Teknisk redaksjon 05 18.08.05 16:58 Side 1 Startbatteriets · 2 Teknisk redaksjon Hvordan fungerer et batteri, og hvordan er det bygget opp? Denne trykksaken tar for seg kjøretøyets

Startbatterietsoppbygning og virkemåte

Teknisk redaksjon 05 18.08.05 16:58 Side 1

2

Teknisk redaksjonHvordan fungerer et batteri, og hvordan er det bygget opp? Denne trykksaken tar for seg kjøretøyets elektriske system og batteriets oppbygning. Her får du veiledning i montering, vedlikehold, kontroll og lading av batterier. Under temaet "strøm i båt" ser vi på problemstillinger i forbindelse med bruk av fritidsbatterier, samt dimensjonering av batteri-banken og hvilke krav som stilles til lading av denne. I tillegg gir vi deg svar på generelle spørsmål vi opplever som mest vanlig i forbindelse med bruk av batterier.


3

Innholdsregister

Spørsmål og svar s 4

Kjøretøyets elektriske system s 6Tenningssystemet. Startsystemet. Ladesystemet. Batteriet.

Batteriets oppbygning s 7Gitteret. Positiv plate. Negativ plate. Separator. Celle. Batteri. Batterikassen. Multilokk/ compact.Produksjon av gitter og plater. Legering. Elektrolytt.Properzi-teknologi.

Batteriets virkemåte s 9Den kjemiske prosessen. Spenning.Kapasitet/reservekapasitet. Startkapasitet/-kaldstartstrøm.Lading.

Montering, vedlikehold og kontroll s 10Montering i bilen. Vedlikehold. Kontroll. Kuldens innflytelse. Selvutlading. Aktivisering av tørrladede batterier.

Syrevekt og lading s 11Måling. Temperaturkorrigering.

Bruksområder s 11Startbatteriet. Fritidsbatterier. Heavy Duty Extra/Super Heavy Duty.Exide Maxxima 900. Rekombinasjonsbatterier.

Advarsel s 13Gass. Syre.

Hjelpestart med startkabler s 13

Batteriprøvetabell s 13

Strøm i båt s 16

Batteritesterere s 18

Sønnak som støttespiller s 19

Denne seksjonen er ikke ment å være en vitenskapeligavhandling eller en lærebok om startbatteriet, men enenkel og lettfattelig informasjon om start-batterietsoppbygning, virkemåte og krav til vedlikehold. Dersomnoen er interessert i opplysninger utover dette, står vimed glede til tjeneste.


4

1. Hva er amperetimer (Ah) og reserve-kapasitet?Batteriets totale "energireserve" måles i ampertimer (Ah).Som oftest måles denne ved 20 timers utladetid.Batteriet belastes til man har en sluttspenning på 1,75 Vper celle, eller med andre ord 10,5 volt for et 12 voltsbatteri. Reservekapasitet (R) oppgis i minutter og er dentid batteriet kan belastes med 25 A før spenningen fallerunder 1,75 V per celle - 10,5 volt på et 12 volts batteri.Ved 100 timers utladertid vil tallverdiene øke, men det er ikke mer energi i batteriet av den grunn.

2. Hva betyr CCA?Med Cold Crank Amps, eller på norsk kaldstartstrøm,menes det hvor mye energi som finnes tilgjengelig for åstarte motoren. De mest utbredte normene er EN og SAE.Felles for disse er at begge setter krav om -18°C vedmålingen. Slik foregår en test iht. EN: Man kjøler batterietned til -18°C. Batteriet belastes med den oppgitte amperei 10 sekunder. Etter belastning skal batteriet ha minimum7,5 V. Batteriet skal hvile i 10 sekunder, og deretter belastesmed 60% av den opprinnelige belastningen i 73 sekunder.Spenningen i batteriet skal ikke gå under 6V. I en testiht. SAE belaster man den oppgitte verdien, og etter 30sekunder skal batteriet minimum ha sluttspenning 7,2 V.Også denne testen foregår ved -18°C.

3. Hva er korrekt ladespenning?I bil er korrekt ladespenning – 14,2 -14,4 volt ved+25°C, målt over batteriets poler med motoren på tom-gang og kjørelys på. I 24 volts anlegg skal tilsvarendevære 28,4 - 28,8 volt.

4. Hva menes med lademottagelighet?Lademottakelighet angir hvilken evne batteriet har til åmotta ny energi. Man måler lademottageligheten iampere (A) ved -18°C. Ved denne temperaturen skallademottageligheten være 20% av batteriets 20 timerskapasitet. Det vil si at et batteri med 68 Ah v/20 timer skalha minimum 13,6 A.

5. Hva er syrevekt?Syrevekt er en måleenhet som viser batterisyrens spesifikkevekt. Et full-ladet batteri skal ha en syrevekt på 1,28 - 1,30ved +25°C. For hver 10. grad under +25°C trekkes 0,007på syremålerskalaen, og motsatt for hver 10. grad over +25°C.

6. Kan man etterfylle batteriet med batterisyre?Nei! Dersom væskenivået i batteriet er for lavt skal mankun etterfylle med destillert vann. Korrekt væskenivå er10 -15 mm over platene.

NB! Husk at ikke alle batterier kan åpnes. Dette gjelderf.eks. Exide Gel og Exide Maxxima 900.

7. Hva er et rekombinasjonsbatteri?Enkelt forklart er det slik at et standard "åpent" batteri erfull-ladet når det når "gassespenning", og gassen slippesut av batteriet gjennom ventiler i proppene eller i lokket.Et rekombinasjonsbatteri når også "gassespenning" nårdet er full-ladet, men i stedet for å slippe gassen ut,rekombineres den inne i batteriet. Man får m.a.o. et lukketsystem. Alle rekombinasjonsbatterier har sikkerhetsventilersom åpnes i tilfelle trykket inne i batteriet øker dramatiski forbindelse med overlading. Ingen rekombinasjonsbatterierkan etterfylles, derfor må man kun bruke strøm- og/ellerspenningsstyrte ladere. Dersom batteriet stadig overladesvil elektrolytten til slutt være helt borte, og batteriet slutterå fungere. Det finnes to kategorier av rekombinasjons-batterier; AGM batterier og gelebatterier.

8. Hva er et gelebatteri?Med gelebatterier menes batterier hvor elektrolytten/batterisyren er flytende når den fylles i batteriet under produksjonen. Senere tilsettes en kiseloppløsning somgjør at batterisyren stivner. Gelebatterier har like myebatterisyre som vanlige "åpne" batterier. Fordi batterisyrener i fast form sitter batteriets plategrupper som støpt fast,og er dermed meget bra beskyttet mot skader som følgerav vibrasjoner/rystelser. Gelebatterier tåler stadige dyp-utladinger svært bra.

9. Hva er et AGM batteri?AGM er en forkortelse for Absorbed Glass Mat. Med dettemenes det at elektrolytten ligger absorbert i separator-materialet og i platenes aktive materiale. Det betyr at deter mindre batterisyre i et AGM batteri enn i et tilsvarende"åpent" batteri. Vi får høyere effektstetthet ved høy-belastning/starter i AGM batterier, men de er vesentligmer følsomme for skader som følge av overlading.

10. Hva er selvutlading?I alle bly-/syrebatterier finner det sted en viss selvutlading.Jo varmere batteriet er, jo høyere er selvutladingen. Forhver tiende grad temperaturen går ned reduseres selv-utladingen med 50%. Da er det lettere å forstå hvorforbåtbatterier kan oppbevares i båten om vinteren, oghvorfor det kan oppstå startproblemer etter at bilen harstått parkert ute en uke eller to om sommeren.

11. Hva betyr det at et batteri er sulfatert?Det betyr at det har dannet seg et belegg av blysulfat påplatene. Belegget er stort sett svært vanskelig å få vekkgjennom lading. Sulfatering oppstår oftest ved at batterienesettes bort uten å lades først, eller at man bruker batterienepå en slik måte at det ikke tilføres nok lading. Platene påsulfaterte batterier vil ha et hvitt belegg på overflaten. Det kan antas at et batteri er sulfatert dersom spenningen

Spørsmål og svar


5

i batteriet stiger fra tilnærmet utladet til godt over 13 volti løpet av noen minutters lading. Jo mer spenningen stigerutover det normale, jo kraftigere kan man anta at batterier sulfatert.

12. Kan man bytte kun det ene batteriet i et24 V system?

Det er ikke bra batteriøkonomi å kun bytte ut ett batteri.Batterier som er seriekoblet vil tilpasse seg hverandre, ogdet blir dårligere levetid på begge batteriene dersom disseer ulike med hensyn på konstruksjon eller alder. Det kanogså være en god ide å montere en såkalt equalizer.

13. Hva skjer ved en vibrasjonsprøve?Batterier er også kategorisert etter hvor bra de er beskyttetmot skader som følge av vibrasjoner under bruk. Før enslik vibrasjonsprøve skal batteriet lades fullt opp, og deretterbelastes med 60% av nominell startstrøm. Så skal batteriet hvile i et døgn før selve prøven starter.Batteriet spennes fast og vibreres i en vertikal akse (oppog ned), der vibrasjonsfrekvensen er 30-35 Hz. Det er treulike nivåer – V1, V2 og V3. Ved nivå V1 vibreres batterietved 3 g i 2 timer, V2 vibreres ved 6 g i 2 timer og V3vibreres ved 6 g i tyve timer. Senest 4 timer etter vibra-sjonsprøven skal batteriet nok en gang belastes med60% av nominell startstrøm. Begge utladeprøvene tasved +25°C og kravet til sluttspenning etter 60 sekunderer 7,2 V i utladingen både før og etter selve vibreringen.

