Studieplan for master i grunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn …20200501230521... · Grunnskolelærerutdanning 1.–7. trinn er satt sammen av 4 skolefag, pedagogikk og elevkunnskap

Godkjent av universitetsstyret 23.12.2016 Oppdatert februar 2019 i.h.t emneplanendringer vedtatt av instituttstyret ved ILP 5.februar 2019

HØST 2019 (kull 2019)

Studieplan for master i

grunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn

Master of Education year 1–7

5-årig lærerutdanning (300 studiepoeng)

Studieplanen består av den generelle studieplanen, praksisplanen og emnebeskrivelser for de enkelte fag.

Vedtatt i universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø 23.12.2016

2

Innholdsfortegnelse STUDIEPLAN FOR MASTER I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING FOR 1.-7. TRINN .................................................................................................................................................... 3

OBLIGATORISKE FAG ..................................................................................................... 11

Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) ................................................................................ 12

FoU-emner ....................................................................................................................... 21

Praksis .............................................................................................................................. 28

Matematikk – obligatoriske emner ................................................................................... 37

Norsk – obligatoriske emner ............................................................................................ 42

Metode .............................................................................................................................. 47

MASTERFAG ...................................................................................................................... 48

Begynneropplæring .......................................................................................................... 49

Engelsk ............................................................................................................................. 54

Kroppsøving ..................................................................................................................... 69

Kunst og håndverk ........................................................................................................... 82

Matematikk ....................................................................................................................... 95

Naturfag .......................................................................................................................... 108

Norsk .............................................................................................................................. 121

Samfunnsfag ................................................................................................................... 134

FAG 3 og FAG 4 ................................................................................................................ 147

Engelsk ........................................................................................................................... 148

KRLE – Kristendom, religion, livssyn og etikk ............................................................. 154

Kroppsøving ................................................................................................................... 159

Kunst og håndverk ......................................................................................................... 164

Mat og helse ................................................................................................................... 169

Musikk ............................................................................................................................ 174

Naturfag .......................................................................................................................... 176

Samfunnsfag ................................................................................................................... 181

3

STUDIEPLAN FOR MASTER I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING FOR 1.-7. TRINN Navn: Master i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn Namn: Master i grunnskolelærarutdanning for 1.-7. trinn Name: Oppnådd grad: Master i grunnskolelærerutdanning 1.–7. trinn. Omfang: Utdanningen er på til sammen 300 studiepoeng, og studieløpet er lagt opp med 60 studiepoeng pr år. Normert studietid er 5 år. Målgruppe Målgruppen er studenter som vil bli grunnskolelærere med lektorkompetanse rettet mot 1.–7. trinn i grunnskolen. Utdanningen kan også gi kompetanse i annet arbeid som skolerådgiving, informasjonsarbeid, kommunikasjonsrådgivning, voksenopplæring og skoleledelse. Opptakskrav For å bli tatt opp må en ha generell studiekompetanse, minimum 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk og 4 i matematikk. Rangering av søkere med generell studiekompetanse vil skje ut fra karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole. Det er ikke mulig å søke opptak på bakgrunn av realkompetanse. Skikkethetsvurdering I tillegg til overnevnte opptakskrav må søkere legge frem politiattest. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved praksisskolen, i henhold til § 3 i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Faglig innhold og beskrivelse av studiet Grunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn er en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert lærerutdanning hvor man velger et masterfag der mastergradsoppgaven inngår. Utdanningen gir undervisningskompetanse spesielt rettet mot 1.–7. trinn i grunnskolen. At studiet er integrert, innebærer at fag, fagdidaktikk og praksis er koblet sammen gjennom hele studieløpet både organisatorisk, strukturelt og innholdsmessig. Utdanningen gir grundig faglig og didaktisk kompetanse innenfor de fagene som inngår i lærerutdanningene. Lærerutdanningsfagene skal være profesjonsrettet og forskningsbaserte. Studiet danner et godt grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen. Forsknings og utviklingsorienteringen (FOU-orienteringen) er tilstede gjennom hele utdanningen for å kvalifisere lærere til å være systematisk, reflekterende og utforskende i skolen. FOU-orienteringen skal konkret støtte lærerens didaktiske utøvelse og være en basis for arbeidet med å utvikle stimulerende læringsmiljøer for elevene. Den eksplisitte delen av FOU-orienteringen omfatter gjennomføringen av et selvstendig arbeid gjennom mastergradsoppgaven. Grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn vektlegger kontaktlærerrollen og den særlige betydningen denne rollen har for læringen til de minste barna. Begynneropplæring er i fokus i alle emner/fag i utdanningen. Utdanningen har også fokus på overgangen barnehage - skole.

4

Grunnskolelærerutdanningen inneholder i tillegg følgende perspektiv og tema: Tilpasset opplæring, begynneropplæring, vurdering, grunnleggende ferdigheter, medborgerskap og det flerkulturelle samfunn, psykososialt læringsmiljø, samiske forhold og samiske elevers rettigheter, bærekraftig utvikling og estetiske læringsprosesser. Grunnskolelærerutdanning 1.–7. trinn er satt sammen av 4 skolefag, pedagogikk og elevkunnskap (PEL), FOU-emner, metode og praksis. Norsk, matematikk, PEL, FOU-emner, metode og praksis er obligatorisk og felles for alle studentene. 115 dager veiledet praksis er også lagt til de fire første årene (5 dager er forbeholdt overtakelsespraksis). I tillegg vil det bli lagt til rette for kortere eller lengre feltarbeid i femte studieår. Siste studieår skal studenten ta metode og vitenskapsteori, samt skrive en mastergradsoppgave i fagdidaktikk eller begynneropplæring. De første tre årene består av fire undervisningsfag, i disse inngår matematikk og norsk med minst 30 stp hver. Matematikk, norsk eller fag 3 skal være på 60 stp, i tillegg inngår PEL med 30 stp. De to siste årene er bygd opp med 30 stp PEL og 90 stp masterfordypning. Studenter som velger undervisningsfag matematikk eller norsk som masterfag, kan velge en fagdidaktisk masterfordypning eller en masterfordypning i begynneropplæring. En masterfordypning i begynneropplæring gis i samarbeid med spesialpedagogikk og er på 90 stp. I studiet er 25 stp fordelt i 3 FOU-emner, deriblant FOU-oppgaven 3. studieår. I FOU-emnene jobber alle fagene og PEL sammen om studentenes FOU kompetanse. FOU emnene er en del av studentenes fag. Vær oppmerksom på at antall fag som starter, både masterfag, fag 3 og fag 4, er ulikt på de enkelte studiesteder og er avhengig av antall studenter som velger det aktuelle faget. Studiested Tromsø: Det kan være mulig å velge mellom følgende masterfag: engelsk, kroppsøving, kunst og håndverk, matematikk, naturfag, norsk, samfunnsfag. Se studiekatalogen for nærmere informasjon. Det kan være mulig å velge mellom følgende fag 3 og 4: engelsk, KRLE, kroppsøving, kunst og håndverk, mat og helse, musikk, naturfag, og samfunnsfag. Se studiekatalogen for nærmere informasjon. Studiested Alta: Det kan være mulig å velge mellom følgende masterfag: engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. Se studiekatalogen for nærmere informasjon. Det kan være mulig å velge mellom følgende fag 3 og 4: engelsk, kunst og håndverk, mat og helse, naturfag og samfunnsfag. Se studiekatalogen for nærmere informasjon.

5

Oppbygging Norsk 30 studiepoeng

Matematikk 30 studiepoeng

Fag 3 30 studiepoeng

Fag 4 30 studiepoeng

PEL 60 studiepoeng

Masterfag (norsk, matematikk, begynneropplæring, fag 3 eller 4 bygges ut til masterfag)

120 studiepoeng (150 stp til sammen)

Til sammen 300 studiepoeng Studenten avlegger 60 studiepoeng hvert år

1-7 Alta

15 stp 15 stp 15 stp 15 stp

1.år Norsk (F) Matematikk (F) Fag 3 (F) Pel (10) FOU-emne

(5)

Praksis

2.år Norsk (1-7) Matematikk (1-7) Fag 3 (1-7) Pel (10) FOU-emne

(5)

Praksis

3.år Fag 4 Fag 4 No/Ma/Fag3 FOU-oppgave

Praksis

4.år Pel Pel Masteremne Masteremne

Praksis

5.år Metode Masteroppgave

Antall studiepoeng i parantes der det er avvik fra kolonnene

6

1-7 Tromsø

15 stp 15 stp 15 stp 15 stp

1.år Norsk (felles) Matematikk (1-7) Matematikk (felles) Pel (10) FOU-emne (5)

Praksis

2.år Fag 3 (1-7) Fag 3 (felles) Norsk (1-7) Pel (10) FOU-emne (5)

Praksis

3.år Fag 4 (1-7) Fag 4 (felles) Fag 1 fordypning FOU-oppgave

Praksis

4.år Pel Pel Masteremne Masteremne

Praksis

5.år Metode Masteroppgave

Antall studiepoeng i parantes der det er avvik fra kolonnene

7

Læringsutbytte Etter endt studium og oppnådd grad skal kandidaten ha følgende læringsresultat: KUNNSKAP Kandidaten har

• solid kunnskap om forskning om undervisning og læring i sine fag • avansert kunnskap i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk • inngående kunnskap om begynneropplæring • spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde (masteroppgaven) • bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen • inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter,

forskningsmetoder og etikk • inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om

sammenhengen i utdanningsløpet barnehage – skole og om overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn

• inngående kunnskap om begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, vurderings- og kartleggingsverktøy, klasseledelse og vurdering av elevers læring og hva som fremmer læring i fagene

• inngående kunnskap om læringsteori og barns utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster

• kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn, gjeldende lovverk og barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

• bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet

FERDIGHETER Kandidaten kan

• systematisk undersøke undervisning og læring i klasserommet i sine valgte undervisningfag

• undervise basert på forskning og erfaringskunnskap, alene og sammen med andre • analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner • iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i elevens utvikling av grunnleggende

ferdigheter og fagkompetanse, med særskilt vekt på begynneropplæring i lesing, skriving og regning

• skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser

• analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling

• vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter

• analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen

8

• alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, for kontinuerlig utvikling av egen og skolens kollektive praksis, samt gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning

• identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser

GENERELL KOMPETANSE Kandidaten

• kan anvende sin forskningskunnskap om undervisning og læring i sin praksis om lærer i fag

• kan systematisk samle inn data, analysere disse og anvende funnene til å utvikle egen undervisning og elevenes læring

• kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling

• kan initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet

• behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse

• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig fellesskap på den enkelte skole

• kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

Progresjonskrav For å kunne starte på tredje studieår, må studentene ha avlagt eksamen i fag tilsvarende 90 studiepoeng. For å få starte på fjerde studieår, må studentene ha avlagt eksamen i fag tilsvarende 150 studiepoeng. For å starte med masteremner (vårsemester 4. studieår) må studentene ha avlagt 60 studiepoeng i masterfaget. Studentene må videre hvert år ha bestått studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen. Undervisnings, arbeids og læringsformer Studentene får gjennom utdanningen erfaring med yrkesrelevante undervisnings- og arbeidsformer

• Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer • Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt • Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også

FOU-oppgave og mastergradsoppgave • Erfaring student – student – veiledning gjennom deltakelse i responsgrupper og

studentseminarer/seminarer som krever aktiv studentmedvirkning • Øvelser, rollespill og andre dramapedagogiske arbeidsmåter

9

• Enfaglige og tverrfaglige prosjekter som også stiller krav til samarbeid mellom studentene

• Ulike digitale undervisnings- og læringsformer I tillegg vil det legges vekt på at studentene får erfaring med andre arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen, inkludert musikk, drama og andre kreative og estetiske uttrykk. Det kan gis fritak fra prøve i en av målformene i norsk for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående skole. Dette gjelder for studenter som ikke velger norsk i fagkretsen, og for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. For studenter som velger norsk som masterfag er det ingen fritaksbestemmelse fra målformer. Obligatorisk deltakelse i undervisning Fagene undervises i all hovedsak i to former, forelesninger og seminarer. Semesterplaner vil vise hva som er forelesninger og hva som er seminarer. Deltakelse i undervisningen sees på som så viktig for forberedelsen til yrket at den er gjort obligatorisk de fire første årene, samt emnet i metode og vitenskapsteori 5. studieår. Dette innebærer at studentene må være til stede i minimum 70 % av undervisningen. I de enkelte fag og emner vil det i tillegg være obligatoriske arbeidskrav som må være gjennomført for å få gå opp til eksamen. Studenter som på grunn av tillitsverv eller andre forpliktelser, vet at de kommer til å ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) på forhånd. Universitetet er ikke forpliktet til å innvilge fritak. Studenter ved ILP må påregne at studie - og praksisåret organiseres etter egen årsplan for instituttet. Datoene for oppstart av studier, samlinger og praksis annonseres i årsplanen på instituttets nettsider. Praksis Praksisopplæringen omfatter 115 dager veiledet praksis (5 av disse dagene er forbeholdt overtakelsespraksis). I tillegg er det 5 innføringsdager for praksis 1. studieår. Praksisen er jevnt fordelt over studieløpets fire første år. I praksisperioden blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Praksis er en viktig læringsarena i profesjonsrettingen av studiet. Skolepraksis er en integrert del av fagene, og oppgavene som gis i fagene forutsetter en sterk kobling til praksis. Feltarbeid skjer i tett samarbeid med skoleledelsen/praksislæreren og kan være av ulik art. Det kan være en kortere undersøkelse eller utprøving, innsamling av empiri til mastergradsoppgaven eller egne undersøkelser. Praksisskolen/praksislærer skal gjennom sin veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentenes yrkesfaglige kompetanse i samarbeid med universitetslærerne på universitetet. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste. Det legges til rette for tverrfaglige møtesteder i for- og etterkant av praksis, det vil si hvert år i studiet. Både praksis og for- og etterarbeid knyttet til den må være bestått for at studenter kan fremstille seg til gjenværende eksamener i gjeldende studieår. Praksisstudiet er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene for hver praksisperiode.

10

Gjennomføringen av praksis skjer ved grunnskoler universitetet har partnerskapsavtale med. Rektor og inspektør ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvar for selve gjennomføringen. Vitenskapelige ansatte ved universitetet har ansvar for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet. Eksamen og vurderingsordninger Eksamensformene vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeeksamen, mappevurdering, muntlig eksamen, praktisk eksamen, FOU- og mastergradsoppgave. Det gis bokstavkarakter A–F (F er ikke bestått og A er beste karakter). Muligheten for kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene. Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere informasjon. Mastergradsoppgaven utgjør 45 studiepoeng og er et selvstendig arbeid. Tema for oppgaven bestemmes av studenten i samråd med veileder. Oppgaven skrives individuelt, men det gis også anledning for to studenter å skrive sammen. Ved felles besvarelse gis felles karakter til studentene. Nærmere beskrivelse av mastergradsoppgaven kan leses i emnebeskrivelsen for de ulike fagene. Pensum Faglitteratur og kunnskapskilder utgjør et fast punkt i hvert enkelt fags emneplan, men det vil være variasjon med hensyn til antall sider og grad av felles/individuelt pensumstoff. Se den enkelte emneplan for informasjon. Internasjonalisering I denne utdanningen oppfordres studentene til å reise på utveksling i 4. studieår. ILP har utvekslingsavtale med Berkeley USA, NMMU Sør Afrika, Umeå, York og New Zealand. Det forutsettes at studentene har avlagt eksamen i henhold til normert studieprogresjon og har gjennomsnittskarakteren C. Undervisningsspråk: Norsk. Engelsk i fagvalg engelsk. Eksamensspråk: Norsk. Engelsk i fagvalg engelsk. Kvalitetssikring Det gjennomføres årlige evalueringer av helheten i utdanningen, samtidig som emnene blir jevnlig evaluert (se den enkelte emnebeskrivelse). Lærerutdanningen kvalitetssikrer og evaluerer også praksis på flere områder. Faglig og administrativ ansvarlig: Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

11

OBLIGATORISKE FAG Følgende fag er obligatorisk i grunnskolelærerutdanningen 1.–7. trinn:

Pedagogikk og elevkunnskap (PEL)

FoU-emner

Praksis

Matematikk 30 studiepoeng

Norsk 30 studiepoeng

Alle emnebeskrivelsene er å finne på de følgende sidene.

12

Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) Følgende emneplaner inngår i faget:

LER-1000 Pedagogikk og elevkunnskap 1-7. Fra plan til praksis- didaktisk arbeid.

PEL 1. studieår. 10 studiepoeng

Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019

LER-1001 Pedagogikk og elevkunnskap 1-7. Å mestre mangfoldet: Tilpasset

opplæring og læring. PEL 2. studieår. 10 studiepoeng

Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019

LER-3001 Pedagogikk og elevkunnskap 1-7. Kultur, identitet og danning. PEL 4.

studieår. 15 studiepoeng

Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

LER-3000 Pedagogikk og elevkunnskap fellesemne - Skolen som organisasjon og

skolen i samfunnet. PEL 4. studieår. 15 studiepoeng

Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

13

1.år Navn Bokmål: Pedagogikk og elevkunnskap 1-7. Fra plan til praksis- didaktisk arbeid

Nynorsk: English:

Emnekode og emnenivå

LER-1000

Emnetype Emnet er obligatorisk for første år i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn, og kan ikke tas som enkeltemne.

Omfang

10 studiepoeng

Forkunnskaps-krav, anbefalte forkunnskaper

Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn.

Faglig innhold

Lærerrollen og klasseledelse er sentrale tema i emnet. Emnet gir en grunnleggende oversikt over skolens samfunnsmandat i form av opplæringslov og læreplaner. Yrkesetiske og profesjonelle krav til læreren belyses med særlig henblikk på forholdet mellom elev og lærer. Emnet skal også gi studentene grunnleggende kunnskaper om og innsikt i elevene på 1.-7. trinns læring og utvikle studentenes didaktiske kompetanse gjennom å planlegge, gjennomføre og vurdere læringsaktivitet.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har kunnskap om: • klasseledelse og lærerrollen, med vekt på barnetrinnet • gjeldende læreplanverk og andre styringsdokumenter • barn og unges læring, med vekt på aldersgruppa 6-13 år • didaktikk og didaktisk planlegging av undervisning og læring • dramafaglige og estetiske læringsformer • lærerrollens yrkesetiske utfordringer • den norske skolen i lys av kristen tradisjon, sekularisering, pluralisme og

fundamentalisme • sentrale religioner og livssyn i Norge og deres betydning for elevene Ferdigheter Studenten kan: • utøve klasseledelse på et grunnleggende nivå • alene og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning

og læring med utgangspunkt i opplæringslov, gjeldende læreplanverk og andre styringsdokumenter

• anvende dramafaglige og estetiske læringsformer • bruke digitale verktøy i undervisning og læring • i opplæringen formidle og bruke dokumenter om menneskerettigheter og barns

rettigheter • reflektere over, redegjøre for og drøfte norsk og samisk skolehistorie og den

betydning skolen har i et demokratisk samfunn og den globaliserte verden • redegjøre for samt drøfte ulike yrkesetiske utfordringer for en lærer

Kompetanse Studenten skal: • ha grunnleggende didaktisk kompetanse, med vekt på barnetrinnet • ha grunnleggende kompetanse i å bruke opplæringslov, gjeldende læreplaner og

andre styringsdokumenter som grunnlag for refleksjon

14

• kunne reflektere over egen rolle som student og kommende klasseleder i lys av profesjonsetikk

• kunne anvende fagbegrep og begrunne sine didaktiske valg ut fra teori om læring og undervisning

Undervisnings- og arbeidsform

Undervisningen tilbyr varierte læringsaktiviteter som forelesninger, seminararbeid, diskusjoner, framlegg, dramafaglige arbeidsmåter og tverrfaglig arbeid. Den profesjonsfaglige digitale kompetansen utvikles gjennom bruk av digitale verktøy. Antall undervisningstimer utgjør om lag 50 timer, inkludert seminar. I tillegg er deler av emnet integrert i FOU-emnet (LER-1050), deriblant observasjon av klasseledelse og tilrettelegging for læring.

Praksis Se egen praksisplan. Kvalitetssikring av emnet

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: • Mikroundervisning med fokus på formidling i samarbeid med drama • Skriftlig gruppeoppgave med utgangspunkt i temaet læring. Besvarelse skal være

på ca. 4000 ord. • 70 % deltakelse på undervisning

Eksamen og vurdering

Eksamen består av: • Individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i et eller flere av

læringsutbyttebeskrivelsene i emneplanen. Eksamen gjennomføres i 2. semester.

Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Kontinuasjons-eksamen

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester.

Pensum For emner som starter om høsten, vil pensumliste foreligge 15. juni. For emner som starter om våren, vil pensumliste foreligge 15. desember.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

15

2. år.

Navn Bokmål: Pedagogikk og elevkunnskap 1-7 - Å mestre mangfoldet: Tilpasset opplæring og læring Nynorsk: English:


LER-1001

Emnetype Emnet er obligatorisk for andre år i grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, og kan ikke tas som enkeltemne.

Omfang

10 studiepoeng



Faglig innhold

Emnet har en klar verdiforankring med vekt på en inkluderende, likeverdig skole. Emnet skal gi en pedagogisk basiskompetanse knyttet til barns utvikling og læring, individuelt og i samspill med andre. Sosial- og spesialpedagogiske utfordringer gjennomgås med vekt på tilpasset opplæring og tidlig innsats gjennom forebygging og håndtering av lærevansker, atferdsproblematikk og mobbing. Begynneropplæring og læreren som leder av et læringsfellesskap preget av sosialt, kulturelt og religiøst mangfold står sentralt i emnet.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har: • kunnskap om barns motivasjon, mestring og læringsstrategier med vekt på 1.-7.

trinn • kunnskap om variasjon og progresjon i arbeids- og vurderingsformer fra 1.-7. trinn,

med spesiell vekt på begynneropplæring • kunnskap om lek, praktiske og estetiske arbeidsmåter • kunnskap om skolens samarbeidspartnere, inkludert foresatte, og hvordan disse

bidrar til å sikre barn en god oppvekst • kunnskap om ulike lærevansker og tilpasnings- og atferdsutfordringer hos barn på

1.–7. trinn • kunnskap om barn i sorg og krise, og om fysiske og psykiske overgrep mot barn, og

om skolens arbeid for å ivareta helse, trivsel og livsmestring • kunnskap om sentrale prinsipp som fremmer inkluderende opplæring og tilpasset

opplæring • kunnskap om tilpasset undervisning i en skole preget av sosialt, kulturelt og

religiøst mangfold, med vekt på elever i 1.-7. trinn Ferdigheter Studenten kan: • anvende avanserte fagbegrep og begrunne sine didaktiske valg • forstå betydningen av tidlig innsats og forholdet mellom tilpasset opplæring og

spesialundervisning • anvende forskningsbasert kunnskap • utvikle et trygt og inkluderende læringsmiljø for elevene, med vekt på lærelyst og

motivasjon • samarbeide om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring • beherske relevante digitale ferdigheter i undervisningen og i eget arbeid • ivareta livssynsmangfold i samarbeid med elever og foreldre Kompetanse Studenten:

16

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med fokus på begynneropplæring, tilpasset undervisning og tidlig innsats

• har utvidet kunnskap om og forståelse av didaktiske konsekvenser og utfordringer i en skole preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold

• kan på et reflektert og faglig grunnlag, være i dialog med eleven og deres foresatte om elevenes læring og utvikling, i begynneropplæringen og videre opp gjennom barnetrinnet


Undervisningen tilbyr varierte læringsaktiviteter som forelesninger, seminararbeid, diskusjoner, framlegg, dramafaglige arbeidsmåter og tverrfaglig arbeid. Den profesjonsfaglige digitale kompetansen utvikles gjennom kritisk og reflektert bruk av digitale verktøy. Antall undervisningstimer utgjør om lag 50 timer, inkludert seminar. I tillegg er deler av emnet integrert i FOU-emnet (LER-1051), deriblant kunnskap om barns kompetanse og utvikling i alderen 6 – 8 år, observasjon av kompetanse som grunnlag for begynneropplæring i lesing, skriving og regning, og relevante profesjonsetiske retningslinjer.



Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: • Filmseminar/temaarbeid for å utvikle digital kompetanse med fokus på hvordan

digitale verktøy kan brukes i tilpasset undervisning • Gjøre rede for og drøfte skolens saksgang som ligger til grunn for vedtak om

spesialundervisning og utarbeiding av individuell opplæringsplan (IOP) i en individuell tekst på 2000-3000 ord

• 70 % deltakelse i undervisningen


Eksamen består av: • En individuell semesteroppgave (ca. 4000 ord) med utgangspunkt i et eller flere av

læringsmålene i emneplanen

Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk. Kontinuasjons-eksamen




Norsk

17

4. år

Navn Bokmål: Pedagogikk og elevkunnskap 1-7. Kultur, identitet og danning Nynorsk: English:


LER-3001

Emnetype Emnet er obligatorisk for fjerde år i grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, og kan ikke tas som enkeltemne.

Omfang

15 studiepoeng


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn. Emnet bygger på kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studentene skal ha tilegnet seg i PEL-faget 1. og 2. år, samt kunnskaper, ferdigheter og kompetanse tilegnet gjennom arbeid med FoU-emner og i praksis.

Faglig innhold

Emnet utdyper det profesjonsfaglige perspektivet med tanke på å møte de kulturpedagogiske utfordringene i skolen og læreryrket, som fanges opp gjennom begreper som makt, avmakt, disiplinering og myndiggjøring. Skolens sluttmål kan kun nås dersom elevene møter skole og lærere som evner å ivareta deres individuelle og kulturelle forutsetninger. Begrepet kulturell kapital vil stå sentralt for å utvikle studentens forståelse av skillet mellom analytiske (f.eks. kulturelle og relasjonelle) og normative (f.eks. egenskaps- og individorienterte) forståelsesmåter.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har: • avansert kunnskap om betydningen av et kulturelt mangfold for barns

oppvekstsvilkår, deriblant et særlig blikk på samiske og kvenske minoritetsspråklige perspektiv

• inngående kunnskap om betydningen av kjønn, klasse, geografisk og kulturell tilhørighet som forutsetning for sosial rettferdighet i skolen

• inngående kunnskap om fellesskapets og jevnaldrendes betydning for elevenes læring, danning og sosialisering, for aldersgruppa 6 – 13 år

• avansert kunnskap om hvilken betydning kulturell kapital har for elevers opplevelse av tilhørighet, danning og inkludering i skolen

• utdypende kunnskap om skole-hjemsamarbeid i en mangfoldsrelatert sammenheng • inngående kunnskap om ulike mediers rolle i barns sosialisering og

identitetsutvikling, med vekt på aldersgruppa 6 – 13 år • utdypende kunnskap om skolens rolle i dannelsen av elevenes selvoppfatning og

identitetsutvikling, også i lys av et samfunn med kulturmangfold

Ferdigheter Studenten kan: • kritisk analysere den didaktiske virksomheten ut fra et forskningsbasert

kunnskapsgrunnlag om kulturelt mangfold • legge til rette for samhandling i klasser og grupper preget av et mangfold på 1.-7.

trinn • utvikle et helhetlig, teoriforankret og forskningsbasert blikk for hvordan identitet og

selvoppfatning formes gjennom et komplekst samspill mellom individ og omgivelser, med vekt på aldersgruppa 6 – 13 år

• forstå betydningen av og anerkjenne barnekultur som grunnlag for fellesskapsverdier i barns livsverden

• utvikle et blikk for den enkelte i fellesskapet, med vekt på profesjonsetikk

18

Kompetanse Studenten kan: • drive klasseledelse som ivaretar elevenes behov, fra begynneropplæringen og

gjennom hele barneskolen • aktivt bidra til å anerkjenne foreldre og foresattes kulturelle bakgrunn og

kompetanse som ressurs for eleven og skolen • kritisk reflektere over sin egen kulturpedagogiske praksis, med forståelse for at alle

har et kulturelt ståsted som utgangspunkt for sin livsverden • identifisere og analysere kulturpedagogiske utfordringer i skolehverdagen, med

utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap og erfaring • anvende forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for sin lærerrolle, i møtet

med skolens mangfold

Undervisning og arbeidsform

Undervisningen tilbyr varierte læringsaktiviteter; diskusjoner, framlegg, rollespill og andre dramafaglige arbeidsmåter, FOU-prosjekter, ekskursjoner og tverrfaglig arbeid, organisert som seminarer, forelesninger og prosjektarbeid. Den profesjonsfaglige digitale kompetansen utvikles gjennom aktiv bruk av digitale verktøy og innhold som integreres gjennom undervisningen. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: • En multimodal tekst som tar for seg en kulturpedagogisk utfordring knytta til et

undervisningsopplegg i praksis, som legges fram for medstudenter og faglærere • Et faglig blogginnlegg som diskuterer kulturpedagogiske utfordringer knyttet til

barn og unges digitale mediehverdag (ca. 1500 ord) (Blogginnlegget må minst gjøres tilgjengelig for medstudenter og faglærere, men vi oppfordrer til offentlig publisering)

• 70 % deltakelse i undervisningen • Et muntlig framlegg i gruppe i forbindelse med praksisoppsummering, som

vurderer kritisk undervisningsopplegget om kulturpedagogiske utfordringer


Eksamen består av: • En digital, casebasert, skriftlig hjemmeeksamen, med vekt på kulturpedagogiske

utfordringer. Eksamen gjennomføres innenfor et tidsrom på 6 timer, med alle hjelpemidler tilgjengelig.






Norsk

19

4. år

Navn Bokmål: Pedagogikk og elevkunnskap fellesemne - Skolen som organisasjon og skolen i samfunnet Nynorsk: English:


LER-3000

Emnetype Emnet er obligatorisk fjerde år i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. og 5.-10. trinn, og kan ikke tas som enkeltemne.

Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper

Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. og 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Emnet bygger på kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studentene skal ha tilegnet seg i PEL-faget 1. og 2. år, samt kunnskaper, ferdigheter og kompetanse tilegnet gjennom arbeid med FoU-emner. Emnet skal gi studentene inngående kunnskaper om skolen som samfunnsinstitusjon og det ansvaret skolen har for å ivareta sitt samfunnsmandat på en etisk forsvarlig måte. Emnet skal videre gi studentene innsikt i skolen på organisasjonsnivå, og bidra til å utvikle studentenes ferdigheter i å delta i kollegialt samarbeid for å utvikle skolens virksomhet.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har: • inngående kunnskap om skolens funksjon og mandat i et historisk perspektiv • inngående kunnskap om skolen som organisasjon og institusjon: utforming, ledelse

og organisasjonskulturelle særtrekk • avansert forståelse for sammenhengen mellom organisering, ledelse og læring på

ulike nivå • inngående kunnskap om utvikling av læreplaner og utfordringer i realiseringen av

gjeldende læreplan og øvrige styringsdokumenter • kunnskap om innovasjonsarbeid i skolen, og om entreprenørskap som tilnærming til

pedagogisk utviklingsarbeid Ferdigheter Studenten kan: • kritisk analysere og anvende skolens verdigrunnlag, og se det i sammenheng med

det omgivende samfunn lokalt og nasjonalt • anvende forskningsbasert kunnskap til å analysere, forebygge, og iverksette tiltak

som fremmer et godt psykososialt læringsmiljø • delta i kollegialt samarbeid for å utvikle egen og skolens praksis Kompetanse Studenten kan: • kritisk analysere og delta i aktuelle utdanningspolitiske debatter på regionalt og

nasjonalt nivå • samarbeide med kollegaer, ledelse og forelder og andre som inngår i skolens

virksomhet på en måte som ivaretar yrkesetiske prinsipper • anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å bidra til innovasjonsprosesser, og ta

ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenking i skole og lokalsamfunn, gjerne med entreprenørskap som drivkraft

• anvende forskningsbasert kunnskap i læring og utvikling av egen organisasjon, og i å analysere problemstillinger knyttet til skolen i samfunnet

20


Undervisningen vil bli lagt opp i en kombinasjon av forelesninger, seminarer, gruppearbeid, øvelser, studentpresentasjoner etc. Det legges størst vekt på studentaktive arbeidsmåter. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: • Muntlig presentasjon av utkast til gruppeoppgave som tar utgangspunkt i et prosjekt

i praksis, med kollegarespons • En skriftlig gruppeoppgave med omfang på om lag 12 sider (4800 ord) som tar

utgangspunkt i prosjektet som gjennomført i praksis, knyttet til skolen som organisasjon eller skolen i samfunnet

• Besøk på en distriktsskole og deltakelse på oppfølgende seminar • 70 % deltakelse i undervisningen


Eksamen består av: • En individuell, muntlig eksamen som tar utgangspunkt i praksisprosjektet, som det

er arbeidet med gjennom året. Eksamen skal særlig ha fokus på kritisk vurdering av prosjektet.





Norsk

21

FoU-emner Følgende emneplaner inngår i faget: LER-1050 FoU-tema fellesemne – Læreren som kunnskapsarbeider. 5 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-1051 FoU-tema 1-7: Begynneropplæring. 5 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-2051 FoU-oppgave fellesemne – Utforsking av egen praksis. 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

22

Navn Bokmål: FoU-tema fellesemne – Læreren som kunnskapsarbeider Nynorsk: English:

Emnekode og emnenivå LER-1050 Emnetype Emnet er et obligatorisk emne i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10.

trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang

5 studiepoeng.


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Emnet skal gi studentene kompetanse om læreren som kunnskapsarbeider i praksis. Studentene skal både beskrive og vurdere læringsledelse og skolefaglig ekspertise. I tillegg skal emnet gi øvelse i å lese og skrive akademiske tekster om læreryrket. De skal kunne gjengi hovedinnholdet i tekstene, og gi en vurdering av argumentasjonen. Arbeidet i praksisgruppen blir en læringsarena for å øve seg i faglig argumentasjon og deltakelse i et fagfellesskap.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har kunnskap om:

- fokusert observasjon og om kvalitativt forskningsintervju på et begynnernivå.

- relevante forsknings- og profesjonsetiske retningslinjer. Ferdigheter Studenten kan:

- observere, dokumentere og formulere seg om læreres kompetanse med tydelig skille mellom beskrivelse og vurdering

- utforme åpne spørsmål som kan bidra til dialog - argumentere, muntlig og skriftlig, med utgangspunkt i akademiske tekster

Kompetanse

- være deltaker i en kunnskapsbasert samtale om lærerprofesjonalitet - kan planlegge, gjennomføre og vurdere et lite FoU-prosjekt som ledd i

undersøkende læring.


De viktigste arbeidsformene i emnet er arbeid i gruppe med fagtekster, deltakelse i seminarundervisning, observasjon av praksislærer innenfor egne studiefag og profesjonsintervju, samt skriveseminar med vekt på akademisk skriving på et grunnleggende nivå. Emnet forutsetter også selvstudium av fagtekster om læreryrket med vekt på læringsledelse og skolefaglig ekspertise, samt metodelitteratur. Antall undervisningstimer utgjør om lag 25 timer, inkludert seminar. Undervisning i emnet foregår i hovedsak i PEL og studentenes undervisningsfag.

Praksis Se egen praksisplan.

Kvalitetssikring av emnet


Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

- 70 % deltakelse på undervisning

23

- en samtaleguide på basis av observasjon av praksislærer og tekster om læreryrket

- en fagtekst skrevet i gruppe på ca. 5 sider/ 2000 ord formulert som et portrett av læreren som kunnskapsarbeider. Portrettet skal være utarbeidet på grunnlag av observasjoner i praksisskolen, intervju og studium av faglitteratur.


Eksamen består av:

• Muntlig gruppeeksamen der praksisgruppa presenterer et portrett av læreren som kunnskapsarbeider. Gruppa kan selv velge framstillingsform, men presentasjonen skal være dialogisk og synliggjøre ulike typer kunnskapskilder.


Kontinuasjonseksamen Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester.



Norsk

24

Navn Bokmål: FoU-tema 1-7: Begynneropplæring Nynorsk: English:

Emnekode og emnenivå LER-1051

Emnetype Emnet er et obligatorisk emne i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.

Omfang

5 studiepoeng



Faglig innhold

Emnet skal gi studentene innsikt i elevkunnskap med fokus på 6 – 8 åringene og begynneropplæring. Studenten skal utforske en fokuselevs utvikling og læring som utgangspunkt for å få innhold i begrepet tilpasset opplæring og innsikt i hva som kreves av systematisk observasjon og dokumentasjon.

Læringsutbytte


- 6 - 8-åringers kompetanse og utvikling (kognitivt, sosialt, motorisk, språklig)

- observasjon og kartlegging av kompetanse som grunnlag for begynneropplæring i lesing, skriving, matematikk innenfor et valgt skolefag (fag 3)

- relevante profesjonsetiske retningslinjer Ferdigheter Studenten kan:

- observere, dokumentere og analysere elevers læring - argumentere for valg av pedagogiske handlinger basert på empiri og

pedagogisk og fagdidaktisk teori Kompetanse

- kan inngå i en tverrfaglig samtale om tilrettelagt begynneropplæring med støtte i et relevant fagspråk


De viktigste arbeidsformene i emnet er observasjon i praksis, dialogseminar og skriveverksted. Emnet forutsetter også selvstudium av utvalgt litteratur om elevers utvikling og om observasjon. Antall undervisningstimer utgjør om lag 25 timer, inkludert seminar. Undervisning i emnet foregår i hovedsak i PEL og studentenes undervisningsfag.



Arbeidskrav


- 70 % deltakelse på undervisning - et elevportrett av en valgt fokuselevs faglige og sosiale kompetanse - deltakelse i skriveverksteder

25

Eksamen og vurdering Eksamen består av:

En individuell fagtekst om en valgt fokuselev bestående av følgende fire deler: • et bredt elevportrett • en fordypningsdel innenfor lesing og/eller skriving • utvikling innenfor et utvalgt område innenfor fag 3 • en avsluttende del med forslag til videre tilrettelagt undervisning i lesing

og/eller skriving, samt fag 3.

Det skal være sammenheng mellom de ulike tekstdelene.

Formkrav: 9 - 10 A4-sider/ 3600-4000 ord.





Norsk

26

Navn Bokmål: FoU-oppgave fellesemne – Utforsking av egen praksis Nynorsk: English:

Emnekode og emnenivå LER-2051 Emnetype Emnet er et obligatorisk emne i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10.

trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

FoU-oppgaven er et selvstendig prosjekt som skal gi studentene erfaring med å systematisk utforske egen lærerpraksis som del av et praksisfellesskap. Tema for FoU-oppgaven skal knyttes til fag 1 og til PEL (pedagogikk og elevkunnskap). I tilknytning til oppgaven blir det gitt innføring i metodologi (eksempelvis aksjonslæring, etnografi, designforskning, casestudier, og lesson study), og aktuelle kvalitative og kvantitative metoder, inkludert analyse av datamateriale. Gjennom kritisk utforsking og oppdatering av eget kunnskapsgrunnlag skal studenten opparbeide utviklings- og endringskompetanse som kan bidra i en lærende skole. FoU-oppgaven skal normalt skrives i gruppe på inntil tre personer. Det kan søkes om å få skrive individuell oppgave.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har:

- inngående kunnskap om det valgte temaet for FoU-oppgaven - kunnskap om kvalitative og kvantitative metoder som er aktuelle for å

utforske egen lærerpraksis - kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske tema innen

utdanningsforskning Ferdigheter Studenten kan:

- planlegge, gjennomføre og vurdere et mindre utviklingsprosjekt i egen praksis

- dokumentere og analysere eget utviklingsprosjekt (for eksempel gjennom undervisningsplanlegging, feltnotater, observasjon, respons fra medstudenter, spørreskjema, analyse av elevarbeid) i tråd med forskningsetiske retningslinjer

- formidle erfaringer og resultater fra FoU-oppgaven muntlig og skriftlig Kompetanse Studenten kan:

- samhandle med studentkollegaer, veiledere og andre for å utvikle egen praksis

- kritisk vurdere egen praksis ved hjelp av forskningslitteratur, vitenskapelige metoder, og vitenskapsteoretiske og profesjonsetiske perspektiv

- reflektere over endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for profesjonsutøvelse


De viktigste arbeidsformene i emnet er observasjon og dokumentasjon av egen praksis, FoU-seminar og skriveverksted. Emnet forutsetter også selvstudium av

27

utvalgt litteratur om det valgte fagdidaktiske temaet i FoU-oppgaven. Studentene skal ha en muntlig presentasjon av prosjektet med støtte i poster. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar. Undervisning i emnet foregår i hovedsak i PEL og studentenes undervisningsfag.



Arbeidskrav


- 70 % deltakelse på undervisning - deltakelse i FoU-seminar - deltakelse i skriveverksteder der kollegarespons inngår - muntlig presentasjon av tema og begrunnelse av problemstilling for

studentkollegaer og praksislærer (i praksis) - utvikle en posterpresentasjon - deltakelse på dialogseminar


Eksamen består av: • En FoU-oppgave om en valgt fagdidaktisk problemstilling. FoU-

oppgaven skal være på ca. 10 000 ord. Dersom FoU-oppgaven skrives individuelt, er omfanget ca. 6 000 ord. Oppgaven skal skrives i 12 pkt. Times New Roman og med linjeavstand 1,5.





Norsk

28

Praksis Følgende emneplaner inngår i praksisdelen: LER-1601 Praksis for lærerutdanning 1.-7. trinn 1. studieår Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-1602 Praksis for lærerutdanning 1.-7. trinn 2. studieår Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-2600 Praksis for lærerutdanning 1.-7. trinn 3. studieår Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-3600 Praksis for lærerutdanning 1.-7. trinn 4. studieår Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

29

PRAKSIS FOR LÆRERUTDANNING 1.-7. TRINN 1. STUDIEÅR

Navn Bokmål: Praksis 1. studieår. Lærerutdanning 1. – 7. trinn. Nynorsk: Praksis 1. studieår. Lærerutdanning 1. – 7. trinn. English: Teaching Practice 1st Academic year. Master of Education year 1-7.

Emnekode LER-1601 Emnetype Emnet utgjør praksisdelen i utdanningen og kan ikke tas som enkeltemne. Omfang Praksis i seg selv gir ikke egne studiepoeng, men regnes som en obligatorisk

del av samlet utdanning. Tidlig i studiet har studentene 3 innføringsdager i praksis med observasjon. I tillegg er det 30 dager fordelt på høst/vår. Praksisen legges til grunnskolens 3.-4. årstrinn. Studentene har praksis i gruppe på inntil 4 studenter.

Forkunnskapskrav Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn.

Faglig innhold

Hovedtema for praksisopplæringen i første studieår er gi studentene kunnskap om observasjon av lærerrollen og kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer. Lærerrollen og elevers læring med vekt på grunnleggende ferdigheter står sentralt i første studieår.

Læringsutbytte


● observasjonsmetoder ● lærerens rolle som lærings- og klasseleder ● læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og

vurderingsformer ● grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring ● planverk som gjelder for grunnskolen

Ferdigheter Studenten kan:

● sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning, også med tanke på utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter

● bruke og vurdere relevante digitale verktøy ● bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset

3.-4. årstrinn ● bruke vurdering for læring som del av læringsarbeidet og legge til

rette for elevenes egenvurdering ● lede elevers læringsarbeid

Kompetanse Studenten kan:

● diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver

● vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning • håndtere ulike typer tilbakemeldinger fra både elever, praksislærer

og medstudenter Undervisnings- og arbeidsform

Praksisperioden har hovedvekt på modellering og observasjon av lærerrollen, og øving på å planlegge, gjennomføre, og vurdere undervisning. Øve på refleksjon over egen og andres praksis, gi og få ulike typer tilbakemeldinger. Praksislærer samarbeider med faglærer ved universitetet. Studentene skal ha planleggings- og undervisningsoppgaver innenfor egne studiefag. Studentene må regne med at de også skal gjennomføre undervisningsøkter i andre skolefag og delta på skolenes øvrige aktiviteter. Praksisen legges til grunnskolens 3.-4. årstrinn på universitetsskole eller praksisskole. Studentene har praksis i gruppe på 3-4 studenter.

30

Kvalitetssikring av emnet Studentenes evaluering av praksisopplæringen angående innhold, organisering, veiledning og praksisoppfølging.

Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for vurdering i praksis:

• Deltakelse i all praksisopplæring inkludert forberedelse og etterarbeid

• 90 % oppmøte i praksis • Opprette praksismappe med dokumentasjon av egen

profesjonsfaglig utvikling • Forventningsnotat før praksis (300-400 ord) • Skriftlig gruppeavtale for praksisgruppen • Skriftlig egenvurdering høst og vår • Delta på ITP-uke (introduksjon til praksis)

Eksamen og vurdering Praksislærer vurderer og fastsetter karakteren i praksis til bestått/ikke bestått i

samarbeid med faglærer fra lærerutdanningen. Studentens egenvurdering inngår i sluttvurderingen.

Kontinuasjonseksamen En student som har fått karakteren ikke bestått i praksis, kan gjøre 1 – ett – nytt forsøk på å oppnå karakteren bestått. Nytt forsøk kan først gjøres når ordinær praksis gjennomføres påfølgende studieår. Dersom studenten heller ikke da oppnår bestått, må studenten slutte på utdanningen.


Norsk

31


Navn Bokmål: Praksis 2. studieår. Lærerutdanning 1. – 7. trinn. Nynorsk: Praksis 2. studieår. Lærerutdanning 1. – 7. Trinn. English: Teaching Practice 2nd Academic year. Master of Education year 1-7.


del av samlet utdanning. Praksis utgjør til sammen 30 dager høst/vår (5 dager praksis om våren er forbeholdt overgangen mellom barnehage og skole). Praksisen legges til grunnskolens 1.-2. årstrinn. Studentene har praksis i gruppe på inntil 4 studenter.

Forkunnskapskrav Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn. Studenten må ha bestått praksis fra forrige studieår for å kunne gjennomføre praksis dette studieåret.

Faglig innhold

I andre studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra første studieår. Hovedtema for dette studieåret er elevens læring med fokus på elevmangfold, tilpassa opplæring og begynneropplæring.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten har kunnskap om:

• elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring • elevvariasjoner/mangfold og tilpasset opplæring • kulturelt mangfold og flerspråklighet • kommunikasjon,samhandling og gruppeprosesser • Psykososialt læringsmiljø og spesialpedagogiske tiltak i klassen/ved

skolen • overgang fra barnehage til skole


• utvikle mål for opplæringen i ulike fag og vurdere elevenes måloppnåelse

• reflektere over og vurdere, velge og bruke ulike kartleggingsverktøy og følge opp resultat

• møte mangfold og elevvariasjon gjennom tilpasset opplæring • selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og

vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap • være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å tilpasse og variere

arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt • selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og

vurdere begynneropplæring Kompetanse Studenten

• har innsikt i elevenes læring og grunnleggende ferdigheter og forståelse for fagkunnskap

• har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse i henhold til profesjonen

• har innsikt i egen utvikling som lærer • kan vurdere egen lærerkompetanse og eget lærebehov

32


Praksisperioden har hovedvekt på elevens læring. Praksis organiseres slik at studentene fokuserer både på læringsarbeidet i hele elevgruppen og på en valgt fokuselev. Studentene skal ha planleggings- og undervisningsoppgaver innenfor egne studiefag. Studentene må regne med at de også skal gjennomføre undervisningsøkter i andre skolefag og delta på skolenes øvrige aktiviteter. Praksislærer samarbeider med faglærer ved universitetet.



● Deltakelse i all praksisopplæring inkludert forberedelse og etterarbeid

● 90% oppmøte i praksis ● Videreutvikle praksismappen med dokumentasjon av egen

profesjonskompetanse ○ Notat med utviklingsmål som bygger på

vurderingsrapporten fra 1. år (Mer enn 400 ord) ○ Skriftlig gruppeavtale for praksisgruppen ○ Skriftlig egenvurdering høst og vår

● Delta på møte om overgangen barnehage - skole ved praksisskolen (høst /vår)

● Deltakelse i forberedt elevsamtale og/eller utviklingssamtale med fokuselev

● Delta på praksisseminar om fokuselev Eksamen og vurdering Praksislærer vurderer og fastsetter karakteren i praksis til bestått/ikke bestått i

samarbeid med faglærer fra lærerutdanningen. Studentens egenvurdering inngår i sluttvurderingen.



Norsk

33


Navn Bokmål: Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 1. – 7. trinn. Nynorsk: Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 1. – 7. trinn. English: Teaching Practice 3rd Academic year. Master of Education year 1-7.


del av samlet utdanning. Praksis utgjør til sammen 30 dager. Praksisen legges til grunnskolens 4.-7. årstrinn. Studentene har praksis i gruppe på inntil 4 studenter.

Forkunnskapskrav Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn. Studenten må ha bestått praksis fra forrige studieår for å kunne gjennomføre praksis dette studieåret.

Faglig innhold

I tredje studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra første og andre studieår. Hovedtema for praksisopplæringen for tredje studieår er skolen som organisasjon og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen.

Læringsutbytte Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten

● har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling

● har kunnskap om lærerarbeidet på organisasjonsnivå ● har kunnskap om forskning og utviklingsarbeid i praksisskolen ● har kunnskap om skolen som organisasjon og dens mandat,

verdigrunnlag og plass i samfunnet ● har kunnskap om skole-hjem samarbeid

Ferdighet Studenten

● kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse på 4.-7. årstrinn

● kan planlegge, delta og vurdere et foreldremøte ● kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre

aktører i skolen ● kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing og

trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på ● kan planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i fagene på 4.-

7.årstrinn med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer

Kompetanse Studenten

● har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg, sitt yrke og fremtidige arbeidsplass

● kan drøfte undervisning og læring, også på bakgrunn av profesjonsetisk perspektiv

● er bevisst på utvikling av egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse, også basert på profesjonsetiske perspektiv


I praksisperioden skal studenten utforske praksisskolen som utgangspunkt for FoU- oppgaven i samarbeid med faglærere fra universitetet. Studentene skal ha planleggings- og undervisningsoppgaver innenfor egne studiefag. Studentene må regne med at de også skal gjennomføre undervisningsøkter i andre skolefag og delta på skolenes øvrige aktiviteter.

34



● Deltakelse i all praksisopplæring inkludert forberedelse og etterarbeid

● 90% oppmøte i praksis ● Videreutvikle praksismappen med dokumentasjon av egen

profesjonskompetanse ○ Notat med utviklingsmål som bygger på

vurderingsrapporten fra 2. år (Mere enn 400 ord) ○ Skriftlig gruppeavtale for praksisgruppen ○ Skriftlig egenvurdering høst og vår

● Aktivt delta i praksislærers planlegging og gjennomføring av et foreldremøte, i eller utenfor praksisperioden

Eksamen og vurdering Praksislærer vurderer og fastsetter karakteren i praksis til bestått/ikke bestått i samarbeid med faglærer fra lærerutdanningen. Studentens egenvurdering inngår i sluttvurderingen.



Norsk

35


Navn Bokmål: Praksis 4. studieår. Lærerutdanning 1. – 7. trinn. Nynorsk: Praksis 4. studieår. Lærerutdanning 1. – 7. trinn. English: Teaching Practice 4th Academic year. Master of Education year 1-7.


del av samlet utdanning. Praksis utgjør tilsammen 30 dager. Forkunnskapskrav Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for

grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn. Studenten må ha bestått praksis fra forrige studieår for å kunne gjennomføre praksis dette studieåret.

Faglig innhold

Hovedtema for praksisopplæringen i fjerde studieår, i tillegg til en videreføring av tema fra de tre første årene, er læreprosesser og FoU gjennom tilrettelegging for læring basert på en dypere forståelse av elevmangfoldet. I fjerde studieår forsterkes arbeidet med skolen som arena for utforskende læring. Det forventes at studentene nå skal kunne skille mellom et normativt og et analytisk perspektiv på skolen som samfunnsinstitusjon. Praksis kan avvikles på distriktsskole eller utenlandspraksis. 5 dager er forbeholdt overtakelsespraksis.

Læringsutbytte Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har inngående kunnskap om:

• FoU i skolen • barns utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle

kontekster og om hvordan kunnskapen kan anvendes for å tilpasse opplæringen til alle elevers forutsetninger og behov

• inkludering av elever med spesielle behov Ferdigheter Studenten kan:

• selvstendig og sammen med andre planlegge og gjennomføre undervisning med fokus på elevvariasjoner, kan vise og anvende faglige ferdigheter i norsk, matematikk og fag 3 og 4

• planlegge og gjennomføre elevsamtaler/ utviklingssamtaler • initiere og gjennomføre et FoU-arbeid i tråd med forskningsetiske

normer, der elevene aktivt involveres • arbeide selvstendig med ulike vurderingsformer • delta og bidra i skolens utviklingsarbeid relatert til lokalt

læreplanarbeid og/eller læringsmiljø • vise ansvar med å utvikle og lede inkluderende læringsmiljøer

tilpasset den enkelte elevs behov

Kompetanse Studenten:

• kan anvende sine kunnskaper til å utvikle kommunikasjons- og relasjonskompetanse til elever og foresatte

• har kunnskap og metoder for aktivt å videreutvikle endringsprosesser samt vise ansvar for samarbeid i praksisfellesskap hvor lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv er involvert

• kan vurdere sammenhengen mellom skolens bruk av digitale verktøy og læreplanens mål om digitale ferdigheter

36

• har utviklet innovasjonskompetanse • har utviklet solide og selvstendige yrkesetiske refleksjoner og

vurderinger i tilknytning til personlig- og faglig utvikling Undervisnings- og arbeidsform

Praksisperioden har hovedvekt på at studentene skal planlegge et mindre innovasjonsprosjekt der elevene aktivt involveres ved hjelp av multimediepresentasjon. Studentene skal undervise i egne studiefag, men praksisstudiene kan for øvrig foregå innenfor hele fagkretsen på 1.-7. årstrinn.


Studentenes evaluering av praksisopplæringen angående innhold, organisering, veiledning og praksisoppfølging.


1. Deltakelse i all praksisopplæring inkludert forberedelse og etterarbeid

2. 90 % oppmøte i praksis 3. Videreføre praksismappe med dokumentasjon av egen

profesjonsfaglig utvikling • Notat med utviklingsmål som bygger på vurderingsrapporten

fra 3. år (400 ord) • Skriftlig gruppeavtale for praksisgruppen • Skriftlig midtveis egenvurdering (vår)

4. Utvikle og gjennomføre et undervisningsopplegg som har fokus på kulturpedagogiske utfordringer

5. Gjennomføre et prosjekt som er knyttet til skolen som organisasjon eller skolen i samfunnet, der pedagogisk entreprenørskap kan være drivkraft

Eksamen og vurdering Praksislærer vurderer og fastsetter karakteren i praksis til bestått/ikke bestått i samarbeid med faglærer fra lærerutdanningen.



Norsk

37

Matematikk – obligatoriske emner Følgende emner inngår som obligatoriske emner i matematikk: LER-1203 Matematikk fellesemne 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2018 LER-1201 Matematikk 1-7 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

38

Navn

Bokmål: Matematikk fellesemne Nynorsk: English:

Emnekode og emnenivå LER-1203 Emnetype Emnet er obligatorisk i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og er et fagvalg i

grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

Emnet inneholder følgende emner: Tall og tallsystem, brøk, proporsjonalitet, desimaltall og prosent, matematisk kompetanse og kommunikasjon, matematikkvansker, kartlegging, problemløsning, modellering/matematisering og matematikk i etnomatematisk kontekst med vekt på samisk kultur.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har matematisk kunnskap om:

• tall, regning og tallsystemer • brøk, desimaltall og prosent

Studenten har kunnskap om elevers matematiske tenking og:

• forståelse for posisjonssystemet for hele tall, brøk, proporsjonalitet, prosent og desimaltall

• hvordan elever utvikler telle- og regnestrategier • vanlige feil og misoppfatninger og hvordan disse kan forebygges,

avdekkes og følges opp • matematikkvansker knyttet til tema i emnet • kulturelle variasjoner, med særlig vekt på samisk.

Studenten har kunnskap om undervisning i matematikk og

• matematiske kompetanser • problemløsning og modellering/matematisering • matematisk kommunikasjon • oppbygging og strukturer i addisjons-, subtraksjons-, multiplikasjons- og

divisjonstabellen • hvordan undervise i telle- og regnestrategier • fleksible og standardiserte algoritmer for de fire regneartene • kartlegging og vurdering av elevenes matematiske kompetanser • overgang mellom 1.-7 trinn og 8.-10. trinn • elever med ulik kulturell bakgrunn

Ferdigheter Studenten skal kunne:

• anvende prioriteringsregler, den assosiative, kommutative og distributive loven i grunnleggende tallregning

• lede undervisning med fokus på brøk, desimaltall, prosent og proporsjonalitet og sammenhengen mellom disse

• vise hvordan brøk kan illustreres og konkretiseres • bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til

å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis

• kommunisere med elever, lytte til og vurdere elevers innspill

39

• vurdere elevenes måloppnåelse, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger

• forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

• bruke samisk kultur som kontekst i matematikkundervisningen

Kompetanse Studenten har kompetanse i å:

• anvende figurtall, primtall, faktorisering og delbarhet i undervisningen • analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og

løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring • tilrettelegge for tidlig innsats og tilpasse opplæringen til elevenes ulike

behov, gjennom valg og bruk av kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter

• gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevers matematiske tenkning • planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle

elever med fokus på variasjon og elevaktivitet Undervisnings- og arbeidsform

Studentene skal fordype seg i kompleksiteten i den grunnleggende matematikken, nøkkelkunnskaper og sentrale elementer i matematisk kunnskap. Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer som individuelt arbeid, gruppearbeid, forelesninger og seminarer. For å studere hvordan elever tenker vil det brukes video der elever løser oppgaver, aktiviteter og diskusjoner. For å studere hvordan man planlegger og gjennomfører undervisning vil man prøve ut materiell, analysere video av undervisning og diskutere hva som skiller god og dårlig undervisning. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav


• 70 % deltakelse på undervisning • skriftlig besvarelse (maks 3000 ord) om matematiske kompetanser

og/eller vurdering av elevers matematiske kompetanser eller regnestrategier

• test i regneferdigheter særlig knyttet til brøk, proporsjonalitet, desimaltall og prosent

• refleksjonsnotat om problemløsning, f. eks lage en plan for undervisning. (maks 2500 ord)


Eksamen består av: Muntlig eksamen på inntil 45 minutter. Hjelpemiddel: ubegrenset antall egne notater Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

40

Navn Bokmål: Matematikk 1-7 Nynorsk: English:

Emnekode og emnenivå LER-1201 Emnetype Emnet er obligatorisk i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn. Emnet kan ikke

tas som enkeltemne. Omfang 15 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper


Faglig innhold

Emnet inneholder følgende emner: Geometri, måling, tall, algebra, sannsynlighetsregning og statistikk. Begynneropplæringen innenfor hvert tema er spesielt vektlagt.

Læringsutbytte


• måling og måleenheter • måling som verktøy og måleusikkerhet • geometri, mønster og transformasjoner • algebra og tall • sannsynlighet og statistikk • begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter

Studenten har kunnskap om elevenes matematiske tenking og: - hvordan elever utvikler ferdigheter, kunnskaper og forståelse i tema i emnet - misoppfatninger og vansker knyttet til tema i emnet Studenten har kunnskap om undervisning i matematikk og:

• kjenner til hvordan man kan undervise for at elevene skal oppnå ulike typer kunnskap som fakta, ferdigheter, begrepsstrukturer, strategier og holdninger

• kjenner til prinsippene i elevaktiv undervisning og hvordan elever kan lære matematikk av hverandre

• om bruk av IKT i undervisningen • overgangen mellom barnehage og 1. trinn


• utføre regneoperasjoner knyttet til tema i emnet • lede undervisning med fokus på ulike typer kunnskap og elevaktivitet • anvende sin matematiske kunnskap og kunnskap om undervisning i

matematikk knyttet til tema i emnet • anvende materiell til å konkretisere matematiske begreper og ideer • anvende IKT i undervisningen på en hensiktsmessig måte • vurdere elevers matematiske kompetanse


• planlegge undervisning med fokus på progresjon og tilpasset opplæring • vurdere elevsvar og evaluere egen undervisning

41


Studentene skal fordype seg i kompleksiteten i den grunnleggende matematikken, nøkkelkunnskaper og sentrale elementer i matematisk kunnskap. Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer som individuelt arbeid, gruppearbeid, forelesninger og seminarer. For å studere hvordan elever tenker vil det brukes video der elever løser oppgaver, aktiviteter og diskusjoner. For å studere hvordan man planlegger og gjennomfører undervisning vil man prøve ut materiell, analysere video av undervisning og diskutere hva som skiller god og dårlig undervisning. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.



Arbeidskrav


• 70 % deltakelse på undervisning • skriftlig besvarelse (maks 3000 ord) om begynneropplæringen i et av

emnets matematiske tema som viser kunnskap om elevenes matematiske tenkning og kunnskap om undervisning i matematikk

• test i regneferdigheter • produsere og/eller vurdere en multimodal læringsaktivitet • muntlig presentasjon innenfor et matematisk tema i emnet med respons

fra medstudenter


Eksamen består av: Skriftlig skoleeksamen på 6 timer. Hjelpemiddel. To A4-ark (4 sider) med selvvalgt innhold. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

42

Norsk – obligatoriske emner Følgende emner inngår som obligatoriske emner i norsk: LER-1103 Norsk fellesemne 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-1101 Norsk 1-7 Begynneropplæring 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

43

Namn Bokmål: Norsk fellesemne Nynorsk: English:

Emnekode og emnenivå LER-1103 Emnetype Emnet er eit obligatorisk emne i grunnskolelærarutdanning for 1.-7. trinn og eit

fagval i grunnskolelærarutdanning for 5.-10. trinn. Emnet kan ikkje takast som enkeltemne.

Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav

Jf. Opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærarutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn.

