HaugalandsløftetFoU Relasjonsbasert
klasseledelseSePU v/ Lars Arild Myhr
Innhold
• Bakgrunn for FoU i relasjonsbasert klasseledelse• Om relasjonsbasert klasseledelse• Skoleomfattende utviklingsarbeid
SePU, Lars Arild Myhr
SePU, Lars Arild Myhr
Barneskoler Ungdomskoler Kombinerte barne- og ungdomsskoler
Erfjord skole – Suldal kommune
Haraldsvang skole - Haugesund kommune
Bokn skole – Bokn kommune
Vikse skole – Sveio kommune
Nedstrand skole – Tysvær kommune
Sandeid skole – Vindafjord kommune
Enge skole – Etne kommune
Fløgstad skole – Sauda kommune
Norheim skole – Karmøy kommune
Ansatte på SePU
Ansatt på SePU:• Thomas Nordahl,
senterleder• Lars Arild Myhr,
administrativt ansvarlig• Anne Kostøl• Anne – Karin Sunnevåg• Ann Margareth Aasen
• Hege Knudsmoen• Inger Vigmostad• Gro Løken• Ragnhild Narum• Stephen Dobson• Bjørn Berg
SePU, Lars Arild Myhr
SePU, Lars Arild Myhr
SePU, Lars Arild Myhr
FoU i relasjonsbasert klasseledelse
Problemstillinger:• Hvilke sammenheng er det mellom ulike elementer i
læreres relasjonsbaserte klasseledelse og det faglige og sosiale læringsutbytte til ulike grupper av elever?
• Hvordan vurderer og opplever ulike grupper av elever lærernes praksis relatert til en relasjonsbasert ledelse av klasser og undervisningsforløp?
• Hvilken sammenheng er det mellom lærernes ledelse og elevenes opplevelse av det generelle læringsmiljøet i klassa og skolen?
• Hvilke betingelser i utviklingsarbeid er av betydning for at lærernes faktisk skal endre sine praksis relatert til klasseledelse?
SePU, Lars Arild Myhr
RELASJONSBASERT KLASSELEDELSE
SePU, Lars Arild Myhr
Opplæringa skal… opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.
Elevane... skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.
Maks. Vg1 Maks Vg2 Maks
Vg3/lære Fullført I altUten arbeid 35,9 % 22,9 % 15,3 % 5,6 % 13,9 %
Annet 7,7 % 6,8 % 5,9 % 4,4 % 5,5 %I videregående opplæring 2,5 % 2,7 % 7,9 % 2,9 % 3,7 %
Arbeid 54,0 % 67,6 % 70,9 % 87,0 % 77,0 %Antall personer 5914 5782 7707 23521 42924
Sammenheng skole og yrkesdeltagelse,
8 år etter videregående (2000-2008).
SSB, Utdanning 2011
Overordnet perspektiv på utdanning og læring• Kun 70 % av elevene i videregående opplæring oppnår
studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. • Dårlige kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen er
den faktor som i sterkest grad forklarer frafall i videregående opplæring.
• Kun 13 % av elevene med lavere karakterer enn tre i snitt (30 grunnskolepoeng) fikk studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år.
• Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene.
• Læringsmiljøet er en avgjørende faktor for faglig og sosial læring og for elevenes utdanningsnivå.
SePU, Lars Arild Myhr
SePU, Lars Arild Myhr
Fortell en gla’sak til naboen!
• en historie om en elev hvor du var en positiv forskjell. • Hva var det du gjorde?
SePU, Lars Arild Myhr
Lærerkompetanse og læringsutbytte (Nordenbo m.fl. 2008) • Metaanalyse utført av Dansk Clearingshouse for
Uddannelsesforskning på oppdrag av Kunnskapsdepartementet
• Hvilken kompetanse hos lærere kan gjennom effektstudier påvise å bidra til læring hos barn og unge?
• Utgangspunkt 6130 publikasjoner. 70 studier holdt god nok kvalitet til å være med i analysen, både innen grunnskole og videregående opplæring. Hovedkonklusjonen på hva som gir effekt på læring er:
1) Læreren skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev
2) Læreren skal ha kompetanse til å lede klassen/ undervisningsforløp og utvikle og overholde regler
3) Læreren skal ha fagdidaktiske kunnskaper
SePU, Lars Arild Myhr
Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009)
Område Effekt-størrelse
Effekt-vurdering
Rangering av 138 variabler
Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser
0.90 Stor effekt 3
Klare standarder for god undervisning - microteaching
0,88 Stor effekt 4
Håndtering av bråk og uro i undervisningen
0,80 Stor effekt 6
Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen
0,75 Stor effekt 8
En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer
0.72 Stor effekt 11
SePU, Lars Arild Myhr
Relasjoner mellom lærere og elever• Relasjonen mellom elev og lærer har sterk
sammenheng med elevens læring, atferd og trivsel
Undervisning Problematferd Trivsel
Relasjon elev/lærer .60 -.44 .31
• En lærer som er i posisjon er en svært god motivasjonskilde for eleven.
