Voksnes læring i et livslangt perspektiv læri… · Voksnes læring i et livslangt perspektiv ... I lys av fylkeskommunens visjon om å skape resultater gjennom samhandling, har

Strategi

for

voksnes læring i et livslangt perspektiv

2013-2016

Voksnes læring i et livslangt perspektiv

~ enklere å lære hele livet Side 2

Framtidas nasjonale bærekraftig utvikling er avhengig av at utdanningsnivået i den voksne

befolkningen økes og blir vedlikeholdt. Utdanning og veiledning er nært knyttet til samfunnets evne til

innovasjon og omstilling. Buskerud har et lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet. Kompetent

arbeidskraft blir en avgjørende faktor i utviklingen av Buskerud-samfunnet.

I lys av fylkeskommunens visjon om å skape resultater gjennom samhandling, har denne strategien

blitt til i et samarbeid mellom utdanningsavdelingen og utviklingsavdelingen. I tillegg har det vært en

bred involvering av fagmiljøene, og det er innhentet informasjon fra andre fylkeskommuner (Østfold,

Vestfold, Oppland og Hedmark), kommuner (Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen), VOFO (frivillige

organisasjoner), NAV, og Papirbredden karrieresenter. Hensikten med strategien er å synliggjøre

framtidige muligheter knyttet til voksnes læring gjennom visjon og overordnede målformuleringer.

Innledning

Denne strategien gir en samlet framstilling av voksnes læring i et livslangt perspektiv (del I).

Strategien definerer også videre utvikling av feltet gjennom å fastsette visjon, mål og strategier for

arbeidet framover (del II). Målet med strategien er å peke på hvilke muligheter vi har i Buskerud for å

øke de voksnes kompetanse generelt, og innenfor videregående opplæring som er en lovpålagt

oppgave.

I saken om Helhetlig og langsiktig plan for det fremtidige skoletilbudet i Buskerud, ber fylkestinget

om et konkret strategidokument med tittelen Kunnskapsskolen i Buskerud. Denne strategien er derfor

nært koplet til den overordnede målsetningen for Kunnskapsskolen om høy gjennomføring og

maksimale læringsresultater.

Buskerud fylkeskommune har gjennom Opplæringsloven et særlig ansvar for å gi voksne tilbud

innenfor videregående opplæring. Samtidig har fylkeskommunen et overordnet ansvar for å sikre gode

muligheter for livslang læring knyttet til samfunnsutviklingen. Strategien legger dette overordnede

ansvaret for voksnes læring til grunn. Dette perspektivet rommer flere dimensjoner; arbeidslivets/

næringslivets behov, samfunnets behov og individets behov. Det dreier seg på den ene siden om å

tilrettelegge selve opplæringen slik at individet opplever mestring og maksimalt læringsutbytte. På

den andre siden må arbeidslivets og samfunnets behov for relevant kompetanse være avgjørende for

hvilken kompetanse læringen skal føre fram til. Strategien bygger på en forutsetning om at det er

viktig å ivareta de ulike dimensjonene. I visjonen (enklere å lære hele livet) er imidlertid prinsippet om

individet i sentrum et bærende element.

Buskerud har et lavt utdanningsnivå i forhold til landsgjennomsnittet. Mange innbyggere i fylket har

ikke gjennomført videregående opplæring. I 2011 utgjorde de med grunnskolenivå 30,5 prosent i

Buskerud, mens tilsvarende tall for Norge var 28,6 prosent. (Kilde: SSB). Mange av disse innbyggerne

trenger informasjon om hvilke muligheter og rettigheter de har til opplæring, og tilbud om

karriereveiledning for å gjøre bevisste og realistiske valg, samt et opplæringsløp som gir dem

muligheter til arbeid.

Økt kompetanse er nært knyttet til kvalifisering for aktiv deltagelse i samfunnslivet, både i lønnet og

frivillig arbeid. Økt kompetanse bidrar også til å utvikle hele mennesket og gir gevinster på mange

felt, inkludert bedre helse. For minoritetsspråklige er økt kompetanse også en viktig del av

integreringen i samfunnet. Det er derfor et viktig mål å øke kompetansen for befolkningen i Buskerud.



Innholdsfortegnelse

Del I Samlet framstilling av voksnes læring i et livslangt perspektiv

1. Hvilke voksne snakker vi om? s. 4

2. Sentrale definisjoner og begreper s. 6

3. Internasjonale føringer s. 9

4. Nasjonale føringer og fylkeskommunale satsningsområder s. 9

5. Demografiske forhold s. 11

6. Organisering av videregående opplæring for voksne i Buskerud fylkeskommune s. 12

7. Karriereveiledning s. 14

8. Etablererveiledning s. 15

9. Grunnskoleopplæring for voksne s. 15

10. Ikke-formell opplæring s. 15

11. Høyere utdanning s. 16

Del II Visjon, mål og strategi for det videre arbeidet

12. Visjon s. 16

13. Voksnes læring i Buskerud ~ mål, muligheter og strategi for 2013-2016 s. 17

14. Hvordan følge opp strategien? s. 20



DEL I:

SAMLET FRAMSTILLING AV VOKSNES LÆRING I ET LIVSLANGT

PERSPEKTIV

1. Hvilke voksne snakker vi om?

Gruppen voksne som ønsker videregående opplæring eller annen utdanning, er lite ensartet,

og de to nedenstående fortellingene fra virkeligheten viser kompleksiteten ved dette:

"Mannlig søker fra Eritrea søker voksenopplæring som murer. Han oppgir i veiledningssamtale hos

OPUS at han har lang erfaring i murerfaget fra hjemlandet, men han kan ikke dokumentere type

praksis. Imidlertid har han dokumentasjon på at han har vært ansatt i et internasjonalt entreprenørfirma

i Eritrea. Han har bodd i Norge i nesten to år og deltar på introduksjonsprogrammet. OPUS bestemmer

derfor å gjennomføre en realkompetansevurdering for å avdekke hans kunnskaper i forhold til

murerfaget.

Han blir realkompetansevurdert av faglærer i skolen. På grunn av svake norsk-kunnskaper ønsker

faglærer å vurdere både teoretisk og praktisk kompetanse i murerfaget. Han blir gjennom denne

vurderingen godkjent i Vg1 Bygg- og Anleggsteknikk og kan dermed starte opplæring direkte på Vg2

Byggteknikk.

OPUS Ringerike og OPUS Kongsberg samarbeider om et komprimert opplæringstilbud innen byggfag

(programfagene) på Rosthaug vgs, og kandidaten får tilbud om å starte her 2 dager per uke. I tillegg

får han tilbud om opplæring i yrkesfaglige fellesfag på OPUS 1 dag per uke. OPUS anbefaler ham å

skaffe seg arbeid innenfor faget, slik at han kan opparbeide seg praksis i faget her i Norge, eventuelt

skaffe seg læreplass.

