1

Del 1

Utdanningsplan for spesialiteten

Medisinsk Mikrobiologi,

Oslo Universitetssykehus HF

Utdanningsplan for spesialitet Medisinsk Mikrobiologi med tidslinje for

rotasjoner internt og eksternt Medisinsk Mikrobiologi, Oslo Universitetssykehus

Del 2

Utdannelsesplan for gjennomføring

Utdanningsplan for gjennomføring av spesialiteten Medisinsk Mikrobiologi ved Oslo

Universitetssykehus ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi

Avdeling for medisinsk mikrobiologi, OUS, Ullevål og Riks Hospitalet

Godkjent den 16. 09. 2019 av klinikkleder John Torgils Vaage, Klinikk for

laboratoriemedisin

2

Innledning Formålet med Del 1 Utdanningsplan med tidslinje for rotasjoner internt og eksternt er å beskrive

plan med oppbygning og rekkefølge for hele utdanningsløpet i spesialiteten, inkludert rotasjon i

gjennomstrømsstilling. På overordnet nivå beskriver planen når læringsmålene for spesialiteten

medisinsk mikrobiologi oppnås ved avdeling for medisinsk mikrobiologi ved OUS, Ullevål og RH og

ved avdeling for infeksjonsmedisin ved OUS, campus Ullevål og ev RH.. Utdanningsplan beskriver den

ideelle prosessen for akkurat dette utdanningsløpet. Planen beskriver en hensiktsmessig rekkefølge

av læringsmålene, de ferdigheter som forventes oppnådd i hver ansettelse og krav til kompetanse

ved start av rotasjon.

Formålet med Del 2 Utdanningsplan for gjennomføring er å beskrive hvordan aktiviteter skal

gjennomføres og hvordan kompetansevurderingen av oppnådde mål vil finne sted i det daglige

arbeidet. Dette beskrives lokalt for de avdelinger som inngår i utdanningsløpet ved <avdeling> og

<avdeling>. Beskrivelser fra utdanningsplanen for gjennomføring skal fylles inn i søknad om

godkjenning av utdanningsvirksomhet.

Utdanningsplan for gjennomføring vil danne grunnlaget for Del 3 individuell utdanningsplan som

den enkelte LIS skal ha i henhold til forskrift om spesialistutdanning. Den individuelle

utdanningsplanen skal sørge for en gjensidig forpliktelse og være et verktøy for planlegging og

oppfølging av den enkelte LIS.

3

Innholdsfortegnelse

Innledning

Forkortelser

Innholdsfortegnelse

Del 1 Utdanningsplan for spesialiteten Medisinsk mikrobiologi

1.1 Utdanningsplan med tidslinje (tabell)

1.2 Krav til kompetanse før rotasjon

Del 2 Utdanningsplan for gjennomføring for spesialiteten

2.1 Utdanningsplan for gjennomføring for spesialiteten Medisinsk mikrobiologi fast ansettelse

2.1.1 Hensikt og målsetning

2.1.2 Beskrivelse av det enkelte sykehus/avdelingen(e) i helseforetaket

2.1.3 Utdanning

2.1.4 Veiledning og faglig utvikling (leger i spesialisering) 2.1.5 Supervisjon av leger i spesialisering

2.1.6 Felles kompetansemål (FKM)

2.1.7 Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål og egnethet

2.1.8 Internundervisning

2.1.9 Forskningsaktiviteter

2.1.10 Evaluering og revisjon av utdanningsplanen

2.1.11 Annet

2.2 Utdanningsplan for gjennomføring for spesialiteten Medisinsk mikrobiologi gjennomstrømningsstilling Som punkt 2 dersom aktuelt

4

DEL 1 Utdanningsplan for spesialiteten med tidslinje for rotasjon internt og

eksternt for Medisinsk Mikrobiologi

Formålet med utdanningsplan med tidslinje er å vise hvor utdanningen skal foregå, hvilket læringsmål som kan gjennomføres hvor, ønsket rekkefølge på gjennomføring av tjenesten og estimert tid for de ulike delene av utdanningsforløpet. Spesialiteten medisinsk mikrobiologi er i stor grad et erfaringsfag, og ikke et prosedyrefag slik som f.eks. kirurgiske spesialiteter. Både volum og god faglig bredde i analyser, prøver og pasientkasus man ser og diskuterer i kollegiet er med på å definere utdanningen. Oslo Universitetssykehus er Norges største sykehus, og har både lokalsykehus-funksjoner, så vell som henvisnings-sykehus funksjoner som er både regionale for Helse Sørøst og nasjonale for hele landet. Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved OUS er fordelt på 2 lokalisasjoner; Rikshospitalet (RH) og Ullevål sykehus. Avdelingen utfører rundt 1 500 000 analyser per år, og mottar prøver fra fastleger og helsestasjonene i Oslo, så vell som fra lokalsykehusene Lovisenberg, Diakonhjemmet, og Ullevål, og fra RH, ti tillegg til prøver fra hele landet. Avdelingen har Nasjonale referanse funksjoner vedrørende diagnostikk av CMV, medisinske sopp-infeksjoner, Toxoplasma gondii, HIV, og syfilis, og molekylær diagnostikk av human patogen parasitologi, og mottar prøver til analyser og vurderinger fra hele landet. OUS RH har nasjonal funksjon for transplantasjonsvirksomhet og umiddelbar post-transplantasjons oppfølging av pasientene. Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved OUS jobber tett med de forskjellige medisinske fagmiljøene i analyser og vurderinger av transplantasjons-pasienter. Legene ved avdelingen deltar aktivt i diskusjoner rundt vurdering av pasientkasus, anbefalinger av prøvetaking, vurdering av prøver, tolking av prøvesvar og videre behandling av pasientene. Leger ved avdelingen er også med på å forfatte nasjonale anbefalinger og retningslinjer i denne oppfølgingen.

