Beate Aske Løtveit NLABeate Aske Løtveit NLA

Klasseledelse og læringsmiljøKlasseledelse og læringsmiljø

Mer tid til læringMer tid til læring

0

200

400

600

800

1000

1200

TI

MER

Totaltantalltimer

Tid til stede

Under-visningstid

Tid til aktivtskolearbeid

Skolefagliglæringstid

Samspill mellom individ og arbeidsmiljøSamspill mellom individ og arbeidsmiljø

Opplevd arbeidsmiljø

Reaksjonatferd

Objektivt arbeidsmiljø

Individ – egenskaper(disposisjoner)

Forhold utenfor arbeidsplassen

”Helse””Sykdom”

Ledelse og gruppepsykologiLedelse og gruppepsykologi

Roller og statusRoller og status

1.1. Sentrale og aktive rollerSentrale og aktive roller

2.2. MedløperrollerMedløperroller

3.3. De passive rolleneDe passive rollene

4.4. De perifere rolleneDe perifere rollene

GruppepressGruppepress

A B

Det sosiale Det sosiale klima i gruppaklima i gruppa

Jeg - sentrert rolleatferd Jeg - sentrert rolleatferd Vi - sentrert rolleatferd Vi - sentrert rolleatferd

ForsvarsklimaForsvarsklima StøtteklimaStøtteklima

Forsvarsklima

Støtteklima

ForsvarsklimaForsvarsklima

Kontroll over hverandreKontroll over hverandre Bruker maktteknikkerBruker maktteknikker Uenighet løses ved press, sjikane, truslerUenighet løses ved press, sjikane, trusler Behov for å forsvare seg mot angrepBehov for å forsvare seg mot angrep Ofte autoritære ledereOfte autoritære ledere TilbakeholdelseTilbakeholdelse FølelsesutbruddFølelsesutbrudd

StøtteklimaStøtteklima

Aksepterer ulike meningerAksepterer ulike meninger Tar hensyn til hverandreTar hensyn til hverandre LytterLytter Prøver å forståPrøver å forstå Konflikter brukt på en konstruktiv måteKonflikter brukt på en konstruktiv måte Flatere ledelsesstrukturFlatere ledelsesstruktur Mer demokratiske prosesserMer demokratiske prosesser

Ulike typer klimaUlike typer klima

Individualisert klima:Individualisert klima: lite omtanke for andre og lite omtanke for andre og liten interesse for samarbeid og samhandling. liten interesse for samarbeid og samhandling. Hva er lurt/dumt for meg. Meg og min egen Hva er lurt/dumt for meg. Meg og min egen utvikling i sentrum, men respekt for andre.utvikling i sentrum, men respekt for andre.

Konkurranseklima:Konkurranseklima: egenprofilering, krenkende egenprofilering, krenkende klima, markeringsbehov, konflikter og klima, markeringsbehov, konflikter og motsetninger.motsetninger.

Samarbeidsklima:Samarbeidsklima: hjelpsomhet, solidaritet og hjelpsomhet, solidaritet og omtanke for hverandre. Liker samarbeid og omtanke for hverandre. Liker samarbeid og samhandling.samhandling.

Undersøkelse om læringsmiljøUndersøkelse om læringsmiljøSvar så ærlig du kan på disse spørsmålene. Resultatet skal dere legge fram på Svar så ærlig du kan på disse spørsmålene. Resultatet skal dere legge fram på foreldremøtet 18.11.06foreldremøtet 18.11.06

Hvordan vil du beskrive miljøet på 6.trinnHvordan vil du beskrive miljøet på 6.trinn Flott Flott Noe bra Noe bra DårligDårlig

Hvordan vil du beskrive miljøet i 6. før vi startet med tiltakeneHvordan vil du beskrive miljøet i 6. før vi startet med tiltakene FlottFlott Noe braNoe bra DårligDårlig

Får du nok arbeidsro i klassen?Får du nok arbeidsro i klassen? OfteOfte Av og tilAv og til SjeldenSjelden

Får du den hjelpen du trenger av læreren i timen?Får du den hjelpen du trenger av læreren i timen? Ofte av og tilOfte av og til SjeldenSjelden

Tør du si din mening i klassen?Tør du si din mening i klassen? JaJa NeiNei

Nevn tre ting du synes er på bra på 6. trinnNevn tre ting du synes er på bra på 6. trinn

Nevn tre ting du er misfornøyd med på 6.trinnNevn tre ting du er misfornøyd med på 6.trinn

Hva mener du om de tiltakene som er satt igang for å bedre læringsmiljøet på Hva mener du om de tiltakene som er satt igang for å bedre læringsmiljøet på 6.trinn?6.trinn?

