1

NASJONALE RETNINGSLINJER FOR

SAMISK

GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING

TRINN 5–10

2

Forord

Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) har fra 2014 hatt ansvar for å revidere og utvikle

nasjonale retningslinjer for lærerutdanningene i Norge. Nasjonale retningslinjer skal gi

forpliktende kvalitetsstandarder for god lærerutdanning og skal revideres i tråd med

kunnskapsfeltets utvikling. Etter at regjeringen varslet omgjøring av dagens fireårige

grunnskolelærerutdanninger til femårige masterutdanninger fra 2017, har NRLU arbeidet med

å utvikle nasjonale retningslinjer for de nye utdanningene. NRLU nedsatte i 2016 en

programgruppe med ansvar for å koordinere arbeidet med retningslinjene for samisk

grunnskolelærerutdanning. Programgruppen fikk følgende medlemmer: Ylva Jannok Nutti,

Sámi allaskuvla (leder), Jacob Melting, Høgskolen på Vestlandet, Jan Idar Solbakken, Sámi

allaskuvla, Yngve Engkvist, UiT Norges arktiske universitet, Mikkel Rasmus Logje (student).

I de nasjonale retningslinjene er det laget retningslinjer for de enkelte undervisningsfagene.

Disse gjelder også for de samiske grunnskolelærerutdanningene. For fagene samisk språk og

duodji er det ikke tidligere utviklet egne retningslinjer. Dette arbeidet er nå igangsatt av

UHR/NRLU.

Formålet med arbeidet er å sikre at retningslinjene bidrar til utvikling av femårig

grunnskolelærerutdanning med master som en integrert profesjonsutdanning, til faglig

utvikling innenfor lærerutdanningsfeltet og til styrking av kvalitet, helhet og sammenheng i

lærerutdanningene.

De nasjonale retningslinjene er utarbeidet med basis i Kunnskapsdepartementets forskrift for

grunnskolelærerutdanning trinn 5–10, som ble vedtatt 23. november 2016.

Arbeidet med de nasjonale retningslinjene i regi av UHR legger til grunn at retningslinjene

kan revideres fortløpende når institusjonene har gjort seg erfaring med dem. Dette vil også

gjelde for retningslinjene for samisk grunnskolelærerutdanning.

2. juni 2017

Elaine Munthe Ylva Jannok Nutti

Leder Leder Nasjonalt råd for lærerutdanning NRLUs programgruppe for retningslinjer for samiske

grunnskolelærerutdanninger

3

Innholdsfortegnelse

1. Innledning 4

2. Institusjonelt ansvar 4

2.1 Faglig bredde og mulighet for mobilitet 5

2.2 Internasjonalisering 5

3. Fagene i programmet 5

3.1 Struktur 5

3.2 Innhold 6

3.3 Skolerelevante fag 8

3.4 Forskningsforankring 8

3.5 Forsknings- og utviklingsoppgave 9

3.6 Praksisstudium 9

3.7 Avtaleverk om samarbeid om praksisstudiet 10

4. Overgangsordninger mellom grunnskolelærerutdanningene 11

5. Fra nasjonale retningslinjer til programplan 11

4

1. Innledning Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 gir de

overordnete føringene for utdanningen og ligger til grunn for retningslinjene for samisk

grunnskolelærerutdanning. Den samiske lærerutdanningen er likeverdig med den nasjonale

grunnskolelærerutdanningen, jmf. Forskrift om rammeplan for samisk

grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (§1-3).

Retningslinjene utfyller forskriften og skal sikre en nasjonalt koordinert samisk

lærerutdanning som oppfyller kraven til kvalitet i grunnskolelærerutdanningen. Dette er

faglige retningslinjer som skal være førende for institusjonenes programplaner og fagplaner.

Den enkelte institusjon skal utarbeide programplan med bestemmelser om faglig innhold,

praksisstudium, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Programplanen skal

vedtas i institusjonens styre. Samisk lærerutdanning skal ha allsamisk perspektiv og ha samisk

som hovedundervisningsspråk. Det kan gjøres unntak fra samisk som

hovedundervisningsspråk for institusjoner som gir lule- og sørsamisk lærerutdanning.

For hvert fag er det formulert forventet læringsutbytte, som beskriver hva studenten skal

kunne og være i stand til etter gjennomført emne. Læringsutbytte er formulert med

utgangspunkt i de overordnete beskrivelsene i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, som

beskriver hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en kandidat skal ha på ulike

nivå i utdanningsløpet. Læringsutbyttes formuleringene for samisk lærerutdanning følger de

nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen, unntatt fagene samisk språk og

duodji som har egne fagspesifikke retningslinjer. Ved utvikling av emneplaner må

institusjonene ivareta samisk innhold i alle fagene.