Utdanningsplan

Tid av utdanning Helseforetak

Sykehus/

DPS

Avdeling/

læringssted Læringsmål

0-1 år OUS Ullevål el. RH Bakteriologisk avdeling LM: 1-5, 7-14, 29-47, 87-103

1-2 år OUS Ullevål el. RH Bakteriologisk avdeling LM: 6, 15-22, 33-47, 87-104

2-3 år OUS Ullevål el. RH

Virologisk og Serologisk

avdeling LM: 23-28, 48- 57

3-4 år OUS Ullevål (ev RH) Infeksjonsmedisinsk avdeling LM: 127-135

4-5 år OUS

Ullevål og RH (LIS

er tilknyttet

bakteriologisk

enhet eller virus/

serologi enhet i ut-

gangspunktet)

Tjeneste sopp-labben,

Parasittologi-tjeneste,

Molekylærbiologisk tjeneste,

Sykehushygiene og

smittevern tjeneste,

kvalitetssikring, og

administrasjon og ledelse. LM: 58-73, 78-86, 104-126

5

Den store faglige bredden og volumet man ser ved OUS er med på å sikre en meget god LIS utdanning ved avdelingen, av samme grunn er det heller ikke stilt krav til at LIS skal ha gjennomført noen læringsmål før de begynner å jobbe ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi OUS. Utdanningskandidaten vil også oppdage at en del av læringsmålene overlapper hverandre, og at det i praksis blir en kontinuerlig utdannelses prosess, hvor man stadig bygger på grunnkunnskapen i faget. Slik at læringsmål som i følge planen dekkes i de første årene, utdypes stadig i de senere årene også.

DEL 2 Utdanningsplan for gjennomføring for spesialiteten Medisinsk

Mikrobiologi fast ansettelse

Del 2 skal beskrive utdanningsplan for spesialiteten og er en forutsetning for godkjenning fra Helsedirektoratet. Hvilke læringsmål og hvilke arena som skal benyttes vil dokumenteres gjennom Kompetanseportalen Dossier og fylles ut i søknadsmalen til Helsedirektoratet. Helseforetaket må godkjennes som utdanningsvirksomhet i spesialistutdanningen av leger, i henhold til Spesialistforskriften § 19 pkt. e) med Rundskriv.

Fra forskriften: § 19. Utdanningsvirksomhetenes ansvar for utdanningen er å utarbeide en plan for hver av

spesialitetene det søkes godkjenning for. Planen skal blant annet inneholde opplysninger om

- hvilke læringsmål virksomheten kan oppfylle

- hvilke læringsarenaer innenfor virksomheten som kan tilby de ulike læringsmålene

- hvilke læringsmål som kan tilbys ved andre virksomheter gjennom avtaler

- hvordan det vil legges til rette for supervisjon på de enkelte læringsarenaene

- hvordan veiledningen og vurderingen organiseres og gjennomføres i virksomheten

- hvordan virksomhetens spesialister skal benyttes i supervisjonen

- hvordan teoretisk undervisning inngår som del av spesialistutdanningen knyttet til de enkelte læringsmålene

- hvordan forskning inngår som en del av spesialistutdanningen

- hvordan virksomhetens akademiske og kliniske kompetanse skal benyttes for å oppnå læringsmålene knyttet til forskning.

Oslo universitetssykehus HF har på overordnet nivå organisert utdanning av LIS følgende: a) Organisering og ansvarsplassering: OUS har ansvar for 44 spesialiseringsløp fordelt på 13 klinikker. Klinikkleder er øverst ansvarlig for LIS utdanning i sin klinikk med en tydelig delegering i lederlinjen beskrevet i nivå 1 prosedyre. Innen hver spesialitet opprettes det Utdanningsansvarlige overleger som sammen med nærmeste leder legger til rette for læringsarenaer som muliggjør oppnåelse av læringsmål/læringsaktiviteter, bidra til styrket supervisjon og veiledning, etablere struktur for vurderinger av LIS underveis. Utdanningsansvarlige overleger har ansvar for lokale utdanningsutvalg der også LIS er representert. Utdanningsutvalgenes mandat er å sørge for at alle LIS får veiledning og vurdering, utarbeide program for internundervisning, samt jobbe med struktur og innhold for å bedre LIS utdanningen lokalt. OUS oppretter en «utdanningskoordinerende overlege» knyttet til Utdanningsavdelingen, en stabsfunksjon for direktøren, som vil ha tett kontakt med utdanningsansvarlige overleger. Utdanningsavdelingen vil holde regelmessige møter i klinikkene der LIS også deltar og sørge for nødvendig støtte med hensyn til maler, veilederkurs, e-læring, vurderingskompetanse for klinikkene. b) Veiledning og vurdering: Veiledning skal organiseres med 1 time/mnd. i starten av LIS utdanningen. Etter hvert kan veiledning skje noe sjeldnere. Det etableres vurderingskollegier lokalt. Hvert halvår legges det opp til et møte i vurderingskollegiet der aktuelle veiledere, utdanningsansvarlig overlege, nærmeste leder og aktuelle supervisører deltar. Her gjennomgås den enkelte LIS med hensyn til progresjon etter et validert skjema. Veileder, i