14. Hva er cyclingskapasitet/dyputladings egenskaper?

Batterier har ulike konstruksjoner alt etter hva de skalbrukes til. For å kategorisere i hvilken grad de ulike bat-teriene egner seg til cyclingsdrift/gjentatte dyputladingerbruker vi en utholdenhetsprøve ("Endurance-test"). Deter tre ulike nivåer i denne testen; E1, E2 og E3. Nivå E1gjelder batterier til personbiler og andre applikasjonerhvor man ikke har gjentatte dyputladinger. Prøven fore-går ved at man lader ut 25% av batteriets nominellekapasitet ved 25°C. Kravet er at batteriet etter 180 slikedyputladinger skal kunne utlades med 60% av nominellstartstrøm ved -18°C uten at spenningen etter 30 sek-under går under 7,2 V. Nivå E2 og E3 brukes for å testebatterier som skal kunne brukes i applikasjoner som kaninnebære gjentatte dyput-ladinger, som f.eks. busser,båter og tunge lastebiler. Testen foregår på samme måtesom for batterier til personbiler, men istedenfor 25% utla-dinger, tar man ut hele 50% av batteriets nominelle kapa-sitet. I tillegg økes temperaturen til 40°C. Nivå E3 har detstrengeste kravet, og i denne gruppen finnes bla. SHD-,gele- og Maxxima DC batteriene. Kravet til E3 er 60% fleredyputladinger enn for E2, m.a.o. 288 dyputladinger med50% utlading ved 40°C.

15. Hvor lenge holder et bilbatteri?Under normale driftsforhold, dvs. ved vanlig kjørelengdeog riktig lading, beregnes et startbatteri til å holde i 4 - 5 år.Men husk at dette vil kunne variere sterkt i forhold tilkjøremønster, ladespenning og hvor mye ekstrautstyrsom er i bruk til enhver tid.

16. Hva skjer hvis et batteri monteres med feilpolstilling i bilen, eller ledningene byttesom under montering?

Det blir en kortslutning, og skaden inntreffer umiddelbart.Det er diodene i dynamoen som skades, og dette kanlett gi følgeskader som er dyre å reparere.

17. Hva er forskjellen på 36 V og 42 V systemer?I nær framtid vil biler med elektriske systemer som brukerhøyere enn 12 volt spenning komme på markedet. Detsnakkes om vekselvis 36- og 42 volt systemer. Med 36volt mener man hvilespenning på batteriet. Det vil si at et 36 volt batteri har 18 celler istedenfor 6 celler som i et 12 volt batteri. Med 42 volt menes batteriets gasse-spenning.

18. Kan batterier eksplodere?Ved uforsiktig bruk av batterilader eller montering/demontering av batterier. Les bruksanvisning på lader ogfølg den! Unngå gnister/bruk av åpen flamme i nærhetenav batterier. Husk at det under lading dannes knallgasssom må ledes vekk fra kilder til gnist eller åpen flamme.Batteriet kan med fordel “hvile” en stund etter frakoblingfør det flyttes. Se også sikkerhetsmanualen på batterietsbakside.

19. Kan batterier som kjøpes/leveres tørrladetbrukes i moderne personbiler?

Det er viktig å være varsom med dette av to grunner.Den ene grunnen er at tørrladede batterier har lavantimonlegeringer, og derfor vil nå gassespenning raskere enn til-svarende batterier med kalsium/kalsium legering. Dettebetyr at denne typen batterier bør unngås i biler hvorbatteriene monteres under baksetet eller i bagasjerommetav hensyn til risiko for syresøl ved overlading. Det erogså viktig å bruke lufteslanger slik at eventuell over-skuddsbatterisyre ledes bort fra bilen (dette kan fore-komme med overlading). Tørrladede batterier er hellerikke like nøye gjennomtestet som batterier som leveresferdig syrefylt fra fabrikken.

20. Hva er galvanisk skille?Et galvanisk skille er et isolerende skille mellom to elektriske kretser og benyttes der det er ønskelig at tokretser er elektrisk skilt.Et eksempel på et slikt galvanisk skille er transformatoreni en batterilader som benyttes for å isolere laderutgangenfra strømnettet, for å hindre at en bruker berører strøm-nettet. Samtidig kan energi fra strømnettet overføres ogomgjøres til en berøringssikker spenning.


6

Batteriet, akkumulatorI det daglige snakkes det om batterier,det riktige navnet er blyakkumulatorer. Et batteri har evnen til å motta elektriskenergi, lagre denne kjemisk, for så å avgiden ved behov. Ved akkumulering avenergi, skjer det bestemte endringermed platens kjemiske sammensetning.(Se side 8, "den kjemiske prossesen")

GitteretGitteret har samme funksjon i negativeog positive plater. Det skal holde denaktive massen på plass, samt være strøm-leder for denne. For noen år tilbake bleblyet i gitteret legert med 6-7% antimonfor å få blyet mekanisk sterkt, dette for åtåle håndtering i produksjon og rystelserunder bruk.

Antimonets svakhet er at det gir størregassutvikling og større vannforbruk. Vedhjelp av nye produksjonsmetoder gikk man

over til lavantimonlegeringer, mindre enn2 % antimon. Denne legeringen gavesentlig lavere vannforbruk under bruk,og ga brukerne "vedlikeholdsfrie" batterier. Kravene til vedlikeholdsfrihet er spesifisert i EN 50342.

Senere kom såkalte "hybridbatterier". Idenne konstruksjonen benyttes lavantimon-legering i de positive gitrene og bly- kalsiumlegering i de negative gitrene.Gjennom dette ble vannforbruket redusertmed ca. 40 %, og selvutladingen bleredusert med ca. 15 %, under ellers likeforhold. Denne løsningen er nå erstattetav batterier med kalsiumlegeringer ibåde negative og positive gitter i batterierfor personbiler. Med kalsium i både posi-tive og negative gitter reduseres vann-for-bruket med 80%, og selvutladingen med30% i forhold til legeringer med ca. 2% antimon. I moderne batterier ergitrene vesentlig tynnere enn tidligere,dette for å oppnå stadig mer tilgjengeligenergi i batteriene samtidig som vektenreduseres. NB! Energien akkumuleres i det aktivematerialet og ikke i gitteret. I Sønnaks sor-timent av større batterier for lastebil, bus-ser etc., er de fleste modellene hybride,altså lavantimon i de positive gitrene ogkalsiumlegering i de negative gitrene.Batterier med kalsiumlegering i de positivegitter var tidligere vanskeligere å lade

opp dersom de ble dyputladet. For åkompensere dette tilsettes nå ofte tinn. (Se side 8 gitterog plateproduksjon.)

Positiv plateDet aktive materialet i de positive plateneer finkornet og porøst. Hovedbestand-delen er blydioksyd (PbO2-krystaller).Etter lading er platene brune.

Negativ plateI de negative platene bærer gitteret etlike porøst og finkornet aktivt materiale.Hovedbestanddelen er svampbly (Pb) tilsatt "ekspander". Dette er stoffersom skal forhindre at platene mister sinporøsitet. De negative platene er lys gråav farge etter lading.

SeparatorSeparatorens oppgave er å hindre atnegative og positive plater kommer iberøring med hverandre, noe som vil føretil kortslutning. Separatoren lages ikunststoff og finnes i en rekke forskjelligeutførelser og kvaliteter. Den er som regel utstyrt med ribber påden siden som ligger mot de positiveplatene, blant annet for å lette syresirku-lasjonen i cellene. Separatoren må væreporøs slik at strømmen kan passere medminst mulig motstand. Separatoren ersom oftest formet som en konvolutt rundtplaten, en såkalt lommeseparator.

For å få full oversikt over hva et batteri erog hvordan det virker, må vi vite litt omdet systemet batteriet er en del av.

Tenningssystemet i en bensinmotorNår vi skrur tenningsbryteren på, levererbatteriet 6 - eller 12 volts spenning tilcoilen som transformerer spenningen opptil ca. 20.000 volt. Fra coilen går strømmentil fordeleren som dirigerer strømmen tiltennpluggene (når motoren er i gang). I løpet av kort tid vil det også kommepersonbiler med 36-/42 volts elektriskesystemer på markedet. Dette er bly-/syre-batterier med 18 celler á 2,13 volt.Gassespenningen på slike batterier vilvære ca. 42 volt v/+25°C.

StartsystemetSkrur vi tenningsbryteren i startposisjon,går en puls fra batteriet til startreleet somkobler strøm fra batteriet til starteren.Starteren er en elektromotor som driverkjøretøyets motor inntil denne starter.Starteren trekker mye strøm og stillerstore krav til batteriet, spesielt i denkalde årstiden.

LadesystemetLadesystemet består av en generator(dynamo) og spenningsregulator.Regulatorens oppgave er å holde gene-ratorens ladespenning på riktig nivå forulike klimatiske- og driftsforhold. Av dengrunn burde regulatoren vært justerbar.Det er ikke de originale, men det finnesregulatorer som har denne egenskapen.Normal ladespenning på 12 V's anleggbør være 14,2 - 14,4 V ved +25°C måltover batteriets + og ÷ poler, med noehøy tomgang, ca. 2000 omdr. og kjørelyspå. Grunnen er at batteriet trenger dette

for å nå gassespenning eller m.a.o. blifull-ladet. Det er også viktig å øke lade-spenningen etter hvert som temperaturensynker. Ladespenningen må økes med0,3 V for hver tiende grad temperaturensynker. Når temperaturen øker må dettekompenseres tilsvarende bare medomvendt fortegn. Ved høyere belastningsom vifte til varmeapparatet, elektriskoppvarmede ruter og setevarme, børspenningsfallet ikke være mer enn 0,3 V. Ved testen bør batteriet være til-nærmet full-ladet. Det er også mulig å fåen viss peiling ved bruk av syremåler.Dersom syrevekten ikke kan holdes på1,26 - 1,28 spec. vekt ved normal bruk,er det tegn på dårlig lading.For å unngå såkalt skjevlading i 24 Vsystemer kan det være en fordel å brukeen equalizer. Denne vil motvirke effektenav forskjellig lading av batteriene og der-med øke levetiden noe.Husk å kompensere for temperatur vedsyremåling (se side 8).

Kjøretøyets elektriske system

Batteriets oppbygning

Gitter


7

Lommeseparatorer (Fig. 1) finnes bådemed- og uten glassfloss. Det er antatt atglassflossen forbedrer batteriets dyput-ladingsegenskaper. Disse separatorenebenyttes ofte i batterier som primært brukesi applikasjoner hvor man har gjentattesvært dype utladinger og hvor kaldstart-egenskapene kommer i annen rekke. Vedat det dannes gassbobler i separatorenunder høy belastning, er det rimelig åanta at startstrømmen reduseres medca. 10 % under ellers like vilkår. I Sønnak sitt sortiment er det batteriene ikategoriene SHD og Tech-Tronic som harlommeseparatorer med glassfloss.

