Embed Size (px)
DESCRIPTION
Storfjord språksenter & Skibotn skole
Citation preview
SAMISK
STORFJORD SPRÅKSENTER & SKIBOTN SKOLE
STORFJORD KOMMUNE9046 OTEREN
[email protected] & www.spraaksenter.no
Forfattere: Edith Båhl, Sven Mannela, Silja Skjelnes-Mattila og Saara Pudas Grafi sk formgiving og illustrasjoner: Colibri Design · www.colibridesign.no
MUN
33
MU OAHPAHEADDJI
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 BUORRE ÁLGU GOD START
2 EAMBBO MER
3 MUORJJIT BÆR
4 IVNNIT FARGER
5 LOGUT TALL
6 EALLIT DYR
7 ČÁLLINHÁRJAHEAPMI SKRIVETRENING
8 JUOVLA JUL
9 DÁLVI VINTER
10 KULTUVRAFÁDDÁ KULTURTEMA
11 DÁLVI VINTER 2
12 BEARAŠ FAMILIE
13 MEARRA HAV
14 DUOTTAR FJELL
15 MEAHCCI SKOG
16 ALBMI HIMMEL
SÁTNETEASTA GLOSEPRØVER
EAMBBO EKSTRA
SÁTNELISTU ORDLISTE
s.6
s.10
s.12
s.14
s.17
s.20
s.23
s.24
s.26
s.28
s.30
s.32
s.36
s.38
s.40
s.42
s.45
s. 61
s. 62
6
BUORRE ÁLGU GOD START NYE ORD Vi skal også jobbe med helt nye ord, nemlig dievdu (mann), nisson (kvinne), nuorra (ung) og boaris (gammel). Disse ordene må vi lære oss. Og vi må repetere ordene gánda/bárdni (gutt) og nieida (jente).
1
DievduMann
NissonKvinne
Nuorra Ung
BoarisGammel
Gánda/bárdni Gutt
Nieida Jente
!7
PERSONERVi skal gjøre oss kjent med 8 personer.
Vi skal øve på å uttale navnene. Og vi skal lære litt om bokstaven navnet begynner på. Det er rart, men bokstavene er ikke like på norsk og på samisk.
Disse nye bokstavene må vi lære oss.
Áá uttales som en lang a OO uttales som en norsk å
Uu uttales som en norsk o
Aa Áá Ee Ii Oo Uu
Anne
Áslat
Iris
Issat
Edith
Even
Ulijanna
Ovlla
Anne
Iris
Áslat
Even
j nna
Ovlla
EdithUlijanna
Issat
8
MUNTLIG ØVELSE Ta for deg en og en person. Fortell på samisk hvorvidt de er kvinner, menn, gutter eller jenter.
Anne lea nieida.
OM SAMISKE NAVNTre av navnene har egen samisk skrivemåte. Klarer du å fi nne ut hva disse navnene hadde vært på norsk? Diskuter to og to.
Samisk Norsk
Áslat
Issat
Ovlla
Anne
9
ARBEID I ARBEIDSBOKA Del en side i arbeidsboka i et rutenett. Lag 6 rader nedover og tre kolonner bortover. Bruk linjal. Skriv bokstavene i første kolonne, navnet i midterste kolonne, og den norske lyden i siste kolonne. Det er ikke så vanskelig, læreren viser deg fra tavla
SKRIVEOPPGAVE Kopier ordene fra tavla og inn i arbeidsboka deres. Gjør det fi nt og lett å lese. Dere skal nemlig øve på ordene hele uka.
MUNTLIG OPPGAVE Ta for deg bildet av Anne. Er det en kvinne eller mann, gutt eller jente? Er det en ung eller gammel person.
Anne lea nieida.
Anne lea nuorra.
Anne-nieida lea nuorra.
Gjør det samme med alle bildene. Dere kan gjerne jobbe sammen to og to.
GLOSEPRØVE s.45
Samisk bokstav Navn Norsk lyd
A
Á
E
I
O
U
Anne A
10
EAMBBO MERFRASEVERKTØYFølgende setninger skal vi jobbe med hele året og vi skal forsøke å lære dem såpass godt at vi til slutt kan bruke dem daglig. Først skal vi lære å uttale disse og forstå hva dem betyr. Vi skal jobbe i gruppe og lage en plakat av disse setningene, slik at plakaten kan henges opp i klasserommet.
Dál lea boddu. Nå er det friminutt
Dál lea borranboddu Nå er det matfriminutt
Leage buorre ja čohkket! Vær så god og sitt!
Oaidnalit! Vi sees.
Hui buorre! Så bra!