Fagleg innhald

I dette emnet skal studentane utvikle kunnskapen sin om tekst og om ulike tilnærmingar til arbeid med tekst. Dei skal sjølv lese, skrive og framføre tekstar, og det blir lagt vekt på å utvikle den munnlege kompetansen. Studentane vil få kunnskap om norsk grammatikk som system og som reiskap for å analysere og vurdere elevtekstar og for å gi respons på tekster av medstudentar. Av litteratur vil det bli lagt vekt på barnelitteratur og folkediktning som eventyr og sagn, også samiske.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentane følgande læringsutbytte: Kunnskapar Studenten har:

• kunnskap om språket som system med vekt på morfologi, syntaks og tekstgrammatikk

• kunnskap om språket i bruk og språkleg variasjon og norm • kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege, skriftlege og multimodale

tekstar i ulike sjangrar og medium • kunnskap om ulike tilnærmingar til lesing, skriving, munnleg

kommunikasjon og til arbeidet med litteratur og lesestrategiar • kunnskap om eit utval skjønnlitterære tekstar, med vekt på litteratur for

barn

Ferdigheiter Studenten:

• kan bruke språk- og tekstkunnskap i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale elevtekstar og kan gi læringsfremmande respons

• kan bruke kunnskap om kva som kjenneteiknar ulike tekstar og sjangrar i arbeid med munnlege, skriftlege og multimodale tekstar

• meistrar skriftleg bokmål og nynorsk Kompetanse Studenten:

• kan vurdere og reflektere over eigen fagleg aktivitet og sjå den i samanheng med elevanes arbeid i faget

• kan legge til rette for at elevane blir trygge språkbrukarar som kan delta aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer

• kan identifisere norsklærerens rolle og oppgåver knytt til lesing, skriving og munnlegheit som grunnleggande ferdigheiter


Studentane vil møte eit variert utval av studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det blir lagt vekt på at studentane får utvikla sine grunnleggande språklege ferdigheiter, særleg sine munnlege ferdigheter gjennom arbeidsformer som forteljarverkstad, høgtlesingsverkstad og ulike munnlege framføringar.

44

Studentane skal dele sine tolkingar og oppleving av litteratur gjennom samtale og andre kreative tilnærmingar. Antal undervisningstimar utgjør om lag 75 timar, inkludert seminarundervisning.

Praksis Sjå eigen praksisplan. Kvalitetssikring av emnet

Alle emne blir evaluert ein gong i løpet av programperioden.

Arbeidskrav

Følgande arbeidskrav må vere gjennomførte og godkjente før studenten kan framstille seg til eksamen:

• 70 % deltaking på undervisning • ein skjønnlitterær tekst (maks 2000 ord) skrive i eit prosessorientert løp

med eigenvurdering og respons til medstudent • ein grammatikktest • munnleg framføring i gruppe med respons til andre grupper • to notat

Notat kan utformast for eksempel som refleksjonstekst knytt til teori og praksiserfaringar (inntil 1200 ord), som multimodal, digitale tekst, som munnleg framføring eller som nettdiskusjon. For studentar på 1-7: Alle arbeidskrav skal skrivast på nynorsk For studentar på 5-10: Begge målformer skal vere representert i omtrent like stort omfang.


Eksamen tar utgangspunkt i eit tekstmateriale: For studentar på 1-7: Heimeeksamen (2 dagar). Målform: nynorsk. For studentar på 5-10: Heimeeksamen (2 dagar). Målform: bokmål. Eksamen blir vurdert med bokstavkarakter A-F, der F blir rekna som stryk.

Kontinuasjonseksamen Ved karakter F/ikkje bestått blir det tilbydt kontinuasjonseksamen i byrjinga av påfølgande semester. Ved gyldig forfall blir det tilbydt utsatt eksamen i byrjinga av påfølgande semester.

Pensum For emnar som starter om hausten, vil pensumliste ligge føre 15. juni. For emnar som starter om våren, vil pensumliste ligge føre 15. desember.


Norsk

45

Namn Bokmål: Norsk 1-7 Begynneropplæring Nynorsk: Norsk 1-7 Begynnaropplæring English:

Emnekode og emnenivå LER-1101 Emnetype Emnet er eit obligatorisk emne i master i lærarutdanning for 1.-7. trinn. Emnet kan

ikkje takast som enkeltemne. Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærarutdanning for 1.-7. trinn.

Fagleg innhald

Dette emnet har eit særleg fokus på barns språkutvikling. Det blir lagt vekt på overgangen barnehage - skole og på begynnaropplæring i lesing og skriving for einspråklege og fleirspråklege elevar med vekt på tilhøva i Nordnoreg. Studentane blir kjent med ulike tilnærmingar til lesing og skriving, med førebygging av lese- og skrivevanskar og med ulike former for kartlegging. Vidare skal studentane lese eit utval barnelitteratur i ulike sjangrar med sikte på å skape interesse og motivasjon for lesing. Arbeid med IKT og multimodale tekstar er ein sjølvsagd del av emnet.

Læringsutbytte


• brei kunnskap om barns språkutvikling og barns skrive- og leseutvikling • kunnskap om språket som system med vekt på fonologi og morfologi • kunnskap om språkleg identitet, norsk som andrespråk og språkleg

mangfald som ein ressurs • kunnskap om ulike tilnærmingar til lesing, skriving og munnleg

kommunikasjon, særleg i begynnaropplæringa • kunnskap om litterær analyse og litteraturdidaktikk • kunnskap om lese- og skrivevanskar i eit førebyggande perspektiv

Ferdigheiter Studenten kan:

• bruke kunnskap om språk og språkutvikling i språkstimulerande arbeid og gjere greie for val som kan fremme munnleg og skriftleg språkutvikling for alle elevar

• gjere greie for og reflektere over val av ulike metodar i den første lese- og skriveopplæringa

• analysere og tolke ulike typar tekstar, også samiske • samtale om og formidle litteratur på varierte måtar som kan stimulere

elevers leselyst og vidare lesing • bruke ulike kartleggingsverktøy og oppdage forsinka lese- og

skriveutvikling • reflektere over tilpassa opplæring i lese- og skriveopplæringa • vurdere norskfaglege læremiddel med tanke på læringa til ulike elevar


• kan planlegge og reflektere over norskundervisning i ulike emne og for elevar med ulik bakgrunn, særleg i begynnaropplæringa

• kan reflektere over korleis ein som norsklærar kan drive innovativ og fantasifull undervisning som fører til meistring og utvikling


Studentane vil møte eit variert utval av studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det blir lagt vekt på at studentane får utvikla ferdigheitene sine i

46

lesing og skriving gjennom arbeidsmåtar som lesekonferansar og prosesskriving, og gjennom vurdering av eige og andres arbeid. Studentane skal også produsere og prøve ut digitale læringsressursar og utvikle sin norskfaglege digitale kompetanse. Studentane skal få erfaring med arbeidsformer som ein kan bruke i skolen. Antal undervisningstimar utgjør om lag 75 timar, inkludert seminarundervisning.



Arbeidskrav


• 70 % deltaking på undervisning • ein fagtekst (omlag 3000 ord) skrive i eit prosessorientert løp med

eigenvurdering og respons til medstudent • ein grammatikktest • produsere og/eller vurdere ein digital multimodal tekst • eit notat knytt til barnelitteratur

Notatet kan utformast for eksempel som refleksjonstekst knytt til teori og praksiserfaringar (inntil 1200 ord), som multimodal, digitale tekst, som munnleg framføring eller som nettdiskusjon. Begge målformer skal vere representert.


Eksamen består av: Heimeeksamen (5 dagar). Multimodal digital tekst og eit skriftleg notat knytt til denne på omlag 1500 ord. Målform: bokmål Eksamen blir vurdert med bokstavkarakter A-F, der F blir rekna som stryk.




Norsk

47

Metode Følgende emneplan inngår i faget: LER-3500 Metode

48

MASTERFAG Følgende fag kan velges blant som masterfag: Begynneropplæring Engelsk Kroppsøving Kunst og håndverk Matematikk Naturfag Norsk Samfunnsfag Alle emnebeskrivelsene er å finne på de følgende sidene.

49

Begynneropplæring Følgende emner inngår i begynneropplæring som masterfag: LER-3050 Det lekende og lærende barnet i overgangen barnehage skole 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 5. februar 2019 LER-3051 Lærelyst og mestring på 1.-4. trinn 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2018 LER-39XX Masteroppgave i begynneropplæring 45 studiepoeng

50

Navn Bokmål: Det lekende og lærende barnet i overgangen barnehage skole Nynorsk: Det leikande og lærande barnet i overgangen barnehage skole English:

Emnekode og emnenivå LER-3050 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn. Emnet kan ikke

tas som enkeltemne. Omfang

Antall studiepoeng; 15


Emnet bygger på og viderefører kunnskap fra LER-1101 (norsk 1-7, begynneropplæring), LER-1201 (matematikk 1-7), og LER-1000 og LER-1001 (PEL).

Faglig innhold

Emnet gir inngående og forskningsbasert kunnskap om begynneropplæring med utgangspunkt i barns lek og læring. Emnet bygger på læringstradisjoner fra barnehage og skole der lek, musikk, drama og fysisk aktivitet er naturlige læringsformer. Begynneropplæring i norsk og matematikk de to første skoleårene, samt opplæring i grunnleggende ferdigheter er sentralt. Førstehåndserfaringer og multimodale uttrykk er viktige utgangspunkt. Emnet gir inngående og forskningsbasert kunnskap om klasse- og læringsledelse med fokus på barn med ulik språklig og kulturell bakgrunn, samt sentrale utviklingstrekk hos barn i alderen 6 – 8 år. Skole-hjem-samarbeid i overgangen fra barnehage til skole og i utfordrende situasjoner blir vektlagt.

Læringsutbytte


• inngående kunnskap om barns utvikling, lek og læring i alderen 6- 8 år, relatert til begynneropplæring i norsk og matematikk

• inngående kunnskap om varierte og tverrfaglige arbeidsformer og betydningen av elevens muntlige kommunikasjon

• fordypet kunnskap om interaksjon og kommunikasjon knyttet til undervisning og klasseromskultur

• fordypet kunnskap om hvordan læreren kan lede utfordrende og inkluderende læringsmiljøer der undervisningen tilpasses ulike elevers behov

• kunnskap om gjeldende rammeplan for barnehagen og inngående kunnskap om gjeldene læreplanen for 1. og 2. trinn

• inngående kunnskap om overgangen fra barnehage til skole • kunnskap om skole-hjem-samarbeid i utfordrende situasjoner, blant annet

i overgangen fra barnehage til skole • kunnskap om betydningen av å utvikle positive holdninger til matematikk,

språk og språkmangfold som dialekter, målformer og flerspråklighet


• utvikle varierte og tverrfaglige arbeidsformer som fremmer elevens nysgjerrighet, kreativitet, evne til utforsking, evne til samarbeid og muntlig aktivitet

• reflektere over og vurdere kritisk ulike arbeidsformer ved bruk av teori og relevant forskning

• analysere kompetansemål i læreplanen og konkretisere dem i læringsmål og aktiviteter


51

• analysere og kritisk vurdere faglige og didaktiske problemstillinger knyttet overgangen fra barnehage til skole og i begynneropplæringen

• begrunne didaktiske valg på bakgrunn av selvstendige og forskningsbaserte analyser og vurderinger av eksiterende teorier og metoder

• videreutvikle flerspråklige og flerkulturelle perspektiver i skolens arbeid • utvise tydelig og engasjerende klasse- og læringsledelse for elever på 1.

og 2. trinn, og legge til rette for trygge og inkluderende læringsmiljø


Undervisningen tilbyr varierte læringsaktiviteter basert på forelesninger og seminarer. Undervisningen baseres på høy egeninnsats og studentsamarbeid som peker fram mot et selvstendig arbeid med masteroppgave i begynneropplæring. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.

Praksis Se egen praksisplan Kvalitetssikring av emnet


Arbeidskrav


• 70 % deltakelse på undervisning • Gjennomføre et utforskende feltarbeid i barnehagen knyttet til overgangen

barnehage-skole, med påfølgende oppsummering (utenom praksis) • Planlegge og gjennomføre et seminar om klasse- og læringsledelse med

fokus på språklig og kulturelt mangfold, og et tilpasset og inkluderende læringsmiljø i overgangen

Eksamen og vurdering Se over

Eksamen består av: • Semesteroppgave på 10 sider/4000 ord med utgangspunkt i feltarbeidet i

barnehagen



Pensum For emner som starter om høsten, vil pensumliste foreligge 15. juni. For emner som starer om våren, vil pensumliste foreligge 15. desember.


Norsk

52

Navn Bokmål: Lærelyst og mestring på 1.-4. trinn Nynorsk: Lærelyst og meistring på 1.-4. trinn English:

Emnekode og emnenivå LER-3051 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn. Emnet kan ikke


15 studiepoeng


Emnet bygger på og viderefører kunnskap fra LER-1101 (norsk begynneropplæring), LER-1201 (matematikk 1-7), og LER-1000 og LER-1001 (PEL).

Faglig innhold

Emnet gir inngående og forskningsbasert innsikt i begynneropplæring med vekt på lærelyst, mestring, tilpasset opplæring og tidlig innsats. Et overordnet perspektiv er elevenes læring i en skole preget av språklig, sosialt og kulturelt mangfold. Emnet viderefører og utdyper studentenes kunnskap om begynneropplæring fra de obligatoriske emnene i norsk og matematikk. Videre gir emnet inngående kunnskap om kartlegging og vurdering for læring, samt tilrettelegging av undervisning for elever med svake ferdigheter i lesing, skriving og regning. Emnet gir erfaring i å utvikle, prøve ut og reflektere over ulike tilnærminger til begynneropplæring.

Læringsutbytte


• inngående kunnskap om matematikkdidaktikk og norskdidaktikk med relevans for begynneropplæring

• inngående kunnskap om tiltak som fremmer leselyst og språkglede • inngående kunnskap om tilrettelegging av opplæringen for elever med

svake ferdigheter i lesing, skriving og regning • inngående kunnskap om utvalgte perspektiver fra norsk og internasjonal

forskning om intensiv opplæring på 1. – 4. trinn for elever som strever med lesing, skriving eller regning

• inngående kunnskap om hvordan man tilrettelegger for ekstra utfordringer for elever som trenger det

• grundig kunnskap om relevante vurderings- og kartleggingsverktøy • fordypet kunnskap om digitale verktøy i begynneropplæringen


• på avansert nivå vurdere relevante og forskningsbaserte tiltak på grunnlag av kartlegginger og vurdering

• på avansert nivå kunne tilrettelegge for og gjennomføre intensiv opplæring på 1. – 4. trinn for elever som strever med lesing, skriving eller regning

• anvende metoder som ivaretar gode faglige, sosiale og praktisk-estetiske prosesser

• begrunne fagdidaktiske valg i begynneropplæring i norsk og matematikk og vurdere dem på bakgrunn av relevant forskning og teori

• vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk på bakgrunn av solid profesjonsfaglig digital kompetanse, og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler begynnerdidaktikk


53

• har en kritisk og reflektert tilnærming til egen og skolens praksis • er en reflektert og engasjerende klasseleder for barn på 1. til 4. tinn, og

kan legge til rette for et inkluderende og stimulerende læringsmiljø • kan systematisk og kritisk søke opp og anvende forskningsbasert

kunnskap om begynneropplæring i norsk og matematikk, og kunne bidra til fagutvikling innenfor begynneropplæring

Relevans i studieprogram Bør angis, men er ikke påkrevet. Undervisnings- og arbeidsform Undervisningsform, -omfang og –frekvens beskrives. Informasjon om omlag antall timer.

Undervisningen tilbyr varierte læringsaktiviteter basert på forelesninger og seminarer. Undervisningen baseres på høy egeninnsats og studentsamarbeid som peker fram mot et selvstendig arbeid med masteroppgave i begynneropplæring. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.

Praksis Se egen praksisplan Kvalitetssikring av emnet Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Arbeidskrav


• 70 % deltakelse på undervisning • Forberede, lede og delta i fagsamtaler/diskusjoner i studentgruppen • Med utgangspunkt i praksismappen og vurderingsrapporten skal det

utarbeides en tekst (max. 3000 ord) hvor studenten anvender faglitteratur for å reflektere over sin egen faglige utvikling som lærer i masterfaget.


Eksamen består av:

• Muntlig eksamen på 30 minutter med utgangspunkt i presentasjon av valgt tema. Tema skal være godkjent 3 uker før eksamen.



Pensum For emner som starter om høsten, vil pensumliste foreligge 15. juni. For emner som starer om våren, vil pensumliste foreligge 15. desember.


Norsk

54

Engelsk Masterfaget engelsk består av følgende emner: LER-1153 Engelsk 1–7: Engelsk språkkunnskap og didaktikk 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-1151 Engelsk 1–7: Litteratur, kultur, og didaktikk 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-2151 Engelsk 1-7 Fordypning 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-3150 Masteremne i engelskdidaktikk: Lesere og narrativer: fra klassikere til populærkultur 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-3151 Masteremne i engelskdidaktikk: Språklæring, flerspråklighet og didaktikk 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-3902 Mastergradsoppgave i engelsk didaktikk 45 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019

55

Navn Bokmål: Engelsk 1–7: Engelsk språkkunnskap og didaktikk Nynorsk: Engelsk 1–7: Engelsk språkkunnskap og didaktikk English: English Year 1–7: English Language and Didactics


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.

Omfang 15 studiepoeng


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.–7 trinn. Det anbefales gode forkunnskaper i engelsk.

Faglig innhold Emnet skal gi studentene grunnleggende kunnskap om engelsk språk, språklæring og didaktikk for undervisning på barnetrinnet. I tillegg vil det jobbes med studentenes egen skrivekompetanse, inkludert akademisk skriving. Emnet inneholder følgende to hovedkomponenter, som i stor grad integreres: Verdensspråket engelsk: grammatikk og fonologi Denne delen gir ei teoretisk innføring i grunnleggende grammatikk og fonologi. Fokuset vil være på standardspråk. Emnet er også kontrastivt idet det pekes på forskjeller og ulikheter mellom engelsk og norsk og i noen grad mellom engelsk og andre språk. Språklæring og didaktikk: Denne delen gir ei grunnleggende innføring i sentrale forskningsfunn og hypoteser innen språktilegnelse, med fokus på andrespråktilegnelse. Det fokuseres også på språklæringsressurser og -metoder for barnetrinnet. Andre viktige temaer er gjeldende læreplaner, tilpassa opplæring i engelsk og problemstillinger knytta til det flerspråklige og flerkulturelle klasserom.

Læringsutbytte Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten:

● har kunnskap om ordtilfanget og om strukturer i engelsk fra lyd- til tekstnivå

● kjenner til vesentlige forskjeller mellom engelsk og norsk og mellom ulike varianter av engelsk

● kjenner til ulike oppslagsverk og pedagogiske læremidler som kan benyttes i språkundervisninga, herunder digitale ressurser

● har kunnskap om ulike språklæringsteorier, strategier og metoder som fremmer språkutvikling, med spesielt fokus på begynneropplæring

● har innblikk i flerspråklighet som ressurs i klasserommet ● har kunnskap om vurdering og tilbakemelding ● har kunnskap om læreplanverket, nasjonale prøver og læremidler

for engelskfaget ● har grunnleggende kunnskap om skriving, inkludert akademisk

skriving

56


● bruke engelsk muntlig og skriftlig, sikkert og selvstendig ● gjøre rede for grunnleggende elementer i oppbygginga av det

engelske språket ved hjelp av fagterminologi ● gjøre rede for vesentlige forskjeller mellom engelsk og norsk og

mellom ulike varianter av engelsk ● planlegge og lede varierte og differensierte læringsaktiviteter som

fremmer dybdelæring og utvikling av de grunnleggende ferdighetene

● gi tilpassede tilbakemeldinger og bruke underveis- og sluttevaluering for å veilede elever i engelskopplæringa

● utvikle elevenes språklæringskompetanse, dvs. øke deres bevissthet om ulike læringsstrategier, og om hvilke som fungerer for dem selv

● utvikle elevenes kommunikative kompetanse, dvs. deres evne til å bruke engelsk tilpassa ulike situasjoner

● integrere digitale verktøy og medier i faget på en hensiktsmessig måte

● skrive en tekst som følger grunnleggende prinsipper for akademisk skriving


● arbeide selvstendig og sammen med andre for å kartlegge og tilrettelegge for elevers læring og utvikling

● formidle relevant fagstoff og kommunisere på engelsk på en måte som er tilpassa elever i grunnskolen

● utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis

● vedlikeholde og utvikle sin egen språklige og didaktiske kompetanse


Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. I tillegg til forelesninger og seminarer vil det legges vekt på at studentene får erfaring med arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen, inkludert arbeid med digitale verktøy. Gruppearbeid vil være en sentral arbeidsform. Det legges opp til at studentene får prøvd ut sin kompetanse i praksis.


Kvalitetssikring Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden.

Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen:

● 70 % deltakelse på undervisning ● en muntlig preget oppgave (presentasjon, intervju o.l.) ● 3–4 skriftlige innleveringer


● en 6-timers skoleeksamen som tester engelsk grammatikk, fonetikk og didaktikk

57





Engelsk

58

Navn Bokmål: Engelsk 1–7: Litteratur, kultur, og didaktikk Nynorsk: Engelsk 1–7: Litteratur, kultur, og didaktikk English: English Year 1–7: Literature, Culture and Didactics


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.



Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning 1.–7. trinn. Det anbefales gode forkunnskaper i engelsk.

Faglig innhold Kjernen i emnet er ulike former for tekster fra den engelskspråklige verden beregnet for barn. Herunder regnes både tradisjonelle teksttyper som bildebøker, rim og regler, eventyr og andre typer barnelitteratur og nyere, populærkulturelle teksttyper og sjangre som dataspill, tegneserier og film. Til sammen tjener disse tekstene som utgangspunkt for analytiske og teoretiske tilnærminger til tekst, som innfallsport til forståelse av kultur og historie i den engelskspråklige verden og som praktisk verktøy for begynneropplæring i engelsk i skolen. I emnet inngår også kritisk og kreativ utforsking av ulike digitale verktøy og applikasjoner som kan brukes i tidlig språkopplæring.


● kjenner til sanger, rim, bildebøker, litteratur og andre kulturelle uttrykk fra den engelskspråklige verden

● har kunnskap om ulike tekster og deres betydning i en kulturell og historisk kontekst

● har kunnskap om hvordan ulike typer tekster kan brukes i begynneropplæring i engelsk

● har kunnskap om grunnleggende elementer i oppbygginga av tekster i ulike sjangre

● har kunnskap om sentrale analytiske begreper knytta til tolkning av ulike typer tekster

● har kunnskap om ordtilfanget og om strukturer i engelsk fra lyd til tekstnivå

● har kunnskap om vurdering og tilbakemelding ● kjenner til ulike digitale teknologier som kan brukes i tidlig

språkopplæring i engelsk Ferdigheter Studenten kan:

● bruke engelsk muntlig og skriftlig sikkert og funksjonelt og tilpassa målgruppa i ulike situasjoner

● planlegge og lede differensierte læringsaktiviteter som fremmer utviklinga av de grunnleggende ferdighetene

● bruke underveisvurdering for å veilede elever i utviklinga av ferdigheter på engelsk

● muntlig og skriftlig diskutere et utvalg av skjønn- og faglitteratur

59

● tilrettelegge for undervisning om samfunnsspørsmål og kulturelle tema tilpassa målgruppa


● kritisk og selvstendig vurdere bruk av digital teknologi i språklæring ● forstå ulike tekster og deres betydning i en kulturell og historisk

kontekst ● formidle relevant fagstoff og kommunisere på engelsk på en måte som

er tilpassa elever på 1.–7. trinn ● reflektere over egen læring og undervisningspraksis ● arbeide selvstendig og sammen med andre for å tilrettelegge for elevers

læring og utvikling ● vedlikeholde og utvikle sin egen språklige og didaktiske kompetanse


Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. I tillegg til forelesninger og seminarer vil det legges vekt på at studentene får erfaring med arbeidsformer som benyttes i grunnskolen, som lek, drama, musikk og andre kreative og estetiske uttrykk. Gjennom studiet legges det opp til at både faglig kunnskap, språkferdigheter og fagdidaktisk kompetanse utvikles gjennom utprøving i praksis.


Kvalitetssikring av emnet Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden.


● en skriftlig hjemmeoppgave som drøfter ei gitt problemstilling knytta til litterær tekst. Leveres inn to ganger, med obligatorisk veiledning underveis.

● en kort, egenprodusert video av en undervisningssekvens med fokus på bruk av tekster i begynneropplæring og en tekst med didaktiske betraktninger knytta til videoen.

● en kort tekst ● en muntlig presentasjon knytta til bruk av digital teknologi ● 70 % deltakelse på undervisning

Eksamen og vurdering Eksamen består av: En muntlig eksamen bestående av to deler:

1. en kort, egenprodusert video av en undervisningssekvens 2. en refleksjonssamtale med sensor med utgangspunkt i videoen der

studenten trekker inn pensum. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Engelsk

60

Navn Bokmål: Engelsk 1–7: Fordypning Nynorsk: Engelsk 1–7: Fordjupning English: English Year 1–7: In-depth course





Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn.

Faglig innhold Emnet bygger på emnene fra 1000-nivå og gir dypere innsikt i språk, språklæring, litteratur og kulturell egenart i de engelsktalende land. I fordypningsemnet vil studenten styrke sine ferdigheter i å bruke engelsk skriftlig og muntlig. Studenten skal også videreutvikle sine teoretiske, analytiske og didaktiske ferdigheter. Emnet består av to komponenter: Språklæring og kommunikasjon Denne delen bygger videre på grunnlaget som legges i LER-1150B og går dypere inn i forhold ved engelsk som verdensspråk, ulike former for språkbruk og språklæringsprosesser og språklæringsstrategier. Studentene skal videreutvikle sitt muntlige og skriftlige engelsk samt sin fagdidaktiske kompetanse. De skal også øke sin analytiske, metaspråklige og interkulturelle kompetanse for å undervise og veilede flerspråklige elever. Kultur, samfunn og litteratur Denne delen tar for seg utvalgte emner innenfor samfunnsliv, litteratur og andre kulturelle uttrykk fra den engelskspråklige verden. Et bredt spekter av teksttyper vil danne grunnlag for studentenes egen kunnskap og refleksjon samt være utgangspunkt for praktiske undervisningsopplegg.

Læringsutbytte Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har:

● kunnskap om lydsystemet i engelsk, ordforråd og språkets grammatiske struktur fra komparativt perspektiv som grunnlag for læringsfremmende tilbakemeldinger til elevene om korrekt språkbruk

● kunnskap om utviklinga av engelsk som verdensspråk og dets rolle som kontaktspråk for mennesker fra ulike land og kulturer

● kunnskap om hvordan mangfold i språk og kultur kan brukes som ressurs i klasserommet for språklæring og holdningsutvikling for det multikulturelle samfunnet.

● kjennskap til et rikt utvalg av sanger, rim, bildebøker, film, litteratur og andre kulturelle uttrykk fra den engelskspråklige verden.

● kunnskap om ulike tekster og deres betydning i en kulturell og historisk kontekst

● kunnskap om analytiske begreper knytta til tolkning av ulike typer tekster ● kunnskap om formativ vurdering

61


● bruke engelsk sikkert, muntlig og skriftlig og tilpassa målgruppe og situasjon og slik være en god språkmodell for elevene

● veilede elever i deres språkutvikling, blant annet ved å peke på forskjeller og likheter mellom engelsk og morsmålet


● bruke formativ vurdering ● muntlig og skriftlig diskutere et utvalg av skjønn- og faglitteratur ● tilrettelegge for undervisning om samfunnsspørsmål og kulturelle tema

tilpassa målgruppa Kompetanse Studenten kan:

● analysere og reflektere over egen læring og se egen læring i sammenheng med elevenes læring i faget

● arbeide selvstendig og sammen med andre for å tilrettelegge for elevers læring og utvikling

● anvende fag- og fagdidaktiske kunnskaper i planlegging, gjennomføring, og kritisk vurdering av egen engelskundervisning

● vedlikeholde og utvikle sin egen kulturelle, språklige og didaktiske kompetanse og bidra til faglig utvikling og nytenkning


Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. De to komponentene av faget tematiseres og integreres der dette er naturlig. I tillegg til forelesninger og seminarer vil det legges vekt på at studentene får erfaring med arbeidsformer som benyttes i grunnskolen, som tverrfaglig arbeid, lek, drama, musikk og andre kreative og estetiske uttrykk. Gjennom studiet legges det opp til at både faglig kunnskap, språkferdigheter og fagdidaktisk kompetanse utvikles gjennom utprøving i praksis.




Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

● 70 % deltakelse på undervisning ● Obligatorisk 2-ukers studieopphold ved Det norske studiesenteret ved

Universitetet i York i Storbritannia ● Muntlig gruppepresentasjon av et undervisningsopplegg der språk og

kultur/litteratur integreres. Presentasjonen skal også inneholde refleksjon rundt didaktiske valg og elevenes læring.

● En tekst knytta til en litterær problemstilling ● En tekst knytta til en problemstilling innen språklæring


Eksamen består av: • En prosjektoppgave som studenten jobber med i løpet av semesteret.

Studentene kan velge mellom fokus på begynneropplæring og fagdidaktikk.


Kontinuasjonseksamen Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av

62

påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester.



Engelsk

63

Navn Bokmål: Masteremne i engelskdidaktikk: Lesere og narrativer: fra klassikere til populærkultur Nynorsk: Masteremne i engelskdidaktikk: Lesarar og narrativer: frå klassikarar til populærkultur English: Master’s Course in English didactics: Readers and Narratives: from Classics to Popular Culture


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn og i master i fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som videreutdanning av lærere.



Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.

Faglig innhold Masteremnet videreutvikler studentens evne til å fortolke, vurdere og bruke tekst i undervisning. Det gir studenten dypere kunnskaper i teorier om litteratur og lesing i møte med didaktisk og praksisorientert forskning, og gir studenten grunnlag for å formulere og sluttføre en større forskningsoppgave i skjæringspunktet mellom disse forskningsfeltene. Emnet inneholder klassiske og populærkulturelle tekster fra ulike epoker og kontekster, og utforsker hva som er og bør være lærerens, engelskfagets og skolens posisjon i spenningsfeltet mellom tradisjon og samtidens tekster. Emnet følger to teoretiske spor i litteraturforskninga: 1) teorier om lesing, fortolkning og tekstforståelse, og 2) teorier om fortellingsstruktur og retorikk. Dette teorigrunnlaget danner utgangspunkt for bl.a. utforsking av ulike teksttyper, klassifisering av tekster og for diskusjoner rundt betydninga av fortolkningsfellesskap og lesekontekster i skolen og i samfunnet forøvrig. Disse spørsmålene knyttes opp til den grunnleggende diskusjonen rundt engelsk som «danningsfag» eller «redskapsfag». Veileda akademisk skriving på engelsk er et sentralt element i dette emnet.