Bruk av masekoppenBruk av masekoppen BelønningssystemetBelønningssystemet Brev med hjemBrev med hjem

Nevn minst tre kjennetegn på det du mener er en god elev:Nevn minst tre kjennetegn på det du mener er en god elev:

Nevn minst tre kjennetegn på det du mener er en god lærerNevn minst tre kjennetegn på det du mener er en god lærer

Hva skal vi arbeide videre med for å få et godt læringsmiljø i klassen?Hva skal vi arbeide videre med for å få et godt læringsmiljø i klassen?

Elev:_____________________ Elev:_____________________ Dato:____________ Dato:____________

Øde øyØde øy Tenk deg at klassen din var på båttur på et stort hav. Tenk deg at klassen din var på båttur på et stort hav. Båten fikk motorstopp, og dere drev i land på en øde Båten fikk motorstopp, og dere drev i land på en øde øy. Alt dere kan se er en lang strand og tett jungel.øy. Alt dere kan se er en lang strand og tett jungel.

1.1. Hvem hopper først i land?Hvem hopper først i land?

2.2. Hvem tror du ville begynt å bestemme?Hvem tror du ville begynt å bestemme?

3.3. Dere skal velge en leder for klassen, hvem tror du ønsker å være leder, nevn en Dere skal velge en leder for klassen, hvem tror du ønsker å være leder, nevn en eller to?eller to?

4.4. Hvem ønsker du som leder?Hvem ønsker du som leder?

5.5. Noen foreslår at dere skal bygge en hytte, hvem er det?Noen foreslår at dere skal bygge en hytte, hvem er det?

6.6. Hvem er det som faktisk bygger hytta?Hvem er det som faktisk bygger hytta?

7.7. Dere bygger fire hytter. Dere skal ligge 6 elever i hver av dem, hvem ønsker du å Dere bygger fire hytter. Dere skal ligge 6 elever i hver av dem, hvem ønsker du å ha i din hytte?ha i din hytte?

8.8. Hvis det ble kjedelig om ettermiddagen. Hvem ville du hels være med? Du får tre Hvis det ble kjedelig om ettermiddagen. Hvem ville du hels være med? Du får tre ønsker.ønsker.

9.9. Hvis det ble skummelt om kvelden, hvem ville du hatt nær deg? Hvorfor?Hvis det ble skummelt om kvelden, hvem ville du hatt nær deg? Hvorfor?

10.10. Dere finner en kurv med mat. Hvem får mest?Dere finner en kurv med mat. Hvem får mest?

11.11. Noen må lete etter ferskvann, hvem tilbyr seg å gå og lete?Noen må lete etter ferskvann, hvem tilbyr seg å gå og lete?

12.12. En av elevene forlater dere andre, og roter seg bort i jungelen, hvem er det?En av elevene forlater dere andre, og roter seg bort i jungelen, hvem er det?

13.13. En av dere er svært flink til å holde humøret oppe og muntre de andre opp, hvem En av dere er svært flink til å holde humøret oppe og muntre de andre opp, hvem er det?er det?

SS

ii

rr

ii

EE

rr

ii

kk

LL

ii

vv

SS

aa

rr

aa

PPee

rr

FF

rr

eedd

OOdd

aa

JJ

oonn

aa

ss

11

22

33

44

55

66

77

88

99

1100

Et godt læringsmiljøEt godt læringsmiljø

Kommer ikke av seg selv!Kommer ikke av seg selv!

God kommunikasjon er God kommunikasjon er

grunnleggendegrunnleggende

Læreren er klassens lederLæreren er klassens leder

Gode og dårlige læringsmiljøer Gode og dårlige læringsmiljøer

etableres tidlig.etableres tidlig.

AtferdsmodifikasjonAtferdsmodifikasjonPrinsipper:Prinsipper:1.1. Analysere elevens atferdAnalysere elevens atferd2.2. Velge realistiske målVelge realistiske mål3.3. Belønne det positiveBelønne det positive4.4. Belønning som virkerBelønning som virker5.5. Negativ og positiv forsterkningNegativ og positiv forsterkning6.6. Symbolsk belønning og atferdskontrakterSymbolsk belønning og atferdskontrakter7.7. Premacks prinsippPremacks prinsipp8.8. Uønsket atferd – ekstinksjonUønsket atferd – ekstinksjon9.9. LedetråderLedetråder10.10. MetningMetning11.11. Varsom med straffVarsom med straff

Forsterking - straffForsterking - straff

Føyes til Føyes til situasjonensituasjonen

Fjernes fra Fjernes fra situasjonensituasjonen

Behagelig/ Behagelig/ ønsket ønsket

hendelsehendelse

Positiv Positiv forsterkingforsterking(belønning)(belønning)

StraffStraff

Ubehagelig/ Ubehagelig/ uønsket uønsket hendelsehendelse

StraffStraffNegativ Negativ

forsterkningforsterkning(belønning)(belønning)

Føyes til situasjonenFøyes til situasjonen Fjernes fra Fjernes fra situasjonensituasjonen

