Makt og menneske Historie 8

HISTORIE 8Ingunn Kristensen Bjørn Ingvaldsen

BOKMÅL

HISTORIE_8_Bokma l.indd 1 27-01-06 09:31:34

© 2006 N.W. DAMM & SØN AS

ISBN 978-82-04-09898-6

3. opplag 2008

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med N.W. Damm & Søn

AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom

avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Redaktør: Bjørn Håvard Simonsen

Hovedkonsulent: Kirsti Lyngvær Engelien

Fagkonsulent: Kåre Vigestad

Formgiving: Dag Frognes

Omslag: Dag Frognes

Trykk og innbinding: Narayana Press, Danmark, 2007

www.damm.no

HISTORIE 8Bjørn Ingvaldsen Ingunn Kristensen

4

— INNHOLD —

— MAKT OG MENNESKE —

— KRIG OG FRED —

— KONGEN BLIR HALSHOGD! —

— FRA UNION TIL UNION —

— MASKINENE KOMMER! —

— LEVE NASJONALSTATEN! —

— PÅ JAKT ETTER LYKKEN —

— «ALLE MENNESKER ER FØDT LIKE!» —

1756 – 1790

1789 – 1794

1795 – 1815

1770 – 1814

1750 – 1825

1810 – 1870

1820 – 1910

Innledning 5

8

24

50

62

80

104

122


5

MAKT OG MENNESKE– UNDRING OG OPPLEVELSE

— HVA ER SAMFUNNSFAG? —

SAMFUNNSFAG = HISTORIE + GEOGRAFI + SAMFUNNSKUNNSKAP

Samfunnsfag består av tre ulike fagområder: historie, geografi og samfunnskunnskap. De tre fagområdene har mye felles – de dreier seg om

mennesker og samfunn. Vi er alle en del av samfunnet. Samfunnsfaget vil hjelpe deg til å forstå verden omkring deg og motivere deg til å søke ny kunnskap. Gjennom arbeidet med faget får du også trening i å tenke fritt og å formulere egne meninger.

Historiedelen av faget er opptatt av hvordan det som har skjedd i tidligere tider, har betydning for oss i dag og det samfunnet vi lever i. I geografi delen vil du

lære om naturgitte og menneskeskapte forhold på kloden vår, hvordan de henger sammen, og hvordan de endrer seg over tid. Samfunnskunnskap dreier seg om hvordan mennesker lever sammen i fellesskap her og nå, og hvordan samfunnet er bygd opp og blir styrt. En viktig del av dette fagområdet er sammenfattet i tittelen på dette verket: Makt og Menneske.

Som medlemmer i samfunnet har vi makt til å påvirke. I samfunnsfaget får du lære hvordan du kan påvirke din livssituasjon og det som skjer omkring deg.

— HVA ER HISTORIE? —

Historie er opprinnelig gresk og betyr «utforsking» eller «undersøkelse». I historiefaget er man opptatt av å undersøke og diskutere hvordan mennesker

og samfunn har forandret seg gjennom tidene. Det er ikke alltid slik at alle forstår fortiden på samme måte. Menneskesyn, ideologi (ideer og tanker om hvordan samfunnet helst skal være), religion og økonomi kan påvirke hvordan mennesker opplever historien. I denne historieboka blir du kjent med norgeshistorien og verdenshistorien fra 1750 og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Verken illustratøren eller vi som har skrevet boka, levde i dette tidsrommet. Derfor har vi støttet oss til kilder for å framstille historien så riktig som mulig. En kilde er noe som er blitt til på et bestemt tidspunkt. Det kan være alt fra klær, malerier, tegninger, fotografi er, brev, dagbøker, romaner, avisartikler og historiebøker til briller, matrester, kniver, geværer osv. Alt som er laget i et bestemt tidsrom, blir til kilder når vi stiller spørsmål og undrer oss. En kilde gir oss en opplevelse av den tiden den kommer fra.


– HVA DU SKAL ØVE PÅ –Å uttrykke deg skriftlig og muntlig

I arbeidet med historiefaget skal du kunne fortelle om det som har skjedd i

fortiden, og du skal kunne bruke defi nisjoner, begreper og faguttrykk til å forklare

bakgrunnen for og virkningene av historiske hendelser. Ved å dykke inn i historien

skal du forstå hvorfor historiske begivenheter fant sted, og se hvilke følger disse

begivenhetene fi kk. At du kan uttrykke deg skriftlig og muntlig, er en viktig

forutsetning for å kunne forstå og å være en aktiv deltaker i det samfunnet du lever i.

Å lese

I historie skal du lese, granske, tolke og refl ektere over fagtekster og skjønn-

litteratur for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Du skal

også samle kilder fra oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere kildene kritisk.

Noen ganger vil du oppleve at kildene ikke stemmer helt overens, og da må du

fi nne enda fl ere kilder og sammenligne dem for å se om du kan fi nne fellestrekk.

Hva forteller fl ertallet av kildene deg? I denne boka er alle ekte kilder markert med

anførselstegn («»).Å regne

I historie skal du forstå og bruke informasjon som er uttrykt i form av tall og stati-

stikk. Du skal også selv gjøre undersøkelser som krever opptelling og utregninger.

Å bruke digitale verktøy

Internett er en viktig informasjonskilde. Her kan du fi nne oppdatert og aktuell

informasjon om ulike emner som du skal arbeide med i historiefaget. Du skal også

ta kontakt med andre via Internett og kunne presentere fagstoff og eget arbeid ved

hjelp av digitale verktøy.

– HVORDAN KAN DU BRUKE DENNE BOKA? –

Nøkkelspørsmål

Hvert kapittel starter med et nøkkelspørsmål. Dette spørsmålet skal du være i

stand til å svare på når du har arbeidet deg gjennom kapitlet. Underveis i hvert

kapittel fi nner du spørsmål og oppgaver som kan hjelpe deg med å svare på

nøkkelspørsmålet.