6

samarbeid med utdanningsansvarlig overlege, følger opp LIS basert på innspill i vurderingskollegiet. Krav til gjennomføring er dokumentert i nivå 1 prosedyre og retningslinjer for vurderingsmøter finnes i OUS styringssystem, e-håndbok. c) Kompetanseheving OUS har utviklet og gjennomført flere to dagers veileder- og supervisjonskurs for overleger i sykehuset. Vi vil fortsette med ca 5 kurs/år. Fra OUS deltar i 2019 seks personer på TTT kurs i 6 veiledning og kommunikasjon i regi av Regionalt Utdanningssenter. Disse vil få et ansvar for lokal opplæring innen veiledning og kommunikasjon. Behovet er stort og det vil ta tid før alle som får et veilederansvar vil ha den nødvendige kompetanse. Med hensyn til vurderingskompetanse vil det bli gjennomført egne tiltak internt i sykehuset, der de utdanningsansvarlige overlegene er målgruppen.

Avdelingens/seksjonens utdanningsplan

2.1.1. Hensikt og målsetting

Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved OUS, er fordelt på RH og Ullevål sykehus. Avdelingen inkluderer: Bakteriologisk seksjon, Virologisk seksjon, Serologisk seksjon, og Seksjon for Utvikling. Under bakteriologisk seksjon faller følgende ansvarsområder: Bakteriologi, Parasittologi, Mykologi og Mykobakteriologi. Avdelingen mottar rundt 1,5 millioner prøver årlig fra fastleger og primær helsetjenesten, så vell som fra spesialisthelsetjenesten med lokalsykehusene i Oslo som inkluderer Ullevål sykehus, Diakonhjemmet og Lovisenberg, samt RH. Som tidligere nent har avdelingen flere Nasjonale referansefunksjoner, og mottar prøver til vurdering og «second-opinion» fra hele landet (som inkluderer både primærhelsetjenesten og spesialist helsetjenesten i resten av landet). Innen flere fagområder er avdelingen alene om å utføre enkelte analyser/ tester og vurdering i hele landet. RH er også det eneste sykehuset i Norge hvor det blir utført organtransplantasjoner, og avdelingen mottar prøver til akuttvurdering i forhold til transplantasjonsutredning.

2.1.2. Beskrivelse av det enkelte sykehus/avdelingen(e) i helseforetaket

Arbeidsoppgaver, medisinsk teknisk utstyr, bibliotek/litteraturtilgjengelighet, samarbeidende sykehus, spisskompetanse på de ulike sykehusene, forskningsaktivitet. Arbeidsoppgavene som utføres er relatert til diskusjoner fra henvisende leger, både i forhold til pre-analytiske vurderinger om hvilke prøver som skal taes, hvordan, og hvor de bør sendes, samt post- analytiske vurderinger av videre utredning, tolkning av prøvesvar og videre behandling av pasientene. Leger i spesialisering (LIS) deltar aktivt i denne prosessen. Ved behov rådfører LIS i avdelingen seg med andre kollegaer, både inn og utland. Faglitterære bøker og oppslagsverk blir aktivt brukt for å søke den beste, mest egnede og korrekte diagnostiske vurderingen for de forskjellige pasientkasus. OUS tilbyr elektronisk tilgang til en stor portefølje av medisinske tidsskrifter og databaser, og har en god bibliotektjeneste. Medisinsk teknisk utstyr er en essensiell del av vår medisinske hverdag, og brukes aktivt i analysering og vurdering av prøver. LIS deltar i disse vurderingene og analysene. Avdelingen har bred tilgang til medisinsk utstyr innen flere fagfelt.