Behagelig/ ønsket Behagelig/ ønsket hendelsehendelse

Konkret belønningKonkret belønning AktiviteterAktiviteter Sosial belønningSosial belønning

Tap av privilegierTap av privilegier

Ubehagelig/ uønsket Ubehagelig/ uønsket hendelsehendelse

Sitte igjenSitte igjen Melding med hjemMelding med hjem Rektors kontorRektors kontor Tapte poengTapte poeng Dårlige karaktererDårlige karakterer Ekstra lekserEkstra lekser

LeksefriLeksefri UtetimeUtetime Gå hjem tidligereGå hjem tidligere

10 gruppevettsregler:10 gruppevettsregler:Tenk før du kommerTenk før du kommer- forberede deg må du gjøre selv- forberede deg må du gjøre selvSnakk deg inn i tideSnakk deg inn i tide- si noe første gang- si noe første gangSpør når du lurerSpør når du lurer- de andre lure også- de andre lure ogsåHold deg ikke tilbakeHold deg ikke tilbake- du er ikke dum selv om du føler deg slik- du er ikke dum selv om du føler deg slikHjelp andre i gangHjelp andre i gang- spør den som ville si noe, enhver kan trenge et puff- spør den som ville si noe, enhver kan trenge et puffSnu i tideSnu i tide- det er ingen skam å skifte standpunkt- det er ingen skam å skifte standpunktHold sammen ved uenighetHold sammen ved uenighet- poenget er ikke konkurranse, men drøfting- poenget er ikke konkurranse, men drøftingLytt til andreLytt til andre- uklart sagt er ikke alltid uklart tenkt- uklart sagt er ikke alltid uklart tenktLegg ikke ut på lange monologerLegg ikke ut på lange monologer- i en gruppe bør en dele på ordet- i en gruppe bør en dele på ordetDiskuter i gruppen, ikke utenforDiskuter i gruppen, ikke utenfor- gjør gruppen til mer enn bare en faglig læringsprosess- gjør gruppen til mer enn bare en faglig læringsprosess

10 regler for bedre gruppearbeid og effektive 10 regler for bedre gruppearbeid og effektive møter:møter:

* * Snakk en om gangen.Snakk en om gangen.* Lytt til hverandres ideer og kommentarer.* Lytt til hverandres ideer og kommentarer.* Unngå ”drepende bemerkninger” og ”automatiske nei”.* Unngå ”drepende bemerkninger” og ”automatiske nei”.* Del på taletiden, ingen har monopol på å snakke.* Del på taletiden, ingen har monopol på å snakke.* Alle skal ha mulighet til å delta* Alle skal ha mulighet til å delta¤ Unngå å stille for mange spørsmål eller legge fram nye problemer for ¤ Unngå å stille for mange spørsmål eller legge fram nye problemer for

gruppen. Stadfest heller problemet og foreslå dine positive løsningergruppen. Stadfest heller problemet og foreslå dine positive løsninger# Sørg for å få fram aktuelle fakta så langt dette er mulig.# Sørg for å få fram aktuelle fakta så langt dette er mulig.* Lederen bør sitte i ro og lede møtet. Han/hun skal fokusere på de andre * Lederen bør sitte i ro og lede møtet. Han/hun skal fokusere på de andre

deltakerne og utviklingen i møtet, andre kan ta seg av skriving og andre deltakerne og utviklingen i møtet, andre kan ta seg av skriving og andre praktiske spørsmålpraktiske spørsmål

* Ha alltid dagsorden og en tidsramme. Bli enig om målet for møtet og for * Ha alltid dagsorden og en tidsramme. Bli enig om målet for møtet og for de enkelte punktene på forhånd.de enkelte punktene på forhånd.

* Oppsummer hvert punkt, stadfest enighet om tiltak og avtal oppgaver og * Oppsummer hvert punkt, stadfest enighet om tiltak og avtal oppgaver og ansvar til neste møte.ansvar til neste møte.

* leders ansvar * leders ansvar ¤ den enkeltes ansvar¤ den enkeltes ansvar# felles ansvar# felles ansvar

ProblematferdProblematferd

Problematferd forstås både som Problematferd forstås både som utagerende og innadvendt atferd. utagerende og innadvendt atferd. Problematferd er atferd som reduserer Problematferd er atferd som reduserer eller ødelegger for egen eller andres eller ødelegger for egen eller andres læring”læring”

Elev med atferdsproblemer eller elev som Elev med atferdsproblemer eller elev som viser problematferd?!viser problematferd?!

Hva er problematferd?Hva er problematferd?