For de tre første studieårene er det utformet retningslinjer for hvert av skolefagene på 30 + 30

studiepoeng, til sammen 60 studiepoeng på syklus 1-nivå og på 30 studiepoeng for

pedagogikk og elevkunnskap, samt for de skolerelevante fagene profesjonsrettet pedagogikk

30 sp. og spesialpedagogikk 30 sp. For 4. og 5. studieår er det utformet retningslinjer for

pedagogikk og elevkunnskap tilsvarende 30 studiepoeng og for masterfaget tilsvarende 90

studiepoeng på syklus 2-nivå. For praksisstudiet er det utformet felles utbytteformuleringer

for de tre første årene og felles utbytteformuleringer for 4. og 5. studieår. Den enkelte

institusjon utformer planer for 30 studiepoeng undervisningsfag på syklus 2-nivå for studenter

som har valgt profesjonsrettet pedagogikk eller spesialpedagogikk som masterfag.

Grunnskolelærerutdanningene skal være to klart definerte og differensierte utdanninger og har

hver sin forskrift. Det er derfor utviklet et sett med retningslinjer for hver av de to

grunnskolelærerutdanningene.

2. Institusjonelt ansvar Organiseringen av utdanningene skal sikre helhetlige studieprogram gjennom ledelse og

organisering som involverer alle relevante fagmiljøer. Utdanningene skal fremme integrering

av teori og praksis, faglig progresjon, gjennomgående profesjonsretting og

forskningsforankring. Institusjonene skal legge til rette for forpliktende samarbeid mellom

lærerutdannere ved lærerutdanningsinstitusjonen og i praksisstudiet.

Institusjonene skal legge til rette for at utdanningen er forankret i samisk kultur og samfunn,

samt samiske læringsforståelser og undervisningsmåter. Utdanningen skal også bygge på

forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, blant annet knyttet til samiske primærnæringer og

naturbruk.

5

Institusjonene skal også legge til rette for sammenheng mellom aktiviteter i

lærerutdanningsinstitusjonen og i praksisstudiet. Innenfor rammen av en avtale mellom

lærerutdanning og skoleeier skal programplanen koordinere opplæringen på de to

læringsarenaene.

For å nå målet om gjennomgående forskningsforankring, skal alle lærerutdanningsfag være

forankret i et forskningsmiljø med relevans for utdanningen.

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærerstudenten er skikket for

lærerprofesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige,

pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om

skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

2.1 Faglig bredde og mulighet for mobilitet

Skolen har behov for at det samla lærerkorpset har bred kompetanse. Både derfor og av

hensyn til studentenes mulighet til mobilitet i løpet av studiet, forventes det at institusjonene

tilbyr fag i et bredt spekter som møter de samiske skolenes behov. For å oppnå dette må

institusjonene legge til rette for at studenter kan ta enkelte fag eller deler av utdanningen ved

andre institusjoner. For studenter som tar lærerutdanning ved institusjoner som følger samisk

rammeplan må institusjonene legge til rette for at de oppnår samisk kompetanse i disse

fagene.

Studenten skal kunne søke om overgang fra en institusjon til en annen etter tredje studieår.

2.2 Internasjonalisering

Lærerutdannings institusjonene skal legge til rette for at studenten kan gjennomføre deler av

utdanningen i utlandet. Dette bør gjelde både fagstudium og praksisstudium. Utdanningens

struktur ved den enkelte institusjon må ikke være til hinder for at studentene kan ta et

semester i utlandet i løpet av studiet. Likeverdig utdanning i utlandet skal godkjennes som del

av utdanningen og institusjonene bør lage fleksible ordninger for dette.

Programplanen og undervisningen skal også legge til rette for internasjonalisering ved

lærestedet. Urfolksdimensjonen bør være sentral i internasjonaliseringen. Videre vektlegges

kjennskap til nordisk og internasjonal utdanningspolitikk, engelskspråklig pensum og

forskningsartikler, faglig diskurs i internasjonale digitale arenaer og bruk av utenlandske

gjesteforskere/forelesere.