Han er flyktning og bosatt i en annen kommune, og har betydelig reiseavstand til studiested. Han

mister dessuten støtte fra flyktningeetaten i kommunen dersom han flytter ut av kommunen. Han er

meget motivert for å gå på skole, og har ordnet seg med midlertidig overnatting på ett felles rom med

en kamerat på Kongsberg de nettene før han skal på Rosthaug vgs. Fra Kongsberg tar han tog til

Hokksund og buss fra Hokksund til Åmot. Bil og sertifikat er ikke aktuelt pga. økonomi og hans

livssituasjon."

(kilde: *OPUS )

Denne fortellingen viser at man har utfordringer i forhold til:

- å kartlegge mannens tidligere kompetanse

- lage et individuelt tilpasset opplegg som fører fram til yrkesutdanning

- personlig økonomi og bosted

Neste fortelling skildrer helt andre utfordringer. Her beskrives en dame som ikke har fullført

videregående opplæring, og som fra tidligere skolegang har strevd med store dyslektiske

vansker.

*OPUS er forkortelse for opplærings- og utviklingssenter.



"Dame ønsker videregående opplæring, men er usikker på hvilket opplæringsløp hun skal velge. Hun

innvilges voksenrett og innkalles til veiledningssamtale. Kandidaten har fullført grunnskole, men med

stort sett "fulgt undervisning" og avgrenset pensum i alle fag. Dette er relatert til attest fra PPT om

store dyslektiske vansker. Hun har også gått et år på GK Søm, tekstil og farge (IOP) + et fullført år på

folkehøyskole.

Veiledningssamtalen kartlegger at kandidaten har store problemer med å lese og skrive og at hun

gjennom voksenopplæring i kommunen har fått hjelp i forhold til dette gjennom et pedagogisk

opplegg som baserer leseopplæring med farger. Dette har vært til stor hjelp og hun er nå klar for å ta

mer utdanning.

Hun arbeider i dag som kjøkkenassistent på en institusjon og har jobbet der med en stillingsprosent på

mellom 50 og 60 % i året. Dette er arbeid hun liker godt og føler at hun har noe å bidra med. Med

utgangspunkt i at hun har nok praksis til å kunne ta fagbrev som praksiskandidat (5 år) velger hun å

satse på å gå for faget Institusjonskokk. Gjennomgang av kompetansemål for vg3 Institusjonskokk

synliggjør at hun har mye kompetanse, men siden de arbeider mye med "ferdigmat" på kjøkkenet på

institusjonen, så mangler hun kunnskap på ca. 50 % av kompetansemålene.

OPUS lager så en personlig opplæringsplan for henne der hun hospiterer på Vg1 restaurant og matfag

og Vg2 kokk og servitør. I tillegg fikk hun oppfølging av en faglærer ca 30 timer i skoleåret 2011/12.

Høsten 2012 arbeider hun med tidligere eksamensoppgaver sammen med konsulenten som hjalp henne

med lesing. Hun har søkt om tilrettelagt eksamen vg3 desember 2012."

(kilde: OPUS)

I denne saken har man også klare utfordringer:

- veilede henne så hun velger et opplæringsløp hun kan mestre

- tilrettelegging for voksne som etter loven ikke har krav på spesialundervisning

- sammenhengen mellom kompetansenivå fra grunnskoleopplæring til videregående

opplæring

- lage et individuelt tilpasset opplegg for teori og praksis som fører fram til

yrkesutdanning

Som disse fortellingene viser, så er målgruppen voksne veldig sammensatt. Voksne har ofte

økonomiske og familiære forpliktelser som de må ta hensyn til når de skal planlegge og

gjennomføre videre utdanning. Lovverket sier at opplæringen skal tilpasses den voksnes

livssituasjon, og at opplæringen skal være tilrettelagt. Voksne har imidlertid ikke rett til

spesialundervisning i videregående opplæring.

Voksne søker også opplæring utenfor det formelle opplæringsløpet. Det kan være kurs eller

seminarer slik at man lærer å takle hverdagslivet på en bedre måte. Det kan være kurs for å

lære om kultur og tradisjoner som ellers ville forsvunnet på grunn av endringer i samfunnet.

Det kan være deltagelse i lokale idrettsforeninger, kulturorganisasjoner eller andre type

frivillige organisasjoner som arbeider mot et felles mål. Slik uformell og ikke-formell læring

er et viktig bidrag til læring i et livslangt perspektiv.



2. Sentrale definisjoner og begreper

Voksnes læring

Læring kan deles inn i tre kategorier; formell, uformell og ikke-formell læring:

- Formell læring er all læring som resulterer i formell kompetanse fra skole eller andre

utdanningsinstitusjoner (se neste side).

- Uformell læring er alt man erverver av kunnskap og ferdigheter fra f.eks.

fritidsaktiviteter, frivillig arbeid, lønnet eller ulønnet arbeid.

- Ikke-formell læring er organisert opplæring som ikke inngår i en formell utdanning,

f.eks. kurs, seminarer, konferanser.

Begrepet voksnes læring dekker alle disse kategoriene.

Læring foregår på ulike arenaer; i skole, på arbeidsplassen, i nettverk med andre, nettbasert

læring, studiesentre, bibliotek m.m. Man kan plassere tilbyderne inn i følgende

samfunnsmodell, basert på en virkelighetsforståelse der samfunnet er "delt" i tre sektorer:

- Offentlig sektor (forvaltningen - stat, fylkeskommune, kommune)

- Privat sektor (markedet - private skoler og institusjoner)

- Frivillig sektor (sivilsamfunnet - ideelle studieforbund, organisasjoner, folkehøgskoler,

til dels også nettskoler) (kilde: VOFO; Voksenopplæringsforbundet) De tre sektorene overlapper hverandre.

Livslang læring

Synet på utdannelse og læring er noe som har endret seg i takt med samfunnsutviklingen.

Hurtige omskiftninger og stadig krav til å omstille og fornye seg, gjør arbeidslivet i dag mer

komplekst. Dette gir også utfordringer når vi skal planlegge en framtidsrettet utdanning.

Livslang læring favner også uformell og ikke-formell læring som bidrar til at mennesker

utvikler seg og får bedre forutsetninger til å mestre hverdagslivet og å delta aktivt i

samfunnet. Samfunnsengasjement, blant annet innenfor idrett, kultur, frivillig arbeid eller

politikk, er et viktig bidrag til å skape et bærekraftig samfunn. Forskning viser at både

uformell og ikke-formell læring kan ha en positiv effekt på formell læring ved av den

enkelte får selvtillit og motivasjon til å øke sin formelle kompetanse.