Lærings- ellerLærings- eller

opplæringshemmende atferd opplæringshemmende atferd Utagerende atferd,Utagerende atferd, Sosial isolasjon eller Sosial isolasjon eller Antisosial atferdAntisosial atferd

Problematferd: Omfang og Problematferd: Omfang og utviklingstrekkutviklingstrekk

Normalgruppen – de veltilpassede: 48%Normalgruppen – de veltilpassede: 48% Middelhavsfarerne – gråsoneelver: 29%Middelhavsfarerne – gråsoneelver: 29% De ensomme: 15 %De ensomme: 15 % Problemgruppen: 7,5 %Problemgruppen: 7,5 %

(Slåttøy 2003)(Slåttøy 2003)

Har antallet barn med problematferd økt?Har antallet barn med problematferd økt? Store problem og mange små drypp…Store problem og mange små drypp…

Ulike forklaringsmodeller for Ulike forklaringsmodeller for problematferdproblematferd

KjedsomhetKjedsomhet OpposisjonOpposisjon Rasjonalitet Rasjonalitet Forsvar av egen selvaktelseForsvar av egen selvaktelse Emosjonelle reaksjoner Emosjonelle reaksjoner GrenseprøvingGrenseprøving Reaksjoner på ”dårlig” undervisningReaksjoner på ”dårlig” undervisning

Fysiologiske og organiske forhold

Problematferd

Faglig kompetanse

Sosial kompetanse

Skoleforhold og skoleskapt problematferd

Oppvekst og miljøforhold

Hvilke behov har elever med Hvilke behov har elever med problematferdproblematferd

TRYGGHETTRYGGHET OVERSIKTOVERSIKT DELTAKELSEDELTAKELSE MESTRINGMESTRING

Være trygge Være trygge på de på de personene de personene de skal være skal være sammen med, sammen med, og de og de rammene de rammene de skal fungere skal fungere innenforinnenfor

Oversikt over Oversikt over hva som skal hva som skal skje, og hva skje, og hva de skal gjørede skal gjøre

Være med på Være med på å planlegge å planlegge skoledagen og skoledagen og skoletimen sinskoletimen sin

Kunne mestre Kunne mestre de oppgavene de oppgavene de fårde får

Hvordan håndtere Hvordan håndtere problematferd?problematferd?

1.1. Tilpasse undervisningenTilpasse undervisningen

2.2. Fjerne eleven fra situasjonenFjerne eleven fra situasjonen

3.3. Endre elevenEndre eleven

4.4. Endre degEndre deg

Hvilke typer aktivitet deltar Hvilke typer aktivitet deltar eleven i?eleven i?

Aktiviteter hvor

det foregår læring og utvikling

Aktiviteter hvor

kompetanse og kunnskap

anvendes

Aktiviteter som innebærer fravær av

destruktivitet

Aktiviteter hvor

eleven er i destruktive situasjoner

ElevsamtalenElevsamtalen

Det skal leggjast vekt på å gi god Det skal leggjast vekt på å gi god tilbakemelding og god rettleiing til elevane tilbakemelding og god rettleiing til elevane med sikte på å fremje læring og utvikling. med sikte på å fremje læring og utvikling. Det skal også leggjast til rette for at Det skal også leggjast til rette for at elevane kan gjere god eigenvurdering.elevane kan gjere god eigenvurdering.

Opplæringsloven § 3-1Opplæringsloven § 3-1

Elevsamtalen fortsetterElevsamtalen fortsetter

Samtalane skal,verke rettleiande og Samtalane skal,verke rettleiande og korrigerande både for eleven og læraren korrigerande både for eleven og læraren med sikte på eventuelle forbedringstiltak med sikte på eventuelle forbedringstiltak for begge partar, slik at dei samla måla for for begge partar, slik at dei samla måla for opplæringa kan nåast. Det er derfor viktig opplæringa kan nåast. Det er derfor viktig at begge partar i fellesskap førebur og at begge partar i fellesskap førebur og legg til rette samtalene.legg til rette samtalene.

Nasjonalt læremiddelsenter Nasjonalt læremiddelsenter 19971997

En elevsamtale bør være:En elevsamtale bør være:

Elevsamtalen

Planlagt Forberedt Strukturert

Avgrenset

Tilbakevendende

Personlig

Fortrolig

Utfordrende/støttende

”Kunst” ”Teknologi”

Elevsamtalens målElevsamtalens mål

Mål

Redskap til: Personlig-sosial- og faglig utvikling

Skape et godtlæringsmiljø

Stimulere til aktivdeltakelse i egen og klassensutvikling

Lærer kan fåtilbakemeldinger

Utvikle tillit og åpenhet

Motivere eleven

Kartlegging

Elevsamtalens forutsetningerElevsamtalens forutsetninger

Forutsetninger

Respekt og tillit

Læreren godt forberedt

Eleven godt forberedt

Tid til: Planlegging, gjennomføring, oppfølging

Samtalen meldes i god tid

Egnet sted

Bør være obligatorisk

Både elev og læreraksepterer samtalensom et gode

Hvem skal gjennomføre samtalen?