Spørsmålene

Spørsmålene som du fi nner i hvert kapittel er merket med tre ulike farger. Du kan

svare på disse spørsmålene når du vil repetere lærestoff et, og når du vil se om du

har forstått innholdet i kapitlet. Noen av spørsmålene er merket med lysebrun

farge, og de fi nner du svar på ved å lese teksten i læreboka. En del spørsmål krever

at du fi nner fram til svaret ved å tenke og gruble mer på egen hånd. De er merket

med brun farge. I den siste gruppa med spørsmål (mørkebrun farge) kan du møte

problemer der du selv må vurdere hva som er det riktige svaret. Det som er et rik-

tig svar for deg, er ikke nødvendigvis et riktig svar for en annen. Det viktigste når

du svarer på denne typen spørsmål, er at du kan begrunne hvordan du har kom-

met fram til svaret ditt.

Samtidig som du setter deg inn i et faglig emne, skal arbeidet med oppgavene hjelpe deg til å

refl ektere mer selvstendig omkring emnet – gjerne sammen med andre. Oppgavene skal forsterke

opplevelsen av historien og kanskje få deg til å undre deg over fortiden. Når du gjør oppgavene,

trener du på de grunnleggende ferdighetene i samfunnsfaget. Om du skulle synes oppgavene er for

vanskelige eller for lette å løse, er det ingen grunn til å fortvile. Læreren din har tilleggsmateriale

som gjør at oppgavene blir tilpasset den vanskegraden du ønsker.

Pekerne

Rammer med tekst som er merket med symbolet til høyre, skal hjelpe deg til å se

sammenhenger mellom det stoff et du arbeider med, og andre emner og fagom-

råder.

— OPPGAVENE —

Til slutt i hvert kapittel fi nner du tips om bøker, fi lmer og internettadresser som utdyper viktige

emner som blir tatt opp i kapitlet.

Tidslinje

På slutten av hvert kapittel er det en tidslinje. Den kan du bruke til å skaff e deg

oversikt over det du har lest. Støtt deg til årstallene og punktene på linjen hvis du

blir bedt om å gjenfortelle kapitlet for andre. Kanskje noen i familien din har lyst

til å høre hvor mye du kan om Napoleon?

Tilleggsoppgavene

Læreren din har tilleggsoppgaver til hvert kapittel. De kan gjøres underveis mens

du arbeider med kapitlet, eller som ekstratrening når du er ferdig med kapitlet.

Noen av disse oppgavene krever at du må «tenke over hvordan du tenker», eller

«tenke over hvordan du lærer». Når dere gjør slike oppgaver i klasserommet, er det

viktig at dere etterpå snakker om hvordan dere gjorde dem. På den måten kan du

bli klar over hvordan du lærer best.

Vi håper at du får glede av denne historieboka, ikke bare som ei lærebok du må

igjennom, men som ei bok som kan gi deg positive opplevelser. Kanskje kan den

pirre nysgjerrigheten din, slik at du opplever historie som interessant og spen-

nende? Vi som har laget boka, har aldri slått oss til ro med «fordi det er sånn»! Det

håper vi at ikke du heller gjør. Ta ikke alt for god fi sk, still kritiske spørsmål og la

samfunnsfagtimene bli en arena for opplevelse og undring. Kos deg med boka!

— OPPLEVELSE OG UNDRING —

— VIL DU VITE MER? —

1800 1805 1810 1815

1 «ALLE MENNESKER ER FØDT LIKE!»— HADDE ALLE MENNESKER SAMME RETTIGHETER I KOLONIENE? —

Man kunne høre en knappenål falle. Major John Pitcairn, lederen av den britiske styrken, hadde nettopp gitt de amerikanske kolonistene ordre

om å legge ned våpnene og spre seg. Amerikanernes styrke talte beskjedne 70 mann, og de stod overfor en styrke på 700 britiske soldater.Kolonistenes leder bad mennene sine om å følge ordren, men ingen gav tegn til å fl ytte seg eller legge våpnene på bakken. Plutselig ble stillheten brutt av skarpe smell. Mange menn i militsen falt til bakken, og fl ere steder kunne man høre sårede skrike av smerte. Med kruttrøyken drivende gjennom lufta rykte britene fram. De av militsmennene som ikke hadde falt i det første kuleregnet, tok beina fatt og fl yktet mot sikkerhet i byen Concord. Den første trefningen i det som skulle bli en lang og blodig uavhengighetskrig, hadde funnet sted. I historiebøker omtales det som slaget ved Lexington, 19. april 1775.


9

«Tidene har forandret seg umåtelig; ja, tidene har snudd alt på hodet,eller vi har snarere forandret de gode tidene, hovedsakelig med de hvites hjelp, for i tidligere tider levde våre forfedre i fred, kjærlighet og sterk harmoni, og de hadde alt i stor overflod [...] Men slik er detdessverre ikke nå [...]»

Utdrag fra Mohikanernes appell til staten Connecticut, 1789

— DET FØRSTE MØTET —

For 30 000–40 000 år siden kunne jegere vandre fram og tilbake mellom det asiatiske og det amerikanske kontinentet. Seinere sank det landområdet som

disse jegerne gikk over, slik at det ble liggende under havfl ata. Innvandrerne fra Asia spredte seg etter hvert over store deler av det veldige amerikanske kontinentet. De dannet mange ulike stammesamfunn, først i Nord-Amerika og seinere også i Sør-Amerika. De første europeerne som kom til det amerikanske kontinentet, for omtrent tusen år siden, var vikingene. De kalte urbefolkningen skrælinger (svek-linger). Men vikingene ble ikke boende i Amerika. Da Columbus kom dit i 1492, kalte han urbefolkningen indianere, for han trodde at han var kommet til India.

Seinere skulle europeiske innvandrere fra mange nasjoner komme nærmere inn på indianerne, eller villmenn eller rødhuder som de ofte ble kalt. Den første

koloniseringen i Amerika skjedde rundt 1500. Hensikten var først og fremst å skaffe råvarer til hjemmemarkedet i Europa. Kaffe, poteter og tobakk var noen av de nye varene som ble brakt til Europa, og her ble de straks svært populære. Etter hvert ble også europeiske varer populære i Amerika.