SAMISKE KONSONANTER
2
BGLP S
B b C c D d Ð đ F f G g H h
J j K k L l M m N n Ŋ ŋ P p
Rr Ss Šš Tt Ŧŧ Vv Zz Žž
11
SAMISKE KONSONANTER Det er ganske mange bokstaver i det samiske alfabetet. Her har vi samlet alle konsonantlydene.
Flere av disse bokstavene fi nnes ikke i norsk. Kan du sette ring rundt bokstavene som du IKKE kjenner fra norsk?
Vi har sett på de fl este av spesielle, nesten rare, samiske bokstaver tidligere.
Vi prøver oss på en uttale sammen med læreren. Disse bokstavene og lydene skal vi øve masse på hele året, hele tiden mens vi leser.
REGLE
Anin danin dáhppun,
siun ulun dulun,
heargi loahppá,
ginna gálgá,
borta snorra.
ARBEID I ARBEIDSBOKA Dere kan skrive den nye regla i arbeidsboka. Dekorer gjerne med border og fi ne tegninger.
GLOSEPRØVE s.46
ŦŧŠš ZzCcŽžÐđ
12
MUORJJIT BÆRREPETEREHusker dere noen fargenavn på samisk? Dette må dere repetere, før vi kan jobbe med dette nye temaet.
Diskuter i klassen hva de følgende norske ordene heter på samisk:
Banan? Eple? Pære? Appelsin?
Hva med fargene Rød? Blå? Gul? Grønn? Oransje?
NYE ORD Vi skal jobbe med fi re nye ord, og disse må vi lære oss. Dere skal skrive de nye ordene inn i arbeidsboka deres, og dere skal øve hele uka på disse ordene: Eananmuorji, sarrit, luomi og jokŋa.
MUNTLIG OPPGAVE Ta for deg alle bærene og fruktene du kjenner navnet på på samisk. Fortell hvilken farge bærene har.
3
EananmuorjiJordbær
SarritBlåbær
LuomiMoltebær
JokŋaTyttebær
Eananmuorji lea ruoksat.
225 OC
13
SKRIFTLIG OPPPGAVE Prøv å skrive følgende setninger på samisk. Vi tar en gjennomgang av setningene muntlig i klassen først. Læreren hjelper deg fra tavla.
Jordbæret er rødt.
Blåbæret er blått.
Moltebæret er oransje.
Tyttebæret er rødt.
OPPSKRIFTHer skal dere få en oppskrift på noe skikkelig godt, nemlig gammeldags ovnspannekake. Ovnspannekake smaker utrolig godt med sarrit til.
STUORA BÁNNOGÁHKKU
5 dl mel 5 dl nisojáffuid
2 egg 2 moni
1 dl sukker 1 dl sohkara
1 ts salt 1 ub sáltti
1 l melk 1 l mielkki
100 g smeltet smør 100 g suddan vuoja
Bland ingrediensene sammen i rekkefølgen gitt i oppskrifta. Hel røra over i en langpanne dekt med smørpapir.
Stek i ovnen i ca 30-35 minutter.
GLOSEPRØVE S. 47
14
IVNNIT FARGERVi skal jobbe med fl ere farger og fjorårets farger har vi allerede repetert. Når vi lærer oss 4 nye farger, så kan vi altså navnet på 10 farger på samisk! For å gjøre den siste oppgaven i dette kapittelet skal vi også repetere dyrenavnene vi lærte i fjor.
REPETISJONHusker dere hvilke dyr dere jobba med i 1. klasse?
Diskuter i klassen hva følgende norske ordene heter på samisk:
Bjørn? Katt? Hund? Reinsdyr? Fisk? Fugl?
NYE ORD Vi skal jobbe med fi re nye ord, og disse må vi lære oss. Dere skal skrive de nye ordene inn i arbeidsboka deres, og dere skal øve hele uka på disse ordene.
Vielgat, čáhppat, ruškat og ránis. Vi øver oss på å skrive og uttale bokstaven Š š og Č č
Š
š
Č
č
4
VielgatHvit
ČáhppatSvart
RuškatBrun
RánisGrå
ŠšČč
15
SANG
Guovža oađđá, guovža oađđá
Liegga biejustis
Son ii bahá leat gal
Jus mii várohit fal
Muhto eat mii,
muhto eat mii
Luohte sutnje gal
OPPGAVESkal vi prøve å skrive ned navnene på fargene?
MUNTLIG OPPGAVE Ball heter på samisk spábba. Gå igjennom alle fargene på nytt og fortell hvilken farge ballen har.
Eksempel: Spábba lea alit
16
SKRIVEOPPGAVE Nå skal vi beskrive dyr vi kjenner og hvilken farge de har. Her må vi kombinere alt vi har lært om dyr og farger. Vi tar en gjennomgang muntlig.
Det er fullt mulig å prøve å skrive. Husk å svare med hele setninger.
Guovža? GUOVŽA LEA RUŠKAT
Boazu?
