstigningsmulighet med bil og buss i nærheten av teaterbygningene
Ikke prosjektspesifikke samfunnsmål – Rammebetingelser for tiltaket
I tillegg til ovenstående krav utledet av målene for prosjektet, er det gitt følgende betingelser:
Rehabiliteringen og oppgraderingen skal gjennomføres i henhold til foreliggende fredningsvedtak
Utbyggingen må gjennomføres med fokus på lav miljøbelastning mht. energibruk, materialbruk og
arealeffektivitet, og i overensstemmelse med gjeldende forskrifter og regelverk.
Det er en grunnleggende forutsetning i konseptvalgutredningen at Nationaltheatrets bygning skal
rehabiliteres og oppgraderes som teater.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 48 av 101
5. MULIGHETSSTUDIE
I dette kapitlet spennes mulighetsrommet ut for hvilke bygningsmessige tiltak som kan legge til rette for en
ønsket utvikling av Nationaltheatrets virksomhet. Hensikten med å identifisere mulighetsrommet er å sikre
at flest mulig prosjektalternativer blir belyst og vurdert før det besluttes hvilke som er realistiske.
Mulighetsrommet er definert av behov, mål og krav sett i sammenheng.
Fremgangsmåten er å beskrive alle ulike prosjektalternativer og vurdere disse mot de overordnede
kravene. Denne vurderingen legges til grunn for valg av hvilke alternativer som utgår og hvilke alternativer
som skal behandles videre i alternativanalysen.
Kartlegging av mulighetsrommet
For å undersøke mulighetsrommet er det gjennomgått dokumentasjon, avholdt møter med
Nationaltheatrets ledelse, ansatte og interessenter, og gjort søk på internett. Det er også gjennomført egne
møter med interessenter (se kapittel 2.5.2). Særlig møtene med Oslo kommune og Riksantikvarene har
vært viktige for å kartlegge mulighetsrommet.
Videre gjennomførte Nationaltheatret 15.8.2013 et idéverksted på Hovedscenen. Tema for idéverkstedet
var å få belyst hvordan ulike bygningsløsninger best kan ivareta teatrets behov i et langsiktig perspektiv.
Invitasjon og invitasjonsliste til idéverkstedet er vedlagt, se vedlegg 5.
Det er også hentet inn to konkrete vurderinger for å avklare hvilke muligheter som finnes i dagens
hovedbygning:
Notat fra Statsbygg av 29.10.2013 «Innspill til mulighetsrommet og alternativanalyse» som gir
oversikt over kjente begrensninger ved utbygging i umiddelbar nærhet av Nationaltheatret og ved å
senke gulvet under Hovedscenen. Se vedlegg 2.
Notat fra Franz Karl i BlueNode GmbH av 12.11.2013 «Report on the possibilites of the
redevelopment of the existing theatre and the new development of a complementary building»
som beskriver dagens teatertekniske situasjon ved teatret og muligheter for å modernisere
anlegget til et teater for fremtiden. Se vedlegg 2.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 49 av 101
Eksempler på tiltak andre steder
Det er ikke uvanlig at scenekunst- og konsertbygg ikke lenger har fysiske forutsetninger for virksomheten
bygget huser. Det har sammenheng med at de i mange tilfeller ble bygget på 1800-tallet eller tidlig 1900-
tall, som også er tilfellet for Nationaltheatret (bygget i 1899). Nedenfor er det vist eksempler på hvordan
modernisering er løst ved andre kulturinstitusjoner. Der ikke annet er opplyst, er opplysningene hentet fra
Wikipedia.
Det norske teatret i Oslo flyttet ut og forlot teatret Stortingsgata 16 (foto over t.v.: Wikipedia) fra 1916 og
inn i nytt formålsbygd teater i 1985 (foto over t.h.: Hans A. Rosbach/Wikipedia).
Den Norske Opera flyttet fra Folketeaterbygningen (foto over t.v.: Kjetil Ree/Wikipedia) oppført 1935 til
nytt teaterhus i Bjørvika (foto: Wikipedia).
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 50 av 101
Opéra Nouvel i Lyon åpnet i 1993 og var bygget på toppen av den gamle operaen fra 1931 (foto over:
Ludovic Courtès/Wikipedia).
Bolsjojteateret i Moskva ble grunnlagt i 1776 (bilde fra tidlig 1800-tall over t.v.: Wikipedia). Teatret var fra
2005 til 2011 stengt for renovering. I følge det tyske magasinet Der Spiegel [23] var kostnaden USD 1,1
milliarder (NOK 6,5 milliarder). Arealet til teatret skal ha blitt doblet ved å bygge under bakken, slik at
teatret fremstår uendret i bybildet (foto fra 2012 over t.h.: A. Savin/Wikipedia).
På neste side er ombyggingen av Bolsjojteatret illustrert (kilde: RIA Novosti/en.ria.ru). I dag er teatret
lokalisert over og under bakken, og i nabolokaler. Det går også frem at ved renoveringen fikk Apollo ny
krans og nytt fikenblad.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 51 av 101
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 52 av 101
Mariinskijteatret i St. Petersburg åpnet i 2012 en ny scene, Mariinskij II, i et bygg som ligger ved siden av
hovedbygningen fra 1860 (foto over: Diamond Schmitt Architects). Mariinskij II’s design skal ifølge
arkitekten skape en ramme for Mariinskijs hovedbygning i bybildet. Innenfra det nye bygget er det vidstrakt
utsikt til det gamle bygget.
Concertgebouw i Amsterdam ble renovert 1985 til 1988 med en ny hovedinngang bygget med en
glasslobby utenpå fasadens sørside (Foto over: Bureau Monumenten & Archeologie, Amsterdam)
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 53 av 101
Det Kongelige Teater i København åpnet 2008 et nybygg, Skuespilhuset (Foto over t.h.: Wikipedia), i tillegg
til bygningen på Kongens Nytorv fra 1874 (Foto over t.v: Hansjorn/Wikipedia). Det er 650 meter til fots
mellom byggene. Det kom frem under idéverksted 15.8.2013 at det nye Skuespilhuset og det gamle teatret
på Kongens Nytorv i offentligheten oppleves som to ulike institusjoner.
I Vancouver er det foreslått å bygge en ny konserthall med 1950 seter under bakken ved Vancouver Art
Gallery (bilde og opplysninger fra http://www.journalofcommerce.com/article/id43258).
Om mulighetsrommet
Utgangspunktet for konseptvalgutredningen er hvilke rammevilkår landets nasjonalteater bør ha i perioden
2020-2070 for å utføre sin samfunnsrolle. De overordnede kravene beskrevet i kapittel 4 er førende for
hvilke alternativer som er relevante å utrede. Et eksempel er kravet om at Nationaltheatrets bygning på
Johanne Dybwads plass skal rehabiliteres og oppgraderes som teater. Et slikt krav utelukker et alternativ
der alt bygges nytt.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 54 av 101
Utover rehabilitering og oppgradering av hovedbygningen, er det flere overordnede løsningsvalg som må
gjøres:
Hvordan kan dagens bygning best fungere?
Hvilke funksjoner kan eller bør plasseres utenfor dagens bygning, enten i direkte tilknytning, eller
andre steder?
Hva er realistiske muligheter for tillleggslokaler i umiddelbar nærhet av nåværende bygning?
Kan det etableres fellesfunksjoner med andre scenekunstinstitusjoner til felles nytte?
5.3.1 Muligheter i dagens bygning
Det er identifisert ulike muligheter for Hovedscenen:
Nødvendige oppgraderinger av Hovedscenen. Vedlikeholdsetterslepet tas igjen. Bygningens
funksjoner og romdisponering opprettholdes som i dag. Dette gjør at man kan videreføre dagens
virksomhet på Hovedscenen.
Begrenset ombygging av Hovedscenen. I tillegg til nødvendige oppgraderinger, gjøres
bygningsrelaterte tiltak for å få bedre funksjonalitet. Ved en begrenset ombygging vil man ikke
skaffe tilstrekkelig arealer på Hovedscenen for å møte fremtidens krav til sceneareal og
teaterteknikk. Dette er mest aktuelt dersom det ikke er mulig med en omfattende ombygging av
hovedscenen, eller det ikke er mulig å bygge nødvendig undermaskineri med dreiescene,
orkestergrav og løftebord, for eksempel på grunn av grunnforhold.
Omfattende ombygging av Hovedscenen. Her bygges nødvendig overmaskineri og undermaskineri,
slik at fremtidens krav til teaterteknikk tilfredsstilles, samt vesentlig utvidelse av scenearealet. Med
dagens informasjon mener Statsbygg det kan være mulig å senke gulvet under Hovedscenen, men
at det vil være komplisert og kostbart. Det er imidlertid ikke gjort detaljerte tekniske vurderinger av
dette.
Et prosjekt der kun nødvendige oppgraderinger av Hovedscenen gjennomføres, er i analysen behandlet
som nullalternativet. Dette vil sikre at dagens ytelse kan videreføres og at Riksantikvarens fredningsvedtak
etterleves. Et slikt prosjekt vil ikke utbedre mangler med tilgjengelighet/universell utforming, gi
tilfredsstillende fasiliteter for fremtidig teaterdrift, eller gi tidsmessige publikumsfasiliteter.
Verken begrenset eller omfattende ombygging av Hovedscenen vil alene romme tilstrekkelig funksjoner for
å møte kravene til teaterproduksjon, teaterteknikk og publikumsarealer. Det vil derfor være behov for
tilleggsarealer.
5.3.2 Tilleggsarealer i umiddelbar nærhet
Muligheter for tilleggsarealer rundt Nationaltheatret begrenses av bygningsmessige forhold med
kabelføringer, grunnforhold og tunnelløp i bakken, og reguleringsmessige forhold for området. Dette er
beskrevet i Statsbyggs notat av 29.10.2013, vedlegg 2, og i NGIs rapport av 3.10.2014, vedlegg 8. Dersom
man skal benytte nabolokaler tilkommer tomteervervskostnader, som vurdert i DTZs prisvurdering fra mars
2014, vedlegg 7.
Muligheter under bakken:
Mulighetene for å etablere store bygningsvolumer under bakken er begrenset. Mest begrensende
er jernbane- og t-banetunnelen som går rett nord for Nationaltheatret. Området øst for
Nationaltheatret, mot Spikersuppa, gir muligheter for å bygge større volumer under bakken. Deler
av dette arealet ble i 1997 regulert for «teater-under terrengnivå». Grunnen her består primært av
leire med stedvis sandlag over et bergnivå som ligger 10 til 35 meter under terreng. Risikoen for
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 55 av 101
setningsskader i omliggende bygg øker jo dypere man graver, og særlig når man treffer sandlag
eller berg. En eventuell byggegrop (opp til 22 m under terreng) vil ligge tett inntil bytrafikk,
bygninger og publikumsarealer. Det vil være komplisert å etablere en stor byggegrop under bakken
i dette området, både med hensyn til teknisk gjennomføring og transport at masser. Det vurderes
imidlertid at mindre arealer kan etableres på dette området, uten høy risiko ifm. gjennomføring og
konsekvenser for omkringliggende bygninger.
Muligheter over bakken:
Over bakken, i Studenterlunden nord for Nationaltheatret og i Spikersuppa øst for
Nationaltheatret, er arealene regulert til friområde. Det er også en klausul fra 1858 om at tomten
ikke skal bygges uten samtykke fra alle grunneierne i Karl Johans gate. I KVU-en er det likevel lagt til
grunn at det vil være mulig å etablere en mindre bygning over bakken utenfor dagens bygning for å
få bedre kontakt med publikum.
Muligheter i nabolokaler:
Det kan være muligheter for utvidelse i nabokvartalene, f.eks. i Karl Johans gate, Universitetsgata,
Klingenberggata eller Stortingsgata. Ved utbygging i et nabokvartal kan man miste den direkte
tilknytningen fordi en passasje under terreng kan bli lang og/eller komplisert å bygge. Flere
nabokvartaler anses likevel nære nok til at publikum og ansatte vil oppleve løsningen som en
samlokalisering.
DTZ har i vedlegg 4 vurdert prisnivået i området. I KVU-arbeidet er det ikke er gjennomført samtaler
med noen eiendomsbesittere.
I noen av dagens nabolokaler finnes det eldre teaterscener, f.eks. i Stortingsgata 16 som Det Norske
Teatret flyttet fra i 1985. Etter Nationaltheatrets teaterfaglige vurdering tilfredsstiller disse scenene
ikke kravene til moderne teaterdrift, som omtalt i kapittel 4. Tilsvarende gjelder for eventuell scene
i Ibsenmuseet som vurderes i Arbins gate 1 i Oslo.
5.3.3 Tilleggsarealer andre steder
Å bygge tilleggsarealer et eller flere andre steder vurderes som en mulighet. Det er i denne utredningen
ikke diskutert nøyaktig hvor tilleggsarealer kan ligge. Tilleggsarealer andre steder vil ikke fullt ut tilfredsstille
alle kravene angitt i kapittel 4:
Å realisere tilleggsarealer som ikke er i umiddelbar nærhet vurderes å ikke fullt møte kravet om at
Nationaltheatret skal rehabiliteres og oppgraderes som teater, fordi det er fare for at
tyngdepunktet og teatrets identitet blir flyttet til et annet sted.
Hovedscenen vil i begrenset grad få nye og tidsriktige publikumsarealer/utadrettede tilleggsarealer.
Dette innebærer at det kan være vanskeligere å drive publikumsformidling og medvirke til et vitalt
og publikumsvennlig byrom.
Når man sprer Nationaltheatrets spillesteder kan det bli vanskeligere å møte kravet om at teatret
skal være tilrettelagt for repertoarproduksjon på en effektiv måte. Dette gjelder særlig hvis man
etablerer teatret med satellitter.
En mindre utbygging annet sted for kun å erstatte f.eks. dagens Malersal og etablere prøvesal, vurderes
som uaktuelt. Selv om et slikt alternativ vil kunne løse noe av dagens utfordringer med universell
utforming, møter det ikke kravene om publikumsfasiliteter, kapasitet og sceneareal.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 56 av 101
5.3.4 Utflytting fra dagens bygning
Nytt hovedbygg for Nationaltheatret og utflytting fra dagens bygning er en mulighet. Teknisk sett er det et
alternativ for Nationaltheatrets virksomhet å etablere seg i en ny formålsutformet bygning. Utflytting vil
bryte med kravet om at Nationaltheatret skal rehabiliteres og oppgraderes som teater, og anses som
uaktuelt.
5.3.5 Endre antall scener
Vi har vurdert muligheten for å øke eller redusere antall saler. I dag har Nationaltheatret fire scener:
Hovedscenen, Amfiscenen, Malersalen og Torshovteatret. I tillegg kommer Bakscenen som benyttes ved
enkelte anledninger. En reduksjon i antall scener vil ikke møte kravet om fleksibilitet mht. oppsetninger,
bredde i tilbudet og nyskaping/utvikling.
Med fire nye eller ombygde scener, og hensiktsmessige prøvesaler, kan Nationaltheatret øke kapasiteten
vesentlig gjennom flere forestillinger på hver scene. En økning i antall saler vil derfor overoppfylle kravet.
Vi har derfor valgt å gå videre med fire scener. En økning i antall i antall scener er behandlet under
realopsjoner.
Eierskap og drift av bygning og utstyr
Det finnes flere løsninger for eierskap, og forvaltning, drift og vedlikehold (FDV):
1. Nationaltheatret har fortsatt eierskap og/eller ansvar for FDV. Dette er dagens organisering.
2. Statsbygg overtar eierskap og/eller ansvar for FDV. Dette er en forvaltningsmodell som
Nationaltheatret foreslo i 2010.
3. En annen profesjonell eiendomsforvalter overtar eierskap og/eller ansvar for FDV. Løsningen kan gå
så langt som at eiendomsforvalteren overtar ansvaret for utbyggingen i et offentlig-privat
samarbeid (OPS) der Nationaltheatret inngår en langsiktig kontrakt med en avtalt leie. Om ønskelig
kan Nationaltheatret overta som eier av bygget etter endt leieperiode.
I 2. og 3. løsning er det mulighet for å skille mellom ansvar for «indre og ytre FDV», og mellom teaterteknisk
utstyr og ordinært utstyr, slik at Nationaltheatret kan beholde ansvar for deler av driften av bygg og utstyr.
Statsbygg ble i 2010 bedt om å overta ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av Nationaltheatrets
hovedbygning. Dette forutsetter at det ikke er vedlikeholdsetterslep, slik at bygningsmassen er på
tilstandsgrad 1 eller 0.1
Alternativanalysen tar ikke stilling til hvilken løsning som er å foretrekke.