Milits: folkehær

Kolonist: nybygger

Koloni: område som tilhører en stat, men som ligger utenfor staten selv

HISTORIE_8_Bokma l.indd 9 31.01.06 13:36:17

10

Irokesernes lands-byer var omgitt av palisader, det vil si høye tregjerder. Palisadene fungerte som forsvars-verk for familienes langhus.

«Ingen soldater, ingen gendarmer [militærpoliti], og ikke noe politi, ingen adel, konge, regenter, prefekter [militære embets-menn] eller dommere, ingen fengsler, ingen rettssaker [...] Det kan ikke finnes fattige og trengende [...] Alle er like og frie – kvinnene også.»

I 1607 opprettet britene kolonien Jamestown i det som nå er staten Virginia. Kolonistene var avhengig av matvarer, og det kunne indianerne tilby i rikt

monn. De indianerne som bodde nordøst i Amerika, levde av jordbruk og jakt. De dyrket mais, bønner og squash og jaktet først og fremst på hjort. Lenger nord, mot de store innlandssjøene, holdt det mektige irokeserforbundet til. Det var en samling av fem irokesiske stammer, blant annet mohawk og seneca. Forbundet var først og fremst blitt dannet for å skape fred, og det hadde stor makt. Irokeserne bodde i langhus, og kvinnene hadde stor innvirkning på alt fra ekteskap til krig og fred. Den tyske fi losofen Friedrich Engels skrev dette om irokeserforbundet på 1800-tallet:

Indianer fra 1700-tallet


11

«[...] de [indianerne] havner i en ynkverdig tilstand der de ligger på de harde mattene sine, sårene bryter ut og væsker og går over i hverandre, slik at huden deres kleber seg til mattene de ligger på. Når de snur seg, blir faktisk hele den ene siden flådd av, og de er bare levret blod, høyst skremmende å se på. De har store smerter, pådrar seg forkjølelse og snue og dør som råtne sauer.»

Europeere som tidligere hadde besøkt østkysten av Nord-Amerika, hadde brakt med seg smittsomme sykdommer – kopper og pest. Disse sykdommene

spredde seg som store epidemier blant indianerne. Indianerne var tydelig svekket da puritanerne, de første engelske immigrantene, kom. I tillegg brakte kolonistene med seg nye sykdommer. Derfor møtte de ikke særlig stor motstand fra india-nerne. Flere indianerstammer mistet så mye som 75 % av befolkningen i disse første epidemiutbruddene. En guvernør i byen Plymouth, den eldste byen i USA, skrev dette om indianere som var rammet av sykdom:

Kopper: en svært alvorlig virussykdom som gir blemmer og utslett. 20–30 % av dem som blir smittet, dør

Puritanere: tilhengere av en streng kirkelig retning som ville renske den engelske kirken for katolske symboler

Indianerkvinne fra 1700-tallet


12

— SPØRSMÅL —

Hvordan ble Nord-Amerika befolket? Lag gjerne en kart-skisse i arbeidsboka di.

Vikingene greide ikke å skape permanente bosetninger iAmerika. Hva kan være grunnen til det?

Les kilden på side 9. Hva tror du mohi-kanerne ville med denne appellen?

Da skipet «Mayfl ower» kom til Cape Cod med britiske puritanere 9. november 1620, opprettet de fort kontakt med urbefolkningen. Puritanerne kom først

og fremst for å dyrke religionen sin. De ønsket religionsfrihet, noe de ikke hadde hatt i Storbritannia. Mange puritanere fl yktet fra England da Parlamentet vedtok strenge lover mot det de stod for. Amerika ble et fristed der de kunne leve ut sitt strenge religiøse og moralske alvor. De puritanske familiene bygde seg gårder og levde av det jorda gav. Området der de bosatte seg, ble kalt New England, og her vokste det etter hvert opp en betydelig skipsfart. Seinere var det drømmen om egen eiendom og rikdom som fi kk folk fra hele Europa til å komme til denne «nye verden».

— MAYFLOWER —

1

2

3


13

Etter hvert som det kom fl ere mennesker fra forskjellige europeiske land, begynte det å bli trangt om plassen. Innvandrerne, eller kolonistene som de nå kalte

seg, krevde landområder til å drive jordbruk. Det førte til stadige konfl ikter mellom kolonistene og indianerne.

De aller fl este immigrantene (innvandrerne) reiste hjemmefra av eget ønske, men noen kom mot sin egen vilje. Storbritannia så muligheten til å kvitte

seg med folk som var til bry. I perioden 1680–1776 ble det sendt omkring 30 000 lovbrytere til Amerika. Dermed hadde britene løst en del problemer i hjemlandet.


14

Klesdrakter fra 1600-tallet. Til venstre: hverdagsklær for kolonisteneTil høyre: militsoffi ser og handelsmann

— KRIGEN MOT FRANSKMENNENE OG INDIANERNE – KOLONIKRIGEN —

Mens Storbritannia hadde fått kolonier på østkysten av Nord-Amerika, hadde franskmennene besatt områder i nord og langs Ohio-elva. Her hadde de

bygd mange fort for å forsvare seg. De drev pelsdyrjakt og handel med indianerne, og de hadde inngått en allianse med huronstammen, som hadde valgt å stå utenfor irokeserforbundet. Franskmennene overtalte huronene til å angripe nybyggerne, som bosatte seg stadig nærmere Ohio-dalen.


15

Fordi Storbritannia ville at kolonistene skulle legge under seg så mye land som mulig, prøvde de stadig å angripe de franske fortene. Britene fi kk med seg

irokeserforbundet i kampen mot huronene og franskmennene. Det førte til at de en gang så mektige huronene nesten ble utryddet. Etter et slag i 1755, der de britiske kolonistene og irokeserne hadde tapt, skrev offi seren George Washington

om indianerne som hadde kjempet sammen med de engelske kolonistene:«De er langt nyttigere enn dobbelt så mange hvite menn. Hvis de

vender tilbake til sin egen nasjon, vil ingen ord kunne uttrykke hvor høyt de vil bli savnet.» Kolonikrigen tok slutt i 1763,

og Storbritannia overtok de franske koloniene i Nord-Amerika.