Beana?
Bussá?
Loddi?
Guolli?
Krokodilla?
Lærte du nettopp et nytt dyrenavn?
GLOSEPRØVE S.48
17
LOGUT TALLREPETISJONI første klasse jobbet vi med tall. Dere husker sikkert hvordan man teller til ti på samisk. Test hukommelsen din med å telle fra 1-10 og nedover igjen fra 10-1.
SKRIVEOPPGAVE Skriv tallene fra 1-10 med tall og bokstaver i arbeidsboka di. Sett tallene pent under hverandre.
Når vi skal lære å telle fra 11 til 19, må vi lære det lange, fi ne ordet –nuppelohkái. Dette skal vi bare legge til de tallene vi kan fra før.
NYE ORD Oktanuppelohkái, guoktenuppelohkái, golbmanuppelohkái, njealljenuppelohkái, vihttanuppelohkái, guhttanuppelohkái, čiežanuppelohkái, gávccinuppelohkái og ovccinuppelohkái.
5
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1
OktanuppelohkáiElleve
ČiežanuppelohkáiSytten
NjealljenuppelohkáiFjorten
GuoktenuppelohkáiTolv
GávccinuppelohkáiAtten
VihttanuppelohkáiFemten
GuhttanuppelohkáiSeksten
GolbmanuppelohkáiTretten
OvccinuppelohkáiNitten
11anuppenuppeEllevee 12oktenuppetenuppe
TolvTolv 13bmanuppelmanuppeTretten
14lljenuppeloenuppeFjortenFjorten 15httanuppeltanuppel
Femtenn 16httanuppelotanuppeloSeksteneks
17žanuppeloanuppelSyttenten 18vccinuppelcinuppel
AttenAtten 19ccinuppelocinuppeloNittentten
18
LESETEKST
Golbma garjját
Čohkkájit áidde álde
Krá-krá-krá
Okta girdilii
Guokte garjját
Čohkkájit áidde álde
Krá-krá-krá
Okta girdilii
Okta garjá
Čohkká áidde álde
Krá-krá-krá
Dat maid girdilii
REGLE
Mun lean okta, okta Don leat guokte, okta-guokte Garjá lea golbma, okta-guokte-golbma Skiret lea njeallje, okta-guokte-golbma-njeallje Giehka lea vihtta, okta-guokte- golbma- koko-koko
19
11
12
13
14
15
16
17
18
19
TELLEOPPGAVE Det er veldig enkelt å telle opp til 19 på samisk. 11 = 1 + nuppelohkái, 12 = 2 + nuppelohkái, og slik stiger vi helt til 19. Gjør øvelsen muntlig helt til 19. Prøv å skrive tallene 14 og 15.
= 1 + nuppelohkái = okte + nuppelohkái = OKTENUPPELOHKÁI
= 2 + nuppelohkái = guokte + nuppelohkái =
= 3 + nuppelohkái = golbma + nuppelohkái =
=
=
=
=
=
=
PRESENTASJONSOPPGAVEVi skal lære å fortelle hvor gamle vi er. Gii don leat? Man boaris don leat ? Til dette spørsmålet skal vi altså svare: Mun lean Ánne. Mun lean čieža (7) jagi boaris. Vi skal ta en runde i klasserommet slik at alle får presentert seg.
MUNTLIG OPPGAVE Her skal dere fortelle om personer og hvor gamle de er. Vi skal huske at vi alltid skal bruke hele setninger.
GLOSEPRØVE S. 49
Ánne (17):
Elle (13):
Lásse (8):
Edith (5):
Ánne lea ciežanuppelohkái jagi boaris
Elle lea...
Gii don leat? Man boaris don
leat ?Mun lean Ánne.
Mun lean čieža (7) jagi boaris.
20
?
EALLIT DYROPPSTARTVi skal jobbe med fi re fuglearter og hva disse heter på samisk. Før vi begynner skal vi diskutere i klassen hva vi vet om følgende fugler: Garjá, skiret, giehka, njukča. Skriv opp på tavla alt dere vet om disse fuglene. Dere må gjerne bruke fuglebøker til hjelp.
TILLEGGSSPØRSMÅL
Det fi nnes to forskjellige svaner, knoppsvane og sangsvane.
Hvilken av disse er vanlig hos oss?
Hvordan skiller man på disse?
Hvilken av de fi re fuglene legger egg i andres reder?
Hvilken av de fi re fuglene mente man i gamle dager varslet fremmede?
6
GarjáKråke
SkiretSkjære
GiehkaGjøk
NjukčaSvane
21
NYE ORD: Fuglenavnene Garjá, skiret, giehka, njukča, skal vi lære oss. Skriv dem opp i arbeidsboka og øv på ordene.
Vi gjentar bokstaven Č. Og fi npusser uttalen. Til neste høytlesingsoppgave trenger vi denne.
