Profesjonsutvikling i styringsdokument

Unni Fuglestad (Lesesenteret) og Anne Borgersen(Udir)

• Rammeplan for barnehagen• Ny overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen• Fagfornyelsen• Stortingsmelding 21, Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen

• Profesjonelt samarbeid for kvalitetsutvikling (kap 4)• Kompetanseutvikling i skolen (kap 8)

Aktuelle styringsdokument

Fornying av faga i skolen- Kor langt har vi komme i arbeidet? - Kva er planane framover?- Korleis vil vi samarbeide for å skape god involvering i arbeidet med fagfornyinga?

Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet

Dersom vi rettar blikket framover…

Kvifor ei fornying av læreplanverket?

Læreplanverket skal fornyast fordi• samfunnet vert endra – og da må

også utdanningssystemet følgje med

• mange elevar har eit for svakt fagleg utbytte av opplæringa

• det er ikkje god nok samanhengmellom ulike delar av læreplanverket

• læreplanane for fag er for omfattande så det vert for lite tid til djupnelæring

Ulike fasar i arbeidet og status

Ny overordna del – verdiar og prinsipp for grunnopplæringa

Den nye overordna delen skal• sikre eit verdiløft i skolen gjennom

betre å innlemme verdiane i formålsparagrafen i opplæringa

• skal gi føringar for opplæring i fag og prinsipp for skolens praksis

Forslag til ny generell/overordna del av læreplanverket for grunnopplæringa er no fastsett (men formelt ikkje iverksett enno), og skal erstatte gjeldande Generell del og Prinsipp for opplæringa.

Kva skal gjerast – læreplanar for fag

• Alle faga i grunnskolen og deigjennomgåande faga i vidaregåandeopplæring skal gjennomgåast og fornyast

• Tydelegare prioriteringar - djupnelæring -kjerneelementa i faga

• Kompetansebaserte læreplanar, men tydelegare retning for val av innhald

• Struktur: Formål, hovudområde og kompetansemål skal vidareutviklast

• Betre progresjon og samanheng i fag og mellom fag

Kva skal gjerast – læreplanar for fag

• Tre prioriterte, tverrfaglege tema• skal komme tydeleg fram i

læreplanane i dei faga der det er fagleg relevant

Demokrati og medborgarskap

Berekraftig utvikling

Folkehelse og livsmeistring

Hovudprinsippa i Kunnskapsløftet skal liggje fast

• Framleis kompetansemål• men fornya kompetanseomgrep

• Dei grunnleggjande ferdigheiteneskal behaldast

• men skal vidareutviklast

Kjerneelement er det viktigaste i faget – vi er midt i dette arbeidet

Fagets kjerneelement er • det elevane må lære for å kunne meistre og

bruke faget• det mest avgjerande faglege innhaldet elevane

skal arbeide med på skolen• sentrale omgrep, metodar, tenkjemåtar,

kunnskapsområde og uttrykksformer i faget

Meld. St. 28 (2015–2016)

Kjerneelementer skal prege innholdet og progresjonen i læreplanene og bidra til at elevene over tid utvikler forståelse av innhold og sammenhenger i faget.

Kvifor kjerneelement? Tydelegare prioriteringar i faga

Fagfornyinga skal definere kjerneelement i fag

• Tydelegare prioriteringar i faga og fordeling av innhaldet mellom fag

• Det skal leggjast betre til rette for elevane si djupnelæring

• Meir fordjuping, forståing og relevans

• Redusert omfang, men framleis høgt ambisjonsnivå

Djupnelæring«Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag. Overflatelæring, som legger vekt på innlæring av faktakunnskap uten at kunnskapen settes i sammenheng, står i kontrast til dybdelæring. Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag og ser sammenhengen mellom fag, samt greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger.»