● inngående kunnskap om sentrale og innflytelsesrike teorier om lesing og forståelse av tekster

● gode kunnskaper om utvalgte litteraturhistoriske og kulturhistoriske perioder

● dyp forståelse av teksters rolle i undervisning i språkfag sett fra ulike fagdidaktiske perspektiv

● forståelse av teksters rolle i undervisning i språkfag i henhold til gjeldende og tidligere læreplaner


● bruke nyanserte og bevisste kriterier for valg av tekst i forskjellige pedagogiske sammenhenger i engelskundervisning

● analysere litterære og andre tekster ut fra ulike teoretiske perspektiver ● forberede, planlegge og tilrettelegge for lesing av, diskusjon og skriving

om ulike tekster tilpassa pedagogisk kontekst og tekstenes egenart ● produsere akademiske tekster på engelsk

64

● skrive engelsk på et høyt nivå tilpassa ulike kontekster Kompetanse Studenten kan:

● begrunne ulike tilnærminger til tekstbasert undervisning i engelsk ut fra litteraturteoretiske og fagdidaktiske posisjoner

● bruke et vidt spekter av tekster for å oppnå konkrete læringsmål i engelskfaget


Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer, i tillegg til forelesninger og seminarer. Gjennom studiet legges det opp til at både faglig kunnskap, språkferdigheter og fagdidaktisk kompetanse utvikles gjennom utprøving i praksis.





• 70 % deltakelse på undervisning • To skriftlige oppgaver basert på et oppgitt emne innen tekstanalyse,

litteraturteori, retorikk og/eller tekstdidaktikk. Det gis veiledning underveis.

• En skriftlig oppgave basert på ei selvvalgt problemstilling knytta til tekstdidaktikk. Det gis veiledning underveis.

For studenter på master i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn gjelder også følgende arbeidskrav:

• Med utgangspunkt i praksismappa og vurderingsrapportene skal det utarbeides en sammenhengende tekst hvor man anvender faglitteratur for å reflektere over ens faglige utvikling som lærer i masterfaget

Eksamen og vurdering Eksamen består av: • mappe med to av arbeidskravene, som studenten bearbeider.

Mappetekstene velges ut av studenten. Mappeeksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Engelsk

65

Navn Bokmål: Masteremne i engelskdidaktikk: Språklæring, flerspråklighet og didaktikk Nynorsk: Masteremne i engelskdidaktikk: Språklæring, fleirspråklegheit og didaktikk English: Master’s Course in English Didactics: Language learning, multilingualism and didactics


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn og i master i fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som videreutdanning av lærere.



Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.

Faglig innhold Emnet bygger videre på kunnskapen fra emnene på 1000- og 2000-nivå ved å gå dypere inn i temaene språklæring, flerspråklighet og språkdidaktikk. Gjennom lesing av forskningslitteratur blir studentene kjent med viktige forskningsspørsmål og forskningsfunn innen engelsk fagdidaktikk og deres implikasjoner for språkundervisning. I tillegg videreutvikles studentenes skrivekunnskaper og skriveferdigheter, med fokus på akademisk skriving. Det er ei viktig målsetning at studentene skal tilegne seg de kunnskaper og ferdigheter som trengs for å kunne formulere ei relevant problemstilling og skrive en praksisnær mastergradsoppgave i engelskdidaktikk.


● avanserte kunnskaper om hvordan man lærer språk, med fokus på andre- og tredjespråkstilegnelse og barn og unge

● kunnskaper om språktypologi og om hvordan ulike språklige bakgrunner gir opphav til ulike typer språkproblemer

● solide kunnskaper om flerspråklighet som ressurs i klasserommet ● gode kunnskaper om sentrale problemstillinger innen engelsk

fagdidaktikk Ferdigheter Studenten kan:

● bruke engelsk språk sikkert og funksjonelt både muntlig og skriftlig i ulike situasjoner og sjangre og med sammenheng, flyt og presisjon

● formidle sin kunnskap om språklæring og flerspråklighet ● tilrettelegge engelskundervisninga for ulike grupper, inkludert

flerspråklige elever ● kritisk vurdere forskningslitteratur og formulere ei relevant

problemstilling innen engelsk fagdidaktikk Kompetanse Studenten kan:

66

● formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig

● vedlikeholde og utvikle egen språklige og faglige kompetanse og bidra til faglig utvikling og nytenkning

● skrive en akademisk tekst


Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer, som forelesninger, seminarer, gruppe- og prosjektarbeid, muntlige presentasjoner og prosesskriving. Det vil legges vekt på at studentene får erfaring med arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen, inkludert digitale arbeidsformer.




• 70 % deltakelse på undervisning • 2–3 skriftlige innleveringer, hvorav den ene bearbeides til en

semesteroppgave. Valg av tekst til semesteroppgave skal godkjennes av faglærer.

• én muntlig presentasjon Ved studiestart spesifiserer faglæreren omfang og innhold på innleveringene og om arbeidet skal utføres i grupper eller individuelt.

Eksamen og vurdering Eksamen består av: • semesteroppgave (3000–4000 ord, referanser unntatt)





Engelsk

67

Navn Bokmål: Mastergradsoppgave i engelskdidaktikk Nynorsk: Mastergradsoppgåve i engelskdidaktikk English: Master’s Thesis in English Didactics


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn og i master i fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.



Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk. Når eksamen i de obligatoriske emner og valgemner er bestått, kan studenten framstille seg til endelig eksamen, i form av innlevering av mastergradsoppgaven.

Faglig innhold Masteroppgaven er et selvstendig arbeid som knyttes til et forskningsspørsmål som er relevant for grunnskolens engelskfag. Tema er valgfritt, men utformes i samråd med veileder.


• kunnskap utviklet gjennom egen undersøkelse • kunnskap om relevant forskning på temaet som oppgaven behandler • innsikt i forskingstemaets relevans i engelskfaget i skolen


• formulere relevante engelskdidaktiske forskningsspørsmål og planlegge et metodisk opplegg for utforsking av spørsmålene

• analysere data fra undersøkelsen og drøfte og konkludere ut fra forskningsspørsmålet

• dokumentere arbeidet skriftlig og formidle det til andre fagfeller med god engelsk språkføring


• kan arbeide selvstendig med utviklingsprosjekt innenfor skolefaget engelsk og i engelskfaget i samarbeid med andre skolefag

• behandle et tema kritisk og på et tilfredsstillende teoretisk og metodisk grunnlag

• kan kommunisere skriftlig på akademisk engelsk


Selvstendig arbeid med veiledning, i henhold til veiledningskontrakten. Emnet avsluttes med en åpen masterkonferanse hvor masterstudentene deltar med å presentere sitt masterprosjekt.




68

• obligatorisk veiledning • hver student skal legge frem sitt masterprosjekt, delta i responsgruppe og

gi forberedt respons til en medstudent

Eksamen og vurdering Eksamen består av: Mastergradsoppgaven kan skrives individuelt eller i ei gruppe på to studenter. Omfang 60-70 sider/24 000-28 000 ord (80-90 sider 32 000-36 000 ord dersom oppgaven skrives i gruppe). Det åpnes også for dokumentasjons- og framstillingsformer som kombinerer ulike media (skrift, bilde, film, lyd). I slike tilfeller avtales form og omfang med veileder. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Kontinuasjons-eksamen Det tilbys ikke kontinuasjonseksamen

Pensum Det er ikke knytta noe pensum til mastergradsoppgaven ut over den selvvalgte litteraturen studenten anvender i arbeidet med oppgaven.


Engelsk

69

Kroppsøving Masterfaget kroppsøving består av følgende emner: LER-1353 Kroppsøving fellesemne 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-1351 Kroppsøving 1-7 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-2351 Kroppsøving 1-7 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-3350 Masteremne i kroppsøvingsdidaktikk del 1 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-3351 Masteremne i kroppsøvingsdidaktikk del 2 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-3906 Mastergradsoppgave i kroppsøvingsdidaktikk 45 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019

70

Navn Bokmål: Kroppsøving Nynorsk: English:

Emnekode og emnenivå LER-1353 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn. Emnet kan ikke tas

som enkeltemne. Omfang 15 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper


Faglig innhold

Sentrale fagområder er: øving av grunnleggende ferdigheter i ulike aktiviteter. Organisering og planlegging av aktivitet i ulike bevegelsesmiljø. Kunnskap om fysisk aktivitet og helse, fagdidaktikk, tilpasset opplæring og vurdering i kroppsøving.

Læringsutbytte


• kunnskap om innholdet i læreplanen for kroppsøving • kunnskap om fysisk aktivitet og helse for barn • kunnskap om fagdidaktikk i kroppsøving gjennom problembasert læring. • kunnskap om hvordan kroppsøving kan bidra til utvikling av de

grunnleggende ferdighetene; muntlige ferdigheter, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, digitale ferdigheter i begynneropplæringen, og hvordan det ut fra fagets egenart er naturlig å inkludere disse.


• planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og vurdere undervisning i kroppsøving for alle barn i ulike bevegelsesmiljø.

• anvende ulike læringsformer med vekt på problembasert læring og praktisk-didaktisk arbeid.

• beherske et utvalg aktiviteter i ulike bevegelsesmiljø • bruke digitale, muntlige og skriftlige ferdigheter i kroppsøving.

Kompetanse Studenten skal:

• kunne anvende fagkunnskap i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning for alle barn

• anvende problembasert læring og praktisk- didaktisk arbeid • kunne tolke, vurdere og reflektere over undervisning ut fra læreplanens

innhold og mål Undervisnings- og arbeidsform

Undervisningen vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid, praktisk arbeid og selvstudium. I formidling av den teoretiske kunnskapen benyttes problembasert læring PBL. Det forutsettes at studenten yter en selvstendig studieinnsats i form av selvstudium, egentrening, egenferdighet og gruppearbeid. Emnet omfatter flere obligatoriske arbeid i teori og praktisk aktivitet. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav


71

• 70 % aktiv deltakelse i undervisning. • to muntlige framlegg på ca. 30 minutter i gruppe (3-4 studenter) • en praktisk-didaktisk oppgave i grupper på ca. 30 minutter (2-4 studenter)

med egenferdighet. • en individuell fagdidaktisk oppgave på fire sider (1600 ord) • deltakelse på overnattingstur


Eksamen består av: • et 20 minutters muntlig framlegg i gruppe (3-4 studenter) med påfølgende

20 minutters felles muntlig eksaminering med utgangspunkt i framlegget og spørsmål fra hele pensum. Studentene har tre arbeidsdager til forberedelse av framlegget. Ved fristens utløp leveres logg, gruppekontrakt og en disposisjon for framlegget. Obligatorisk deltakelse på alle framlegg. Det gis individuelle karakterer.

Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk. Kontinuasjonseksamen Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av




Norsk

72

Navn Bokmål: Kroppsøving 1-7 Nynorsk: English:




Faglig innhold

Sentrale fagområder er: Fagdidaktikk, motorisk læring, grunnleggende ferdigheter, lek, fysisk aktivitet og ulike idretter. Organisering og planlegging av aktivitet i ulike bevegelsesmiljø.

Læringsutbytte


• motorikk og fysisk læring og utvikling • kroppslig lek og mestring i ulike bevegelsesmiljø • sikkerhets- og risikovurdering • fagdidaktiske utfordringer i kroppsøvingsfaget • hvordan kroppsøving kan bidra til utvikling av de grunnleggende

ferdighetene i ulike bevegelsesmiljø; muntlige ferdigheter, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, digitale ferdigheter i begynneropplæringen, og hvordan det ut fra fagets egenart er naturlig å inkludere disse


• planlegge, gjennomføre og vurdere ulike idretts og lekpregede aktiviteter i ulike læringsmiljø med sikkerhets- og risikovurdering

• tolke og forstå styringsdokumenter og faglitteratur • beherske et utvalg aktiviteter i ulike bevegelsesmiljø • bruke språket til muntlig og skriftlig kommunikasjon i kroppsøvingsfaget

og fremme slike ferdigheter hos elevene • bruke digitale verktøy til formidling av aktiviteter

Kompetanse Studenten skal kunne:

• planlegge, gjennomføre og vurdere analytisk og kritisk undervisning i kroppsøving i forhold til elevens allmenndanning

• vurdere elevers utvikling og læring • reflektere over risiko og sikkerhet i kroppsøving • anvende praktisk-didaktisk arbeid og observasjon


Undervisningen vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid, PBL, praktisk arbeid og selvstudium. Det forutsettes at studenten yter en selvstendig studieinnsats i form av selvstudium, egentrening, egenferdighet og gruppearbeid. Emnet omfatter flere obligatoriske arbeid i teori og praktisk aktivitet. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav


73

• 70 % aktiv deltakelse i undervisning • to praktisk-didaktiske oppgave i grupper (2-3 studenter) på 30 minutt • en individuell skriftlig oppgave om lek, læringsmiljø og sikkerhet (1600

ord) • et muntlige framlegg på ca. 30 minutter i gruppe (3-4 studenter) • godkjent livredningsprøve for lærer i svømming


Eksamen består av: • Praktisk-didaktisk eksamen i grupper (2-3 studenter). Studentene skal

levere et skriftlig arbeid på maks 4 sider (1600 ord) som inneholder et undervisningsopplegg (hva – hvordan – hvorfor) med varighet på 2 x 60 minutter, der også teori inngår, samt vurderingskriterier for måloppnåelse til hver time. Det gis 24 timer til forberedelse. Studentene gjennomfører 20 minutter av hver planlagte time, inkludert visning av egenferdighet. I etterkant gjennomføres 20 minutter muntlig eksaminering med spørsmål fra hele pensum.

Studentene er kandidater for hverandre på den praktiske delen av eksamen. Det gis individuell karakter. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

74





Faglig innhold

Sentrale fagområder er: Kropp, kultur, helse, fagdidaktikk og forskningsbasert kompetanse.

Læringsutbytte


• forskning og utviklingsarbeid i kroppsøving • verdigrunnlaget i kroppsøving, tverrfaglige prosjekt og skoleutvikling • bevegelse, trening og helse for barn • kroppsøvingslærerrollen • hvordan kroppsøving kan bidra til utvikling av de grunnleggende

ferdighetene; muntlige ferdigheter, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, digitale ferdigheter i begynneropplæringen, og hvordan det ut fra fagets egenart er naturlig å inkludere disse.


• gjennomføre utviklingsarbeid i egne lærerkompetanse knyttet til utvikling av elevferdigheter og vurdering i kroppsøving

• tolke og anvende kroppsøvingsfaglig teori og forskning • tilrettelegge målrettet aktivitet og trening for barn for livslang

bevegelsesglede • bruke digitale, muntlige og skriftlige ferdigheter i kroppsøving.


• tolke og anvende forskningsbasert litteratur og dokumentasjon • bidra og lede tverrfaglig forskningsbasert arbeid og skoleutvikling • reflektere rundt verdigrunnlaget i kroppsøvingsfaget • tilrettelegge for livslang bevegelsesglede


Undervisningen vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid og praktisk arbeid i ulike læringsmiljø og studentaktive læringsformer. Det gjennomføre en vintertur. Det forutsettes at studenten yter en selvstendig studieinnsats i form av selvstudium, egentrening og videreutvikling av egenferdighet. Emnet omfatter flere obligatoriske arbeid i teori og praktisk aktivitet. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav


• 70 % aktiv deltakelse på undervisning

75

• en individuell skriftlig FoU oppgave (3200 ord) relatert til fagdidaktisk forskning i kroppsøving

• et individuelt skriftlig vitenskapelig oppgave knyttet til elevferdighet og vurderingsevne i kroppsøving (3200 ord) med obligatorisk framlegg for resten av gruppa

• en praktisk-didaktisk (PDO) oppgave på ca. 30 min i en pålagt aktivitet med krav til egenferdighet. Kan gjennomføres i gruppe.

• deltakelse på vintertur med en skriftlig gruppeoppgave på 1600 ord.


Eksamen består av: • Individuell muntlig eksamen på 30 minutter med utgangspunkt i

arbeidskrav. Studenten må påregne spørsmål fra hele pensum.





Norsk

76

Navn Bokmål: Masteremne i kroppsøvingsdidaktikk del 1 Nynorsk: English: Master Course in Physical Education year 5-10. Part 1

Emnekode og emnenivå LER-3350 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn og 1.-7. trinn, og

i master i fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som videreutdanning av lærere.

Omfang 15 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper

Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn og 1.-7. trinn, eller jf. opptakskrav til master i fagdidaktikk.


• inngående kunnskap om relevant bruk av praktisk aktivitet, teori og forskning om kroppsøvingsfaget

• inngående forståelse for kroppsøvingsfagets relevans i et samfunnsperspektiv


• utvikle og legge fram problemstillinger muntlig og skriftlig knyttet til undervisning, ved bruk av refleksjon og vitenskapelig kritisk tenkning


• bidra til nytenking i faget og kunne inngå i innovasjonsprosesser i skole og utdanning generelt

Faglig innhold Kroppsøvingsfaget i et analytisk, kulturelt, teoretisk og praktisk perspektiv. Læringsformer og aktiviteter

Forelesning, seminarer, praktisk aktivitet og veiledning. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.




• 70 % deltakelse på undervisning • aktiv deltakelse i gruppevis (maks 4 studenter) planlegging,

gjennomføring og evaluering av et prosjekt i kroppsøving. • en skriftlig vitenskapelig oppgave basert på prosjekt i arbeidskrav i

grupper. Omfang på maks 6000 ord. For studenter på master i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn gjelder også følgende arbeidskrav:

• Med utgangspunkt i praksismappen og vurderingsrapportene skal det utarbeides en sammenhengende tekst (1000-1500 ord) hvor man anvender faglitteratur for å reflektere over ens faglige utvikling som lærer i masterfaget


• Gruppeeksamen med framlegg (maks 10 minutter) og muntlig drøfting av skriftlig vitenskapelig oppgave. Studentene må påregne spørsmål fra hele pensum. Eksamen varer i 60 minutter.


77

Kontinuasjonseksamen Ved karakter F/ ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester.



Norsk

78

Kroppsøving

Navn Bokmål: Masteremne i kroppsøvingsdidaktikk del 2

Nynorsk: English: Master Course in Physical Education year 5-10 and 1-7. Part 2

Emnekode og emnenivå LER-3351 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn og 1.-7. trinn, og

i master i fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som videreutdanning av lærere.


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 5.–10. trinn og 1.-7. trinn, eller jf. opptakskrav til master i fagdidaktikk.

Faglig innhold Fagdidaktikk og forskning i faget, samt kritisk refleksjon over valg.

Læringsutbytte Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har

• inngående kunnskap om vitenskapelige og profesjonsspesifikke teorier og metoder knyttet til kroppsøvingsfaget


• utvikle og tolke gjeldende læreplaner, undervisning og kritisk reflektere over valg


• kunne anvende avansert faglig kunnskap til å analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger knyttet til kroppsøving.

• kunne arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemstillinger

• Undervisnings- og arbeidsform

Forelesning, seminarer, praktisk aktivitet og veiledning. Selvstendig akademisk arbeid ut fra et valgt tema. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.




• 70 % deltakelse på undervisning • aktiv deltakelse på FoU-seminar og et muntlig framlegg med drøfting

av et valgt faglig arbeid • veilederoppdrag for kroppsøvings studenter i samarbeid med faglærer

på lavere nivå

Eksamen og vurdering Eksamen består av: • en individuell vitenskapelig oppgave knyttet til kroppsøving på trinn 1-

7 eller 5- 10 (6 000 ord).


79




Norsk

80

Kroppsøving

Navn Bokmål: Mastergradsoppgave i kroppsøvingsdidaktikk Nynorsk: Mastergradsoppgåve i kroppsøving English: Master Thesis in Physical Education

Emnekode og emnenivå LER-3906 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.- 10. trinn, og i

master i fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 45 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper

Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav til master i fagdidaktikk. Når eksamen i det obligatoriske emnet og valgemner er bestått, kan studenten framstille seg til endelig eksamen, i form av innlevering av mastergradsoppgaven.

Faglig innhold Mastergradsoppgaven er et selvstendig arbeid der studentene arbeider ut fra et kroppsøvingsdidaktisk forskningsspørsmål relevant for grunnskolen og programmet studenten er tatt opp på.


• avansert profesjonsretta kunnskap og forståelse for relevant teori og forskning om kroppsøving - spesielt innen mastergradsoppgavens tema

• avansert innsikt i forskningstemaets relevans for kroppsøvingsdidaktikk og kroppsøving som fag

• avansert forståelse for vitenskapelige og profesjonsspesifikke teorier og metoder i eget arbeid


• gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

• formulere ut fra akademiske krav relevant kroppsøvingsdidaktisk problemstilling, analysere, drøfte resultater og konkludere

• dokumentere og framstille problemstillinger etter akademisk krav og kritisk tenkning


• kunne utøve selvstendighet og kritisk refleksjon og analyse i arbeid med forsknings - eller utviklingsarbeid i kroppsøving ut fra etiske og akademiske krav

• kunne kommunisere med spesialister og allmennheten om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen masteremnet

• ha utviklet evnen til å behandle et tema kritisk og på tilfredsstillende teoretisk og metodisk grunnlag







• Hver student skal legge frem sitt masterprosjekt, delta i responsgruppe og gi forberedt respons til en medstudent.

81

• Obligatorisk veiledning

Eksamen og vurdering Eksamen består av: Mastergradsoppgaven kan skrives individuelt eller i en gruppe på to studenter. Omfang 60-70 sider/24 000-28 000 ord (80-90 sider 32 000-36 000 ord dersom oppgaven skrives i gruppe, på inntil to studenter). Det åpnes også for dokumentasjons- og framstillingsformer som kombinerer ulike media (skrift, bilde, film, lyd). I slike tilfeller avtales form og omfang med veileder. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Kontinuasjonseksamen Det tilbys ikke kontinuasjonseksamen.

Pensum Det er ikke knyttet noe pensum til mastergradsoppgaven ut over den selvvalgte litteraturen studenten anvender i arbeidet med oppgaven.


Norsk

82

Kunst og håndverk Masterfaget kunst og håndverk består av følgende emner: LER-1403 Kunst og håndverk fellesemne 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2018 LER-1401 Kunst og håndverk 1–7 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-2401 Kunst og håndverk 1-7 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3400 Masteremne i kunst- og håndverksdidaktikk, emne I 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3401 Masteremne i kunst- og håndverksdidaktikk, emne II 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3907 Mastergradsoppgave i kunst- og håndverksdidaktikk 45 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

83

Navn Bokmål: Kunst og håndverk fellesemne Nynorsk: Kunst og handverk, fellesemne English: Art and Design year 1-10

Emnekode og emnenivå LER-1403 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7.trinn og 5.–10. trinn.

Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

Innholdet i emnet knyttes nært opp til de fire hovedområdene i grunnskolens læreplan for kunst og håndverk (LK06): Visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur. Disse hovedområdene vil være utgangspunkt både for arbeid med fagteori, fagdidaktikk og for de praktiske oppgavene. Hovedvekten i studiet blir lagt på studentenes eget skapende og utforskende arbeid knyttet til ulike temaer, teknikker, materialer og redskaper. Egne erfaringer og ferdigheter er en forutsetning for å kunne tilrettelegge og tilpasse undervisning på ulike nivå. De praktiske oppgavene vil i hovedsak legges til verkstedene for tegning/maling, tre, tekstil og et av de plastiske materialene. Fagdidaktikk og teori knyttet til læreplaner og læreplanutvikling, samt kunnskapstilegnelse knyttet til kreativitet og kunst blir vektlagt.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har kunnskaper om:

• sentrale materialer, redskaper og grunnleggende teknikker, som er relevante for elever fra 5.-7. trinn i grunnskolen

• barns formspråk og formspråksutvikling • kunnskap om læreplanens intensjoner og innholdet i emnet med særlig

vekt på hovedområdene kunst og visuell kommunikasjon

• fagets historiske utvikling og fagets innhold og plass i dagens skole, samt kjennskap til samisk læreplan for grunnskolen, med vekt på duodji

• hvordan man kan arbeide med tilpasset opplæring, grunnleggende ferdigheter og tverrfaglige tema- og prosjektarbeid med utgangspunkt i faget

• utstillingsformer og –prinsipper • HMS-rutiner og vedlikehold av verksted og maskiner


• benytte ulike materialer, redskaper og teknikker på en funksjonell og kreativ måte som viser forståelse for enkle materialtekniske og formalestetiske prinsipper

• benytte enkelte grunnleggende digitale verktøy og virkemiddel i skapende arbeid og formidling.

• organisere funksjonelle, forsvarlige og estetiske arbeidsrom/verksteder og holde orden på rom og utstyr.

• organisere og lage utstilling av kunst- og håndverksprodukter Kompetanse Studenten kan

84

• planlegge og gjennomføre undervisning i kunst og håndverk ut fra læreplanenes innhold og intensjoner, samt bruke faget i tverrfaglige tema- og prosjektarbeid.

• planlegge og gjennomføre egne praktiske oppgaver fra ideutvikling til ferdig produkt

• benytte kunst som utgangspunkt og inspirasjonskilde for eget og elevers skapende arbeid.


Arbeidsformene i studiet består av: forelesninger og praktiske demonstrasjoner, litteraturstudier individuelt og i kollokviegrupper, praktisk, individuelt, skapende arbeid i ulike materialer/teknikker, tverrfaglig temaarbeid i grupper, framlegg, muntlig, praktisk og visuelt (individuelt og i grupper), produksjon av utstillinger, ekskursjoner og dokumentasjoner av prosess fra idé til ferdig produkt. I kunst og håndverk har individuelt skapende arbeid i ulike teknikker og materialer en stor plass. Utvikling av praktiske ferdigheter og estetisk bevissthet er avhengig av å gjøre egne erfaringer. Studiet forutsetter stor grad av selvstendig arbeid i verkstedene, også utover felles timeplanlagt undervisning. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.



Arbeidskrav


• Utstillingsdeltakelse • Verkstedorganisering • Deltakelse på verktøy- og maskinopplæring • Deltakelse på oppgaveintroduksjoner/materialtekniske innføringer • Deltakelse på medstudenters eksamensframlegg i kunstformidling • 70 % deltakelse på undervisning


Eksamen består av: • Praktisk eksamen - avsluttende utstilling av individuelle arbeider

produsert i løpet av studiet med logg og portefølje. Eksamen teller 70 % • Kunstformidling med fagdidaktisk komponent. Muntlig/visuell framføring

og utvikling av læremiddel. Eksamen tas i grupper (2-4 studenter), men kan også tas individuelt etter avtale med faglærer. Eksamen teller 30 %

Ved praktisk eksamen kan studenter innkalles til praktisk/teoretisk redegjørelse og tekniske demonstrasjoner knyttet til sine fremlagte arbeider. Det gis én samlet karakter for emnet. Ved stryk på en deleksamen må bare denne delen tas på nytt. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

85

Navn Bokmål: Kunst og håndverk 1–7 Nynorsk: Kunst og handverk 1–7 English: Art and Design year 1–7


LER-1401


Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

Innholdet i emnet knyttes nært opp til de fire hovedområdene i grunnskolens læreplan for kunst og håndverk (LK06): Visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur. Disse hovedområdene vil være utgangspunkt både for arbeid med fagteori, fagdidaktikk og for de praktiske oppgavene. Hovedvekten i studiet blir lagt på studentenes eget skapende og utforskende arbeid knyttet til ulike temaer, teknikker, materialer, redskaper og visuelle virkemidler. Egne erfaringer og ferdigheter er en absolutt forutsetning for å kunne tilrettelegge og tilpasse undervisning på ulike nivå i grunnskolen. De praktiske oppgavene vil i hovedsak legges til verkstedene for tegning/maling, tre, tekstil og et av de plastiske materialene. Fagdidaktikk og teori knyttet til grunnskolens læreplan, innhold og arbeidsmåter inngår i studiet.

Læringsutbytte


• kunnskap om sentrale materialer, redskaper og grunnleggende teknikker, som er relevante for elever fra 1.-7.trinn i grunnskolen

• grunnleggende kunnskap om formalestetiske virkemidler • kunnskap om kreativitet, designprosess, estetiske læreprosesser og andre sentrale

arbeidsmåter og læringsprosesser i faget • kunnskap om læreplanens innhold med særlig vekt på hovedområdene design og

arkitektur i kunst og håndverk på 1.-7. trinn. • kunnskap om vurdering og veiledning av elever


• arbeide selvstendig og målrettet med ideutvikling, utprøving, problemløsning og dokumentasjon av egne skapende prosesser, samt vurdere og samtale om egne, andres, og elevers arbeider

• benytte ulike materialer, redskaper og teknikker på en hensiktsmessig og kreativ måte som viser forståelse for enkle formalestetiske prinsipper, funksjon og ut fra et forbruks- og miljøperspektiv


• planlegge og gjennomføre undervisning i kunst og håndverk (for 1.7. trinn) ut fra læreplanenes innhold og intensjoner på en måte som ivaretar tilpasset opplæring og de grunnleggende ferdighetene

• utrykke egne tanker og ideer gjennom utøvende skapende arbeid med fagets virkemidler

86


Arbeidsformene i studiet består av: forelesninger og praktiske demonstrasjoner, litteraturstudier individuelt og i kollokviegrupper, praktisk, individuelt og skapende arbeid i ulike materialer/teknikker, tverrfaglig temaarbeid i grupper, framlegg, muntlig, praktisk og visuelt (individuelt og i grupper), produksjon av utstillinger, ekskursjoner og dokumentasjoner av prosess fra idé til ferdig produkt. I kunst og håndverk har individuelt skapende arbeid i ulike teknikker og materialer en stor plass. Utvikling av praktiske ferdigheter og estetisk bevissthet er avhengig av å gjøre egne erfaringer. Studiet forutsetter stor grad av selvstendig arbeid, både i forbindelse med rent faglige oppgaver og i forbindelse med problemstillinger i tema og prosjektarbeid. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.



Arbeidskrav


• Arkitekturtema • Utstillingsdeltakelse • Verkstedorganisering • Deltakelse på verktøy- og maskinopplæring • Deltakelse på oppgaveintroduksjoner/materialtekniske innføringer • Deltakelse på medstudenters fagteoretiske/fagdidaktiske eksamensframlegg • 70 % deltakelse på undervisning


Eksamen består av: • Praktisk eksamen - avsluttende utstilling av individuelle arbeider produsert i løpet

av studiet med logg og portefølje. Eksamen teller 70 % • Et fagteoretisk/fagdidaktisk muntlig/visuelt framlegg i gruppe (2 eller 3 studenter),

varighet ca. 30 minutter. Eksamen teller 30 % Ved praktisk eksamen kan studenter innkalles til praktisk/teoretisk redegjørelse og tekniske demonstrasjoner knyttet til sine fremlagte arbeider. Det gis én samlet karakter for emnet. Ved stryk på en deleksamen må bare denne delen tas på nytt. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.





Norsk

87

Navn Bokmål: Kunst og håndverk 1-7 Nynorsk: Kunst og handverk 1-7 English: Art and Design year 1-7


LER-2401


Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

Innholdet i emnet knyttes nært opp til de fire hovedområdene i grunnskolens læreplan for kunst og håndverk (LK06): Visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur. Disse hovedområdene vil være utgangspunkt både for arbeid med fagteori, fagdidaktikk og for de praktiske oppgavene. Hovedvekten i studiet blir lagt på studentenes eget skapende og utforskende arbeid knyttet til ulike temaer, teknikker, materialer, redskaper og visuelle virkemidler. Egne erfaringer og ferdigheter er en absolutt forutsetning for å kunne tilrettelegge og tilpasse undervisning på ulike nivå i grunnskolen. Fagdidaktikk og teori knyttet til grunnskolens læreplan, innhold og arbeidsmåter inngår i studiet.