New York ble grunnlagt av nederlenderne i 1621. Da het byen Nieuw Amsterdam. Den store veien gjennom byen het først Brede Wegh, men den byttet navn til Broad Way da engelskmennene fi kk kontroll over byen. Muren øverst på bildet har gitt navn til dagens Wall Street.


16

— OPPGAVE 1 —

Rundt leirbåletIndianerne fortalte historier om religion, stammens historie, legender og nyheter rundt leirbålet. Nå er det din tur til å sitte ved leirbålet. En venn fra en annen stamme har akkurat kommet innom leiren. Han spør om din stamme vil bli med hans stamme til et nytt område i sørvest. Ryktene går om at fremmede kommer. Hva vil være det beste for stammen – å dra mot et nytt område eller å bli værende?Hva skal stammen gjøre?

• Mann 30 år: sendebud fra den andre stammen, kommer med dårlige nyheter• Kvinne 45 år: mannen ble drept i kolonikrigen, tre voksne barn, regnes som vis• Kvinne 21 år: mannen og datteren døde i koppeepidemien, har en sønn på to år• Mann 51 år: stammens sachem, kan snakke med åndene og helbrede syke mennesker• Mann 23 år: stor kriger, han har to skalper• Kvinne 21 år: opptatt av naturen og framtiden• Barn 10 år: stolt av stammens fortid, ser opp til krigere som har tatt mange skalper

— SPØRSMÅL —

Hvorfor kom puritanerne til Nord-Amerika?

Hvorfor tror du irokeserne kjempet på britisk side i koloni-krigen?

Les kilden på side 11. Hvordan ser guver-nøren på indianerne?

Tadodaho – en kjent høvding og medisinmann fra slutten av1500-tal-let. Han var til å begynne med sterk motstander av irokeserstammenes fredsforbund. Ifølge myten var det først da han fi kk gredd slangene ut av håret, at han godtok innlemmelse av sin egen stamme i forbundet. Seinere ble han forbundets ledende “sachem“ – høvding og medisin-mann.

Selv om irokeserne hadde vært vennlige mot britene, ble de ofte dårlig behandlet av kolonistene. Stadig fl ere nybyggere trengte seg inn på indianernes områder,

og i 1763 tok fl ere av stammene i irokeserforbundet til våpen mot britene. De beleiret britiske fort, og som svar begynte britiske soldater og kolonister å angripe indianske boplasser. I årene som fulgte, ble indianske kvinner og barn massakrert, landsbyer lagt i grus og avlinger ødelagt. Nesten alle indianerstammene i nordøst ble utryddet, og det er lite annet enn stedsnavn igjen etter urbefolknin-gen, som hadde hjulpet britene med å kolonisere Nord-Amerika. På begynnelsen av 1800-tallet uttalte den indianske talsmannen Tecumseh: «Hvor er pequotene i dag? Hvor er narragansettene, mohawkene, pocanetene og andre mektige stammer av vårt folk? De er forsvunnet, som ofre for den hvite manns griskhet og under-trykkelse [...]»

1

2

3


17

— SLAVER —

I de sørlige koloniene på østkysten av Nord-Amerika hadde småbønder tjent seg rike på tobakk. Etter hvert som velstanden bredte seg, ble gårdene bygd ut

til store plantasjer. I tillegg til tobakk ble det dyrket bomull. Plantasjene ble etter hvert så store at eierne trengte mer arbeidskraft. Dette problemet løste de ved å kjøpe slaver. Slavene ble fraktet fra Afrika om bord på slaveskip.

Reisen fra Afrika til Amerika var hard for slavene. Den varme, stillestående lufta og stanken av svette kropper og avføring gjorde forholdene uutholdelige.

Det var mangel på mat og friskt vann, og mange av slavene ble syke og døde på reisen over havet. De som kom fram til Amerika, ble frambudt på slavemarkedet. Her ble de behandlet som dyr. Oppkjøpere gransket tennene deres for å kontrol-lere alderen og om slavene var friske. De friskeste og sterkeste ble solgt først. Familiemedlemmer måtte ofte fi nne seg i å bli solgt til forskjellige slaveeiere. Akkurat som kyr ble slavene brennemerket, slik at alle kunne se hvem som eide dem. Mennene ble som oftest satt til hardt kroppsarbeid, mens kvinnene arbeidet både i huset og på åkrene. I tillegg ble mange kvinnelige slaver seksuelt utnyttet. Mange av dem fødte barn som var halvt hvite, halvt svarte.

Noen slaver greide å tjene nok penger til å kjøpe seg frihet, men de aller fl este ble holdt som slaver hele livet. I 1750 arbeidet 250 000 afrikanere som slaver

i koloniene, og i løpet av de neste hundre årene steg tallet til hele 4 millioner.

EUROPA

AFRIKA

NORD-AMERIKA

KARIBIA

SØR-AMERIKA

Trekanthandelen: Europeiske varer ble byttet mot slaver i Afrika. Slavene ble solgt i Amerika.

Råvarer som bomull, sukker og tobakk ble fraktet til Europa og solgt der.

Plakaten forteller om slaver som skal selges. Det er unge menn og kvinner, jenter og gutter – til sammen tolv eller fjorten. Alle kan snakke engelsk.


18

— NED MED SLAVERIET! —

De rike plantasjeeierne i de sørlige koloniene holdt seg med tjenere og slaver. Befolkningen i de nordlige koloniene var mer opptatt av å klare seg selv, og

de drev små gårdsbruk og tjente gode penger på handel. På begynnelsen av 1800-tallet var det fl ere og fl ere mennesker som kjempet for avskaffelse av slaveriet. I 1852 skrev Harriet Beecher Stowe Onkel Toms hytte. I denne boka ser hun slaveriet gjennom en slaves øyne.

