1

Verdensøkonomiens utvikling og Norges økonomiske

utfordringer

Erling Røed Larsen, Professor

Institutt for samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI Nordea, 18. april 2013

Dagens foredrag

• 1. time: Situasjonen i verdensøkonomien

• 2. time: Norges økonomi • Gjennomgang av mekanismer • Inkluderer illustrerende historier og

anekdoter • Vekt på bakgrunn og forståelse –

ikke tall og tabeller

Tema 1: Verdensøkonomien • Må forstå: • 1. Gjeld • 2. Handel • 3. Kina • 4. USA • 5. Euro

Økonomisk uro, men…

4

• Euroen stadig under sterkt press, mer stimulans? – Tyskland sier: ”Nein!” – Driver ‘salamitaktikk’

• Veksten i Kina mindre • Vi har sett: tyske 2-årsrenter 0% for første

gang • Japan har blitt et museum

– Trykker voldsomme mengder yen

• Uro i Midt-Østen • Tusen-milliarder-dollar spørsmålene: • Hva skjer med euro? • Hva gjør Kina?

• MEN: USAs motor begynner å brumme!

Hvorfor vakler verdensøkonomien?

• Verden har ikke blitt rammet av en meteor…

… og siden ingen meteor har rammet jorden

• …er verdensøkonomiens produksjonskapasitet like stor som i 2007

Realøkonomien er intakt

• Fabrikkene finnes • Boligene står • Kunnskapen upåvirket • Teknologien er der • Arbeiderne har ferdighetene • Råvarene har ikke forsvunnet

• Realøkonomien er intakt

Krisen er skapt av mennesker. Løses av mennesker

• Hovedutfordring: Handelsubalanser • Verden handler ikke med månen • Da må verdens handelsoverskudd =

verdens handelsunderskudd • Men underskudd innebærer gjeld • Og gjeld mellom land er politikk • Gjeld er en fordelingskonflikt

Finanskrisen inneholdt en handelskrise

• Kina hentet ikke hjem sitt handelsoverskudd

• Plasserte det i amerikanske statsobligasjoner

• Langrenter ned, flat rentekurve • Verdipapirisering av boliglån

• Lang linje: politiske

beslutninger i Beijing økonomiske konsekvenser i Florida

Eurokrisen er også en handelskrise

• Varer går en vei: sørover • Da må gjeldsbrev sendes

motsatt vei: nordover • Hvorfor denne ubalansen? • Produktivitetsforskjeller (samt

inflasjons- og lønnsforskjeller) • Før: korrigert av devalueringer • Nå: lønnskutt eller

arbeidsmigrasjon

Verdensøkonomien er kompleks

• Og det er en god ting, vanligvis • Normalt: folk ønsker ulike ting • Noen vil kjøpe • Noen vil selge

• Problemene oppstår når alle

ønsker å gjøre det samme…

Sparesynkronisering er skummelt • Miniatyrmarked: 10 arbeidere • Alle sier: ”Skal kjøpe andres arbeidskraft. Men vil

selge min først” • Antall handler: 0

• Hvis nr. 1 sier: ”OK. Jeg kjøper først og selger

etterpå.” • Da får nr. 2 oppfylt betingelse og kjøper av nr. 3 • Da får nr. 3 oppfylt betingelse og kjøper av nr. 4

• Nr. 10 får oppfylt betingelse og kjøper av nr. 1

• Synkronisering er skummelt i makro

Om tusen år • Vil alle ha glemt Northug, Knausgård og

Skavlan • Og Springsteen, Buffet og Merkel

• De vil huske at 1,3 milliarder mennesker

ble sluset inn i verdensøkonomien på 2000-tallet

• Skulle bare mangle om det ikke ble krusninger på vannet

Likevel lurt å tenke over • Kina kunne ha byttet sitt

handelsoverskudd i komfyrer, vaskemaskiner og varmeovner

• I stedet byttet de det i amerikanske statsobligasjoner

• Hvorfor?

