Sommerblomster

TOMMY TØNSBERGDet norske hageselskap

Det er ingen annen plantegruppe som gir så mye blomster, over en så lang periode, som det sommerblomster og utplantingsplanter gjør. Med riktig stell, nok vann, gjødsel og litt kniping vil de holde blomsterfloret gående fra tidlig sommer og helt til frosten kommer.

Denne egenskapen gjør dem til fortreffelige planter for dem som har en terrasse eller liten hage, og ikke kan fråtse i mange forskjellige planter med forskjellig blomstringsperiode gjennom sommeren. I en krukke kan du for eksempel ha en eller flere forskjellige sommerblomster som alle gir farge fra utplanting til sent på høsten, hva mer kan man ønske seg? Så er det heller ikke så merkelig at sommerblomster er det selvsagte innslaget i de tusenvis av blomsterkasser som pryder vinduskarmer og terrasserekkverk i landet vårt.

Sommerblomstenes eneste minus er at de fleste av dem ikke tåler nattefrost, og en kald natt etter utplanting setter stopper for videre vekst og blomstring. Og fordi vi sjelden er fri for nattefrost her i landet før i mai eller juni gjør det at vi må vente med utplanting og heller fylle krukker og potter med noe som tåler litt frost inntil faren for nattefrost er over.

Men selv om sommerblomster er ypperlige for småhager og terrasser betyr ikke dette at de ikke passer i større hager. Også større hager kan ha områder hvor potter og krukker er den eneste muligheten for å få plantet noe, og hvorfor ikke blande inn sommerblomster blant stauder og busker i hagens blomsterbed for å ha et par flekker med konstant blomstring?

Fordi Norge er et langstrakt land med store geografiske og klimatiske for-skjeller har jeg tatt utgangspunkt i Østlandsområdet når det gjelder blom-stringstid og utplanting. Det er fullt mulig at du på Vest- og Sørlandet kan plante ut sommerblomstene før enn hva som står her og at du i Nord-Norge og dalstrøkene kanskje må vente enda litt lengre før faren for nattefrost er over. Se an været og skulle det bli fare for tidlig nattefrost, kan du ta inn sommerblomstene for et par netter.

Uansett hvor du bor, håper jeg boken vil inspirere deg til økt bruk av som-merblomster i hagen og til bruk av noen sorter som du kanskje ikke har prøvd før.

Forord

Innhold 8 Sommerblomst eller utplantingsplante?

11 Hvordan skaffe seg planter

12 Stell gjennom sommeren

15 Bruk av sommerblomster

17 Formering

22 Fargelære

25 Sommerblomster for duftens skyld

26 Sommerblomster for bladverkets skyld

27 Planteleksikon

203 Norsk planteregister

206 Botanisk planteregister

Hva er egentlig en sommerblomst? Noen vil antage-lig si at sommerblomster er ettårige planter som spirer fra frø om våren, vokser opp, blomstrer og setter frø før kulden tar livet av dem. Og selv om veldig mange sommerblomster har et slikt livsløp er det ikke fullt så enkelt, for flere av de plantene vi dyrker som ettårige sommerblomster er faktisk flerårige planter på varmere breddegrader. På grunn av vårt kjølige klima og kalde vintre greier de ikke å overleve, og de dør når de første frostnettene kommer. Så selv om de er flerårige, går de under betegnelsen sommerblomster eller utplantings-planter, og flere av plantene du kan lese om i denne boken er slike «tropiske stauder, busker eller trær», som har en så lang og frodig blomstring at de gjerne brukes som sommerblomster. Blant disse hører for eksempel engletrompet, fuksia og pelargonia. Disse vil aldri greie seg ute på friland om vinteren og plantes derfor ut om våren. Vi kan ta dem inn om høsten for overvintring for å ha glede av dem til neste år. Disse kalles ofte utplan-tingsplanter og er vanlig å plante i potter og krukker.