CelleEn celle inneholder en gruppe positive-og negative plater satt sammen annen-hver med separator i mellom. De positiveplatene blir sveiset sammen med enstrømleder, de negative med en annen.Maksimal kapasitet oppnås ved maksimalvekt aktiv masse i forhold til syremengde.Maks. kaldstarteffekt oppnås ved å maks-imere den totale plateoverflaten i batteri-et. I noen batterimodeller, f.eks. ExideMaxxima, er det kun to plater i hvercelle, en positiv- og en negativ. Disseplatene er ca. 1 meter lange, og rullessammen med separatormaterialemellom den positive og negative platentil en sylindrisk formet plategruppe (seside 12).

BatteriEt batteri består av celler, og hver celle gir2,13 volt. For å gi den ønskede total-spenning på batteriet, seriekobles cellene.Ved seriekobling av tre celler oppnås ca.6 volts spenning, ved seriekobling avseks celler oppnår man ca. 12 voltsspenning.Det mest vanlige er 12 volts batterier ogfor et 24 volts anlegg seriekobles to og tobatterier. I nær framtid vil det kommepersonbiler med 36-/42 volts batterier påmarkedet. Den viktigste grunnen tilønsket om høyere spenning i framtidensbiler er utviklingen med stadig flerestrømkrevende "oppgaver" i bilen. Enhøyere spenning trengs også for å gi

muligheter for reduksjon av både strøm-og drivstoff-forbruk. Et eksempel kanvære en hybridbil hvor batteriene levererall energi så fort bilen stopper, f.eks. vedet lyskryss. Høyere spenning gjør detmulig å redusere tverrsnittet på kablene,og fortsatt transportere like mye energi.

BatterikassenDe ferdige plategruppene monteres i enbatterikasse laget av et syrebestandigmateriale.Polypropylen (plast) er det mest vanligematerialet, men det finnes noen eldrebatterityper i hardgummi. Batterikassenhar ett rom for hver celle. Bunnribbeneer ofte utelatt i batterier bygget med lom-meseparatorer. Å fjerne bunnribbene girmer plass til enten høyere plater eller merbatterisyre.

Multilokk/compactMultilokkbatterier, som lenge var den ene-rådende batterikonstruksjonen, har etlokk for hver celle og åpne forbindelserover cellelokkene. Lokkene blir forseglettil kassen med asfaltbek eller epoxy. Deter kun et fåtall 6 volt batterier som brukerdenne "teknologien" idag, hva gjelder bil-batterier.Compactbatteriene har ett lokk, og celle-forbindelsene, skjult under lokket, gårgjennom celleveggene. Lokket er sveisettil kassen.Figur 2 viser et startbatteri av multilokk-typen med et lokk for hver celle og kassei hardgummi. Figur 3 viser et compact-batteri i polypropylen med celleforbin-

delsene ført direkte gjennom celleveggenog lokket sveiset til kassen.Det heldekkende lokket gjør batteritoppenlett å holde ren og forhindrer krype-strømmer. Den korte forbindelsen mellomcellene reduserer batteriets indre mot-stand og øker starteffekten. De flestemoderne personbilbatterier har idag lokkmed en innebygget utluftingskanal hvoreventuell knallgass kan ledes bort. I tillegger det ofte flammeretarerende filter iutluftingskanalen. Sønnak Millennium 3STS og Tech-Tronic STS er eksempler påbatterier med slike løsninger.

BatteriteknologiDen nye generasjonen av batterier fraSønnak er basert på de nyeste forsk-ningsresultatene innen produksjons-teknologi og viten om optimalisering av energiakkumulering. Det innebærer å minimere vekt på batteriene, øke denspesifikke energien og øke bruken avgjenvunnet materiale i produksjonen.

Kontinuerlig produksjon av gitterog platerI motsetning til tidligere hvor to og to gitter ble støpt, og senere påført det aktive materialet, kan nå gitteret stansesut av et langt blybånd og senere strekkesut til korrekt størrelse (se illustrasjon omproduksjonsprossesen). Gitteret påføresdet aktive materialet (pasteres), før detkuttes til den platen som skal brukes ibatteriet. Fordelen med denne metodener at det kan benyttes tynnere gitter oglegeringer som gir bedre elektriske egen-skaper. Når energien "opp-bevares" i detaktive materialet og ikke i gitteret, er detlettere å forstå hvordan batteriene kan bli lettere og samtidig ha det samme energiinnholdet. I tillegg vil denne meto-den gi betydelig bedre kontroll med produksjonsprosessen.

KalsiumlegeringerVi har i flere år markedsført såkalt hybridebatterier (f. eks. Heavy Duty), og markedethar erfart at dette gir meget positive resul-tater. I de senere år har vi introdusertbatterier som STR og Millennium 3 sombegge har kalsiumlegeringer i både depositive- og de negative gitterne.Fordelen er enda lavere selvutlading ogvannforbruk, samtidig som vår Properzi-teknologi gir vesentlig større motstandmot korrosjon på gitterne.

Fig. 1Plate med Lomme-separatorer


Batterikasse

Fig. 2

Fig. 3


SølvlegeringerNoen få bilfabrikanter krever egne legeringerfor at batteriene skal kunne monteres ideres modeller. Praktiske erfaringer viserat kalsiumlegeringer er praktisk talt like-verdig med sølvlegering.

Hvorfor sorte og grå batterier?Vi ser på utrangerte batterier som en viktigressurs, og ønsker aktivt å medvirke tileffektiv ressursforvaltning. Vårt bidrag er åbruke resirkulert materiale i produksjon avkasser og lokk til de fleste av våre batterier.

ElektrolyttDet aktive materiale i et batteri blir ikkeeffektivt før det er dekket av fortynnet,kjemisk ren svovelsyre, elektrolytten.Elektrolyttens oppgave er foruten å deltai den kjemiske prosessen, å lede denelektriske strømmen mellom de positive-og negative platene.Veies 1 liter elektrolytt fra et fullt oppladetbatteri og 1 liter destillert eller kjemiskrenset vann, viser det seg at elektrolyttener tyngre enn vann. Mens 1 liter vannveier 1 kg, vil 1 liter av elektrolytten veie1,28 kg. Det betyr at elektrolyttens spesi-fikke vekt er 1,28. Etterhvert som utladingav batteriet finner sted og svovelsyren ielektrolytten forbinder seg med batterietsplater, vil syrevekten avta.Elektrolytt finnes i hovedsak i tre former,enten fri flytende elektrolytt, elektrolytt iform av gele eller elektrolytt bundet/absorbert i separatoren.Fri flytende elektrolytt benyttes i de allerfleste konvensjonelle bly/syre batterier.Batterier med gele-elektrolytt er den typeventilregulerte-/rekombinasjonsbatterier

som ligger nærmest de konvensjonelle"åpne" batterier. Gelebatterier er byggetmed "vanlige" separatorer og elektrolyttener tilsatt silica. Et eksempel på denneteknologien er Exide Gel. Batterier hvor syren ligger absorbert iseparatoren kalles AGM-batterier. AGMer forkortelse for Absorbed Glas Matt.Disse batteriene har som regel størresamlet plateoverflate og dermed lavereindre motstand. Dette gir høyere startstrøm.AGM stiller enda strengere krav til lade-spenning enn gel-batterier. Et eksempelpå denne teknologien er Exide Maxxima.Felles for de to sistnevnte er at de setterstørre krav til regulering av ladingen,enten den foregår i kjøretøy eller med enbatterilader, enn batterier med såkalt"åpen" teknologi. Dette er fordi mengdenav syre er begrenset.

Syrefylte/tørrladede batterierDe batterier folk flest kommer i befatningmed er syrefylte. Et syrefylt batteri erladet ferdig til bruk. Dette har begrensetlagringstid. (Se selvutlading). Som navnetindikerer har tørrladede batterier ladedeplater, uten syre. Platene i disse batterienelades, tørkes og behandles av fabrikkenfør de monteres i batterikassen. Det ermeget viktig at et tørrladet batteri ikkeutsettes for fuktighet før det fylles medsyre. Batteriet bør lagres på et tørt stedmed jevn temperatur. Under disse forholdkan batteriet lagres to år uten at dettaper seg. Et tørrladet batteri må påfyllessyre før det kan tas i bruk. (Se aktivisering av tørrladede batterier).Tørrladede batterier har som regel lav-antimonlegeringer, se kapittel om gitter.

8


Produksjonprosess med Properzi-teknologi

Innlegging av bly

Smelteovn Kaldvalsning Spole med blybåndSmeltet bly festes

på valsen

Produksjon av blybånd

Gitter- og plateproduksjon

Spole med blybånd

Strekking av blybånd Stansemaskin Smøring Platekapping

I hvile – ladetI oppladet tilstand består den positive plate av blydioksyd (PbO2) og den negative av porøst bly (Pb).Elektrolytten er fortynnet svovelsyre med spesifikk vekt 1,270 – 1,300. Disse kjemisk forskjellige plater har i hvile en spenningsforskjell på ca. 2,13 volt.

Under utladingVed utlading går det en strøm fra positiv pol gjennom belastningen og til negativ pol. Inne i batteriet gårdet samtidig en strøm som er nøyaktig like stor. Det er omgjøring av av kjemisk energi som er "drivstoffet"for strømmen. Svært forenklet kan vi si at sulfatgruppene (SO4) i like store mengder går til de positive ognegative plater, mens oksygenet (O) fra de positive platene går ut i elektrolytten hvor det forbinder segmed frigjort vannstoff (H2) og danner vann (H2O).

I hvile – utladetNår utladningen er slutt, vil tilgjengelig masse i både de positive og negative plater bestå av blysulfat(PbSO4), og elektrolytten vil være sterkt fortynnet, vesentlig vann (H2O). Platene er således nå ikke kjemisk forskjellige, det er liten eller ingen spenningsforskjell og det kan følgelig heller ikke tappes mere strøm. Batteriet tar skade av å bli stående i utladet tilstand, jo lenger tid desto større skade. Denne skaden kalles sulfatering, og prosessen går raskere jo høyere temperatur batteriet har.

