of 15 /15
www.nifustep.no NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Bedre læringsmiljø og større læringsutbytte etter Kvalitetsreformen? Elisabeth Hovdhaugen Forsker, NIFU STEP 16. mars 2007

Bedre læringsmiljø og større læringsutbytte etter Kvalitetsreformen?

  • Author
    washi

  • View
    41

  • Download
    2

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Bedre læringsmiljø og større læringsutbytte etter Kvalitetsreformen?. Elisabeth Hovdhaugen Forsker, NIFU STEP 16. mars 2007. Utgangspunkt – ”studentene skal lykkes”. Virkemiddel: Fastere programstruktur Mer oppfølging Bedre studiefinansiering - PowerPoint PPT Presentation

Text of Bedre læringsmiljø og større læringsutbytte etter Kvalitetsreformen?

Har Kvalitetsreformen bidratt til redusert frafall og økt studieinnsats?Bedre læringsmiljø og større læringsutbytte
etter Kvalitetsreformen?
Elisabeth Hovdhaugen
Utgangspunkt – ”studentene skal lykkes”
Raskere gjennomstrømning
Mindre frafall
Studentene bruker mer tid på studiene
Økt læringsutbytte?
Store pedagogiske endringer
Kvalitetsreformen har ført til større endringer enn en kunne ha forventet ut fra internasjonal forskning.
Sentrale pedagogiske endringer etter KR
Mer tilbakemelding og oppfølging
Nedprioritering av ikke-obligatorisk arbeid
Mindre lesing av pensum
Læringsutbytte – hvordan skal/bør det måles?
Karakterer og strykprosent
Karakterer
Karakterer måler både innsats og kvalitet på studentens prestasjon (studentens kunnskapsnivå og faglige dyktighet), men samtidig måles også evner og talent.
Stabilitet i bruken av skalaen over tid, men…
Kurven er venstreskjev, det blir gitt flere B enn D
Det er fagforskjeller, ulike bruk av skalaen i ulike fag, og forskjeller mellom læresteder innen samme fag
Diagram2
A
A
A
A
B
B
B
B
C
C
C
C
D
D
D
D
E
E
E
E
F
F
F
F
Strykprosent
Nedgang i strykprosent de siste par årene, som begynte før Kvalitetsreformen. I mange fag har strykprosenten stabilisert seg etter reformen.
Fagforskjeller, det er ikke nedgang i alle fag.
Diagram2
1995/96
1995/96
1995/96
1995/96
1995/96
1995/96
1995/96
1995/96
1996/97
1996/97
1996/97
1996/97
1996/97
1996/97
1996/97
1996/97
1997/98
1997/98
1997/98
1997/98
1997/98
1997/98
1997/98
1997/98
1998/99
1998/99
1998/99
1998/99
1998/99
1998/99
1998/99
1998/99
1999/00
1999/00
1999/00
1999/00
1999/00
1999/00
1999/00
1999/00
2000/01
2000/01
2000/01
2000/01
2000/01
2000/01
2000/01
2000/01
2001/02
2001/02
2001/02
2001/02
2001/02
2001/02
2001/02
2001/02
2002/03
2002/03
2002/03
2002/03
2002/03
2002/03
2002/03
2002/03
2003/04
2003/04
2003/04
2003/04
2003/04
2003/04
2003/04
2003/04
2004/05
2004/05
2004/05
2004/05
2004/05
2004/05
2004/05
2004/05
Karakterer og strykprosent som mål på læringsutbytte
Strykprosent som mål på kvalitet i utdanning:
Høy strykprosent kan innebære at sensorer setter høye krav, bare de flinke består og det er høy kvalitet på utdanningen.
Men høy strykprosent kan også være en effekt av dårlig undervisning, det vil si lav kvalitet på utdanningen.
Karakterskalaen bør være noenlunde stabil over tid - kan ikke vise om studentene får økt utbytte over tid.
Mange ulike forhold som påvirker både karakterer og strykprosent – inntakskvalitet, tidsbruk, læringsmiljø.
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning
Andel som følger normert studieprogresjon, heltidsstudenter
Liten økning i andel som følger normert studieprogresjon etter Kvalitetsreformen
ved universiteter og statlige høgskoler.
Nedgang i andel som følger normert studieprogresjon ved vitenskapelige høgskoler
kommer av at en like stor andel (45 prosent) sier at de tar mer enn 30 sp/semester.
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning
Andel som oppgir at de er forsinket
Ingen endring i andel som er forsinket blant heltidsstudenter.
Nedgang i andel som er forsinket bland deltidsstudenter – sannsynligvis mer enn effekt av at det er en annen type deltidsstudenter etter Kvalitetsreformen.
Effektene av endringer i andel som er forsinket vil kunne komme senere, når alle de som var forsinket før reformen ble innført er ferdige med studiene.
Heltidsstudent
Deltidsstudent
1998
2005
1998
2005
1998
Undervisning
Selvstudier
Grupper
Totalt
Andel selvstudier av total studietid
Økning for alle grupper unntatt høyere grads studenter ved universitetet.
Inneholder begrepet selvstudier det samme i dag som det gjorde før reformen?
Mulig at selvstudiene har endret karakter, fra selvstendig lesing til mer arbeid i gruppe og oppgaveløsing og –innlevering.
1998
2005
Studiepoengsproduksjon
Diagram2
1998
27.6111111111
3
7.1885969372
2005
28.1352941176
170
10.8681958883
Total
28.1262042389
173
10.8010685562
Total
1998
29.5267905536
1722
9.0597841359
2005
29.5228915663
1660
10.6557772019
Total
29.5248767987
3382
9.8739660057
1998
2005
Selvrapportert læringsutbytte
Diagram1
faktakunnskap
faktakunnskap
faktakunnskap
1998
27.6111111111
3
7.1885969372
2005
28.1352941176
170
10.8681958883
Total
28.1262042389
173
10.8010685562
Total
1998
29.5267905536
1722
9.0597841359
2005
29.5228915663
1660
10.6557772019
Total
29.5248767987
3382
9.8739660057
1998
2005
Studentenes læringsmåter
1: Aktiv
2: Selv-stendig
3: Grunn-leggende
0,790
0,005
0,026
0,605
0,004
-0,033
0,376
-0,045
0,278
0,173
0,708
0,145
0,120
-0,620
0,045
0,390
0,536
-0,050
Har tilstrekkelig tid til å arbeide med studiene på egen hånd
0,060
-0,242
0,209
-0,101
-0,177
0,784
Jeg leser for å forstå sammenhengen mellom de ulike delene av pensum
0,051
0,397
0,704
Oppsummering
Fortsatt like mange som er forsinket blant heltidsstudentene.
Totaltiden studentene bruker på studiene har ikke endret seg.
Noen positive trekk:
Økning i studiepoengsproduksjonen
Vanskelig å si noe om effekter i læringsutbytte.
0
5
10
15
20
25
30
35
ABCDEF
0 %20 %40 %60 %80 %100 %
faktakunnskap