Vi øver også på bokstaven Ž og uttalen til denne.
HØYTLESING
Čieža čáppa čáhppes čižaža
Čohkkájit ja čuhket čážii
Čađá čoddaga čoavjái čoliide
Her er det viktig å holde tunga rett i munnen. Det blir fort krøll. Denne trenger dere ikke å lære dere utenatt, men les den høyt mange ganger sammen med læreren. Lykke til!
REGLE Vi gjentar denne regla. Klarer vi å oversette?
Mun lean okta, okta
Don leat guokte, okta-guokte
Garjá lea golbma, okta-guokte-golbma
Skiret lea njeallje, okta-guokte-golbma-njeallje
Giehka lea vihtta, okta-guokte- golbma- koko-koko
Č莞
22
FORMINGSOPPGAVE Vi skal lære å brette en origamisvane.
BOKTIPSSe i fugleboka Matauk og gortto. Bildene i denne boka er den 2.klassinger som har malt. Kunne du tenke deg å male et tilsvarende bilde?
GLOSEPRØVE S. 50
1 2
3 4 5 6
7 8 9 10 11 12
ŠšŊŋ ŽžČč
?
23
SKRIVETRENING SKRIVETRENINGVi gjentar alle bokstavene vi har øvd på. Husker du noen eksempler på ord hvor disse bokstavene ble brukt. Diskuter i klassen.
Skriv følgende ord så pent du kan:
Jokŋa
Ruškat
Njukča
Guovža
FORMINGSOPPGAVE Lag et alfabetbanner. Skriv inn alle de samiske bokstavene og pynt med fi ne border.
A Á B C Č D Ð E F G H I J K L M N Ŋ O P R S Š T Ŧ U V Z Ž
Diskuter i klassen
Hvor mange bokstaver er det i norske alfabetet?
Hvor mange bokstaver er det i det samiske alfabetet?
GLOSEPRØVE S. 51
7
24
JUOVLA JULREPETISJONHusker dere hvilke juleord dere jobba med i 1. klasse? Diskuter i klassen hva de følgende norske ordene heter på samisk:
Jul? Engel? Stjerne? Advent?
NYE ORD Vi skal lære fi re samiske juleord; juovlanásti, juovlamuorra, juovlaluopmu og juovlastállu. Skriv disse opp i arbeidsboka og øv på ordene.
SANG
Sang om griseungen
Mii buohkat leat spiidnečivggat
spiidnečivggat, spiidnečivggat
Mii buohkat leat spiidnečivggat,
spiidnečivggat, čivggat!
Don maid ja mun maid, don maid ja mun maid.
HØYTLESINGSOPPGAVE Alle skal få prøve seg på høytlesing i klassen ved å lese sangteksten høyt. Når vi har lært oss sangteksten godt, kan vi lære oss melodien. Når vi kan sangen godt, så kan vi planlegge en liten fremføring.
8
1 2 3 4
5
x6
6 7
8
9
25
FREMFØRING Julesangen handler om å være mors lille gris, og 1. klasse vil sikkert sette stor pris på å få besøk av små griser! Lag en rosa grisetryne-maske, og avtal et besøk i 1. klasse.
JULEVERKSTEDVi skal lage fl otte julekort som vi skal sende til mennesker vi er glad i. På kortene skal vi skrive blant annet God Jul! Buorit juovllat!
JULESTJERNEVi skal lære å lage en julestjerne i papir. Denne stjerna heter fi nsk julestjerne.
GLOSEPRØVE S. 52
26
DÁLVI VINTERREPETISJONVi skal synge gjennom sangen om bjørnen sover. Hvordan sier man på samisk at bjørnen sover?
NYE ORD Vi skal lære fem nye ord, og disse skal vi skrive opp i arbeidsboka og øve på. Ordene er:
HØYTLESING Vi skal lese høyt og forsøke å oversette følgende tekst
Dál lea dálvi.
Dálvet lea muohta.
Olgun lea muohta.
9
DálviVinter
DálvetOm vinteren
MuohtaSnø
Muohttagis I snøen
OlgunUte
27
HØYTLESING Vi skal lese høyt og forsøke å oversette følgende tekst
Guovža oađđá
Dálvet guovža oađđá.
Guovža oađđá olgun.
Guovža oađđá muohttagis.
FORMINGSAKTIVITET Vi skal male et bilde av et snølandskap og en sovende bjørn. Under bildet skal vi skrive Dálvet guovža oađđá.
GLOSEPRØVE S. 53
Guovža oađđá dálvet.
!28
KULTUVRAFÁDDÁ KULTURTEMALÆRINGSMÅLVi skal lære litt om samefolkets dag. Og vi skal snakke om forskjellige måter vi kan markere samefolkets dag på. Vi skal også snakke litt om den norske nasjonaldagen.