Karriereveiledning

Karriereveiledning viser til tjenester og aktiviteter som skal hjelpe personer, uavhengig av

alder og tidspunkt i livet, til å ta valg når det gjelder utdanning, opplæring og arbeid, og til å

håndtere egen karriere.

Tjenestene kan finnes i skoler, på universiteter og høgskoler, i opplæringsinstitusjoner og i

arbeidsmarkedstjenester, på arbeidsplassen, i frivillig eller i privat sektor.

Aktivitetene kan foregå på individuell basis eller i grupper, og i samme rom eller over

avstand (inkludert telefon og nettbaserte tjenester). Disse kan inkludere informasjon (i

trykket form, på nett eller annet), tester, veiledningssamtaler, karriereutviklingskurs og -

programmer (for å hjelpe personer til å utvikle selvbevissthet, bevissthet om muligheter og

karrierehåndteringsferdigheter), smakebitkurs (for å sammenligne alternativer før valg),

jobbsøkerkurs og hjelp i overgangsfaser. (kilde:OECDs definisjon av karriereveiledning; oversatt til norsk av VOX)



Kompetanse

Formell kompetanse er kompetanse som er dokumentert i vitnemål eller andre offisielle

papirer fra skoler og andre utdanningsinstitusjoner.

Uformell kompetanse er kunnskap og ferdigheter som man har tilegnet seg gjennom kurs,

fritidsaktiviteter, frivillig arbeid og lønnet eller ulønnet arbeid. Den uformelle kompetansen

er alt det som det ikke finnes papirer på, og som derfor kan være vanskelig å beskrive og

dokumentere. Den er likevel en viktig del av en persons totale kompetanse. (kilde: VOX; nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk)

Realkompetanse

Realkompetanse er en persons samlede kompetanse, og omfatter både formell og uformell

kompetanse.

Realkompetansevurdering

Realkompetansevurdering er å vurdere den enkeltes kompetanse opp mot fastsatte

læreplaner. Vurderingen kan føre til avkortet opplæring, opptak til studier, fritak fra deler av

et studie, ny jobb eller høyere lønn. Realkompetansevurdering er en prosess i flere trinn:

(kilde: VOX; nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk)

Ulike metoder for realkompetansevurdering:

Realkompetansevurdering skal få fram den samla kompetansen til den voksne, og det kan

brukes et sett av metoder for å synliggjøre realkompetansen. Metodene nedenfor brukes

gjerne i kombinasjon med hverandre.

- Vurdering av dokumentasjon: Kandidatens dokumentasjon på tidligere gjennomført

utdanning, arbeidserfaring og eventuelt frivillig arbeid vurderes i forhold til

læreplaner i Kunnskapsløftet.

- Dialogbasert vurdering: Det gjennomføres en samtale som prøver kompetansemålene

i læreplanen. Samtalen kan kombineres med en skriftlig oppgave og bruk av IKT-

verktøy for å avdekke kandidatens grunnleggende ferdigheter. I fagene norsk og

engelsk inngår også skriftlig oppgave. Faglærer godkjenner eller ikke godkjenner

kandidatens kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanen.

- Yrkesprøving: Dialogbasert vurdering, om nødvendig med tolk, brukes som første

trinn av yrkesprøvingen. Praksisvurderingen kalles yrkesprøving og er en vurdering

av kandidatens praktiske kompetanse i et lærefag. Yrkesprøving er mest aktuelt for

kandidater som ikke kan dokumentere relevant praksis i faget. (kilde: BFK håndbok i realkompetansevurdering)

Alle fra og med 25 år som ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis

videregående opplæring og realkompetansevurdering. Etter en realkompetansevurdering skal

den voksne få et kompetansebevis som viser hva som er godkjent. Voksne uten rett til

videregående opplæring, må selv betale for realkompetansevurdering hvis de ikke henvises

fra kommune eller NAV.



Voksne med rett til opplæring

(Opplæringsloven § 4A-1: Rett til grunnskoleopplæring for vaksne)

" Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik

opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1…."

(Opplæringsloven § 4A-3: Rett til vidaregåande opplæring for vaksne)

" Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført

vidaregåande opplæring, har etter søknad rett til vidaregåande opplæring. Første punktum

gjeld vaksne frå og med det året dei fyller 25 år. Opplæringa for vaksne skal tilpassast

behovet for den enkelte.

Retten kan oppfyllast mellom anna ved fjernundervisningstilbud. Departementet gir nærmare

forskrifter, mellom anna om kven retten omfattar, om inntak, rangering og førerett.

Vaksne som er tekne inn til vidaregåande opplæring, har rett til å fullføre opplæringsløpet.

Dette gjeld sjølv om dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter første ledd…"

Voksne uten rett til opplæring

(Opplæringslovens § 13-3: Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for vidaregåande

opplæring)

" … Fylkeskommunen skal gi tilbod til søkjarar utan rett etter § 3-1 eller 4A-3…"

"I rundskriv F-16-03 fra daværende Utdannings- og forskningsdepartement fremgår det at

fylkeskommuner som ikke kan vise til et tilbud for gruppen voksne uten rett ikke oppfyller

forpliktelsen i opplæringsloven § 13-3 annet ledd.

Hvilke tilbud voksne uten rett skal gis vil være opp til fylkeskommunens vurdering, men det

minnes om at også her kan det være hensiktsmessig å gjennomføre en

realkompetansevurdering og gi den voksne et tilbud i samsvar med hva denne mangler for å

få den ønskede sluttkompetanse." (kilde: Utdanningsdirektoratet, rundskriv UDir-2-08)

Det sies videre lite om hva et slikt tilbud skal bestå av, men flere stortingsmeldinger

framhever betydningen av livslang læring for å mestre framtidas arbeidsliv.

I denne kategorien finner man bl.a. voksne som av ulike årsaker må ta ny utdannelse

(omskolering), ungdom og voksne som har fullført, men ikke bestått videregående

opplæring, voksne minoritetsspråklige med fullført utdanning fra utlandet. Det er

samfunnsøkonomisk gunstig å gi de opplæring som kvalifiserer til deltagelse i arbeidslivet.

Grunnleggende ferdigheter

Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole,

arbeid og samfunnsliv. I Kunnskapsløftet er disse definert som å kunne lese, regne, uttrykke

seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy. Hver enkelt læreplan i Kunnskapsløftet

beskriver hvordan man skal jobbe med grunnleggende ferdigheter på fagets premisser.

Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

BKA skal medvirke til å styrke grunnleggende lese-, skrive-, regne- og dataferdigheter blant

voksne, slik at færre faller ut av arbeidslivet og flere kan ta del i opplæring og utdanning.

VOX gir støtte til kurs i bedrifter som gjennomfører opplæringstiltak med sine ansatte.