Kilde: Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse

Ny kompetansedefinisjon for fagfornyinga:

«Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning»

Betre samanheng mellom dei ulike styringsdokumenta

• Læreplanverket skal vere eit godt styringsdokument og arbeidsverktøy for alle nivå i skolen

Ny generell del

Fase 1 i fagfornyinga: • Planleggje fagfornyinga,

implementering og evaluering• Avgjere korleis verdigrunnlaget og

generell del skal integrerast i fag• Utvikle og avgjere korleis dei

grunnleggjande ferdigheitene og dei tverrfaglege tema skal integrerast i fag

• Ta stilling til læreplanfaglegespørsmål

• Utvikle kjerneelement i fag• Utforme retningslinjer for

utvikling av læreplanar

Fase 2 i fagfornyinga:• Utvikle læreplanutkast• Høyring av

læreplanutkast• Utvikle endelege

læreplanar• Utvikle

rettleiingsressursarFase 3 i fagfornyinga• Førebu bruk av

læreplanane i fag• Læreplanane vert

tekne i bruk i opplæringa

Involvering og implementering

Evaluering

2016 2017 20192018 20222020 2021

FASER I ARBEIDET OG

TIDSPLAN

FASAR I ARBEIDET OG TIDSPLAN

Involvering og implementering frå starten av arbeidet – kva betyr det?

Nokre eksempel:

• Vi legg vekt på at implementering startar samtidig med utviklinga av innhaldet i læreplanane.

• Vi ønskjer blant anna at vi saman med skolesektoren utviklar ei felles forståing av endringane, kva dei inneber, og at vi førebur oss på endringane som kjem.

• Vi ønskjer å jobbe ope, involverande og skape innhaldet saman med skolesektoren.• Skolane og andre interessenter vil få moglegheit til å komme med innspel og bidrag tidleg og

undervegs i arbeidet.

• Vi vil blant anna bruke nettsida vår, blogg, spørjingar, ulike sosiale medium med meir til å gi informasjon, få merksemd, bidrag og oppslutning rundt dei endringane som skal skje.

• Vi ønskjer å utvikle relevant informasjon og ressursar skolane kan ta i bruk undervegs i arbeidet – kom gjerne med ønske (post@udir.no).

• Vi samarbeider med partane i strategi for fagfornyinga gjennom alle fasane i fagfornyinga. Dette er ein del av forankrings- og implementeringsarbeidet.

Status i kjerneelementarbeidet

• Vi har etablert grupper som jobbar med kjerneelementa – og er godt i gang med arbeidet

• Vi har lagt ut dei første skissene til arbeidet og sendt ei masseutsending til skolane

• spennande å sjå kva vi har fått inn!

• Vi opprettar referansegrupper

• Vi har oppretta tverrgåandegruppe og tiltak som skal sikre heilskap og samanheng på tvers av fag

Status i arbeidet med vidareutvikling av læreplanstruktur

• Vi innhentar kunnskap og tilrådingartil vidareutvikling av læreplanstruktur

(bl.a. workshop, arbeidsgrupper, tenestedesign/brukarinvolvering, digital løysing for vising av læreplanar og ressursar m.m.)• Vi skal samanstille/oppsummere/kvalitetsjekke med interne og eksterne

• Strukturtiltaka og retningslinjer for læreplanutviklinga skal vere ferdige før sommaren

• Læreplangrupper startar arbeidet i august 2018

Vi skal jobbe ope, involverande og samskapande

Vi ønskjer innspel til arbeidet i fleire omgangar

• 6. September første skisse på kva som skal vere det viktigaste i faga, vert publisert

• 27. september frist for å gi tilbakemelding på skissene for alle interesserte

• 23. oktober andre skisse på kjerneelement vert publisert på udir.no• 10. november frist for å gi tilbakemelding på skissene

• Feb./mars 2018 ferdige utkast vert publiserte på udir.no og alle kan gjeinnspel

• Juni 2018 Kunnskapsdepartementet fastset kjerneelement i fag

• August 2018 læreplangrupper startar

Kva kan vi gjere allereie no?God læreplanforståing er kjernen i ein relevant læringsfremjande opplæringspraksis

Endringar i skolen som påverkar kvarandre

Ny modell for kompetanseutvikling i skolen

Modell for kompetanseutvikling

Innovasjonsordningen

- For dei med «overskudd»

