www.nifustep.noNIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Bedre læringsmiljø og større læringsutbytte etter Kvalitetsreformen?

Elisabeth Hovdhaugen

Forsker, NIFU STEP

16. mars 2007

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Utgangspunkt – ”studentene skal lykkes”

Virkemiddel:

Fastere programstruktur

Mer oppfølging

Bedre studiefinansiering

Lærestedene får betalt per studiepoeng/kandidat

Raskere gjennomstrømning

Mindre frafall

Lavere andel som er forsinket

Studentene bruker mer tid på studiene

Økt læringsutbytte?

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Store pedagogiske endringer

Kvalitetsreformen har ført til større endringer enn en kunne ha forventet ut fra internasjonal forskning.

Sentrale pedagogiske endringer etter KR

Mer tilbakemelding og oppfølging

Mer obligatorisk skriving

Større variasjon i vurderingsformene

Mulige uintenderte effekter

Overbelastning som fører til minimumsstrategier

Nedprioritering av ikke-obligatorisk arbeid

Mindre lesing av pensum

Overbelastning for de vitenskapelig ansatte, mer undervisnings- og vurderingsarbeid

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Læringsutbytte – hvordan skal/bør det måles?

Karakterer og strykprosent

Gjennomføring/forsinkelse

Tid brukt på studier

Studiepoengsproduksjon

Selvrapportert læringsutbytte

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Karakterer

Karakterer måler både innsats og kvalitet på studentens prestasjon (studentens kunnskapsnivå og faglige dyktighet), men samtidig måles også evner og talent.

Stabilitet i bruken av skalaen over tid, men…

Kurven er venstreskjev, det blir gitt flere B enn D

Det er fagforskjeller, ulike bruk av skalaen i ulike fag, og forskjeller mellom læresteder innen samme fag

0

5

10

15

20

25

30

35

A B C D E F

Høgskole, 2003/04

Høgskole, 2004/05

Universitet, 2003/04

Universitet, 2004/05

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Strykprosent

Nedgang i strykprosent de siste par årene, som begynte før Kvalitetsreformen. I mange fag har strykprosenten stabilisert seg etter reformen.

Fagforskjeller, det er ikke nedgang i alle fag.

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

1995/96 1996/97 1997/98 1998/99 1999/00 2000/01 2001/02 2002/03 2003/04 2004/05

Universitet, HUM Universitet, REAL Universitet, SAM Universitet, ALLE

Høgskole, HUM Høgskole, REAL Høgskole, SAM Høgskole, ALLE

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Karakterer og strykprosent som mål på læringsutbytte

Strykprosent som mål på kvalitet i utdanning:

Høy strykprosent kan innebære at sensorer setter høye krav, bare de flinke består og det er høy kvalitet på utdanningen.

Men høy strykprosent kan også være en effekt av dårlig undervisning, det vil si lav kvalitet på utdanningen.

Karakterskalaen bør være noenlunde stabil over tid - kan ikke vise om studentene får økt utbytte over tid.

Mange ulike forhold som påvirker både karakterer og strykprosent – inntakskvalitet, tidsbruk, læringsmiljø.

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Andel som følger normert studieprogresjon, heltidsstudenter

0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0

70,0

80,0

90,0

universitet,lavere grad

universitet,høyere grad

vitenskapelighøgskole

statlig høgskole privat høgskole

1998

2005

Liten økning i andel som følger normert studieprogresjon etter Kvalitetsreformen ved universiteter og statlige høgskoler. Nedgang i andel som følger normert studieprogresjon ved vitenskapelige høgskolerkommer av at en like stor andel (45 prosent) sier at de tar mer enn 30 sp/semester.

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Andel som oppgir at de er forsinket

Heltidsstudent Deltidsstudent

1998 2005 1998 2005

Har ikke arbeid 15,5 18,4 44,2 28,3

Har arbeid 18,1 19,2 43,8 24,3

Alle 16,9 18,7 43,8 25,1

Ingen endring i andel som er forsinket blant heltidsstudenter.