3. Internasjonale føringer

OECD er en viktig premissleverandør for norsk utdanningspolitikk. The OECD Skills Strategy

–better skills, better jobs, better lives peker på sammenhengen mellom utdanning og et

meningsfylt liv med god helse.

OECD framhever også karriereveiledning som nødvendig i et moderne samfunn for at

innbyggernes valgfrihet i forhold til utdanning og arbeid skal bli reell. I juni 2004 sluttet

Norge seg til en resolusjon om å styrke livslang veiledning i Europa. En ny norsk

undersøkelse fra 2011 viser at det er stort behov for karriereveiledning blant de voksne.

4. Nasjonale føringer og fylkeskommunale satsingsområder

NOU 2007:11 Studieforbund – læring for livet

Utvalget framhever at begrepet livslang læring er mer dekkende for studieforbundenes

virksomhet enn voksenopplæring. Livslang læring innebærer å utvikle og utnytte den enkeltes

potensial på ulike arenaer gjennom livet. Studieforbundenes oppgave er å stimulere og

motivere til læring av ulik art og på tvers av aldersgrenser, og de er bidragsytere til at

mennesker får et samfunnsengasjement innenfor blant annet idrett, kultur og politikk.

Stortingsmeldinger:

Stortingsmeldinger fra 2006 og fram til i dag framhever i stadig sterkere grad betydningen av

voksnes læring. Det pekes på at i årene framover vil det bli vanskeligere å få en stabil

tilknytning til arbeidslivet uten å ha fullført videregående opplæring. Videre belyser de

utfordringer ved voksnes læring og framhever utdanning som viktig for å få sosial utjevning i

samfunnet. Utdanningssystemets evne til å møte mangfoldet av barn, unge og voksne er

essensielt for å skape mestring hos den enkelte, og særlig det stadig økende antall

minoritetsspråklige voksne er en utfordring. Deres rett til grunnskole og videregående

opplæring er en viktig faktor for å få de integrert i det norske samfunnet.

Flere stortingsmeldinger sier det er nødvendig med en mer helhetlig

karriereveiledningstjeneste for voksne. Voksne faller mellom de veiledningsordningene som

finnes i utdannings- og arbeidsmarkedssektoren. Samfunnets behov for bærekraftig utvikling

tilpasset by og distrikt blir også omtalt. Man foreslår bl.a. å styrke entreprenørskap og

innovasjon ute i bedriftene, og dette fordrer ansatte med god kompetanse og vilje til å lære.

Statsbudsjettet 2013:

Det har de siste årene vært økt fokus på å få flere voksne igjennom videregående opplæring. I

årets statsbudsjett bevilget regjeringen et økt tilskudd til forskning rundt voksenopplæring. I

tillegg øker de bevilgninger til etter- og videreutdanningstiltak for lærere som underviser

voksne. Dette er ikke midler som overføres direkte til fylkeskommunene.

Statsbudsjettet gir også rammer for årlige tildelingsbrev som økonomisk sikrer en god

distrikts- og regionalutvikling. Dette arbeidet ivaretas pr i dag av utviklingsavdelingen i

fylkeskommunen i samarbeid med kommunene, regionrådene og næringslivet. I dette

fellesskap utvikles det regionale behovet for kompetanse og framtidig arbeidskraft.



Statsbudsjettet har også målsettinger for voksenopplæring i regi av studieforbund. Dette

bidrar også til regjeringens ønske om «å videreutvikle de uformelle arenaene for læring». I

tillegg framheves det at overføring av gammel kunnskap og ikke-formell læring er svært

viktig for å styrke vår kulturelle identitet.

Nasjonalt rammeverk for livslang læring

Kunnskapsdepartementet utarbeidet høsten 2011 et nasjonalt rammeverk for livslang læring

som definerer læring på ulike nivåer. Rammeverket skal også kunne brukes for å

sammenligne utdanning på tvers av landegrenser. Dette blir viktig i forhold til

realkompetansevurdering av minoritetsspråklige.

Rammeverket synliggjør hvor viktig det er å jobbe på tvers av ulike skolenivåer, og at

opplæring ikke bare foregår i skole. En bred tilnærming til læring som involverer mange ulike

aktører er nøkkelen til framtidig utvikling.

Samfunnskontrakten

I 2012 ble samarbeidet mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet fornyet.

Avtalen er signert av kunnskapsministeren, LO, NHO, KS, Unio, Virke, Ys, Fornyings-,

administrasjons- og kirkeministeren, Spekter og Maskinentreprenørenes forbund. Partenes

overordnede mål er å sikre en bedre rekruttering til yrkesopplæringen, og et av resultatmålene

innen utgangen av 2015 er å øke antallet voksne som tar fag- eller svennebrev.

Fylkeskommunale plandokumenter

I vedtatt Regional planstrategi for Buskerud 2013 -2016 omtales både utdanningsperspektivet

og næringslivsperspektivet i to plandokumenter. Regional plan for kunnskapssamfunnet har

som formål å sikre en best mulig tilpasning mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse,

samt å bidra til et høyere utdanningsnivå i befolkningen. Planen belyser blant annet

utdanningsløp tilpasset næringslivets behov, utdanning for utvikling av arbeidsplasser og

kvalitet i opplæringen, og understreker at dette er et samarbeid mellom fylkeskommune,

kommuner, arbeids- og næringsliv og Høgskolen i Buskerud.

Regional plan for næringsutvikling og verdiskaping skal legge til rette for en fremtidsrettet og

bærekraftig næringslivsutvikling i Buskerud. Planen omtaler blant annet muligheter for å

samordne veiledning og ulike former for støtte til etablerere, styrke samhandling mellom

næringsliv og utdanning om lærlinger og lærekandidater og legge til rette for utdanning

tilpasset næringslivets og samfunnets behov.

Begge plandokumentene fremhever det flerkulturelle perspektivet; utdanning og

yrkesdeltagelse er et viktig ledd i integrering av flerkulturelle innbyggere.

Helhetlig og langsiktig plan for det framtidige skoletilbudet i Buskerud ble vedtatt i

Fylkestinget 14.06.12. med verbalpunkt 2 om at det skal innarbeides i et konkret

strategidokument, Kunnskapsskolen i Buskerud. Her framheves det at de fire opplærings- og

utviklingssentrene OPUS skal være hovedaktører for videregående opplæring for voksne.

Videre skal karriereveiledningen styrkes, med et spesielt fokus på samarbeid mellom



grunnskole, videregående skole og høyere utdanning, for å sikre et helhetlig utdanningsløp

tilpasset den enkeltes forutsetninger og muligheter.