Lærer må være bevisst og sensitiv

Elevsamtalens innholdElevsamtalens innhold

Innhold

Ha fokus på det en kanog bør gjøre noe med

Samtalen må ta preg avelevens alder, situasjon,ønsker og skolesituasjon

Samtalen kan dreie seg om forhold på:a) Individnivåb) Klassenivåc) skolenivå

Strukturer samtalenrundt:Eleven – helhetlig

læring ogutvikling

b) Skolefagene – vurdering/tilbakemelding

c) Læringsprosessen – øket bevissthetrundt egne strategier

d) Klassen – trivsel, ens plass, forbedringere) Skolemiljøet f) Hjemmeforhold – noe som påvirker skolesit.

g) Fritiden - interesser

Strukturer samtalen rundt:a) Fortidb) Nåtidc) fremtid

Snakk med oss lærerSnakk med oss lærer

Beate Aske LøtveitBeate Aske Løtveit

Norconsult ASNorconsult AS

Hvem eier problemet?Hvem eier problemet?

Læreren eier problemet

Eleven eier problemet

Intetproblem

Elevenes problemerElevenes problemer

Hvorfor lærerens hjelp står feil når eleven Hvorfor lærerens hjelp står feil når eleven eier problemet.eier problemet.

Det ikke-aksepterende språk:Det ikke-aksepterende språk:12 typiske sperresvar12 typiske sperresvar

1.1. Befale, gi direktiverBefale, gi direktiver

””Slutt å klage og gjør noe isteden!”Slutt å klage og gjør noe isteden!”

2.2. Advare, trueAdvare, true

””Nå gjør du best i å komme i gang, hvis du i det hele tatt vil ha en skikkelig Nå gjør du best i å komme i gang, hvis du i det hele tatt vil ha en skikkelig karakter i dette faget.”karakter i dette faget.”

3.3. Formane, moralisere, prekeFormane, moralisere, preke

””Du må lære deg å utnytte tiden bedre. Da vil du rekke å få gjort det du skal gjøre.”Du må lære deg å utnytte tiden bedre. Da vil du rekke å få gjort det du skal gjøre.”

4.4. Gi råd, komme med forslagGi råd, komme med forslag

””Du må lære deg å utnytte tiden bedre. Da vil du rekke å få gjort det su skal gjøre.”Du må lære deg å utnytte tiden bedre. Da vil du rekke å få gjort det su skal gjøre.”

5. Undervise, oppdra, bruke logiske argumenter5. Undervise, oppdra, bruke logiske argumenter

””La oss se på de faktiske forhold. Det er en uke igjen til påske. Da må oppgaven La oss se på de faktiske forhold. Det er en uke igjen til påske. Da må oppgaven være ferdig.”være ferdig.”

6.6. Dømme, kritisereDømme, kritisere

””Du er rett og slett lat - eller også er du en stor somlekopp.”Du er rett og slett lat - eller også er du en stor somlekopp.”

7.7. Latterliggjøre, håneLatterliggjøre, håne

””Du oppfører deg som en fjerdeklassing og ikke en som snart er ferdig Du oppfører deg som en fjerdeklassing og ikke en som snart er ferdig på ungdomsskolen.”på ungdomsskolen.”

8. 8. Tolke, analysere, stille diagnosenTolke, analysere, stille diagnosen

””Du prøver bare å snike deg unne denne oppgaven.”Du prøver bare å snike deg unne denne oppgaven.”

9. 9. Rose, være enigRose, være enig

””Du er jo en dyktig ung mann. Jeg er sikker på at du finner ut hvordan Du er jo en dyktig ung mann. Jeg er sikker på at du finner ut hvordan det skal gjøres”det skal gjøres”

10. 10. Berolige, trøste, vise forståelseBerolige, trøste, vise forståelse

””Du er ikke den eneste som har følt det sånn. Det gjorde jeg også i sin Du er ikke den eneste som har følt det sånn. Det gjorde jeg også i sin tid. Men det blir bedre bare du kommer i gang.”tid. Men det blir bedre bare du kommer i gang.”

11.11. Undersøke, spørre, forhøreUndersøke, spørre, forhøre””Synes du denne oppgaven var for vanskelig?” Synes du denne oppgaven var for vanskelig?”

””Hvor lang tid brukte du på å komme i gang med den?”Hvor lang tid brukte du på å komme i gang med den?”

””Hvorfor ventet du så lenge med å spørre om hjelp?” Hvorfor ventet du så lenge med å spørre om hjelp?”

””Hvor mange timer har du egentlig sittet med denne oppgaven?”Hvor mange timer har du egentlig sittet med denne oppgaven?”

12.12. Trekke seg unna, avlede, være sarkastisk, slå Trekke seg unna, avlede, være sarkastisk, slå det bort i en spøk.”det bort i en spøk.”