Verkstedfunksjoner
Følgende alternativer er identifisert for verkstedene som i dag er på Brobekk, ca. 10 km øst for
Nationaltheatrets hovedbygning:
1. Beholde dagens verksteder på Brobekk
1 Tilstandsgradene går fra null til 3, der null er nybygg og tilstandsgrad 3 krever utbedringer innen kort tid. På
tilstandsgrad 1 er det normal slitasjen, men ikke behov for strakstiltak. Se NOU 2009: 6.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 57 av 101
2. Inkludere verkstedene i ny utbygging
3. Etablere verksteder som fellesfunksjoner med andre sceneinstitusjoner
Dagens verkstedlokaler på Brobekk vurderes av Nationaltheatret som funksjonelle og rimelige. En eventuell
samlokalisering av verkstedene på Brobekk med Nationaltheatrets øvrige virksomhet vil kreve utbygging av
betydelig areal. Nationaltheatrets spillested/spillesteder vil etter all sannsynlighet lokaliseres sentralt i
bybildet på et sted med relativt høye tomtepriser og investeringskostnader. Å plassere verksteder samme
sted må derfor forventes å bli vesentlig dyrere enn å beholde dem på Brobekk. Alternativ 2 over vurderes
derfor som uaktuell.
Brobekk gir også nødvendig fleksibilitet ved en etablering av felles verksteddrift med andre
scenekunstinstitusjoner, noe Riksteatret og Nationaltheatret planlegger. Verkstedene på Brobekk er derfor
beholdt på Brobekk i alle alternativene.
Vurdering av mulighetene
Med utgangspunkt i drøftingen over er det identifisert og vurdert seks løsningsmuligheter, etter å ha tatt
vekk uaktuelle alternativer som mindre utvidelse annet sted, utflytting fra dagens bygning og endring av
antall saler. En mer grundig beskrivelse finnes i alternativanalysen i kapittel 6.1.
1. Videreføring av dagens situasjon: Et rent nullalternativ med kun nødvendige oppgraderinger for å
videreføre dagens virksomhet på Nationaltheatret.
2. Enkelte funksjonsforbedringer: Et nullpluss-alternativ der det i tillegg til de nødvendige
oppgraderingene i nullalternativet, gjøres bygningsrelaterte tiltak for å få bedre funksjonalitet.
3. Utvidelse nært: En utvidelse i umiddelbar nærhet med ny Amfiscene og to prøvesaler. Nye arealer
til publikum, teknisk og andre støttefunksjoner. Malersalen flyttes til dagens Amfi.
4. Større utvidelse nært: Større utvidelse i umiddelbar nærhet med ny Amfiscene og ny Malersal og
to nye prøvesaler. Samtidig gjøres gamle Amfi om til prøvesal. Noe mer arealer til publikum, teknisk
og andre støttefunksjoner.
5. Satellittalternativet: Noe større utvidelse et annet sted med ny Amfiscene og ny Malersal og to nye
prøvesaler. Samtidig gjøres gamle Amfi om til prøvesal. Nye arealer til publikum, teknisk og andre
støttefunksjoner.
6. Større utvidelse adskilt: Stor utvidelse annet sted med ny Amfiscene, ny Malersal, nytt
Torshovteater og 3 nye prøvesaler.
I tabellen under er det en vurdering av hvordan alternativene tilfredsstiller kravene.
I vurderingen av hvert enkelt krav, er følgende fargekoder benyttet:
Grønn: Kravet vil med stor sannsynlighet være tilfredsstilt
Gult: Det er usikkert om kravet vil bli tilfredsstilt, eller kravet er delvis dekket
Rødt: Kravet vil med stor sannsynlighet ikke være tilfredsstilt.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 58 av 101
Tabell 5-1 Vurdering av mulighetene opp mot kravene
Nu
llalt
ern
ativ
et
Nu
llplu
ss-a
lte
rnat
ivet
Utv
idel
se n
ært
Stø
rre
utv
idel
se n
ært
Sate
llitt
alte
rnat
ivet
Stø
rre
utv
idel
se a
dsk
ilt
Nationaltheatrets bygning skal beholdes som
teater (identitet)
Nationaltheatrets bygning skal rehabiliteres og
oppgraderes (tilstandsgrad 1)
Tilrettelagt for repertoarteater
Minimum fire spillesaler, tilsvarende antall
prøvesaler
Teateret skal være en attraktiv møteplass og
drive publikumsformidling
Effektive arbeidsprosesser og driftseffektivitet
Kapasitet for å møte fremtidens etterspørsel /
befolkningsvekst
Hensynta kulturminnekrav
Hensynta byakser og byplanmyndigheter
Teatret skal medvirke til å skape et vitalt og
publikumsvennlig byrom (byutvikling)
Fremtidsrettet teaterteknikk
Universell utforming og tilgjengelighet
Miljø- og energikrav
Gode arbeidsforhold og godt arbeidsmiljø
God tilgang til kollektivtransport og bymessig
infrastruktur
Samlet vurdering
Vi har ikke identifisert noen løsninger som ivaretar alle kravene. På denne bakgrunnen har valgt å gå videre
med alle seks alternativene i den videre analysen.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 59 av 101
6. ALTERNATIVANALYSE
Løsningsalternativer
Hvert av de konseptuelle alternativene som videreføres fra Mulighetsstudien er spesifisert på et overordnet
nivå for å illustrere mulige løsninger med arealer og kostnader.
Detaljeringen av løsningsalternativer er gjort i samarbeid med Nationaltheatret. Her følger en kort
beskrivelse av alternativene på overordnet nivå.
Tabell 6-1 Overordnet beskrivelse av alternativene
Alternativ Beskrivelse
Nullalternativet Eksisterende bygning oppgraderes til en akseptabel standard for videre drift, noe som
innebærer at vedlikeholdsetterslepet tas igjen for at alternativet skal være reelt.
Byggets funksjoner og romdisponering opprettholdes som i dag. Statsbyggs rapporter
«Tilstandsanalyse og miljøkartlegging 2011» og «Nationaltheatret - registrering av
universell utforming» beskriver tiltak.
Torshovteatret, Stortingsgata 22, og verkstedene og prøvesal på Brobekk videreføres
som i dag.
Nullplussalternativet Eksisterende bygning og teaterteknisk utstyr oppgraderes som for nullalternativet. I
tillegg gjennomføres enkelte bygningsrelaterte tiltak for å bedre funksjonaliteten i
teatret, som bedre siktlinjer ved Hovedscenen og mer hensiktsmessig logistikk.
Alternativ 1a
Utvidelse nært under
bakken
Alternativ 1b
Utvidelse i nabolokaler
Eksisterende bygning oppgraderes som for nullplussalternativet. I tillegg fjerning av
Malersalen og ombygging av Hovedscenen både i bredde og dybde. Det bygges nye
arealer i umiddelbar nærhet med plass til en ”ny Amfiscene”. Dagens Amfiscene
erstatter Malersalen som scene, og det etableres bedre publikumsfasiliteter, to
prøvesaler, nødvendige støttefunksjoner og tekniske anlegg.
Det foreligger to varianter for realisering av nye arealer; hovedsakelig under bakken
(1a) og hovedsakelig ved ombygging av nabobygg (1b). Noen nye arealer bør i begge
tilfeller bygges over og under bakken i umiddelbar nærhet av dagens bygning for å
etablere bedre publikumsfasiliteter.
Det vurderes om arealer i Stortingsgata 22 utvides for å samle administrasjonen eller
om administrasjonen inngår i nybygg. Torshovteatret, og verkstedene og prøvesal på
Brobekk videreføres som i dag.
Alternativ 2a
Større utvidelse nært
under bakken
Alternativ 2b
Større utvidelse i
nabolokaler
Bygger videre på Alternativ 1 med ombygging av teatret og nye arealer i umiddelbar
nærhet.
Dagens Amfiscene blir prøvesal for Hovedscenen. Det bygges nye arealer for to
biscener (nye Amfi og nye Malersalen), to prøvesaler, økte publikumsfasiliteter
(formidlingsarealer, restaurant, bibliotek, butikk, vrimlearealer), nødvendige
støttefunksjoner og tekniske anlegg.
Det foreligger to varianter for realisering av nye arealer; hovedsakelig under bakken
(2a) og hovedsakelig ved ombygging av nabobygg (2b). Noen nye arealer bør i begge
tilfeller bygges over og under bakken i umiddelbar nærhet av dagens bygning for å
etablere bedre publikumsfasiliteter.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 60 av 101
Det vurderes om arealer i Stortingsgata 22 utvides for å samle administrasjonen eller
om administrasjonen inngår i nybygg. Torshovteatret og verkstedene på Brobekk
videreføres.
Alternativ 3
Satellittalternativet
Alternativet er likt Alternativ 2 med hensyn til ombygging av dagens hovedbygning,
men de nye scene- og publikumsarealene realiseres adskilt fra dagens teater. Det er
ikke vurdert hvor i byen de nye arealene kan etableres.
Arealer i Stortingsgata 22 utvides for å samle administrasjonen. Torshovteatret og
verkstedene på Brobekk videreføres.
Alternativ 4
Større utvidelse adskilt
Det etableres et nytt teaterhus med samling av funksjoner som ikke skal inngå i
dagens teaterbygning eller på Brobekk. Alternativet tar utgangspunkt i at en
omfattende ombygging av Hovedscenen ikke gjennomføres (fornyes som i Alternativ
nullpluss), men at dagens Malersal, Amfiscene og Torshovteatret erstattes av tre nye
moderne scener.
Behovet for nye arealer; nye saler (med avansert teaterteknikk), prøvesaler,
publikumsfasiliteter, kontorer, etc. ivaretas ved realisering et annet sted enn i
umiddelbar nærhet til dagens teater. Verkstedene på Brobekk videreføres foreløpig.
Det er ikke vurdert hvor det nye teaterhuset kan etableres.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 61 av 101
Tabell 6-2 Oversikt over løsning og plassering i de ulike alternativene
Alternativene er nærmere spesifisert under. I vedlegg 4 er alternativene dokumentert med illustrasjoner og
arealoversikt.
6.1.1 Nullalternativet
Teatret har i dag flere lokaliseringer: Hovedbygningen på Johanne Dybwads plass 1, deler av
administrasjonen i Stortingsgata 22, Torshovteatret, verksteder og prøvesal på Brobekk.
Nullalternativet er referansen som investeringsalternativene skal sammenlignes med og skal representere en forsvarlig videreføring av dagens situasjon. I begrepet forsvarlig videreføring ligger det at nødvendige vedlikeholdstiltak er inkludert. Nullalternativet er kostnadskrevende uten vesentlig forbedring av funksjonalitet. Dette er nettopp årsaken til at en konseptvalgutredning er iverksatt av Kulturdepartementet. De tekniske vurderingene er hentet fra Statsbyggs rapport fra 2011.
Endringer eksisterende bygninger
Eksisterende bygning oppgraderes til en akseptabel standard for videre drift, noe som innebærer at
vedlikeholdsetterslepet tas igjen og det mest nødvendige utbedres for å ivareta de viktigste
funksjonene. Byggets funksjoner og romdisponering opprettholdes som i dag. Rapporten
«Tilstandsanalyse og miljøkartlegging 2011» [2] beskriver nødvendige tiltak.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 62 av 101
Nødvendige tiltak for tilgjengelighet og universell utforming gjennomføres, basert på rapport om
registrering av universell utforming [3].
Teaterteknisk utstyr (f.eks. scenegulv, undermaskineri) utbedres/fornyes.
Torshovteatret beholdes. Alternativt inngås det leiekontrakt om et annet teaterhus.
Kontorer i Stortingsgata 22 beholdes.
Dagens verksteder og prøvesal beholdes på Brobekk eller i et tilsvarende lokale.
Organisatoriske endringer
Alternativet innebærer en videreføring av dagens virksomhet ved teatret.
Ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold overføres til Statsbygg.
Teatret må i byggeperioden flytte og drive virksomheten i andre lokaler
6.1.2 Nullplussalternativet
Bakgrunnen for dette alternativet er en videreføring av dagens situasjon, samtidig som enkle tiltak gjøres
for å bedre funksjonalitet ved teatret.
Endringer eksisterende bygninger
Eksisterende bygning og teaterteknisk utstyr oppgraderes som for Nullalternativet.
I tillegg gjennomføres enkelte bygningsrelaterte tiltak for å bedre funksjonalitet i teatret:
Tiltak er beskrevet i «Behovsanalyse og Mulighetsstudier» [4].
Salens helningsgrad justeres for å forbedre siktlinjer. Nytt plenumskammer bygges for å forbedre
luftkvalitet. To nye rader etableres (på heve- og senkbar orkestergrav) for å gi nærhet mellom sal
og scene.
Det etableres ny og forbedret adkomst for kulisser, varetransport og avfallshåndtering. Ny løsning
for avfallshåndtering innebærer arealer under bakken på utsiden av bygget.
Torshovteatret, og Brobekk (verksteder og prøvesal) beholdes som i Nullalternativet.
Noen kontorer flyttes fra kjeller til Stortingsgata 22.
Organisatoriske endringer
Alternativet innebærer en videreføring av dagens virksomhet ved teatret.
Ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold overføres til Statsbygg.
Teatret må i byggeperioden flytte og drive virksomheten i andre lokaler.
6.1.3 Alternativ 1a – Utvidelse nært under bakken
Alternativ 1a «Utvidelse nært under bakken» omfatter ombygging av hovedbygningen og nye arealer i
umiddelbar nærhet, hovedsakelig under bakken. Dette alternativet svarer på deler av de identifiserte
behovene. Publikumsfasiliteter forbedres ved at det bygges nye arealer for billettsalg, servering og adkomst
til salene. Det legges til rette for noe økt publikumsrettet formidlingsvirksomhet, både ved nye arealer,
tilgjengelige arealer i eksisterende bygg, og sambruk av arealer. Krav til spillesteder og prøvesaler dekkes
ved en omfattende ombygging av hovedscenen, en ny avansert biscene med økt kapasitet og to prøvesaler.
Selv om hoveddelen av arealer bygges under bakken, bør noen arealer bygges over bakken, for å få bedre
publikumsfasiliteter.
Alternativene 1a og 1b ligger mellom nullplussalternativet og alternativene 2a og 2b med større utvidelse
nært under bakken eller i nabolokaler. I en eventuell videre bearbeiding kan varianter av dette alternativet
defineres. Dette er nærmere kommentert i kapittel 7.
Alternativanalysens alternativ 1a er spesifisert som følger.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 63 av 101
Endringer eksisterende bygninger
Eksisterende bygning oppgraderes i utgangspunktet som for Nullplussalternativet.
Videre fjernes Malersalen slik at bakscenen på Hovedscenen får bedre takhøyde og det etableres
en ny etasje med arealer som kan inneholde f.eks. garderober og servicefunksjoner til scene.
Sidescene venstre («damesiden») gjøres høyere ved at administrasjonens kontorer på plan 3 rives.
Sidescene høyre (herresiden) gjøres høyere ved å flytte/reetablere skuespillerfoajeen, samt at
garderober på plan 2 og 3 reetableres et annet sted.
Foajearealer økes noe som en følge av at kontorer flyttes ut.
Underscenen gjøres dypere og mer funksjonell. Kjellerareal som frigjøres ved flytting av kontorer
benyttes til lager, tekniske rom etc.
Dagens Amfiscene erstatter Malersalen som scene.
Teaterteknisk utstyr oppgraderes og moderniseres tilpasset nye scener, prøvesaler og hjelperom,
ved bl.a. større/mer omfattende undermaskineri (underscenen senkes) og større nærlager.
Torshovteatret beholdes. Alternativt inngås det leiekontrakt om et annet teaterhus.
Kontorer i Stortingsgata 22 beholdes og utvides for å samle administrasjonen.
Dagens verksteder og prøvesal beholdes på Brobekk eller i tilsvarende lokale.
Nye bygninger
Det etableres bygninger over og under bakken som ivaretar noen ønsker om bedre tilbud til
publikum. Publikumsarealene utvides ved at det bygges nye arealer for billettsalg, kafé, butikk og et
mindre bibliotek.
Det bygges areal (primært) under bakken med plass til nye Amfi som er en blackbox med
underscene for ca. 400 personer, 2 prøvesaler, nødvendige støttefunksjoner og tekniske anlegg.
Teaterteknisk utstyr tilpasset en ny scene, prøvesaler og hjelperom.
Det etableres arealer/transportkorridor for innlasting til hele teatret (varetransport, kulisser) til
erstatning for Palten.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 64 av 101
Organisatoriske endringer
Alternativet innebærer en økning i forhold til dagens aktivitetsnivå. Dette gir økt behov for
bemanning:
o Økt produksjon og kunstnerisk aktivitet som følge av mulighet til å sette opp flere
forestillinger og oppsetninger (bredde, mangfold, etc.) ved at det bygges en ny amfiscene
og at det etableres to nye prøvesaler i umiddelbar nærhet.
o Økt formidlingsaktivitet.
o Økt publikumsrettet aktivitet.
Bedre tilrettelagt for effektive arbeidsprosesser (intern logistikk).