Samarbeidet mellom Buskerud fylkeskommune og frivillige organisasjoner skal

videreutvikles for å gi de voksne et bedre tilbud. Dette er også nedfelt i politisk vedtak fra

Hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse i november 2012 som omtaler Buskerud

fylkeskommunes samarbeid med frivillige organisasjoner. Vedtaket sier blant annet at det skal

avholdes en årlig frivillighetskonferanse i regi av Buskerud fylkeskommune, og at frivillige

organisasjoner skal sikres medvirkning i fylkeskommunale prosesser.

Læring og økt kompetanse for den voksne befolkningen i Buskerud er en viktig faktor for god

regional utvikling og et godt og trygt arbeidsmarked fremover. Det er derfor viktig at

utviklingsavdelingen og utdanningsavdelingen i samarbeid ser på voksnes læring i et bredt

perspektiv og at strategiene som er nevnt over knyttes sammen. For å understøtte dette har

Fylkestinget økt ressursene til voksnes læring fra 2013.

5. Demografiske forhold

Den statistiske informasjonen nedenfor viser noen av utfordringene fylkeskommunen står

overfor de kommende år. Dette er forhold som må tas med i vurderingen når man skal

planlegge opplæring for voksne i lys av perspektivene individtilpassing og

samfunnstilpassing.

Tall for 2011 for Buskerud viser følgende for de ulike aldersgruppene som har grunnskole

som høyeste fullførte utdanning:

20-24 år 5027 personer 32,6 % (30 % på landsbasis)

25-29 år 3583 personer 25,6 % (22 % på landsbasis)

30-39 år 6486 personer 19,5 % (16,9 % på landsbasis)

40-49 år 8728 personer 22,6 % (20,5 % på landsbasis)

50-59 år 8472 personer 25,1 % (22,8% på landsbasis) (Kilde: SSB).

(Her vil det kunne være regionale forskjeller.)

Folketallet i Norge vokser for tiden sterkt. I Buskerud har andelen innbyggere økt betraktelige

fra 1990 til i dag. Økningen skyldes først og fremst en vekst i innvandringen, som står for

drøyt 70 prosent av økningen mens den resterende økningen kommer fra fødselsoverskudd i

Norge. (Kilde: SSB)

Innvandring vil trolig fortsette å stige noen år framover. Det er imidlertid en stor usikkerhet

knyttet til innvandring, og særlig er den knyttet til den økonomiske utviklingen i Norge og til

resten av verden. Antall innvandrere forventes å øke til mellom 19 og 30 prosent av den

samlede folkemengden. I Buskerud ser det ut til at innvandrerne har en beskjeden

utdanningsbakgrunn, men her foreligger ikke entydige statistiske data på fylkesnivå. Dette

synliggjør et stadig økende behov for videregående opplæring for voksne (Kilde: SSB).



6. Organisering av videregående opplæring for voksne i Buskerud fylkeskommune

Voksne med rett til videregående opplæring kan velge mellom yrkesfaglig opplæring,

opplæring som gir studiekompetanse eller grunnkompetanse (kompetanse på lavere nivå).

Voksne får studiekompetanse ved å fullføre og bestå fagene norsk, matematikk, engelsk,

naturfag, samfunnsfag og historie. Disse fagene kan tas enkeltvis eller samlet, og når alle

fagene er bestått kan man søke seg inn på høyere utdanning (høyskole/universitet). Fagene

kan tilbys på dagtid og/eller kveldstid, eller i samarbeid med studieforbund. Kravet er at man

må være fylt 23 år for å få godkjent denne veien til generell studiekompetanse.

Hovedløpet for yrkesfaglig utdanning er fullført Vg1 og Vg2 i skole samt to år i lære som

lærling. Noen yrkesfaglige utdanningsprogram medfører tre år i skole. Hvis den voksne har

relevant praksis i faget og/eller tidligere relevant skolegang, så kan læretida avkortes. Velger

man privatistveien, må man ha minimum 60 måneders relevant praksis og bestått tverrfaglig

eksamen før man kan meldes opp til fagprøve. Realkompetansevurdering er et verktøy for å se

hva den voksne trenger av opplæring.

I Buskerud er videregående opplæring for voksne hovedsakelig organisert ved fire

opplærings- og utviklingssentere; OPUS. OPUS er underlagt fire videregående skoler (se

nedenfor), og OPUS-leder er avdelingsleder i skolens ledergruppe. På denne måten kan man

sikre et godt samarbeid om lærere, lokaler m.m.

fylkesutdanningssjefen

Åssiden videregående

skole

OPUS Drammen

Hønefoss videregående skole

OPUS Ringerike Karrieresenter

Kongsberg videregående skole

OPUS Kongsberg Karrieresenter

Gol vidaregåande

skule

OPUS Hallingdal

Hallingdal karrieresenter

utdanningsavdelingen

Papirbredden

karrieresenter



OPUS Drammen betjener Lier, Røyken, Hurum, Drammen og Nedre Eiker.

OPUS Hallingdal betjener Gol, Ål, Hemsedal, Flå, Nes og Hol.

OPUS Kongsberg Karrieresenter betjener Øvre Eiker, Kongsberg, Numedalsregionen og

delvis Sigdal. (Voksne fra Sigdal kan velge mellom Ringerike og Kongsberg.)

OPUS Ringerike Karrieresenter betjener Modum, Ringerike, Hole og Krødsherad.

OPUS tilbyr ulike kurs innen videregående opplæring. Tilbudene er bygget opp for å gi

voksne med rett videregående opplæring, og dette kan variere noe mellom OPUS-enhetene.

Opusene samarbeider med studieforbundene, jf. samarbeidsavtale mellom BFK og VOFO.

Noen ganger kjøper OPUS enkeltplasser, mens andre ganger sørger studieforbundene for hele

opplæringen. I tillegg til å organisere og tilby opplæring, sørger OPUS for

realkompetansevurdering.

Den videregående opplæring for voksne kan også initieres av bedrifter og institusjoner; dette

gjelder yrkesfaglig opplæring. Flere fylkeskommuner er nå i gang med forsøksarbeid med

videregående opplæring på arbeidsplassen for ufaglærte i omsorgssektoren og

barnehagesektoren. Slikt samarbeid med bedrifter og regionale aktører i arbeidslivet kan være

med på å utvikle alternative opplæringsløp for voksne som trenger det.

For voksne uten rett til videregående opplæring, settes det ikke i gang egne kurs. Unntaket er

hvis kurs blir bestilt av NAV eller bedrifter. Voksne uten rett til videregående opplæring kan

imidlertid tilbys plass på kurs som er opprettet for rettselever, men som ikke er fulltegnet.

Fylkeskommunen må i så fall påse at fullføringsretten for ikke-rettselever ikke senere

fortrenger søkere med rett. I praksis vil dette bety at tilbudet for voksne uten rett blir

begrenset.