Desentralisert ordning

- For alle

Oppfølgingsordninga

- For dei med svake resultater over tid

Fagfornyinga og ny modell for kompetanseutvikling

Fornyinga av Kunnskapsløftet og ny desentralisert ordning og oppfølgingsordninga må ein sjå i samanheng

God læreplanforståing er grunnleggjande for at arbeid med elevane sitt læringsutbytte er i tråd med intensjonane

Vi er alle viktige bidragsytarar i utvikling og implementering av endringane som kjem med fagfornyinga

• og for å bruke dei moglegheitene ny modell for kompetanseutvikling gjev til å kople kompetanseutvikling til fagfornyinga

Innspel og bidrag

Innspel og bidrag?

Følg med på udir.no/fagfornyelsen,

på bloggen http://udirbeta.udir.no/fagforny

elsen/ og på sosiale medium

Ny rammeplan

Oversikt over kapitlene i den nye rammeplanen

1. Barnehagens verdigrunnlag 2. Ansvar og roller3. Barnehagens formål og innhold4. Barns medvirkning 5. Samarbeid mellom hjem og barnehage 6. Overganger7. Barnehagen som pedagogisk virksomhet8. Barnehagens arbeidsmåter9. Barnehagens fagområder

Fagområdet Språk, Kommunikasjon og tekst

• Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer.

• I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling.

Kap. 3: Barnehagens formål og innhold

• Barnehagen skal være bevisst på at kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes av alle sider ved barnets utvikling.

• Gjennom dialog og samspill skal barna støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening.

• Barnehagen skal anerkjenne og verdsette barnas ulike kommunikasjonsuttrykk og språk, herunder tegnspråk.

• Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling.

• I barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal barnehagen fremme barnas samiskspråklige kompetanse.

Implementeringen skjer først og fremst i den enkelte barnehage

• Felles refleksjoner og diskusjoner rundt innholdet i ny rammeplan

• Anledning til å «stoppe opp» og ta en status for det pedagogiske arbeidet

• Oppdatere planer, arbeidsmåter og innhold i barnehagen slik at det er i tråd med ny rammeplan

• Barnehagen er en lærende organisasjon der hele personalet skal reflektere rundt faglige og etiske problemstillinger, oppdatere seg og være tydelige rollemodeller (s7)

• …tenke og handle langsiktig og systematisk (s13)

• …observasjon, dokumentasjon, refleksjon, systematisk vurdering og samtaler med barn og foreldre (s14)

• «Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skole legge til rette for at barnet kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole…»

• «…bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid…»

• «De eldste barna skal få mulighet til å glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen»

Overgangen barnehage -skole

Korleis legg de til rette for gode

overgangar i dag?

• …legge til rette for at lærernes skjønnsmessige vurderinger utvikles i undersøkende og reflekterende praksisfellesskap. (s33)

• …lærere utvikler sin faglige, pedagogiske, etiske og didaktiske dømmekraft gjennom refleksjonover egen praksis, og i diskusjon og samhandling med kollegaer og skoleledere. (s34)

3.3 Profesjonsfellesskap og skoleutvikling

• Lærere som i fellesskap reflekterer over og vurderer planlegging og gjennomføring av undervisningen, utvikler en rikere forståelse av god pedagogisk praksis.

• God skoleutvikling krever rom for å stille spørsmål og lete etter svar og et profesjonsfellesskap som er opptatt av hvordan skolens praksis bidrar til elevenes læring og utvikling.

3.3 Profesjonsfellesskap og skoleutvikling

• Lærere og ledere utvikler faglig, pedagogisk, didaktisk og fagdidaktisk dømmekraft i dialog og samhandling med kolleger. (…) Faglig dømmekraft forutsetter også jevnlig oppdatering.

• Alle ansatte i skolen må ta aktivt del i det profesjonelle læringsfellesskapet for å videreutvikle skolen

…

Alle elever er ulike, og hva som er elevens beste, er et kjernespørsmål i all opplæring. Dette spørsmålet må besvare på nytt hver dag av alle som jobber i skolen.

I kva grad og korleis påverkar

styringsdokumenta praksis i

barnehage og skule?