Under oppladingVed lading sendes elektrisk likestrøm den motsatte vei gjennom batteriet. Sulfatgruppen (SO4) vil da gå fra platene tilbake til elektrolytten og oksygenet i vannet vil gå tilbake til den positive platen. Når ladingen er ferdig, vil batteriets tilstand være som vist øverst (oppladet tilstand).

Batteriets virkemåte - den kjemiske prosessen


9

SpenningDen kjemiske sammensettingen av depositive og negative platene og elektro-lytten gjør at spenningen på en fulladetcelle er 2,13 volt målt med et voltmeteruten belastning. Så snart en strømfor-bruker kobles inn i kretsen synker celle-spenningen.Spenningsfallet avhenger av cellenskapasitet, utladestrøm, temperatur, konstruksjon og tilstand før utlading finnersted. Klemmespenningen definerer visom spenning mellom den positive- ognegative pol på et batteri.Klemmespenningen påvirkes av densyrekonsentrasjon som er tilstede i batteri-platenes porer. Hvis denne syren blir opp-brukt og binder seg kjemisk til platenesaktive masse, synker klemmespenningen,og ny syre tatt fra den øvrige elektrolytttrenger inn i porene. Ved vedvarendebelastning vil syrevekten i elektrolyttenstadig avta inntil massen i platene eromgjort til blysulfat. Da kan spenningenha falt så langt ned at batteriet ikke lengerkan avgi den ønskede mengde strøm.Ved lav temperatur blir svovelsyren mertungtflytende og trenger ikke så hurtiginn i plateporene. Dermed vil klemme-spenningen falle raskere, og begrensestartkapasiteten. Dette betyr at batterietsindre motstand øker. God starteffekt,spesielt ved lave temperaturer, er av dekrav som stilles til kvalitetsbatterier somselges i områder med kalde vintere.

Kapasitet/ReservekapasitetNormalt angis batteriets kapasitet iamperetimer (Ah) ved 20 timers utlading.Dersom et batteri kan utlades med f.eks.5 Amp. i 20 timer kontinuerlig uten atcellespenningen synker under 1,75 V pr.celle, er kapasiteten 5 Amp. x 20 timer= 100 Ah. Ved utlading over kortere tidmed større strømstyrke, får vi et lavereAh-tall. Kapasiteten for det samme batterietved forskjellige utladestrømmer er tilsyne-latende forskjellige. Ved å lade ut batterieti 100 timer får man et høyere Ah-tall ennved å lade det samme batteriet ut i 20timer, men energiinnholdet er det samme.Det er viktig å være klar over at denkapasiteten som oppgis vil variere etterhvilken norm batteriene måles ut fra. Ieksemplet nedenfor har vi tatt utgangs-punkt i EN 50342, den nye europeiskemålenormen for batterier. Denne målingenforetas ved +25°C. Alternativt oppgisbatteriets kapasitet som Reservekapasitet(RC); RC oppgis i minutter og er den tidbatteriet kan belastes med 25 A førspenningen faller under 1,75 V pr. celle ih.t. SAE-normen. Denne målingen skalutføres ved + 27°C.

Startkapasitet, kaldstartstrømFor å angi batteriets startkapasitet, dvs.evnen til å avgi en større strømmengde

over kort tid, oppgis batteriets (kald-)startstrøm, som måles i Ampére (A). Deter viktig å være klar over hvilken normsom legges til grunn ved sammenligningav verdier som oppgis av de ulike batteri-leverandørene. Sønnak oppgir kaldstart-strømmen i h.t. EN for de fleste batterier.Enkelt forklart blir det, Cold Crank Amps,(kaldstartstrøm), eller med andre ord hvormye energi som finnes tilgjengelig for åstarte motoren. De mest utbredte normeneer EN og SAE. Felles for disse normeneer at begge setter krav om –18°C. vedmålingen. Slik foregår en test i h.t. EN: Batterietkjøles ned til –18°C, og belastes medden oppgitte (nominelle) kapasitet målt iampere (A) i 10 sekunder. Etter dennebelastningen skal minimum sluttspenningvære 7,5 volt. Batteriet skal nå hvile i 10sekunder, deretter skal det belastes med60 % av den opprinnelige belastningen i73 sekunder og spenningen i batteriet skalikke gå under 6 volt. I en test utført i h.t.SAE belaster man med den oppgitte(nominelle) CCA verdien og etter 30 sek-under skal batteriet ha minimum 7,2 volti sluttspenning. Også denne testen fore-går som nevnt ved –18°C.For fritidsbatterier har vi en norm vi kallerMCA (Marine Crank Amps). Det vil sistartstrøm målt i h. t. SAE, men ved 0°C.Det er viktig å huske på at et kjøretøy medelektronisk tenningssystem vanskelig larseg starte dersom spenningen på batterieter særlig under 7 volt , og at kjøretøyetkan skades dersom det gjøres strømløst.

LadingFør batteriet settes til lading må batteri-toppen gjøres ren, helst med rent varmtvann. Celleproppene skal være godt til-skrudd under rengjøringen, slik at uren-heter ikke kommer ned i cellene. Deretterkontrolleres væskenivået. Væsken skaldekke toppen av platene etter lading,helst 5-10 mm over. Korrekt væskenivåjusteres når batteriet er fulladet og harromtemperatur. La batteriets cellepropperstå på plass under lading for å reduseresyresøl (dette gjelder ikke våre Freeline/Marine batterier).Det er viktig å være klar over at væske-nivået i batteriet vil stige under lading.Etterfyll derfor aldri mer enn til platensoverkant på et utladet batteri. Sjekk ommulig væskenivået også etter lading.

Dersom laderen som benyttes ikke erelektronisk styrt bør ladestrømmenbegrenses til 1/10 av tyvetimers kapasitetenpå batteriet. Et batteri kan gjerne ladesuten å bli tatt ut av bilen. Hvis batterietskal stå til ukontrollert lading natten overbør ladestrømmen bare utgjøre halvpartenav det normale. Når lading skal foretaskobles den positive ladeklemmen påladeapparatet til batteriets positive pol.Apparatets negative ladeklemme koblestil batteriets negative pol. Skal flere batterier lades samtidig, seriekobles batteriene innenfor de spenningsområderladeapparatet kan innstilles på.Batteriets uttak er vanligvis merket: "P"eller "+" for positiv uttak (rød), "N" eller"-" for negativt uttak (blå). Er merkingenutydelig, kan man på batterier med rundepoler gå ut fra at den tykkeste er denpositive. Temperaturen under lading måikke overskride + 40°C. Oppnås dennetemperatur, må ladingen opphøre i ca. 2timer, og etterpå fortsette med halvpartenav normal ladestrømsstyrke inntil batterieter full-ladet. Batteriet er fulladet når syre-vekten er 1.270 - 1.280 ved 3 avlesningermed 1 times mellomrom og det er jevngassing fra samtlige celler. Proppeneskal være tilskrudd under lading.

NB! I moderne biler er det mye sværtavansert elektronisk utstyr som er følsomtfor overspenning, og vi fraråder derforbruk av "primitive" ladere uten elektroniskstyrt ladeforløp. Ladere med elektroniskstyring er noe dyrere i anskaffelse, mener en nødvendighet i moderne biler.Husk at moderne biler helst ikke skalgjøres strømløse fordi dette kan i verstefall føre til forstyrrelse av kjøretøyetselektronikk, som f.eks. tenningssystemet.Vi anbefaler bruk av “back-up strøm”ved skifte av batteri.Dersom et moderne bilbatteri skal ladesutenfor bilen, eller m.a.o. med en batteri-lader, er det viktig å huske på at kalsium-legeringen gjør at det tar lang tid å fåbatteriet 100% full-ladet. Man kan medfordel øke spenningen til 15,0 V v/+25°C.Men husk å bruke kun spenningsstyrteladere. Det er viktig at batteriet oppnårgassespenning, da “koker” det nede i batteriet og batterisyren omrøres. Denneomrøringen er viktig for å få blandet batterisyren. Det er meget viktig at nårgassespenningen er oppnådd, må laderen kutte ladingen.

Batteriets virkemåte

Målingen skjer ved +25°C

20t kapasitet (C20) 5 Amp. i 20 t = 100 Ah




3 min. kapasitet 350 Amp. i 0,05 t = 17,5 Ah = startkapasitet


10

Montering i bilenBiler med vekselstrømsgenerator harminuspolen koblet til jord (gods). På eldremodeller kan dette variere (se bilensinstruksjonsbok før montering). Rengjørpolsko og bunnplate med varmt vann.Monter alltid den strømførende kabel først,deretter jordledningen. På den måten unn-går du å kortslutte batteriet ved bruk avverktøyet, noe som kan forårsake skader.Bruk ikke for grovt verktøy. Sett polskoog poler inn med ren, syrefri vaselin ellergodkjent fett etter montering. Batterietskal være fast tilskrudd, men skal ikke ståi spenn. Slå aldri polskoen på polene.

NB! Ved bytte av batteri eller reparasjonersom medfører at bilens batteri må fra-kobles, anbefaler vi å sørge for alternativstrømforsyning til bilen, f.eks. ved brukav et "eksternt" batteri. I motsatt fall kanbilens elektronikk ødelegges.

VedlikeholdBatteriet er en meget viktig del i detelektriske systemet. Normalt vil systemetselv holde batteriet oppladet. Ved stadigkorte kjørelengder og stort strømforbruk,kan ekstra opplading være påkrevet,spesielt i den kalde årstiden. Etterfyllkun med destillert eller kjemisk rensetvann. Bruk aldri syre eller spesielle tilset-ningsstoffer. Dersom et relativt nytt batte-ri må etterfylles ofte, kan dette være ettegn på at batteriet blir overladet. I så fallbør det elektriske anlegget kontrolleres ogfeilen rettes. Unngå kjemiske - ellerandre produkter som lover "mirakuløse"endringer på gamle/slitte batterier.

KontrollVed mistanke om at batteriet ikke virkertilfredsstillende, bør det kontrolleres. Detenkleste og beste midlet til kontroll avbatteriet og batteriets ladetilstand er ensyremåler. Måling av syrevekt i hver cellevil som regel være avgjørende for denvidere behandling av batteriet.