7

Avdelingen har en signifikant spisskompetanse og forskningsproduksjon, innen flere fagfelt, og en overlegegruppe med bred akademisk kompetanse. Flere av legene er dobbelt-spesialister og en del av legene har PhD grad. Avdelingen satser aktivt økt synlighet i fagmiljøene internasjonalt, og flere av legene er involvert i nasjonal og internasjonale veiledende organer (f.eks: AFA, nordicAST, LeishMan og ESCMID Study Group for Clinical Parasitology). I de siste årene har avdelingen jobbet aktivt for at LIS, overleger og andre faggrupper skal være representert med bidrag (abstrakt/postere) på nasjonale og internasjonale kongresser. Fysisk utforming av avdelingen og arbeidsplassene. Har spesialister og LIS kontorplasser i samme korridor/lokaler. Hvordan kontorene er utstyrt. Hvordan evt. poliklinikk, laboratorium, bibliotek, samarbeidende seksjoner er plassert i forhold til avdelingen/seksjonen. De fleste legene i avdelingen deler kontorer, dog noen få overleger har egne kontorer. Alle LIS deler kontor med andre LIS, men har egne kontorplasser hvor de jobber og oppbevarer egne papirer, faglitteratur ol. Alle kontorplasser er utstyrt med egne PC’er med intranett og internett tilgang, og nødvendig kontormateriale. I laboratoriene er det egne arbeidsplasser med PC’er hvor man utfører avlesning og vurdering av prøver. For utfyllende informasjon se punktene over også. Organisering av avdelingen/seksjonens drift, rotasjonsordninger, tjenesteplaner m.v. Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved OUS, er fordelt på RH og Ullevål sykehus. Avdelingen inkluderer: Bakteriologisk seksjon både på Ullevål og RH, Virologisk seksjon, Serologisk seksjon, og Seksjon for Utvikling. Under bakteriologisk seksjon faller følgende ansvarsområder: Bakteriologi, Parasittologi, Mykologi og Mykobakteriologi. Legegruppen jobber i tett samarbeid med bioingeniørgruppen. Ved Ullevål har bakteriologisk seksjon åpningstid fra kl. 08.00 til kl. 22.00 på hverdager, og 08.00 til 15.30 i helgene. Legene har vaktberedskap i denne åpningstiden. Ved serologisk seksjon ved Ullevål har man åpningstid fra kl. 08.00 til kl. 17.00 på hverdager og 08.00 til 15.30 på lørdager. Ved RH har bakteriologisk seksjon åpningstid fra kl. 08.00 til 15.30 og lørdager og fra kl. 09.00 til 14.30 på søndager, mens virologisk seksjon har åpningstid fra kl. 08.00 til 17.00 på hverdager samt kl. 08.00 til 15.30 på lørdager. På RH har legegruppen vaktberedskap hele døgnet, og rykker inn for analyser ved behov på kvelds og nattetider. Legene går i henholdsvis 8 og 10 delt vakt-rotasjon på Ullevål og RH. LIS og overleger går samme vaktturnus. Antall spesialister med stillingsprosent Det er 21 legestillinger i avdelingen, hvorav 9,5 stillinger er LIS stillinger. 17 leger er godkjente spesialisert i faget medisinsk mikrobiologi. 12 Leger har godkjent PhD grad. To av overlege stillingene er 100 % Professorat ved UIO, og tilknyttet avdelingen 20 % hver, ut over dette er ytterligere 3 stillinger 1ste amanuensis stillinger tilknyttet UIO 20% hver. Leger med andre spesialiteter som arbeider på avdelingen/seksjonen. Det er 10 leger ved avdelingen som er spesialister i andre fag også, disse inkluderer spesialitetene Pediatri, Indremedisin og Infeksjonsmedisin. Fagpersonell med andre profesjoner på avdelingen/seksjonen. Leger, bioingeniører, mikrobiologer, biologer, realister og bioinformatikere. Beskrivelse av eventuelle vaktordninger for LIS og spesialistene. Både på Ullevål og RH går overleger og LIS i samme vaktordning. Ved RH har man 10 delt vaktordning med tilstedevakt i avdelingens åpningstider og hjemmevakt resten døgnet hver dag hele året. Vakthavende må rykke ut ved aktuelle problemstillinger og behov. Ved Ullevål har vakthavende

8

lege vakt fra kl. 08.00 til kl. 22.00 på hverdager; med aktiv tilstedeværelse fra kl. 08.00 til kl. 17.00, mens fra kl. 17.00 til kl. 22.00 har vakthavende hjemmevakt svarer på henvendelser fra bioingeniører og klinikere, svarer ut blodkultur funn og andre viktige prøvesvar. I tillegg har man begge steder aktiv tilstedeværende vakt med avlesning og ut-svaring av prøver i helgene (både lørdager og søndager). Avdelingene ved begge lokalisasjoner behandler og vurderer prøver hver eneste dag hele året.

2.1.3. Utdanning

Beskriv utdanningsutvalgets, eller lignende se Spesialistforskriften § 19 b), medlemmer og funksjonsperiode. Utdanningsutvalget ved Avdeling for mikrobiologi ved OUS består av to LIS, en fra RH og en fra Ullevål sykehus, samt 3 leger som er ferdige spesialister i medisinsk mikrobiologi (hvor en av legene jobber 50 % med pHD grad). De to LIS legene er begge nye inn i utvalget i løpet av de siste 12 mnd. De andre tre legene i utvalget har sittet i flere år, og «rykket frem» fra å være LIS representant til å være ferdige spesialister i faget. Leder av utdanningsutvalget er også Utdanningsansvarlig overlege ved avdelingen. Utdanningsutvalget har generelt hatt jevnlige møter 3-6 ganger per år de siste årene, og jobbet med enhetlig utdannelsesløp ved de to lokalitetene samt utvalget har også jobbet sammen om å beskrive læringsmålene og læringsaktivitetene den nye «LIS-utdanningen» som nå er innført.