Det må etableres nye konsepter for formidling/undervisning, servering, bibliotek, etc.
Ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold overføres til Statsbygg.
Teatret må i byggeperioden flytte og drive virksomheten i andre lokaler.
6.1.4 Alternativ 1b – Utvidelse i nabolokaler
Alternativ 1b «Utvidelse i nabolokaler» er langt på vei likt alternativ 1a «Utvidelse nært under bakken».
Forskjellen er at de nye arealene etableres hovedsakelig i nabokvartaler. Noen nye arealer bør i dette
alternativet likevel bygges over og under bakken i umiddelbar nærhet, for å få bedre publikumsfasiliteter.
Eksisterende/nye bygninger
Som for alternativ 1a «Utvidelse nært under bakken», men det kan bli behov for litt annerledes
arealløsning fordi man ikke kan bruke like mange funksjoner i fellesskap, for eksempel garderober.
Hvis det bygges nye lokaler i nabokvartaler, bør det vurderes om kontorer i Stortingsgata 22
beholdes eller om de samles i nybygg.
6.1.5 Alternativ 2a – Større utvidelse nært under bakken
Alternativ 2a «Større utvidelse nært under bakken» omfatter ombygging av hovedbygningen og etablering
av nye arealer i umiddelbar nærhet, hovedsakelig under bakken. I dette alternativet ivaretas de
identifiserte behovene for tidsmessige publikumsfasiliteter og arealer for publikumsrettet
formidlingsvirksomhet. Krav til spillesteder dekkes ved en ombygging av hovedscenen, to nye biscener (der
den ene er avansert), og tre prøvesaler.
Selv om hoveddelen av arealer bygges under bakken, bør noen arealer i umiddelbar nærhet bygges over
bakken, for å få bedre publikumsfasiliteter.
Endringer eksisterende bygninger
Eksisterende bygning oppgraderes i utgangspunktet som for Alternativ 1 «Utvidelse nært».
Amfiscenen gjøres om til prøvesal for hovedscenen.
Torshovteatret beholdes. Alternativt inngås det leiekontrakt om et annet teaterhus.
Kontorer i Stortingsgata 22 beholdes og utvides for å samle administrasjonen.
Dagens verksteder beholdes på Brobekk eller i et tilsvarende lokale.
Nye bygninger
Det bygges arealer over og under bakken i umiddelbar nærhet for to biscener (Nye Amfiscenen for
ca. 400 personer og nye Malersalen for ca. 150 personer), to prøvesaler, nødvendige
støttefunksjoner og tekniske anlegg.
Det etableres økte publikumsarealer/-fasiliteter for å møte fremtidens behov for
formidlingsarealer, restaurant, bibliotek, butikk, og vrimlearealer.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 65 av 101
Teaterteknisk utstyr tilpasset nye scener, prøvesaler og hjelperom (nye Amfi får underscene, men
ikke scenetårn).
Organisatoriske endringer
Alternativet innebærer en økning i forhold til dagens aktivitetsnivå. Dette gir økt behov for
bemanning:
o Økt produksjon og kunstnerisk aktivitet som følge av mulighet til å sette opp flere
forestillinger og oppsetninger (bredde, mangfold, etc.) – ved at både Amfi og Malersalen
blir erstattet med nye scener, og at alle tre scenene får hver sin prøvesal i umiddelbar
nærhet.
o Vesentlig økt omfang av formidlingsaktiviteter.
o Økt publikumsrettet aktivitet.
Bedre tilrettelagt for effektive arbeidsprosesser (intern logistikk).
Det må etableres nye konsepter for formidling/undervisning, servering, bibliotek, etc.
Ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold overføres til Statsbygg.
Teatret må i byggeperioden flytte og drive virksomheten i andre lokaler.
6.1.6 Alternativ 2b - Større utvidelse i nabolokaler
Alternativ 2b «Større utvidelse i nabolokaler» er langt på vei likt Alternativ 2a «Større utvidelse nært under
bakken». Forskjellen er at de nye arealene etableres i nabokvartaler. Noen nye arealer bør i dette
alternativet likevel bygges over og under bakken i umiddelbar nærhet, for å få bedre publikumsfasiliteter.
Eksisterende/nye bygninger
Som for Alternativ 2a «Større utvidelse nært under bakken», men det kan bli behov for litt
annerledes arealløsning fordi man ikke kan bruke like mange funksjoner i fellesskap, for eksempel
garderober.
Hvis det bygges nye lokaler i nabokvartaler bør det vurderes om kontorer i Stortingsgata 22
beholdes eller om de samles i nybygg.
Organisatoriske endringer
Som for Alternativ 2a «Større utvidelse nært under bakken», men med noe vanskeligere intern
logistikk pga. krysning av f.eks. Stortingsgata.
6.1.7 Alternativ 3 – Satellittalternativet
Alternativ 3 «Satellittalternativet» omfatter ombygging av hovedbygningen, og at behovet for ytterligere
arealer (saler med økt kapasitet og prøvesaler) ivaretas ved realisering et annet sted enn i umiddelbar
nærhet til dagens hovedbygg. Tidsmessige publikumsfasiliteter og arealer for publikumsrettet
formidlingsvirksomhet blir også lokalisert et annet sted. Alternativet tar utgangspunkt i en omfattende
ombygging av hovedscenen og at de to øvrige scenene erstattes av nye (som i Alternativ 2 «Større utvidelse
nært under bakken/i nabolokalene»).
Endringer eksisterende bygninger
Eksisterende bygning oppgraderes som for Alternativ 2 «Større utvidelse nært under bakken/i
nabolokalene».
Teaterteknisk utstyr oppgraderes tilpasset nye scener, prøvesaler og hjelperom.
Torshovteatret beholdes. Alternativt inngås det leiekontrakt om et annet teaterhus.
Kontorer i Stortingsgata 22 beholdes og utvides for å samle administrasjonen.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 66 av 101
Dagens verksteder beholdes på Brobekk eller i et tilsvarende lokale.
Nye bygninger
Det bygges et nytt teaterbygg et annet sted i byen med to biscener (nye Amfi og nye Malersalen),
to prøvesaler, publikumsfasiliteter, nødvendige støttefunksjoner og tekniske anlegg.
Teaterteknisk utstyr tilpasset nye scener, prøvesaler og hjelperom.
Organisatoriske endringer
Alternativet innebærer en økning i forhold til dagens aktivitetsnivå. Dette gir økt behov for
bemanning:
o Økt produksjon og kunstnerisk aktivitet som følge av mulighet til å sette opp flere
forestillinger og oppsetninger (bredde, mangfold, etc.) – ved at både Amfi og Malersalen
blir erstattet med nye scener, og at alle tre scenene får hver sin prøvesal i umiddelbar
nærhet.
o Vesentlig økt omfang av formidlingsaktiviteter.
o Økt publikumsrettet aktivitet.
Bedre tilrettelagt for effektive arbeidsprosesser (intern logistikk) på den enkelte lokasjon, men flere
lokasjoner vil kreve økt i driftsbudsjett på grunn av transport mellom stedene.
Flere lokasjoner (økning fra 4 til 5) vil kreve dublering av enkelte funksjoner.
Det må etableres nye konsepter for formidling/undervisning, servering, bibliotek, etc. Fordeling av
disse mellom lokasjonene må vurderes med tanke på at begge stedene skal framstå som viktige.
Ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold overføres til Statsbygg.
Teatret må i byggeperioden kanskje flytte og drive virksomheten i andre lokaler. Drift i
byggeperioden kan bli enklere ved sekvensiell modernisering og utbygging, der nybygg realiseres
før hovedbygningen oppgraderes.
6.1.8 Alternativ 4 - Større utvidelse adskilt
Alternativ 4 «Større utvidelse adskilt» tar utgangspunkt i det bare er mulig med en mindre ombygging av
hovedbygget, og at behovet for ytterligere arealer ivaretas ved realisering et annet sted enn i umiddelbar
nærhet til dagens hovedbygg. Alternativet bygger på Nullplussalternativet, men at dagens Malersal,
Amfiscene og Torshovteatret erstattes av nye scener. Alternativet innebærer at det etableres et nytt
teaterhus med samling av alle aktiviteter utenom Hovedscenen og verksteder.
Endringer eksisterende bygninger
Eksisterende bygning oppgraderes som for Nullplussalternativet.
Videre fjernes Malersalen slik at bakscenen på Hovedscenen får bedre takhøyde og det etableres
en ny etasje med arealer som kan inneholde f.eks. garderober.
Amfiscenen gjøres om til prøvesal for hovedscenen.
Teaterteknisk utstyr oppgraderes tilpasset nye scener, prøvesaler og hjelperom.
Leie av Torshovteatret avvikles.
Kontorer i Stortingsgata 22 sies opp.
Dagens verksteder beholdes på Brobekk eller i et tilsvarende lokale.
Nye bygninger
Det bygges et nytt teaterhus med tre scener (Nye Amfiscenen for ca. 400 personer og nye
Malersalen og nye Torshovteatret for ca. 150 personer hver), tre prøvesaler, publikumsfasiliteter,
administrasjon/kontorer, nødvendige støttefunksjoner og tekniske anlegg.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 67 av 101
Teaterteknisk utstyr tilpasset nye scener, prøvesaler og hjelperom.
Alle funksjoner som ikke skal inngå i dagens teaterbygning eller verkstedene inngår her.
Organisatoriske endringer
Alternativet innebærer en økning i forhold til dagens aktivitetsnivå:
o Økt produksjon som følge av flere forestillinger og oppsetninger (bredde, mangfold, etc.),
men med reduserte muligheter på hovedscenen.
o Økt omfang av formidlingsaktiviteter.
o Dette gir økt behov for bemanning.
Reduksjon i antall lokasjoner ved at Torshovteatret, Stortingsgata 22 og nye lokaler samles.
Bedre tilrettelagt for effektive arbeidsprosesser (intern logistikk) på den enkelte lokasjon, men
spredte scener vil kreve økt driftsbudsjett på grunn av transport mellom stedene.
To lokasjoner vil kreve dublering av enkelte funksjoner, som kunstnerisk støttefunksjoner og
arealer til disse.
Det må etableres nye konsepter for formidling/undervisning, servering, bibliotek, etc.
Ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold overføres til Statsbygg
Teatret må i byggeperioden kanskje flytte og drive virksomheten i andre lokaler. Drift i
byggeperioden kan bli enklere ved sekvensiell modernisering og utbygging, der nybygg realiseres
før hovedbygningen oppgraderes.
6.1.9 Arealomfang i alternativene
Vi har illustrert i tabellen under hvor stor bygningsmasse Nationaltheatret har i dag og hvor mye nytt som
bygges slik alternativene er spesifisert i denne tidlige fasen.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 68 av 101
Tabell 6-3 Bruttoarealer i de ulike alternativene, boksene angir relativt areal
Bruttoareal i de ulike alternativene varierer fra knapt 20 000 m2 i nullalternativene til drøyt 40 000 m2 i
Alternativ 4 «Større utvidelse adskilt». Se vedlegg 4 for en mer detaljert arealoversikt.
Prosjekt-/investeringskostnader
Prosjektkostnadene inkluderer investeringskostnaden for bygget, teaterteknisk utstyr, prosjektutvikling,
erverv av eiendom og flyttekostnadene mv. I tillegg vil det være midlertidige effekter for driften av teateret
i byggeperioden (leie av erstatningslokaler, flyttekostnader, tap av billettinntekter, sparte driftskostnader).
6.2.1 Byggekostnader
Statsbygg har utarbeidet kostnadsoverslagene ved bruk av fagpersoner fra bygg, geoteknikk,
bygningsøkonomi, VVS og elektro. Forventede kvadratmeterpriser er basert på erfaringer fra tidligere
prosjekter og tverrfaglige vurderinger. Byggekostnadene er dokumentert i vedlegg 2. I vurderingene av
alternativene 1 og 2a, som innebærer omfattende arbeider under bakken, er Norges geotekniske institutt
(NGI) rådført.
Følgende forutsetninger ligger til grunn for estimatene:
Alle tall er i september 2013-prisnivå. I følge Statsbygg har markedsprisene steget i underkant av 1
pst. fra september 2013 til oktober 2014.
Eventuelle følgekostnader på skader på nabobygg ved arbeid i grunnen er ikke inkludert
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 69 av 101
Publikumsarealene er tiltenkt en høy kvalitet
Øvrige areal er tiltenkt en nøktern kvalitet
Kravene til passivhusstandard oppfylles for nybygg
Arkitektkonkurranse på nybygg
Finansieringskostnader er ikke inkludert
Merverdiavgift er inkludert
Kostnadene som er lagt frem av Statsbygg er en estimert forventet sluttkostnad, dvs. ikke en grunnkalkyle
basert på bygningsdelstabellen. Kostnadene er oppgitt med et usikkerhetsspenn.
Tabell 6-4 Forventet byggekostnad (estimert forventet sluttkostnad, inkl. mva.) i mill. kr. for hvert alternativ
Alt 0 Alt 0+ Alt 1a Utvidelse nært under bakken
Alt 1b
Utvidelse i
nabo-
lokaler
Alt 2a Større utvidelse nært under bakken
Alt 2b Større utvidelse i nabo-lokaler
Alt 3 Satellitt-alternativet
Alt 4 Større utvidelse adskilt
NT bygning 810 900 1 150 1 150 1 150 1 150 1 150 950
Kulvert 30 30 30 30 30
Nybygg 1 760 1 270 2 460 1 770 1 840 3 130
Sum (mill. kr.) 810 930 2 910 2 420 3 610 2 950 3 020 4 110
Tabell 6-5 Kvadratmeterpriser (kr/m2) inkl. mva. BTA tilsvarende estimert forventet sluttkostnad for hvert
alternativ
Alt 0 Alt 0+ Alt 1a Utvidelse nært under bakken
Alt 1b
Utvidelse i
nabo-
lokaler
Alt 2a Større utvidelse nært under bakken
Alt 2b Større utvidelse i nabo-lokaler
Alt 3 Satellitt-alternativet
Alt 4 Større utvidelse adskilt
NT bygning 67 000 74 000 96 000 96 000 96 000 96 000 96 000 78 000
Kulvert 200 000 200 000 200 000 200 000 200 000
Nybygg 180 000 130 000 180 000 130 000 130 000 130 000
kr/m2 BTA 67 000 75 000 134 000 110 000 141 000 114 000 115 000 113 000
Foreliggende kalkyler fra Statsbygg viser svært høye investeringskostnader. Dette skyldes flere forhold:
Omfattende rehabilitering av dagens teaterbygning som skyldes at bygget og de tekniske anleggene
bærer preg av manglende og forsømt vedlikehold over mange år.
Etablering av moderne biscener med tilhørende tekniske installasjoner, som vil kreve store volumer
under bakken, i nabobygg, eller adskilt fra dagens bygning.
For alle arbeidene ved Nationaltheatret medfører den sentrale beliggenheten høye kostnader. Det
er identifisert kabler og VVS-føringer som vil være kompliserte å legge om på grunn av et stort
omfang av offentlig transport og nærhet til eksisterende bygninger. I tillegg forventes rigg- og
driftskostnadene å bli høye både på grunn av plassmangel, og utfordringer til inn- og uttransport.
Videre er nærheten til tunnelløpene til jernbanen og T-banen en kompliserende faktor og
byggegropa i alternativ 1a og 2a er teknisk krevende fordi den blir dyp.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 70 av 101
For nybygg i alternativ 3 og 4 er det tatt utgangspunkt i kostnadsnivå for arealer fra Den norske Opera &
Ballett,. Det er forutsatt riving av eksisterende bygg på andre tomter, og en (internasjonal) plan- og
designkonkurranse.
6.2.2 Andre investeringskostnader
Teaterteknikk
Teaterteknisk utstyr og byggutstyr er estimert av Statsbygg i samarbeid med AIX Arkitekter, basert på
rapport fra Blue Node, se vedlegg 2. Hovedelementer i teaterteknikk er:
Sceneteknikk (over- og undermaskineri)
Lysteknikk
Lyd og bilde
Tabell 6-6 Kostnader for teaterteknikk, mill.kr inkl. mva.
Teaterteknisk utstyr
Alt 0 Alt 0+ Alt 1a Utvidelse nært under bakken
Alt 1b
Utvidelse i
nabo-
lokaler
Alt 2a Større utvidelse nært under bakken
Alt 2b Større utvidelse i nabo-lokaler
Alt 3 Satellitt-alternativet
Alt 4 Større utvidelse adskilt
(mill.kr.) 143 154 544 544 624 624 620 571
Brukerutstyr
Det må anskaffes brukerutstyr og inventar for å fylle renoverte og nye lokaler. Noe av dagens inventar
beholdes og renoveres, for eksempel plysjmøblement i publikumsarealet. Se vedlegg 6 for nærmere
presentasjon. Kostnadene til brukerutstyr er basert på kr 3 000,- (inkl. mva.) per kvadratmeter BTA ekskl.
scenerom.