””Nei, hør nå her - la oss prate om noe hyggeligere enn det der.” Nei, hør nå her - la oss prate om noe hyggeligere enn det der.”

””Ikke akkurat nå.” Ikke akkurat nå.”

””Hør her, la oss fortsette der vi slapp.” Hør her, la oss fortsette der vi slapp.”

””Høres ut som du har satt det gale benet ut av sengen i morges.”Høres ut som du har satt det gale benet ut av sengen i morges.”

Hvorfor de tolv sperresvarene ikke er effektive?Hvorfor de tolv sperresvarene ikke er effektive?

De får meg til å;De får meg til å;

- - slutte å snakke slutte å snakke

- - gå i forsvarsstillinggå i forsvarsstilling

-- ”ta igjen” og bli påståelig.”ta igjen” og bli påståelig.

De får meg til å føle meg;De får meg til å føle meg;

-- utilstrekkelig, mindreverdig, dum, skyldbetynget.utilstrekkelig, mindreverdig, dum, skyldbetynget.

-- bitter eller sint.bitter eller sint.

-- frustrert.frustrert.

De får meg til å føle at jeg;De får meg til å føle at jeg;

-- ikke blir godtatt slik jeg er.ikke blir godtatt slik jeg er.

-- blir behandlet som et barn.blir behandlet som et barn.

-- mine følelser ikke er berettiget.mine følelser ikke er berettiget.

-- står i en vitneboks og blir krysseksaminert.står i en vitneboks og blir krysseksaminert.

De får meg til å føle at den som lytter ikke er interessert.De får meg til å føle at den som lytter ikke er interessert.

Konstruktiv hjelpKonstruktiv hjelp

Passiv lytting (taushet)Passiv lytting (taushet)

Virksomme småordVirksomme småord

””Døråpnere”Døråpnere”

Aktiv lyttingAktiv lytting

Aktiv lyttingAktiv lytting

TillitTillit til elevens evne til å - på sikt - løse sine egne til elevens evne til å - på sikt - løse sine egne problemer.problemer.

Må kunne Må kunne ta imotta imot de følelsene en bekymret elev kommer de følelsene en bekymret elev kommer med.med.

Må forstå at følelser er flyktige.Må forstå at følelser er flyktige. Ville hjelpe eleven med deres problem og sette av tid til Ville hjelpe eleven med deres problem og sette av tid til

det.det. Være Være medmed eleven, men ikke eleven, men ikke gå opp igå opp i elevens følelser. elevens følelser. Forståelse for at eleven sjelden er i stand til å gå rett løs Forståelse for at eleven sjelden er i stand til å gå rett løs

på problemet.på problemet. Respekt for at det som sies er privat og konfidensieltRespekt for at det som sies er privat og konfidensielt

Hvorfor skal jeg være elevens rådgiver? Hvorfor skal jeg være elevens rådgiver? - jeg er læreren- jeg er læreren

1.1. Aktiv lytting hjelper elevene med å håndtere og løse opp Aktiv lytting hjelper elevene med å håndtere og løse opp sterke følelser slik at de lettere kan konsentrere seg om sterke følelser slik at de lettere kan konsentrere seg om å lære noeå lære noe

2.2. Gir dem aksept for egne følelser.Gir dem aksept for egne følelser.

3.3. Stimulerer dem til å løse problemer selv.Stimulerer dem til å løse problemer selv.

4.4. Lar dem beholde ansvaret for å analysere og løse sitt Lar dem beholde ansvaret for å analysere og løse sitt problemproblem

5.5. Gjør dem mer villig til å lytte til andreGjør dem mer villig til å lytte til andre

6.6. Bidrar til et nært og mer meningsfylt forhold mellom lærer Bidrar til et nært og mer meningsfylt forhold mellom lærer og elevog elev

Kagan: MikrorådgivningKagan: Mikrorådgivning

1.1. LyttendeLyttende: gjenta, vise at du har forstått, hørt : gjenta, vise at du har forstått, hørt hva han sa.hva han sa.

2.2. EksplorerendeEksplorerende: utfordre klienten til å : utfordre klienten til å utbrodere, beskrive osv.utbrodere, beskrive osv.

3.3. FølelsesorientertFølelsesorientert: følelsesladde ord i : følelsesladde ord i replikkene.replikkene.

4.4. KonfronterendeKonfronterende: når du vil formidle at her er : når du vil formidle at her er det usammenheng, paradokser mellom ting som det usammenheng, paradokser mellom ting som er blitt sagt nå og tidligere. er blitt sagt nå og tidligere.