Gjeld er nullsumspill • Penger og gjeld forsvinner ikke • Når Ola skylder 1 million så eier Pål

en fordring på 1 million • Hvis Ola betaler Pål disponerer • Hvis Ola ikke betaler Ola disponerer

(eller noen Ola har kjøpt av)

• Gjeld er skummelt, men IKKE FORDI noen betaler eller ikke

• Gjeldsbetalinger eller ikke kan påvirke oppførsel til långiver og låntaker

Problemet med gjeld • 1. Uforbeholden hjelp ikke omstilling • 2. Omfordeling av eierskap tar tid

– I mellomtiden ruster fabrikken ned – Arbeidere sitter på gjerdet

• 3. Gjeldsproblemer får långivere til å vegre seg • 4. Gjeldsfrykt forhindrer entreprenører fra å bli

gründere – Forblir i jobben som IT-programmerer i stedet

for å starte nytt Google

16

Og handelsubalanse gir gjeldsubalanse

• Eurosoneland handler mest med hverandre handelsoverskudd i nord gjenfinnes som handelsunderskudd i sør

• Tyskland kan ikke selge til sør uten også å tenke at kjøpere må ha finansiering – Betalingsbalanse og kapitalbalanse

• Kreditorer og debitorer uløselig knyttet sammen

5 punkter på må-gjøres-listen

•1. Kina må ha ny rolle i verden •2. Valutakriger må forhindres og usikkerhet rundt verdens nest viktigste valuta (euro) må avklares

•3. USAs må gjenvinne sine mobilitets- og omskoleringsprosesser

•4. Eksportmodellen til Tyskland må ombygges

•5. Produktivitetsforbedringer må gjennomføres i Sør-Europa

1. Kina

•Kinas handelsoverskudd • Internasjonal makt •Skapte store ubalanser

•Nå: Intern uro over fordeling •Kina tvinges til å rekalibrere sin politikk

•Eksportinntekter brukes til import

•Reallokering internt: mer konsum

Kinas handelsoverskudd har gitt makt • Hendelse 1, 7. september 2010 • Kinesisk tråler, Minjinyu 5179, ”forviller seg

inn i japansk territorium” nær Senkaku-øyene

• Kapteinen Zhan Qixiong blir arrestert • 10 dager lang diplomatisk krise • Kina stopper eksport av rare earths til

Japan • Dysprosium meget viktig i bl. a.

mobiltelefoner • Kina er storprodusent • Da kapteinen blir løslatt, gjenopptas

eksporten

• Hendelse 2: Høsten 2012 • Diplomatisk krise over Senkaku-øyene

i Øst-Kinahavet • Japan frykter sabotasje fra kinesiske

arbeidere på deres fabrikker i Kina • Kinesiske havner: tollinspektørene

bruker lang tid • Kina har japanske statsobligasjoner for

USD 230 mrd.

Hvorfor vil Kina begynne å bruke verdier innenlands?

• (Og hvordan?) • For å svare på innenlandske

krav • World Bank: økonomisk frihet og

inntekt, $10 000/capita viktig terskel

• Renaissance Capital: 60 år og 150 land: blir mer demokratiske over $ 10 000

• Kina er nå på $ 7 500…

•Sveitsisk og japansk intervensjon i massiv skala •Mye internasjonal valutauro •Valuta er en bilateral størrelse

– Ikke begge sider kan svekkes samtidig – Ikke alle valutaer i verden kan svekkes

•Prof. Eichengreen: Valutasvekkelse = koordinert pengepolitisk stimulans

•Vel. Historien viser at valutakriger alltid gir handelsforstyrrelser

2.Valutakriger

Hvilke land trenger egen valuta?

• Trenger Østfold og Vestfold hver sin valuta? – Nei. Kan ha samme rente og

valutakurs • Norge og Bolivia?

– Ja. Økonomi, jus, språk og geografi

• Euroen er et politisk ønske, ikke et økonomisk verktøy

• 17 styringsspaker redusert til 1

Hvorfor er mobilitet viktig?