Tabell 6-7 Øvrig brukerutstyr og inventar mill. kr inkl. mva.
Brukerutstyr og inventar
Alt 0 Alt 0+ Alt 1a Utvidelse nært under bakken
Alt 1b
Utvidelse i
nabo-
lokaler
Alt 2a Større utvidelse nært under bakken
Alt 2b Større utvidelse i nabo-lokaler
Alt 3 Satellitt-alternativet
Alt 4 Større utvidelse adskilt
(mill. kr.) 52 52 78 78 89 89 91 102
Tomteerverv
Det er ikke vurdert spesifikke tomtealternativer andre steder enn dagens teater. Kostnadene for erverv av
tomt /eiendom er anslått ut fra gjeldende markedspriser, og er vist i tabellene under. En nærmere
beskrivelse finnes i vedlegg 6 (vurdering av alternativer) og vedlegg 7 (vurdering av prisnivå).
Tabell 6-8 Kostnader for erverv av tomt / eiendom, mill. kr
Alternativ Mill. kr Kommentar
Null-alternativet Ingen endring i forhold til dagens situasjon
Nullpluss-
alternativet
Ingen endring i forhold til dagens situasjon, utover en kulvert.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 71 av 101
Alt 1a
Utvidelse nært under
bakken
60 Satt til 8 % av verdien brukt i alternativ 1 b.
Alt 1b Utvidelse i nabolokaler
750 Basert på erverv av bygg i umiddelbar nærhet med størrelse 15 000 m2
og 50 000 kr/m2
Alt 2a
Større utvidelse nært
under bakken
60 Lik 1a.
Alt 2b
Større utvidelse i
nabolokaler
1 000 Basert på erverv av bygg i umiddelbar nærhet med størrelse 20 000 m2
og 50 000 kr/m2
Alt 3
Satellitt-alternativet
630 Basert på erverv av et bygg med størrelse 18 000 m2 og 35 000
kroner/m2
Alt 4
Større utvidelse adskilt
910 Basert på erverv av et bygg med størrelse 26 000 m2 og 35 000
kroner/m2
Øvrige investeringskostnader
I tillegg er det medtatt følgende poster (se vedlegg 6 for kvantifisering):
Flyttekostnader
Leie av erstatningslokaler i byggeperioden
Sparte driftskostnader i byggeperioden
Tapte inntekter i byggeperioden
Prosjektutviklingskostnader teatret
6.2.3 Usikkerhet i investeringskostnadene
Det er vurdert usikkerhet på to måter; en kvalitativ vurdering av gjennomførbarheten til prosjektet (se
kapittel 6.7) og kvantitative usikkerhetsanalyser av investerings- og driftskostnader.
I den senere samfunnsøkonomiske analysen er forventningsverdier for kostnader og prissatt nytte benyttet
i samsvar med Finansdepartementets veileder.
Gjennomføringsusikkerheten er reflektert i kalkylene og gjennom de kvantitative usikkerhetsvurderingene.
Det påpekes at foreliggende analyse ikke har som formål å anbefale endelig kostnadsramme, men først og
fremst å synliggjøre eventuelle forskjeller i alternativene. Endelig kostnadsramme blir ikke fastlagt før etter
kvalitetssikring av forprosjektet (KS 2).
Usikkerheten i kostnadstallene er kvantifisert ved hjelp av trepunktsestimater og modellert med Monte
Carlo simuleringer. Metodikken for usikkerhetsanalysen er dokumentert i vedlegg 6.
Resultatene fra usikkerhetsanalysen av prosjektkostnadene er gitt i Tabell 6-9. Tabellen viser
forventningsverdier ekskl. mva. Null- og nullplussalternativet har lavest prosjektkostnad, mens alternativ 4
har høyest prosjektkostnad. Alternativ 2a, 2b og 3 har prosjektkostnader på samme nivå, mens alternativ 1
har en noe lavere kostnad. For alle alternativene er byggekostnadene den største enkeltposten. Deretter
følger teaterteknisk utstyr og eiendom (for alternativ 2b, 3 og 4).
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 72 av 101
Det er betydelig usikkerhet knyttet til prosjektkostnaden i alle alternativene. Dette fordi estimatene er
grove, man har i liten grad detaljert de store kostnadsdriverne og fordi modningsgraden er begrenset i
estimatene. Usikkerheten knyttet til byggekostnadene er derfor presentert nærmere under (Tabell 6-10).
Tabell 6-9 Resultater for den samlede kostnaden for å gjennomføre prosjektet. Alle verdier er simulerte
forventningsverdier i mill. 2013-kr. ekskl. mva. Verdiene er ikke neddiskonterte.
Alt 0 Alt 0+ Alt 1a Utvidelse nært under bakken
Alt 1b
Utvidelse i
nabo-
lokaler
Alt 2a Større utvidelse nært under bakken
Alt 2b Større utvidelse i nabo-lokaler
Alt 3 Satellitt-alterna-tivet
Alt 4 Større utvidelse adskilt
Byggekostnader
-670
-760
-2 450
-1 990
-3 050
-2 420
-2 440
-3 310
Flyttekostnader
-2
-2
-2
-2
-2
-2
-2
-2
Leie av erstatningslokaler i byggeperioden
-150
-150
-150
-150
-150
-150
-150
-150
Sparte driftskostnader i byggeperioden
40
40
40
40
40
40
40
40
Tapte inntekter i byggeperioden
-60
-60
-60
-60
-60
-60
-60
-60
Erverv av eiendom
-
-
-60
-750
-60
-1 000
-630
-910
Teaterteknisk utstyr
-120
-130
-470
-470
-540
-540
-530
-490
Øvrig brukerutstyr og inventar
-40
-40
-80
-80
-70
-70
-80
-100
Prosjektutviklings-kostnader teatret
-10
-10
-20
-20
-20
-20
-20
-20
Sum prosjektkostnad
-1 000
-1 100
-3 300
-3 500
-3 900
-4 200
-3 900
-5 000
I figuren under er resultatene fra usikkerhetsanalysene presentert i S-kurver. S-kurver viser langs
vertikalaksen akkumulert sannsynlighet (0-100 %) for at en kostnad eller gevinst er mindre eller lik
korresponderende nivå på horisontalaksen. For eksempel er P50 det punktet på kurven som det er like stor
sannsynlighet for at utfallet (prosjektets kostnad) vil overskride som underskride.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 73 av 101
Figur 6-1 S-kurver for investeringskostnadene i hvert alternativ.
I byggekostnadene er det innarbeidet et høyt kostnadsnivå og store usikkerhetsavsetninger. Dette er gjort
for å reflektere de utfordringene som er nevnt over. Usikkerheten er lavere for Nullalternativene og
Nullplussalternativet enn de andre alternativene.
Standardavviket (Tabell 6-10) , som er et mål på usikkerheten, på samme nivå for alternativ 1 til 4, men det
er betydelig forskjell i forskyvningen av usikkerheten. I alternativ 3 og 4 er det vurdert en «oppside», en
mulig besparelse, fordi man har muligheten til å velge en tomt hvor kostnadene kan bli lavere enn i
sentrum pga. bedre tilkomst og mindre gjennomføringsutfordringer enn ved Nationaltheatret. I alternativ 1
og 2a er oppsiden mindre, og muligheten for kostnadsøkning høyere grunnet en svært krevende
gjennomføring.
Tabell 6-10 Standardavvik, usikkerhet i byggekostnadene
Alt 0 Alt 0+ Alt 1a Utvidelse nært under bakken
Alt 1b
Utvidelse i
nabo-
lokaler
Alt 2a Større utvidelse nært under bakken
Alt 2b Større utvidelse i nabo-lokaler
Alt 3 Satellitt-alternativet
Alt 4 Større utvidelse adskilt
Relativt standardavvik 19 % 21 % 26 % 25 % 27 % 25 % 26 % 27 %
Kostnader og inntekter i driftsperioden
6.3.1 Kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)
Kostnader til årlig forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) er estimert av Statsbyggs basert på erfaringstall fra
sammenlignbare prosjekter. Det er forutsatt at det gjøres en løpende utbytting av tekniske anlegg, og det
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 74 av 101
er ikke lagt inn større reinvesteringer. Kostnadene vil i stor grad være avhengig av hvordan bygget blir satt
opp. Anslagene bygger på spesifikke forutsetninger for fordeling av gamle og nye arealer, samt hva som er
over, og hva som er under bakken.
Tabell 6-11 FDV-kostnader på for hvert alternativ, inkl. mva.
FDV-kostnad Alt 0 Alt 0+ Alt 1a Utvidelse nært under bakken
Alt 1b
Utvidelse i
nabo-
lokaler
Alt 2a Større utvidelse nært under bakken
Alt 2b Større utvidelse i nabo-lokaler
Alt 3 Satellitt-alternativet
Alt 4 Større utvidelse adskilt
m2 BTA 12 170 12 320 21 765 21 915 25 650 25 800 29 175 36 380
FDV kr per m2 795 797 830 808 837 810 803 783
Årlig FDV (mill.kr.) 9,7 9,8 18,1 17,7 21,5 20,9 23,4 28,5
6.3.2 Nationaltheatrets øvrige driftskostnader
I tillegg til FDV, vil det være endrede produksjonskostnader, endrede personalkostnader og endring i andre
kostnader.
Nationaltheatret har estimert kostnadseffektene basert på dagens drift. Dette er kostnader som er
nødvendig for å fylle ny og oppgradert bygningsmasse med kunstnerisk innhold. Økte driftskostnader er
også nødvendig for å utløse mange av nyttegevinstene, både prissatte inntekter og ikke-prissatt nytte.
Basisestimatene for andre driftskostnader er vist i Tabell 6-12. Forutsetninger, estimatunderlag og
usikkerhet er for hver av postene dokumentert i vedlegg 6.
Tabell 6-12 Endring i driftskostnader utover FDV-kostnader for de ulike alternativene sammenlignet med
dagens situasjon, årlige kostnader i mill. kr inkl. mva.
Alt 0 Alt 0+ Alt 1a Utvidelse nært under bakken
Alt 1b
Utvidelse i
nabo-
lokaler
Alt 2a Større utvidelse nært under bakken
Alt 2b Større utvidelse i nabo-lokaler
Alt 3 Satellitt-alternativet
Alt 4 Større utvidelse adskilt
Endrede produksjons-kostnader
0 1,4 10,9 10,9 13,2 13,2 13,2 6,1
Endrede
personal-
kostnader
0,0 10,2 36,0 36,0 48,1 48,1 60,3 50,0
Endring i andre
kostnader utover
FDV
-9,9 -9,1 -1,6 -1,6 0,1 0,1 -3,9 -5,1
6.3.3 Økte publikumstall
Det forventes økning i besøkstall som bidrar til deler av de økte driftsinntektene i kapittel 6.3.4. Det
forventes mest økning i de alternativene der teatret er samlet. De økte publikumstallene er benyttet til å
beregne endrede driftsinntekter og -kostnader.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 75 av 101
Figur 6-2 Årlige forventede publikumstall i de ulike alternativene.
6.3.4 Nationaltheatrets driftsinntekter
Det forventes økte inntekter fra billettsalg, formidling, sponsorer. Basisestimatene for driftsinntektene for de ulike alternativene er vist i Tabell 6-13. Forutsetninger, estimatunderlag og usikkerhet er for hver av postene dokumentert i vedlegg 6.
Tabell 6-13 Endring i driftsinntekter for de ulike alternativene sammenlignet med dagens situasjon, årlige
inntekter mill. kr inkl. mva.
Alt 0 Alt 0+ Alt 1a Utvidelse nært under bakken
Alt 1b
Utvidelse i
nabo-
lokaler
Alt 2a Større utvidelse nært under bakken
Alt 2b Større utvidelse i nabo-lokaler
Alt 3 Satellitt-alternativet
Alt 4 Større utvidelse adskilt
Billettinntekter 0,0 0,9 26,0 26,0 30,9 30,9 24,1 15,9
Diverse inntekter 0,3 0,7 10,7 10,7 12,3 12,3 7,8 6,4
Inntekter
formidling 0,1 0,1 1,5 1,5 3,0 3,0 2,5 2,0
Sponsorinntekter
og andre tilskudd 1,0 2,0 13,0 13,0 18,0 18,0 12,0 12,0
6.3.5 Usikkerhet i driftskostnader og driftsinntekter
Det er innarbeidet usikkerhetsspenn for både driftskostnadene og -inntektene som inngår i
kontantstrømmene for den samfunnsøkonomiske analysen. Disse tallene er dokumentert i Vedlegg 6.
Tabell 6-14 viser simulerte forventningsverdier for hovedpostene med P10 og P90 i parentes.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 76 av 101
Tabell 6-14 Forventingsverdier og usikkerhet som grunnlag for samfunnsøkonomisk analyse. Verdiene i
parentesene er simulerte P10- og P90-verdier. Alle verdier er oppgitt i mill. kr. ekskl. mva.
Null-alternativ
Nullpluss Alt 1a Utvidelse
nært under bakken
Alt 1b Utvidelse i
nabolokaler
Alt 2a Større
utvidelse nært under
bakken
Alt 2b Større
utvidelse i nabolokaler
3 Satellitt-alternativet
4 Større utvidelse
adskilt
Bygge-kostnader
-670 (-510 -850)
-760 (-570 -980)
-2450 (-1700 – -3390)
-1990 (-1370 – -2680)
-3050 (-2100 – -4240)
-2420 (-1670 – -3270)
-2440 (-1590 – -3350)
-3310 (-2130 – -4560)
Andre prosjekt-kostnader
-220 (-160 – -280)
-230 (-170 – -290)
-650 (-440 – -880)
-1340 (-1070 – -1610)
-730 (-480 – -990)
-1660 (-1330 – -2000)
-1290 (-1020 – -1580)
-1540 (-1240 – -1850)
Endring i driftsutgifter per år
-16 (-14 – -19)
-28 (-22 – -33)
-63 (-46 – -79)
-62 (-45 – -79)
-79 (-56 – -101)
-78 (-55 – -100)
-96 (-67 – -123)
-84 (-59 – -110)
Endring i driftinntekter per år
1 (1 – 1)
3 (3 – 3)
46 (38 – 55)
46 (38 – 55)
58 (48 – 68)
58 (48 – 68)
42 (35 – 50)
32 (27 – 38)
Samfunnsøkonomisk analyse av alternativene
Hovedformålet med samfunnsøkonomisk analyse er å redegjøre for alle konsekvensene for samfunnet av
alternative tiltak før beslutning om iverksetting av tiltak fattes. Arbeidet i denne samfunnsøkonomiske
analysen er utført etter anbefalingene til Finansdepartementet og Direktoratet for økonomistyring [24],
[25] og [32].
En ombygging og rehabilitering av Nationaltheatret vil gi virkninger både for teatret, teaterpublikummet,
byen og resten av nasjonen. Dette er nyttevirkninger og til dels kostnader som er vanskelig og kanskje
heller ikke ønskelige å verdsette i kroner. Det er gjennomført en nytte-kostnadsanalyse der både nytte- og
kostnadsvirkninger verdsettes i kroner så langt det er faglig forsvarlig.
Samfunnsøkonomi – prissatte virkninger
Den prissatte samfunnsøkonomiske analysen bygger på følgende forutsetninger:
Prisnivå i kalkylen er 2013.
Prisene er ekskl. mva.
Skattefinansieringskostnad 20 % av netto offentlig finansieringsbehov (ekskl. mva.).
Byggenes levetid settes til 50 år. For brukerutstyr og inventar, som har kortere levetid, legges det
inn reinvesteringer i analyseperioden.
Kalkulasjonsrente på 4 % fra 0 til 40 år og 3 % fra 40 til 75 år i tråd med [24].
Følgende virkninger er prissatt i den samfunnsøkonomiske analysen:
Prosjektkostnader (investeringer, erverv av eiendom, flyttekostnader mv.)
Midlertidige effekter for driften i byggeperioden (leie av erstatningslokaler, tap av billettinntekter
mv.)
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 77 av 101
Endring i Nationaltheatrets driftskostnader etter at bygget er ferdig (FDV, produksjonskostnader
mv.)
Endring i Nationaltheatrets inntekter (billettinntekter, sponsorinntekter, servering mv.)
Det er benyttet forventningsverdier hentet fra usikkerhetsanalysen, eksklusive merverdiavgift, tillagt
skattefinansieringskostnad.
Tabell 6-15 Prissatte samfunnsøkonomiske virkninger, nåverdier mill. 2013-kr, ekskl. mva.