Spørsmål vi skal kunne svare på er
Når feirer man nasjonaldag i Norge?
Hva er typisk for nasjonaldagsfeiringen i Norge?
Når feirer man Samefolkets dag?
Hvordan feirer du Samefolkets dag?
Hvordan kan man markere Samefolkets dag på din skole?
NYE ORD Vi skal vite hva Norge heter på samisk. Vi skal også lære hva sameland heter på samisk. Hva tror du vi mener med sameland. Ordene kan du skrive opp i arbeidsboka. Husk stor bokstav: Norga og Sápmi.
Sápmi
Norga
10
?
29
LYTTEØVELSE Vi skal lytte til sangen Sámisoga lávlla. Dette er Samefolkets sang. Sangen er skrevet av Isak Saba. På den norske nasjonaldagen synger vi nasjonalsangen vår. På Samefolkets Dag synger vi Samefolkets sang.
Hva heter den norske nasjonalsangen?
FARGELEGGINGSOPPGAVE Vi fargelegger det samiske og det norske fl agget. Vi skriver de nye ordene Sápmi og Norga på fl aggene. De som ønsker det, kan selvsagt tegne fl aggene sjøl.
MARKERING AV SAMEFOLKETS DAGPlanlegg en markering av Samefolkets dag, eventuelt for klassen, eller for hele skolen. Er det en idé å invitere lokalavisa på besøk?
PRØVE S.54
6FEB
30
DÁLVI VINTER 2REPETISJONHusker du hva fuglene som vi jobba med tidligere heter på samisk? Diskuter i klassen hva følgende fugler heter:
Kråke? Sjura? Gjøk? Svane?
NYE ORD Vi skal ha fokus på gjøreord. Hva gjør bjørnen? Jo, bjørnen sover. (Dat oađđá.) Vi skal lære ett gjøreord til, nemlig å leke. Bjørnen leker heter på samisk Guovža stoahká. Skriv begge setningene Guovža oađđá og guovža stoahká i arbeidsboka di. Strek under gjøreordene i disse setningene.
11
31
HØYTLESINGSOPPGAVE Vi skal lese teksten høyt og vi skal prøve å forstå hva som står. Her må du konsentrere deg godt og bruke alt du har lært til nå.
Guovža oađđá
Garjá stoahká.
Dálvet guovža oađđá.
Guovža oađđá ja garjá oađđá.
Guovža oađđá ja garjá stoahká.
Garjá stoahká muohttagis.
Guovža oađđá muohttagis.
Dálvet guovža oađđá muohttagis
ja garjá stoahká muohttagis.
FORMINGSAKTIVITET Vi skal male et bilde av en kråke som leker seg i snøen. Under bildet skal vi skrive Garjá stoahká muohttagis.
GLOSEPRØVE S.55
Garjá stoahká muohttagis.
32
BEARAŠ FAMILIEREPETISJONHusker dere hva ordene for mamma og pappa er på samisk?
NYE ORD Nå skal vi lære hva bestemor og bestefar heter på samisk. Skriv opp ordene áhkku og áddjá i arbeidsbøkene. Ordet for familie, bearaš, skal du også skrive opp. Øv godt på ordene.
HØYTLESINGSTEKST Denne gangen er det ikke så viktig at du skal forstå absolutt alt du leser. Men du skal ta blyanten din og sette ring rundt alle ordene du forstår i teksten.
Mu eatni namma lea Máret ja
mu áhči namma lea Morten.
Áhkku lea somá.
Áddjá lea somá.
Mus lea beana.
Dat lea fi innis.
12
!
33
FAMILIETREFor å lage et familietre så trenger vi litt hjelp hjemmefra, vi må nemlig få noen til å fylle ut familie navnene for oss. Dersom noen i familien har hatt andre morsmål enn norsk, så må dere gjerne føre opp det i parentes i lista.
Mamma heter:
Pappa heter:
Mormor heter:
Morfar heter:
Farmor heter:
Farfar heter:
FORSLAG TIL SAMTALETEMAER:
Før i tiden var det mange på hjemplassen som hadde et annet morsmål enn norsk, selv om de bodde i Norge.
Er det noen av elevene som har besteforeldre som er født og oppvokst på hjemplassen?
Er det noen av elevene som har besteforeldre som har fi nsk eller samisk som morsmål?
Er det noen som har noen gode fortellinger om sine besteforeldre som de vil dele med klassen?