Organiseringen av utdanningen for leger i spesialisering (introduksjonskurs/fadderordning) i kombinasjon med avdelingens driftsoppgaver, (supervisjon, drøfting av pasientkasus, kontinuitet i pasientbehandlingen, rutinemøter m.v.) Ved nyansettelser får alle LIS oppnevnt en veileder. Det er tett oppfølging av nyansatte LIS, både fra andre leger og bioingeniører, i opplæring av laboratoriedata systemene så vell som mikrobiologifaget. Nyansatte LIS på begge lokaliteter har stort sett 3-9 måneder med opplæring på bakteriologisk enhet før de er vakt-klar og deltar i «vanlig drift» i avdeling. Variasjon i tiden før den enkelte LIS er vaktklar avhenger av hvilken erfaring den enkelte LIS har på forhånd, og hvor raskt man tilegner seg kunnskapen. Ved bytte fra bakteriologisk enhet til virologi og serologi, har LIS igjen flere 3-9 måneder med innføring, før man jobber selvstendig i avdelingen vanlige drift her også. LIS jobber tett med overleger og andre kollegaer i en mester-svenn situasjon, hvor det ofte er nesten daglig supervisjon, oppfølging og diskusjon av pasientkasus og analyser. Avdelingen deltar aktivt i vurdering og utsvaring av SLP`er (sammenliknende laboratorieprøver), hvor alle akkrediterte analyser som utføres i avdelingen blir sammenliknet mot en norsk, nordisk eller europeisk standard, for å vurdere avdelingens kvalitet på analyser og utsvaring. LIS deltar aktivt i SLP vurderinger. Organisering av/tid til faglig fordypning: mdt-møter, mmm-møter, kek-møter, etikkmøter, pasientsikkerhetsvisitt, data-/litteraturtilgjengelighet, mulighet til forskningsdeltakelse og forskningsveiledning. Det gjennomføres ukentlig LIS undervisning og generell undervisning i avdelingen til alle. I tillegg gjennomføres det ukentlig «benkvisitter» hvor man diskuterer pasientkasus/ mikroskopi funn/ mikrobe funn osv. LIS får i snitt 1 fordypnings-dag annen hver uke. LIS deltar i alle felles-faglige møter i avdelingen, kvalitetssikring, samt metode oppdatering og utvikling. LIS deltar etter hvert i utdannelsen i å skrive faglige prosedyrer og oppdateringer. De fleste LIS deltar også aktivt i forskningsprosjekter, eller de er planlagt inn i kommende prosjekter i varierende grad. Alle LIS skal også ha egne fordypnings og utviklingsprosjekter.

9

Helseforetaket skal ifølge Spesialistforskriften § 21 sørge for at det utarbeides en individuell utdanningsplan med et utdanningsløp i samråd med legen og at planen revideres ved behov. Alle LIS ved avdelingen har egne individuelle utdanningsplaner, som inntil i 2019 har vært innlevert som del av SERUS rapportene årlig. LIS utarbeider utdanningsplanen sin i samråd med veileder, og videre fremdrift i utdannelsesforløpet diskuteres med avdelingsleder, slik at det tilstreber at LIS kan gjennomføre det fulle utdanningsforløpet innenfor normert tid så langt det lar seg gjøre og er faglig forsvarlig. Utdanningsplanen er hele tiden dynamisk og under revisjon, slik at om den enkelte LIS har behov for endring i planen sin lar det seg stort sett gjøre.

Beskriv hvordan de individuelle utdanningsplanene justeres dersom utdanningsbehovene til leger i spesialisering ikke kan oppfylles samtidig/til ønsket tidspunkt. Det gjøres alltid individuelle tilpassinger; noen LIS begynner i vakt etter 5 måneder med opplæring, mens andre bruker 12 måneder eller mer. Dette blir vurdert ut i fra faglig forsvarlighet og fornuft. Dette medfører naturlig nok også at enkelte LIS kan bli forsinket i videre rotasjon til andre enheter.. Når dette skjer forsøker man etter beste evne å optimalisere opplæringen og ansvar for den enkelte LIS. Om en LIS f.eks. blir holdt igjen i en enhet, fordi en annen kollega er nyansatt og ikke godt nok opplært, kan det være at den LIS som holdes igjen får mer ansvar og «overlege» oppgaver for å fortsette utviklingen og opplæringen. Avdelingen forsøker etter beste evne å være så rettferdig som mulig ovenfor sine LIS kandidater, slik at alle skal få utvikle seg etter beste evne. Det sørges også for at LIS får delta på 2 obligatoriske krus hvert år, og gjerne også 1 annet møte eller en kongress om det lar seg gjøre. Helseforetaket skal sørge for etterutdanning, jf. Lov om spesialisthelsetjenester, § 3-10. Opplæring, etterutdanning og videreutdanning. Overleger og legespesialister ved avdelingen skal også ha kompetanse-utviklingsplan, og delta på kurs, kongresser og andre møter for å videreutvikle, etterutdanne og videreutdanne seg. Dette har det vært spesielt fokus på i de siste årene, og avdelingen jobber for at skal bli gjennomført for alle de aktuelle kandidatene. Overlegene tjerner også opp til og får gjennomført overlege-permisjoner for faglig fordypning, dog dessverre kan dette ofte bli noe forsinket pga. manglende lege-ressurser i avdelingen. Beskrivelse av koordinering og planlegging av etterutdanning for ferdige spesialister. Avdelingen har laget en oversikt over de mest aktuelle kurs og kongresser som holdes hvert år. Legene melder inn i oversikten hvilke kurs og kongresser de helst ønsker å delta på hvert år, og så tilstrebes dette gjennomført i forhold til bemanningssituasjonen i avdelingen. Det tilstrebes så langt som mulig at overleger også skal få dra 2 kurs/ kongresser hvert år. I tillegg tilstrebes det at man skal kunne hospitere ved andre laboratorier og få gjennomført overlege permisjoner. Deltakelse på eksterne kurs, kongresser m.v. Vennligst se over for utfyllende informasjon.