Viser batteriet seg å være utladet, må det lades før videre kontroll kan foretas. (Se batteri-prøvetabell).Dersom et forholdsvis nytt batteri er ut-ladet og brukeren har hatt lys, radio e.l.stående på, eller at det på vinterstid harblitt lite kjøring og stort strømforbruk,trenger batteriet opplading.Forutsetningen er at regulator/dynamovirker tilfredsstillende. Ved jevn lav syre-vekt er det mest sannsynlig underladingsom er årsak. Finnes det derimot ingenrimelig forklaring på hvorfor batteriet erutladet, bør årsaken søkes utenfor batte-riet. Både startmotoren og dynamoenbør da kontrolleres. Vi kan ikke her gåinn på selve fremgangsmåten for kontrollav dynamo/startmotor. Reparasjoner mået godkjent verksted ta seg av. Mange erav den oppfatning at dynamoen lader til-strekkelig bare ladelampen slokker. Detteer imidlertid ingen garanti for tilstrekkeligladestrøm, idet lampen gjerne kan slok-ke ved 1-2 Amp. uten at dette er nok forå lade batteriet. Ladespenningen børderfor kontrolleres regelmessig.Kjøretøyets ladespenning bør, målt overbatteriets poler, være 14,2 V -14,4 V ved+25°C og med høy tomgang på motoren(ca. 2000 omdr.).

NB! Dersom den er lavere, vil det bety atbatteriet ikke full-lades under kjøring ogbatteriet må ha lading fra ekstern lader,hvor ofte vil avhenge av hvor mye underdet nødvendige nivået ladespenningen er.Husk at det tar ca. 20 minutter med normal kjøring for å tilbakeføre (lade) denenergien som brukes til en skikkelig kald-start. Det er en kjensgjerning at de flestebatterihavari skyldes mangel på lading. Allesom har befatning med batterier bør derforkjenne til betydningen av korrekt lading.

Kuldens innflytelseDe aller fleste har mer enn en gangregistrert at batterienes kapasitet reduseresi kulde. Kuldens innflytelse på startkapasi-teten vises i følgende tabell:

Ved ÷18°C nedsettes altså startkapasitetenmed ca. 60%. Årsaken er at den indremotstand øker og at den kjemiske pro-sessen går langsommere. Samtidig medat batterieffekten reduseres stilles øktekrav for start av motoren om vinterenfordi motoroljen blir tyktflytende ved lavetemperaturer. Når vi vet at batteriet ved÷18°C gir bare 40% av startkapasiteten,er det lett å forstå hvorfor startproblemeroppstår ved lave temperaturer. Det erderfor viktig å holde batteriet full-ladet.

Elektrolyttens frysepunkt ved de for-skjellige konsentrasjoner er:

SelvutladingNår et batteri står ubenyttet i bilen ellerpå et lager vil det finne sted en mindreutlading. Selvutladingen varierer medtemperaturen og batteriets alder.Selvutladingen avtar med ca. 50% forhver 10°C vi senker temperaturen. Dvs.et batteri som kan stå lagret i 4 mnd. ved+20°C kan ved 0°C lagres ca. 9 mnd. førdet har tapt seg tilsvarende. I tillegg tilselvutladningen er det som oftest diverseutstyr som trekker energi fra batterietkontinuerlig.

Aktivisering av tørrladede batterierPlatene i et tørrladet batteri er behandletpå en spesiell måte slik at det skal kunnelagres over lengre tid. Før batteriet skal tasi bruk, fylles det med syre og bør deretterstå i ca. 30 min. Syre- og batteri-temperatur bør ligge på +20°C før syre-fylling. Det er vanligvis ikke nødvendig ålade et tørrladet batteri før bruk, men deter fordelaktig å ta seg tid til dette. Hvisaktiviseringen foretas ved lavere tempera-turer enn +15°C, eller batteriet skal lag-res mer enn 12 timer etter syrefylling,bør batteriet gis en til to timers ladingmed inntil 1/10 av batteriets kapasitet (tildet er jevn gassing fra samtlige celler).

• Tørrladede batterier må lagres i tørrluft med jevn temperatur og helst ikkemer enn 2 år.

• Under såvel produksjon som transportmå batteriet ikke utsettes for fuktighet.

• Syre og batteri bør ved syrefyllingen haminst +15°C, helst ca 20°C

Vi anbefaler derfor følgende framgangs-måte ved aktivisering:l. Fyll fortynnet svovelsyre (egenvekt

1,28 v/20°C) på alle celler til 5 mmover separator eller til nivåmerket.

2. La batteriet stå i ca. 30 min. avhengigav temperaturforholdene.

3. Om mulig la gjerne batteriet få noelading. Det bekrefter at batteriet er iorden dersom det er jevn gassing frasamtlige celler etter en tid.

Monteres et batteri med feil polaritet i etanlegg med vekselstrømsdynamo opp-står store skader.

NB! Kontroller alltid at spenningen ogpolariteten er i orden før batteriet tas i bruk.

Montering, vedikehold og kontroll

Full-ladet batteri som belastes ved

+25°C gir 100% kapasitet

0°C gir 65% kapasitet

-18°C gir 40% kapasitet

Elektrolyttens spesifikke vekt:

1,100 fryser ved - 7°C





Viktig – AdvarselKnallgassen som dannes i batterieter meget eksplosiv. Sørg alltid for atladeapparatet er avslått før batteriettil- eller frakobles. En liten gnist ernok til å utløse en eksplosjon somkan skade ansiktet og øynene. Omuhellet er ute og man får syresprut iøynene eller på bar hud, skyll straksmed store mengder vann.

Ved syresprut i øynene – ta kontakt med lege.

NB!En del nyere batterimodeller harproppløsninger og teknologi somgjør etterfylling overflødig. Disse

batteriene er merket:"Må ikke åpnes"


11

Startbatteriet Ved valg av startbatteri må det tas hensyn til: • Plassen som er bestemt for batteriet. • Den festeanordning som benyttes til

batteriet. • Den ønskede startkapasitet og reserve-

kapasitet/totale energimengde (Ah).

Mens batteriets utvendige dimensjoneroftest er gitt av bil- og maskinprodusentene,bestemmes den innvendige konstruksjonav batteriprodusenten. Batterier medsamme utvendige mål kan ofte ha forskjellige innvendige konstruksjoner.Konstruksjonen er avhengig av de tekniske-og klimatiske krav batteriet stilles overfor.I Norge med en kald og lang vinter er

det derfor viktig med størst mulig start-kapasitet. For startegenskapene er densamlede plateoverflate av stor betydning.Størst mulig plateoverflate vil gi de besteegenskaper.Plateoverflaten er avhengig av plate-størrelsen og antall plater i batteriet. Deter viktig å være klar over dette, og vianbefaler at man til startformål velger etbatteri med størst mulig samlet plate-overflate. Dette oppnås enten ved at bat-teriet har stor samlet plateoverflate, somf.eks. Exide Maxxima - et rekombinasjons-batteri med AGM teknologi. Eller velge etbatteri med flere plater enn tilsvarendestandard modeller, f.eks. SønnakMillennium 3 eller Sønnak Powerline.

FritidsbatterierMed fritidsbatterier menes blyakkumula-torer spesielt konstruert for mindre utladingover lengre tid. I disse konstruksjonenebenyttes et annet forhold mellom positivt-og negativt aktivt materiale enn i batterierkonstruert primært for startformål. Denne typen batterier kalles ofte cyclings-batterier.

Jo større temperaturstigningen er, jo viktigere er det at batteriet får lading såsnart som mulig. En langtur med bilender batteriet er montert, vil gi tilfredsstil-lende lading dersom ladespenningen erover 14,2V ved 25°C. Det kreves 0,3 voltekstra for hver 10. grad temperaturensynker, eller m.a.o. ved –10°C bør lade-spenningen være 15,15 V. Dette betyr atbiler som kun benyttes til små- og kø-kjøring som ikke har motorvarmer ellerhar stadige kaldstarter, vil ha behov forekstern lading i svært kalde perioder.Å bringe syrevekten opp på tørrladet batteri som "har tapt seg litt" under lagring,krever 2 til 3 ganger lengre ladetid ennet normalt utladet batteri med sammesyrevekt. Batteriet er full-ladet når syre-vekten er 1.28.

MålingDen enkleste måten å måle syrevekten påer å benytte en syremåler (hydrometer).

Ved bruk av syremåleren suges tilstrekkeligelektrolytt opp i kolben, slik at flottørenflyter fritt. Syrevekten vil da lett kunneleses av på skalaen på flottøren. Figur 4viser måling av 2 forskjellige syrevektermed syremåler. For å oppnå mest mulig korrekt syre-avlesing må elektrolytten være godt blandet. Etter påfylling av destillert ellerkjemisk renset vann, må derfor vannetførst få anledning til å blande seg medden øvrige elektrolyttmengden før målingfinner sted. Unngå syresøl. Syren ermeget etsende, og syresprut i øynene ogpå bar hud er skadelig. Syren angriperklær, tre, metall og lakk. Nedenståendetabel viser det omtrentlige forhold mellomsyrevekt og batteriets ladetilstand i prosent.

TemperaturkorrigeringSyremålerens flottørskala er normaltbasert på en syretemperatur på +25°C.Ved vesentlig høyere eller lavere tempera-turer må avlesningsresultatet korrigeresfordi syrevekten varierer med tempera-

turen. Det er særlig viktig å være opp-merksom på dette om vinteren. For hver 10°C under +25°C trekkes 0,007fra på skalaen, og for hver 10°C over+25°C, legges 0,007 til. Nedenståendeskala viser: 1. Syretemperatur, 2. Måltsyrevekt, 3. Korrigert syrevekt. Tabellenviser at elektrolyttens vekt målt til 1.240ved en syretemperatur på ÷18°C faktiskligger på 1.208. Dette betyr at batteriethar en ladetilstand på ca. 50% istedetfor 75% som den direkte avlesning viser.Enkelte batterier lar seg ikke måle meddenne metoden fordi de ikke har avtag-bare propper. Følgende fremgangsmåtebrukes her: Batteriets hvilespenningbenyttes for å finne gjennomsnitts syre-vekt. Eksempler på slike batterier erExide Gel og Exide Maxxima 900.Hvilespenningen måles med et digitaltvoltmeter etter at batteriet har vært fra-koblet (dvs. uten lading eller utlading) iminst 6-8 timer. Hvilespenning (v/ + 25°C) = (syrevekt +0,84) x antall celler. Syrevekt (v/ +25°C) = (Hvilespenning:antall celler) ÷ 0,84

Eksempel:Målt spenning = 12,65 V, antall celler 6,Gj.snitt syrevekt: (12,65:6)-0,84 = 1,27g/cm3.