• Ulik økonomisk situasjon ulik justering

• Arbeidsmobilitet kan erstatte rentefleksibilitet

(E)uro • Euroen er et politisk mål, ikke økonomisk

instrument • Det politiske målet: storslagent! • Den økonomiske konsekvens: utfordrende • EU er ikke et optimalt valutaområde

– Landene er for forskjellige økonomisk – Arbeidsmobiliteten lav – Ingen finansunion og automatiske

overføringer – Ingen felles statsobligasjoner – Forskjellig holdning til inflasjon – Forskjellig produktivitetsutvikling

• Tyskland har 6% ledighet, Spania 25%

Spillet i Sør-Europa: Ingen vil være den ene som tar lønnskutt

Georgios Alexandros

Ikke lønnskutt Lønnskutt 25%

Ikke lønnskutt Lang depresjon Ulikhet og lang nedtur

Lønnskutt 25% Ulikhet og lang nedtur Kortere lavkonjunktur

3.USA • Vekstmotoren USA i gang

igjen? • Flere oppløftende rapporter

• Tenk over en av verdens

viktigste grafer – Land vokser raskt når de er

langt dårligere enn USA – Men svært vanskelig å kjøre

forbi USA

• Ekstrem evne til omstilling og innvasjon

• Patenter, mobilitet, forskning

USAs utfordringer • Hva ryster USA? • 1. Boligmarkedet lav mobilitet • Derfor QE3 $40 mrd per måned kjøp av

mortgages • 2. Skills mismatch? Got construction

workers – need app coders

• Hva vil hjelpe? • 1. Write-offs. Boligmarkedet løsner • 2. Litt inflasjon. Realgjeld og realrenter

ned • 3. USA er gode på omstilling: Direktører

går rett i jobb som baristaer på Starbucks…

4. Tyskland

• Europa må løse floke • Tyskerne er billige og bra • Sør-europerne dyre og dårlige

• Varestrøm motsvares av

gjeldsstrøm

• Tysklands eksportmodell kan ikke eksporteres

• Ikke alle kan nettoeksportere. For hvem skal da nettoimportere?

5. Men det som virkelig ville hjelpe: produktivitet

• Gjeldskrise skapt av handelskrise

• Handelskrise skapt av konkurranseevnekrise

• Konkurranseevnekrise skapt av monetær union OG produktivitetsforskjeller

Et veikart til produktivitet • Fysisk kapital (maskiner og

fabrikker) • Humankapital • Teknologi • Arbeidskultur og normer • Incentivordninger • Økonomisk struktur

Problem i Sør-Europa

Tema 2: Norsk økonomi

• Må forstå: • Norsk kostnadsnivå • Oljepengebruken • Kronekursen

Ofte stilte spørsmål • Hvorfor er det så dyrt i Norge? • Hvorfor kan vi ikke bare bruke

oljepengene? • Kan Norges Bank bare trykke

penger? • Gjør ikke penger på bok et land

rikt?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? • Et land finner noe verdifullt • MÅ utvinne og utnytte • Lokker arbeidskraft ved å øke lønn • Konkurranseutsatt (K) sektor kan ikke svare

– Matcher lønn uten prisøkning konkurs på kostnader

– Matcher lønn og hever pris konkurs fordi kundene forlater dem

– Matcher ikke lønn og beholder pris nedlegge fordi arbeiderne forlater dem

• K-sektor krymper • Overlevelse i K-sektor: Produktivitet! • Skjermet (S) sektor kan svare ved å velte

økt lønn over på økte priser • Norsk utepils dyr for å forhindre at kelnere

jobber i Nordsjøen

Gjenværende norsk industri er produktiv!

Norsk pris- og kostnadsnivå • Billige arbeidere – dyre • Dyre arbeidere – billige • Snittlønnen i Norge ligger høyt • Fordi snittverdiskapningen målt i

dollar ligger høyt • Få arbeidsintensive

eksportbedrifter

Norge: Foreløpig unngått ressursforbannelse og har høy produktivitet

Norge har svært høyt kostnadsnivå, men produserer mye verdi per time Men innfasing av oljepenger kan presse opp lønninger

Ikke noe problem hvis det matches av produktivitet Finnes superøkonomier med høyt kostnadsnivå (Manhattan/Hollywood)

Skummelt hvis lønningene øker mer enn produktivitet: Hollandsk syke

Big Mac-prisene: høye i Norge

Land Pris i lokal valuta Pris i dollar

Norge NOK 45,0 7,20

Danmark DKK 28,5 4,90

Sverige SEK 48,40 6,56

Storbritannia £ 2,29 3,48

USA $ 3,73 3,73

Euro-området € 3,38 4,33

Figur 1. Big Mac-priser i ulike land. Lokal pris og dollarpris. Juli 2010 Kilde: The Economist.