Læringsutbytte


• kunnskap om relevante materialer, teknikker, redskaper og arbeidsmåter for å arbeide med lærerplanens fire hovedområder for elever fra 1.-7.trinn i grunnskolen

• grundig kunnskap om formalestetiske virkemidler • kunnskap om faglige og håndverksmessige tradisjoner, duodji, kunst og

formkultur, og hvordan dette inngår som viktige utgangspunkt for undervisning i kunst og håndverk

• kunnskap om hvordan kunst og håndverk omhandler artefakter og har en sentral plass i undervisning knyttet til bevisstgjøring omkring kvalitet, forbruk/forbrukskultur, vedlikehold, miljøspørsmål og bærekraftig utvikling


• arbeide selvstendig, lekende, utforskende og eksperimenterende med teknikker, materialer, faglige virkemidler og uttrykksformer i eget skapende arbeid og kan anvende dette i undervisning av elever

• anvende tradisjoner, kunst og formkultur som inspirasjon til eget skapende arbeide og i undervisning av elever

• anvende naturmaterialer og gjenbruk av materialer, klær og ting i eget skapende arbeid, i redesign og som utgangspunkt for undervisning av elever


• planlegge og gjennomføre undervisning i kunst og håndverk for elever på trinnene 1-7 som tar utgangspunkt i, og fremmer, elevenes kreativitet, fantasi og lekenhet med oppgaver som er tilpasset ulike elevers evner og ferdigheter på en måte som gjør at elevene kan føle mestringsglede og få tillit til egne uttrykk og skapende evner

88

• ivareta fagets forankring i både tradisjoner, men også knyttet til nytenkning, kreativitet og innovasjon

• ivareta faget i et helhetlig skole- og samfunnsperspektiv som et allmenndannende fag

• arbeide selvstendig og systematisk med eget skapende arbeide innenfor fagets uttrykksmidler og forstår hvordan dette er utgangspunktet for tilrettelegging av god undervisning og kan benyttes i fagdidaktisk FoU


Arbeidsformene i studiet består av: forelesninger og praktiske demonstrasjoner, litteraturstudier individuelt og i kollokviegrupper, praktisk, individuelt og skapende arbeid i ulike materialer/teknikker, tverrfaglig temaarbeid i grupper, framlegg, muntlig, praktisk og visuelt (individuelt og i grupper), produksjon av utstillinger, ekskursjoner og dokumentasjoner av prosess fra idé til ferdig produkt. I kunst og håndverk har individuelt skapende arbeid i ulike teknikker og materialer en stor plass. Utvikling av praktiske ferdigheter og estetisk bevissthet er avhengig av å gjøre egne erfaringer. Emnet forutsetter stor grad av selvstendig arbeid, både i forbindelse med rent faglige oppgaver og i forbindelse med problemstillinger i tema og prosjektarbeid. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.



Arbeidskrav


• Utstillingsdeltakelse • Verkstedorganisering • Deltakelse på oppgaveintroduksjoner/materialtekniske innføringer • Deltakelse på medstudenters fagteoretiske/fagdidaktiske presentasjoner • 70 % deltakelse på undervisning



av studiet med logg og portefølje. Eksamen teller 70 % • Gjennomføring av et undervisningsopplegg for et valgt klassetrinn mellom 1.-

7.trinn (1-2 timer undervisning) med påfølgende muntlig fagteoretisk/fagdidaktisk refleksjon og diskusjon (30-45 minutter). Eksamen tas individuelt, men kan også tas i små grupper etter avtale med faglærer. Eksamen teller 30 %






Norsk

89

Navn Bokmål: Masteremne i kunst- og håndverksdidaktikk, emne I Nynorsk: Masteremne i kunst- og handverkdidaktikk, emne I English:

Emnekode og emnenivå LER-3400 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. og 1.-7. trinn, og i

master i fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som videreutdanning av lærere.

Omfang

15 studiepoeng


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 5.–10. og 1.-7. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.

Faglig innhold

I masteremne, del I, skal studenten arbeide med ei fordypningsoppgave innenfor et selvvalgt fagområde/tema. Dette skal være et selvstendig skapende arbeid der studenten arbeider eksperimenterende og utforskende utfra et kunst- og håndverksfaglig forskningsspørsmål som er relevant for grunnskolen og for programmet studenten er tatt opp på (1.-7. trinn eller 5.-10. trinn).

Læringsutbytte


• inngående kunnskap om det selvvalgte emnet, både fagteoretisk, materialteknisk og formalestetisk

• inngående kunnskap om hvordan det selvvalgte emnet forholder seg til fagtradisjon i både faglig og fagdidaktisk kontekst


• benytte teknikker, materialer og redskaper som er relevante for det selvvalgte emnet på et avansert nivå, både håndverksmessig og formalestetisk

• gjøre selvstendige søk etter relevante kunnskaper, ferdigheter, teori og inspirasjonskilder for det selvvalgte emnet

• vurdere bruk av digitale ressurser og uttrykk knyttet til selvvalgt tema Kompetanse Studentene kan:

• arbeide systematisk og selvstendig med ei avgrenset problemstilling, samt anvende faglig kunnskap og estetisk skjønn på et avansert nivå

• uttrykke seg gjennom eget praktisk skapende arbeid samt bruke relevant fagterminologi til å uttrykke seg både muntlig og skriftlig på et avansert nivå


Emnet består i hovedsak av selvstendig skapende arbeid med utgangspunkt i selvvalgt emne og veiledning knyttet til dette. Litteraturstudier individuelt og i kollokviegrupper, framlegg, muntlig, praktisk og visuelt, ekskursjoner, utstilling og skriftlig dokumentasjon og refleksjon knyttet til prosess fra idé til ferdig produkt. I tillegg vil det bli gitt enkelte forelesninger. Emnet forutsetter stor grad av selvstendig arbeid i verkstedene, også utover felles timeplanlagt undervisning. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.


90



Arbeidskrav


• Tidlig i semesteret leveres et skriftlig forslag til selvvalgt fagområde/tema og hvordan studenten tenker å arbeide med dette, ca. 2-3 sider/800-1200 ord

• Deltakelse på seminar der hver student skal legge frem sine prosjekter for medstudenter og faglige veiledere

• Obligatorisk veiledning • 70 % deltakelse på undervisning




Eksamen består av: • En utstilling av praktiske arbeider, en muntlig/visuell presentasjon (20

minutter) og en skriftlig sluttrapport (ca. 10 sider tekst/ 4000 ord, bilder kommer i tillegg) knyttet til selvvalgt fagområde/tema. Alle deler skal ha nær sammenheng og vurderes som en helhet. Eksamen teller 100 %

Ved bedømming av eksamen gis det individuell karakter selv om deler av oppgaven er utført i gruppe. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F/ ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester.

Pensum Selvvalgt pensum, godkjennes av faglærer.


Norsk

91

Navn Bokmål: Masteremne i kunst- og håndverksdidaktikk, emne II Nynorsk: Masteremne i kunst- og handverkdidaktikk, emne II English:



Omfang

15 studiepoeng


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 5.–10. og 1.-7. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.

Faglig innhold

Masteremnet, del II, er et fellesemne for studenter på utdanningsprogrammene 1.-7. trinn og 5.-10.trinn, eller master i fagdidaktikk. I dette emnet skal studentene hovedsakelig fokusere på FoU og fagdidaktiske problemstillinger knyttet til faget kunst og håndverk. Studiet vil i stor grad bygge på studentaktive arbeidsformer innenfor gitte og selvvalgte problemstillinger, relevant for henholdsvis 1.-7. trinn og 5.-10. trinn. Et vesentlig element i emnet er å gjennomføre og evaluere et feltarbeid/FoU-prosjekt i grunnskolen knyttet 1.-7.trinn eller 5.-10.trinn avhengig av studentenes studieprogram. Arbeidet skal ta utgangspunkt i et oppgitt eller selvvalgt fagområde/tema (etter avtale med veileder kan det bygge på selvvalgt fagfelt/emne fra Masteremne, del I). Arbeidet oppsummeres og presenteres muntlig for medstudenter og faglærere, og i form av en skriftlig rapport/ eller en fagartikkel på inntil 5 sider/2000 ord.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har inngående kunnskap om:

• hvordan undervisning i kunst og håndverk kan tilrettelegges for elever med ulike forutsetninger og behov på ulike trinn innenfor det utdanningsprogrammet studenten tilhører (1.-7.trinn, 5.-10.trinn eller master i fagdidaktikk)

• begynneropplæring og progresjon i undervisning i kunst og håndverk • kreativitet og estetiske læringsprosesser


• planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i kunst og håndverk som fremmer elevens kreativitet, sin skapende og utforskende kompetanse

• planlegge, gjennomføre og evaluere et feltarbeid/ FoU knyttet til faget kunst og håndverk


• anvende avansert faglig kunnskap og ferdigheter til å gjennomføre FoU-prosjekter, innhente empiri og bidra til innovasjonsprosesser knyttet til fagdidaktisk relevante problemstillinger

• skrive en fagartikkel basert på innhentet empiri.

92


Emnet består hovedsakelig av arbeid med fagdidaktiske problemstillinger. Studentene skal individuelt eller i grupper gjennomføre et feltarbeid/FoU-prosjekt knyttet til ei relevant fagdidaktisk problemstilling innenfor studentenes respektive utdanningsprogram (1.-7.trinn, 5.-10.trinn eller master i fagdidaktikk). Arbeidet skal resultere i et framlegg/presentasjon og en skriftlig fagartikkel. I tillegg vil det bli gitt forelesninger, holdt seminarer, arbeidet med litteraturstudier, framlegg, muntlig/visuelt, ekskursjoner og utstillinger kan bli aktuelt Emnet forutsetter stor grad av selvstendig arbeid, også utover felles timeplanlagt undervisning. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.



Arbeidskrav


• Skriftlig skisse med beskrivelse av feltarbeid/FoU-prosjekt med forslag til teori/litteraturliste, ca. 3-5 sider/1200-2000 ord

• Deltakelse på seminar der hver student skal legge frem sine prosjekter for medstudenter og faglige veiledere, der studenter har hovedansvar for å gi forberedt respons til en medstudent

• Obligatorisk veiledning • 70 % deltakelse på undervisning


Eksamen kan tas individuelt eller i gruppe på to studenter. Den består av: • Et muntlig/visuelt framlegg med presentasjon av feltarbeid/FoU-prosjekt

(teller 40 % av karakteren) • En skriftlig fagartikkel knyttet til innhentet empiri fra feltarbeid/FoU-

prosjekt, 4-6 sider/ 1600-2400 ord. (teller 60 % av karakteren). Ved bedømming av eksamen gis det individuell karakter selv om deler av oppgaven er utført i gruppe. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F/ ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester.

Pensum Selvvalgt pensum, godkjennes av faglærer.


Norsk

93

Navn Bokmål: Mastergradsoppgave i kunst- og håndverksdidaktikk Nynorsk: Mastergradsoppgåve i kunst- og handverkdidaktikk English: Master’s Thesis in Didactics - Art and Design


master i fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang

45 studiepoeng


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.- 10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk. Når eksamen i det obligatoriske emnet og valgemner er bestått, kan studenten framstille seg til endelig eksamen, i form av innlevering av mastergradsoppgaven.

Faglig innhold

Mastergradsoppgaven er et selvstendig arbeid der studenten arbeider utfra et didaktisk forskningsspørsmål i masterfaget og som er relevant for grunnskolen og for programmet studenten er tatt opp på.

Læringsutbytte


• avansert profesjonsrettet kunnskap i masterfaget, herunder spesialisert innsikt i et avgrenset profesjonsrettet fagområde


• gjennomføre et fagdidaktisk og praksistilknyttet masterprosjekt i tråd med forskningsetiske normer

• kritisk anvende forskningsbasert profesjonsretta kunnskap i masterfaget til utforskning av nye problemområder

• arbeide selvstendig utforskende med praktisk utøvede arbeid knyttet til masteroppgavens problemstilling på en måte som viser både håndverksmessige og formalestetiske ferdigheter og forståelse

Kompetanse

• behersker masterfagets uttrykksformer både teoretisk og gjennom eget praktisk utøvende arbeid, og kan formidle avansert forsknings- og utviklingsarbeid til ulike målgrupper både skriftlig og i form av konkrete materialiserte uttrykk (visuelt/taktilt).

• kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger av spesiell interesse og relevans for masterfaget


Selvstendig arbeid med veiledning, i henhold til veiledningskontrakten. Emnet avsluttes med en åpen masterkonferanse hvor masterstudentene deltar med å presentere sitt masterprosjekt både muntlig og i form av en utstilling.



Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen:

• Hver student skal legge frem sitt masterprosjekt, delta i responsgruppe og gi forberedt respons til en medstudent.

94

• Obligatorisk veiledning Eksamen og vurdering

Eksamen består av: Mastergradsoppgaven består av to deler som er nært knyttet til hverandre:

• En skriftlig del der deler av oppgaven kan skrives i en gruppe på to studenter. Omfang 25-30 sider/10 000-12 000 ord (35-45 sider/14 000-18 000 ord dersom oppgaven skrives i gruppe). Teller 40 % av endelig karakter

• En utøvende, skapende del som presenteres i form av en utstilling. Dersom oppgaven utføres i gruppe må den utøvende delen ha en individuell del. Teller 60 % av endelig karakter.

Dersom masteroppgaven utføres i gruppe avtales det med veiledere i hvert enkelt tilfelle hvordan forholdet mellom gruppearbeid og individuell del skal være. Dette skal nedfelles i en skriftlig avtale tidlig i studieforløpet. Omfanget av den skriftlige delen kan også i samråd med veiledere justeres noe opp eller ned, avhengig av oppgavens omfang og art på utøvende del. Det åpnes også for dokumentasjons- og framstillingsformer som kombinerer ulike media (skrift, bilde, film, lyd). I slike tilfeller avtales også form og omfang med veileder. Ved bedømming av eksamen gis det individuell karakter selv om deler av oppgaven er utført i gruppe. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Kontinuasjonseksamen Det tilbys ikke kontinuasjonseksamen



Norsk

95

Matematikk Masterfaget matematikk består av følgende emner: LER-1203 Matematikk fellesemne 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2018 LER-1201 Matematikk 1-7 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-2201 Matematikk 1-7. Brøk, algebra, måling og vurdering 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2018 LER-3200 Masteremne i matematikkdidaktikk - Læring og undervisning av matematikk 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3201 Masteremne i matematikkdidaktikk - sentrale matematiske temaer 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3903 Mastergradsoppgave i matematikkdidaktikk 45 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

96

Navn

Bokmål: Matematikk fellesemne Nynorsk: English:

Emnekode og emnenivå LER-1203 Emnetype Emnet er obligatorisk i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og er et fagvalg i

grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

Emnet inneholder følgende emner: Tall og tallsystem, brøk, proporsjonalitet, desimaltall og prosent, matematisk kompetanse og kommunikasjon, matematikkvansker, kartlegging, problemløsning, modellering/matematisering og matematikk i etnomatematisk kontekst med vekt på samisk kultur.

Læringsutbytte


• tall, regning og tallsystemer • brøk, desimaltall og prosent

Studenten har kunnskap om elevers matematiske tenking og:

• forståelse for posisjonssystemet for hele tall, brøk, proporsjonalitet, prosent og desimaltall

• hvordan elever utvikler telle- og regnestrategier • vanlige feil og misoppfatninger og hvordan disse kan forebygges,

avdekkes og følges opp • matematikkvansker knyttet til tema i emnet • kulturelle variasjoner, med særlig vekt på samisk.

Studenten har kunnskap om undervisning i matematikk og

• matematiske kompetanser • problemløsning og modellering/matematisering • matematisk kommunikasjon • oppbygging og strukturer i addisjons-, subtraksjons-, multiplikasjons- og

divisjonstabellen • hvordan undervise i telle- og regnestrategier • fleksible og standardiserte algoritmer for de fire regneartene • kartlegging og vurdering av elevenes matematiske kompetanser • overgang mellom 1.-7 trinn og 8.-10. trinn • elever med ulik kulturell bakgrunn


• anvende prioriteringsregler, den assosiative, kommutative og distributive loven i grunnleggende tallregning

• lede undervisning med fokus på brøk, desimaltall, prosent og proporsjonalitet og sammenhengen mellom disse

• vise hvordan brøk kan illustreres og konkretiseres • bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til

å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis

• kommunisere med elever, lytte til og vurdere elevers innspill • vurdere elevenes måloppnåelse, begrunne vurderingene og gi

læringsfremmende framovermeldinger

97

• forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

• bruke samisk kultur som kontekst i matematikkundervisningen


• anvende figurtall, primtall, faktorisering og delbarhet i undervisningen • analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og

løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring • tilrettelegge for tidlig innsats og tilpasse opplæringen til elevenes ulike

behov, gjennom valg og bruk av kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter

• gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevers matematiske tenkning • planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle

elever med fokus på variasjon og elevaktivitet Undervisnings- og arbeidsform

Studentene skal fordype seg i kompleksiteten i den grunnleggende matematikken, nøkkelkunnskaper og sentrale elementer i matematisk kunnskap. Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer som individuelt arbeid, gruppearbeid, forelesninger og seminarer. For å studere hvordan elever tenker vil det brukes video der elever løser oppgaver, aktiviteter og diskusjoner. For å studere hvordan man planlegger og gjennomfører undervisning vil man prøve ut materiell, analysere video av undervisning og diskutere hva som skiller god og dårlig undervisning. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav


• 70 % deltakelse på undervisning • skriftlig besvarelse (maks 3000 ord) om matematiske kompetanser

og/eller vurdering av elevers matematiske kompetanser eller regnestrategier

• test i regneferdigheter særlig knyttet til brøk, proporsjonalitet, desimaltall og prosent

• refleksjonsnotat om problemløsning, f. eks lage en plan for undervisning. (maks 2500 ord)


Eksamen består av: Muntlig eksamen på inntil 45 minutter. Hjelpemiddel: ubegrenset antall egne notater Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

98

Navn Bokmål: Matematikk 1-7 Nynorsk: English:

Emnekode og emnenivå LER-1201 Emnetype Emnet er obligatorisk i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn. Emnet kan ikke

tas som enkeltemne. Omfang 15 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper


Faglig innhold

Emnet inneholder følgende emner: Geometri, måling, tall, algebra, sannsynlighetsregning og statistikk. Begynneropplæringen innenfor hvert tema er spesielt vektlagt.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har matematisk kunnskap om: - måling og måleenheter - måling som verktøy og måleusikkerhet - geometri, mønster og transformasjoner - algebra og tall - sannsynlighet og statistikk - begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter Studenten har kunnskap om elevenes matematiske tenking og: - hvordan elever utvikler ferdigheter, kunnskaper og forståelse i tema i emnet - misoppfatninger og vansker knyttet til tema i emnet Studenten har kunnskap om undervisning i matematikk og: - kjenner til hvordan man kan undervise for at elevene skal oppnå ulike typer

kunnskap som fakta, ferdigheter, begrepsstrukturer, strategier og holdninger - kjenner til prinsippene i elevaktiv undervisning og hvordan elever kan lære

matematikk av hverandre - om bruk av IKT i undervisningen - overgangen mellom barnehage og 1. trinn Ferdigheter Studenten skal kunne: - utføre regneoperasjoner knyttet til tema i emnet - lede undervisning med fokus på ulike typer kunnskap og elevaktivitet - anvende sin matematiske kunnskap og kunnskap om undervisning i

matematikk knyttet til tema i emnet - anvende materiell til å konkretisere matematiske begreper og ideer - anvende IKT i undervisningen på en hensiktsmessig måte - vurdere elevers matematiske kompetanse Kompetanse Studenten har kompetanse i å: - planlegge undervisning med fokus på progresjon og tilpasset opplæring - vurdere elevsvar og evaluere egen undervisning

Undervisnings- og arbeidsform.

Studentene skal fordype seg i kompleksiteten i den grunnleggende matematikken, nøkkelkunnskaper og sentrale elementer i matematisk kunnskap. Studentene vil

99

møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer som individuelt arbeid, gruppearbeid, forelesninger og seminarer. For å studere hvordan elever tenker vil det brukes video der elever løser oppgaver, aktiviteter og diskusjoner. For å studere hvordan man planlegger og gjennomfører undervisning vil man prøve ut materiell, analysere video av undervisning og diskutere hva som skiller god og dårlig undervisning. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.



Arbeidskrav


• 70 % deltakelse på undervisning • skriftlig besvarelse (maks 3000 ord) om begynneropplæringen i et av

emnets matematiske tema som viser kunnskap om elevenes matematiske tenkning og kunnskap om undervisning i matematikk

• test i regneferdigheter • produsere og/eller vurdere en multimodal læringsaktivitet • muntlig presentasjon innenfor et matematisk tema i emnet med respons

fra medstudenter


Eksamen består av: Skriftlig skoleeksamen på 6 timer. Hjelpemiddel. To A4-ark (4 sider) med selvvalgt innhold. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

100

Navn Bokmål: Matematikk 1-7. Brøk, algebra, måling og vurdering Nynorsk: English:


som enkeltemne. Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

Emnet inneholder følgende tema: brøk, algebra, måling og vurdering. Dette er en fordypning av noen av temaene i matematikk på 1000-nivået. Temaene skal knyttes i større grad mot studentenes FOU-oppgave.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten skal ha matematisk kunnskap om:

• brøk • algebra • måling • vurdering

Studenten skal ha kunnskap om elevers matematiske tenkning og:

• hvordan elever utvikler brøkforståelse • hvordan elever utvikler algebraisk tenkning og forståelse • hvordan elever utvikler forståelse for måling

Studenten skal ha kunnskap om undervisning i matematikk og:

• ulike representasjoner og konkretiseringsmaterialer • progresjon i læring av brøk, algebra og måling • vurdering og vurderingsformer


• analysere og vurdere elevers matematiske kunnskap knyttet til emnets temaer

• vurdere og velge ut relevante forskningsartikler Kompetanse Studenten skal ha kompetanse i å:

• initiere, utvikle, delta og bidra i FoU-prosjekt og samarbeidsprosjekt med tanke på å forbedre matematikkfagets undervisningspraksis

• vurdere og gi tilbakemelding til elever


Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og arbeidsformer, som individuelt arbeid og gruppearbeid. Utforskende og kreative arbeidsformer vil bli vektlagt. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



101

Arbeidskrav


• 70 % deltakelse på undervisning • presentasjon av elevers matematiske utvikling til et av emnets temaer. • teoretisk fagtekst knyttet til undervisning eller læring i brøk, algebra,

måling eller vurdering. Maks 2500 ord. (Øving på å skrive et teorikapittel.)


Eksamen består av:

• Individuell skriftlig hjemmeeksamen (maks 5000 ord) Det kan f.eks være en utskrift av et transkribert intervju eller video, der studenten skal analysere og presentere noen funn. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

102

Navn

Bokmål: Masteremne i matematikkdidaktikk - Læring og undervisning av matematikk Nynorsk: English

Emnekode og emnenivå LER-3200 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn og for


Omfang

15 studiepoeng


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.

Faglig innhold

Emnet inneholder følgende tema: forskningsresultat innenfor undervisning og læring av matematikk, formativ og summativ vurdering, problemløsning og kreativitet, matematisk resonnering og bevis, matematikkdidaktisk teori og nasjonale og internasjonale undersøkelser.

Læringsutbytte

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten skal ha fordypet kunnskap om:

• undervisning og læring av matematikk, resonnering og bevis • vurdering i matematikk (formativ og summativ) • norske elever sine prestasjoner i nasjonale og internasjonale undersøkelser

og også forståelse av hva som er vektlagt • kunnskap om etnomatematikk, om kulturelle, etniske og kjønnsmessige

vilkår for undervisning og læring av matematikk med særlig vekt på samisk kultur

• språk og læring av matematikk, muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkundervisninga

• kreativitet, modellering og problemløsning • matematikklærerkompetanse – hva en lærer må kunne for å undervise i

matematikk • matematiske kompetanser knyttet til elevers læring


• vurdere og finne fram til relevant forskningslitteratur og analysere den for eget faglig arbeid

• anvende matematikkdidaktisk forskning i egenutviklede undervisningsopplegg av høy kvalitet

• vise inngående forståelse gjennom avanserte analyser av praksiserfaringer i lys av forskningsbasert matematikkdidaktisk teori


• evne å bruke kunnskapen om matematikkdidaktisk forskning på et høyt teoretisk nivå til å formulere egne problemstillinger

• evne å bruke avansert kunnskap om læring og undervisning til å utvikle egen undervisning og til å lede, initiere og gjennomføre innovativt utviklingsarbeid

103


Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. Individuelt arbeid, gruppearbeid og eventuelt tverrfaglig samarbeid rundt matematikkopplæring er sentrale arbeidsformer, foruten forelesning og seminar. En viktig arbeidsform er at studentene presenterer pensum for hverandre og deltar i diskusjoner. Studentene vil også møte undervisningsformer som tar utgangspunkt i matematikk på ulike nivåer. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen:

• 70 % deltakelse på undervisning • lage inntil to videosnutter som viser egen formidling og forklaring med

utgangspunkt i kreativitet, modellering og/eller problemløsning For studenter på master i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn gjelder også følgende arbeidskrav:



Eksamen består av:

• Hjemmeeksamen om undervisning og læring i matematikk. Individuell oppgave, omfang maks. 4000 ord

Det gis en samlet karakter for emnet til slutt der hver eksamen teller 50 %. Ved karakteren F på en av eksamensdelene må kun denne delen tas på nytt. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

104

Navn

Bokmål: Masteremne i matematikkdidaktikk - sentrale matematiske temaer Nynorsk: English:



Omfang

15 studiepoeng


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning 1.-7 trinn og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.

Faglig innhold

Emnet inneholder følgende tema: matematisk tenkning og resonnering, matematikkens historie, matematikkens rolle i samfunnet og hvordan vitenskapsfaget matematikk kan påvirke skolefaget matematikk.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper: Studenten skal ha inngående kunnskap om:

• matematikk som en del av vår kulturarv og vitenskapsfag • matematikkens historie • fordypningsemner innen algebra og/eller geometri med kjente bevistyper

som f.eks. induksjonsbevis og bevis ved selvmotsigelser • matematisk tenkning og resonnering, bevis og argumentasjon • sammenhengen mellom matematikk som vitenskap og skolematematikk • problemer og problemløsningsstrategier sine roller i matematikk • ulike teoretiske perspektiver på hva matematikk er • sentrale matematiske begreper i skolematematikken

Ferdigheter Studenten skal kunne

• analysere, forstå, lage og løse matematiske problemer • analysere, forstå og kommunisere matematiske resonnementer • analysere kompetansemål i læreplan for matematikk og konvertere dem til

konkrete læringsmål med basis i forskningslitteratur • bruke matematikkens historie i matematikkundervisning

Kompetanse Studenten skal

• kunne bruke forskningsbasert kunnskap om matematikk til å kritisk vurdere læring og undervisning i matematikk

• kunne bruke kunnskap om matematikk til å utvikle gode undervisningsopplegg i matematikk, som er begrunnet ut fra relevant forskningslitteratur


Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. Individuelt arbeid, gruppearbeid og eventuelt tverrfaglig samarbeid rundt matematikkopplæring er sentrale arbeidsformer, foruten forelesning og seminar. En viktig arbeidsform er at studentene presenterer pensum for hverandre og deltar i diskusjoner. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.

105



Arbeidskrav


• 70 % deltakelse på undervisning • muntlig presentasjon av et matematisk bevis til medstudenter hvor

studenten demonstrerer kunnskaper i matematisk resonnering, argumentasjon og kommunikasjon

• skriftlig essay om matematisk tenkning og/eller matematikkens historie. Individuell oppgave på maks 3000 ord. Fagfellevurderinger fra medstudenter sammensatt i mindre grupper.


Eksamen består av:

Muntlig eksamen på inntil 45 minutter med både presentasjon og oppfølgingsspørsmål fra sensor.





Norsk

106

Navn

Bokmål: Mastergradsoppgave i matematikkdidaktikk Nynorsk: English:


master i fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang

45 studiepoeng


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk. Når eksamen i de obligatoriske emner og valgemner er bestått, kan studenten framstille seg til endelig eksamen, i form av innlevering av mastergradsoppgaven.

Faglig innhold

Mastergradsoppgaven er et selvstendig arbeid der studenten arbeider ut fra et matematikkdidaktisk forskingsspørsmål relevant for grunnskolen.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten skal ha kunnskap om: • å formulere forskingsfokus og problemstilling, og om hva som gjør et

forskingsspørsmål godt • hvordan forskingsspørsmål er avgjerande for valg av teoretiske perspektiv og

forskingsmetode • analyse der en aktivt bruker teori for å beskrive og tolke empiri, for å forstå og

forklare egne funn, og for å argumentere for dei resultatene en har • teori og forsking som er særleg relevant innenfor masteroppgaven sitt fokus • særpreget til en matematikkdidaktisk master i forhold til praksisfeltet,

matematikkfaglege og didaktiske teoriområde Ferdigheter Studenten skal kunne: • dokumentere arbeidet skriftleg, på ein ryddig og oversiktleg måte og etter

innarbeide krav • formidle plan, gjennomføring og resultat • orientere seg innenfor matematikkdidaktisk forskingslitteratur Kompetanse Studenten skal: • evne å planleggje og gjennomføre eit forskingsarbeid i tråd med etiske og

akademiske krav • evne å kommunisere forskingsarbeid som skriftlig akademisk tekst, og muntlig

gjennom framlegg og samtalar • ha utviklet evne til å behandle et tema kritisk og på inngående teoretisk og

metodisk grunnlag Undervisnings- og arbeidsform




Arbeidskrav


107


gi forberedt respons til en medstudent Eksamen og vurdering

Mastergradsoppgaven kan skrives individuelt eller i en gruppe på to studenter. Omfang 60-70 sider/24000-28000 ord (80-90 sider/32000-36000 ord dersom oppgaven skrives i gruppe). Det åpnes også for dokumentasjons- og framstillingsformer som kombinerer ulike media (skrift, bilde, film, lyd). I slike tilfeller avtales form og omfang med veileder. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Kontinuasjonseksamen Det tilbys ikke kontinuasjonseksamen i dette emnet



Norsk

108

Naturfag Masterfaget naturfag består av følgende emner: LER-1303 Naturfag : fellesemne 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2018 LER-1301 Naturfag 1-7 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2018 LER-2301 Naturfag 1-7 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3300 Masteremne i naturfag 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3301 Masteremne i naturfagdidaktikk 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3905 Mastergradsoppgave i naturfagdidaktikk 45 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

109

Navn Bokmål: Naturfag : fellesemne Nynorsk: Naturfag: fellesemne English: Natural Science 1: Year 1-10

Emnekode og emnenivå LER-1303 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn, og kan ikke


15 studiepoeng

Forkunnskapskrav, Anbefalte forkunnskaper

Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Emnet består av disiplinene naturfagdidaktikk, biologi og geofag. Emnet vekter opplæring i naturfag hvor det å øve opp ferdigheter i observasjon av naturfenomener og dokumentasjon av biologisk mangfold står sentralt. Å utøve praktiske aktiviteter i felt og på laboratorium tillegges stor vekt. Et nordområdeperspektiv er integrert i de tema der det er naturlig, og samisk tradisjon er belyst innen utvalgte områder. Naturfagdidaktiske problemstillinger tas opp sammen med det faglige innholdet i emnet.