Høsten 2012 er det ca 600 voksne under opplæring i regi av OPUS. Dette omfatter opplæring

som fører til studiekompetanse og ulike yrkesfaglige opplæringsløp som helse- og

oppvekstfag (helsearbeider, barne- og ungdomsarbeider, helseservice, apotektekniker),

byggfag, fellesfag for yrkesfag. Mange andre yrkesfaglige opplæringsløp tilbys som

enkeltfag, nettbaserte kurs, kjøp av opplæring hos Folkeuniversitetet, NKI, AOF (ulike

studieforbund). Kursene er ofte komprimert og følger ikke det ordinære skoleåret. Det er stor

variasjon i hva den enkelte voksne mangler av kompetanse, jf. den enkeltes

realkompetansevurdering. I tillegg til at opplæringen skal tilpasses den voksnes faglige behov,

så skal den også tilpasses den voksnes livssituasjon. Det er en utfordring å skulle tilpasse og

komprimere et løp samtidig som utdanningen skal være kvalitetssikret. På en annen side vil

for lang gjennomføringstid virke demotiverende for den enkelte. Det må også nevnes at noen

få voksne mottar undervisning i ordinære opplæringstilbud for ungdom.

I tillegg til videregående opplæring, gjennomfører OPUS BKA-kurs for bedrifter ( se

definisjon s. 7). Denne grunnleggende opplæringen i regning, lesing, skriving og data vil ofte

gi voksne et grunnlag og en motivasjon for videre fagopplæring eller studiekompetanse.



7. Karriereveiledning

Buskerud har to senter for karriereveiledning, Hallingdal karrieresenter på Gol og

Papirbredden i Drammen. Begge tilbyr karriereveiledning til voksne, både individuelt og i

grupper. I tillegg til disse to sentrene, er det ansatt en karriereveileder på Opus Ringerike og

en på Opus Kongsberg. Papirbredden karrieresenter i Drammen har mange bidragsytere.

Størsteparten av driften dekkes av utdanningsavdelingen i BFK og Drammen kommune med

42% hver, NAV med 10,5. BI og NHO dekker til sammen 5,5 %.

Alle 4 enhetene tilbyr karriereveiledning for voksne. Utdanningsavdelingen har ansatt en egen

karriereveileder på hver av de 4 enhetene, og det er ønske fra fylkesutdanningssjefen at de

karriereveilederne som ikke er samlokalisert med OPUS, likevel skal ha et nært samarbeid

med OPUS. Hensikten er at alle voksne i Buskerud får tilbud om karriereveiledning før de

starter på en opplæring. Karriereveilederen vil gi den voksne kjennskap til sine rettigheter, og

til hvilke opplæringstilbud som finnes lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Videre vil

karriereveilederen veilede den enkelte for å finne fram til et realistisk og passende tilbud for

den enkelte. Det blir også en viktig del av veiledningssamtalen at den voksne deltakeren har

tenkt igjennom hvordan han skal dekke de økonomiske utgiftene til livsopphold for seg og

eventuelt sin familie, få tid til å være sammen med familien, organisere reise til/fra skolen,

arbeid med oppgaver m.m. Dette er samtaler som forebygger en del frafall.

Helhetlig og langsiktig plan for det fremtidige skoletilbudet i Buskerud fylkeskommune

presiserer at karriereveiledning for voksne styrkes med tanke på å sikre et helhetlig

utdanningsløp tilpasset den enkeltes forutsetninger og muligheter. Høsten 2012 ble det

innledet et samarbeid mellom NAV og fylkeskommunen om utvikling av karrieresenteret i

Buskerud. Arbeidet ledes av fylkesutdanningssjefen, utviklingssjefen i BFK og direktør i

NAV Buskerud. Det legges opp til å få med kommunene i denne felles satsingen. Målet er

utbygging av sentra i alle 4 regioner, slik at vi kan skape et bedre tjenestetilbud til voksne

uavhengig av hvilken form for opplæring de trenger. Fylkeskommunene og NAV Buskerud

ser dette som et viktig utviklingsprosjekt for hele Buskerudsamfunnet, fordi

karriereveiledning er nødvendig både for den enkelte og samfunnsutviklingen.

Karriereveiledning er:

et sentralt virkemiddel for å nå utdannings- og arbeidsmarkedspolitiske mål,

medvirkende til å oppnå sosial utjevning gjennom utdanning.

viktig både for den enkelte, men også for utvikling og omstilling i arbeidslivet

med på å gjøre tilbakevending til arbeidsmarkedet lettere

med på å sikre samsvar mellom den enkeltes utdanningsvalg og arbeidslivets behov

for kompetanse. (kilde:OECD)

Buskerud har etablert Partnerskap for karriereveiledning som er et tverrfaglig samarbeid.

Målet er at de skal arbeide sammen for å styrke utvikling av karriereveiledningen i fylkene.

Partnerskapet har representanter for både NHO, VIRKE, LO, NAV, HiBu, fylkesmann og

fylkeskommunene ved både utvikling- og utdanningsavdelingen.



8. Etablererveiledning

Etablererveiledning er et lavterskeltilbud i kommunenes næringsutviklingsarbeid, hvor

primæroppgaven er å øke kvaliteten på bedriftsetableringer, ved å tilføre kompetanse i

forretningsutvikling og drift, samt å eliminere prosjekter uten livets rett.

Etableringsfrekvensen i Buskerud har fulgt utviklingen nasjonalt ganske tett, men ligger nå

noe lavere. Det er regionale forskjeller og Midt-Buskerud er blant de ti dårligste på

landsbasis. Det er ingen lovpålagt oppgave verken for kommunene eller for Buskerud

fylkeskommune. Etablererveiledningen i Buskerud er et prosjekt fylkeskommunen vil se

nærmere på og å koble dette tilbudet tettere til annen karriereveiledning og læring for voksne.

9. Grunnskoleopplæring for voksne

Kommunene har ansvaret for lovpålagt grunnskoleopplæring og realkompetansevurdering av

voksne. Det er ca 90 % minoritetsspråklige som deltar i grunnskoleopplæring, og en del av

disse har lite eller ingen erfaring med opplæring i skole. Etter å ha fullført og bestått fagene

norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag, vil de fremdeles ha stort behov for

tilrettelegging og styrking av det norske språket når de går over i videregående opplæring.

Kommunen har også ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap som gis til

nyankomne innvandrere, jf. Introduksjonsloven. Plikten til slik opplæring gjelder personer

mellom 16 og 55 år, og de fleste som omfattes av dette har rett til å få opplæringen gratis i den

kommunen de er bosatt i. Det gjelder imidlertid ikke arbeidsinnvandrere fra europeiske land

som må bekoste språkopplæring selv. Dette fører til at mange som begynner i videregående

ikke har tilstrekkelige kunnskaper i norsk. Språket er også en utfordring for høyt utdannede

minoritetsspråklige, men de har allikevel bedre forutsetninger for å mestre dette og komme

seg ut i arbeidslivet.