Syrevekt og lading

Elektrolyttens Batteriets ladetilstandspesifikke for startformål vedvekt (syrevekt) +25°C -18°C1,280 100% 100%1,240 75% 50%1,200 50% Svak1,160 25% -1,100 0% -

Temperaturstigning2°C batteriet er ypperlig5°C batteriet har tapt seg litt

10°C batteriet har tapt seg noe15°C batteriet har tapt seg mye

1) Syretemp. 2) Målt syrevekt g/cm3 3) Korrigert syrevekt g/cm3

°C a) b) c) a) b) c)-30° 1,28 1,24 1,2 1,241 1,201 1,161-20° " " " 1,248 1,208 1,168-10° " " " 1,255 1,215 1,1750° " " " 1,262 1,222 1,182

+10° " " " 1,270 1,230 1,190+15° " " " 1,273 1,233 1,193+20° " " " 1,276 1,236 1,196+25° " " " 1,280 1,240 1,200+30° " " " 1,284 1,244 1,204+35° " " " 1,287 1,247 1,207

Fig. 4

Bruksområder


12

Til fritidsbruk, som reise-TV, lys i camping-vogn, lanterner etc. og til start i lystbåter,anbefales Sønnak Nautilus Freeline somer spesialkonstruert for dette formålet.Det finnes også batterier med geleteknolgi,Exide Gel, som er konstruert for å tålegjentatte ekstreme dyputladinger.Fritidsbatterier anbefales også i forbindelsemed bruk av solpanel.

Heavy Duty Extra/Super Heavy DutyDette er to serier batterier som er kon-struert for spesielle applikasjoner. HeavyDuty Extra eller HDX, er konstruert medfokus på maksimal kaldstartstrøm tilyrkesbiler og anleggsmaskiner. Spesiellinnfesting av plategruppene gir i tilleggsvært god motstandskraft mot batterihavarisom følge av ekstreme vibrasjoner. SHDbatteriene er en serie batterier som erspesielt egnet i tilfeller hvor det erfarings-messig stadig er svært dype utladinger avbatteriene. Som eksempler kan nevnesbusser, nærdistribusjonsbiler og uliketyper fartøy. Felles for de forannevnte erogså at de sjelden eller aldri benyttes tilstart av motorer i svært lave temperaturer.SHD batteriene tilfredsstiller EN-normensE3 hva gjelder dyputladingsegenskaper(se side 5 for forklaring). Det som spesielt må nevnes er at vibenytter separatorer med glassfloss iSHD batteriene. Både HDX- og SHD batteriene er utstyrt med STE propperfor å øke sikkerhetsnivået.

Exide Maxxima 900Blant rekombinasjonsbatterier, skillerMaxxima seg ut både i utseende og virke-måte. Som tidligere nevnt, har platearealetstor betydning for kaldstarteffekten ogindre motstand i batteriet. En spesiellproduksjonsteknikk og tilnærmet ingentilsetningsstoffer i blyet, gjør det mulig åbruke svært tynne plater i Maxxima.Viklingen av cellene og rent mykt bly gjørat batteriet tåler store påkjenninger i formav vibrasjoner/rystelser. Avstanden mellom positiv og negativ plateer liten, overflatearealet er stort og platenetynne. Dette gir ekstremt høy starteffekt iforhold til 20-timers kapasitet og størrelsepå batteriet. Motstanden i et batteri økerbåde når temperaturen synker og nårbatteriet lades ut. Forskjellen mellomMaxxima og konvensjonelle batteriermerkes derfor særlig når det er kaldt.Starteffekten på et Maxxima batteri er ogsårelativt høy i delvis utladet tilstand. En kansi at strømmen "flyter" lettere i et Maxximabatteri. Dette betyr ikke at batteriet blirfortere tomt. Et startforsøk kreverca. 0,2-2 Ah, og utgjør en liten del avbatteriets totale kapasitet. Derimot skaldet stor kraft til for å dra rundt en motor.Dette kan sjekkes ved å måle klemme-spenningen på batteriet under et start-forsøk. Er klemmespenningen for lav, blir

gnisten på tennpluggene dårligere.Startmotoren går for sakte rundt og "sliter"mer. Særlig på dieselmotorer, hvor motorenskal tenne på kompresjon uten gnist, erdet avgjørende å få høyt nok turtall påstartmotoren.

Rekombinasjon i batterier

Bruksområder

RekombinasjonsbatterierDet er her, som på ordinære batterier, ulikekonstruksjoner alt etter bruksområder.Batterier til stasjonært-, start- og cyclings-bruk har alle den egenskapen at de normalt nesten ikke har væskeforbruk påden negative platen, eller med andre ord,gassen rekombineres. Gassutviklingenomdannes til vann, derav navnet"rekombinasjon". Under drift er det etvisst overtrykk i batteriet som styres aven ventil, derav navnet "ventilregulert".Det menes det samme med begge navn.Eksempler på rekombinasjonsbatterierfra Sønnak er Exide Gel og ExideMaxxima 900.

NB!Rekombinasjonsbatterier må ikke åpnes.

Fordeler:• Ingen syrelekkasje selv om det oppstår

mekanisk skade på batteriet, hull ikassen.

• Ingen etterfyling av vann.• Fullstendig tippsikkert.

Ulemper:• Økt risiko for uttørking ved overlading/

høye temperaturer, ikke mulig å etter-fylle vann.

• Tilstandskontroll er vanskeligere ågjennomføre, ikke mulig å bruke syremåler.

Til gjengjeld vil tilstandskontrollen bli mer korrekt ved bruk av mer avansertutstyr.


13

GassI et batteri vil platene alltid avgi småmengder hydrogen og oksygen selv nårbatteriet står lagret. Blandingen av oksygenog hydrogen kalles knallgass og er megeteksplosivt. Selv en liten gnist er nok til åantenne denne. Risikoen for eksplosjon,er størst under og umiddelbart etterlading. Rør aldri koblingene før lade-strømmen er brutt, slik at faren for gnist-dannelse reduseres til et minimum. Husk at knallgassen er lettere enn luft.Den vil dermed “stige”, og det kan danneslommer av knallgass inne i batteriet, overbatterisyren. Det kan ta noe tid førdenne forsvinner.

SyreSyren i batteriet er sterkt etsende, ogangriper klær, tre, metall og lakk. Vær derfor oppmerksom på at for høyt væske-nivå kan forårsake syresøl som lett kangjøre skade på omliggende metalldeler.Hold aldri syremåleren over lakk ellerklær ved måling av syrevekt, og unngåsyresprut på bar hud. Skulle uhellet likevel være ute, vask og skyll medmasse vann øyeblikkelig. Oppsøk deretter lege.

Advarsel

Følgende fremgangsmåte anbefales vedhjelpestart med startkabler:1. Sjekk at begge batteriene har samme

spenningen (6- eller 12 volt).2. Slå av det hjelpende kjøretøyets motor

og alle strømforbrukende funksjoner.3. Monter startkabelen i følgende rekke-

følge: Kople til + klemme til beggebatterier. Fest deretter den andrekabelen til den andre polen på hjelpe-startbatteriet. Den siste klypen festestil motorblokken på bilen med detutladede batteriet, så langt fra batteriog bensinrør som mulig. Dette minskerrisikoen for antennelse av knallgasseller bensin.

4. Start bilen som skal gi starthjelp.5. Start bilen med det utladede batteriet.

Dersom bilen ikke starter med detsamme, og hjelpestartbatteriet sitter ien annen bil, stanses motoren igjen ogkablene kobles fra. Start hjelpebilen

igjen og kjør motoren på høyt turtall(motoren ruses) slik at dynamoenleverer "mye strøm" noen minutter.Prøve deretter igjen. Det er viktig atkablene kobles fra, da dagens biler erutstyrt med mye følsom elektronikksom kan skades, dersom det "kom-mer" en spenningspeak. Bilens sik-ringer er såkalte trege, og vil ikkereagere raskt nok. Resultatet kan blien diskusjon om hvem som haransvaret for en eventuell ødeleggelseav bilens elektronikk.

6. Når motoren på bilen med det utladedebatteriet går normalt, tas startkableneav i motsatt rekkefølge.

Nye biler er utstyrt med mye avansertelektronikk som er meget følsom foroverspenning. Sønnak anbefaler derforbruk av startkabler med innebygget overspenningsvern.

Hjelpestart med startkabler

Prøveresultat

1. Elektrolyttens spes. vekt erhøyere enn 1,32, men jevnpå alle cellene.

2. Den spes.vekten er jevn påalle celler, men lavere enn1,210.

3. Syrevekten varierer fra celletil celle med mer enn 25poeng (0,025).

Årsak

Batteriet er sannsynligvis påfylt forsterk syre eller nivåjustert med syre.

a) Batteriet er bare delvis oppladet.Dynamoen har for lav ladespenning.

b) Dårlig kontakt mellom polsko ogbatteriets poler.

a) Utslitt batteri.

Løsning

Syrevektsjustering. Sett batteriet til opplading. Sug en delelektrolytt av hver celle, og fyll i stedet på destillert vann.Lad påny og kontroller spes.vekt. Fortsett til syrevektenligger på 1,280 ved fulladet batteri.

Sett batteriet til lading med normal ladestrøm. Avsluttladingen når syrevekten er 1,280 gassingen er lik i alle celler og syrevekten uendret etter 2 timers lading.

Skru av polskoen, rens kontaktflatene på polsko og batteri-polene. Fest polskoene til batteriet og trekk godt til. Målladespenning over batteriets + og - poler ved ca. 2000omdreininger. Få rettet evt. feil ved dynamoen.

Syrevekten justeres om nødvendig oppover ved avsuging av en del elektrolytt som erstattes med syre, spesifikk vekt 1,400. Etter opplading med ca 0,5 A pr. pos. plateog i min. 48 timer, maks. 96 timer, kontrolleres syre-vekten. Er den sunket “betydelig” og/eller er ujevn fracelle til celle, bør batteriet byttes.