3. Fagene i programmet

3.1 Struktur

Forskriften angir hvilke fag som er obligatoriske i grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10. I

tillegg gir forskriften føringer for omfanget av valgfrie fag. Plassering av fag ut over det som

er gitt i forskriften, skal framgå av institusjonenes programplaner.

De tre første studieårene i grunnskolelærerutdanningen for trinn 5–10 inneholder:

● fag I (masterfaget; minst 60 studiepoeng),

● fag II (undervisningsfag; minst 60 studiepoeng) og ● fag III (nytt undervisningsfag, skolerelevant fag eller fordypning i undervisningsfag;

6

30 eller 60 studiepoeng).

● pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng).

Fag I (masterfaget) kan være undervisningsfag på 60 studiepoeng, eller profesjonsrettet

pedagogikk eller spesialpedagogikk, 30 studiepoeng, som sammen med pedagogikk og

elevkunnskap utgjør 60 studiepoeng i 1.–3. år. Fag III kan være et nytt undervisningsfag, et

skolerelevant fag eller fordypning i undervisningsfag, 30 studiepoeng, hvis masterfaget er

undervisningsfag. Viss masterfaget er profesjonsrettet pedagogikk eller spesialpedagogikk,

må fag III være et nytt undervisningsfag på 60 studiepoeng.

Fjerde og femte studieår inneholder pedagogikk og elevkunnskap, 30 studiepoeng og

masterfaget som kan være et undervisningsfag, profesjonsrettet pedagogikk eller

spesialpedagogikk.

● Hvis studenten har valgt å fordype seg i undervisningsfag, skal faget utgjøre 90

studiepoeng over 4. og 5. studieår, eventuelt med bidrag fra pedagogikk og

spesialpedagogikk.

● Hvis studenten har valgt profesjonsrette pedagogikk eller spesialpedagogikk som

masterfag, skal faget utgjøre 60 studiepoeng over 4. og 5. studieår og komme i tillegg

til 30 studiepoeng obligatorisk pedagogikk og elevkunnskap. Masterfaget bygger på

60 studiepoeng fra de tre første studieårene; 30 studiepoeng pedagogikk og

elevkunnskap og 30 studiepoeng profesjonsrettet pedagogikk eller spesialpedagogikk

som skolerelevant fag. Studenten skal da i 4. eller 5. studieår velge 30 studiepoeng i et

undervisningsfag, som bygger på 60 studiepoeng i faget i 1.–3. studieår. Masterfaget

og oppgaven bør knyttes til undervisning og læring i fag.

3.2 Innhold Læreryrket er krevende og komplekst i et samfunn som preges av mangfold og økt krav til

kompetanse. Utdanningen skal sikre kompetanse for alle årstrinn som den retter seg mot og

skal kvalifisere for å utøve omfattende og sammensatte oppgaver i en profesjonsrolle som

stadig er i endring.

Samisk grunnskolelærerutdanning skal gi allsidig kjennskap til samiske forhold. Utdanningen

skal sette læreryrket inn i en allsamisk- og urfolkskontekst der tradisjonskunnskap inngår.

Utdanningen skal kvalifisere studenter til å ivareta på samiske barns rettigheter og samer som

urfolk. Dette innbefatter også elevinvolvering, samt skole-hjem samarbeid.

Undervisningsfagene skal gi kompetanse til å undervise i de tilsvarende skolefag. Alle fag i

utdanningen har sammen med praksisstudiet ansvar for at studenten utvikler identitet som

lærer. I utdanningen skal pedagogikk og elevkunnskap, undervisningsfag og praksisstudium

koples tett sammen på en måte som gir sammenheng og progresjon i opplæringen.

Verdier, formål, arbeids- og vurderingsformer, må skapes i samarbeid mellom

lærerutdanningsfagene og praksisstudiet. Institusjonene har ansvar for at studenten møter

varierte arbeidsmåter og formative og summative vurderingsformer i utdanningen.

Læreryrket skal forankres i en reflektert etisk bevissthet om profesjonens samfunnsoppdrag.

Lærerutdanningen skal ivareta profesjonsetikk og utdanne lærere som har etisk kunnskap og

som kan handle etisk forsvarlig.