MNOK, 50 år nytte (2024-2073)
Alt 0 Alt 0+ Alt 1a Utvidelse nært under bakken
Alt 1b
Utvidelse
i nabo-
lokaler
Alt 2a Større utvidelse nært under bakken
Alt 2b Større utvidelse i nabo-lokaler
Alt 3 Satellitt-alternativet
Alt 4 Større utvidelse adskilt
Byggekostnader
-370
-430
-1 380
-1 120
-1 710
-1 360
-1 370
-1 860
Andre prosjekt-kostnader
-270
-280
-630
-960
-700
-1 140
-970
-1 070
Endring i driftsutgifter
-
-260
-1 130
-1 120
-1 490
-1 480
-1 740
-1 470
Endring i driftsinntekter
20
50
680
680
850
850
620
470
Skatte-finansierings-kostnad
-130
-180
-490
-500
-610
-630
-690
-900
Sum nettonåverdi
-860
-1 460
-3 900
-3 850
-4 930
-4 890
-5 710
-6 120
Relativt til nullalternativet
-
-600
-3 040
-2 990
-4 070
-4 030
-4 850
-5 260
Endringen i driftsinntekter er størst i alternativ 2a og 2b, samtidig som den er halvert i alternativ 4 grunnet mindre publikumsvekst. Endringen i driftsutgifter er for tiltaksalternativene minst i alternativ 1, mens den er størst i alternativ 3. For alternativ 2a, 2b og 4 er driftsutgiftene sammenlignbare. I Figur 6-3 er bidrag til nettonåverdiene vist grafisk. Figuren viser at alternativer med sammenlignbare netto nåverdier har ulik oppbyggingen av summen.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 78 av 101
Figur 6-3 Oppbyggingen av nettonåverdier i mill. kr. for hvert av alternativene.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
-8000-7000-6000-5000-4000-3000-2000-10000
Byggekostnader
Andre prosjektkostnader
Endring i driftsutgifter
Endring i driftinntekter
Skattefinansieringskostnad
Sum nettonåverdi
Nåverdi (MNOK)
Nullalternativ
-8000-7000-6000-5000-4000-3000-2000-10000
Byggekostnader
Andre prosjektkostnader
Endring i driftsutgifter
Endring i driftinntekter
Skattefinansieringskostnad
Sum nettonåverdi
Nåverdi (MNOK)
Nullpluss
-8000-7000-6000-5000-4000-3000-2000-10000
Byggekostnader
Andre prosjektkostnader
Endring i driftsutgifter
Endring i driftinntekter
Skattefinansieringskostnad
Sum nettonåverdi
Nåverdi (MNOK)
1a Utvidelse nært under bakken
-8000-7000-6000-5000-4000-3000-2000-10000
Byggekostnader
Andre prosjektkostnader
Endring i driftsutgifter
Endring i driftinntekter
Skattefinansieringskostnad
Sum nettonåverdi
Nåverdi (MNOK)
1b Utvidelse i nabolokaler
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 79 av 101
Samfunnsøkonomi – Ikke-prissatte virkninger
Vi har identifisert og analysert følgende ikke-prissatte virkninger:
Økt kunstnerisk kvalitet som følge av bedre bygningsmessige rammer
Flere og bedre publikumsopplevelser
Styrket kunnskapsformidling gjennom pedagogiske aktiviteter
Teatret som møteplass for åpen og offentlig samtale
Sikre vern av kulturhistoriske verdier
Ivareta dagens byakser og estetisk struktur
Mer vitalt og publikumsvennlig byrom
Tilgjengelighet og universell utforming
Bedre arbeidsforhold for de ansatte
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
-8000-7000-6000-5000-4000-3000-2000-10000
Byggekostnader
Andre prosjektkostnader
Endring i driftsutgifter
Endring i driftinntekter
Skattefinansieringskostnad
Sum nettonåverdi
Nåverdi (MNOK)
2a Større utvidelse nært
-8000-7000-6000-5000-4000-3000-2000-10000
Byggekostnader
Andre prosjektkostnader
Endring i driftsutgifter
Endring i driftinntekter
Skattefinansieringskostnad
Sum nettonåverdi
Nåverdi (MNOK)
2b Større utvidelse nabolokaler
-8000-7000-6000-5000-4000-3000-2000-10000
Byggekostnader
Andre prosjektkostnader
Endring i driftsutgifter
Endring i driftinntekter
Skattefinansieringskostnad
Sum nettonåverdi
Nåverdi (MNOK)
3 Satellitt-alternativet
-8000-7000-6000-5000-4000-3000-2000-10000
Byggekostnader
Andre prosjektkostnader
Endring i driftsutgifter
Endring i driftinntekter
Skattefinansieringskostnad
Sum nettonåverdi
Nåverdi (MNOK)
4 Større utvidelse adskilt
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 80 av 101
Tilrettelegging for kompetanseutvikling av teatrets faggrupper
Virkninger for samfunnsliv, herunder næringsliv og turisme
Miljøvirkninger
I tillegg er det identifisert virkningen «Styrket nasjonal og internasjonal posisjon». Virkningen er viktig, men
det kan diskuteres om det er en selvstendig virkning, eller om det er et resultat av at man realiserer flere av
de andre gevinstene.
Det er krevende å synliggjøre verdien av teateropplevelsen. I artikkelen Understanding the intrinsic impact
of Live Theatre (lan Brown and Rebecca Ratzkin, WolfBrown, 2012) presenteres en undersøkelse av verdien
for den enkelte av å gå i teater. Undersøkelsen er gjort ved 18 teatret i USA, og kan ikke uten videre antas å
være representativ for norske teatre. Undersøkelsen presenterte resultatene sine som «intuitive»:
Dramatiske stykker førte til intellektuell stimulanse og bidro til bedre forståelse mellom sosiale
grupper
Musikaler var mest fengende, mer rørende, var mer estetiske og ga samhold mellom publikum i
salen
Komedier hadde en sosial verdi, antakelig fordi det å le sammen skaper sosiale bånd
Resultatene indikerte også at det å engasjere seg i stykket etterpå ga en høyere intellektuell gevinst.
Metode for å vurdere ikke-prissatte virkninger
Vi bruker den såkalte pluss-minus-metoden beskrevet i gjeldende veileder for samfunnsøkonomisk analyse
[24].
Ved bruk av denne metoden blir ikke-prissatte effekter vurdert etter betydning og omfang som gir samlet
konsekvens. Alle alternativer sammenlignes med nullalternativet. Det er her lagt til grunn dagens
funksjonsnivå. Uten tiltak kan det forventes et redusert funksjonsnivå for noen av områdene. Der dette kan
forventes er dette beskrevet.
Vi har lagt til grunn en 11-delt skala, der meget stor positiv virkning beskrives med fem plusstegn (+ + + + +),
ubetydelig konsekvens (ingen endring fra nullalternativet) beskrives med null (0), og meget stor negativ
virkning beskrives med fem minustegn (- - - - -). Følgende matrise benyttes for å komme frem til
konsekvensscoren:
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 81 av 101
Figur 6-4 11-delt-skala for vurdering av ikke-prissatte effekter
Først vurderes «Effektens betydning for samfunnet», det vil si en vurdering av området effekten berører
uten at forskjellen mellom alternativene vurderes. Dernest vurderes «Tiltakets omfang for effekten», i
hvilken grad de ulike alternative tiltakene påvirker området.
Usikkerhet om effektene
Prosjektet er i en forstudiefase, der alternativene er spesifisert på et overordnet, konseptuelt nivå. Dette gir
usikkerhet om hvordan alternativene endelig kommer til å se ut og hvilke effekter de kan gi.
For eksempel er det under alternativ 2 sett på to ulike løsninger for tilleggslokaler; (2a) nye tilleggslokaler
over og under bakken, og (2b) tilleggslokaler i nabobygninger. Et annet eksempel er alternativene 3 og 4
der lokaliseringen av tilleggsarealer ikke er bestemt. Videre er det usikkerhetsmoment at virkningene ligger
langt frem i tid.
Trass i usikkerhet er det valgt å behandle hvert konsept under ett.
Måling mot et nullalternativ som ikke klarer å videreføre dagens ytelse
I metoden brukers for å vurdere beskrevet blir alle alternativer sammenlignet med nullalternativet. En
utfordring for Nationaltheatret er imidlertid at Nullalternativet over tid vil slå negativt ut på mange av de
identifiserte effektene sammenlignet dagens situasjon.
I nullalternativet er det derfor en fare for at Nationaltheatret ikke klarer å beholde sin posisjon, og ikke
klarer å ivareta sitt samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte. I praksis ønsker Nationaltheatret å vise
at nullalternativet gir negativt utslag i denne analysen, men dette strider mot metoden der nullalternativet
danner utgangspunktet de andre alternativene vurderes mot.
Vi har valgt å løse dette med å vike fra metoden på én av de ikke-prissatte virkningene: «Styrket nasjonal og
internasjonal posisjon.» For denne effekten er det tillatt å vise at nullalternativet vil ha negative utslag.
6.6.1 Økt kunstnerisk kvalitet som følge av bedre bygningsmessige rammer
En oppgradert og utvidet bygningsmasse vil gi rammer for at Nationaltheatret kan videreføres som et
ledende teater som ivaretar tradisjon, nyskaping og mangfold. Dermed kan det kunstneriske arbeidet
videreføres og styrkes.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 82 av 101
- Ved hjelp av mer funksjonelle scener, flere prøvesaler og bedre tilleggsarealer vil kapasiteten og
fleksibiliteten for egne oppsetninger og gjestespill økes.
- Oppgradert teaterteknisk infrastruktur vil gi mulighet for flere parallelle forestillinger og lengre
levetid for hver oppsetning.
- Det vil bli enklere å sette opp og ta av forestillinger på kort varsel. Produksjonene kommer til å bli
enklere å flytte mellom de ulike scenene, en effekt som blir størst når scenene ligger på samme
sted.
- Teatret får bedre forutsetninger for å tiltrekke seg de beste kunstneriske kreftene i inn- og utland.
- Teatret vil få mulighet til å være vertskap for det ypperste av internasjonal scenekunst, i
motsetning til i dag hvor det er mange gjestespill som ikke kan spilles i eksisterende fasiliteter.
Effekten antas å bli størst i Alternativ 2 der tre moderne scener og tre funksjonelle prøvesaler samles i eller
i umiddelbar nærhet til Nationaltheatrets hovedbygning:
- Alternativ 2: Stor funksjonalitet, alle krefter samlet.
- Alternativ 3: Stor funksjonalitet, men krefter spredd
- Alternativ 1: Nokså stor funksjonalitet, alle krefter samlet
- Alternativ 4: Stor funksjonalitet i nytt hus, begrenset funksjonalitet på Hovedscene (som 0+) og
krefter spredd. Teaterets «hjerte» med daglig møtepunkt, administrasjon og prøvesaler flyttes til
nytt teatersenter. Det gir en fare for at hovedscenen tappes for vitalitet slik som ved «Det
Kongelige Teater» i København, selv om dette forsøkes dempet ved at nye teatersaler har lavere
publikumskapasitet.
- I Nullalternativet, som er sammenligningsgrunnlaget, forventer Nationaltheatret at den
kunstneriske kvaliteten blir redusert på sikt, fordi man i dette alternativet ikke vil klare å
tilfredsstille de kunstneriske kravene til utvikling av scenekunsten.
Effektens betydning: Stor
Tabell 6-16 Vurdering av «Økt kunstnerisk kvalitet»
Alt 0 Alt 0+ Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4
Økt kunstnerisk kvalitet 0 + (+) + + + (+) + + + + + + + + + + + +
6.6.2 Flere og bedre publikumsopplevelser
Gode opplevelser gir økt velferd, og publikumsopplevelsene er sentral i målsetningene for tiltaket. Som det
går frem av Nationaltheatrets strategi 2010-2014: «Vi er her for menneskets overlevelse, og våre hjerter og
hjerner trenger sårt til kunstnerisk surstoff.» I forarbeidene til kulturloven, Ot.prp. nr. 50 (2006-2007), går
det blant annet frem at «Kunst og andre kulturuttrykk har stor verdi i seg sjølve. Ei målretta satsing på
kultur har samstundes stor innverknad på andre samfunnsområde som næringsutvikling og arbeidsplassar,
integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet.»
Flere og bedre publikumsopplevelser er derfor en sentral dimensjon ved valg av tiltak. En oppgradert og
utvidet bygningsmasse vil gi flere og bedre publikumsopplevelser langs flere dimensjoner:
- Tiltaket gir økt antall forestillinger, flere årlige produksjoner og større parallelt repertoar. Dette gir
grunnlag for flere solgte teaterbilletter på ulike forestillinger som gir flere publikumsopplevelser
hos et større og bredere publikum.
- Dagens mangler ved teatrets publikumsfasiliteter vil bli utbedret, slik at det blir mer tilgjengelig
billettluke og publikumsservice, flere toaletter, større vrimlearealer, bedre restaurant- og
serveringstilbud.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 83 av 101
- Det blir høyere kvalitet på selve teateropplevelsen når siktlinjene på Hovedscenen blir forbedret, og
audiovisuelle løsninger og akustikk blir bedre.
- Integrert formidlingsteknologi gjør at man kan nå ut til større publikum ved mer digital formidling.
- Teatret får en unik publikumsopplevelse gjennom å spille både tradisjonelt og nyskapende teater i
den kulturhistoriske teaterbygningen.
I Alternativ 2 vil både Hovedscenen, ny Amfiscene og ny Malersal få nye og oppgraderte
publikumsfasiliteter på samme sted. Det blir bedre og flere forestillinger, bedre publikumstilbud og -
opplevelser "under samme tak".
Det bør påpekes at det er en usikkerhet knyttet til å etablere publikumsarealer dypt under bakken.
Usikkerheten relaterer seg til hvordan publikum vil oppleve å måtte bevege og oppholde seg mer enn 10-15
m under bakken. Det er ikke identifisert studier som belyser denne problemstillingen, og det forligger heller
ikke kjente erfaringer fra andre sammelignbare institusjoner. Usikkerheten er derfor ikke tillagt betydning i
vurderingen av alternativene (1a og 2a).
I alternativ 3 og 4 vil publikum bli spredt på to ulike steder, og to av scenene mister publikumstilknytningen
til hovedbygningen. I Alternativ 4 blir det bare liten forbedring på Hovedscenen. I alternativ 3 og 4 er det er
en fare for at tilleggsarealene havner på et mindre attraktivt sted for publikum enn dagens bygning.
Effektens betydning: Stor
Tabell 6-17 Vurdering av «Flere og bedre publikumsopplevelser»
Alt 0 Alt 0+ Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4
Flere og bedre publikumsopplevelser 0 + (+) + + + + + + + + + + + + (+) + + +
6.6.3 Styrket kunnskapsformidling gjennom pedagogiske aktiviteter
Gjennom tiltaket vil Nationaltheatret få tilrettelagte arealer for pedagogiske programmer som teatret vil
rette spesielt mot skoleelever, men også mot teaterinteresserte voksne. Pedagogiske programmer bør jf.
tiltakets målsetninger også rettes mot særskilte grupper og minoritetsbefolkningen. Effekten vil oppnås for
eksempel ved at foredrag og forelesninger utvikler forståelsen for scenekunst og at aktiviteter på scene og i
verksted formidles utenom forestillinger. Effektens betydning vurderes som litt lavere enn kunstnerisk
kvalitet og publikumsopplevelser.
Realisering av effekten er både avhengig av tiltaket (utbygging og rehabilitering av arealer til formålet) og at
Nationaltheatret iverksetter og gjennomfører flere pedagogiske aktiviteter.
I alternativ 1 blir det litt mindre arealer til formålet slik at kapasiteten til å ta imot grupper blir litt mindre. I
alt 3 og 4 blir aktivitetene gjennomført et annet sted enn hovedbygningen, noe som antas å redusere
attraktiviteten for aktivitetene.
Effektens betydning: Middels
Tabell 6-18 Vurdering av «Styrket kunnskapsformidling gjennom pedagogiske programmer»
Alt 0 Alt 0+ Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4
Styrket kunnskapsformidling gjennom
pedagogiske programmer
0 0 + + (+) + + + + + + + + + +
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 84 av 101
6.6.4 Teatret som møteplass for åpen og offentlig samtale
Kulturvirksomheter som teatre, tilfører samfunnet arenaer eller møteplasser som muliggjør offentlig liv.
Viktigheten av slike møteplasser er bl.a. beskrevet i Kulturutredningen 2014 (NOU 2013: 4). Videre er
Grunnloven § 100 klar på at det staten har et ansvar for å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig
samtale. Effekten vil oppnås ved at et oppgradert teater bør kunne tiltrekke seg mer oppmerksomhet og at
større arealer rettet mot publikum og andre gjester vil gjøre Nationaltheatret til et mer egnet sted å møtes
- for en åpen og offentlig samtale. Nationaltheatret får større mulighet til å sette dagsorden. Omfanget av
effekten vurderes å være størst dersom teatrets scener og publikumsarealer er samlet på ett sted.
Effektens betydning vurderes som like viktig som styrket kunnskapsformidling.