Læringsutbytte


kunnskap om uteskoledidaktikk. kjennskap til læreplanen og elevenes læring i naturfag med fokus på

begrepsdannelse, grunnleggende ferdigheter og elevaktive arbeidsformer. grunnleggende kunnskap om noen vanlige mineraler og bergarter, samt

ytre og indre geologiske prosesser på jorda. kunnskap om et utvalg av naturtyper, planter og dyr og deres livssykluser. kjennskap til tradisjonell bruk av naturressurser, med vekt på nordområdet

og samisk kultur. grunnleggende kunnskap om celler, organer og menneskekroppens

oppbygning. kunnskap om menneskekroppens utvikling fra befruktning til voksen,

pubertet og seksualitet. kunnskap om kroppens indre og ytre forsvar mot sykdommer, vaksiner og

forebygging av sykdom.


utøve praktiske aktiviteter i felt og på laboratorium, herunder planlegge og organisere læringsaktiviteter.

gjennomføre målinger, gjøre enkle beregninger og presentere resultater. integrere de grunnleggende ferdighetene i naturfagundervisningen.


kunne planlegge, gjennomføre og reflektere over naturfagundervisning etter gjeldende læreplan.

ha innsikt i fagdidaktisk tenkning om undervisning og læring i naturfag med fokus på progresjon og dybde i begrepsdanning og argumentasjon.

ha et grunnlag for å reflektere over utdanning for bærekraftig utvikling.


Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, studentfremlegg, seminarer, felt- og laboratoriearbeid. Studentene vil arbeide med teori, eksperimenter på laboratoriet og observasjoner i felt.

110

Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav


Feltkurs med rapport Utvikle og gjennomføre et undervisningsopplegg En tekst med didaktisk refleksjon over undervisning To godkjente arbeid i forbindelse med forsøk og praktisk aktivitet 70 % deltakelse på undervisning


Eksamen består av:

• En individuell muntlig eksamen på 45 minutter, der kandidaten blir prøvd i hele pensum. Deler av eksamen vil være praktiske aktiviteter fra felt eller laboratorium.





Norsk

111

Navn Bokmål: Naturfag 1-7 Nynorsk: Naturfag 1-7 English: Natural Science 1: Year 1-7

Emnekode og emnenivå LER-1301 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn, og kan ikke tas som

enkeltemne. Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

Emnet består av disiplinene naturfagdidaktikk, fysikk og kjemi. Elevers begynneropplæring i naturfag vektlegges, hvor blant annet forskerspiremetodikk samt det å øve opp ferdigheter i observasjon av naturfenomener, står sentralt. Et nordområdeperspektiv er integrert i de tema der det er naturlig, og samisk tradisjon er belyst innen utvalgte områder. Didaktiske problemstillinger tas opp sammen med det faglige innholdet i emnet.

Læringsutbytte


kunnskap om regler for helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved praktisk undervisning i naturfag

grunnleggende kunnskap om elektriske kretser, magnetisme og nordlys grunnleggende kunnskap i astronomi med vekt på solsystemet og stjerner

og stjernehimmel i norsk og samisk tradisjon grunnleggende kunnskap om bølger og lyd. grunnleggende kunnskap om energiformer og energioverføringer. grunnleggende kunnskap om atommodeller, grunnstoffer og

periodesystemet. grunnleggende kunnskap om partikkelmodellen. grunnleggende kunnskap om oppbygging og egenskaper til stoffer og

kjennskap til noen kjemiske reaksjoner. kunnskap om hverdagsforestillinger i naturfag. kunnskap om naturvitenskapelige metoder og utforskende undervisning på

barnetrinnet. kunnskap om de grunnleggende ferdighetenes betydning i naturfag.


gjennomføre naturfagundervisning i henhold til gjeldende HMS-forskrifter

legge til rette for utforskende undervisning i naturfag på barnetrinnet. vurdere elevenes læring på barnetrinnet i ulike undervisningssituasjoner. integrere de grunnleggende ferdighetene i naturfagundervisningen.


kunne ta begrunnede valg for å skape gunstige læringssituasjoner for elevene, blant annet gjennom opplevelser og aktiviteter

vise refleksjonsevne omkring planverk og didaktiske aspekter ved det å undervise i naturfag

ha et solid grunnlag for å reflektere rundt begynneropplæring i naturfag bruke elevvurdering som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og

tilpasset opplæring

112


Studentene vil arbeide med faglig teori og med praktiske oppgaver som observasjon i felt, datainnsamling, undersøkelser og eksperimenter på laboratoriet. Digitale verktøy og læringsressurser vil ha en viktig plass i emnet. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav


Planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg i naturfag i praksis, videodokumentasjon av egen lærerrolle med tilhørende refleksjonsnotat

Tre godkjente arbeid i forbindelse med forsøk og praktisk aktivitet En flervalgsprøve 70 % deltakelse på undervisning


Eksamen består av: En 4-timers skoleeksamen der kandidaten kan bli prøvd i hele pensum





Norsk

113


Emnekode og emnenivå LER-2301 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, og kan ikke tas som

enkeltemne. Omfang

15 studiepoeng


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn.

Faglig innhold

Emnet består av disiplinene naturfagdidaktikk, fysikk, kjemi og biologi. Et nordområdeperspektiv er integrert i de tema der det er naturlig, og bærekraftig utvikling går igjen i de fleste tema. En praktisk tilnærming til fagstoffet vektlegges gjennom utforskende arbeidsmåter, observasjoner, undersøkelser og forsøk, både på laboratoriet og ute i felt. Her er det spesiell fokus på det å ha naturfagundervisningen ute med elever på barnetrinnet.

Læringsutbytte


god innsikt i fornybare og ikke fornybare energikilder og om utnyttelsen av disse i et bærekraftig perspektiv

gode kunnskaper om klimaendringer og drivhuseffekt med vekt på nordområdet

kunnskap om arktisk klima, miljø og tilpasninger hos planter og dyr grunnleggende kunnskap om evolusjon og genetikk grunnleggende kunnskap i organisk kjemi kunnskap om syre, base og redoksreaksjoner gode kunnskaper om utforskende arbeidsmåter i naturfagundervisningen gode kunnskaper om naturvitenskapens egenart og naturvitenskapelige

arbeids- og tenkemåter Ferdigheter Studenten kan:

veilede elevene i å utføre målinger, anvende relevant utstyr og gjennomføre undervisningsaktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak

gjennomføre og reflektere over utforskende arbeidsmåter bruke moderne teknologi og digitale ressurser i sin naturfagundervisning utøve en helhetlig vurderingspraksis i naturfag


ha helhetlig kompetanse om bærekraftig utvikling og hvordan naturvitenskap og teknologi påvirker samfunn og miljø

kunne reflektere over planverk og moderne undervisningsressurser kunne drøfte relevante fagetiske problemstillinger i et regionalt og

flerkulturelt perspektiv kunne drøfte egen rolle, praksis og utviklingsmuligheter som

naturfaglærer Undervisnings- og arbeidsform

Studentene vil arbeide med teori og med praktiske oppgaver som observasjon i felt, datainnsamling, undersøkelser og eksperimenter på laboratoriet. Digitale verktøy og undervisningsressurser vil ha en viktig plass i emnet. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.


114



Arbeidskrav


Gjennomføre undervisning for medstudenter hvor utforskende arbeidsmåter inngår

Forfatte og publisere en naturfagdidaktisk kronikk knyttet til ett bestemt læringsutbytte i emnet (omfang 1200 ord)

3 godkjente arbeid i tilknytning til forsøk eller praktisk arbeid 70 % deltakelse på undervisning


Eksamen består av: Eksamen er todelt;

• 4-timers skriftlig skoleeksamen og • en individuell muntlig eksamen

Skriftlig del teller 60 % og muntlig del teller 40 %. Det gis en samlet karakter for emnet. Ved karakter F på en av delene må kun denne delen tas på nytt. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

115

Navn Bokmål: Masteremne i naturfag

Nynorsk: Masteremne i naturfag English: Advanced course in Natural Science

Emnekode og emnenivå LER-3300 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.–10. trinn, og i master i

fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som videreutdanning av lærere.

Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

I emnet fordyper studenten seg i den naturvitenskapelige siden av aktuelle komplekse problemstillinger som er relevant i forhold til naturfagundervisningen i grunnskolen (1-10). Dette innebærer en fordypning i sentrale temaer fra emner på 1000- og 2000-nivå, samt innføring i nye avanserte kunnskapsområder.

Læringsutbytte Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har: Kunnskaper om energi og bærekraftig utvikling

• kunnskaper om kjernefysikk, kjernekraft og radioaktivitet i nærmiljøet. • innblikk i partikkelfysikk Fordypning i utvalgte kjemiske temaer • kunnskaper om likevekt og reaksjonshastighet • kunnskaper om organiske stoffer i kropp og mat • utdypende kunnskaper om bærekraftig kjemi Kunnskaper om avansert teknologi • kunnskaper om moderne analysemetoder • kunnskaper om bioteknologi og etikk • kunnskaper om nanoteknologi


• relatere elevenes hverdag til komplekse problemstillinger innen naturvitenskapen

• planlegge og gjennomføre undervisning som gjør bruk av forsøk og naturen i nærområdet

• analysere og anvende resultater fra relevant forskning som ressurs i egen undervisning og undervisningsforberedelse


• analysere komplekse problemstillinger i samfunnet ut ifra naturvitenskapelige og flerkulturelle perspektiver

• forenkle faginnholdet slik at den blir relevant for den enkelte eleven • reflektere over etiske problemstillinger knyttet til naturfaglige spørsmål

og teknologisk utvikling Undervisnings- og arbeidsform

Undervisningsformene er varierte (inkludert eksperimenter i laboratoriet), og forutsetter selvstudium mellom samlingene.

116

Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar. Praksis Se egen praksisplan. Kvalitetssikring av emnet



• To godkjente arbeid i tilknytning til forsøk eller praktisk aktivitet. • Lage en undervisningsvideo som forklarer en naturfaglig problemstilling • Utvikling, gjennomføring i praksis og muntlig presentasjon av et

undervisningsopplegg knyttet til pensum • Skriftlig analyse av en utvalgt moderne teknologi og dens konsekvenser

for hverdagen til elevene • 70 % deltakelse på undervisning


Eksamen består av:

• En individuell muntlig eksamen der kandidaten kan bli prøvd i hele pensum.





Norsk

117

Navn Bokmål: Masteremne i naturfagdidaktikk

Nynorsk: Masteremne i naturfagdidaktikk English: Advanced Course in Natural Science didactics

Emnekode og emnenivå LER-3301 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.–10. trinn, og i master i


Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

I emnet fordyper studenten seg i aktuelle komplekse problemstillinger i naturfagdidaktikk som er relevant i forhold til naturfagundervisningen i grunnskolen (1-10). Emnet legger vekt på internasjonale perspektiver på undervisning og vurdering i naturfag.

Læringsutbytte


• inngående kunnskap om naturfagets egenart (nature of science) • nye perspektiver på læring av og undervisning i naturfagene • fordypning i utvalgte vurderingsmåter • kunnskaper om didaktiske implikasjoner rundt kontroverser i samfunnet

knyttet til naturfaget (socio-scientific issues)

Ferdigheter Studenten kan vurdere:

• elevarbeider med vekt på formative vurderinger • undervisning med utgangspunkt i en pedagogical content knowledge

(PCK) modell • kritisk nasjonale og internasjonale tester i naturfag


• vurdere nyere forskning knyttet til naturfag i skolen og nyttiggjøre seg den • forklare hvordan undervisningen i emnet har utviklet seg internasjonalt og

hva som har påvirket utviklingen Undervisnings- og arbeidsform

Undervisningsformene er varierte og legger opp til at studentene er aktive deltakere i de ulike undervisningsformene. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav


• Skriftlig analyse av egen undervisning ved bruk av PCK-modell • Presentasjon av deler av pensum med vekt på studentaktive arbeidsmåter • Utvikling og vurdering av en flervalgstest • Skriftlig vurdering av et studentarbeid • 70 % deltakelse på undervisning


118



• Hjemmeeksamen (2 uker) i form av faglig essay med selvvalgt problemstilling knyttet til pensum. Omfang 3200-4000 ord.





Norsk

119

Navn Bokmål: Mastergradsoppgave i naturfagdidaktikk Nynorsk: Masteroppgåve i naturfagdidaktikk English: Master in science education

Emnekode og emnenivå LER-3905 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn, og i master i

fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang

45 studiepoeng


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk. Når eksamen i de obligatoriske emnene og valgemner er bestått, kan studenten framstille seg til avsluttende eksamen, i form av innlevering av mastergradsoppgaven.

Faglig innhold

Mastergradsoppgaven er et selvstendig arbeid der studenten arbeider utfra et didaktisk forskningsspørsmål i masterfaget og som er relevant for grunnskolen og for programmet studenten er tatt opp på.

Læringsutbytte


• avansert profesjonsrettet kunnskap i naturfagsdidaktikk, herunder spesialisert innsikt i et avgrenset profesjonsrettet fagområde


• gjennomføre et naturfagsdidaktisk og praksisorientert masterprosjekt i tråd med forskningsetiske normer

• kritisk anvende forskningsbasert profesjonsretta kunnskap i naturfaget til utforskning av nye problemområder

Kompetanse • behersker akademiske uttrykksformer og kan formidle avansert

forsknings- og utviklingsarbeid til ulike målgrupper • kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over faglige,

profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger av spesiell interesse og relevans for naturfaget





Arbeidskrav


• Hver student skal legge frem sitt masterprosjekt, samt har hovedansvar for å gi forberedt respons til en medstudent og delta i responsgrupper

• Obligatorisk veiledning


Eksamen består av: Mastergradsoppgaven kan skrives individuelt eller i en gruppe på to studenter. Omfang 60-70 sider/ 24000-28 000 ord (80-90 sider/ 32000-36000 ord dersom oppgaven skrives i gruppe). Det åpnes også for dokumentasjons- og

120

framstillingsformer som kombinerer ulike media (skrift, bilde, film, lyd). I slike tilfeller avtales form og omfang med veileder. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

121

Norsk Masterfaget norsk består av følgende emner: LER-1103 Norsk fellesemne 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-1101 Norsk 1-7 Begynneropplæring 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-2101 Norsk 1-7- Mangfold i språk og tekst 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3100 Masteremne i norskdidaktikk. Literacy, danning og flerspråklighet 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3101 Masteremne i norskdidaktikk. Estetiske læringsprosesser i norskfaget 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3901 Mastergradsoppgave i norskdidaktikk 45 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

122

Namn Bokmål: Norsk fellesemne Nynorsk: English:

Emnekode og emnenivå LER-1103 Emnetype Emnet er eit obligatorisk emne i grunnskolelærarutdanning for 1.-7. trinn og eit

fagval i grunnskolelærarutdanning for 5.-10. trinn. Emnet kan ikkje takast som enkeltemne.

Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav

Jf. Opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærarutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn.

Fagleg innhald

I dette emnet skal studentane utvikle kunnskapen sin om tekst og om ulike tilnærmingar til arbeid med tekst. Dei skal sjølv lese, skrive og framføre tekstar, og det blir lagt vekt på å utvikle den munnlege kompetansen. Studentane vil få kunnskap om norsk grammatikk som system og som reiskap for å analysere og vurdere elevtekstar og for å gi respons på tekster av medstudentar. Av litteratur vil det bli lagt vekt på barnelitteratur og folkediktning som eventyr og sagn, også samiske.

Læringsutbytte


• kunnskap om språket som system med vekt på morfologi, syntaks og tekstgrammatikk

• kunnskap om språket i bruk og språkleg variasjon og norm • kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege, skriftlege og multimodale

tekstar i ulike sjangrar og medium • kunnskap om ulike tilnærmingar til lesing, skriving, munnleg

kommunikasjon og til arbeidet med litteratur og lesestrategiar • kunnskap om eit utval skjønnlitterære tekstar, med vekt på litteratur for

barn

Ferdigheiter Studenten:

• kan bruke språk- og tekstkunnskap i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale elevtekstar og kan gi læringsfremmande respons

• kan bruke kunnskap om kva som kjenneteiknar ulike tekstar og sjangrar i arbeid med munnlege, skriftlege og multimodale tekstar

• meistrar skriftleg bokmål og nynorsk Kompetanse Studenten:

• kan vurdere og reflektere over eigen fagleg aktivitet og sjå den i samanheng med elevanes arbeid i faget

• kan legge til rette for at elevane blir trygge språkbrukarar som kan delta aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer

• kan identifisere norsklærerens rolle og oppgåver knytt til lesing, skriving og munnlegheit som grunnleggande ferdigheiter


Studentane vil møte eit variert utval av studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det blir lagt vekt på at studentane får utvikla sine grunnleggande språklege ferdigheiter, særleg sine munnlege ferdigheter gjennom arbeidsformer som forteljarverkstad, høgtlesingsverkstad og ulike munnlege framføringar.

123

Studentane skal dele sine tolkingar og oppleving av litteratur gjennom samtale og andre kreative tilnærmingar. Antal undervisningstimar utgjør om lag 75 timar, inkludert seminarundervisning.



Arbeidskrav


• 70 % deltaking på undervisning • ein skjønnlitterær tekst (maks 2000 ord) skrive i eit prosessorientert løp

med eigenvurdering og respons til medstudent • ein grammatikktest • munnleg framføring i gruppe med respons til andre grupper • to notat

Notat kan utformast for eksempel som refleksjonstekst knytt til teori og praksiserfaringar (inntil 1200 ord), som multimodal, digitale tekst, som munnleg framføring eller som nettdiskusjon. For studentar på 1-7: Alle arbeidskrav skal skrivast på nynorsk For studentar på 5-10: Begge målformer skal vere representert i omtrent like stort omfang.


Eksamen tar utgangspunkt i eit tekstmateriale: For studentar på 1-7: Heimeeksamen (2 dagar). Målform: nynorsk. For studentar på 5-10: Heimeeksamen (2 dagar). Målform: bokmål. Eksamen blir vurdert med bokstavkarakter A-F, der F blir rekna som stryk.




Norsk

124

Namn Bokmål: Norsk 1-7 Begynneropplæring Nynorsk: Norsk 1-7 Begynnaropplæring English:

Emnekode og emnenivå LER-1101 Emnetype Emnet er eit obligatorisk emne i master i lærarutdanning for 1.-7. trinn. Emnet kan

ikkje takast som enkeltemne. Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærarutdanning for 1.-7. trinn.

Fagleg innhald

Dette emnet har eit særleg fokus på barns språkutvikling. Det blir lagt vekt på overgangen barnehage - skole og på begynnaropplæring i lesing og skriving for einspråklege og fleirspråklege elevar med vekt på tilhøva i Nordnoreg. Studentane blir kjent med ulike tilnærmingar til lesing og skriving, med førebygging av lese- og skrivevanskar og med ulike former for kartlegging. Vidare skal studentane lese eit utval barnelitteratur i ulike sjangrar med sikte på å skape interesse og motivasjon for lesing. Arbeid med IKT og multimodale tekstar er ein sjølvsagd del av emnet.

Læringsutbytte


• brei kunnskap om barns språkutvikling og barns skrive- og leseutvikling • kunnskap om språket som system med vekt på fonologi og morfologi • kunnskap om språkleg identitet, norsk som andrespråk og språkleg

mangfald som ein ressurs • kunnskap om ulike tilnærmingar til lesing, skriving og munnleg

kommunikasjon, særleg i begynnaropplæringa • kunnskap om litterær analyse og litteraturdidaktikk • kunnskap om lese- og skrivevanskar i eit førebyggande perspektiv


• bruke kunnskap om språk og språkutvikling i språkstimulerande arbeid og gjere greie for val som kan fremme munnleg og skriftleg språkutvikling for alle elevar

• gjere greie for og reflektere over val av ulike metodar i den første lese- og skriveopplæringa

• analysere og tolke ulike typar tekstar, også samiske • samtale om og formidle litteratur på varierte måtar som kan stimulere

elevers leselyst og vidare lesing • bruke ulike kartleggingsverktøy og oppdage forsinka lese- og

skriveutvikling • reflektere over tilpassa opplæring i lese- og skriveopplæringa • vurdere norskfaglege læremiddel med tanke på læringa til ulike elevar


• kan planlegge og reflektere over norskundervisning i ulike emne og for elevar med ulik bakgrunn, særleg i begynnaropplæringa

• kan reflektere over korleis ein som norsklærar kan drive innovativ og fantasifull undervisning som fører til meistring og utvikling


Studentane vil møte eit variert utval av studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det blir lagt vekt på at studentane får utvikla ferdigheitene sine i

125

lesing og skriving gjennom arbeidsmåtar som lesekonferansar og prosesskriving, og gjennom vurdering av eige og andres arbeid. Studentane skal også produsere og prøve ut digitale læringsressursar og utvikle sin norskfaglege digitale kompetanse. Studentane skal få erfaring med arbeidsformer som ein kan bruke i skolen. Antal undervisningstimar utgjør om lag 75 timar, inkludert seminarundervisning.



Arbeidskrav


• 70 % deltaking på undervisning • ein fagtekst (omlag 3000 ord) skrive i eit prosessorientert løp med

eigenvurdering og respons til medstudent • ein grammatikktest • produsere og/eller vurdere ein digital multimodal tekst • eit notat knytt til barnelitteratur

Notatet kan utformast for eksempel som refleksjonstekst knytt til teori og praksiserfaringar (inntil 1200 ord), som multimodal, digitale tekst, som munnleg framføring eller som nettdiskusjon. Begge målformer skal vere representert.


Eksamen består av: Heimeeksamen (5 dagar). Multimodal digital tekst og eit skriftleg notat knytt til denne på omlag 1500 ord. Målform: bokmål Eksamen blir vurdert med bokstavkarakter A-F, der F blir rekna som stryk.




Norsk

126

Namn Bokmål: Norsk 1-7- Mangfold i språk og tekst Nynorsk: Norsk 1-7 - Mangfald i språk og tekst English:


Emnetype Emnet er eit fagval i grunnskolelærarutdanning for 1.-7. trinn. Emnet kan ikkje takast som enkeltemne.

Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav

Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærarutdanning for 1.-7. trinn.

Fagleg innhald

I dette emnet er mangfald i munnlege, skriftlege og multimodale uttrykksformer for ein- og fleirspråklege elevar sentrale tema. Studenten vil få kunnskap om språkleg mangfald i Noreg, med vekt på nordnorske og samiske forhold og arbeide med språkhaldningar og språkets identitetsskapande og utstøytande funksjon. Eit anna tema er den andre leseopplæringa, både lesing som grunnleggande ferdigheit og lesestrategiar, lesestimulering og arbeid med litteratur. Kunnskap om lese- og skrivevanskar er ein del av dette. I litteraturutvalet blir det lagt særleg vekt på nyare litteratur for barn og på regional litteratur.

Læringsutbytte


• utdjupa kunnskap om språkleg mangfald i eldre og nyare tid med særleg vekt på nordnorske og samiske forhold

• brei kunnskap om norsk språk i eit samanliknande perspektiv med vekt på trekk som er vanskelege for dei som lærer norsk som eit andrespråk

• brei kunnskap om kva som kjenneteiknar eit variert utval tekstar: munnlege, skriftlege og multimodale; fiksjon og saktekstar i ulike sjangrar og medium

• kunnskap om skjønnlitteratur frå ulike tider og regionar, med vekt på litteratur for barn

• kunnskap om ulike tilnærmingsmåtar til arbeidet med litteratur • kunnskap om lesestrategiar og om bruk av lesestrategiar på skjerm og

papir • kunnskap om lese- og skrivevanskar


• bruke relevant grammatikk- og språkkunnskap, tekst- og litteraturkunnskap i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale elevtekstar og som grunnlag for tilpassa, læringsfremmande respons

• legge til rette for ein variert lese- og skriveopplæring der elevar lærer å lese, skrive og diskutere sak- og fiksjonstekstar i ulike sjangrar og medium

• legge til rette for variert arbeid med eit utval sak- og fiksjonstekstar i tradisjonelle og moderne medium og grunngi vala sine

• kartlegge og vurdere lese- og skriveferdigheiter og vurdere relevante tiltak for tilpassa opplæring for elevar med ulik språkleg og kulturell bakgrunn


• kan reflektere over norskfaget som identitetsfag og danningsfag i eit fleirkulturelt og multimedialt samfunn

127

• kan presentere og reflektere over relevante norskfaglege problemstillingar og diskutere desse med fagfellar


Studentane vil møte eit variert utval av studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det blir særleg lagt vekt på at studentane får øving i aktiv deltaking i organiserte diskusjonar og samtalar og i kreative tilnærmingar til litteratur. Studentane får vidareutvikle ferdigheitene sine i lesing på skjerm og papir gjennom arbeidsmåtar som lesekonferansar og utprøving av lesestrategiar. Studentane skal også produsere og prøve ut digitale læringsressursar og utvikle sin norskfaglege digitale kompetanse. Studentane skal få erfaring med arbeidsformer som ein kan bruke i skolen. Antal undervisningstimar utgjør om lag 75 timar, inkludert seminarundervisning.



Arbeidskrav


• 70 % deltaking på undervisning • planlegge og delta i utforskande samtale om ei norskfagleg

problemstilling • multimodal framstilling av ein skjønnlitterær tekst med eigenvurdering

(inntil 400 ord) • to notat

Notat kan utformast for eksempel som refleksjonstekst knytt til teori og praksiserfaringar (inntil 1200 ord), som multimodal, digital tekst, som munnleg framføring eller som nettdiskusjon. Begge målformer skal vere representert i omtrent like stort omfang.


Eksamen består av: Munnleg presentasjon av norskfagleg problemstilling (15 minutt) etterfulgt av samtale/diskusjon med fagfellar (15 minutt). Eksamen blir gjennomført i grupper på tre (eventuelt to) studentar der deltaking i samtale/diskusjon om framlegga til medstudentane er obligatorisk. Faglærar leier samtalen. Eksamen blir vurdert med bokstavkarakter A-F, der F blir rekna som stryk.




Norsk

128

Navn Bokmål: Masteremne i norskdidaktikk. Literacy, danning og flerspråklighet Nynorsk: Masteremne i norskdidaktikk. Literacy, danning og fleirspråklegheit English:



Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.

Faglig innhold

I dette emnet er norskfaget som grunnlag for aktiv samfunnsdeltakelse et viktig tema. En utforskende og kritisk tilnærming til tekster i ulike sjangere og modaliteter er sentralt. Med perspektiver fra forskning og fagdebatt knyttet til dannings- og literacybegrepet skal studentene reflektere over det tekstsamfunnet de er en del av og skal virke innenfor. Dette emnet vil fokusere på utvikling av literacy og elevenes kompetanse i lesing, skriving og muntlighet. Det vil bli lagt vekt på flerspråklige perspektiver.

Læringsutbytte


• inngående kunnskap om utvikling av elevers kompetanse i lesing, skriving og muntlighet

• inngående kunnskap om opplæring i lesing, skriving og muntlighet og hvordan denne kan tilpasses ulike elevers forutsetninger og behov

• inngående kunnskap om flerspråklighet • inngående kunnskap om utvalgte perspektiver fra norsk og internasjonal

forskning om literacy og flerspråklighet Ferdigheter Studenten kan:

• planlegge og vurdere undervisning i norskfaget som fremmer elevens kritiske tekstkompetanse og metakognisjon

• problematisere hva det vil si å lese tekster kritisk og reflektere rundt forholdet språk og makt

• vurdere forskning på norskdidaktikk og literacy Kompetanse Studenten:

• kan anvende avansert faglig og didaktisk kunnskap og skjønn til å styrke flerspråklige perspektiv og skolens demokratiske danningsoppdrag


Studentene vil møte et variert utvalg av undervisningsformer, slik som individuelt arbeid, arbeid i grupper og forelesinger. Det blir lagt vekt på studentaktive læringsformer, slik som lesekonferanser, presentasjon og diskusjon av pensum muntlig og digitalt. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.



Arbeidskrav


• 70 % deltakelse på undervisning • fagblogg med diskusjon av fagtema • forberede, lede og delta i fagsamtale/diskusjon

129


• Med utgangspunkt i praksismappen og vurderingsrapportene skal det utarbeides en sammenhengende tekst (1000-1500 ord) hvor man anvender faglitteratur for å reflektere over ens faglige utvikling som lærer i masterfaget.

Begge målformer skal være representert i omtrent like stort omfang.


Eksamen består av: Skriftlig hjemmeeksamen med utgangspunkt i tema fra fagbloggen/-e (1 uke). Målform: nynorsk. Omlag 3500 ord. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

130

Navn Bokmål: Masteremne i norskdidaktikk. Estetiske læringsprosesser i norskfaget Nynorsk: Masteremne i norskdidaktikk. Estetiske læringsprosessar i norskfaget English:



Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.

Faglig innhold

I dette emnet skal studentene oppøve kreativitet og utvikle evnen til å skape, samhandle, kommunisere og reflektere. Det blir lagt vekt på å utforske og utvikle de praktisk-estetiske dimensjonene i norskfaget. Gjennom ulike tilnærminger, blant annet dramafaglige, får studentene erfaring med sansenes betydning for opplevelsen av litteratur. Gjennom kreativt arbeid med og formidling av litteratur skal studentene reflektere over hvordan man kan fremme lese- og skriveglede og skape motivasjon for lesing og skriving. Kunnskap om kroppsspråk og stemmebruk er en del av emnet. Studentene skal også skape skriftlige og multimodale tekster der de videreutvikler sin personlige uttrykksevne. Emnet legger vekt på praktisk utprøving på ulike arenaer.

Læringsutbytte


• inngående kunnskap om kreative norskfaglige og dramafaglige tilnærminger til arbeid med tekst med tanke på å nå ulike elever

• inngående kunnskap om ulike skjønnlitterære sjangrer • bred kunnskap om design av multimodale tekster


• legge til rette for kreativ læring gjennom ulike uttrykk, formidling og framføringer som er med på å utvikle empati, selvtillit og identitet hos elevene

• utforske og reflektere over hvordan estetiske tilnærminger påvirker egen og elevenes læring og utvikling

• vurdere digitale uttrykk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler elevenes læring og utvikling

• vurdere estetiske læringsprosesser og produkt og gi konstruktive tilbakemeldinger som bidrar til personlig vekst


• kan bruke forskningslitteratur til å planlegge og begrunne undervisning i norskfaget

• kan bidra til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i norskfaget


Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og arbeidsformer med særlig vekt på praktiske utprøvinger og kreativt arbeid med litteratur og tekst. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.