34
Meg
MMMoor
MMooorrmmor
OOlldddeemmor
OOlldddeeemmor
OOllldddeeffar
OOllldddeeffar
OOlldddeemmor
OOlldddeemmor
OOllldddeeffar
OOllldddeeffarFFaaarrmmor
FFFaarrffar
MMooorrffar
FFFaar
MegMor
Mormoreller
morfar
Meg FarFarmor
eller
farfar
a)
b)
35
FORMINGSAKTIVITET Elevene skal få lage et portrettbilde med tre portretter, et generasjonsbilde. Ett og samme bilde skal altså inneholde tre hoder. Skriv inn samiske familieord på bildet.
a) Seg sjøl, mamma, morfar/mormor
b) Seg sjøl, pappa, farmor/farfar
GLOSEPRØVE S. 56
36
MEARRA HAV NYE ORD Vi skal jobbe med fi re nye ord, og disse må vi lære oss. Dere skal skrive de nye ordene inn i arbeidsboka deres, og dere skal øve hele uka på disse ordene.
13
MearraHav
ČáhciVann
BárruBølge
Galmmas Kaldt
37
HØYTLESING
Mearra lea stuoris.
Mearra lea galmmas.
Doppe bárru boahtá.
OVERSETTELSEVi skal faktisk forsøke å oversette dette diktet til norsk. Det skal vi gjøre som en gruppeoppgave i klassen.
SKRIVETRENING Vi skal øve oss på å skrive veldig pent. Og vi skal skrive hele diktet over på en plakat. Deretter skal vi male bakgrunnen i havets farger. Hvilke farger er det? Hva heter disse fargene på samisk?
Læreren kan ta vare på plakaten. Kanskje vi skal bruke den til noe artig senere?
GLOSEPRØVE S. 57
Bárru lea vielgat.
Bárru lea galmmas.
!
38
DUOTTAR TUNTURI NYE ORD: Vi skal lære oss tre nye samiske ord, nemlig geađgi (stein), duottar (fjell) og duoddarii (til fjells)
Vi skal snakke litt om fjellet og vi skal diskutere om hvordan vi opplever fjellet.
Hvordan ser fjellet ut? Endrer fjellet seg i utseende?
Fortell litt om hvordan fjellet endrer seg mellom årstidene.
LYTTEØVELSE:
Golbma unna lotti
Vulge girdilit
Duoddarii, duoddarii
Eadni-loddi čurvo ahte
KVAK-KVAK-KVAK
Ja guokte unna lottit
Bohtet ruoktot fas.
Lytt godt til teksten når læreren leser.
· Når du hører ordet for fjell, så lager du en trekant av hendene dine.
· Når du hører tall tre, så løfter du tre fi ngre i været.
· Når du hører tallet to, så løfter du to fi ngre i været.
14
GeađgiStein
DuottarFjell
DuoddariiTil fjells
ZzÐđ
39
LESEØVELSE Vi skal lese teksten høyt
Duottar lea stuoris. Duottar lea ránis. Dálvet duottar lea vielgat. Boazu lea duottar-ealli Boazu lea ránis.
BOKSTAVTRENING
OVERSETTELSESitt to og to og prøv å oversette teksten til norsk.
FORMINGSAKTIVITET Vi skal ut i naturen og fi nne en geađgi. Den skal helst ikke være helt rund, men litt spiss i formen. Denne steinen skal vi male en snøtopp på. Slik lager vi et minifjell av en liten stein. Deretter skal vi sette alle fjellene i rad og rekke i vinduskarmen.
FORMINGSOPPGAVE Vi skal male et fjellbilde. Bildet skal være like stort som bildet vi har laget av havet. Vi skal male med fjellets farger. Hvilke farger er det? Hva heter disse fargene på fi nsk? Har fjellet en annen farge enn grå? Vi skal skrive DUOTTAR som overskrift på bildet.
GLOSEPRØVE S. 58
Ealli = dyr
Cc40
MEAHCCI SKOG NYE ORD Vi skal lære nye ord. Disse skal du skrive opp i arbeidsboka di, og du skal øve på ordene. Ordene er:
LESEØVELSE
Meahcci lea stuoris.
Meahcci lea ruona.
Muorra orro meahcis.
Guovža orro meahcis.
Dálvet lea galmmas.
Dálvet guovža orro meahcis.
OVERSETTELSESitt i gruppe på to og to, og forsøk å oversette teksten til norsk.
FORMINGSAKTIVITET Vi skal male et skogbilde. Bildet skal være like stort som bildet vi har laget av havet og fjellet. Vi skal male med skogens farger. Hvilke farger er det? Hva heter disse fargene på samisk? Har skogen en annen farge enn grønn? Vi skal skrive MEAHCCI som overskrift på bildet.
SKRIVETRENING
15
MeahcciSkog
MeahcisI skogen
MuorraTre
Orro Bor
41
LAG EN KUNSTUTSTILLINGVi har laget fl ere temabilder med overskrifter på samisk. Nå må vi fi nne et sted vi kan ha en utstilling. Kanskje dere kan spørre på biblioteket? For å lage en utstilling trenger vi å fi nne en fi n måte å henge opp bildene på.