Batteriprøvetabell


Med sulfatert batteri mener vi at sulfatet,som dannes under utlading, krystallisererseg. Et sulfatert batteri er meget vanskeligå lade. Prøv derfor å lade batteriet overlengre tid, evt. bruk litt høyere spenning(opp til 24V) noen minutter til batterietbegynner å ta imot lading. La batterietstå tilkoblet elektronisk regulert lader tilstrømmen er stabilt lav i 2-3 timer. NB! Batteriet må ikke være tilkoblet ved bruk av ovennevnte spenningsnivåunder ladingen.

14

Prøveresultat

3. Syrevekten varierer fra celletil celle med mer enn 25poeng (0,025).

4. Syrevekten er så lav at den ikke kan avleses påsyremåleren.

5. Ingen elektrolytt, tørt batteri.

6. Batteriet mottar ikke ladestrøm.

7. Et oppladet batteri utladesetter kort tids lagring.

8. Batteriet drar ikke selvstarteren.

Årsak

b) For lite lading.

a) Elektrolytten er blitt sterkt fortynnetved nivåjustering med vann.

b) Absolutt utladet.

c) Har hatt uønsket utlading pga. lyseller stereoanlegg.

d) Kontaktbrudd mellom batteri ogdynamo.

e) Dynamosvikt.

a) Batteriet er dårlig vedlikeholdt ogmangelfullt etterfylt.

b) Batteriet har veltet, elektrolyttenhar rent ut.

c) Sprekk i batterikassen.

a) Batteriet er sterkt sulfatert.

b) Dårlig kontakt mellom polsko ogbatteripolene.

c) Dynamofeil.

d) Brudd i ledningen mellom dynamoog batteri elller jord (gods).

e) Batteriet er utslitt.

a) Kortslutning mellom platene.

b) Ledningsbrudd.

c) Batteriet er utslitt.

a) Batteriet er utladet.

b) Batteriet er mangelfullt etterfylt(bare den delen av platene som erdekket av elektrolytt, er virksom).

c) Batteriet er sterkt sulfatert.

d) Dårlig kontakt mellom polsko ogbatteripoler.

e) Kortslutning i batteriet.

f) Dynamofeil.

g) Ledningsbrudd.

h) Redusert batterieffekt, utladet batteri.

i) Batteriet er defekt.

Løsning

Batteriet lades med ladestrøm som i styrke tilsvarer 5%av 20 timers kapasitet. Et 60Ah batteri lades med en 3A lader (ladestrømmen skal være 3A).NB! Husk at en del ladere lader vesentlig mindre Ampereenn modellbetegnelsen gir inntrykk av.

Batteriet lades godt og spesifik vekt justeres til 1,280 (se punkt 3).

Batteriet settes til lading. Lades til syrevekten er stabilmellom 1,280 - 1,300.

Lad opp batteriet.

Utbedre feilen.

Kontakt autorisert bilverksted.

Fyll til korrekt elektrolyttnivå (ca. 5-10 mm over plate-gruppene) med destillert vann. Lad opp batteriet lang-somt og med liten strømstyrke.

Fyll batteriet med syre med spesifikk vekt 1,240 til korrektnivå. Lad batteriet godt, og foreta nødvendig justering avspesifikk vekt etter opplading (se også punkt 3)

Nytt batteri er nødvendig.


Se punkt 2b.

Påvises av induksjonsamperemeter. Rettes av bilelektriker.

Ny kabel, ny jording, kontroller jordingskontakt.



Se punkt 6d.


Lad batteriet.

Se punkt 5a. Hvis dette ikke hjelper, er de delene av platene som har stått over elektrolyttnivået sterkt sulfatert, og sulfatet lar seg ikke fjerne.


Se punkt 2b.


Se punkt 6c.

Se punkt 6d.

Lad batteriet. Kontroller ladesystemet.


Batteriprøvetabell


15

Prøveresultat

9. Platen under batteriet er våt og angrepet av syre.

10. "Batteriet blir opphetet og"koker".

11. Lysene blafrer eller slukker.

Årsak

a) Hull i batterikassen.

b) Elektrolyttnivået er for høyt.

a) Batteriet er utsatt for overlading.

b) Batteriet er etterfyllt med syre i stedet for destillert vann. For sterksyrekonsentrasjon.

a) Brudd i ledningsnettet.

b) Løse polklemmer.

c) Dårlig kontakt.

Løsning


Juster nivået til korrekt høyde, ca. 5-10 mm over plate-gruppene. Tørk batteritoppen, og vask platen med soda-oppløsning for å nøytralisere syren.

Spenningsregulatoren må justeres eller skiftes.

Reguler elektrolyttens spesifikke vekt i h.t. punkt 3a.

Se punkt 6d.

Se punkt 2b.

Se punkt 2b.

Batteriprøvetabell

Vi vil med dette gi en kortfattet informasjonom hvordan batterier og ladeanlegg til-passes det strømforbruket som erombord. Vi vil dessuten ta for oss dekrav som stilles til ladesystemet.

Beregning av totalt strømbehov, - nødvendig batterikapasitetFor å kunne velge det rette batteri- ogladeanlegg til båten, må først strøm-forbruket man har ved normal bruk avbåten kartlegges.Beregningen gjøres ut fra følgendesammenheng:

I tillegg må vi ta hensyn til hvor lang tidden enkelte strømforbruker blir benyttet.Vi kan vise beregningen ved eksempeletnedenfor:

Vi har dermed funnet frem til et døgnsnormalt strømforbruk i båten. Dersom vividere antar at vi kan bli liggende inntilet døgn uten lading av batteriene, vildette forbruket være lik den kapasitetenvi må kunne trekke fra batteriene.Når vi videre skal beregne nødvendigbatterikapasitet, må det tas hensyn tilfølgende: Sum Ah må multipliseres meden faktor som avhenger av hvilken tek-nologi som benyttes i batteriet/batteriene. For Sønnak batterier har visatt opp følgende tommelfingerregel:

• For Sønnak Nautilus Freeline multipli-seres sum Ah med 1,6 for å finne nød-vendig batteristørrelse.

• For Exide Gel multipliseres sum Ahmed 1,2 for å finne nødvendig batteri-størrelse. Den faktoren kaller vi gjerneBatterifaktoren, og denne avspeileregenskapene til de forskjellige teknologiene hva gjelder dyputladings-egenskaper.

Valg av batterisystem- batteriseparasjonSystemer med felles batterikrets for start-og servicebatteri bør ikke benyttes annetenn i mindre båter hvor strømforbruketkun legger beslag på en liten del av batteriets kapasitet. Når det finnes flerestrømforbrukere ombord, er det kun etto-krets batterisystem som eliminererrisikoen for total uttapping av båtensstrømreserver, og derved sikrer at det alltid finnes startstrøm tilgjengelig.Prinsippet for et to-krets batterisystem erat begge batterikretsene lades samtidig,men at de forøvrig holdes adskilt. Det finnes tre metoder for å få til dennedelingen:

1. MANUELL BRYTERDet er enten en hovedbryter i hver krets,eller begge kretsene er tilkoblet en batteri-omkobler med fire innstillinger: "av","batteri 1, batteri 2" og "begge". Beggebrytere må være dimensjonert slik at deminst tåler dynamoens merkestrøm (A).

2. SKILLERELESkillereleet er en bryter som automatiskslår på ladestrømmen til begge batteri-kretsene når dynamoen lader. Når ladingenopphører (motoren stoppes), vil kretseneskilles igjen. Også her må bryteren (releet)minst kunne tåle dynamoens merkestrøm.

Forbruk : Spenning = Strøm x Forbrukstid = kapasitetStrømforbrukere W V A (timer) Ah.Lanterner (3 stk.) 30 12 2,5 3 7,5Belysning (3 lamper) 30 12 2,5 4 10,0Kjøleskap 24 12 2,0 24 48,0TV 60 12 5,0 3 15,0Sum forbruk: 73,0

P = U x IHvorP = effekt og måles i Watt (W)U = spenning og måles i Volt (V)I = strøm og måles i Ampère (A)

Strøm i båt

Svært mange av de driftsproblemer fritidsbåteiere opplever er knyttet tilbåtens elektriske anlegg.Stadig tilbakevendende startproblemer,kombinert med kort levetid på batteriene,er ofte fellesnevner for disse problemene.Det har etter hvert vokst frem en for-ståelse for at det sjelden er i batterieneårsaken til vanskelighetene ligger.

Det stilles helt spesielle krav til detelektriske anlegget i en båt, men det viser seg dessverre ofte at dissekravene ikke blir oppfylt.

Kravene som stilles kan deles i to:

1) Korrekt dimensjonering av anleggBåtens batteriog ladekapasitet måvære tilpasset de strømforbrukere som finnes ombord.

2) Korrekt ladespenningDet viser seg ofte at båter, til tross for tilsynelatende tilstrekkelig lade-kapasitet, ikke klarer å fullade batteriene. Årsaken er ofte for lav ladespenning.

NB! Forsøk å kalkulere Ah ved bruk av 36V’s system, m.a.o. bytt 12V spenning med 36V. Da blir resultatet atman trenger færre Ah for å dekke samme energibehov.


16

3. DIODE(R)En diode er en "ventil" som kun slipperstrømmen gjennom i én retning. I enelektronisk ladefordeler sørger to slikedioder for at ladestrømmen slipper inn tilbegge kretsene, samtidig som det ikkekan gå strøm mellom disse.Fordi det er et spenningsfall over diodene,er det nødvendig å kunne kompenseredette ved hjelp av spenningsregulatoren,slik at ladespenningen til batteriene blirkorrekt.

Plassering av batterieneVed montering av batteriene i båten er detsvært viktig å ta hensyn til at det bådeunder belastning og lading utvikleseksplosive gassblandinger, og at elektro-lytten består av en etsende væske. Det erdessuten viktig å være klar over at batte-riene kan forårsake brann ved en direktekortslutning mellom + og – pol. Benyttalltid rød kabel for + og sort kabel for –,dette for å unngå misforståelser.

LadesystemetSe side 6 under ladesystemer, og side 10under kontroll.