Hvilken rolle velger vi å spille – Hvilken rolle velger vi å spille – gruppen og selvoppfatninggruppen og selvoppfatning

1.1. Vår faktiske oppfatning av oss Vår faktiske oppfatning av oss selvselv

2.2. Hvordan ønsker vi å væreHvordan ønsker vi å være3.3. Hvordan velger vi å fremtre for Hvordan velger vi å fremtre for

andre menneskerandre mennesker

Mead G.H. – Mead G.H. – speilingsteorispeilingsteori

Hvordan hjelpe barn til å velge Hvordan hjelpe barn til å velge gode roller for seg selv?gode roller for seg selv?

Eksistensialistisk filosofi/psykologiEksistensialistisk filosofi/psykologi

Sartre og Kierkegård:Sartre og Kierkegård: Vi er skuespillere på en sceneVi er skuespillere på en scene Valg og ansvarlighetValg og ansvarlighet

Valg på vegne av eleven.Valg på vegne av eleven. Det endelige målet for oppdragelsen er å Det endelige målet for oppdragelsen er å

gjøre seg selv overflødig (E.L. Dale).gjøre seg selv overflødig (E.L. Dale). AngstAngst

Løsningsfokusert tilnærmingLøsningsfokusert tilnærmingGrunnleggende antakelser:Grunnleggende antakelser:1.1. Språket har stor innvirkning på våre opplevelser.Språket har stor innvirkning på våre opplevelser.2.2. De aspektene som får oppmerksomhet, gjentar De aspektene som får oppmerksomhet, gjentar

seg.seg.3.3. Endring skjer i relasjoner.Endring skjer i relasjoner.4.4. Alle sosiale fenomener består av både – og.Alle sosiale fenomener består av både – og.5.5. Den som har problemet, er best kompetent til å Den som har problemet, er best kompetent til å

finne løsninger.finne løsninger.6.6. Det vi tror, påvirker hva vi leter etter og snakker Det vi tror, påvirker hva vi leter etter og snakker

om.om.7.7. Små endringer skaper større endringer.Små endringer skaper større endringer.

Eksempler på nyttige LØFT-Eksempler på nyttige LØFT-spørsmålspørsmål

1.1. MirakelspørsmåletMirakelspørsmålet

2.2. UnntaksspørsmåletUnntaksspørsmålet

3.3. SkalaspørsmåletSkalaspørsmålet

4.4. MestringsspørsmåletMestringsspørsmålet

5.5. Spørsmål om Spørsmål om fremskrittfremskritt

MirakelspørsmåletMirakelspørsmålet

Tenk deg at du går hjem i kveld og Tenk deg at du går hjem i kveld og legger deg til å sove. Mens du sov, legger deg til å sove. Mens du sov, skjedde det et mirakel som gjør at de skjedde det et mirakel som gjør at de problemene du har er løst. Fordi du problemene du har er løst. Fordi du sover, vet du ikke at mirakelet har sover, vet du ikke at mirakelet har skjedd. Men med en gang du våkner i skjedd. Men med en gang du våkner i morgen tidlig er du helt overbevist morgen tidlig er du helt overbevist om at det har skjedd et mirakel. Hva om at det har skjedd et mirakel. Hva vil være de aller første tegnene på vil være de aller første tegnene på det?det?

UnntakspørsmåletUnntakspørsmålet

Ingenting hender alltid.Ingenting hender alltid.

Fenomener er i kontinuerlig endring.Fenomener er i kontinuerlig endring.

Når problemene er ikke eksisterende, Når problemene er ikke eksisterende, er de per definisjon løst!er de per definisjon løst!

SkalaspørsmålSkalaspørsmål

Spørsmålet er godt egnet til å:Spørsmålet er godt egnet til å: Få fram en vurdering av dagens situasjon, Få fram en vurdering av dagens situasjon,

og analysere det man har gjort for å oppnå og analysere det man har gjort for å oppnå det man faktisk har oppnådd (tross det man faktisk har oppnådd (tross eventuelle problemer).eventuelle problemer).

Blinke ut og konkretisere ønskemål og Blinke ut og konkretisere ønskemål og drømmer for den videre utviklingen, og drømmer for den videre utviklingen, og finne fram til situasjoner hvor man finne fram til situasjoner hvor man allerede har fått til noe av det man ønsker.allerede har fått til noe av det man ønsker.

En variant av En variant av skalaspørsmåletskalaspørsmålet

På en skala fra 0 til 10, der 0 På en skala fra 0 til 10, der 0 står for at har det helt står for at har det helt grusomt og bare vil slutte på grusomt og bare vil slutte på skolen, og 10 står for at du skolen, og 10 står for at du har det bra og trives? Hvor vil har det bra og trives? Hvor vil du plassere deg selv?du plassere deg selv?

Naturlige Naturlige oppfølgingsspørsmåloppfølgingsspørsmål

Hvorfor plasserer du deg på det tallet du valgte, Hvorfor plasserer du deg på det tallet du valgte, og ikke lavere?og ikke lavere?