10. Ikke-formell opplæring

Læring for voksne kan også omfatte kortere kurs. Dette inngår i begrepet ikke-formell

opplæring, men kan likevel føre til at noen kan få arbeid eller motivere til å ta fatt på en

utdanning. Slike kurs kan også tilbys voksne som ønsker å holde seg oppdatert. OPUS

Kongsberg har god erfaring med å tilby Quickstart, dvs 3 timers kurs som "Bli kjent med

WORD", "Bli kjent med PowerPoint", "Hvordan besvare en oppgave på en god måte?". De

opplever at slike lavterskeltilbud virker motiverende på voksne, noe som igjen kan føre til at

den voksne begynner å reflektere over eget opplærings- og yrkesliv. Studieforbundene

organiserer også mange slike kurs.

Statistisk sentralbyrå har også sett en klar sammenheng mellom ikke-formell og formell

læring. Deltagelse i ikke-formell læring kan føre til økt mestringsfølelse som igjen bidrar til å

motivere den voksne til å delta i formell læring. VOFO registrerer at denne formen for

læringsaktivitet har økt mest blant den lavest utdannede delen av befolkningen.

Studieforbundene er store aktører innenfor feltet ikke-formell læring. Dette kan være ulike

kurs og konferanser hvor hovedformålet for den voksne er deltagelse, dvs. all organisert

læring som ikke inngår i en formell utdanning.



Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) er initiert av statlige myndigheter for å øke

grunnleggende ferdigheter innenfor lesing, skriving, regning og data. Dette skal stimulere

voksne til å delta i videre opplæring i regi av egen arbeidsplass. Selv om dette er definert som

ikke-formell opplæring, kan det som sagt medføre at voksne blir mer motivert for å ta videre

utdanning.

Ser man ikke-formell læring i et bredere samfunnsperspektiv, så omfatter dette også kurs,

konferanser og engasjement i forbindelse med lokale forhold som idrett, kultur og politikk.

Dette er en avgjørende faktor for at flere skal ta aktivt del i og ha medansvar for utvikling av

lokalmiljøet, skape trygge oppvekstvilkår for barn og unge, sikre et godt og aktiv voksenliv

og deretter en aktiv pensjonisttilværelse. Ikke-formell læring bidrar ikke bare til læring for

den enkelte, men skaper også fellesskap og tilhørighet.

11. Høyere utdanning

Fylkeskommunen er ansvarlig for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til

lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder (jf

Fagskoleloven).

Buskerud fylkeskommune driver en fagskole, lokalisert på Kongsberg (Fagskolen Tinius

Olsen). Fagskoleutdanning er yrkesrettet, og ligger på tertiært nivå (regnes som høyere

utdanning) og bygger på kompetanse fra videregående opplæring. Realkompetansevurdering

er også mulig for inntak til fagskoleutdanninger.

I tillegg til eget fagskoletilbud, så formidler fylkeskommunen ressurser til tilbydere av

fagskoleutdanning i helse og sosialfag, dvs til private tilbydere (Folkeuniversitetet, NKS

nettstudier og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse). Øvrig høyere utdanning får

den voksne enten i regi av høyskoler eller universitet.

DEL II:

VISJON, MÅL OG STRATEGIER FOR DET VIDERE ARBEIDET

12. Visjon

~ enklere å lære hele livet

Visjonen knyttes til de ulike dimensjonene som er skissert innledningsvis. Det dreier seg på

den ene siden om å tilrettelegge selve opplæringen slik at individet opplever mestring og

maksimalt læringsutbytte. På den andre siden innebærer visjonen at opplæringstilbudet må

kunne gi relevant kompetanse for individet med utgangspunkt i samfunnets og arbeidslivets

behov.



13. Voksnes læring i Buskerud ~ mål, muligheter og strategi for 2013-2016

Hovedmål 1: Økt kompetanse blant voksne i et livslangt perspektiv

Flere voksne skal fullføre formell opplæring, og få nødvendig kompetanse for å håndtere sin

karriere i et livslangt perspektiv. Uformell og ikke-formell læring er også viktige faktorer for

å bidra til samfunnsengasjement og livsmestring hos den enkelte.

Voksnes rett til videregående opplæring

Voksne (fra det året de fyller 25 år) som ikke har fullført videregående opplæring, har etter

søknad rett til det. Voksne som har gjennomført opplæring uten å få en kompetanse de kan

bruke i arbeidslivet eller har videregående opplæring fra et annet land, har ikke rett til

videregående opplæring (se s. 7). I dag prioriteres voksne med rett i Buskerud

fylkeskommune. Basert på hovedmålet, bør det legges mer til rette for opplæring av voksne

uten rett og ungdom som av ulike årsaker trenger mer fleksible opplæringsløp. Målet er derfor

nært knyttet til den overordnede målsetting for Kunnskapsskolen i Buskerud.

Strategi:

- BFK vil prioritere tilbud til voksne uten rett på lik linje med voksne med rett. Voksne

som har fullført men ikke bestått, vil også kunne gis tilbud.

- BFK utreder om det er mulig å samkjøre deler av opplæringen i skole og/eller bedrift

for ungdom og voksne med utgangspunkt i mer fleksible opplæringsløp for begge

grupper.

Realkompetansevurdering

Intensjonen med realkompetansevurdering er å gi en dokumentert anerkjennelse av uformell

kompetanse. Et av målene med realkompetansevurdering er at den voksne kan få avkortet

utdanning, få godkjent sluttkompetanse og komme raskere i jobb. Bare voksne med rett får

denne vurderingen gratis. Erfaringer viser at ordningen er for lite kjent, samt at de voksnes

private økonomi gjør at mange ikke får realkompetansevurdert den praksisen og utdanningen

de allerede har tilegnet seg.

Strategi:

- BFK vil forenkle gjennomføringen av realkompetansevurdering slik at flere voksne

kan bli realkompetansevurdert.

- BFK vil vurdere å styrke muligheten til realkompetansevurdering for voksne uten rett

til videregående opplæring..

- BFK vil sørge for kompetanseheving av fagpersoner slik at vi har mange

realkompetansevurderere innenfor ulike fagområder og utdanningsprogram.

Karriereveiledning

Voksne skal få god veiledning fra første samtale til fullført opplæring. God informasjon om

utdanningsmuligheter og individuell veiledning i forhold til valg av yrke er viktig for å

motivere voksne til å ta i bruk sitt læringspotensial.

Strategi:

- BFK skal gi alle voksne som ønsker videregående opplæring tilbud om

karriereveiledning.



- BFK skal øke karriereveiledernes kompetanse om utdanningsmuligheter og

arbeidslivets behov.

