8/4/2019 Hatet for vår makt
http://slidepdf.com/reader/full/hatet-for-var-makt 1/1
KOMMENTARKLASSEKAMPENKLASSEKAMPEN 3 Mandag 15. august 2011
PÅ TEPPETEn biskops livHagen rundt bispeboligen iStavanger gror ned, ogRogalands Avis melder omen pikant strid.
PrestegårdsinspektørHildur Kuld (!) sier atbeboeren i tjenesteboligenhar det fulle ansvar for vedlikeholdet, og gjørspesielt oppmerksom på atdet er kjøpt inn en gras-klippertraktor.
Men biskop ErlingPettersen ser dette som enprinsippsak:
– Jeg har ikke anledningtil å være gartner. I enbiskops liv er det ikke tidtil slikt.
Edens hage framstårsom et stadig fjernereminne.
Respekt!Den danske prins Chris-tian har begynt på skolen,og dagbla-det.nofølger
årvåkentmed:
Spøkteog lo medforeldreog presse,mennektet å avsløre detpressen lurte på: hva hanhadde i matpakken.
Det er prinsen sin.
Vil hjelpeDen kjente seniorpolitikerCarl I. Hagen vil løseintegreringsproblemene ved å opprette en innvan-
dreretat.Fremskrittspartiets
kamp mot offentligbyråkrati tar nye veier.
Dagens bløteNationen skriver at is-kremsal-get regnetbort i som-mer.
Unnta-ket skal være dengamleslagerenBåtis.
UtbredtDet aldri hvilende tele-grambyrået kunne fredagettermiddag melde atbritisk politi forberederseg på helgen.
Og det var de ikke aleneom.
Hemmelighet
Schlager
KRONIKK&DEBATT
DAGENS SUKK
Den nye høyreekstremismen er, lik sineforgjengere, skeptisk til feminisme ogideer om at samfunnet aktivt må mot- virke begrensninger på kvinnerslivsutfoldelse. Dette kombinerer de,tilsynelatende uten å skamme seg, medfeministisk inspirerte angrep på kultu-relle minoriteter, for at de er middelal-derske i sitt kvinnesyn. Slike himmelro-pende selvmotsigelser er det ust av i deforvirrede skriftene deres, og det skal vifortsette å peke på for å vise dem og alleandre, at det de kaller en kamp formenneskets frihet egentlig er en kampfor å holde de fremmede ute.
Det ville vært naturlig å ta tak i dissepoengene nå, for å delta i bevegelsensom kjemper for alle menneskerslikeverd, for frihet og solidaritet, for åunderstreke motstandernes moralske oglogiske fallitt. Men i stedet blir jegsittende og undres over hvor dette hatetkommer fra – som om det kan forklares.Det virker kanskje enøyd at jeg blir ved åtenke på disse ekstremistenes forhold tilfeminismen, men jeg tror det kan væreet like godt sted å begynne som noeannet, for bedre å forstå hva det er somhar skjedd, og hvilken rolle jeg – vi – harspilt i dannelsen av et samfunn hvor enslik hendelse har funnet sted.
En av reaksjonene på Anders Behring
Breiviks terror som kanskje kan fortelleoss noe om dette nner vi hos dennorske bloggeren Eivind Berge. Hanskriver på sin antifeministiske nettsideat han inntil nylig hadde trodd at han ville bli Norges første «voldelige aktivisti fredstid», i sin kamp mot statsfeminis-mens undertrykking av menn. Bergestøtter Breiviks analyse av «seksuellpolitikk», særlig hans beskrivelse avmenn som ressursmessig forfordelt,siden kvinners seksuelle «manipula-sjon» av mannen har blitt institusjonali-sert gjennom feminismens overtakelseav statsmakten. Siden Berge ifølge hamselv nylig har fått kjæreste leker hanikke lengre med tanken på vold, menhan uttrykker forståelse for at Breivik
valgte en slik løsning. Saken har blittdekket i BT og VG, og Berge skriver nåat han tar «blank avstand fra Breivikshandlinger».
Det er både nødvendig og enkelt å taavstand fra situasjonsbeskrivelseneBerge og Breivik legger til grunn for sinspinnville konspirasjonstenkning. Menom vi skal ta i bruk denne helt spesiellesituasjonen landet vårt nå benner seg i,til noe mer enn bare å poengtere at desom er gale er nettopp det, så må vi
spørre hvor slike virkelighetsforståelserkommer fra. Da er det en erkjennelse visom feminister ikke kommer unna: Vihar makt. Vårt politiske prosjekt har idet 20. århundret medvirket til en
endring av det norske samfunnet som vanskelig kan beskrives som noe annetenn radikal.
I Dag Solstads «Professor Andersensnatt» er det beskrevet en talende scene,et middagsselskap befolket av professo-rer, jurister, redaktører og annet godtfolk
med politiske sympatier som heller til venstre, alle fra Solstads egen genera-
sjon. Noe av det som forener dissemenneskene er en felles følelse av ikke åbesitte makt over samfunnet de er en delav, hvor de etter alle solemerker utgjøren elite. Solstad viser frem en avmaktmennesket opplever i et såkalt postideo-logisk samfunn, hvor det ikke lengernnes noe alternativ til den liberaltdemokratiske kapitalismen (boken komut i 1996). Denne følelsen av så ståutenfor har lenge vært en del av å tilhøreden venstresiden som omfavner feminis-
men, selv når vi har representanter somsitter i regjering. Fortsatt er det vanske-lig å se at våre analyser ligger til grunnfor den politikken som blir utøvet.Fortsatt er det vanskelig å føle eierskap
og ansvar for det systemet som forvalter vår hverdag.
Er det noe vi kan hente i både Berge ogBreiviks rablende gale reaksjoner påsamfunnet de lever i, så er en av tingeneat vi må legge av oss denne maktesløs-het, selv om den nok i enkelte situasjo-
ner kan være riktig såpresis. Jeg ble somgymnasiast opprørtover Solstads middags-gjester. Jo visst haddede makt! Et lignende,men langt voldsom-mere raseri må bygge
seg opp i høyresidens forskrudde ridderenår de ser feminister snakke som om vi
er del av en bevegelse som står utenformaktens sirkler.
Det betyr ikke at vi som feministerskal gi opp i våre kamper om og motmakten, men at vi vet dette: Vår inny-telse er stor, det blir vi hatet for.
Kristoffer Jul-Larsen,stipendiat ved NTNU, redaksjonsmedlem i Fett
Feministene Kristoffer Jul-Larsen, Tone Bleie, BodilStenseth, Asta Beate Håland og Wencke Mühleisenskriver i Klassekampen mandager.
Også feminismen må se seg selv med nye øyne etter 22. juli.
Hatet for vår makt?
MAKT: Feminismen som politisk prosjekt har endret det norske samfunnet. FOTO: SCANPIX
FEMINIST
JAVISST
Kristoffer Jul-Larsen
Utbrente ulmer mest
HAUK
«Jeg ble som gymnasiast opprørt over Solstads middagsgjester»
Recommended