Men hvis det blir så dyrt, er det da uflaks å finne olje?

• Nei. Lønninger stiger mer enn priser

• K-sektor prisene stiger jo ikke

• Landets samlede produksjon stiger i dollar-verdi

Hva betyr dette for Norge og NOK? • Balassa-Samuelson-effekten • Akselerasjon av de-industrialiseringen • Dyrt i skjermet sektor • Innenlandske priser og lønninger stiger

• Oljefondet over 3900 milliarder • Hvis norsk arbeidstime koster 400 kroner kan

oljefondet kjøpe nesten 10 milliarder timer • Under halvparten er tilgjengelig per år!

• Press på NOK: henter hjem oljedollar • Press på rente: oljedollar brukes hjemme • Press på lønninger: budrunder

39

Oppvarming til oljepengene: Norges viktigste regnskap

• Norge: – 3,8 mrd arbeidstimer (2011) – 5 millioner mennesker lever 365 døgn à 24 t – 44 mrd levetimer

• Hver arbeidstime betjener ca. 11 levetimer • For Robinson ville det være 2-timersdag…

• Jo mer produktiv arbeidstimen er desto

bedre blir de 11 levetimene… – Pensjonistutfordring: Arbeidstimer må

betjene flere levetimer

”Productivity isn’t everything, but in the long run it is almost everything.”

Paul Krugman, Nobelprisvinner 2008

Stikkord 100 års historie: Levestandard i Norge

10-dobling av konsumet skyldes ikke arbeidsmengden…

Levestandarden øker Varemengden har økt10 ganger på

100 år

Skyldes ikke at vi jobber mer… Arbeidstidsbelastningen faller

Kilde: SSB

Avtalt arbeidstid per år, industrien

Norges nest mest stilte spørsmål: ”Kan vi ikke bare bruke oljepengene?”

• Analogi: Molde til cupfinalen – Rik onkel trykker 40 000 invitasjoner – 15 000 må stå på utsiden av Ullevaal – Ikke flere plasser ved å trykke billetter

• Tilsvarende: ikke flere timer av å finne dollar på havbunnen

• Oljefondet: snart 4000 mrd – Kan kjøpe 10 mrd arbeidstimer – Norge disponerer årlig 3.8 mrd timer…

• Har ikke nok timer må hente utlendinger eller kjøpe i utlandet

Norges timeregnskap • 2003: 3.2 mrd arbeidstimer • 2011: 3.8 mrd arbeidstimer

• Økning: 600 millioner • Disse timene snakker polsk,

svensk, dansk…

Bekymring: Oljen og produktiviteten

• Oljen fortrenger annen eksportaktivitet

• Oljeutvinning i Nordsjøen er råvareproduksjon

– Men forskjellig fra kaffebønneplukking

• Den er ultrahøyteknologisk: Gir ringvirkninger og spillover • Men: Fare for ”rent-seeking”

Todeling av norsk økonomi • En del har det godt

– Høy lønnsvekst – Høy sysselsetting – Sterk krone

• En del har det vondt – Høyt kostnadsnivå i.f.t.

konkurrenter – Stadig sterkere krone

Løsningen på alt:

• Produktivitet

Klarer vi høy produktivitetsvekst?

• Nei • Men det gjør heller ikke

mange andre

• Noe av dette kan skyldes at vekst fra høyt nivå er vanskelig

• Bare en gang bonden går fra spade til traktor

• To traktorer gir ingen ytterligere forbedring

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

1980

1983

1986

1989

1992

1995

1998

2001

2004

2007

2010

Endring i bruttoprodukt per utført timeverk. Faste priser. 5-års glidende

gjennomsnitt

Norge

Handelspartnere

Kilde: SSB, TBU, OECD og Norges Bank

…for det er arbeidstimene som teller

• Mange jobber • Men mange

jobber lite

0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0

70,0

80,0

Sysselsetting, personer og timer

Andel 15-64 i arbeid

Timer/person (15-64 år) somandel av normalår på 1750 timer

Kilde: OECD og Norges Bank

Konklusjon • Verdensøkonomien vakler

videre • Oppgang i USA • Rekalibrering i Kina • Euroen ikke avklart

• Norge går bra og vil nok gå bra

i neste 3 år • Norge har utfordringer på 10-

20-30 års sikt