7

Lærerutdanningsfag kjennetegnes av: Fagene i utdanningen skal være profesjonsrettete og

forskningsbaserte lærerutdanningsfag. Integrert i alle fagene er solide faglige og fagdidaktiske

eller pedagogiske kunnskaper. Det samme gjelder kunnskap i å bruke naturen og nærmiljøet

som læringsarena og tilpasse aktiviteter til ulike læringsmiljø samt bruke varierte

arbeidsmåter i fagene. Praksisstudiet er en integrert del av fagene. Alle fagene i utdanningen

skal inngå i en danningsprosess som sikrer at studenten innehar evne til å se en sak fra ulike

sider og forske på profesjonsutøvelsen ut fra ulike perspektiv. Studenten skal utvikle evnen til

å analysere egne og andres holdninger og handlinger gjennom kritisk refleksjon, alene og i et

profesjonsfellesskap, og slik utvikle selvstendig handlingskompetanse og kunne ta egne valg.

Tverrfaglige tema som inngår i studentens utdanning:

Innholdet i fag og praksisstudium er spesifisert i de fagspesifikke retningslinjene. I tillegg må

institusjonene sikre at følgende tema blir ivaretatt i utdanningen.

I alle fag:

Alle fagene er forankret i samisk kultur og samfunn, og har samiske læringsforståelser og

undervisningsmåter som sitt utgangspunkt.

Tilpasset opplæring: Retten til tilpasset opplæring er forankret i opplæringsloven med

forskrift. Tilpasset opplæring kjennetegnes av variasjon, for eksempel gjennom

arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler

og arbeidsmåter. Opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger og

utdanningen må sikre at studenten tilegner seg kompetanse i å tilpasse opplæringen til

mangfoldet i elevgruppen. Inkludert i dette er kunnskap om elevers rett til fritak fra

læreplanen som medfører utvikling av individuelle opplæringsmål.

Vurdering: Studenten må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen,

vurdere elevenes læringsutbytte, gi elevene faglig relevante tilbakemeldinger og legge til rette

for elevenes egenvurdering. Fagene skal gi opplæring i å analysere og vurdere elevenes

læringsprosesser og resultat, og i å gi tilbakemeldinger som støtter deres læring. Studenten må

også forstå og bruke resultat fra ulike prøver, kartleggingsverktøy og

kvalitetsvurderingssystem i oppfølging av elevenes læring og utvikling.

Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdighetene å kunne lese, regne og skrive og

bruke muntlige og digitale ferdigheter – er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap

og en del av fagkompetansen i alle fag. Hvert enkelt fag har ansvar for at studentene får

kunnskap om hvordan de kan arbeide med elevenes utvikling av de grunnleggende

ferdighetene. Utdanningen skal fremme utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter på

fagenes premisser.

I institusjonenes programplaner:

I programplanene må det vises hvordan følgende tema sikres for alle studenter:

Psykososialt læringsmiljø: Utdanningen skal sikre at studenten får den nødvendig ferdighet,

kunnskap og kompetanse som en lærer må ha for å skape et trygt psykososialt skolemiljø og

forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Utdanningen må

gi studenten kunnskap og kompetanse til å møte ulike likestillingsutfordringer i skolen.

Studenten skal kunne ivareta et normkritisk perspektiv og ha øye for elevenes psykiske helse

og psykososiale risikofaktorer i skolehverdagen. På bakgrunn av faglige vurderinger skal

8

studenten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak og kunne etablere samarbeid med relevante

faginstanser. Studenten skal også ha kunnskap om og kunne identifisere tegn på vold eller

seksuelle overgrep og kjenne til hvordan nødvendige tiltak skal iverksettes.

Medborgerskap og det flerkulturelle samfunnet: Internasjonalisering av samfunns- og

arbeidsliv forutsetter språk- og kulturkunnskap og internasjonale erfaringer. Studenten må ha

kunnskap om og forståelse av det flerkulturelle samfunn. Det innebærer å være oppmerksom

på kulturelle likheter og forskjeller og å kunne bruke disse som en positiv ressurs. Kunnskap

om menneskerettighetene og om urfolks rettigheter er sentralt i denne sammenheng.

Lærerutdanningen skal fremme internasjonalt samarbeid og solidaritet for å oppnå bærekraftig

utvikling og sosial utjevning.

Bærekraftig utvikling: Utdanningen skal kvalifisere studenten til å ivareta utdanning for

bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema. Utdanningen skal gi forsknings – og

erfaringsbasert kunnskap om klima, miljø og utvikling og kompetanse i å støtte elevenes

læring om, holdning til og handling for en bærekraftig utvikling.

Estetiske læringsprosesser: Studenten må oppøve kreativitet, evne til å skape, samhandle,

reflektere og kommunisere, ved hjelp av estetiske virkemidler og verktøy. Studenten skal

kunne legge til rette for kreativ læring gjennom ulike estetiske uttrykk, formidling og

framføringer som er med på å utvikle selvtillit og identitet hos elevene.