Effektens betydning: Middels
Tabell 6-19 Vurdering av «Teatret som møteplass for åpen og offentlig samtale»
Alt 0 Alt 0+ Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4
Teatret som møteplass for åpen og
offentlig samtale
0 0 + + (+) + + + + + + + + + +
6.6.5 Sikre vern av kulturhistoriske verdier
Nationaltheatrets bygning har meget høy arkitektonisk og kulturhistorisk verdi. Gjennom tiltaket vil Norge
bevare bygget som nasjonalt monument. Nye arealer vil dessuten gjøre teatrets historie og kunstsamling
mer tilgjengelig. Nationaltheatret som styrket teater vil bedre kunne ta vare på norsk språk og nasjonal
kulturarv.
Tiltaket vil legge til rette for at et fortsatt levende teater i et historisk bygg. Dermed ivaretar man
kulturhistoriske verdier for arkitekturen og scenekunsten samtidig.
Effektens betydning vurderes å være høy, blant annet fordi det ligger en ugjenkallelighet dersom
kulturhistoriske verdier går tapt.
Tiltakets omfang skiller imidlertid lite mellom alternativene fordi de kulturhistoriske verdiene allerede er
sikret gjennom kulturminneloven, og derfor ligger inne i nullalternativet som de andre tiltakene måles mot.
I Alternativ 4 er det en fare for at teatret tyngdepunkt blir flyttet fra dagens kulturhistoriske bygning til et
nybygg et annet sted. I så fall risikerer man at den kulturhistoriske bygningen vil være mindre levende enn i
dag, jf. erfaringene fra Den Kongelige Scene i København.
Effektens betydning: Stor
Tabell 6-20 Vurdering av «Sikre vern av kulturhistoriske verdier»
Alt 0 Alt 0+ Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4
Sikre vern av kulturhistoriske verdier 0 0 + + + + + + + + + 0
6.6.6 Ivareta byens akser og grøntstruktur
Nationaltheatret har en sentral plassering i Oslos bybilde. I «Estetisk plan 2005 Designhåndbok Oslo
Sentrum» [26] er det lagt premisser for oppgradering av felles omgivelser og offentlige uterom i Oslo
sentrum. Her går det fram at Nationaltheatret inngår i hovedstrukturen i Linstows by som dannes av
Statens akse fra Egertorget til Slotten og Kommunens akse fra Rådhuset til St. Olavs plass. Nationaltheatret
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 85 av 101
ligger i den såkalte «Hengekøyen» mellom Slottsparken og Egertorget, der dagens belegg, lykter og trær gir
et enhetlig preg.
Ved utbygging av alternativ 1a eller alternativ 2a, ligger det an til å bygge under bakken i Spikersuppa
nettopp for å ivareta byakser og grøntstruktur. Funksjoner som adkomst, rømningsveier, lyssjakter og
kontakt med publikum og byen gjør at det likevel vil være noe nybygg i «Hengekøyen».
Effektens betydning: Middels
Tabell 6-21 Vurdering av «Ivareta byens akser og grøntstruktur»
Alt 0 Alt 0+ Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4
Ivareta byens akser og grøntstruktur 0 0 - (1a)
0 (1b)
- - (2a)
0 (2b)
0 0
6.6.7 Mer vitalt og publikumsvennlig byrom
Nationaltheatret er en publikumsrettet virksomhet, og kan medvirke til å bygge opp under en bærekraftig
bystruktur. Teatret ligger i sentrum av Oslo, Norges hovedstad, på et sted der teatret har mulighet til å
bidra til et vitalt og publikumsvennlig byrom. En oppgradering og utbygging av Nationaltheatret vil åpne
teatret og gi bedre samspill med omgivelsene. Publikums- og serveringsarealer får lengre åpningstid og kan
også ta imot publikum som ikke besøker forestillinger. Dette gjør at teatret gir positive virkninger i området
for annet kulturliv og folk som ferdes der. Effektens betydning vurderes som middels fordi teatret strengt
tatt kun er en av mange faktorer som påvirker byrommet.
Alternativ 1; Nationaltheatret blir et åpnere hus i sentrum som kommuniserer bedre med
omgivelsene.
Alternativ 2; Nationaltheatret er et levende sted med et stort tilbud til publikum midt i
hovedstaden.
Alternativ 3; Nationaltheatret blir et åpnere hus i sentrum og vil med en ny scene et annet sted gi
et løft i sitt miljø.
Alternativ 4: Et nytt teaterhus et annet sted vil kunne gi sitt miljø et stort løft, men
Nationaltheatrets hovedbygning vil fremstå slik som i dag.
I Alternativene 3 og 4 vil teatret bli spredt, og dermed antas effekten å bli noe mindre enn ved
Hovedbygning som ligger ved et transportknutepunkt ved navn «Nationaltheatret stasjon».
Effektens betydning: Middels
Tabell 6-22 Vurdering av «Mer vitalt og publikumsvennlig byrom»
Alt 0 Alt 0+ Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4
Mer vitalt og publikumsvennlig byrom 0 0 + + + (+) + + + + + + + (+) + + (+)
6.6.8 Tilgjengelighet og universell utforming
I dag er det store mangler med hensyn til tilgjengelighet i bygget, og noen vil i praksis ikke kunne besøke
Nationaltheatret med dagens fasiliteter. Alle tre salene i Hovedbygningen er utfordrende for
bevegelseshemmede. Malersalen har så dårlig tilgjengelighet at publikumsløsningen neppe noen gang kan
oppfylle dagens standard for universell utforming av publikumsrettede virksomheter
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 86 av 101
Utbygging og rehabilitering vil gjøre teatret mer tilgjengelig for brukere med nedsatt funksjonsevne. De
fleste vil oppleve at det blir fysisk enklere å gå i teatret, mens for andre vil det blir fysisk mulig.
Oppgradering muliggjør også tiltak for mennesker med nedsatt hørsel og svekket syn. Universell utforming
vil også kunne redusere sannsynligheten for ulykker som fall og kollisjoner. Nationaltheatrets organisasjon
vil frigjøre ressurser som brukes til assistanse av besøkende med særlige behov.
Universell utforming har høy betydning for store grupper av befolkningen, men vurderes utfra tiltakets art å
ha lavere betydning for valg av tiltak enn f.eks. vern av kulturhistoriske verdier. Vern av dagens
hovedbygning gjør også at det ikke er mulig å gjøre tilgjengeligheten like god som på nybygg.
Effektens betydning: Middels
Tabell 6-23 Vurdering av «Tilgjengelighet og universell utforming»
Alt 0 Alt 0+ Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4
Tilgjengelighet og universell utforming 0 0 + + + + + + + + + + + +
6.6.9 Bedre arbeidsforhold for de ansatte
Ny bygningsmessig infrastruktur vil gi bedre arbeidsforhold for dagens ansatte langs flere dimensjoner:
- Mulighet for å kunne spille på større repertoar er viktig for de kunstneriske ansatte.
- Økt teknisk funksjonalitet, færre krevende logistikkoperasjoner i det daglige arbeidet.
- Bedre oversikt over teknisk infrastruktur og raskere problemløsning.
- Generelt antas nye og oppgraderte lokaler å gi bedre arbeidsforhold.
- Samlokalisering fører til raskere beslutninger, mer tilfredsstillende arbeidsdag og mindre reisetid.
For arbeidsmiljøet og organisasjonen vil det være bedre å være samlokalisert.
Effektens betydning: Liten
Tabell 6-24 Vurdering av «Bedre arbeidsforhold for de ansatte»
Alt 0 Alt 0+ Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4
Bedre arbeidsforhold for de ansatte 0 + + + (+) + + + + + + +
6.6.10 Tilrettelegging for kompetanseutvikling av teatrets faggrupper
Nationaltheatret har ansatte med kompetanse på spesialiserte fagområder som er unike for institusjoner
som Nationaltheatret, og som finnes få eller ingen andre steder, f.eks. scene- og lysmestere,
kostymeskreddere, parykkmakere og maskestøpere. Dette er fagområder det ikke finnes grunnutdanning
eller høyere utdanning for, men hvor utdanning/kompetanseutvikling skjer i virksomheten.
Nationaltheatret har over 40 yrkesgrupper. Teatrets kompetanseutvikling kan bli bedre ivaretatt med riktig
bygningsmessig utforming.
Effektens betydning: Liten
Tabell 6-25 Vurdering av «Tilrettelegging for kompetanseutvikling av teatrets faggrupper»
Alt 0 Alt 0+ Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4
Tilrettelegging for kompetanseutvikling
av teatrets faggrupper
0 + + + + + + + + +
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 87 av 101
6.6.11 Virkninger for samfunnsliv, herunder næringsliv og turisme
Et rehabilitert og oppgradert teater kan gi en merverdi for serveringssteder, handelsvirksomhet og
turistnæring i nærområdet. Hvis teatret blir særs vellykket kan det få økt oppmerksomhet i internasjonalt
media. Dette kan gi en mulighet for økt eksport, særlig i form av innreisende turister, og dermed økt
aktivitet og verdiskaping. Teatret får også bedre fasiliteter for å ta imot større grupper av samfunnsliv,
inkludert næringsliv. Det vil bli mulig å kombinere teaterbesøk med mottakelser, lanseringer, møter,
konferanser og andre arrangementer. For samfunnsliv vil dette gi et løft på denne type arrangementer.
Effekten antas å ha størst betydning med en utbygging rundt dagens teaterbygning på grunn av den
sentrale plasseringen. Teatret vil bli en mer attraktiv samarbeidspartner for næringslivet. Effekten må ses i
sammenheng med en viss forventning om økte sponsorinntekter, som er en prissatt effekt. Denne effekten
har man sett ved Operaen.
Effektens betydning: Liten
Tabell 6-26 Vurdering av «Virkninger for samfunnsliv, herunder næringsliv og turisme»
Alt 0 Alt 0+ Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4
Virkninger for samfunnsliv, herunder
næringsliv og turisme
0 0 + + + + + + + + +
6.6.12 Miljøvirkninger
Utbygging og rehabilitering blir Nationaltheatret gir flere miljøvirkninger:
- Mer energieffektivt bygg
- Bedre forhold for avfallshåndtering
- Lengde på reisevei for publikum
- Reise mellom Nationaltheatrets lokaliseringer for teatrets ansatte
- Støy og ulempe for naboene og brukerne av byrommet rundt i utbyggingsperioden
Siden Nationaltheatret et en institusjon av nasjonal betydning er det naturlig å legge seg på et høyt
ambisjonsnivå med hensyn til miljø. Det er likevel marginalt hvilken innvirkning teatret har for eksempel på
klimautslipp. Effektive miljø- og klimatiltak fordrer tiltak som dekker hele samfunnet i stedet for
enkeltinstitusjoner.
Effektens betydning: Liten
Tabell 6-27 Vurdering av «Miljøvirkninger»
Alt 0 Alt 0+ Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4
Miljøvirkninger 0 + + + + + + + + + + +
6.6.13 Styrket nasjonal og internasjonal posisjon
Under denne effekten vises at utviklingen i nullalternativene forventes å bli negativ, fordi Nationaltheatret
samlet sett ikke klarer å opprettholde sin posisjon.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 88 av 101
Teatret har gjennom lang tid hatt en sterk posisjon som scenekunstinstitusjon. Gjennom å oppgradere
lokalene vil man kunne ivareta og styrke denne posisjonen i alternativ 1 til 4. I nullalternativet og til dels i
Nullplussalternativet vil teatret stå igjen med ikke tidsriktige lokaler. Dette vil svekke posisjonen nasjonalt
og internasjonalt.
Alternativ 1: Forbedret internasjonal posisjon "under samme tak".
Alternativ 2: Vesentlig forbedret internasjonal posisjon "under samme tak".
Alternativ 3: Forbedret internasjonal posisjon men på ulike steder.
Alternativ 4: Forringet posisjon på sikt på Hovedscenen.
En viktig driver for nasjonal og internasjonal posisjon er samspillseffektene mellom scenene på
Nationaltheatret. Teatret forventer nytte av å være samlet internt ved økt produktivitet ved at
fellesoperasjoner blir enklere, bedre tilgang på arbeidskraft og rekruttering på et samlet teater og bedre
interaksjon og kreative prosesser mellom teatrets ansatte. Teatret forventer også nytte eksternt ved at
publikum oppfatter Nationaltheatret som ett teater når det er samlet. Dette gir en overføringsverdi for
publikum ved felles posisjonering, merkevarebygging og image for teatret.
Effektens betydning: Stor
Tabell 6-28 Vurdering av «Styrket nasjonal og internasjonal posisjon»
Alt 0 Alt 0+ Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4
Styrket nasjonal og internasjonal
posisjon
- - - - - - - - + + + + + + + + + + + + + + + +
6.6.14 Realisering av de ikke-prissatte effektene
Ved vurdering av de ikke-prissatte effektene er det også et poeng å si noe om når de inntreffer og hvor
lenge de varer. En langsiktig effekt bør veie tyngre ved valg av løsning enn en kortsiktig effekt, alt annet likt.
I tabellen under er det gjort en vurdering av tidsaspektet:
Tabell 6-29 Realisering av ikke-prissatte effekter
Når trer den i kraft Hvor lenge varer den?
Økt kunstnerisk kvalitet som følge av bedre
bygningsmessige rammer
Ved start av
driftsperioden
Ut levetiden
Flere og bedre publikumsopplevelser Ved start av
driftsperioden
Ut levetiden
Styrket kunnskapsformidling gjennom pedagogiske
aktiviteter
Ved start av
driftsperioden
Ut levetiden
Teatret som møteplass for åpen og offentlig samtale Ved start av
driftsperioden
Ut levetiden
Sikre vern av kulturhistoriske verdier Ved start av
driftsperioden
Ut levetiden
Ivareta dagens byens akser og grøntstruktur Ved start av
driftsperioden
Ut levetiden
Mer vitalt og publikumsvennlig byrom Ved start av
driftsperioden
Ut levetiden
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 89 av 101
Bedre arbeidsforhold for de ansatte Ved start av
driftsperioden
Ut levetiden
Tilrettelegging for kompetanseutvikling av teatrets
faggrupper
Ved start av
driftsperioden
Ut levetiden
Mer attraktiv samarbeidspartner for samfunns- og
næringsliv
Ved start av
driftsperioden
Ut levetiden
Tilgjengelighet og universell utforming Ved start av
driftsperioden
Ut levetiden
Miljøvirkninger Delvis i
prosjektperioden, delvis
i driftsperioden
Noen ut
prosjektperioden, resten
ut levetiden
Styrket nasjonal og internasjonal posisjon Ut i driftsperioden Ut levetiden
Ved vurdering av realisering av de ikke-prissatte effektene er det lagt til grunn at de fleste effektene slår inn
når driftsperioden starter, det vil si når ny og rehabilitert bygningsmasse står ferdig. Et unntak er noen av
miljøvirkningene som slår inn kun i prosjektperioden, f.eks. støy fra byggeplassen.
Et annet unntak er «styrket nasjonal og internasjonal posisjon» som vil realiseres som følge av de andre
effektene. Denne effekten vil det derfor ta litt lengre tid før realisering. Nøyaktig hvor lenge er vanskelig å
anslå, men det antas at Nationaltheatret kan befeste en ny posisjon i løpet av en periode på 5 til 10 år.
Videre er realisering av gevinstene avhengig av flere forutsetninger enn utbyggingstiltaket alene. Selv om
de identifiserte gevinstene kan tilbakeføres til tiltaket, må Nationaltheatrets virksomhet og ressursinnsats
tilpasses for å hente ut gevinstene. For eksempel er resultatene med hensyn til kunstnerisk kvalitet
avhengig av mer enn bygningsmessig infrastruktur. Realisering av de ikke-prissatte gevinstene krever
konkrete planer for oppfølging av gevinster underveis og i etterkant av prosjektet.
I KVU-ens kostnadsestimater er det lagt inn økte driftskostnader for Nationaltheatret i driftsperioden. Disse
økte driftskostnadene er nødvendig for å nå flere av prosjektmålene og realisere flere av gevinstene.
6.6.15 Sammenstilling av ikke-prissatte effekter
I tabellen under oppsummeres vurderingen av de ikke-prissatte effektene.