2.1.4. Veiledning og faglig utvikling (leger i spesialisering)

Beskriv hvordan veiledning og vurdering skal organiseres og gjennomføres ved læringsarenaen (tekst sammenfaller med punkt i søknadskjema): Det er lagt opp til at LIS i avdelingen skal ha veiledning 1 gang hver måned initialt, men siden planlegges det noe mer sjeldent alt etter behov. Alle LIS får tildelt veileder ved nyansettelse, og både veileder og LIS har ansvar for å kalle inn til veilednings-samtale. LIS har ansvar for å skrive referat. Det har vist seg å være vanskelig å gjennomføre en fast dag per måned, fordi veileder og LIS ofte er opptatt på forskjellige arenaer og ikke kan møtes da. Dog samtidig har LIS og overleger svært tett mester-svenn kontakt i avdelingen, og LIS får i stor grad mye uoffisiell veiledning også.

10

Hvem er veiledere, har de veilederkurs og for hvilke leger i spesialisering. Alle overleger i avdelingen som er veiledere, er ferdig utdannede spesialister i faget. Høsten 2019 gjennomfører 5 leger i avdelingen de offisielle veileder kursene. I tillegg er det planlagt at ytterligere overleger gjennomfører offisielle veileder kurs i det neste året. Legene i avdelingen har siden 2016 hatt årlige faglige inspirasjons-samlinger på Soria Moria. Her har den nye LIS utdanningen og veiledning blitt aktivt diskutert og bragt opp som egne temaer fordi avdelingen oppfatter viktigheten av dette. Organisering av veiledningen, hvor ofte, inn i tjenesteplanene for spesialister og LIS. Vennligst se 2.1.4 a for informasjon. Gruppeveiledning og individuell veiledning. Hittil har det ikke vært gjennomført gruppeveiledning ved vår avdeling, kun individuell veiledning av den enkelt LIS. Det blir gjennomført gruppe-opplæring og supervisjon, men ikke veiledning. Vi har per i dag ikke konkrete planer om gruppeveiledning i mikrobiologifaget, men det planer om gruppeveiledning i etikk og overordnede felles kompetansemål med hele klinikk for laboratoriemedisin. Når LIS tjenestegjør ved virksomhet man har avtale med (eksternt), hvordan ivaretas veiledningen da? Når LIS ved mikrobiologisk avdeling gjennomfører klinisk tjeneste, får de utnevnt ny veileder i klinikken som da følger dem opp. Likeledes får LIS i infeksjonsmedisin som gjennomfører sideutdanning i mikrobiologi, veileder ved mikrobiologisk avdeling når de gjennomfører denne tjenesten.

2.1.5. Supervisjon av leger i spesialisering

Beskriv hvordan det vil legges til rette for supervisjon i på de enkelte læringsarenaer (avdelingen/enheten), herunder hvordan spesialister og andre skal benyttes i supervisjon Det meste av opplæring i faget mikrobiologi gjennomføres med mester-svenn metoden i lang tid, inntil det oppfattes faglig forsvarlig at LIS svarer ut analyser uten tilsyn. Enkelt kasus og prøver, av interesse og signifikans diskuteres ofte i plenum, for best mulig læringseffekt av hele kollegiet. I tillegg til jevn mester-svenn opplæring, gjennomføres det «benk-visitter» hvor interessante og viktige funn vises til alle kollegaene for optimalisering av læringsutbytte. Miljøet i avdelingen er ellers svært åpent og det tilstrebes at man skal ha lav terskel for å diskutere analyser, vurderinger og besvarelser. Beskrivelse av organisering/praktisering av supervisjon av LIS, inkludert de som roterer fra andre helseforetak. Finnes det struktur på hvem som er dagens/ukens supervisør? LIS som roterer fra andre avdelinger eller helseforetak, blir vurdert, behandlet og inkludert i opplæring på lik linje med egne LIS, dog man opplever naturlig nok at LIS fra andre mikrobiologiske avdelinger kommer raskere inn i den daglige driften, pga. bakgrunns-kunnskaper i faget, enn «helt» nye LIS gjør. De ulike enhetene lager ukes-lister for hvilke leger som har de ulike ansvars-oppgavene. For LIS i opplæring, er det alltid koblet til en overlege eller erfaren LIS, som skal ha tilsyn bak. Ellers tilstrebes det alltid at det skal være minst en overlege eller meget erfaren LIS i avdelingen daglig, for å kunne svare på vanskelige faglige spørsmål. I tillegg er de ulike fag- områdene fordelt på spesialistene i avdelingen, slik at generelle faglige spørsmål kan og bør stilles til den som har faglig ansvar.

11

2.1.6. Felles kompetansemål (FKM)

Beskrivelse av organisering og gjennomføring av oppnåelse av FKM. Gruppeveiledning. Tverrfaglig? Klinikk for laboratoriemedisin (KLM) har planlagt felles gruppeveiledninger på tvers av spesialitetene, med gjennomgang av LM fra områdene etikk, forskningsforståelse, kommunikasjon og samhandling. Det vil bli to gruppeveiledninger i året over 4 år, hvor hvert tema har to gruppeveiledninger.