Fjernundervisning: Utdanningen skal gi kompetanse i fjernundervisnings-

/nettundervisningsdidaktikk. Studenten må kunne bruke, ulike typer av fjernundervisning/

nettundervisning med interaktive læringsopplegg.

3.3 Skolerelevante fag

Med skolerelevante fag menes fag som er relevante for undervisning i grunnskolen.

Lærerutdanningsinstitusjonene avgjør selv hvilke fag som skal godkjennes som skolerelevante

fag ut fra føringene om at faget skal være rettet mot funksjoner og oppgaver i grunnskolen.

3.4 Forskningsforankring

I tråd med lov om universiteter og høgskoler skal utdanningen være forsknings- og

utviklingsbasert (FoU). Utdanningens forskningsforankring skal i hht. rammeplanen

vektlegge samiske og urfolks forskningsperspektiver. Utdanningsprogrammene skal formidle

og engasjere studenten i vitenskapelige arbeidsformer, kritisk tenkning, forskningsbasert

kunnskap. Forskningsbaserte læringsprosesser skal fremme studentenes selvstendighet,

analytiske ferdigheter, kritiske og etisk refleksjon slik at de som lærere kan ta i bruk ny

kunnskap og videreutvikle både seg selv, sin profesjon og sin arbeidsplass etter endt

utdanning.

Temaet vitenskapsteori og metode skal introduseres tidlig i studiet. Det skal være progresjon i

temaet gjennom utdanningen. Studenten skal beherske vitenskapsteori og metode og gjennom

masteroppgaven utføre et selvstendig og omfattende forskningsbasert skriftlig arbeid.

Utdanningen skal gi framtidige lærere kompetanse til å nyttiggjøre seg forskning i utøvelsen

av lærerprofesjonen. Studenten må derfor tilegne seg ferdigheter til å finne, forstå, vurdere,

anvende og bidra til forskning. Gjennom møtet med forskning skal studenten utvikle evne til

kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og til å ta i bruk ny

kunnskap.

9

Den som underviser i lærerutdanningene bør selv være aktiv forsker eller være del av et

fagmiljø der det forskes og publiseres på områder som er relevante for

grunnskolelærerutdanningen og lærerprofesjonen. Lærerutdanning som profesjonsutdanning

skal utvikles gjennom kontinuerlig og systematisk forsknings- og utviklingsarbeid.

Institusjonene skal legge til rette for at studentene skal kunne delta i pågående FoU-baserte

prosjekt og kunne initiere egne prosjekt. Prosjektene kan være tverrfaglige og skal være med

på å styrke profesjonsrettingen som helhet.

FoU- og masteroppgavene skal ha et samisk- eller urfolksperspektiv.

3.5 Forsknings- og utviklingsoppgave

Tredje studieår skal studenten skrive ei forsknings- og utviklingsoppgave (FoU) i

kombinasjon mellom ett av undervisningsfagene og pedagogikk og elevkunnskap. Oppgaven

skal være profesjonsrettet og knyttes til praksisfeltet eller andre sider ved skolens virksomhet.

FoU-oppgaven skal være et selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid der studentene

skal formulere og svare på en valgt problemstilling. Hensikten med oppgaven er å gi en

sammenhengende framstilling av og refleksjon over sentrale spørsmål som studenten vil møte

i profesjonsutøvelsen.

Gjennom FoU-oppgaven skal studenten tilegne seg ferdigheter i akademisk skriving, kunne

analysere relevant forskning og kunne analysere og formidle et sammensatt fagstoff på en

overbevisende måte.

I de emner som er knyttet til studentenes FoU-oppgave, skal institusjonene synliggjøre dette

gjennom læringsutbytter. Utover dette avgjør institusjonene selv omfang og organisering av

FoU-oppgaven.

Oppgaven må være bestått før studenten kan begynne på masteroppgaven.

3.6 Praksisstudium

Praksisstudiet skal være en integrert del av alle fag i utdanningen. Det består av minst 110

dager veiledet og vurdert praksis. Av disse kan fem dager legges til videregående skole med

vekt på overgang mellom skoleslagene. Praksisstudiet skal fordeles over minst fire år med

minst 80 dager i løpet av de tre første årene og minst 30 dager i løpet av de siste to årene. I

tillegg kommer minst fem dager tilrettelagt observasjon i grunnskolen tidlig i studiet. Den

enkelte utdanningsinstitusjon kan gi praksisstudiet større omfang. Institusjonen skal legge til

rette for at stor del av praksisen gjennomføres ved samiske skoler. Samiske skoler innebærer

skoler, klasser og grupper som har undervisningen i og på samisk.