Slavelenker

«[...] Tom så seg spent omkring. Med ett fi kk han øye på en liten, tykk mann med store ville øyne. Det gikk hett gjennom ham. Om det ble ham som kjøpte ham... Plutselig grep mannen Tom under haken. – Opp med fl abben. Han vendte og snudde ham til alle kanter, til slutt kommanderte han ham til å hoppe. – Hvor er du født? – I Kentucky, massa. [...] – Se på meg, og hør godt etter! Ser dere den neven her? Spurte han. - Kjenn på den, du, Tom - jern og stål! Slik er den blitt av å slå negrer sønder og sam-men. Jeg har ennå ikke truffet den negeren som jeg ikke har kunnet slå til jorda med ett eneste slag. Han snudde seg om på hælen og gikk bort til restauranten for å få seg en dram. – En slik velkomsttale holder jeg alltid til negrene mine, sa han til en herre som hadde stått og hørt på ham. - De har godt av å få vite hva de har å vente seg hvis de lager bråk.[...]»

En slave viser arrene han har fått på ryggen etter å ha blitt pisket.


19

— OPPRØR I KOLONIENE —

— SPØRSMÅL —

Hvordan ble slavene fraktet fra Afrika til Amerika?

Hva kan være årsaken til at slaveeierne be-handlet slavene så dårlig?

Hvorfor tror du patriotene var utkledd som mohawker?

Hvorfor hadde kolo-nistene forskjellig syn på slaveriet?

Etter at kolonikrigen var over i 1763, var ikke behovet for britiske soldater i Amerika like stort som tidligere. Storbritannia hadde brukt mange penger på

krigføring mot Frankrike både i Europa og i Amerika, og for å ta inn noe av det tapte, innførte de avgifter på handelen mellom de amerikanske koloniene og moderlandet. Nye generasjoner av britiske nybyggere vokste opp i Amerika. De hadde svært liten fellesskapsfølelse med moderlandet. Hvorfor skulle de betale skatt og avgifter til den britiske kongen og følge hans lover?

Kolonistene protesterte voldsomt, og enkelte steder måtte britiske soldater settes inn for å hindre opprør. I mars 1770 ble fem arbeidere drept under en

protestaksjon som seinere er blitt kalt «massakren i Boston».

Forholdet mellom koloniene og Storbritannia ble heller ikke bedre etter det såkalte «teselskapet i Boston» i desember 1773. Storbritannia hadde gitt etter

for presset og avskaffet mange av avgiftene, men de hadde beholdt avgiften på te som kom med skip fra Storbritannia. Da tre skip lastet med te kom til havna i Boston, snek amerikanske patrioter seg om bord i skipet og kastet teen på sjøen. De var utkledd som mohawker, en indiansk stamme som hadde vært alliert med britene. Det dårlige forholdet mellom koloniene og Storbritannia ble dermed enda verre.

— OPPGAVE 2 —

Slaveauksjonen

Gå i grupper og skriv et lite skuespill. Handlingen foregår på slavemarkedet, og disse personene skal være med:

• Auksjonarius: har til oppgave å selge slavene til høyest mulig pris• Vakter: skal hindre at slavene fl ykter• Oppkjøpere: prøver å fi nne så gode slaver som mulig, og prøver å betale så lite som mulig

• Tilskuere: nysgjerrige menn, kvinner og barn• Slaver: nyankomne slaver fra Afrika

Når dere er ferdige med skrivingen, kan hver gruppe presentere sitt eget spill. Husk at du som skuespiller må sette deg godt inn i rollen din. Hvem er du? Hvorfor er du her? Hvilken oppgave har du? Hva synes du om det som foregår på slavemarkedet?

1

2

3

4


— MOT UAVHENGIGHET —

Da kolonien Virginia ble opprettet i 1624, var det den første kolonien til

Storbritannia. Det ble tidlig klart at koloniene måtte selge alle råvarene

sine (tobakk, sukker, bomull, tjære og tømmer) til Storbritannia, og det var bare

britiske skip som fi kk frakte varene over Atlanterhavet. På den måten førte rik-

dommen i koloniene til at Storbritannia ble det rikeste og mektigste landet i ver-

den. Men kolonistene selv hadde liten innfl ytelse på handelen, og de måtte betale

høye avgifter (toll) på varer som ble importert til koloniene. De måtte også betale

andre former for skatt. Det var mange som syntes at de ble utnyttet.

I april 1775 brøt uavhengighetskrigen ut. Med kruttrøyken drivende gjennom

lufta gikk de britiske soldatene og kolonihæren mot hverandre på slag-

markene ved Lexington og Concord i staten Massachusetts. De britiske soldatene

var disiplinerte, erfarne og godt rustet til kamp, så kolonihæren tapte mange slag i

begynnelsen av denne krigen. Etter de mange nederlagene ble George Washington

valgt til øverstkommanderende for kolonihæren. Han fi kk etter hvert mer skikk

på soldatene, men på grunn av mangel på utstyr og militær trening, kjempet de en

nokså håpløs kamp mot britene og deres indianske allierte.

— OPPGAVE 3 —

Året er 1773, og du er bosatt i byen New York. Du er svært misfornøyd med de høye

britiske avgiftene. Alle varene som kommer fra Europa, er blitt nesten tre ganger så dyre

som de var for noen uker siden. Det blir stadig vanskeligere å forsørge familien, de to

hvite tjenerne og de to svarte slavene dine. Skriv et brev til den britiske guvernøren i

byen. Fortell hva du synes om de nye avgiftene, og hvordan du ser for deg framtiden.

Husk at man var svært høfl ig på denne tiden!

Plantasjeeieren George Washington utmerket seg som offi ser allerede i kri-gen mot franskmennene. Han viste gode leder-egenskaper da han bygde opp den amerikanske hæren, og ble seinere valgt til USAs første president.