Krav til ladekapasitetI eksempelet på side 15 beregnet vi dettotale strømforbruket i båten i løpet av etdøgn. Ved videre å anta at all dennestrømmen skal lades inn i batteriene, kanvi beregne totalt behov for ladekapasitet.Når vi skal beregne kravet til ladekapasitet

må vi ta hensyn til at batteriene aldri klarer å lagre all den ladestrømmen somblir tilført. Vi må derfor regne med å ladeinn 115 % av den uttappede kapasiteten.NB! Det er vanlig at det tar like lang tidå lade batteriene fra 80% til 100 % full-ladet som det tar å lade opp til 80 %full-ladet. Dersom det ikke oppnås gasse-spenning i batteriet under lading blir detheller aldri full-ladet, uansett hvor langtid man lader.To enkle måter å kontrollere ladetilstandenpå er:1. Syremåler som angir nøyaktig lade-

tilstand (bør alltid brukes der dette er mulig).

2. Ampertime-teller:Trykk på knappen, og få informasjonom:

2. • Hvor mye kapasitet har jeg igjen påbatteriet?

2. • Hvor mye strøm bruker de for-skjellige forbrukerne?

2. • Hva er aktuell batterispenning?

Vi kan også anbefale våre testereEBT155 og EBT255. Disse gir på enrask og "renslig" måte en meget godindikasjon på batteriets "helsetilstand".

Utenbordsmotorer med injectionsystemerFor å tilfredsstille de stadig strengere kravene utslipp fra utenbordsmotorer, ogdessuten en mer effektiv drivstoff-

utnyttelse, innfører produsentene injection-systemer på alle utenbordsmotorer fra2006. En god del modeller finnes alleredepå markedet. Når slike motorer skal startesbenyttes en 24 V kondensator, og dennemå "lades" av båtens batteri. For å tilfreds-stille kondensatorens krav må batterietlevere en forholdsvis høy energimengde(startstrøm) til denne. Vi anbefaler bruk avbatteri med ca. 75 Ah for motorer opp til70 HK. For større motorer anbefaler vi atman bruker større batterier, for eksempelet 115 Ah batteri – eller ett eller flereExide Maxxima. Dagens dieselmotorer medelektronisk tenning setter tilsvarende kravtil batteriene, og mange av disse kreverat batteriene leverer en forholdsvis høyspenning gjennom hele startforløpet hvorstyringsenheten først sjekker hele tennings-systemet før motoren "får lov til å starte".Dersom spenningen ikke opprettholdesvil dette som oftest skyldes enten fortynne kabler, disse blir varme, eller dårligspenning på batteriet. Husk at for lavttverrsnitt på kablene i verste fall kan føretil brann i det elektriske systemet.

BaugpropellerStadig flere båter er utstyrt med elektriskebaugpropeller, disse trekker fra 3–15 kW,alt etter størrelsen på båten. Felles fordisse er at de er avhengig av riktig spenningsnivå for å fungere problemfritt.Dersom spenningen synker under definertnedre grense, så kan dette resultere iskade på elektronikken som styrer pro-

Strøm i båt

Skjematisk fremstilling av de ulike batterisystemene:

Tegningene viser prinsippene for de ulike systemene.


17

Strøm i båt

Viktige huskeregler for bruk av batterier i båt

pellene. Det blir dermed av stor betydningå velge batterier som kan levere høy strømover kort tid, for eksempel Exide Maxxima,til å drive elektriske baugpropeller. Detavgjørende er å ha et realistisk forhold tilhvor mye baugpropellene brukes og der-etter dimensjonere batteribanken. Det erogså viktig å tenke på plassering av batteriet og kabeltverrsnitt. Skal batterieneplasseres bak i båten, er det svært viktigå velge kabel med høyt tverrsnitt, for ålevere energien fram til baugpropellen.For tynne kabler vil gi varmeutvikling ikablene og spenningsfall framme vedbaugpropellen. Husk at ved måling avantall meter ledningen skal trekkes, såmå det tas med at ledningen også skaltilbake. Med andre ord: Fem meter frabatteriene og fram til baugpropellen blirtilsammen ti meter kabel som man skal

kalkulere spenningsfallet i. Det er mereffektivt å ha batteriene så nære baug-propellen som mulig, og da er det kan-skje mer fordelaktig med et rekombina-sjonsbatteri fordi dette gir bedre sikker-het hva gjelder risiko for syrelekkasje ogeventuell knallgass. Når batteriene ermontert framme i baugen vil de ogsåvære mer utsatt for mekaniske skadersom følge av kraftig risting. Videre vilmuligens plassering av batteriene så langt foran ibåten kunne påvirke vektfordelingen inegativ retning. Begge disse faktorenetaler for et batteri med høy energitetthet,og som tåler kraftige mekanisk belastning,eller med andre ord Exide Maxxima.

VinterlagringBatteriene tar ikke skade av å stå i båten

over vinteren dersom du påser at:• Batteriene er full-ladet når båten settes

i vinteropplag. Et full-ladet batteri fryser først ved ca. -68°C, mens etutladet batteri (syrevekt 1,10) fryserved ca. -7°C.

• Kablene kobles fra.

• Batterienes overflater gjøres rene for åhindre krypstrømmer. Bruk kun rentvarmt vann uten noen form for vaske-middel.

Batterier som tas ut av båten over vinterengis en grundig opplading, og lagres der-etter tørt og kaldt, gjerne i en kald garasje.Unngå å lagre batterier i varme lokaler,se avsnitt om selvutlading.

• Batteriene må plasseres lett tilgjengelig og godt fastspent.

• Batteriene monteres i en væsketettog syrebestandig kasse. Kassen skalkunne romme all elektrolytten frabatteriene dersom denne ved noenform for uhell skulle renne ut.

• Batteriene skal ikke plasseres i sammerom som bensintank eller motor.

• Det må finnes ventilasjon for gassen,enten ved ventilert batterirom ellerluftesystem direkte fra batteriene.Dette kan som oftest skaffes somekstrautstyr.

• Batteriene utstyres med en lett til-gjengelig hovedbryter. Bryteren skalvære plassert så nær batteriene sommulig.

• Ingen metallgjenstand i batterienesnærhet må kunne komme i kontaktmed poluttakene og kortslutte disse.

• Ved lading av våre Freeline/Marinebatterier med batterilader må proppene taes ut. Det er viktig å rengjøre batteritoppen før du tar utproppene. La batteriet “hvile” i 15minutter før proppene settes påplass igjen. Husk å skru godt til.

NB! Ved å bruke rekombinasjonsbatterierstår du friere med hensyn til plasseringav batteriene fordi disse ikke avgirknallgass under lading.

OBS!Oppgitt merkeverdi for en dynamo ernormalt maks ytelse i prøvebenk. I praksis bør en regne med en virkningsgrad på 70-80% av oppgittmerkeverdi.


18

Batteritestere

EBT-155 plusBest nr 40537EBT-155 plus er utviklet i samarbeid mellom Midtronics og Exide Technologies til bruk for dagens moderne batteriteknologi. Tilpasset personbil- og fritidsbatterier opp til 100 Ah. EBT-155 plus kan også teste bilens dynamo og startmotor.

EBT-255 Lastebiler og busserBest nr 40538Håndholdt elektronisk batteritester til lastebiler, busser og traktorer. Tester dine batterier hurtig, enkelt og sikkert. Har også MCA-måling av testing av fritidsbatterier.

Fordeler EBT-155 Plus - 3 i en EBT-255 Lastebiler og busser• Tester batteriet, ladesystemet og start-

motoren

• Nøyaktig testverktøy, forteller på en enkelmåte når batteriet bør byttes eller lades

• Sparer tid og kostnader, rask og sikker

• Lett å bruke

• Ingen risiko for varme eller gnister, ingen risiko for skader

• Robust konstruksjon

• Best nr 40537

• Spenning: 12V

• Bruksområde ampere:CCA 350A-850A EN (DIN, SAE,MCA)

• Vekt: 310 gram

• Dimensjon: 190x95x40 mm

• Bruksområde: Personbiler, båt,campingvogner og bobiler

• Best nr 40538

• Spenning: 12V

• Bruksområde ampere:CCA 900A-2400A EN (DIN,SAE, MCA)

• Vekt: 350 gram

• Dimensjon: 190x95x40 mm

• Bruksområde: Lastebiler, busser,traktorer og båter

EBT-155 plus

EBT-255


Sønnak som støttespiller!Med Sønnak som samarbeidspartner har

Henning Solberg de siste årene vunnet så godt som alt i norsk rallysport.

Vi er også med videre når Henning og hans kartleser nå skal måle krefter med de beste i verden!

Vi er med når Norges raskeste hester setter nye rekorder. Hestesporten for-bindes med stor fart og høy spenning - akkurat som batteriene fra Sønnak!

I World Offshore mesterskapet har teamet allerede vist at de kan måle seg med de beste. Vi er stolte over at etså dyktig og profesjonelt team har valgtSønnak batterier i sin båt, og ser detsom en solid anerkjennelse av våre produkter.

Praktisk batteristativfor bruk i butikken.

Pappdisplay med godeargumenter for noen av våremest populære batterier, tilbruk for eksponering ibutikken.

Batterileksikon ogprisliste, gjør detmeget enkelt å finnedet optimale batteriet.

19


Foretaksnummer: 939 099 093 MVA Bankkonto: 9481.05.00004Internett: http://www.sonnak.com E-post: [email protected]

Markedsadm.: Stavanger: Bergen: Trondheim: Bodø:Brobekkveien 101 Maskinveien 4 Sandviksboder 78 C Sluppenveien 11 Notveien 9APostboks 418, Økern 4033 Forus 5035 Sandviken 7337 Trondheim Postboks 43590513 Oslo 8089 Bodø

22 07 47 00 51 81 58 80 55 39 44 70 73 95 70 70 75 56 62 6022 07 47 20 51 81 58 81 55 39 44 71 73 95 70 71 75 56 62 61

Vi gjør oppmerksom på direkte linje til vårt ordrekontor i Oslo: Tlf: 22 07 47 07 - Fax: 22 07 47 08

Exide Sønnak AS


Documents

Teknisk redaksjon 05 18.08.05 16:58 Side 1 Startbatteriets · 2 Teknisk redaksjon Hvordan fungerer et batteri, og hvordan er det bygget opp? Denne trykksaken tar for seg kjøretøyets