Nedgang i andel som er forsinket bland deltidsstudenter – sannsynligvis mer enn effekt av at det er en annen type deltidsstudenter etter Kvalitetsreformen.

Effektene av endringer i andel som er forsinket vil kunne komme senere, når alle de som var forsinket før reformen ble innført er ferdige med studiene.

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Tid brukt på studier som mål på læringsutbytte

1998 Undervisning Selvstudier

Grupper Totalt

Universitet, lavere grad 10,6 14,4 1,4 26,9

Universitet, høyere grad

10,6 16,8 1,4 30,5

Vitenskapelig høgskole 16,9 13,1 1,8 32,9

Statlig høgskole 18,5 9,6 1,6 29,8

Alle 15,9 11,6 1,5 29,6

2005 Undervisning Selvstudier

Grupper Totalt

Universitet, lavere grad 9,7 16,3 1,6 27,7

Universitet, høyere grad

10,5 17,7 1,5 32,0

Vitenskapelig høgskole 14,2 16,5 2,2 33,9

Statlig høgskole 15,0 11,9 1,7 29,3

Privat høyskole 14,2 11,7 1,7 28,1

Alle 13,1 13,8 1,7 29,5

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Andel selvstudier av total studietid

1998 2005

Universitet, lavere grad 0,54 0,59

Universitet, høyere grad 0,55 0,55

Vitenskapelig høgskole 0,40 0,49

Statlig høgskole 0,32 0,41

Økning for alle grupper unntatt høyere grads studenter ved universitetet.

Inneholder begrepet selvstudier det samme i dag som det gjorde før reformen?

Mulig at selvstudiene har endret karakter, fra selvstendig lesing til mer arbeid i gruppe og oppgaveløsing og –innlevering.

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Studiepoengsproduksjon

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

40,0

45,0

50,0

hele sektoren universiteter statlige høgskoler vitenskapelige høgskoler

2002 2003 2004 2005

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Selvrapportert læringsutbytte

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

faktakunnskap

gode studievaner

kulturforståelse

toleranse

arbeidsrelevante kunnskaper

skriftlig formidlingsevne

muntlig formidlingsevne

analytiske evner

samarbeidsevner

nytenking

samfunnsforståelse

tallforståelse

i stor grad

i noen grad

i liten grad

Store fagforskjeller i læringsutbytte – henger sammen med fagets egenart.

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Studentenes læringsmåter

1: Aktiv2: Selv-stendig

3: Grunn-leggende

Oppsøker faglærer/foreleser/gruppeleder for faglige spørsmål 0,790 0,005 0,026

Stiller spørsmål i undervisningen 0,670 0,130 -0,039

Leverer oppgaveutkast og får kommentarer 0,605 0,004 -0,033

Løser oppgaver som ikke er obligatoriske 0,376 -0,045 0,278

Jeg leser kritisk og vurderende 0,173 0,708 0,145

Har kommet uforberedt til undervisningen 0,120 -0,620 0,045

Leser faglitteratur som ikke er pensum 0,390 0,536 -0,050

Har tilstrekkelig tid til å arbeide med studiene på egen hånd 0,060 -0,242 0,209

Jeg leser for å huske pensum -0,101 -0,177 0,784

Jeg leser for å forstå sammenhengen mellom de ulike delene av pensum 0,051 0,397 0,704

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Oppsummering

Ser i liten grad endringer ennå:

Førsteårsfrafallet er like høyt som tidligere.

Fortsatt like mange som er forsinket blant heltidsstudentene.

Totaltiden studentene bruker på studiene har ikke endret seg.

Noen positive trekk:

Studentene får mer oppfølging og tilbakemelding

Økning i studiepoengsproduksjonen

Større andel følger normert studieprogresjon

Mer tid brukt på selvstudier

Vanskelig å si noe om effekter i læringsutbytte.