I boken omtales også noen toårige vekster. Disse kan greie seg på friland i Norge, men det året de sås danner de gjerne en bladrosett og først året etter får vi glede av blomsten. Revebjelle og judaspenge er begge slike toårige planter. Vi kan så dem et sted og når ettersommeren er forbi, kan de flyttes til det bedet vi ønsker storslått blomstring til neste år.

Boken omtaler i tillegg noen planter som er stauder i norsk klima, slik som lavendel. De er tatt med fordi de er mye brukt i krukker og potter og har en god prydverdi.

I tillegg har jeg også inkludert noen grønnsaker og krydderurter som jeg selv synes gjør seg godt i sommer-blomstbeplantninger. Selv har jeg opplevd en krukke hvor kruspersille og duftheliotrop hadde fått selskap av hverandre. Og i Helen Dillons fargerike, irske Dublin-hage så jeg hvordan de florlette og syregule blomster-skjermene til dill hadde fått komplettere rødlige stauder og sommerblomster. Det er bare fantasien som setter grenser.

Sommerblomst eller utplantingsplante?

8 sommerblomster for norske forhold

Selv om utvalget i norske planteskoler og hagesentre ikke på noen måte er dårlig, får man etter å ha prøvd litt forskjellige sommerblomster snart lyst til å eksperi-mentere med nye, uvanlige og ukjente sorter. De sortene du ikke finner i hagesenteret, kan du så selv, bytte til deg stiklinger eller småplanter av eller kanskje kjøpe noen småplanter på planteloppemarkeder.

Å finne de riktige frøeneAllerede i januar–februar kommer frøstativene fram i hagesentrene og de ivrigste er raskt på plass. Er du på utkikk etter noe uvanlig kan det være lurt å sikre seg disse sortene med en gang, de mest attraktive sortene blir vanligvis utsolgt først. For de som synes tilbudet i hagesenteret er for lite, finnes det andre muligheter.

Allerede før jul kan du få tilsendt de første frøkatalo-gene slik at du kan sitte i godstolen og bla deg gjennom sortimentet eller foran dataskjermen hvis du foretrekker det. Uansett så finnes det et utrolig utvalg av frø som du kan kjøpe.

Husk bare at de forskjellige firmaene ofte er spesia-liserte. Noen har spesialisert seg på sommerblomster, andre på stauder og enkelte på grønnsaker. Dessuten lønner det seg alltid å sjekke litt rundt. En frøsort som er dyr hos en leverandør, kan være billigere hos en annen. Det er lett å la seg rive med av det fargerike og vakre utvalget, men husk at du skal ha plass til alle plantene også, ikke minst før du kan plante dem ut.

Flerårige planterAv flerårige sommerblomster, utplantingsplanter, kan du ta stiklinger, enten av dine egne eller andres – for-utsatt at du får lov. Stiklinger tar du ved å klippe av en bit av morplanten, får den til å slå rot og dyrker den videre som en egen plante. Hvordan du gjør dette blir grundigere forklart i et annet kapitel. Fuksia, pelar-gonia, salvie og planter som buskstråblomst kan alle stiklingsformeres. Når du så har laget disse plantene, kan du gi bort noen, bytte til deg andre eller bare for-nye dine gamle planter. Flere hagelag rundt omkring i landet arrangerer frø- og stiklingsbyttekvelder. Her kan du møte opp og bytte bort noe som du har mye av og få igjen noe du ikke har. Dette er en fin måte å spre plantemateriale på, men også sykdommer, så vær veldig forsiktig så du ikke tar med deg stiklinger som er angrepet. Hvis ikke ditt lokale hagelag arrangerer slike møter, så kanskje nabolaget ditt kan arrangere et samlingspunkt for utveksling? For info om hva som skjer i de forskjellige lokallagene kan du gå inn på www.hageselskapet.no

En annen plass hvor du også kan bytte stiklinger og småplanter er på internett. På nettstedene: www.hagepraten.no og www.hagegal.no finner du likesin-nede og her er det muligheter for å høre om noen har lyst til å bytte.