De tretten

britiske koloniene i

nord-amerika

PlymouthNew York

PhiladelphiaYorktown

Jamestown

SØR-CAROLINA

NORD-CAROLINA

VIRGINIA

GEORGIA

DELAWARE

NEW JERSEY

PENNSYLVANIA

NEW YORK

MARYLAND

CONNECTICUT

MASSACHUSETTS

NEW HAMPSHIRE

RHODE ISLAND

— UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN —

Allerede i 1750-årene hadde Benjamin Franklin luftet tanken om en union

mellom de 13 britiske koloniene. Nå hadde de en felles fi ende i moderlandet

Storbritannia, og de ulike koloniene (fra nå av statene) sendte representanter

til en kongress. Denne kongressen pekte ut ei gruppe som skulle lage en

uavhengighetserklæring. Th omas Jeff erson var mannen som fi kk oppgaven med å

lage et utkast til denne erklæringen. Han skulle seinere bli den tredje presidenten i

Amerikas forente stater. Uavhengighetserklæringen starter slik:

Th omas Jeff erson, USAs tredje president, formu-lerte uavhengighets-erklæringen.

Benjamin Franklin var amerikanernes mest framtredende diplomat. Han er kjent for å ha oppfunnet lynavlederen.

22

UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN

— AMERIKAS FORENTE STATER —

Lord Cornwallis, sjefen for den britiske hæren, overgir seg i Yorktown i oktober 1781.

Den 4. juli 1776 godkjente kongressen Thomas Jeffersons utkast til uavhengighetserklæring. Jefferson ønsket å avskaffe slaveriet, men på dette

området ble han nedstemt. Ingen kvinner, indianere eller svarte var med på å undertegne erklæringen. Fra nå av var det slutt på at Storbritannia kunne lage lover og regler for koloniene. Kongressen skjønte at de dårlig utrustede ameri-kanerne ikke kunne slå britene på lang sikt, så den sendte Benjamin Franklin til Frankrike for å be om militær hjelp. Han lyktes, og fra 1778 kjempet fransk-mennene på amerikanernes side mot den britiske hæren. Dette ble et vendepunkt iuavhengighetskrigen, og i oktober 1781 overgav britene seg.

Etter fredsavtalen mellom de amerikanske statene og Storbritannia begynte diskusjonen om hvor mye selvstyre hver enkelt stat skulle ha i unionen.

I 1787 ble de endelig enige, og den amerikanske grunnloven ble vedtatt. To år etter ble George Washington valgt til den første presidenten i Amerikas forente stater (USA). Det som hadde begynt som et forsiktig opprør mot de britiske avgiftene i 1763, hadde ført til revolusjon mot Storbritannias herredømme over koloniene. De 13 amerikanske statene hadde nå dannet republikken USA, og det er disse statene de 13 røde og hvite stripene i det amerikanske fl agget symboliserer. Vet du hvorfor det er 50 stjerner i fl agget i dag?

— SPØRSMÅL —

Hvem skrev utkastet til uavhengighets-erklæringen?

Hvordan tror du representantene på kongressen i 1776 så for seg kolonienes framtid?

Hvorfor tror du kon-gressen valgte å fjerne Jeffersons forslag om avskaffelse av slaveriet?

1

2

3


23

Internett:www.eyewitnesstohistory.comhttp://johnsmilitaryhistory.tripod.com/revvirtual.htmlwww.commersen.se/indianer

— VIL DU VITE MER? —

1760 1765 1770 1775 1780 1785 1790

1789 George Washington velges til USAs første president.

1756-1763 Kolonikrig

1763 Britisk herredømme over det franske Amerika

1764 Koloniene må betale stempelskatt.

1770 Britiske soldater dreper 5 personer under opptøyer i Boston.

1773 «Tesselskapet i Boston» fører til tvangslover.

1775 Kamper mellom amerikanerne og britene nær byen Boston

1776 4. juli, Kongressen vedtar Uavhengighetserklæringen.

1777 Det blir vedtatt å opprette Amerikas forente stater (USA).

1778 Frankrike deltar i uavhengighetskrigen på amerikansk side.

1781 Den britiske hæren overgir seg i Yorktown.

1787 Grunnloven blir vedtatt.

Opprør

Skogsindianere

Benjamin Franklin

— OPPGAVE 4 —

• Hadde alle mennesker samme rettigheter i koloniene?

• Skriv en tekst der du gir svar på dette spørsmålet, der du samtidig får fram hvordan livet var i

koloniene. Ta utgangspunkt i en eller fl ere av rollene du har spilt.

Filmer:Den siste mohikaner (1992)

Bøker:Hariet Beecher Stowe: Onkel Toms hytte

J.F. Cooper: Den siste mohikanerD. Brown: Begrav mitt hjerte ved

Wounded Knee

Tegneserie:Francois Bourgeon Vindens passasjerer

Uavhengighetserklæringen

Slaver selges

1820 1830 1840 1850 1860 1870 1880 1890 1900 1910 19201810 1800 1790 1780 1770 1760 1750 1740 1740


Selv om det var surt og tåkete, samlet tusenvis av mennesker seg ved giljotinen denne

spesielle morgenen. Så kom kongen – i en enkel trekjerre og bare iført ei hvit skjorte. Det var helt stille. Han ble ført opp til podiet. «Jeg er uskyldig!» ropte han. Like etterpå var han død.

I 1793 ble den franske kongen halshogd. Hodet hans ble holdt opp, og folket jublet. Hvorfor

jublet de? Dette var en av de mange dramatiske hendelsene under den franske revolusjonen. Hvorfor er den franske revolusjonen også viktig for oss som lever i dag?

2 KONGEN BLIR HALSHOGD!— HVORFOR BLE DET REVOLUSJON I FRANKRIKE? —


25

— STENDERSAMFUNNET —

— KONGEN HADDE ALL MAKT —

— DEN UPOPULÆRE DRONNINGEN —

Revolusjon: rask og be-tydningsfull forandring

Kardinal: overhode for den franske kirken

I tiden før revolusjonen i 1789 var Frankrike styrt av konger. Kongens makt var bygd på støtte først og fremst fra adelen og presteskapet, men også fra vanlige

borgere – håndverkere, kjøpmenn, advokater, leger, bønder og andre. Disse tre gruppene, altså adelen, presteskapet og borgerne, ble kalt stender. Når det skulle tas viktige avgjørelser, kunne kongen innkalle representanter for de tre stendene til et stendermøte.

