0806-02 Digital makt - 2002. 6. 25.¢  fellesskap av forskningsprosjektene SKIKT og Makt- og demokratiutred-ningen

  • View
    0

  • Download
    0

Embed Size (px)

Text of 0806-02 Digital makt - 2002. 6. 25.¢  fellesskap av forskningsprosjektene SKIKT og Makt-...

  • Digital makt

    Informasjons- og kommunikasjonsteknologiens

    betydning og muligheter

    Tore Slaatta (red.)

    AKADEMISK

  • © Gyldendal Norsk Forlag AS 2002

    1. utgave, 1. opplag 2002

    ISBN 82-05-30678-8

    Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: AIT Trondheim AS, 2002 Brødtekst: Garamond Light 10,5/13,5 pkt Papir: 90 g Bulky Partner Trykk: AIT Gjøvik AS, 2002

    Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo

    www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

    Utgivelsen har fått støtte fra Utdannings- og forskningsdepartementet v/Lærebokutvalget for høgre utdanning

    Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

  • INNHOLD

    FORORD..................................................................................................

    Kapittel 1

    Tore Slaatta

    KONVERGENS, KONTROLL OG KREATIVITET......................................

    Kapittel 2

    Gisle Hannemyr

    FOUCAULT I KYBERROMMET................................................................ Forbrukerrettigheter og teknologiske sperrer i vår digitale hverdag

    Kapittel 3

    Elisabeth Staksrud

    YTRINGSFRIHET OG SENSUR PÅ INTERNETT ..................................... Politisk regulering og kommersiell filtrering

    Kapittel 4

    Terje Rasmussen

    NETTETS MAKT...................................................................................... Systemteoretiske sonderinger og sondringer

    Kapittel 5

    Dag Wiese Schartum

    FRA RETTSSTAT TIL RETTSSTATSAUTOMAT..........................................

    7

    13

    41

    64

    95

    118.5M

  • Kapittel 6

    Tanja Storsul

    IKT – MELLOM MARKED OG POLITIKK ...........................................

    Kapittel 7

    Merete Lie

    M - F - NEUTER: KJØNNSPARADOKSER PÅ NETT..............................

    Kapittel 8

    Thomas Hylland Eriksen

    ORDETS MAKT. THE POWER OF WORD™.....................................

    Kapittel 9

    Martin Engebretsen

    NYE NYHETER – NY FORDELING AV FORTELLERMAKT?.................. Om utviklingen av hypermediale nyhetsformater på WWW

    Kapittel 10

    Johan Svedjedal

    MAKTENS OMFUNKTIONERINGAR........................................................ Om digitaliseringen av bokens samhälle

    Kapittel 11

    Tore Slaatta

    DIGITAL AKTIVISME OG SOSIALE BEVEGELSER PÅ INTERNETT.......

    LITTERATUR ............................................................................................

    OM FORFATTERNE.................................................................................

    136

    157

    174

    192

    212

    232

    255

    271

    Digital makt

    .6 M

  • FORORD

    Makt- og demokratiutredningen (MDU) har i samarbeid med forsknings- programmet SKIKT (Samfunnsmessige og kulturelle forutsetninger for IKT) villet se nærmere på hvordan utviklingen og utbredelsen av digital infor- masjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) påvirker, endrer og skaper nye former for maktforhold, maktutøvelser og maktforståelser i samfunnet. Denne boken dokumenterer og gjør offentlig tilgjengelig sentrale deler av den samtalen som er oppstått som følge av dette programsamarbeidet.

    Det digitale feltet utgjør en spesiell utfordring innenfor rammen av en maktutredning. I den moderne samfunnsvitenskapens tidlige fase fremsto makt-begrepet som det grunnleggende atom for forskning omkring poli- tikk og samfunn. Avgrensninger av maktbegreper og kategoriseringer av ulike typer makt var et viktig teoretisk grunnarbeid i vitenskapeliggjø- ring av samfunnsvitenskapene. Maktens problemer og mekanismer ble knyttet til begreper og teorier om staten. Historisk-sosiologiske studier la vekt på stadiene i statsdannelsen og nasjonsbyggingen, og statens frem- vekst ble sett som det sentrale i utviklingen av det moderne samfunnet. Studier av statens organisering ga samtidig innblikk i samfunnets virke- måter, men de informasjonsteknologiske premissene som statsdannelsen hvilte på ble bare unntaksvis studert. I lys av den digitale informasjons- og kommunikasjonsteknologiens nye muligheter kan denne utelatelsen ikke fortsette. Med den digitale informasjons- og kommunikasjonstekno- logien endres politiske, økonomiske og kulturelle grunnbetingelser for samfunnets organisering. Nye maktrelasjoner og maktforhold kommer til uttrykk i ulike felt i samfunnet som har sitt utgangspunkt i teknologiske endringer innen IKT.