Tabell 6-30 Vurdering av ikke-prissatte effekter
Alt 0 Alt 0+ Alt 1
Utvidelse
nært eller i
nabolokaler
Alt 2
Større
utvidelse
nært under
bakken
eller i
nabolokaler
Alt 3
Satellitt-
alternativet
Alt 4
Større
utvidelse
adskilt
Økt kunstnerisk kvalitet 0 + (+) + + + (+) + + + + + + + + + + + +
Flere og bedre publikumsopplevelser 0 + (+) + + + + + + + + + + + + (+) + + +
Styrket kunnskapsformidling gjennom
pedagogiske programmer
0 0 + + (+) + + + + + + + + + +
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 90 av 101
Teatret som møteplass for åpen og offentlig
samtale
0 0 + + (+) + + + + + + + + + +
Sikre vern av kulturhistoriske verdier 0 0 + + + + + + + + + 0
Ivareta dagens byens akser og grøntstruktur 0 0 - (1a)
0 (1b)
- - (2a)
0 (2b)
0 0
Mer vitalt og publikumsvennlig byrom 0 0 + + + (+) + + + + + + + (+) + + (+)
Bedre arbeidsforhold for de ansatte 0 + + + (+) + + + + + + +
Tilrettelegging for kompetanseutvikling av
teatrets faggrupper
0 + + + + + + + + +
Virkninger for samfunnsliv, herunder
næringsliv og turisme
0 0 + + + + + + + + +
Tilgjengelighet og universell utforming 0 0 + + + + + + + + + + + +
Miljøvirkninger 0 + + + + + + + + + + +
Styrket nasjonal og internasjonal posisjon* - - - - - - - - + + + + + + + + + + + + + + + +
*) Det kan diskuteres om «Styrket nasjonal og internasjonal posisjon» er en selvstendig virkning, eller om det er et resultat av at
man realiseres flere av de andre gevinstene. Det er også valgt å vise at nullalternativet gir negativt utslag sammenlignet med
dagens situasjon for denne ene virkningen.
Usikkerhet knyttet til gjennomføring
Det knytter seg ulik gjennomføringsrisiko til alternativene for en fremtidig bygningsløsning for
Nationaltheatret. De to alternativene der nybygg hovedsakelig er planlagt under bakken, vurderes på grunn
av dyp byggegrop og uforutsigbare grunnforhold med fare for store følgekostnader som svært krevende å
gjennomføre. Øvrige alternativer vurderes som gjennomførbare.
Usikkerheten knyttet til bygg- og anleggstekniske forhold og regulering, samt ulemper i byggeperioden, er
forsøkt hensyntatt i prisnivået i kalkylene, i usikkerhetsanalysen og i fremdriftsplanen. Det er likevel
usikkerhet som kan gi utfordringer utover økte kostnader og forsinkelser:
Bygg- og anleggsteknisk gjennomførbarhet. Denne usikkerheten er spesielt knyttet til etablering av
byggegrop, grunnforhold, tunnelløp i nærheten og kabelføringer i bakken. I området rundt
Nationaltheatret er det en rekke kabelføringer og VVS-føringer, inkludert identifiserte kabler som
ikke er registrert på kart. Grunnforholdene under Nationaltheatrets hovedscene kan komplisere en
senking av gulvet på Hovedscenen. Bygging av en eller to nye biscener under bakken sørøst for
eksisterende bygning (Alternativ 1a og 2a), med disse scenenes krav til under- og overscener,
innebærer en byggegrop ned mot 22 meter under terreng. NGI har vurdert mulighetene for og
mulige konsekvenser av å bygge så dypt, se vedlegg 8. NGI vurderer at det er stor fare for
setningsskader og følgekostnader i omliggende bygg innen en minimumsradius på 350-400 meter.
Størst fare er det for pælene under eksisterende teaterbygning. En byggegrop vil ligge svært
sentralt, inntil bytrafikk, bygninger og publikumsarealer, og være anleggsteknisk krevende. Dette
gjør alternativene 1a og 2a svært risikofylte å gjennomføre. Det vil være vesentlig mindre risiko
dersom man reduserer dybden på byggegropen, slik at større deler av arealene bygges over bakken
i umiddelbar nærhet.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 91 av 101
Regulering. Reguleringsrisiko er knyttet til hvilke krav og betingelser planmyndigheter,
vernemyndigheter og naboer vil stille. Usikkerheten om reguleringsmessig gjennomførbarhet er
størst ved de alternativene der man planlegger å bygge ut i Spikersuppa.
Politisk gjennomførbarhet. Utbygging av Nationaltheatret vil bli gjenstand for stor politisk
involvering. For flere av alternativene er det spørsmål om de er politisk akseptable. En
problemstilling kan være dersom man skal bruke flere hundre millioner kroner på å pusse opp
dagens bygning uten i vesentlig grad å forbedre forholdene ved teatret (nullalternativene).
Alternativene med lokalisering av tilleggsarealene et annet sted kan også bli gjenstand for politisk
uenighet fordi man splitter Nationaltheatret på to steder.
Ulemper i byggeperioden: Noen av alternativene vil kreve stor aksept for ulemper i byggeperioden.
En utbygging i Spikersuppa vil kreve lastebiltrafikk, massetransport, ulemper for trafikanter og
visuelle inngrep i Oslo sentrum i mange år.
I sum har alle alternativene betydelig gjennomføringsrisiko. Den synes å være størst i Alternativ 1 og
Alternativ 2.
Tabell 6-31 Vurdering gjennomføringsusikkerhet
Alt 0 Alt 0+ Alt 1a
Utvidelse
nært
under
bakken
Alt 1b
Utvidelse i
nabo-
lokaler
Alt 2a
Større
utvidelse
nært
under
bakken
Alt 2b
Større
utvidelse i
nabo-
lokaler
Alt 3
Satellitt-
alternative
t
Alt 4
Større
utvidelse
adskilt
Gjennomførings
-usikkerhet
MIDDELS MIDDELS-
LAV
SVÆRT
HØY
MIDDELS SVÆRT
HØY
MIDDELS MIDDELS MIDDELS
Følsomhetsvurdering
I en følsomhetsanalyse kan det testes hvor robust den samfunnsøkonomiske lønnsomheten og rangeringen
av alternativene er overfor endringer i forutsetningene. I analysen gir alle tiltakene negativ lønnsomhet når
man ser isolert på de prissatte effektene. Videre er det betydelige ikke-prissatte effekter som dominerer
rangeringen. Det er derfor ikke gjort egne følsomhetsanalyser der inngangsverdiene i den prissatte
analysen endres.
Fordelingseffekter
Nationaltheatrets ombygging og rehabilitering vil bekostes over statsbudsjettet og målsetningen er at
nyttegevinstene skal komme hele befolkningen til gode. Det kan argumenteres for at befolkningen som bor
i nærheten av teatret vil ha større nytte av det enn andre. Denne effekten er neppe av størrelse og
betydning som gjør at fordelingseffekter påvirker rangeringen mellom tiltakene.
Fleksibilitet og realopsjoner
I DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser går det frem at i situasjoner med stor usikkerhet om faktorer som er kritiske for lønnsomheten, bør man vurdere i hvilken grad fleksibilitet i tiltaket kan gi merverdi [32].
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 92 av 101
Det er gjort følgende vurdering av fleksibilitet og realopsjoner:
Opsjonen på å gjennomføre oppfølgingsinvesteringer: I alle alternativene vil det være mulig å øke
arealet ved oppfølgingsinvesteringer, enten man ønsker flere scener eller annen type areal. Denne
muligheten vil i prinsippet bestå i alle alternativene dersom man åpner for å gå inn i flere
nabolokaler. Muligheten er størst i nullalternativene.
Opsjonen på å avslutte et tiltak: For alternativene 1 og 2 kan man argumentere for at man gjør
inngrep i et fri-/grøntområde i Spikersuppa/Studenterlunden, som er irreversibelt hvis man velger å
«avslutte» tiltaket. Samtidig er det lagt opp til at inngrepene skal være begrensede over bakken,
slik at grøntområdet i fremtiden vil bestå nesten som i dag.
Opsjonen på å vente og se før det investeres: Det er ikke usikkerhet om nyttevirkningene på en slik
måte at det lønner seg å vente å se. Opsjonen tillegges derfor ikke verdi.
Opsjonen på å variere produksjonen eller produksjonsmetodene: Alternativene 1 til 4 er til en viss
grad irreversible, i den betydning at man investerer store ressurser i et formålsbygg for teater.
Investeringen har dermed liten fleksibilitet og gir i tillegg føringer i form av økt behov for
driftstilskudd slik at man kan fylle nye arealer med innhold.
Samlet vurdering av fleksibilitet og realopsjoner er vist i tabellen under.
Tabell 6-32 Vurdering fleksibilitet og realopsjoner
Alt 0 Alt 0+ Alt 1
Utvidelse
nært eller i
nabolokaler
Alt 2
Større
utvidelse
nært under
bakken eller i
nabolokaler
Alt 3
Satellitt-
alternati
vet
Alt 4
Større
utvidelse
adskilt
Fleksibilitet etter at beslutningen er
tatt
MIDDELS-
LAV
MIDDELS-
LAV
LAV LAV LAV LAV
Vente å se om behovet for teater oppleves ikke relevant
Vi kan bygge flere scener senere
Irreversible virkninger ved å bygge et hull i Spikersuppa (men vente å se er ikke relevant)
Grensesnitt mot andre prosjekter
I Alternativene 1a og 2a, der det skal bygges under bakken ved Nationaltheatret, er det identifisert et
grensesnitt mot en eventuell ny jernbane- eller T-banetunnel i samme område. Befolkningsveksten og økt
kollektivandel gjør at behovet for en ny tunnel under Oslo sentrum, Oslotunnelen, må utredes.
I en rapport fra Jernbaneverket fra 2012 [27] er fire tunnelalternativer vurdert. Det fremgår av rapporten at
det er søkt etter tunneltraseer som kan gå gjennom viktige regionale knutepunkt. Ett av alternativene, kalt
Nationaltheatret, er ny firespors stasjon nord for eksisterende Nationaltheatret stasjon. De tre øvrige er
Filipstad, Majorstua og ny sentrumstunnel (med oppgang til Jernbanetorget og Stortinget).
Samferdselsdepartementet ga i august 2013 Jernbaneverket, Statens Vegvesen og Ruter AS mandat for
arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) for kollektivtrafikken inn mot og gjennom Oslo. Det forventes
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 93 av 101
at arbeidet med KVU-en starter primo 2014 og vil vare frem til våren 2015. I denne utredningen skal ulike
konsepter for T-bane- og jernbanetunneler i Oslo-området vurderes.
Resultatmål
Resultatmål er knyttet til løsningen som prosjektet skal frembringe, og skal inneholde mål knyttet til
kostnad, tid, kvalitet og eventuelt andre relevante parametere som omdømme, og sikkerhet, helse og
arbeidsmiljø (SHA).
Prosjektets resultatmål må etableres gjennom den videre prosjektutviklingen, og skal først fastsettes etter
gjennomført forprosjekt og påfølgende kvalitetssikring. I neste planfase bør kostnad og kvalitet prioriteres
før tid. Det er i kapittel 6.1 presentert investeringskostnader for alternativene. Det vises også til kapittel 8
med tidsplan og tilrådning om videreføring i neste planfaser.
Finansieringsplan
I tabellen under er det vist statsfinansielle konsekvenser for de ulike alternativene. Verdiene er inkludert
mva.
Tabell 6-33 Finansieringsplan, mill. 2013-kr inkl.mva, forventningsverdier
2014-2019 (totalt) 2020 2021 2022 2023 2024 Hvert år
fra 2025
Til og med
Stortingsbehandling
Prosjektfase Driftsfase
Alt 0 -10 -100 -170 -170 -240 -340 0
Alt 0+ -10 -110 -190 -190 -260 -360 -10
Alt 1a Utvidelse nært under
bakken -20 -340 -530 -530 -770 -1060 -20
Alt 1b Utvidelse i
nabolokaler -20 -1090 -650 -650 -950 -1180 -20
Alt 2a Større utvidelse nært
under bakken -20 -400 -650 -650 -950 -1260 -30
Alt 2b Større utvidelse i
nabolokaler -20 -1280 -520 -520 -770 -1140 -30
Alt 3 Satellittalternativet -20 -910 -530 -530 -770 -1140 -60
Alt 4 Større utvidelse
adskilt -20 -1280 -700 -700 -1030 -1280 -50
Beslutningsstrategi
Dette er beskrevet i kapittel 7.2.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 94 av 101
7. SAMLET VURDERING OG ANBEFALING
Samlet vurdering
Nationaltheatret er en av landets ledende scener for teaterkunst, og for å understøtte sin posisjon som et
nasjonalt og internasjonalt anerkjent teatret må det videreutvikles. Teateret har i dag vesentlige mangler,
både teknisk og med tanke på fremtidig teaterdrift. Kun en teknisk rehabilitering av dagens bygning er
kostnadskrevende, og vil ikke gi et vitalt teater som kan opprettholde sin posisjon over tid i forhold til andre
kultur- og underholdningstilbud. En modernisering av teatret må omfatte fornyelse av scenene, prøvesaler,
og mer egnede publikums- og formidlingsarealer. I tillegg må det gjennomføres en omfattende teknisk
oppgradering av bygningen, inkludert universell utforming.
Det er mulig å utvide teateret i nærområdet – hovedsakelig i nabolokaler. Noen arealer kan bygges
over/under bakken. Alternativt kan utvidelser skje et annet sted i byen. Lokalisering av teatrets virksomhet
på flere steder vil imidlertid svekke teatrets identitet og attraktivitet, og medføre økte driftskostnader.
Teatret mener at en samlokalisering av scenene gjør at de kan dra nytte av hverandre.
Det er i alternativanalysen vurdert fire alternativer for utvikling av Nationaltheatret, i tillegg til
nullalternativet og et nullplussalternativ. Tabellen under oppsummerer den samfunnsøkonomiske
vurderingen av alternativene.
Tabell 7-1 Oppsummering av den samfunnsøkonomiske analysen. Prissatte og ikke prissatte effekter er
sammenlignet med nullalternativet, med unntak av effekt merket * som er sammenlignet med dagens
posisjon.
Alt 0 Alt 0+ Alt 1a Utvid. nært under bakken
Alt 1b Utvid. nabo-lokaler
Alt 2a Større utvid. nært under bakken
Alt 2b Større utvid. nabo-lokaler
Alt 3 Satel-littalt.
Alt 4 Større utvid. adskilt
Investeringskostnad, mill. 2013-kr, ekskl. mva.
-1 000
-1 100
-3 300
-3 500
-3 900
-4 200
-3 900
-5 000
Netto prissatt samfunnsøkonomisk kostnad, nåverdi mill. 2013-kr
-
-600
-3 000
-3 000
-4 100
-4 000
-4 900
-5 300
Ikke
pri
ssat
te s
amfu
nn
søko
no
mis
ke v
irkn
inge
r
Økt kunstnerisk kvalitet 0 + (+) + + + (+) + + + + + + + + + + + +
Flere og bedre publikumsopplevelser
0 + (+) + + + + + + + + + + + + (+) + + +
Styrket kunnskapsformidling gjennom pedagogiske programmer
0 0 + + (+) + + + + + + + + + +
Teatret som møteplass for åpen og offentlig samtale
0 0 + + (+) + + + + + + + + + +
Sikre vern av kulturhistoriske verdier
0 0 + + + + + + + + + 0
Ivareta dagens byens akser og grøntstruktur
0 0 - 0 - - 0 0 0
Mer vitalt og publikumsvennlig byrom
0 0 + + + (+) + + + + + + + (+) + + (+)
Bedre arbeidsforhold for de ansatte
0 + + + (+) + + + + + + +
Tilrettelegging for kompetanseutvikling av teatrets faggrupper
0 + + + + + + + + +
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 95 av 101
Virkninger for samfunnsliv, herunder næringsliv og turisme
0 0 + + + + + + + + +
Tilgjengelighet og universell utforming
0 0 + + + + + + + + + + + +
Miljøvirkninger 0 + + + + + + + + + + +
Styrket nasjonal og internasjonal posisjon*
- - - - - - - - + + + + + + + + + + + + + + + +
Gjennomføringsusikkerhet Middels Middels
-lav Svært høy
Middels Svært høy
Middels Middels Middels
Fordelingseffekter Ikke identifisert noen av betydning
Fleksibilitet etter at beslutningen er tatt
Middels-lav
Middels-lav
Lav Lav Lav Lav Lav Lav
Rangering 8 7 3 2 4 1 5 6
Alternativ 2b (større utvidelse i nabolokaler) er rangert først. En større utvidelse nært forventes å gi store
positive nyttevirkninger (ikke-prissatte virkninger), som økt kunstnerisk kvalitet, flere og bedre
publikumsopplevelser, samt styrket nasjonal og internasjonal posisjon. Alternativ 2b vurderes også som det
alternativet som best møter de identifiserte behovene i et 50-års perspektiv, og som dermed vil sikre at
teaterkunsten og tilliggende aktiviteter oppleves som attraktiv i konkurransen med andre tilbud. Løsningen
vurderes å sikre vern av kulturhistoriske verdier bedre enn i Alternativ 0, 0+ og 4, selv om det gjennomføres
en vesentlig rehabilitering av hovedbygningen i disse alternativene. Årsaken er at det vil sikre en levende og
bærekraftig teatervirksomhet over tid, noe man frykter ikke vil være tilfelle hvis teaterets virksomhet ikke
kan fornyes eller hvis fornyelsen skjer i et løsrevet teaterhus, jamfør erfaringene fra Det Kongelige Teater i
København.