De som tilhørte presteskapet, utgjorde førstestanden. I tillegg til at de bestemte over folks tro, hadde kirken også store jordeiendommer. Adelen

utgjorde andrestanden. De eide store deler av jorda, de slapp å betale skatt og hadde en rekke andre rettigheter, det vi kaller privilegier eller særretter. Resten av befolkningen utgjorde tredjestanden.

Fra midten av 1600-tallet var de franske kongene eneveldige. At kongen var eneveldig, vil si at han alene hadde den øverste myndighet i landet. Han

vedtok lovene, avgjorde om landet skulle gå til krig eller ikke og bestemte hva pengene skulle brukes til. Til å hjelpe seg med å styre hadde han en regjering, og han ansatte kongelige embetsmenn og dommere. Fra gammelt av hadde presteskapet og adelen stor makt i samfunnet, men under «solkongen», Ludvig 14. (1643–1715), mistet de mye av denne makten. Kongen hentet heller sine medarbeidere fra andre grupper i samfunnet, og adlet dem. Slik fi kk han en lojal og lydig «hoffadel», samtidig som den gamle adelen mistet mye av sin politiske innfl ytelse. «Staten, det er jeg!» sa Ludvig 14., og det er vel ingen tvil om hva han mente. Det var han som fi kk bygd det enorme slottet i Versailles.

I 1789, da revolusjonen i Frankrike brøt ut, var Ludvig 16. konge. Han var en snill mann som ønsket det beste for folket sitt. Men han var ikke fl ink til å ta

avgjørelser. Blant annet hadde dronningen, Marie-Antoinette, stor innfl ytelse på ham.

Marie-Antoinette var ingen populær dronning. Hun var en østerriksk prinsesse som ble giftet

bort til Ludvig 16. da hun var 15 år gammel. Mange så på henne som folkets fi ende. En av grunnene til det var «halsbåndprosessen». Dronningen var blitt uvenn med kardinal Rohan. For å gjenopprette vennskapet foreslo en grevinne at kardinalen skulle kjøpe et halsbånd til Marie-Antoinette – et halsbånd med 647 diamanter!

Kong Ludvig 16. i fi nstasen

DronningMarie Antoinette


26

Rundt kongen fantes det et hoff som bestod av kvinner og menn fra høya-

delen. Hoffet kostet mange penger. Mat og matvaner var med på å markere de

store sosiale skillene. Jo fl ere retter, jo fi nere var det.

Og hørte man til kon-gens krets, burde man ha god appetitt. Det

var fl ere måltider om dagen, men det fl otteste

var middagen om kvelden. Her var de lekreste retter av kjøtt, fjærkre,

fi sk og vilt. Utsøkte viner fulgte med. Desserter, frukt og de beste ostene var en

selvfølge. Det ble ikke spart på noe. Moterik-tige hoffdamer hadde kjoler som var så brede at dørene måtte utvides. Her var det ikke bare én kjole, men kjoler lag på lag. Hårfrisyren skulle være høy, og i tillegg til damens eget hår inne-holdt den hestehår og stålpinner. Det hele var pyntet med bånd, sløyfer og det man ellers kunne fi nne på. Mennene brukte parykker

med lange krøller. Personlig hygiene var ikke «in» på denne tiden. Man vasket seg sjelden. Begynte det å lukte vondt, tok man bare på mer parfyme og pudder.

— POMP OG PRAKT —

Kardinal Rohan syntes at dette var et godt forslag, og kjøpte smykket. Han bad så grevinnen om å overlevere det til dronningen. Men i stedet beholdt

grevinnen smykket selv og solgte diamantene. Bedrageriet ble oppdaget, og grevinnen ble fengslet. Folk trodde at Marie-Antoinette var medskyldig i svindelen på en eller annen måte, og kongehuset ble trukket inn i skandalen.

På slottet i Versailles levde dronningen et overdådig liv. Hun visste at folket ikke kunne fordra henne, men hun forstod aldri hvorfor. Franskmennene kalte

henne «høna fra Østerrike».


27

Presteskapet, som utgjorde førstestanden, betalte ikke skatt, men krevde skatt fra andre. Denne skatten ble kalt «tiende». Folk måtte betale 1/10 av det

de tjente, til kirken. Dersom de ikke hadde penger, måtte de levere 1/10 av det de dyrket på gården sin. Kirken eide mye jord, og kirkebygningene var kostbart dekorert. Kirken og presteskapet hadde altså stor økonomisk makt. Mange av de øverste kirkelige lederne var også adelsmenn. Tidligere hadde hekseforfølgelser og frykten for å komme til helvete gjort at kirken hadde et sterkt grep på folk, men utover på 1700-tallet begynte folk å forandre mening.

De som tilhørte adelen, andrestanden, eide store gårder og gods og hadde høye stillinger i militæret. For å skaffe seg inntekter kunne de skattlegge bøndene,

og noen ganger også borgerne. Adelen var, som presteskapet, fritatt for skatt. Bare godseiere kunne eie en vinpresse eller kornmølle, slik at en bonde som ønsket å lage litt vin eller male korn, måtte betale en avgift for lånet.

— KIRKEN OG PRESTESKAPET—

— ADELEN—


28

Godseieren hadde også rett til å kreve inn skatt dersom noen gikk over eiendommen hans. Noen bønder gikk på jakt for å spe på et ellers magert

kosthold. Ble de oppdaget, kunne de regne med streng straff. Det var nemlig bare adelsmenn som hadde rett til å jakte.

I 1789 eksisterte fortsatt pliktarbeidet til en viss grad, det vil si at bøndene måtte arbeide for godseieren. Men mer tyngende var alle avgiftene som folk måtte

betale, for eksempel for å få lage vin, male korn og bake brød. Dessuten hadde den lokale adelsmannen en viss politimyndighet, som også gav inntekter, i formav avgifter som vanlige folk måtte betale.

—ADELENS RETT OG BONDENS PLIKT—

Du kan lese mer om rettigheter og plikter på sidene 28–41 i sam-funnskunnskapboka.


29

— SPØRSMÅL —

Hvordan var det franske samfunnet organisert før revolu-sjonen?

Hva var grunnene til at kongehuset mistet tillit i det franske folket?