Hvor på skalaen må du være for at du skal tenke Hvor på skalaen må du være for at du skal tenke at skolehverdagen er god nok?at skolehverdagen er god nok?

Hvordan skal du vite at du er ”et hakk opp” på Hvordan skal du vite at du er ”et hakk opp” på skalaen?” (f.eks. 4 og ikke 3).skalaen?” (f.eks. 4 og ikke 3).

Hva er det høyeste du kan huske å ha vært på Hva er det høyeste du kan huske å ha vært på skalaen? Hva var annerledes da? Hvem gjorde skalaen? Hva var annerledes da? Hvem gjorde hva forskjellig? Hva gjorde du? Hvordan kan det hva forskjellig? Hva gjorde du? Hvordan kan det ha seg at du fikk til å gjøre det akkurat slik da ha seg at du fikk til å gjøre det akkurat slik da (når du vanligvis befinner deg lavere på (når du vanligvis befinner deg lavere på skalaen?)skalaen?)

Hva er forutsetningen for å skape flere slike Hva er forutsetningen for å skape flere slike situasjoner?situasjoner?

MestringsspørsmålMestringsspørsmål

Formålet med mestringsspørsmålet Formålet med mestringsspørsmålet er å skape bevissthet om hvordan er å skape bevissthet om hvordan vedkommende har greid å gjøre det vedkommende har greid å gjøre det man faktisk har greid i en fortvilt man faktisk har greid i en fortvilt situasjon.situasjon.

Det ligger en sterk anerkjennelse i Det ligger en sterk anerkjennelse i slike spørsmål.slike spørsmål.

Eksempler på spørsmål om Eksempler på spørsmål om mestringmestring

Når situasjonen er så håpløs, hvordan klarer du å komme Når situasjonen er så håpløs, hvordan klarer du å komme deg gjennom skoledagen? Hvordan kommer du deg opp om deg gjennom skoledagen? Hvordan kommer du deg opp om morgenen? Hva kommer det av at du ikke gir opp? morgenen? Hva kommer det av at du ikke gir opp?

Hvordan vet du hva som er lurt for deg å gjøre for å komme Hvordan vet du hva som er lurt for deg å gjøre for å komme deg gjennom dagen? Hvor fikk du ideen fra? Hva fortale deg gjennom dagen? Hvor fikk du ideen fra? Hva fortale deg at det var lurt å gjøre det akkurat slik? deg at det var lurt å gjøre det akkurat slik?

Hva forteller dette om dine egne kvaliteter og egenskaper? Hva forteller dette om dine egne kvaliteter og egenskaper? Kan du komme på noe annet som nylig har skjedd, og som Kan du komme på noe annet som nylig har skjedd, og som viser disse kvalitetene? viser disse kvalitetene?

Har noen rundt deg lagt merke til og verdsatt disse Har noen rundt deg lagt merke til og verdsatt disse kvaliteten? Når de så dette, hva så de da at du gjorde? kvaliteten? Når de så dette, hva så de da at du gjorde?

Hva ville du bli i stand til å gjøre (mer av eller annerledes) Hva ville du bli i stand til å gjøre (mer av eller annerledes) hvis enda flere la merke til dette? Osv.hvis enda flere la merke til dette? Osv.

Spørsmål om framskrittSpørsmål om framskritt

Framskritt og tilbakegang går hånd i Framskritt og tilbakegang går hånd i hånd. hånd.

Sentralt spørsmål i LØFT er:Sentralt spørsmål i LØFT er:

Hva er blitt bedre?Hva er blitt bedre?

Vær varsom med spørsmålene:Vær varsom med spørsmålene:-- Hva må til for å løse problemene?Hva må til for å løse problemene?-- Hva kan du gjøre for å løse Hva kan du gjøre for å løse problemene?problemene?

Bli ikke for opptatt av metoden og å stille de Bli ikke for opptatt av metoden og å stille de ”rette” spørsmålene i ”rett” rekkefølge.”rette” spørsmålene i ”rett” rekkefølge.

Du trenger ikke gjøre alt perfekt, du kan Du trenger ikke gjøre alt perfekt, du kan bruke deler av LØFT bruke deler av LØFT

VurderingVurdering

I LØFT ligger fokuset iI LØFT ligger fokuset i

vurderingsarbeidet på det vurderingsarbeidet på det

som fungerer bra. som fungerer bra.

Det som virket. Det som virket.

Det vi må fortsette å gjøre.Det vi må fortsette å gjøre.

Dersom man ønsker å endre atferd må Dersom man ønsker å endre atferd må man forstå hvorfor eleven gjør som den man forstå hvorfor eleven gjør som den gjør!gjør!

Våre handlinger er intensjonale – bevisst Våre handlinger er intensjonale – bevisst eller ubevisst.eller ubevisst.

Vi vil søke å bevare og forsvare vårt Vi vil søke å bevare og forsvare vårt selvbildeselvbilde