    Kapitlene i denne boken har som felles utgangspunkt at IKT har makt til å endre samfunnet, gjennom å skape nye former for kommunikasjon.7M

  • og samhandling og ved å bevege og forandre tradisjonelle maktforhold og maktrelasjoner i samfunnet. Med utgangspunkt i et aktørorientert maktperspektiv kan vi si at det ikke er teknologien som i seg selv er den handlende kraft. Den skapes og utvikles av mennesker, bedrifter, organisasjoner og stater som ser teknologiens økonomiske, politiske og kulturelle muligheter. Men i et mer utvidet maktperspektiv er teknologien strukturert og selv en strukturerende makt. Den kulturelle forståelsen av teknologien og dens utviklingsmuligheter legger føringer for hvordan teknologiens oppgaver blir forstått og foreslått løst. Debatter om teknolo- giens utvikling er derfor viktige symbolske arenaer for interessekonflik- ter og kamper om legitimitet og herredømme. I informasjonspolitikken skapes argumentative distinksjoner og narrative linjer i teknologiens og IKT-politikkens historie streker opp det politiske handlingsrom. Tekno- logien er en fortelling om et «nå» mellom fortid og fremtid, hvor aktørers økonomiske og politiske interesser og handlinger kontinuerlig beskrives og legitimeres.

    Det er lagt store emner i den kommunikasjonsteknologiske smeltedigel, og de problemstillingene som kan reises innenfor rammen av denne boken er mange. Fra de grunnleggende demokratiske og statsrettslige emner, til forholdet mellom kjønn, spredning av kunnskap og bruk av teknologi i hjem og på arbeidsplass. Raskt kan det gis noen eksempler: Utviklingen av IKT kan endre konstitusjonelle rutiner og informasjonsprosesser i politik- ken og øker muligheten for direkte kontakt mellom borger og forvaltning. Kunnskapsproduksjon og informasjonstilgjengelighet påvirkes, både mht å være ressurs for deltakelse og økt demokrati, og mht å endre refleksiv og diskursiv makt i den digitale offentligheten. Utviklingen og spredningen av IKT får også virkninger i det sivile samfunnet: IKT endrer maktforholdene i organisasjonssamfunnet, forandrer organisasjonenes handlerom mellom det offentlige og det private, og muliggjør nye former for kommunikasjon og aktivisme. Og i digitale diskurser er språk og retoriske ferdigheter mulig å studere i et maktperspektiv. Hva skjer f.eks. med kunnskapsin- stitusjonenes strategier når IKT gjør deltakelse i informasjonssamfunnet lettere? Hvordan bevarer eksperter, som f.eks. leger og akademikere sine tilvante posisjoner når deres tradisjonelle informasjonskontroll og auto- ritet forvitrer? Og hvordan forsvares de nasjonale kulturinstitusjonene i forhold til økende konvergens i den globale medieindustrien? Mye synes å være i støpeskjeen, og listen over interessante spørsmål har knapt noen grense. Leseren vil heller ikke her finne svar på alle disse spørsmålene,

    Digital makt

    .8 M

  • men noen av dem – og dessuten bli presentert for noen andre. Kapitlene i boken springer ut av forskernes ulike forskningsinteresser, og represen- terer den forskningsfronten de er en del av. De representerer samtidig den tverrfagligheten som det digitale feltet naturlig gjør krav på.

    Det innledende kapitlet belyser hvorfor maktproblematikk knyttet til digital informasjons- og kommunikasjonsteknologi må studeres spesielt, og argumenterer for ulike måter å gjøre det på. Her plasseres også de andre kapitlene innenfor en større diskusjon av forholdet mellom IKT og makt. Utgangspunktet er at IKT både åpner for større kreativitet og fleksibilitet, og skaper nye strukturer og hierarkier i og mellom ulike sosiale forma- sjoner. Med utgangspunkt i Michel Foucaults begrep om mikromakt gir Gisle Hannemyr i kapittel 2 en oversikt over historiske utviklingstrekk i IKT-industriens avantgardemiljøer. Det er både liberale og radikale ideo- logiske strømninger som har preget kjernemiljøene i Internett-utviklingen siden 1960-tallet. Sammen har styrken i de ideologiske overbevisningene gjort deler av Internett motstandsdyktig overfor politisk og kommersielt press. Internettets desentraliserte struktur, Open Source-bevegelsen og Free Software Foundation beskrives som viktige elementer i denne utvik- lingen. Men i lys av senere historiske erfaringer stiller Hannemyr spørs- målstegn mht hvem som vil styre fremtidens utvikling innenfor IKT-feltet.

    I kapittel 3 tar Elisabeth Staksrud for seg internasjonale regulerings- tendenser når det gjelder innhold på Internett. Innledningsvis gir kapitlet oversikt over hvordan regulering og sensur for tiden praktiseres i hen- holdsvis østlige og vestlige land. Ved særlig å fokusere på ett tiltak – stan- dardisering og bruk av innholdsfiltre – blir ulike problemstillinger reist. Hun argumenterer for at det er viktig å analysere hvem som i dagens omskiftelige verden