2.1.7. Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål og egnethet

Beskrivelse av plan for evaluering av LIS' faglige progresjon. Det har hittil ikke vært en prosedyre liste i faget mikrobiologi, men en sjekkliste som skal utfylles, og sendes inn når man søker om spesialist godkjenning. Denne sjekklisten er delvis videreført med læringsmål og læringsaktiviteter i den nye LIS utdanningen. De ulike læringsmålene og læringsaktivitetene fylles ut av LIS i Dossier, og alt etter faglig viktighet og nivå på de ulike målene og aktivitetene vil enten LIS selv kunne kvittere dem ut selv, eventuelt kan supervisør (som kan være både en fagbioingeniør eller en spesialist i faget), eller veileder/ fagligansvarlig spesialist kvittere dem ut. Ved svært viktige læringsmål eller aktiviteter er det planlagt at dette skal vurderes i evalueringskollegium, for helthetlig vurdering av flere faggrupper og kollegaer. Den enkelte veileder skal vurdere LIS sin fremgang, og så diskutere dette med avdelingsleder og eventuelt utdanningsansvarlig overlege ved behov. Beskrivelse av plan for vurdering av og tilbakemelding på LIS' egnethet i faget. Dette vil bli gjennomført i evalueringskollegiet, samt med veileder, utdanningsansvarlig overlege og avdelingsleder. Organisering av godkjenning av oppnådde læringsmål i Dossier (hvem, hvordan, fortløpende) Vennligst se punkt 2.1.7a for utdypende informasjon.

2.1.8. Internundervisning

Tidspunkt, varighet og eventuelt sted for gjennomføring av undervisningen. Utdanningsansvarlig overlege har på et tidligere tidspunkt ført opp alle aktuelle faglige emner som skal dekkes i LIS undervisning i en 3 års rullerings-tabell. Slik at alle emnene skal kunne bli gjennomført i løpet av en 3 års-syklus. Det er organisert LIS undervisning en gang per uke (har tidligere vært på tirsdager, i de siste 9 månedene på mandager), hvor emner fra rulleringstabellen skal undervises om helst annen hver uke, mens de andre ukene er det planlagt artikkel gjennomgang eller gjennomgang faglige metoder/ prosedyrer i avdelingen. Annen hver torsdag er det nasjonal nettundervisning. Det ønskes og tilstrebes at både LIS og overleger deltar på og er aktive i all undervisning. I tillegg er det ukentlig benkvisitter, hvor viktige og interessante kasus og faglige emner diskuteres på en praktisk måte, ofte med fremvisning av mikroskopiske funn, vekst på skål, eller ved virus/ serologisk avdeling vises det frem analyse svar for faglig diskusjon. Ut over dette er det ukentlig onsdags-undervisning for alle i avdelingen (både bioingeniører og leger). Legene har felles undervisning med infeksjonslegene en gang per måned i tillegg til annen undervisning.

12

I tillegg er det også slik at LIS og overleger som har vært på kongresser, i etterkant skal holde korte faglige innlegg i avdelingen, og oppdatere kollegaer i forhold til ny og interessant viten. Fordeling av ansvar for den teoretiske undervisningen: Faglig innledning. Presenslister. Vennligst se over. På hvilken måte settes det av tid til forberedelse og etterarbeid for denne undervisningen. LIS har fordypningsdager annen hver uke, hvor de bør ha tid til å lage undervisning. Langtidsplan for teoriundervisning som sikrer planmessig gjennomgang av sentrale tema i faget over perioder på 2 – 3 år må også utarbeides. Det kan føres én liste pr semester, evt. Års-hjul. Som nevnt over laget utdanningsansvarlig en slik 3 års-rulleringstabell for aktuelle faglige emner for noen år siden, og LIS får tildelt eller velger emner fra denne listen. Emner som blir tatt opp i undervisning, hukes så fortløpende av, slik at man ikke skal repetere noen emner og ikke dekke andre. Denne rulleringstabellen ligger i en mappe på intranettet, under avdelingens medisinske fane, tilgjengelig for alle til å se på fortløpende. Hvordan tilgjengelig gjøres innholdet i internundervisningen for repetisjon i etterkant? Det er laget en mappe på intranettet, under avdelingens medisinske fane, hvor internundervisning skal lastes opp og lagres, slik at alle kan se på den i etterkant. Annen undervisning som gjennomføres i avdelingen, dette inkluderer også ofte student undervisning blir også lastet opp, slik at man kan lære av dette også. Plan for internundervisning publiseres på intranettet/henges opp i avdelingene: Under følger et eksempel på avdelingens faste planlagte LIS undervisning og nettundervisning, listen fylles ut fortløpende av den LIS som har fått tildelt ansvaret.

Dato Nett/ lokalt

Tittel Ansvarlig Sted Ordstyrer

19/8 Journal Club SLP KWG

26/8 LIS Meningitt/encephalitt EQP

29/8 Nett Zikavirus-epidemien i 2016 fra et internasjonalt og nordisk perspektiv

Regine Barlinn RH Stavanger

2/9 Journal Club AT ?