131

Arbeidskrav


• 70 % deltakelse på undervisning • planlegge og gjennomføre et opplegg med kreativ formidling av litteratur • utarbeide et undervisningsopplegg basert på forskning med tilhørende

refleksjonsnotat • et notat

Notatet kan utformes for eksempel som multimodal, digital tekst, som muntlig framføring eller som skjønnlitterær tekst.


Eksamen består av: Praktisk gruppeeksamen (3-4 studenter) som består av litteraturformidling for et publikum og en etterfølgende refleksjonssamtale. Studentene kan for eksempel velge et litterært verk, et forfatterskap, en sjanger eller et tema som skal formidles gjennom ulike estetiske uttrykksformer. Det gis tre dagers forberedelsestid. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk. Det gis individuell karakter.




Norsk

132

Navn Bokmål: Mastergradsoppgave i norskdidaktikk Nynorsk: Mastergradsoppgåve i norskdidaktikk English:


master i fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 45 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper

Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk. Når eksamen i det obligatoriske emnet og valgemner er bestått, kan studenten framstille seg til endelig eksamen, i form av innlevering av mastergradsoppgaven.

Faglig innhold

Mastergradsoppgaven i norskdidaktikk er et selvstendig arbeid der studenten arbeider utfra et didaktisk forskningsspørsmål i norskfaget som er relevant for grunnskolen og for programmet studenten er tatt opp på.

Læringsutbytte


• avansert profesjonsrettet kunnskap i norskdidaktikk, herunder spesialisert innsikt i et avgrenset område

Ferdigheter Studenten:

• kan gjennomføre et norskdidaktisk og praksisorientert masterprosjekt i tråd med forskningsetiske normer

• kan kritisk anvende forskningsbasert profesjonsretta kunnskap i norskfaget til utforskning av nye problemområder

• har korrekt språkføring og behersker den skriftlige sjangeren masteroppgave


• behersker akademiske uttrykksformer skriftlig og muntlig og kan formidle avansert forsknings- og utviklingsarbeid til ulike målgrupper

• kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger av spesiell interesse og relevans for norskfaget





Arbeidskrav



gi forberedt respons til en medstudent Eksamen og vurdering

Eksamen består av: Mastergradsoppgaven kan skrives individuelt eller i en gruppe på to studenter. Omfang 60-70 sider/24000-28000 ord (80-90 sider 32000-36000 ord dersom oppgaven skrives i gruppe). Det åpnes også for dokumentasjons- og

133

framstillingsformer som kombinerer ulike media (skrift, bilde, film, lyd). I slike tilfeller avtales form og omfang med veileder. Studenten velger selv målform på mastergradsoppgaven. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

134

Samfunnsfag Masterfaget samfunnsfag består av følgende emner: LER-1253 Samfunnsfag fellesemne: samfunnsfaglige perspektiver på sosialisering og identitetsdanning 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-1251 Samfunnsfag 1-7: Stedets natur, kultur og historie 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-2251 Samfunnsfag 1-7: Sosialt, økonomisk og kulturelt mangfold 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3250 Masteremne i samfunnsfag: Historiedidaktikk og historiebruk 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3251 Masteremne i samfunnsfag: Samfunnsfagsdidaktikk og kritisk tenkning 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3904 Mastergradsoppgave i samfunnsfagdidaktikk 45 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

135

Navn Bokmål: Samfunnsfag fellesemne: samfunnsfaglige perspektiver på sosialisering og identitetsdanning Nynorsk: Samfunnsfag fellesemne: samfunnsfaglege perspektivet på sosialisering og identitetsdanning English:

Emnekode og emnenivå LER-1253 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn. Emnet kan

ikke tas som enkeltemne. Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

Dette emnet er rettet inn mot lærerstudenter på både 1-7 og 5-10, med særlig vektlegging av 5-7. Emnet tar utgangspunkt i samfunnsfaglig tematikk med vekt på teorier, metoder og didaktikk, og med tilknytning til kjønn, identitet, seksualitet og sosialisering. Et nordområdeperspektiv vil bli gjennomgående integrert i de tema der dette er naturlig å gjøre.

Læringsutbytte


• sentral samfunnsfagdidaktisk tematikk • teori og metoder i geografi, historie og samfunnskunnskap • mangfold, sosialisering, kjønn, seksualitet og samliv • ulike sosiale og kulturelle fellesskap og samfunn i tid og rom • hvordan normer utvikles og regulerer samspillet i samfunnet • demokratisk tenking og utvikling • samfunnsfaglige problemstillinger knyttet til elevenes digitale hverdag


• arbeide selvstendig og analysere faglige spørsmål og problemstillinger • arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag, stimulere til undring

om og respekt for mangfold • søke, vurdere og tolke ulike typer kilder • reflektere og drøfte ulike sider ved mangfold og sosialisering • reflektere over ulike dimensjoner ved demokratibegrepet og legge til rette

for demokratisk praksis i skolen Kompetanse Studenten:

• kan reflektere selvstendig og kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og over egen praksis, samt oppdatere seg faglig

• kan reflektere over og vurdere samfunnsfaglig læringsarbeid rettet mot elevgruppa 5-7

• har innsikt i barns og ungdoms forståelse av faget Undervisnings- og arbeidsform

Undervisningen vil være organisert i forelesninger, seminarer og grupper. Studentaktive arbeidsformer vil vektlegges. Digitale hjelpemidler benyttes der det er hensiktsmessig. Datainnsamling og ekskursjoner i lokalmiljøet kan også være aktuelle arbeidsformer.

136

Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning. Praksis Se egen praksisplan. Kvalitetssikring av emnet


Arbeidskrav


• 70 % deltakelse på undervisning • Utvikle, gjennomføre og evaluere en digital kunnskapstest om

sosialisering og/eller identitetsdanning • Gjennomføre en kildekritisk analyse av utgitt kilde • Gi faglig begrunnet respons på medstudenters arbeid


Eksamen består av: • Individuell hjemmeeksamen på 3500 ord innenfor sentral faglig tematikk.





Norsk

137

Navn Bokmål: Samfunnsfag 1-7: Stedets natur, kultur og historie Nynorsk: Samfunnsfag 1-7: Stedets natur, kultur og historie English:



15 studiepoeng



Faglig innhold

Dette emnet er rettet inn mot lærerstudenter på 1-7, med særlig vektlegging av 1-4. Emnet tar utgangspunkt i samfunnsfaglig tematikk med vekt på sted, kultur og historie. Et nordområdeperspektiv vil bli gjennomgående integrert i de tema der dette er naturlig å gjøre.

Læringsutbytte


• sentral samfunnsfagdidaktisk tematikk • teori og metoder i geografi, historie og samfunnskunnskap • eldre kulturer og livsformer, og hovedtrekk ved disse • trekk ved lokal, regional og nasjonal samfunnsutvikling fram til og med

vikingtiden • samene som urfolk og kulturelt mangfold i Norge • samspillet mellom menneske og natur, kultur og historie • kart, landskapsformer og geografiske begreper


• lede læringsprosesser med vekt på begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter og kompetanser

• finne, vurdere og tolke ulike kilder • legge til rette for elevers undring over ulike dimensjoner ved lokal,

regional og nasjonal historie, natur og kultur • legge til rette for at elever skaffer seg overblikk over perioder og

utviklingsmønster • reflektere selvstendig og kritisk over samfunnsfaglige spørsmål

Kompetanse

• kan planlegge og reflektere over samfunnsfaglig læringsarbeid rettet mot elevgruppa 1-4

• arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag og stimulere til refleksjon om stedets natur, kultur og historie


Undervisningen vil være organisert i forelesninger, seminarer og grupper. Studentaktive arbeidsformer vil vektlegges. Digitale hjelpemidler benyttes der det er hensiktsmessig. Datainnsamling og ekskursjoner i lokalmiljøet kan også være aktuelle arbeidsformer. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.


138



Arbeidskrav


• 70 % deltakelse på undervisning • Fremlegg, rollespill eller film som tar utgangspunkt i stedets natur, kultur

eller historie. Digitale hjelpemidler skal brukes • Gi faglig begrunnet respons på medstudenters arbeid







Norsk

139

Navn Bokmål: Samfunnsfag 1-7 Sosialt, økonomisk og kulturelt mangfold Nynorsk: Samfunnsfag- 1-7 Sosialt, økonomisk og kulturelt mangfald English:


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.

Omfang

15 studiepoeng


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn.

Faglig innhold

Dette emnet er rettet inn mot lærerstudenter på 1-7, og bygger på 1000-emner for trinn 1-4 og 5-7. Emnet tar utgangspunkt i samfunnsfaglig tematikk med vekt på sosialt, økonomisk og kulturelt mangfold. Et nordområdeperspektiv vil bli gjennomgående integrert i de tema der dette er naturlig å gjøre.

Læringsutbytte


• utvidet kunnskap om samfunnsfagdidaktisk tematikk • utvidet kunnskap om teorier og metoder i geografi, historie og

samfunnskunnskap • kunnskap om sentrale trekk ved norsk og internasjonal historie fra

vikingtid til 1800-tallet • utvidet kunnskap om samisk og nordnorsk historie • utvidet kunnskap om menneskerettigheter og demokratisk deltakelse • utvidet kunnskap om sammenhengen mellom mennesker og naturressurser


• bruke samfunnsfagets teorier og metoder i arbeidet med samfunnsfaglige problemstillinger

• vurdere, tolke og anvende ulike typer kilder og bruke dette i undervisning • legge til rette for demokratisk praksis og deltakelse • arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag for å fremme kritisk

refleksjon og handlingskompetanse hos elevene Kompetanse Studenten kan:

• legge til rette for læring som skaper refleksjon over samfunnsfaglige spørsmål og stimulerer til kritisk tenking og kreativitet

• legge til rette for at elevene skaffer seg overblikk over perioder og utviklingsmønster og for refleksjon over hvordan historie og kultur blir konstruert

• reflektere over hvordan historie og kultur konstrueres • legge til rette for læring i en flerkulturell skole


Undervisningen vil være organisert i forelesninger, seminarer og grupper. Studentaktive arbeidsformer vil vektlegges. Digitale hjelpemidler benyttes der det er hensiktsmessig. Datainnsamling og ekskursjoner kan være aktuelle arbeidsformer. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.


140



Arbeidskrav


• 70 % deltakelse på undervisning • Forberede og delta i et rollespill/spill med utgangspunkt i sosialt og

kulturelt mangfold • Vurdere, gi faglig begrunnet respons og anbefale forslag til forbedringer

på medstudenters arbeid


Eksamen består av: • Hjemmeeksamen innenfor sentrale faglige tema på 2000 ord, teller 50 % • Muntlig fremlegg med oppgitt tema og problemstilling med påfølgende

faglig samtale, teller 50 % Det gis en samlet karakter for emnet. Ved karakter F på en av delene må kun denne delen tas på nytt.





Norsk

141

Navn Bokmål: Masteremne i samfunnsfag: Historiedidaktikk og historiebruk Nynorsk: Masteremne i samfunnsfag: Historiedidaktikk og historiebruk English: History didactics



Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

Dette emnet vil fokusere på hvilken rolle bruk av historie spiller i ulike sammenhenger knyttet til fremstillingen og fortolkningen av fortiden. Emnet tar for seg fagfeltet historiedidaktikk og historiebruk i vid forstand, både innenfor og på arenaer utenfor skolen. Studentene skal utvikle en kritisk forståelse og analytisk holdning til bruk av historie i ulike politiske, sosiale, kommersielle og kulturelle sammenhenger.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten skal ha:

• kunnskap om historiografi, metode og teori innenfor disiplinfaget historie • inngående kunnskap om metoder og teorier innenfor fagfeltet

historiedidaktikk og historiebruk • inngående kunnskap om hvordan historie og minner brukes i forskjellige

sammenhenger • inngående kunnskap om utviklingen av fagfeltet historiedidaktikk og

historiebruk Ferdigheter Studenten kan:

• anvende historiedidaktiske arbeidsmåter, teori og metode i læringsarbeid • bruke ulike kilder og fremstillinger innenfor en faglig teoretisk ramme til

selvstendige undersøkelser av historiebruk • analysere og forholde seg kritisk til bruk av historie i ulike politiske,

sosiale, kommersielle og kulturelle sammenhenger Kompetanse Studenten kan:

• analysere historiefaglige fremstillinger og empirisk materiale • legge til rette for læringsaktiviteter som vekker elevenes undring og

interesse • vurdere ny og tidligere forskning knyttet til relevante tema innenfor

fagfeltet historiedidaktikk og historiebruk og nyttiggjøre seg slik kunnskap til egen faglig praksis

• reflektere over etiske problemstillinger i et historiefaglig perspektiv Undervisnings- og arbeidsform

Undervisningen vil være organisert i forelesninger, seminarer og grupper. Studentaktive arbeidsformer vil vektlegges. Digitale hjelpemidler vil bli utnyttet på de områder der dette er hensiktsmessig. Datainnsamling og ekskursjoner er også aktuelle arbeidsformer. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



142

Arbeidskrav


• 70 % deltakelse på undervisning • Planlegge, gjennomføre og presentere et dokumentasjonsprosjekt knyttet

til bruk av historie. Dette gjennomføres individuelt eller i gruppe på to studenter og presenteres muntlig med hjelp av digitale hjelpemidler. Presentasjonen skal ha en varighet på ca. 15 minutter. Både faglig innhold og formidlingsevne skal ligge til grunn for eventuell godkjent/ikke godkjent


Eksamen består av: • En skriftlig eksamen. Studenten leverer inn en skriftlig individuell

fagtekst på omtrent 3500 ord. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

143

Navn Bokmål: Masteremne i samfunnsfag: Samfunnsfagsdidaktikk og kritisk tenkning Nynorsk: Masteremne i samfunnsfag: Samfunnsfagsdidaktikk og kritisk tenkning English:



Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

Dette emnet vil gi en fordypning i samfunnsfagsdidaktikk med særlig vekt på kritisk tenkning. Emnet tar for seg fagfeltet samfunnsfagdidaktikk i vid forstand, både innenfor og på arenaer utenfor skolen. Studentene skal utvikle en kritisk forståelse og analytisk holdning til samfunnsfagsdidaktiske perspektiver i ulike politiske, sosiale, kommersielle og kulturelle sammenhenger.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten skal ha:

• kunnskap om vitenskapsteori, metode og teori innenfor samfunnsvitenskapelig forskning

• avansert kunnskap om teorier og metoder innenfor fagfeltet samfunnsfagdidaktikk, med vekt på kritisk tenking

• avansert kunnskap om ulike samfunnsfaglige læringsmetoder • inngående kunnskap om elevers og læreres bruk av digitale hjelpemidler i

samfunnsfag Ferdigheter Studenten kan:

• anvende samfunnsfagdidaktiske arbeidsmåter, teorier og metoder i læringsarbeid

• analysere læringsarbeid og læremiddel • bruke kritisk tenking i arbeidet med samfunnsfagdidaktiske

problemstillinger • analysere samfunnsfagdidaktiske og samfunnsfaglige problemstillinger

relatert til ulike typer læringsaktiviteter Kompetanse Studenten kan:

• analysere samfunnsvitenskapelige framstillinger og empirisk materiale • legge til rette for læringsaktiviteter som vekker elevenes undring, interesse

og stimulerer elevenes evne til kritisk tenking • vurdere ny og tidligere forskning knyttet til relevante tema innenfor

fagfeltet samfunnsfagdidaktikk og kritisk tenking og nyttiggjøre seg slik kunnskap til egen faglig praksis

• reflektere over forskningsetiske problemstillinger Undervisnings- og arbeidsform

Undervisningen vil være organisert i forelesninger, seminarer og grupper. Studentaktive arbeidsformer vil vektlegges. Digitale hjelpemidler vil bli benyttet der dette er hensiktsmessig. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.


144



Arbeidskrav


• 70 % deltakelse på undervisning • Planlegge, gjennomføre og presentere et prosjekt knyttet til

samfunnsfagdidaktikk og/eller kritisk tenking. Dette gjennomføres individuelt eller i gruppe på to studenter og presenteres muntlig med hjelp av digitale hjelpemidler. Presentasjonen skal ha en varighet på ca. 15 minutter. Både faglig innhold og formidlingsevne skal ligge til grunn for eventuell godkjent/ikke godkjent


Eksamen består av: • En skriftlig oppgave på 2000 ord knyttet til oppgitt tema. Denne eksamen

utgjør 50 % av samlet karakter. • En muntlig, individuell eksaminering. Utgangspunktet er et fremlegg etter

avtalt tema. Denne eksamen utgjør 50 % av samlet karakter. Det gis en samlet karakter for emnet. Ved karakter F på en av delene må kun denne delen tas på nytt. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

145

Navn Bokmål: Mastergradsoppgave i samfunnsfagdidaktikk Nynorsk: Mastergradsoppgåve i samfunnsfagdidaktikk English:


fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang

45 studiepoeng


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk. Når eksamen i det obligatoriske emnet og valgemner er bestått, kan studenten framstille seg til endelig eksamen, i form av innlevering av mastergradsoppgaven.

Faglig innhold

Mastergradsoppgaven er et selvstendig vitenskapelig forskningsarbeid over et selvvalgt tema innen samfunnsfagdidaktikk. Tema og problemstilling utformes og godkjennes i samråd med veileder. Man kan vektlegge én, to eller alle tre av disiplinene i forståelsen av undervisningsfaget samfunnsfag. I arbeidet med mastergradsoppgaven skal studentene fordype seg faglig og anvende teori og metode. Studenten skal arbeide systematisk med en problemstilling innenfor fagdidaktikk. Arbeidet med oppgaven skal tilsvare 45 studiepoeng.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har inngående kunnskap om:

• et selvvalgt tema innenfor samfunnsfagdidaktikk • teorier og metoder innenfor samfunnsvitenskapelig forskning • forskningsetiske problemstillinger


• planlegge og gjennomføre et selvstendig forskningsprosjekt i tråd med vitenskapelige og forskningsetiske prinsipper

• bruke vitenskapsteori og samfunnsfagdidaktisk innsikt på selvstendig måte i egen formidling

• bruke teori og forskningsmetoder i arbeidet med problemstillinger, empiri og analyse


• medvirke til utvikling av samfunnsfagdidaktisk praksis • formidle omfattende selvstendig arbeid og mestre samfunnsfagets

uttrykksformer • diskutere og formidle kunnskap om eget forskningsfelt med fagfolk og

andre Undervisnings- og arbeidsform




Arbeidskrav


• Hver student skal legge frem sitt masterprosjekt, delta i responsgruppe og gi forberedt respons til en medstudent

• Obligatorisk veiledning Eksamen og vurdering Eksamen består av:

146

Mastergradsoppgaven kan skrives individuelt eller i en gruppe på to studenter. Omfang 60-70 sider/24 000-28 000 ord (80-90 sider 32 000-36 000 ord dersom oppgaven skrives i gruppe, på inntil to studenter). Det åpnes også for dokumentasjons- og framstillingsformer som kombinerer ulike media (skrift, bilde, film, lyd). I slike tilfeller avtales form og omfang med veileder.

Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk. Kontinuasjonseksamen Det tilbys ikke kontinuasjonseksamen.



Norsk

147

FAG 3 og FAG 4 Følgende fag kan velges blant som fag 3 (30 studiepoeng) og fag 4 (30 studiepoeng): Engelsk KRLE Kroppsøving Kunst og håndverk Mat og helse Musikk Naturfag Samfunnsfag Alle emnebeskrivelsene er å finne på de følgende sidene.

148

Engelsk Engelsk som fag 3 eller fag 4 består av følgende emner: LER-1153 Engelsk fellesemne- språkkunnskap 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-1151 Engelsk 1-7: litteratur, kultur, og didaktikk for barnetrinnet 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019

149

Navn Bokmål: Engelsk 1–7: Engelsk språkkunnskap og didaktikk Nynorsk: Engelsk 1–7: Engelsk språkkunnskap og didaktikk English: English Year 1–7: English Language and Didactics





Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.–7 trinn. Det anbefales gode forkunnskaper i engelsk.

Faglig innhold Emnet skal gi studentene grunnleggende kunnskap om engelsk språk, språklæring og didaktikk for undervisning på barnetrinnet. I tillegg vil det jobbes med studentenes egen skrivekompetanse, inkludert akademisk skriving. Emnet inneholder følgende to hovedkomponenter, som i stor grad integreres: Verdensspråket engelsk: grammatikk og fonologi Denne delen gir ei teoretisk innføring i grunnleggende grammatikk og fonologi. Fokuset vil være på standardspråk. Emnet er også kontrastivt idet det pekes på forskjeller og ulikheter mellom engelsk og norsk og i noen grad mellom engelsk og andre språk. Språklæring og didaktikk: Denne delen gir ei grunnleggende innføring i sentrale forskningsfunn og hypoteser innen språktilegnelse, med fokus på andrespråktilegnelse. Det fokuseres også på språklæringsressurser og -metoder for barnetrinnet. Andre viktige temaer er gjeldende læreplaner, tilpassa opplæring i engelsk og problemstillinger knytta til det flerspråklige og flerkulturelle klasserom.


● har kunnskap om ordtilfanget og om strukturer i engelsk fra lyd- til tekstnivå

● kjenner til vesentlige forskjeller mellom engelsk og norsk og mellom ulike varianter av engelsk

● kjenner til ulike oppslagsverk og pedagogiske læremidler som kan benyttes i språkundervisninga, herunder digitale ressurser

● har kunnskap om ulike språklæringsteorier, strategier og metoder som fremmer språkutvikling, med spesielt fokus på begynneropplæring

● har innblikk i flerspråklighet som ressurs i klasserommet ● har kunnskap om vurdering og tilbakemelding ● har kunnskap om læreplanverket, nasjonale prøver og læremidler

for engelskfaget ● har grunnleggende kunnskap om skriving, inkludert akademisk

skriving

150


● bruke engelsk muntlig og skriftlig, sikkert og selvstendig ● gjøre rede for grunnleggende elementer i oppbygginga av det

engelske språket ved hjelp av fagterminologi ● gjøre rede for vesentlige forskjeller mellom engelsk og norsk og

mellom ulike varianter av engelsk ● planlegge og lede varierte og differensierte læringsaktiviteter som

fremmer dybdelæring og utvikling av de grunnleggende ferdighetene

● gi tilpassede tilbakemeldinger og bruke underveis- og sluttevaluering for å veilede elever i engelskopplæringa

● utvikle elevenes språklæringskompetanse, dvs. øke deres bevissthet om ulike læringsstrategier, og om hvilke som fungerer for dem selv

● utvikle elevenes kommunikative kompetanse, dvs. deres evne til å bruke engelsk tilpassa ulike situasjoner

● integrere digitale verktøy og medier i faget på en hensiktsmessig måte

● skrive en tekst som følger grunnleggende prinsipper for akademisk skriving


● arbeide selvstendig og sammen med andre for å kartlegge og tilrettelegge for elevers læring og utvikling

● formidle relevant fagstoff og kommunisere på engelsk på en måte som er tilpassa elever i grunnskolen

● utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis

● vedlikeholde og utvikle sin egen språklige og didaktiske kompetanse


Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. I tillegg til forelesninger og seminarer vil det legges vekt på at studentene får erfaring med arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen, inkludert arbeid med digitale verktøy. Gruppearbeid vil være en sentral arbeidsform. Det legges opp til at studentene får prøvd ut sin kompetanse i praksis.


Kvalitetssikring Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden.


● 70 % deltakelse på undervisning ● en muntlig preget oppgave (presentasjon, intervju o.l.) ● 3–4 skriftlige innleveringer


● en 6-timers skoleeksamen som tester engelsk grammatikk, fonetikk og didaktikk

151





Engelsk

152

Navn Bokmål: Engelsk 1–7: Litteratur, kultur, og didaktikk Nynorsk: Engelsk 1–7: Litteratur, kultur, og didaktikk English: English Year 1–7: Literature, Culture and Didactics





Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning 1.–7. trinn. Det anbefales gode forkunnskaper i engelsk.

Faglig innhold Kjernen i emnet er ulike former for tekster fra den engelskspråklige verden beregnet for barn. Herunder regnes både tradisjonelle teksttyper som bildebøker, rim og regler, eventyr og andre typer barnelitteratur og nyere, populærkulturelle teksttyper og sjangre som dataspill, tegneserier og film. Til sammen tjener disse tekstene som utgangspunkt for analytiske og teoretiske tilnærminger til tekst, som innfallsport til forståelse av kultur og historie i den engelskspråklige verden og som praktisk verktøy for begynneropplæring i engelsk i skolen. I emnet inngår også kritisk og kreativ utforsking av ulike digitale verktøy og applikasjoner som kan brukes i tidlig språkopplæring.


● kjenner til sanger, rim, bildebøker, litteratur og andre kulturelle uttrykk fra den engelskspråklige verden

● har kunnskap om ulike tekster og deres betydning i en kulturell og historisk kontekst

● har kunnskap om hvordan ulike typer tekster kan brukes i begynneropplæring i engelsk

● har kunnskap om grunnleggende elementer i oppbygginga av tekster i ulike sjangre

● har kunnskap om sentrale analytiske begreper knytta til tolkning av ulike typer tekster

● har kunnskap om ordtilfanget og om strukturer i engelsk fra lyd til tekstnivå

● har kunnskap om vurdering og tilbakemelding ● kjenner til ulike digitale teknologier som kan brukes i tidlig

språkopplæring i engelsk Ferdigheter Studenten kan:

● bruke engelsk muntlig og skriftlig sikkert og funksjonelt og tilpassa målgruppa i ulike situasjoner


● bruke underveisvurdering for å veilede elever i utviklinga av ferdigheter på engelsk

● muntlig og skriftlig diskutere et utvalg av skjønn- og faglitteratur

153

● tilrettelegge for undervisning om samfunnsspørsmål og kulturelle tema tilpassa målgruppa


● kritisk og selvstendig vurdere bruk av digital teknologi i språklæring ● forstå ulike tekster og deres betydning i en kulturell og historisk

kontekst ● formidle relevant fagstoff og kommunisere på engelsk på en måte som

er tilpassa elever på 1.–7. trinn ● reflektere over egen læring og undervisningspraksis ● arbeide selvstendig og sammen med andre for å tilrettelegge for elevers

læring og utvikling ● vedlikeholde og utvikle sin egen språklige og didaktiske kompetanse


Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. I tillegg til forelesninger og seminarer vil det legges vekt på at studentene får erfaring med arbeidsformer som benyttes i grunnskolen, som lek, drama, musikk og andre kreative og estetiske uttrykk. Gjennom studiet legges det opp til at både faglig kunnskap, språkferdigheter og fagdidaktisk kompetanse utvikles gjennom utprøving i praksis.




● en skriftlig hjemmeoppgave som drøfter ei gitt problemstilling knytta til litterær tekst. Leveres inn to ganger, med obligatorisk veiledning underveis.

● en kort, egenprodusert video av en undervisningssekvens med fokus på bruk av tekster i begynneropplæring og en tekst med didaktiske betraktninger knytta til videoen.

● en kort tekst ● en muntlig presentasjon knytta til bruk av digital teknologi ● 70 % deltakelse på undervisning

Eksamen og vurdering Eksamen består av: En muntlig eksamen bestående av to deler:

3. en kort, egenprodusert video av en undervisningssekvens 4. en refleksjonssamtale med sensor med utgangspunkt i videoen der

studenten trekker inn pensum. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Engelsk

154

KRLE – Kristendom, religion, livssyn og etikk KRLE som fag 3 eller fag 4 består av følgende emner: LER-1453 Kristendom, religion, livssyn og etikk- fellesemne 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-1451 Kristendom, religion, livssyn og etikk 1-7 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

155

Navn Bokmål: Kristendom, religion, livssyn og etikk- fellesemne Nynorsk: Kristendom, religion, livssyn og etikk- fellesemne English: Christianity, Religion, Perspectives of life and Ethics

Emnekode og emnenivå LER-1453 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn.

Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 15 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper


Faglig innhold

Dette emnet gir en innføring i sentrale KRLE-faglige innholdsområder, herunder oversikt over ulike religioner, ikke-religiøse livssyn og filosofiske teorier om etikk. Kristne trosretninger - nasjonalt og lokalt blir utdypet. Emnet dekker de sentrale KRLE-emner i grunnskolen med vekt på mellomtrinnet. Videre gir emnet en innføring i sentrale religions- og livssynsdidaktiske temaer, herunder faghistorie, fagets egenart, didaktiske utfordringer og sentrale styringsdokumenter. Emnet bygger på forskningsbasert kunnskap innenfor de ulike emnene.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har: • grunnleggende kunnskaper i sentrale religions- og livssynsdidaktiske emner,

herunder religions- og livssynsfagets historie i Norge, fagets egenart og sentrale styringsdokumenter. Didaktiske utfordringer bl.a. knyttet til ulike representasjoner og mangfold av religioner og livssyn vil stå sentralt. Fagdidaktiske spørsmål vil dessuten inngå i de enkelte undertemaene

• kunnskaper om religioner og livssyn med hensyn til historisk utvikling, utbredelse, hovedretninger og mangfold, viktige tekster, sentrale lærepunkter, høytider, estetikk og etikk, ulike praksiser og samtidige uttrykksformer.

• kunnskaper om sentrale kristne retninger - nasjonalt og lokalt • grunnleggende kunnskaper om teoretiske perspektiver på forholdet mellom

samfunn og religion og livssyn, herunder sekulariseringsprosesser, globalisering og migrasjon.

• kunnskaper i sentrale temaer innen grunnlagsetikk, blant annet normative etiske modeller og representanter for disse

• kunnskaper om særtrekk ved nordnorsk religiøsitet, herunder folkereligiøsitet, læstadianisme, og førkristen samisk religion

• grunnleggende kunnskaper i kvalitative forskningsmetoder Ferdigheter Studenten kan: • planlegge, gjennomføre og evaluere KRLE-undervisning med vekt på innhold,

målpresisering, samt tilpasse undervisning den enkelte elevs kulturelle og religiøse bakgrunn

• bruke grunnlagsetiske teorier i møte med områdeetiske spørsmål i KRLE-undervisningen

• tilegne seg forskningsbasert kunnskap om religioner og livssyn og anvende denne kunnskapen i KRLE-undervingen

Kompetanse Studenten skal • kunne drøfte forskjellige syn på religions- og livssynsfagets egenart og rolle i

skolen

156

• kunne drøfte forskjellige teorier om den rolle og betydning religion og livssyn har for enkeltindivid og samfunn

• kunne redegjøre og ta stilling til etiske spørsmål som gjelder skole og elev


Undervisningsformene vil bestå av forelesninger, seminarundervisning, gruppearbeid og selvstudium. Forelesningene vil primært gi oversiktskunnskaper, mens seminarundervisningen vil være en arena der teori møter praksisnære spørsmål. Seminarundervisningen vil gi mulighet for en rekke studentaktive arbeidsmåter. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: • Deltakelse på kurs i kvalitative metoder. • Innlevering av et skriftlig FOU-arbeid knyttet opp mot religion og livssyn.

Et gruppearbeid basert på selvstendig datainnsamling gjennom kvalitative metoder.