Hvordan skaffe seg planter

11sommerblomster for norske forhold

Uten mat og drikke duger helten ikke heter det, og det samme gjelder for sommerblomster. Sommerblomster krever mye stell, til gjengjeld vil de belønne deg med overdådig blomstring og en frodig vekst hele sommeren så lenge de får nok vann og gjødsel.

Rett vekst på rett plassRiktig vekst på rett plass er like viktig når det gjel-der sommerblomster som for andre planter. Har du en skyggefull balkong nytter det ikke å fylle den med solelskende og tørketålende pelargoniaer. Og det har heller ingen hensikt å sette skyggeelskende planter i den sterkeste sola. Resultatet blir brente blad og dår-lig vekst. Ved å finne ut hvilke vekstforhold plantene våre trives under og gi dem de beste forholdene, får du frodigere planter og sparer deg selv for både ekstra arbeid og ergrelser.

Velg riktig jordRiktig jord er et viktig for alle planter. Noen planter trives med litt fuktig jord, mens andre igjen vil ha en vokseplass som er veldrenert. Når du planter i bed eller i potter bør du bruke planter som har samme krav til både jord og vokseplass. Leksikondelen i boken gir god informasjon om voksested og jord eller du kan spørre der du kjøper plantene.

GjødslingI tillegg til rett plassering og nok vann er det noe annet viktig mange glemmer når det gjelder sommerblomster, nemlig gjødsling. Uten nok gjødsel vil de blomster-rike sommerblomstene ikke klare å holde blomstrin-gen i gang gjennom hele sommeren. Veksten tar av og blomstene blir mindre og færre. Det finnes flere sorter gjødsel å velge mellom i hagesenteret. Noen er beregnet på surjordsplanter, andre på kaktus og andre igjen på orkideer, så hva skal man egentlig velge? En vanlig og allsidig gjødsel for plantevekst holder i massevis, husk bare å følge doseringsanvisningen på emballasjen.

Knip blomsteneÅ knipe av sommerblomstene betyr at de visne blomste-ne fjernes for å hindre planten i å sette frø. Når planten setter frø, slutter den å blomstre fordi livsløpet da er fullført. Men hvis planten hele tiden hindres i å sette frø, vil den fortsette å blomstre for å formere seg ved hjelp av frøene.

Når blomstene fjernes, er det viktig at du fjerner hele blomsten og ikke bare de visne kronbladene. Fjernes bare kronbladene, vil planten likevel kunne sette frø, blomstringen vil avta og til slutt opphøre.

Det kan virke som en møysommelig jobb, og har du mange sommerblomster tar det lang tid. Likevel er det verdt jobben, for plantene belønner deg med ekstra blomstring.

Stell gjennom sommeren

12 sommerblomster for norske forhold

Sommerblomster for duftens skyld

Selv om blomster er nydelig der de står i fullt flor, har en del av sommerblomstene en tilleggsverdi som er vel verdt å tenke på når du planter – nemlig duft.

For meg er duften av erteblomster selve duften av høysommer. Og hvis jeg en sommer har glemt å så dem, savner jeg både synet og duften av dem.

Det er en rekke andre planter som også kan brukes på grunn av sin gode duft. De fleste av tobakksplan-tene dufter nydelig, spesielt om natten. Det samme gjør heliotrop og duftreseda.

Noen planter, slik som duftpelargoniaer, har duf-tende bladverk som avgir duft når du kommer borti bladverket eller gnir på det. Hvis du setter duftpelargo-niaer på steder hvor du forsiktig kommer borti dem når du går fordi, vil du kunne glede deg over duften daglig.

Sommerblomster for bladverkets skyld

Hos noen sommerblomster er det bladverket som står for pryden. Disse sortene har sjelden store prangende blomster, men bladverket kan være så fargerikt at selve blomsten blir uvesentlig.