En av lederne under revolusjonen i 1789 stilte dette spørsmålet i en artikkel: «Hva er tredjestanden?» Han svarte selv: «Tredje-standen er alt!»Forklar hva han mente med det.

Resten av befolkningen tilhørte tredjestanden. Det var ei svært sammensatt gruppe, som bestod av borgere med god utdanning – advokater, leger, bank-

direktører, handelsmenn osv. – men også bønder, håndverkere, løsarbeidere og de fattige og arbeidsløse. Tredjestanden utgjorde til sammen 98 % av befolkningen. De måtte betale skatt til kongen, de betalte tiende til kirken, og i tillegg måtte bøndene betale de skattene som adelen påla dem. Både bøndene og adelen eide jord, men bare bøndene måtte betale skatt til kongen. Det gjorde at motstanden mot adelen vokste. Tredjestanden hadde dessuten liten politisk innfl ytelse.

—TREDJESTANDEN—

1

2

3

HISTORIE_8_Bokma l.indd 29 31.01.06 13:39:10

30

— OPPLYSNINGSTIDEN —

Hver fi gur representerer 100 000 mennesker.

Perioden 1700–1789 kalles opplysningstiden. Opplysningsfi losofene var opptatt av den menneskelige fornuft og vitenskapelige oppdagelser. Tanken om «det

frie mennesket» stod sentralt. Det ble ikke lenger oppfattet som naturlig at noen mennesker var mer verdt enn andre. Filosofen Voltaire (1694–1778) hevdet at kirken var til hinder for den frie tenkningen. Menneskene må løsrive seg fra kirkens overtro, sa han. Han mente at menneskene kunne bli lykkelige dersom verden ble bygd på toleranse og frihet.

John Locke (britisk fi losof, 1632–1704) lanserte folkesuverenitetsprinsippet, at det er folket, og ikke en konge eller enehersker, som skal styre et land. Folket skal

velge sine representanter, som så har den øverste makt. Locke mente at en nasjon må bygge på retten til liv, retten til frihet og retten til eiendom.

En annen fi losof, Charles de Montesquieu (1689–1755), er kjent for prinsippet om maktfordeling. Maktfordelingsprinsippet går ut på at makten ikke skal være

samlet hos én hersker, men fordelt på tre organer. Tenk deg en krakk. Den må ha minst tre bein for å kunne stå stødig. Det ene beinet på krakken er nasjonalforsam-lingen, folkets valgte representanter. Dette organet har den øverste myndighet og utformer lovene. Nasjonalforsamlingen har altså lovgivende makt. Det andre beinet på krakken er regjeringen. Den skal sette i verk det nasjonalforsamlingen har bestemt. Regjeringen har utøvende makt. Det siste beinet på krakken er domstolene. De skal dømme etter de lovene som er bestemt av nasjonalforsamlingen. De har dømmende makt.

Flere av fi losofene fra opplysningstiden kom til å prege den franske revolusjonen. De har også hatt

betydning for den amerikanske uavhengighetserklæringen og den norske grunnloven.

1.-standen: ca. 100 0002.-standen: ca. 400 0003.-standen: 23,5 millioner!

FORHOLDET MELLOM DE TRE STENDENE I FRANKRIKE, 1789

= 3.-standen

= 1.-standen

= 2.-standen

Voltaire

John Locke

Charles de Montesquieu


31

— SPØRSMÅL —

Hva var opplysnings-fi losofene opptatt av?

Hvordan mente opp-lysningsfi losofene at menneskene ville få et godt liv?

Tegn «krakken» og sett navn på beina. Hvem eller hva kan være setet?

Forklar hva som menes med folke-suverenitetsprinsippet og maktfordelings-prinsippet.

— KRISE! —

Fullfør setningene:1 Adelen hadde mange privilegier. Det førte til ...

2 Personlig hygiene var ikke «in». Det førte til ...3 ... førte til fråtsing blant de rike og sult i resten av befolkningen.4 Kirken hadde stor makt. Det førte til at ...5 ... førte til at de mistet tiltroen i folket.6 ... derfor var kirken rik.7 Motstanden mot adelen vokste, fordi ...8 ... forandret menneskenes tankegang.

Skriv Å over den setningen eller det setningsleddet som du mener er en årsak, og V over den setningen eller det setningsleddet som du mener er en virkning.

— OPPGAVE 1 —Alle hendelser skjer på grunn av noe (en årsak) og fører til noe (har en virkning). Eksempel: Hver morgen

og kveld pusser du tennene. Grunnen eller årsaken til det er at du da unngår å få hull i tennene

Årsak Virkning

Du pusser tennene -> Slipper å få hull

Statskassen er tom! Kongen er blakk. Deltakelsen i kolonikrigen i Amerika (1756–63) og seinere i den amerikanske uavhengighetskrigen (1778–83) og

dessuten driften av kongehuset har krevd enorme pengesummer. Kongen har måt-tet ta opp store lån for å dekke utgiftene. Halvparten av landets inntekter går til å dekke gjeld!

Handelsborgerskapet har vært misfornøyd lenge. Mange av dem har hjulpet kongen med lån, og det er medlemmene av tredjestanden som må betale alle

skattene. Hvorfor får de ikke mer innfl ytelse i samfunnet? I løpet av perioden fra 1770 til 1790 hadde den franske befolkningen økt med to millioner mennesker. De som stod lavest på rangstigen, hadde størst vekst. Det var også her arbeids-ledigheten hadde økt mest.

Høsten 1788 har gitt dårlige kornavlinger, og brødprisene har gått opp. Folk er sultne. Mens kongen, adelen og presteskapet fråtser i mat, skriker det i

tarmene til størsteparten av befolkningen. Mange har knapt nok penger til brød, og de færreste har råd til kjøtt. De fi ne rettene som serveres på slottet, kan man bare drømme om. Den store arbeidsløsheten og de økte prisene forsterker misnøyen. De nye tankene fra opplysningsfi losofene får rotfeste. Noe er galt med samfunnet. Hvorfor skal adelen og presteskapet ha privilegier?

1

2

4

3


Documents

Makt og menneske Historie 8