• Fagdidaktisk skriftlig oppgave på 1500 ord • 70 % deltakelse på undervisning


Eksamen består av: • En 4-timers skoleeksamen





Norsk

157

Navn Bokmål: Kristendom, religion, livssyn og etikk 1-7 Nynorsk: Kristendom, religion, livssyn og etikk 1-7 English: Christianity, Religion, Perspectives of life and Ethics



15 studiepoeng

Forkunnskapskrav anbefalte forkunnskaper


Faglig innhold

Dette emnet inneholder temaer som er rettet inn mot det å undervise i KRLE på 1.-7. trinn. Sentrale didaktiske momenter er vurderingsformer i KRLE, arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter, komparative arbeidsmåter og læringsarenaer for samarbeid mellom elever med forskjellig religiøs og livssynsmessig bakgrunn. Videre vil didaktisk arbeid med fortelling og filosofi med barn ha en markert plass. De rent faglige emner omhandler komparative metoder i religionsvitenskap, filosofihistorie med vekt på antikken, kristendommens historie fram til reformasjonen og grunnlagsetikk. Emnet bygger på forskningsbasert kunnskap innenfor de ulike emnene. Emnet bygger på forskningsbasert kunnskap innenfor de ulike emnene.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har kunnskap om: • læreplanverk, sentrale arbeidsmåter, vurderingsformer og didaktiske

utfordringer i KRLE rettet mot 1.-7. årstrinn. • filosofi med barn og arbeid med fortellingsstoff knyttet til ulike religioner og

livssyn. • sentrale personer og utviklingstrekk i kristendommens historie, med vekt på

perioden fram til reformasjonen. • filosofi, historie med vekt på antikken. • grunnlagsetikk. Ferdigheter Studenten kan: • planlegge, gjennomføre og evaluere KRLE-undervisning på 1.-7. trinn,

herunder aktuelle vurderingsformer og arbeidsmåter som integrerer de grunnleggende ferdighetene i LK06.

• anvende komparativt perspektiv på konkrete temaer der dette er aktuelt, samt fortelling og filosofi med barn.

• bruke grunnlagsetiske teorier på områdeetiske spørsmål som opptar elevene. • skape gode pedagogiske arenaer for møte og samarbeid mellom elever med

forskjellig religiøs og livssynsmessig bakgrunn. Kompetanse Studenten skal: • kunne undervise i KRLE på 1.-7. trinn i samsvar med gjeldende lover og

forskrifter på en engasjerende og faglig solid måte.


Undervisningsformene vil bestå av forelesninger, seminarundervisning, gruppearbeid og selvstudium. Forelesningene vil primært gi oversiktskunnskaper, mens seminarundervisningen vil være en arena der teori møter praksisnære spørsmål. Seminarundervisningen vil gi mulighet for en rekke studentaktive arbeidsmåter.

158

Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: • Et gruppefremlegg knyttet til praksis i KRLE i grunnskolen med ett av tre

fokus: vurdering, bruk av komparative metoder eller de fem grunnleggende ferdigheter.

• Bestått multiple choice-test om sentrale KRLE-faglige begreper og temaer • 70 % deltakelse på undervisning

Eksamen og vurdering Eksamen består av: • Muntlig eksamen





Norsk

159

Kroppsøving Kroppsøving som fag 3 eller fag 4 består av følgende emner: LER-1353 Kroppsøving fellesemne 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-1351 Kroppsøving 1-7 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019

160

Navn Bokmål: Kroppsøving Nynorsk: English:


LER-1353




Faglig innhold

Sentrale fagområder er: øving av grunnleggende ferdigheter i ulike aktiviteter. Organisering og planlegging av aktivitet i ulike bevegelsesmiljø. Kunnskap om fysisk aktivitet og helse, fagdidaktikk, tilpasset opplæring og vurdering i kroppsøving.

Læringsutbytte


• kunnskap om innholdet i læreplanen for kroppsøving • kunnskap om fysisk aktivitet og helse for barn • kunnskap om fagdidaktikk i kroppsøving gjennom problembasert

læring. • kunnskap om hvordan kroppsøving kan bidra til utvikling av de

grunnleggende ferdighetene; muntlige ferdigheter, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, digitale ferdigheter i begynneropplæringen, og hvordan det ut fra fagets egenart er naturlig å inkludere disse.


• planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og vurdere undervisning i kroppsøving for alle barn i ulike bevegelsesmiljø.

• anvende ulike læringsformer med vekt på problembasert læring og praktisk-didaktisk arbeid.

• beherske et utvalg aktiviteter i ulike bevegelsesmiljø • bruke digitale, muntlige og skriftlige ferdigheter i kroppsøving.


• kunne anvende fagkunnskap i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning for alle barn

• anvende problembasert læring og praktisk- didaktisk arbeid • kunne tolke, vurdere og reflektere over undervisning ut fra

læreplanens innhold og mål Undervisnings- og arbeidsform

Undervisningen vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid, praktisk arbeid og selvstudium. I formidling av den teoretiske kunnskapen benyttes problembasert læring PBL. Det forutsettes at studenten yter en selvstendig studieinnsats i form av selvstudium, egentrening, egenferdighet og gruppearbeid. Emnet omfatter flere obligatoriske arbeid i teori og praktisk aktivitet. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.


161



Arbeidskrav


• 70 % aktiv deltakelse i undervisning. • to muntlige framlegg på ca. 30 minutter i gruppe (3-4 studenter) • en praktisk-didaktisk oppgave i grupper på ca. 30 minutter (2-4

studenter) med egenferdighet. • en individuell fagdidaktisk oppgave på fire sider (1600 ord) • deltakelse på overnattingstur


Eksamen består av: • et 20 minutters muntlig framlegg i gruppe (3-4 studenter) med

påfølgende 20 minutters felles muntlig eksaminering med utgangspunkt i framlegget og spørsmål fra hele pensum. Studentene har tre arbeidsdager til forberedelse av framlegget. Ved fristens utløp leveres logg, gruppekontrakt og en disposisjon for framlegget. Obligatorisk deltakelse på alle framlegg. Det gis individuelle karakterer.





Norsk

162



LER-1351




Faglig innhold

Sentrale fagområder er: Fagdidaktikk, motorisk læring, grunnleggende ferdigheter, lek, fysisk aktivitet og ulike idretter. Organisering og planlegging av aktivitet i ulike bevegelsesmiljø.

Læringsutbytte


• motorikk og fysisk læring og utvikling • kroppslig lek og mestring i ulike bevegelsesmiljø • sikkerhets- og risikovurdering • fagdidaktiske utfordringer i kroppsøvingsfaget • hvordan kroppsøving kan bidra til utvikling av de grunnleggende

ferdighetene i ulike bevegelsesmiljø; muntlige ferdigheter, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, digitale ferdigheter i begynneropplæringen, og hvordan det ut fra fagets egenart er naturlig å inkludere disse


• planlegge, gjennomføre og vurdere ulike idretts og lekpregede aktiviteter i ulike læringsmiljø med sikkerhets- og risikovurdering

• tolke og forstå styringsdokumenter og faglitteratur • beherske et utvalg aktiviteter i ulike bevegelsesmiljø • bruke språket til muntlig og skriftlig kommunikasjon i

kroppsøvingsfaget og fremme slike ferdigheter hos elevene • bruke digitale verktøy til formidling av aktiviteter


• planlegge, gjennomføre og vurdere analytisk og kritisk undervisning i kroppsøving i forhold til elevens allmenndanning

• vurdere elevers utvikling og læring • reflektere over risiko og sikkerhet i kroppsøving • anvende praktisk-didaktisk arbeid og observasjon


Undervisningen vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid, PBL, praktisk arbeid og selvstudium. Det forutsettes at studenten yter en selvstendig studieinnsats i form av selvstudium, egentrening, egenferdighet og gruppearbeid. Emnet omfatter flere obligatoriske arbeid i teori og praktisk aktivitet. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.


163



Arbeidskrav


• 70 % aktiv deltakelse i undervisning • to praktisk-didaktiske oppgave i grupper (2-3 studenter) på 30

minutt • en individuell skriftlig oppgave om lek, læringsmiljø og sikkerhet

(1600 ord) • et muntlige framlegg på ca. 30 minutter i gruppe (3-4 studenter) • godkjent livredningsprøve for lærer i svømming


Eksamen består av: • Praktisk-didaktisk eksamen i grupper (2-3 studenter). Studentene

skal levere et skriftlig arbeid på maks 4 sider (1600 ord) som inneholder et undervisningsopplegg (hva – hvordan – hvorfor) med varighet på 2 x 60 minutter, der også teori inngår, samt vurderingskriterier for måloppnåelse til hver time. Det gis 24 timer til forberedelse. Studentene gjennomfører 20 minutter av hver planlagte time, inkludert visning av egenferdighet. I etterkant gjennomføres 20 minutter muntlig eksaminering med spørsmål fra hele pensum.

Studentene er kandidater for hverandre på den praktiske delen av eksamen. Det gis individuell karakter. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.





Norsk

164

Kunst og håndverk Kunst og håndverk som fag 3 eller fag 4 består av følgende emner: LER-1403 Kunst og håndverk fellesemne 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2018 LER-1401 Kunst og håndverk 1–7 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

165

Navn Bokmål: Kunst og håndverk fellesemne Nynorsk: Kunst og handverk, fellesemne English: Art and Design year 1-10

Emnekode og emnenivå LER-1403 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7.trinn og 5.–10. trinn.

Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

Innholdet i emnet knyttes nært opp til de fire hovedområdene i grunnskolens læreplan for kunst og håndverk (LK06): Visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur. Disse hovedområdene vil være utgangspunkt både for arbeid med fagteori, fagdidaktikk og for de praktiske oppgavene. Hovedvekten i studiet blir lagt på studentenes eget skapende og utforskende arbeid knyttet til ulike temaer, teknikker, materialer og redskaper. Egne erfaringer og ferdigheter er en forutsetning for å kunne tilrettelegge og tilpasse undervisning på ulike nivå. De praktiske oppgavene vil i hovedsak legges til verkstedene for tegning/maling, tre, tekstil og et av de plastiske materialene. Fagdidaktikk og teori knyttet til læreplaner og læreplanutvikling, samt kunnskapstilegnelse knyttet til kreativitet og kunst blir vektlagt.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har kunnskaper om:

• sentrale materialer, redskaper og grunnleggende teknikker, som er relevante for elever fra 5.-7. trinn i grunnskolen

• barns formspråk og formspråksutvikling • kunnskap om læreplanens intensjoner og innholdet i emnet med særlig

vekt på hovedområdene kunst og visuell kommunikasjon

• fagets historiske utvikling og fagets innhold og plass i dagens skole, samt kjennskap til samisk læreplan for grunnskolen, med vekt på duodji

• hvordan man kan arbeide med tilpasset opplæring, grunnleggende ferdigheter og tverrfaglige tema- og prosjektarbeid med utgangspunkt i faget

• utstillingsformer og –prinsipper • HMS-rutiner og vedlikehold av verksted og maskiner


• benytte ulike materialer, redskaper og teknikker på en funksjonell og kreativ måte som viser forståelse for enkle materialtekniske og formalestetiske prinsipper

• benytte enkelte grunnleggende digitale verktøy og virkemiddel i skapende arbeid og formidling.

• organisere funksjonelle, forsvarlige og estetiske arbeidsrom/verksteder og holde orden på rom og utstyr.

• organisere og lage utstilling av kunst- og håndverksprodukter Kompetanse Studenten kan

166

• planlegge og gjennomføre undervisning i kunst og håndverk ut fra læreplanenes innhold og intensjoner, samt bruke faget i tverrfaglige tema- og prosjektarbeid.

• planlegge og gjennomføre egne praktiske oppgaver fra ideutvikling til ferdig produkt

• benytte kunst som utgangspunkt og inspirasjonskilde for eget og elevers skapende arbeid.


Arbeidsformene i studiet består av: forelesninger og praktiske demonstrasjoner, litteraturstudier individuelt og i kollokviegrupper, praktisk, individuelt, skapende arbeid i ulike materialer/teknikker, tverrfaglig temaarbeid i grupper, framlegg, muntlig, praktisk og visuelt (individuelt og i grupper), produksjon av utstillinger, ekskursjoner og dokumentasjoner av prosess fra idé til ferdig produkt. I kunst og håndverk har individuelt skapende arbeid i ulike teknikker og materialer en stor plass. Utvikling av praktiske ferdigheter og estetisk bevissthet er avhengig av å gjøre egne erfaringer. Studiet forutsetter stor grad av selvstendig arbeid i verkstedene, også utover felles timeplanlagt undervisning. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.



Arbeidskrav


• Utstillingsdeltakelse • Verkstedorganisering • Deltakelse på verktøy- og maskinopplæring • Deltakelse på oppgaveintroduksjoner/materialtekniske innføringer • Deltakelse på medstudenters eksamensframlegg i kunstformidling • 70 % deltakelse på undervisning


Eksamen består av: • Praktisk eksamen - avsluttende utstilling av individuelle arbeider

produsert i løpet av studiet med logg og portefølje. Eksamen teller 70 % • Kunstformidling med fagdidaktisk komponent. Muntlig/visuell framføring

og utvikling av læremiddel. Eksamen tas i grupper (2-4 studenter), men kan også tas individuelt etter avtale med faglærer. Eksamen teller 30 %





Norsk

167

Navn Bokmål: Kunst og håndverk 1–7 Nynorsk: Kunst og handverk 1–7 English: Art and Design year 1–7


LER-1401


Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

Innholdet i emnet knyttes nært opp til de fire hovedområdene i grunnskolens læreplan for kunst og håndverk (LK06): Visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur. Disse hovedområdene vil være utgangspunkt både for arbeid med fagteori, fagdidaktikk og for de praktiske oppgavene. Hovedvekten i studiet blir lagt på studentenes eget skapende og utforskende arbeid knyttet til ulike temaer, teknikker, materialer, redskaper og visuelle virkemidler. Egne erfaringer og ferdigheter er en absolutt forutsetning for å kunne tilrettelegge og tilpasse undervisning på ulike nivå i grunnskolen. De praktiske oppgavene vil i hovedsak legges til verkstedene for tegning/maling, tre, tekstil og et av de plastiske materialene. Fagdidaktikk og teori knyttet til grunnskolens læreplan, innhold og arbeidsmåter inngår i studiet.

Læringsutbytte


• kunnskap om sentrale materialer, redskaper og grunnleggende teknikker, som er relevante for elever fra 1.-7.trinn i grunnskolen

• grunnleggende kunnskap om formalestetiske virkemidler • kunnskap om kreativitet, designprosess, estetiske læreprosesser og andre sentrale

arbeidsmåter og læringsprosesser i faget • kunnskap om læreplanens innhold med særlig vekt på hovedområdene design og

arkitektur i kunst og håndverk på 1.-7. trinn. • kunnskap om vurdering og veiledning av elever


• arbeide selvstendig og målrettet med ideutvikling, utprøving, problemløsning og dokumentasjon av egne skapende prosesser, samt vurdere og samtale om egne, andres, og elevers arbeider

• benytte ulike materialer, redskaper og teknikker på en hensiktsmessig og kreativ måte som viser forståelse for enkle formalestetiske prinsipper, funksjon og ut fra et forbruks- og miljøperspektiv


• planlegge og gjennomføre undervisning i kunst og håndverk (for 1.7. trinn) ut fra læreplanenes innhold og intensjoner på en måte som ivaretar tilpasset opplæring og de grunnleggende ferdighetene

• utrykke egne tanker og ideer gjennom utøvende skapende arbeid med fagets virkemidler

168


Arbeidsformene i studiet består av: forelesninger og praktiske demonstrasjoner, litteraturstudier individuelt og i kollokviegrupper, praktisk, individuelt og skapende arbeid i ulike materialer/teknikker, tverrfaglig temaarbeid i grupper, framlegg, muntlig, praktisk og visuelt (individuelt og i grupper), produksjon av utstillinger, ekskursjoner og dokumentasjoner av prosess fra idé til ferdig produkt. I kunst og håndverk har individuelt skapende arbeid i ulike teknikker og materialer en stor plass. Utvikling av praktiske ferdigheter og estetisk bevissthet er avhengig av å gjøre egne erfaringer. Studiet forutsetter stor grad av selvstendig arbeid, både i forbindelse med rent faglige oppgaver og i forbindelse med problemstillinger i tema og prosjektarbeid. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.



Arbeidskrav


• Arkitekturtema • Utstillingsdeltakelse • Verkstedorganisering • Deltakelse på verktøy- og maskinopplæring • Deltakelse på oppgaveintroduksjoner/materialtekniske innføringer • Deltakelse på medstudenters fagteoretiske/fagdidaktiske eksamensframlegg • 70 % deltakelse på undervisning



av studiet med logg og portefølje. Eksamen teller 70 % • Et fagteoretisk/fagdidaktisk muntlig/visuelt framlegg i gruppe (2 eller 3 studenter),

varighet ca. 30 minutter. Eksamen teller 30 % Ved praktisk eksamen kan studenter innkalles til praktisk/teoretisk redegjørelse og tekniske demonstrasjoner knyttet til sine fremlagte arbeider. Det gis én samlet karakter for emnet. Ved stryk på en deleksamen må bare denne delen tas på nytt. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.





Norsk

169

Mat og helse Mat og helse som fag 3 eller fag 4 består av følgende emner: LER-1503 Mat og helse fellesemne 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-1501 Mat og helse 1-7 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

170

Navn

Emnekode og emnenivå Emnetype

Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold

Læringsutbytte


Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav


Kontinuasjonseksamen

171

Pensum


172

Navn Bokmål: Mat og helse 1-7 Nynorsk: Mat og helse 1-7 English:

Emnekode og emnenivå LER-1501 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn. Emnet kan

ikke tas som enkeltemne. Omfang 15 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper


Faglig innhold

- Planlegge, gjennomføre og vurdere praktiske aktiviteter i faget - Barn og unges kosthold sett i lys av helsemyndighetenes kostråd og

næringsstoffanbefalinger - Fagdidaktikk er gjennomgående i hele emnet - Å produsere tradisjonelle og moderne matretter fra samiske og andre

lands matkulturer Læringsutbytte


• kunnskap om fagets teoretiske, didaktiske og praktiske omfang • grunnleggende kunnskap om begynneropplæring i faget • kunnskap om grunnleggende ferdigheter i faget


• praktisere faget i tråd med læreplanens intensjoner og innhold • grunnleggende matfaglige teknikker og metoder, samt redskapsbruk • tilberede og produsere trygg mat i tråd med nasjonale

kostanbefalinger

Kompetanse • har innsikt i fagets yrkesetiske problemstillinger • helsefremmende og samfunnsaktuelle perspektiv • kan utøve og utvikle egen profesjonalitet i faget • didaktisk planlegge og gjennomføre undervisning i mat og

helsefaget, legitimert i læreplanens innhold og intensjoner Undervisnings- og arbeidsform

Pbl – problembasert læring Didaktisk refleksjon Forelesninger Veiledning Praktisk matfaglig arbeid IKT er integrert i emnet Studentbasert undervisning Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.

Praksis Se egen praksisplan. Kvalitetssikring av emnet Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan

fremstille seg til eksamen: • 70 % deltakelse på undervisning • Utvikle og gjennomføre et praktisk didaktisk undervisningsopplegg

forankret i K-06 med fokus på grunnleggende matfaglige teknikker og der grunnleggende ferdigheter synliggjøres. 4000 ord.

173

Tidsramme for praktisk gjennomføring av undervisningsopplegget er 4 undervisningstimer.

• Didaktisk refleksjon av undervisningsopplegg med vekt på vurdering

Eksamen og vurdering Eksamen består av: • Individuell praktisk metodisk matfaglig eksamen på 4 timer

gjennomføres på campus med bestått arbeidskrav som grunnlag. Arbeidskravet brukes som grunnlagsdokument til den praktiske eksamen. I den praktiske fremstillingen skal studenten trekke ut 4 – 6 grunnleggende matfaglige teknikker som synliggjøres.





Norsk

174

Musikk Musikk som fag 3 eller fag 4 består av følgende emne: LER-1553 Musikk 1 A fellesemne, 15 studiepoeng. Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2018

175

Navn

Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav Faglig innhold

Læringsutbytte

Undervisnings- og arbeidsform Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav


Kontinuasjonseksamen

Pensum Undervisnings- og eksamensspråk

176

Naturfag Naturfag som fag 3 eller fag 4 består av følgende emner: LER-1303 Naturfag : fellesemne 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2018 LER-1301 Naturfag 1-7 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2018

177

Navn Bokmål: Naturfag : fellesemne Nynorsk: Naturfag: fellesemne English: Natural Science 1: Year 1-10

Emnekode og emnenivå LER-1303 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn, og kan ikke


15 studiepoeng

Forkunnskapskrav, Anbefalte forkunnskaper

Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Emnet består av disiplinene naturfagdidaktikk, biologi og geofag. Emnet vekter opplæring i naturfag hvor det å øve opp ferdigheter i observasjon av naturfenomener og dokumentasjon av biologisk mangfold står sentralt. Å utøve praktiske aktiviteter i felt og på laboratorium tillegges stor vekt. Et nordområdeperspektiv er integrert i de tema der det er naturlig, og samisk tradisjon er belyst innen utvalgte områder. Naturfagdidaktiske problemstillinger tas opp sammen med det faglige innholdet i emnet.

Læringsutbytte


kunnskap om uteskoledidaktikk. kjennskap til læreplanen og elevenes læring i naturfag med fokus på

begrepsdannelse, grunnleggende ferdigheter og elevaktive arbeidsformer. grunnleggende kunnskap om noen vanlige mineraler og bergarter, samt

ytre og indre geologiske prosesser på jorda. kunnskap om et utvalg av naturtyper, planter og dyr og deres livssykluser. kjennskap til tradisjonell bruk av naturressurser, med vekt på nordområdet

og samisk kultur. grunnleggende kunnskap om celler, organer og menneskekroppens

oppbygning. kunnskap om menneskekroppens utvikling fra befruktning til voksen,

pubertet og seksualitet. kunnskap om kroppens indre og ytre forsvar mot sykdommer, vaksiner og

forebygging av sykdom.


utøve praktiske aktiviteter i felt og på laboratorium, herunder planlegge og organisere læringsaktiviteter.

gjennomføre målinger, gjøre enkle beregninger og presentere resultater. integrere de grunnleggende ferdighetene i naturfagundervisningen.


kunne planlegge, gjennomføre og reflektere over naturfagundervisning etter gjeldende læreplan.

ha innsikt i fagdidaktisk tenkning om undervisning og læring i naturfag med fokus på progresjon og dybde i begrepsdanning og argumentasjon.

ha et grunnlag for å reflektere over utdanning for bærekraftig utvikling.

178


Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, studentfremlegg, seminarer, felt- og laboratoriearbeid. Studentene vil arbeide med teori, eksperimenter på laboratoriet og observasjoner i felt. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav


Feltkurs med rapport Utvikle og gjennomføre et undervisningsopplegg En tekst med didaktisk refleksjon over undervisning To godkjente arbeid i forbindelse med forsøk og praktisk aktivitet 70 % deltakelse på undervisning


Eksamen består av:

• En individuell muntlig eksamen på 45 minutter, der kandidaten blir prøvd i hele pensum. Deler av eksamen vil være praktiske aktiviteter fra felt eller laboratorium.





Norsk

179


Emnekode og emnenivå LER-1301 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn, og kan ikke tas som

enkeltemne. Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

Emnet består av disiplinene naturfagdidaktikk, fysikk og kjemi. Elevers begynneropplæring i naturfag vektlegges, hvor blant annet forskerspiremetodikk samt det å øve opp ferdigheter i observasjon av naturfenomener, står sentralt. Et nordområdeperspektiv er integrert i de tema der det er naturlig, og samisk tradisjon er belyst innen utvalgte områder. Didaktiske problemstillinger tas opp sammen med det faglige innholdet i emnet.

Læringsutbytte


kunnskap om regler for helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved praktisk undervisning i naturfag

grunnleggende kunnskap om elektriske kretser, magnetisme og nordlys grunnleggende kunnskap i astronomi med vekt på solsystemet og stjerner

og stjernehimmel i norsk og samisk tradisjon grunnleggende kunnskap om bølger og lyd. grunnleggende kunnskap om energiformer og energioverføringer. grunnleggende kunnskap om atommodeller, grunnstoffer og

periodesystemet. grunnleggende kunnskap om partikkelmodellen. grunnleggende kunnskap om oppbygging og egenskaper til stoffer og

kjennskap til noen kjemiske reaksjoner. kunnskap om hverdagsforestillinger i naturfag. kunnskap om naturvitenskapelige metoder og utforskende undervisning på

barnetrinnet. kunnskap om de grunnleggende ferdighetenes betydning i naturfag.


gjennomføre naturfagundervisning i henhold til gjeldende HMS-forskrifter

legge til rette for utforskende undervisning i naturfag på barnetrinnet. vurdere elevenes læring på barnetrinnet i ulike undervisningssituasjoner. integrere de grunnleggende ferdighetene i naturfagundervisningen.


kunne ta begrunnede valg for å skape gunstige læringssituasjoner for elevene, blant annet gjennom opplevelser og aktiviteter

vise refleksjonsevne omkring planverk og didaktiske aspekter ved det å undervise i naturfag

ha et solid grunnlag for å reflektere rundt begynneropplæring i naturfag bruke elevvurdering som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og

tilpasset opplæring

180


Studentene vil arbeide med faglig teori og med praktiske oppgaver som observasjon i felt, datainnsamling, undersøkelser og eksperimenter på laboratoriet. Digitale verktøy og læringsressurser vil ha en viktig plass i emnet. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav


Planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg i naturfag i praksis, videodokumentasjon av egen lærerrolle med tilhørende refleksjonsnotat

Tre godkjente arbeid i forbindelse med forsøk og praktisk aktivitet En flervalgsprøve 70 % deltakelse på undervisning


Eksamen består av: En 4-timers skoleeksamen der kandidaten kan bli prøvd i hele pensum





Norsk

181

Samfunnsfag Samfunnsfag som fag 3 eller fag 4 består av følgende emner: LER-1253 Samfunnsfag fellesemne: samfunnsfaglige perspektiver på sosialisering og identitetsdanning 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-1251 Samfunnsfag 1-7: Stedets natur, kultur og historie 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

182

Navn Bokmål: Samfunnsfag fellesemne: samfunnsfaglige perspektiver på sosialisering og identitetsdanning Nynorsk: Samfunnsfag fellesemne: samfunnsfaglege perspektivet på sosialisering og identitetsdanning English:

Emnekode og emnenivå LER-1253 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn. Emnet kan

ikke tas som enkeltemne. Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

Dette emnet er rettet inn mot lærerstudenter på både 1-7 og 5-10, med særlig vektlegging av 5-7. Emnet tar utgangspunkt i samfunnsfaglig tematikk med vekt på teorier, metoder og didaktikk, og med tilknytning til kjønn, identitet, seksualitet og sosialisering. Et nordområdeperspektiv vil bli gjennomgående integrert i de tema der dette er naturlig å gjøre.

Læringsutbytte


• sentral samfunnsfagdidaktisk tematikk • teori og metoder i geografi, historie og samfunnskunnskap • mangfold, sosialisering, kjønn, seksualitet og samliv • ulike sosiale og kulturelle fellesskap og samfunn i tid og rom • hvordan normer utvikles og regulerer samspillet i samfunnet • demokratisk tenking og utvikling • samfunnsfaglige problemstillinger knyttet til elevenes digitale hverdag


• arbeide selvstendig og analysere faglige spørsmål og problemstillinger • arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag, stimulere til undring

om og respekt for mangfold • søke, vurdere og tolke ulike typer kilder • reflektere og drøfte ulike sider ved mangfold og sosialisering • reflektere over ulike dimensjoner ved demokratibegrepet og legge til rette

for demokratisk praksis i skolen Kompetanse Studenten:

• kan reflektere selvstendig og kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og over egen praksis, samt oppdatere seg faglig

• kan reflektere over og vurdere samfunnsfaglig læringsarbeid rettet mot elevgruppa 5-7

• har innsikt i barns og ungdoms forståelse av faget Undervisnings- og arbeidsform

Undervisningen vil være organisert i forelesninger, seminarer og grupper. Studentaktive arbeidsformer vil vektlegges. Digitale hjelpemidler benyttes der det er hensiktsmessig. Datainnsamling og ekskursjoner i lokalmiljøet kan også være aktuelle arbeidsformer.

183

Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning. Praksis Se egen praksisplan. Kvalitetssikring av emnet


Arbeidskrav


• 70 % deltakelse på undervisning • Utvikle, gjennomføre og evaluere en digital kunnskapstest om

sosialisering og/eller identitetsdanning • Gjennomføre en kildekritisk analyse av utgitt kilde • Gi faglig begrunnet respons på medstudenters arbeid







Norsk

184

Navn Bokmål: Samfunnsfag 1-7: Stedets natur, kultur og historie Nynorsk: Samfunnsfag 1-7: Stedets natur, kultur og historie English:



15 studiepoeng



Faglig innhold

Dette emnet er rettet inn mot lærerstudenter på 1-7, med særlig vektlegging av 1-4. Emnet tar utgangspunkt i samfunnsfaglig tematikk med vekt på sted, kultur og historie. Et nordområdeperspektiv vil bli gjennomgående integrert i de tema der dette er naturlig å gjøre.

Læringsutbytte


• sentral samfunnsfagdidaktisk tematikk • teori og metoder i geografi, historie og samfunnskunnskap • eldre kulturer og livsformer, og hovedtrekk ved disse • trekk ved lokal, regional og nasjonal samfunnsutvikling fram til og med

vikingtiden • samene som urfolk og kulturelt mangfold i Norge • samspillet mellom menneske og natur, kultur og historie • kart, landskapsformer og geografiske begreper


• lede læringsprosesser med vekt på begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter og kompetanser

• finne, vurdere og tolke ulike kilder • legge til rette for elevers undring over ulike dimensjoner ved lokal,

regional og nasjonal historie, natur og kultur • legge til rette for at elever skaffer seg overblikk over perioder og

utviklingsmønster • reflektere selvstendig og kritisk over samfunnsfaglige spørsmål

Kompetanse

• kan planlegge og reflektere over samfunnsfaglig læringsarbeid rettet mot elevgruppa 1-4

• arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag og stimulere til refleksjon om stedets natur, kultur og historie


Undervisningen vil være organisert i forelesninger, seminarer og grupper. Studentaktive arbeidsformer vil vektlegges. Digitale hjelpemidler benyttes der det er hensiktsmessig. Datainnsamling og ekskursjoner i lokalmiljøet kan også være aktuelle arbeidsformer. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.


185



Arbeidskrav


• 70 % deltakelse på undervisning • Fremlegg, rollespill eller film som tar utgangspunkt i stedets natur, kultur

eller historie. Digitale hjelpemidler skal brukes • Gi faglig begrunnet respons på medstudenters arbeid







Norsk

Documents

Studieplan for master i grunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn …20200501230521... · Grunnskolelærerutdanning 1.–7. trinn er satt sammen av 4 skolefag, pedagogikk og elevkunnskap