9/9 LIS Inf hos imm suppr: Ig-mangel JCH

16/9 Journal Club LD

19/9 Nett St Olav Drammen

23/9 LIS HB

30/9 Journal Club Høstferie AL

7/10 LIS PH

10/10 Nett Kristiansand Lillehammer

14/10 Journal Club JCH

17/10 Nett AHUS Tromsø

21/10 LIS BS

28/10 Journal Club ETL (perm) AT

31/10 Nett

Fredrikstad Haukeland

4/11 LIS Enterobacteriaceae AT

13

Som det fremgår av tabellen over, inkluderer denne ikke felles undervisning med infeksjonsavdelingen, eller onsdagsundervisning. For disse er det egne tabeller.

2.1.9. Forskningsaktiviteter

Helseforetaket må ifølge Spesialistforskriften § 19 e) opplyse om hvordan forskning inngår som en del av spesialistutdanningen, eventuelt må det gjøres avtale om rotasjon for LIS med et helseforetak som tilbyr forskningstjeneste i spesialiteten. Antall spesialister med doktorgrad. Det er 9 overleger i avdelingen som godkjent PhD grad.

Hvordan forskning er integrert i avdelingens/seksjonens virksomhet. Avdelingen har aktiv forskning innen virologi, mykobakteriologi, og bakteriologi, samt i det siste året har avdelingen startet forsknings prosjekter innen parasittologi. Flere av legene ved avdelingen har søkt Helse Sør Øst for støtte til både PhD, Post Doc prosjekter, samt åpen prosjekt støtte, både innad i avdelingen og i samarbeid med andre medisinske og kirurgiske fagområder. En av legene ved avdelingen deltar også aktivt i et internasjonalt parasittologi-nettverk, og er med på felles internasjonale forskningssøknader. I flere andre fagområder er også avdelingen godt representert internasjonalt.

Hvordan det undervises i vitenskapsteori, forskningsmetodikk og –etikk. Avdelingen har hatt en egen åpnet forskningsforum hvor forskjellige prosjekter har blitt presentert. I 2017 startet flere av legene i avdelingen, sammen med andre kollegaer, forskningsnettverket TTA (Turning the Tide of Antimicrobial resistance), som har utviklet seg til å bli et nasjonalt forskningsnettverk som jobber for å øke forskning rundt antimikrobiell resistens. TTA gjennomfører flere årlige konferanser og møter, og ansatte i avdelingen oppfordres til å delta på disse. Her blir det også planlagt å ta opp vitenskapsteori og forskningsmetodikk og etikk. Ellers er dette også planlagt diskutert på avdelings-seminarer. Her er det et ønske fra flere i avdelingen, at man diskuterer det i enda større grad, og tar det opp i enda større grad.

Hvordan det organiseres at LIS i løpet av sin tjeneste deltar i et prosjekt innen forskning, fagutvikling eller kvalitetssikring.

11/11 Journal Club BS

14/11 Nett

FHI RH

18/11 LIS EQP

25/11 Journal Club VPDS

28/11 Nett Meningokokksykdom Ane Kristine Natvik

Asker og Bærum

St Olav

2/12 LIS JCH

9/12 Journal Club PH

12/12 Nett Ullevål Kristiansand

16/12 LIS HB

23/12 Journal Club UTGÅR (Juleturnus)

30/12 LIS UTGÅR (Juleturnus)

14

Vennligst se svarene over for utfyllende informasjon. Alle LIS skal ha sine egen metode-utviklings/ forskningsprosjekter, som dekker både fagutvikling og kvalitetssikring. Dette organiseres stort sett mot slutten av utdanningsforløpet til den enkelte LIS.

2.1.10. Evaluering og revisjon av utdanningsplanen

Beskrivelse av tidspunkt og metode for evaluering av utdanningsaktivitetene. Dette gjøres fortløpende i Dossier, samt det planlegges 2(-4) årlige evalueringskollegier alt etter behov og kapasitet. Hvordan skal resultatet av evalueringen anvendes? LIS får personlig tilbake-melding, fra veileder og/ eller eventuelt fra avdelingsleder. Årlig revisjon av utdanningsplanen - hvordan og når det skal skje. Vil skje årlig av utdanningsutvalget i forbindelse med innlevering av det som tidligere var «SERUS-rapporten». Utdanningsplanen godkjennes og forankres så av klinikksjef.

2.1.11. Annet

Beskrivelse av hvordan metodebøker, eller tilsvarende, benyttes. Avdelingen har en egen metodebok som er publisert på internett (og finnes i en app). Denne er skrevet av legene og fagbioingeniørene i avdelingen, og brukes aktivt. I denne beskrives blant annet hvilke undersøkelser og analyser vi gjør, hvilke medier som er egnet, og hvordan prøvene blir vurdert og behandlet. I tillegg beskriver det til hvilke andre laboratorier vi sender prøver vi ikke gjennomfører selv. Denne metodeboken brukes aktivt i avdelingen som et oppslagsverk, i tillegg til at vi ofte bruker å henvise til den for våre rekvirenter – som oppslags verk om avdelingens analyser. Flere av legene er også aktivt involvert i å lage en felles mikrobiologisk analyse-metodebok for hele landet.