Praksisdagene kan deles opp, slik at de for eksempel tas som halve dager. Ved slike

oppdelinger påligger det institusjonen et ansvar for å sørge for at det likevel gis tilbud om

praksis som tilsvarer 115 hele dager totalt. Forberedelse og etterarbeid til praksis skal ikke

inngå i de 115 dagene.

Praksis i et annet lands skole i forbindelse med internasjonale utvekslingsopphold eller

internasjonalt semester kan godkjennes som del av det obligatoriske praksisstudiet.

Institusjonen skal legge til rette for at minst en praksisperiode skal gjennomføres ved samiske

skoler i Sverige eller Finland.

10

Praksisstudiet skal være veiledet, vurdert og variert. Veiledning og vurdering av studenter i

praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningene, praksislærer og

rektor.

Praksis vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått i slutten av hvert studieår der det inngår

vurdert praksis. Institusjonenes eksamensforskrift fastsetter hvor mange ganger en student kan

gjennomføre en praksisperiode.

Krav til organisering av praksisstudiet

● Lærerutdanningsinstitusjonene har hovedansvar for innhold, kvalitet og vurdering i

praksis og for progresjon mellom praksisperiodene ● Praksisskolen skal organisere praksisstudiet i tråd med lærerutdanningens

programplaner ● Praksisstudiet skal organiseres gjennom formelle avtaler mellom

lærerutdanningsinstitusjon, skoleeier og rektor ved den enkelte praksisskole ● Praksisskolens rektor har det overordnede ansvaret for praksisstudiet ved skolen og

skal sørge for at det legges gode rammer for praksisstudiet. Rektor skal delta i aktuelle

samarbeidsfora mellom lærerutdanning og skole ● Praksisstudiets innhold og rammebetingelser skal kontinuerlig evalueres.

Kvalitetssikring av praksisskoler, praksislærere og praksisstudiet skal innarbeides i

utdanningsinstitusjonenes kvalitetssystem ● Praksislæreren skal ha gjennomgått videreutdanning i praksisveiledning på minimum

15 studiepoeng eller forpliktet seg til å starte opplæring i praksisveiledning.

Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å utarbeide en plan som sikrer et samlet tilbud

på minst 30 studiepoeng i praksisveiledning

3.7 Avtaleverk om samarbeid om praksisstudiet

Samarbeidet mellom lærerutdanningsinstitusjon og praksisskole skal avtalefestes. Avtalen(e)

skal inneholde følgende punkter:

● Varighet ● Formål ● Rammer ● Lærestedenes programplan ● Forskrift for skikkethetsvurdering ● Praksisskolens ansvar ● Skoleeiers, rektors og praksislærers ansvar og oppgaver ● Organiseringen av praksisstudiet ved den enkelte skole ● Tidsbruk ● Lærerutdanningsinstitusjonens ansvar ● Rolle- og oppgavefordeling internt ved utdanningsinstitusjonen ● Samarbeidsfora ● Gjensidig kompetanseutvikling ● Retningslinjer for gjensidig evaluering ● Godtgjøring for praksisstudiet (jf. gjeldende avtaleverk)

11

4. Overgangsordninger mellom grunnskolelærerutdanningene Grunnskolelærerutdanningene er definert som to utdanninger. Studenter som ønsker overgang

til en annen utdanning, må søke ordinært opptak til nytt løp (trinn 1–7, trinn 5–10, trinn 8–13)

og kan deretter søke om godskriving/innpassing av tidligere avlagte fag og/eller emner.

Godskriving og forhåndsgodkjenning av annen utdanning er hjemlet i lov om universiteter og

høyskoler, kap. 3 § 3–4 og § 3–5.

5. Fra nasjonale retningslinjer til programplan Institusjonenes programplaner skal utarbeides på bakgrunn av det som angis i forskriftens §4

og i de nasjonale retningslinjene punkt 1 til 4. Disse angir hvordan institusjonenes

programplaner skal beskrive bestemmelser om faglig innhold, tverrfaglige emner,

organisering, arbeidsformer, og vurderingsordninger. Programplanen må beskrive tydelige

progresjonskrav knyttet til undervisning, vurdering og praksis.

12