Motivasjon og undervisning - stianalyse
.33
.05
.36
Struktur
Variasjon
Relasjon elev lærer
Motivasjon
.42
.41
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Fire dimensjoner eller oppgaver for læreren i ledelse i et inkluderende læringsmiljø• Utvikling av en positiv og støttende relasjon til
hver enkelt elev.• Etablering og opprettholdelse av struktur, regler
og rutiner.• Tydelige forventninger til og motivering av
elevene.• Etablering av en kultur for læring eller et
fellesskap som støtter læring.
Samlet uttrykker dette at det skal være et asymmetrisk forhold mellom elev og lærer
Thomas Nordahl
Dimensjoner i lærerrollen
Kontroll
Autoritær Autoritativ
Varme
Forsømmende Ettergivende
SePU, Lars Arild Myhr
SePU, Lars Arild Myhr
SePU, Lars Arild Myhr
SePU, Lars Arild Myhr
Etablering av relasjoner til elevene
• Læreren har hovedansvar for relasjoner til elevene. Det asymmetriske forholdet
• Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i møte med en annen er: Liker du meg?
• Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett. Man kommer langt med vanlig folkeskikk.
• Relasjonen er avhengig av at elevene opplever anerkjennelse fra læreren.
• En god relasjon legger grunnlaget for å være relevant for elevene.
SePU, Lars Arild Myhr
Dagbladet i dag:30 000 elever mobbes av læreren!Erling Roland ved Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger. Han tror det er vanskelig å måle nøyaktig hvor mange elever som utsettes for mobbing av lærerne sine, og advarer mot å stole blindt på mobbetallene.
- Lærerne må stille krav til elevene sine, og dette kan bli oppfattet ulikt. I noen tilfeller kan det nok hende at læreren er saklig nok, mens eleven opplever dette som mobbing, sier Roland.
Likevel er det helt opplagt at en del elever reelt sett blir trakassert av læreren sin, påpeker forskeren.
SePU, Lars Arild Myhr
Aktørperspektivet
• Barn, unge og voksne er handlende og villende individer som ønsker å skape mening i sin tilværelse.
• Vi danner oss subjektive virkelighetsoppfatninger og meninger på bakgrunn av det som eksisterer og foregår omkring oss.
• Virkelighetsoppfatningene er subjektive og riktige for hver enkelt
• Disse virkelighetsoppfatningene danner ofte grunnlaget for de handlinger vi ”velger”.
• Intensjonale handlinger blir valgt for å realisere noe i framtid. Handlingen skjer fordi den skulle skje.
Fagorientering og elevsentrering
Fagorientering
Faglig autoritær Faglig autoritet
Elevsentrering
Maktesløs Symmetrisk forhold
SePU, Lars Arild Myhr
Prinsippet pacing & leading
• Pacing: Anerkjennende kommunikasjon. Søke elevens oppfatning Sortere på jeg og du, unngå benektelser. Asymmetrisk relasjon mellom lærere og elever.
• Leading: Gi kongruente tilbakemeldinger Veilede og utfordre Stille forventninger og krav Redusere kompleksitet Sjekke ut felles forståelse
Tiltakspyramide
Konsekvenser
Non-verbale signal og
varsel om konsekvenser
Veiledning og oppmuntring
Ros og anerkjennelse
Utvikling av egen klasseledelse i et skoleomfattende utviklingsarbeid.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
2828
SePU, Lars Arild Myhr
Fire grunnleggende premisser for skoleutvikling (Timperley 2008):• God undervisningspraksis har en utjevnende
effekt i forhold til faktorer som sosioøkonomi, hjemmeforhold og samfunnsmessige forhold.
• Undervisning er en kompleks aktivitet. Refleksjon framfor instrumentalisme
• Utvikling av profesjonell praksis er sterkt influert av den kontekst læreren praktiserer i. Læring bør involvere hele organisasjonen
• Det er viktig å bygge på betingelser som fremmer lærernes læring.
Blended learning
- Forelesninger- E-læring med tilbakemelding fra veileder- Arbeid i grupper (refleksjon og diskusjon)- Vurdering av egen praksis- Utvikling av egen praksis- Observasjon- Veiledning- Analyse av kartleggingsresultater- Nettressurs
Ælt detta i vanli ærbesti!