Plantene kan ha store, imponerende blader, og bana-ner og kanna er eksempler som virkelig skaper høyde i bedet. Søtpotet, med sine blader i brunt, svart og lime, kan bli et rolig element. Og buskstråblomst, med sine små lodne og sølvfargede eller limegrønne blad passer inn i enhver samplanting.

Prøv deg frem med bladrike planter for å gi hagen og beplantningen i krukkene en ekstra dimensjon.

Den britiske hageguruen Graham Stuart Thomas snakket en gang med en dame som ikke var fornøyd med hagen sin. Selv om hun var flink med hage, ble hun aldri riktig fornøyd med resultatet og spurte derfor Thomas til råds. Hans svar var: «Frue, det er absolutt ikke noe i veien med hagen deres, bortsett fra at De ikke har et blad i den som er større enn liguster.» (Som har relativt små blader.)

Jeg mener samme prinsipp kan brukes på beplant-ninger med sommerblomster enten det er i et bed eller i en blomsterkasse. Store, rolige bladflater skaper ro, men kan samtidig gi spenning og skape ekstra liv. Prøv deg frem og ikke vær redd for å bruke forskjellige planter.

Planteleksikon

28 Abutilon

StuelønnAbutilon høyde: ca. 150 cmblomsterfarge: Røde, oransje, rosa, gule og hviteformering: Stiklingerplassering: Solbruk: Potter og bed

Det finnes en lang rekke forskjellige fargefor-mer og arter av stuelønn. I tillegg til de vakre blomstene har stuelønn ofte et bladverk som også pryder planten. Blomstene ligner klok-ker og har vanligvis et åremønster i mørkere sjatteringer, noe som gjør dem enda vakrere.

Stuelønn kan bli en høy og strantete plante, i hvert fall hvis den står i skygge eller har hatt et vinteropphold inne, men heldigvis tåler den godt hard beskjæring. Plantene kommer fra tropiske områder i Afrika og Asia og tåler ikke frost. Vil du ha glede av dem i flere år må du oppbevare dem inne om vinteren. Enten i vinduskarmen eller på et lyst og kjølig sted.

Skjevkrone, Brita i skogenAchimenes høyde: 40 cmblomsterfarge: Røde, rosa og blålillaformering: Frøplassering: Sol–halvskyggebruk: Potter og kar

Skjevkrone stammer fra Mexico og Sentral-Amerika og blir en lav buskete plante med blanke grønne blad. Blomstene, som er rosa, røde eller blålilla, er utrolig dekorative og kom-mer over en ganske lang periode. Planten er kanskje best kjent som potteplante, men brukes like gjerne som sommerblomst.

Gi den en plass i halvskygge, den trives ikke med for sterk varme og stekende sol, på jord som er lett fuktig og humusrik.

Blir den for høy og strantete kan den med fordel klippes ned. Da vil den buske seg igjen. Skjevkrone kan du ha glede av i flere år hvis du lar den overvintre inne på et mørkt og kjø-lig sted.

SommeradonisAdonis aestivalis høyde: 30–40 cmblomsterfarge: Rødformering: Frøplassering: Solrik, skjermetbruk: Bed. Tåler regn

Det finnes flere flerårige og hardføre adonis vi kan bruke i hagen, men denne er en ett-årig art med vakre, røde blomster med et svart midtpunkt. I tillegg har den et veldig findelt bladverk som er en flott bakgrunn for de små blomstene. Den kan sås direkte på vokseplas-sen i mai–juni og vil blomstre hele sommeren. Ønsker du en tidligere blomstring, kan de sås inne før utplanting.

Gi sommeradonisen en plass i full sol, gjerne på en litt skjermet plassering, på lett og humus-rik jord. Sommeradonis er en god snittblomst, og de tørre frøkapslene er fine i dekorasjoner. Du kan samle frø selv dersom du vil så dem på nytt. Sommeradonis stammer fra Sør-Europa og Nord-Afrika.

29Adonis aestivalis