Alternativ 2a (større utvidelse nært under bakken) innebærer en dyp byggegrop i ett av Oslos viktigste
byrom, der uforutsigbare grunnforhold gir fare for store følgekostnader. Dette gjør alternativet svært
risikofylt. Det samme gjelder i alternativ 1a (utvidelse nært under bakken), men i litt mindre grad. Alternativ
1a rangeres derfor foran alternativ 2a.
Alternativ 1b (utvidelse nært i nabolokaler) og alternativ 3 (satellittalternativet) vil begge gi store ikke-
prissatte gevinster. Alternativ 1b rangeres imidlertid foran alternativ 3 fordi alternativ 1b innebærer et
samlet teater for tre av de fire scenene inkludert prøvesaler. Det forventes et høyere publikumstall i
alternativ 1b enn i 3. Alternativ 1b har lavere samlede kostnader (netto nåverdi) enn alternativ 3.
I en videre bearbeiding av alternativ 1 b eller 2 b, finnes det løsningsmuligheter langs flere dimensjoner:
I hvor stor grad en utvidelse i umiddelbar nærhet skal skje over/under bakken eller i nabolokaler.
Selv om det er svært krevende å etablere hele arealet under terreng, bør noe nytt areal i dette
alternativet likevel bygges over og/eller under bakken i umiddelbar nærhet, for å få bedre
publikumsfasiliteter i tilknytning til eksisterende teaterbygning. Dette vil skape et mer vitalt og
publikumsvennlig byrom gjennom teateraktiviteter som trekkes ut i offentligheten, kaféliv, og
styrket rolle for teatret som møtepunkt og formidlingsarena.
Størrelsen på den nye biscenen («nye Amfi») kan varieres. I dette alternativet er biscenen
spesifisert som en moderne blackbox med avansert teaterteknikk og 400 seter, noe som anses å
være nødvendig for å bygge et teater for fremtiden. Ved å redusere krav til teaterteknikk kan man
redusere kostnader og volumbehov.
Størrelsen på alle deler av romprogrammet kan varieres for å innpasse programmet i et
nabokvartal.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 96 av 101
Alternativ 4 (større utvidelse adskilt) er rangert etter alternativene 1, 2 og 3. Dette skyldes primært at selv
om hovedbygget er rehabilitert, kan posisjonen på sikt for hovedscenen bli forringet ved at denne scenen
ikke er ombygget i tråd med fremtidige krav og at Nationaltheatrets virksomhet får sitt tyngdepunkt ved et
annet sted. Alternativ 4 har høyest samlede kostnader (netto nåverdi).
I nullalternativet og nullplussalternativet vil eksisterende bygning oppgraderes til en akseptabel standard
for videre drift, noe som innebærer at vedlikeholdsetterslepet tas igjen og det mest nødvendige utbedres
for å ivareta de viktigste funksjonene. Byggets funksjoner og romdisponering opprettholdes som i dag.
Som det fremgår av mulighetsstudien i kapittel 5, har null- og nullplussalternativet størst mangler med
hensyn til de kravene som er stilt til den fremtidige teatervirksomheten. Fra den samfunnsøkonomiske
analysen fremgår det også at disse alternativene kommer dårligst ut i vurderingen av ikke-prissatte
virkningene. Hvis Nationaltheatret forutsettes å videreføre driften i dagens hovedbygning, men samtidig
ikke får tilgang til ytterligere og mer egnede lokaler, kan teatret i stadig større grad å miste sin nasjonale og
internasjonale posisjon.
Anbefaling
For å etablere et fremtidsrettet teater er anbefalingen å modernisere Nationaltheatrets bygning og
etablere nye lokaler i umiddelbar nærhet.
Hensikten med å definere tiltaksalternativene (1a, 1b, 2a, 2b, 3 og 4) slik at de foreligger som signifikant
forskjellige, har primært vært å kunne gi en avklaring av sentrale spørsmålsstillinger angitt i kapittel 1.4:
Hvordan kan eller bør publikumsfasilitetene, herunder besøkssenter og servering, oppgraderes og
utformes?
Hvilke funksjoner kan eller bør plasseres annetsteds, enten i direkte tilknytning til hovedbygget,
eller andre steder?
Hva er realistiske muligheter for tilleggslokaler i umiddelbar nærhet av nåværende bygning?
Det fremgår av vurderingen i kapittel 7.1 at utviklingen av Nationaltheatret bør skje i tilknytning til dagens
teaterbygning. Det vurderes som svært krevende å realisere nødvendige arealer under terrengnivå, og
derfor er det nødvendig å benytte arealer i nabobygg. Noen arealer kan bygges over og/eller under bakken
ved eksisterende teaterbygning, for å få bedre publikumsfasiliteter. I så tilfelle kommer hensynet til
bevaring av et viktig byrom. Dette utgjør en utfordring ved realisering av ny bygningsmasse på bakkeplan i
området ved dagens teater.
Med hensyn til større utvidelse i nabolokaler, har det i denne omgang ikke vært ønskelig å gå i dialog med
eiere av egnede nabotomter, og tilgjengeligheten er således ikke avklart.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 97 av 101
8. TILRÅDNING OM VIDEREFØRING I NESTE PLANFASER
Tidsplan
8.1.1 Tidsplan for gjennomføring av 1b eller 2b
En tentativ tidsplan for videreføring av prosjektet, bearbedet etter innspill fra Statsbygg, er illustrert
nedenfor. Planen er basert på forutsetningen om at både rehabilitering/ombygging av eksisterende
teaterbygning og nybygg besluttes samtidig og gjennomføres parallelt. Det forventes ikke å være stor
forskjell i gjennomføringstid mellom alternativ 1b og 2b, men tidsplanen bør gjennomgås for å vurdere
muligheter for en raskere gjennomføring.
Et alternativ til samtidig beslutning og parallell gjennomføring, vil være å beslutte et rehabilieringsprosjekt
først for deretter å realisere utvidelsesbehovet i et nybygg. Begrunnelsen for eventuelt å beslutte
rehabilitering/ombygging først, er behovet for raskt å komme i gang med å utbedre de bygningsmessige
manglene ved eksisterende teaterbygning.
Elementene i tidsplanen for samtidig beslutning og parallell gjennomføring er beskrevet nedenfor.
Tidsplanen for den alternative fremgangsmåten er vist i kapittel 8.1.2.
Opsjonsavtaler på nabotomter
Det må vurderes å inngå opsjonsavtaler eller lignende med grunneierne for å sikre seg mulighet til å kjøpe
tomter før det offentliggjøres hvilket alternativ Regjeringen beslutter videreført. Dette kan skje før eller
etter KS 1.
Kvalitetssikring av KVU (KS 1) og Regjeringsbehandling
KS 1 og regjeringsbehandling av KVU-en og KS 1-rapporten utføres første halvår 2015.
Rom- og funksjonsprogram
Under forutsetning av at regjeringen beslutter å videreføre planleggingen av prosjektet, startes et
programmeringsarbeid med utarbeidelse av et rom- og funksjonsprogram i nært samarbeid med brukerne.
Før igangsetting av programmeringen må det foretas en spesifisering av mål og krav, slik at forutsetningene
for programmeringsarbeidet er entydig og forstått. Rom- og funksjonsprogrammet danner grunnlag for en
etterfølgende arkitektkonkurranse eller plan- og designkonkurranse.
Arkitektkonkurranse / plan- og designkonkurranse
Om det skal velges en arkitektkonkurranse eller en plan- og designkonkurranse bør bli gjenstand for en
grundig vurdering. Dette kan enten være åpne konkurranser eller konkurranser i to trinn med en form for
prekvalifisering og etterfølgende parallelloppdrag. Erfaringer fra konkurranser ved andre kulturbygg både
nasjonalt og internasjonalt bør vurderes før modell velges.
Skisse- og forprosjekt
Basert på rom- og funksjonsprogram og valgt arkitektur kan arbeidet med et skisseprosjekt starte første
halvår 2017. Skisseprosjektet etterfølges av forprosjektering som bør kunne ferdigstilles første halvår 2018.
Kvalitetssikring av forprosjekt (KS 2)
Forprosjektet danner grunnlag for kvalitetssikring (KS 2), som gjennomføres annet halvår 2018.
Reguleringsplan
Parallelt med skisse- og forprosjektering vil det foregå et arbeid med regulering, slik at
reguleringsprosessen kan ferdigstilles før avslutning av KS 2.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 98 av 101
Stortingsbehandling
Med fremleggelse av KS 2-rapport i løpet av annet halvår 2018, kan stortinget gjøre sitt vedtak om
gjennomføring i løpet av våren 2019.
Gjennomføring
Med ett års detaljprosjektering før byggestart, fire års byggetid og et halvt års prøvedrift og innflytting, vil
teatret være klar for åpning i 2024.
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024
Kvalitetssikring KS 1
Regjeringsbehandling
Rom- og funksjonsprogr
Konkurranse
Skisse- og forprosjekt
Kvalitetssikring KS 2
Reguleringsplan
Stortingsbehandling
Detaljprosjektering
Bygging
Prøvedrift og innflytting
Figur 8-1 Tidsplan for gjennomføring av alternativ 1b eller 2b
8.1.2 Tidsplan for rehabilitering/ombygging av eksisterende teater
Tidsplanen nedenfor viser tidsplanen for rehabilitering/ombygging av eksisterende teaterbygning.
Gjennomføringstiden for nybygget antas lik som vist i Figur 8-1, men faseforskjøvet mht oppstartstidspunkt.
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024
Kvalitetssikring KS 1
Regjeringsbehandling
Rom- og funksjonsprogr
Konkurranse
Skisse- og forprosjekt
Kvalitetssikring KS 2
Reguleringsplan 1
Stortingsbehandling
Detaljprosjektering
Bygging
Prøvedrift og innflytting
Figur 8-2 Tidsplan for rehabilitering/ombygging av eksisterende teaterbygning
1 Ved rehabilitering/ombygging av eksisterende teaterbygning, bør det vurderes å etablere nye
publikumsfasiliteter i umiddelbar nærhet. Slike arealer kan innebære behov for omregulering, noe som
vil kunne påvirke fremdriftsplanen.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 99 av 101
Strategi for gjennomføringsfasen
Gjennomføringen av et så krevende prosjekt, som omfatter både rehabilitering av et spesielt bygg og
nybygg/ombygg i et eksisternde sentrumskvartal, tilsier at det bør gjøres en grundig vurdering av
kontraktsstrategien. En avklaring av kontraktsstrategien bør gjøres tidlig, slik at muligheter for ulike valg
fortsatt er tilgjengelig.
Som indikert i tidsplanen ovenfor foreslås det en detaljprosjektering over to år, men der byggearbeidene
kan initieres etter ett år. Samhandlingen og funksjonsdelingen mellom gammel og ny bygningsmasse tilsier
at detaljprosjekteringen gjennomføres innenfor samme kontrakt. Byggearbeidene foreslås imidlertid delt
mellom rehabilitering/ombygging av eksisterende bygg og nybygg/ombygging av nabokvartal i to
delprosjekter med egne entrepriser. Nedenfor er det angitt enkelte forhold som bør vurderes ved valg av
kontraktsstrategi:
Rehabilitering/ombygging av eksisterende bygning er krevende og vil på en del områder kreve
entreprenører med spesiell kompetanse. Det ligger derfor til rette for en kontraktsmodell med
sidestilte byggherrestyrte entrepriser.
Det bør i størst mulig grad tilstrebes felles teknisk løsninger for alle byggene der dette er relevant,
med tanke på fremtidig FDV.
For nybygg/ombygging av nabokvartal synes totalentreprise ikke å være velegnet, da dette er
formålsbygg med spesielle krav til innhold og utforming. Dette kan være vanskelig å få ivaretatt ved
totalentreprise, der entreprenøren i stor grad påvirker endelig utforming. Det bør derfor velges en
modell der byggherren i større grad styrer teknisk utforming og detaljering, og der bruker-
organisasjonen er nært tilknyttet. Dette tilsier en modell med hovedentrepriser og/eller sidestilte
byggherrestyrte entrepriser.
Valget mellom en modell med hovedentrepriser eller sidestilte entrepriser må bl.a. gjøres på
bakgrunn av en vurdering av markeds- og konkurransesituasjonen i den aktuelle perioden. Dette for
å sikre reell konkurranse om oppdragene.
Dette er et spesielt prosjekt der mye av kompetansen om funksjonalitet og effektivitet ligger hos
brukerne. Det blir derfor vesentlig at brukerne involveres i valget av de tekniske løsningene. Dette
forholdet kan være enklere å ivareta dersom byggherren selv etablerer en egen komplett prosjekt-
organisasjon, fremfor at en hovedentreprenør gis det samlede koordineringsansvaret.
Ved utarbeidelse av en kontraktsstrategi for prosjektet må det tas hensyn til den kompetanse og de
ressurser som byggherren selv besitter. Det må også legges til grunn en risikostrategi for
gjennomføringen av prosjektet.
Opprettholdelse av drift frem til ferdigstillelse av løsning
Det ligger som en forutsetning for konseptvalgutredningen at dagens teaterbygning skal videreføres som
teater. Med alle de mangler og utbedringsbehov som bygningen har, vil det for alle løsningsalternativene
bli nødvendig å fraflytte bygningen i byggefasen. En realisering av anbefalt løsning medfører i tillegg en stor
byggeaktivitet i teatrets nærområde, noe som vil kreve en avsperring for publikum. Det må derfor påregnes
at det ikke vil foregå teatervirksomhet i dagens bygning i en periode på fire år.
Det er imidlertid essensielt at teatret som institusjon opprettholder sin virksomhet gjennom denne
perioden. Teatret må derfor leie lokaler til både prøver, forestillinger og øvrig produksjon. Det er i
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 100 av 101
konseptvalgutredningen ikke foretatt en nærmere analyse av hvilke muligheter som foreligger for leie av
egnede lokaler, ei heller av konsekvensene for teatret ved en midlertidig utflytting. Både tapte inntekter og
økte kostnader (blant annet leie av erstatningslokaler) er tatt inn i kalkylene som er presentert i KVU-en.
Organisering og styring
I drøftingen om organisering og styring nedenfor er det lagt til grunn at Statsbygg innehar eierskapet av
Nationaltheatret. Med denne forutsetningen er det naturlig at Statsbygg gis ansvaret for videreføring av
planleggingen etter regjeringens beslutning om igangsetting av forprosjektering, og senere ivaretar rollen
som byggherre i gjennomføringen av prosjektet.
Allerede ved oppstart av forprosjekteringen bør det etableres en styringsstruktur som kan videreføres over
i den senere gjennomføringen av prosjektet. Et prosjekt av dette omfang og kompleksitet fordrer en sterk
oppfølging, både fra kulturfaglig og bevilgende myndighet. I henhold til Instruks om håndtering av bygge-
og leiesaker i statlig sivil sektor er oppdragsgivende departement ansvarlig for de byggeprosjekter som
settes i gang på departementets område, herunder for å påse at ressursbruken knyttet til byggeprosjektet
er effektiv mht. de forutsatte resultater. For Nationaltheatret vil oppdragsgivende departement være
Kulturdepartementet. Dersom Statsbygg er byggherre, vil kommunal- og moderniseringsministeren ha det
konstitusjonelle ansvaret for eventuelle feil eller mangler fra Statsbyggs side.
Konkret anbefales det å opprette et prosjektstyre som ledes av en representant fra Kommunal- og
moderniseringsdepartementet og med representasjon fra Kulturdepartementet, Nationaltheatret og
Statsbygg, samt en ekstern person med tung prosjektfaglig kompetanse. Prosjektstyret må få fullmakter for
å ivareta sin rolle som en komplett styrings-/beslutningsinstans. Ansvarslinjen mellom prosjekteier (ved
prosjektstyret) og prosjektleder bør være direkte. Man bør ikke ha flere organisasjonsnivåer mellom
prosjektstyret og prosjektleder, som bidrar til uklare ansvarsforhold.
Konseptvalgutredning Nationaltheatret
Side 101 av 101
9. VEDLEGG
1. Underlagsdokumenter
2. Rapport fra Statsbygg av 12.12 2013 inkludert:
Rapport fra Blue Node: Nationaltheatret Oslo, Report on the possibilities of the redevelopment of the existing theatre and the new development of a complementary building. Datert 12.11.2013
Notat fra Statsbygg. Prosjekt 12293 – KVU Nationaltheatret, Beskrivelse av mulighetsrommet. Datert 29.10.2013.
3. Nærmere om manglende fasiliteter
4. Beskrivelse og skisser over alternativene fra Snøhetta
5. Dokumentasjon av Idéverkstedet 15. august 2013
6. Inndata om prissatte effekter og usikkerhet
7. Rapport fra DTZ: Prisvurdering sentrumskvartal i Oslo
8. Rapport fra NGI: Geotekniske vurderinger for utbygging