Det viktigste er at utstillinga blir fi n og at det kommer mange mennesker innom for å se på den. Hvordan skal man få folk til å komme til utstillinga?
Det er mange ting å tenke på, og noen ganger må man ta en avstemming i gruppa for å bli enig. Men dere må fordele oppgavene.
Hvem skal kontakte utstillingsstedet, for eksempel bibliotekaren
og spørre om lov til å henge opp bilder?
Hvem skal lage invitasjoner?
Hvem skal lage plakater?
Hvem skal kontakte avisa?
Hvem skal henge opp bildene?
REGLE Vi avslutter med regla vi lærte helt i begynnelsen av andre klasse. Klarer dere å lære regla så godt at dere ka lage en liten fremføring for andre? Andre elever eller for lærerne? Prøv å lage en liten regledans.
Anin danin dáhppun,
siun ulun dulun,
heargi loahppá,
ginna gálgá,
borta snorra.
GLOSEPRØVE S. 59
42
TAIVAS HIMMEL
NYE ORD Vi skal lære nye ord. Disse skal du skrive opp i arbeidsboka di, og du skal øve på ordene. Ordene er:
TEGNEOPPGAVE Kan du tegne en sol som skinner og en blå himmel i arbeidsboka di. Som bildetekst skal du skrive Albmi lea alit. Beaivváš báitá.
MUNTLIG LEKSE Gjør det til en vane å si Giitu, beaivváš báitá! hver dag sola faktisk skinner. Det er godt å sette ord på at man blir glad for varmen sola gir oss.
LESETEKST
Albmi lea stuoris.
Dálvet albmi lea čáhppat.
Giđđat albmi lea alit.
Vi har faktisk lært veldig mye, og vi kan uttrykke på oss på samisk med fi ne, nesten diktaktige setninger! Det skal vi være stolte av.
16
GiđđaVår
AlbmiHimmel
GiđđatOm våren
Beaivváš Sol
BáitáSkinner
43
OPPGAVEVi har lært at himmel heter albmi og at vinter heter dálvi. Hva tror dere da at vinterhimmel heter på samisk?Og når himmel heter albmi og vår heter giđđa hva heter da vårhimmel på samisk?Vi skal lære å skrive disse ordene også: dálvealbmi og giđđa-albmi.
OVERSETT FRA NORSK TIL SAMISKDette er den første oversettelsesoppgaven vi gjør fra norsk til samisk. Vi skal først prøve å oversette diktet muntlig, og deretter skal vi skrive den.
Om vinteren er himmelen svart.
Vinterhimmelen er svart.
Om våren er himmelen blå.
Vårhimmelen er blå.
Om våren skinner sola.
Aaaaaah! Herlig!
GLOSEPRØVE S.60
EVALUERING For hver gang vi har gått igjennom et nytt tema, så har vi hatt en liten gloseprøve og fyllt ut et vurderingsskjema. Dette for at dere skal se hvor mye dere har lært og for at dere skal kunne gi læreren en tilbakemelding om hva som er lett og hva som er vanskelig.
Det er også viktig at man som en hel klasse diskuterer om læringsmål og læringsmetoder. Lag gjerne statistikker og oversikter på tavla underveis.
Føler dere at dere har lært mye samisk i 2. klasse?
Hva har dere lært?
Hva har vært lett?
Hva har vært vanskelig?
Hvor mange ord tror dere at dere har lært?
Har dere blitt fl inke til å lese høyt?
Føler dere at dere kan de samiske bokstavene?
Har dere likt tegne- og maleoppgavene?
Hva har dere likt best av alt dere har gjort?
Hva har dere likt minst av alt dere har gjort?
Har dere blitt fl inke til å lære ting utenatt?
Er det gøy eller kjedelig å ha samisk på skolen?
Hvor mange samiske barnesanger kan dere?
Hva handler sangene om?
Hvilke sanger har dere likt best?
Hvorfor har dere samisk på skolen?
I hvilke tilfeller er det viktig å kunne samisk?
STORFJORD SPRÅKSENTER & SKIBOTN SKOLE
45
SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE
BUORRE ÁLGU GOD START Sett strek mellom riktig ord og bilde
1
Dievdu
Nisson
Nuorra
Boaris
Gánda/bárdni
Nieida
46
TEASTA PRØVE EAMBBO MER Hvordan skriver vi disse lydene på norsk.
2
Leage buorre ja čohkket!
Nå er det friminutt
Oaidnalit!
Vær så god og sitt!
Dál lea borranboddu.
Vi sees.
Dál lea boddu.
Nå er det matfriminutt
Hui buorre!
Så bra!
47
SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE MUORJJIT BÆR Sett strek mellom riktig ord og bilde.