- BFK skal videreutvikle samarbeidet med NAV og kommunene om utvikling av

karrieresentre for voksne og for ungdom som ikke er i skole.

- BFK skal satse videre på Partnerskap for karriereveiledning som er et etablert

tverrfaglig samarbeid for å styrke karriereveiledningsfeltet i Buskerud.

Forutsigbare opplæringsløp

Voksne elever har ofte liten grad av forutsigbarhet for når de kan fullføre videregående

opplæring. Blant annet er det grunn til å anta at noen voksne prioriteres etter ungdom når det

gjelder lærekontrakter noe som gjør det vanskelig for dem å ta fagbrev. Årsaken til dette er at

bedriftene får mindre økonomiske tilskudd for voksne. I tillegg er det en utfordring for OPUS

å planlegge et forutsigbart tilbud for flere påfølgende år da opplæringstilbudet i stor grad skal

tilpasses den enkelte søker.

Strategi:

- BFK vil i større grad planlegge opplæringstilbudene framover for å sikre forutsigbare

utdanningsløp.

- BFK vil styrke samarbeidet med opplæringskontorene og arbeidslivet (privat og

offentlig) slik at det blir lettere for voksne å få læreplass.

Uformell og ikke-formell læring

Frivillige organisasjoner og foreninger bidrar til å øke kunnskapen i Buskeruds befolkning på

mange ulike områder. Dette skjer blant annet innenfor idretts- og kulturliv, kulturminnevern,

lokalmiljøutvikling og folkehelse. I tillegg kan alle typer kurs og konferanser bidra til læring

på ulike nivåer.

Strategi:

- BFK skal sikre at frivillige organisasjoner har medvirkning i fylkeskommunale

prosesser.

- BFK skal legge til rette for møtearenaer for frivillige organisasjoner.

- BFK skal utvikle folkebibliotekene som en tydelig læringsarena og læringsressurs.

Hovedmål 2: Samhandle internt og med andre aktører for å sikre god opplæring og

veiledning

Det etableres samarbeidsarenaer og gode strukturer for samhandling mellom interne og

eksterne aktører. Dette for å sikre utarbeidelse av fleksible opplæringsmodeller tilpasset

forskjellige livssituasjoner.

Kompetanse for regional utvikling

Buskerud fylke er sammensatt av bynære områder og regionale distriktsområder. Særlig i

distriktene er det viktig å rekruttere riktig og nok arbeidskraft, og dette bør sees i

sammenheng med voksnes læring. Mange av våre kommuner har de siste årene særlig hatt

problemer med rekruttering innenfor helse- og oppvekstsektoren. Den viktigste

utviklingsfaktoren for næringsliv og høyere sysselsetting er utdanning. Utdanning er nært

knyttet til samfunnets evne til innovasjon og omstilling.



Strategi:

- BFK skal samarbeide med regionrådene og lokale bedrifter for å styrke

utdanningsnivået i distriktene, møte behovet for relevant arbeidskraft og stimulere

næringslivsutvikling .

- BFK skal samarbeide med regionrådene og bedrifter for å legge til rette for opplæring

ved omstillinger og endringer i arbeidsmarkedet.

- BFK skal samarbeide med regionrådene og kommunene for å gjøre det enklere å ta

etter- og videreutdanning ved å styrke lokale læringsarenaer, herunder bibliotekene.

- BFK skal gjennom gjensidig og forpliktende samarbeid med frivillige organisasjoner,

offentlige og private virksomheter bidra til å dele kunnskap, samt styrke og spre

kompetanse som kommer frilufts-, idretts- og kulturliv til gode.

- BFK skal bidra til et kunnskapsløft for kommunene innenfor kulturminnevern.

- BFK skal være en pådriver for kunnskapsbasert samfunnsutvikling som fremmer helse

og utjevner sosiale ulikheter i helse.

- BFK skal videreutvikle den interne samhandlingen for å oppnå målsettingen om økt

utdanningsnivå i Buskeruds befolkning.

Bredt opplæringstilbud

Det er viktig å tenke opplæring i bred forstand (formell, uformell og ikke-formell) og at

opplæringen kan foregå på mange ulike arenaer. Utfordringen er å kunne arbeide fram

fleksible opplæringsløp samtidig som at det må være noe forutsigbarhet. Fleksibilitet

innebærer også at en person kan ta kurs eller fag på ulike nivåer.

Videre er det en utfordring å tilby alle voksne de fagene eller det utdanningsprogrammet de

ønsker for å kunne fullføre videregående opplæring. Årsaken er at tilrettelegging i forhold til

den enkeltes opplæringsbehov ofte fører til mange særløp.

Strategi:

- BFK skal videreutvikle samarbeidet mellom opplæringsinstitusjonene i Buskerud,

både internt og eksternt (OPUS, videregående skoler, studieforbundene, bibliotekene,

grunnskoler, høyere utdanning).

- BFK skal styrke samarbeidet på tvers av fylkesgrensene for å øke opplæringstilbudet.

- BFK skal styrke samarbeidet med NAV for å tilrettelegge og koordinere tilbud om

opplæring.

Ressurser og rammefaktorer

En mer offensiv målsetting om voksnes læring vil fordre økt ressursinnsats. Den vil også

utfordre oss til å måtte tenke nye løsninger. Det er vanskelig å anslå kostnadsrammene ved

skisserte endringer p.g.a. mange usikkerhetsmomenter som f.eks. hvor mye vil søkerantallet

øke, hvilke behov for opplæring vil det utløse m.m. Det er imidlertid ikke tvil om at det er

samfunnsøkonomisk gunstig å øke utdanningsnivået i Buskeruds befolkning. Tverrsektorielt

samarbeid vil også være et viktig utviklingsområde; ved bedre samarbeid og samhandling vil

man kunne få en bedre ressursutnyttelse for kommuner og fylkeskommune.

Strategi:

- BFK skal utarbeide økonomiske modeller som sikrer best mulig utnyttelse av

fylkeskommunens samlede ressurser slik at det understøtter Kunnskapsskolen i

Buskerud.



- BFK vil styrke samarbeidet med andre aktører (kommuner, NAV, studieforbund) slik

at alle tar et nødvendig ansvar for å legge til rette for voksnes læring.

14. Hvordan følge opp strategien?

Buskerud fylkeskommune vil utarbeide handlingsplaner på de ulike områdene i samarbeid

med interne og eksterne aktører. Handlingsplanene vil bli skrevet og koordinert i henhold til

politisk vedtatte overordnede strategier og plandokumenter. Strategien Voksnes læring i et

livslangt perspektiv gjøres kjent for alle involverte parter.

Documents

Voksnes læring i et livslangt perspektiv læri… · Voksnes læring i et livslangt perspektiv ... I lys av fylkeskommunens visjon om å skape resultater gjennom samhandling, har