SePU, Lars Arild Myhr
Forståelse av kompetansebehov
• Reduksjon av kompetansebehov handler om to grunnleggende forhold: Aktivere kompetanse som du har, men ikke bruker eller
ikke bruker nok Tilegnelse av ny kompetanse
• Den mest vesentlige kompetansen hos lærere er ikke kunnskap, men ferdighet.
• Se på dine egen ferdigheter eller la andre observere deg. Bruk kolleger og PPT til å gi deg tilbakemeldinger.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
The Skill-Model (H.Dreyfus)
Nybegynner
Avansert begynner
Kompetent
Dyktig
Ekspert
Sterkt regelstyrt
Handler intuitivtTenker ikke på regler
Utfordring: For å bli en bedre ekspert, må eksperten innarbeide ferdigheter fra nybegynnerstadiet
Prosjektplan høsten 2012Tidspunkt
Utviklingsprosjekt Tidspunkt
Forskningsprosjekt
Aug –Okt
LærereE-læringModul 1: Støttende relasjoner
Moduloppgaven besvares og sendes pr e-post til lærergruppens veileder for tilbakemelding
Aug - sep
EgenvurderingsSkjemaGjennomføres elektronisk
Aug – Des
SkoleledereE-læringModul 1: Innovasjonsprosessen i et utviklingsarbeid
Moduloppgaven besvares og sendes pr e-post til nettverksgruppens veileder for tilbakemelding
24.09.12
Felles fagdag for lærere og skoleledere
Okt –Des
LærereUtvikling av egen praksis Lærerne observerer hverandre Veiledningsbesøk
Okt –nov
SpørreundersøkelseGjennomføres elektronisk3 spørreskjemaer:EleverKontaktlærereAlle lærere
www.sepu.no
Prosjektplan våren 2013Tidspunkt
Utviklingsprosjekt Tidspunkt
Forskningsprosjekt
Jan –Feb
LærereE-læringModul 2: Støttende relasjoner Moduloppgaven besvares og sendes pr e-post til lærergruppens veileder for tilbakemelding
Jan - feb
EgenvurderingsSkjema
ObservasjonIntervju
Jan - mai
SkoleledereE-læringModul 2: Bruk av resultatene fra kartleggingsundersøkelsen Moduloppgaven besvares og sendes pr e-post til nettverksgruppens veileder for tilbakemelding
28.01.12 Felles fagdag for lærere og skoleledere
Mars -mai
Utvikling av egen praksis
Lærerne observerer hverandre
Mars - mai
EgenvurderingsSkjema
ObservasjonIntervju
www.sepu.no
Prosjektplan høsten 2013Tidspunkt
Utviklingsprosjekt Tidspunkt
Forskningsprosjekt
Aug –Okt
LærereE-læringModul 3: Forventninger
Moduloppgaven besvares og sendes pr e-post til lærergruppens veileder for tilbakemelding
Aug - sep
EgenvurderingsSkjemaGjennomføres elektronisk
Aug – Des
SkoleledereE-læring
Moduloppgaven besvares og sendes pr e-post til gruppens veileder for tilbakemelding Felles fagdag for lærere og skoleledere
Okt –Des
LærereUtvikling av egen praksis Lærerne observerer hverandre Veiledningsbesøk
Okt –nov
SpørreundersøkelseGjennomføres elektronisk3 spørreskjemaer:EleverKontaktlærereAlle lærere
www.sepu.no
Prosjektplan våren 2014Tidspunkt
Utviklingsprosjekt Tidspunkt
Forskningsprosjekt
Jan –Feb
LærereE-læringModul 4: Struktur i undervisningen Moduloppgaven besvares og sendes pr e-post til gruppens veileder for tilbakemelding
Jan - feb
EgenvurderingsSkjema
Jan - mai
SkoleledereE-læring Moduloppgaven besvares og sendes pr e-post til gruppens veileder for tilbakemelding
Felles fagdag for lærere og skoleledere
Mars -mai
Utvikling av egen praksis Lærerne velger ut noen områder de ønsker å forbedre og videreutvikle knyttet til temaet: Struktur Lærerne observerer hverandre
Mars - mai
EgenvurderingsSkjema
www.sepu.no
Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om
du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:
Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre?
(Dufour & Marzano 2011, s. 208)
SePU, Lars Arild Myhr
Thomas Nordahl
Referanser• Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders.
Bloomington: Solution Tree Press.• Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-
analyses relating to achievement. New York: Routledge.• Klette, K. (2008): Når eleven får ansvar for egen ulykke. I: Bedre
skole 1/2008• Marzano, R. J. (2009): Setting the record straight on ”High Yield”
strategies. I: Kappan September s. 30 – 37.• Nordahl, T. (2012): Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal
forlag• Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og
handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.• Qvortrup, L. (2009): Læreren må bli best i det han skal være best
i. I: Bedre skole 3/2009 s. 76 – 82.
Thomas Nordahl