3
Jokŋa
Luomi
Eananmuorji
Sarrit
48
SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE IVNNIT FARGER Sett strek mellom riktig ord og bilde.
4
Vielgat
Čáhppat
Ruškat
Ránis
49
SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE LOGUT TALL Sett strek mellom riktig tall og tekst.
5
11
12
13
14
15
16
17
18
19
Čiežanuppelohkái
Guoktenuppelohkái
Guhttanuppelohkái
Gávccinuppelohkái
Njealljenuppelohkái
Oktanuppelohkái
Golbmanuppelohkái
Ovccinuppelohkái
Vihttanuppelohkái
50
SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE EALLIT DYR Sett strek mellom riktig ord og bilde.
6
Giehka
Njukča
Skiret
Garjá
51
TEASTA PRØVE SKRIVETRENING Fyll inn med ord som inneholder følgende samiske bokstaver:
7
Šš
Ŋŋ
Žž
Čč
52
SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE JUOVLA JUL Sett strek mellom riktig ord og bilde
8
Juovlanásti
Juovlamuorra
Juovlaluopmu
Juovlastállu
25DES
53
SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE DÁLVI VINTER Sett strek mellom riktige ord.
9
Olgun
Muohttagis
Dálvet
Muohta
Dálvi
I snøen
Ute
Om vinteren
Vinter
Snø
54
SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE KULTURTEMA KULTUVRAFÁDDÁ Svar på spørsmålene.
Når feirer man nasjonaldag i Norge?
Hva er typisk for nasjonaldagsfeiringen i Norge?
Når feirer man Samefolkets dag?
Hvordan feirer du Samefolkets dag?
Hvordan kan man markere Samefolkets dag på din skole?
10
55
SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE DÁLVI VINTER Sett strek mellom riktig ord og bilde.
11
Guovža oađđá.
Guovža stoahká.
56
SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE BEARAŠ FAMILIE Sett strek mellom riktig ord og bilde.
12
Bearaš
Áhkku
Áddjá
I
57
SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE MEARRA HAV
Kombiner riktige ord.
13
Mearra
Galmmas
Bárru
Čáhci
Bølge
Kaldt
Vann
Hav
58
SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE DUOTTAR FJELL Kombiner riktige ord.
14
Geađgi
Duottar
Duoddarii
59
Meahcci
Muorra
Orro
Meahcis
Bor
Tre
Skog
I skogen
SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE MEAHCCI SKOG Kombiner riktige ord.
15
60
SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE ALBMI HIMMEL Kombiner riktige ord.
16
Giđđa
Báitá
Albmi
Giđđat
Beaivváš
Skinner
Vår
Himmel
Om våren
Sol
61
EAMBBO EKSTRA TEGNEOPPGAVE
Tegn en same.
Tegn et bilde av hva du forbinder med det samiske.
SKRIVE- OG TEGNEOPPGAVE
Skriv ned de fem vakreste samiske ordene du kan. Illustrer ordene.
62
Adveanta adventAlbmi himmelAlit blåAppelsiidna appelsinÁddjá bestefarÁhčči pappaÁhkku bestemor
Báitá skinner (den,han/hun)Banána bananBárdni guttBárru bølgeBeaivváš solBeana hundBearaš familieBoaris gammelBoazu reinsdyrBussá katt
Čáhci vannČáhppat svart
Dálvet om vinterenDálvi vinterDievdu mannDuoddarii til fjellsDuottar fjell
Eadni mammaEalli dyrEananmuorji jordbærEappel epleEŋgel enkeli
Fiskat gul
Galmmas kaldt Gánda guttGarjá kråkeGeađgi steinGiđđa vårGiđđat om vårenGiehka gjøkGonagas kongeGuolli fi skGuovža bjørn
SANALISTA ORDLISTE
A J
KL
R
S
V
B
C
D
E
FG
Jagi årJokŋa tyttebærJuovla julJuovlaluopmu juleferieJuovlamuorra juletreJuovlanásti julestjerneJuovlastállu julenisse
Krokodilla krokodille
Lila lillaLoddi fuglLuomi moltebær
Meahcci skogMeahcis i skogenMearra havMuohta snøMuohttagis i snøenMuorra tre
Násti stjerneNieida jenteNisson kvinneNjukča svaneNorga NorgeNuorra ung
Oađđá sover (den, han/hun)Olgun uteOranša oransjeOrro lever (den, han/hun)
Peara pærePrinseassa prinsesse
Ránis gråRuoksat rødRuona grønnRuškat brun
Sápmi SamelandSarrit blåbærSkiret skjære, sjuraSpábba ballStoahká leker (den, han/hun)
Vielgat hvit
M
P
O
N
STORFJORD SPRÅKSENTER & SKIBOTN SKOLE
