13
Årsrapport 2009 Felles muligheter - felles ansvar Oktasaš vejolašvuođat - oktasaš ovddasvástádus

FeFo årsrapport 2009 samisk

  • Upload
    fefo

  • View
    241

  • Download
    4

Embed Size (px)

DESCRIPTION

 

Citation preview

Page 1: FeFo årsrapport 2009 samisk

Årsrapport 2009

Felles muligheter - felles ansvarOktasaš vejolašvuođat - oktasaš ovddasvástádus

Page 2: FeFo årsrapport 2009 samisk

www.fefo.no

3

Service tlf: 09975

ForordFor FeFo har 2009 vært et godt og utfordrende år. Generelt er inntrykket at FeFo i 2009 har bedret sitt omdømme og økt sin legitimitet i befolk-ningen. Hva dette skyldes kan det være ulike meninger om.

Etter min vurdering er det særlig to forhold som har vært avgjørende. For det første har befolkningen i løpet av FeFos 3,5 årlige eksistens blitt vant til FeFo og har oppdaget at etableringen av FeFo, som regi­onal grunneier ikke har medført større endringer i mulighetene til å leve og bo i Finnmark. Det andre er at den politiske debatt om FeFo og finnmarks­loven har stilnet noe av i 2009.

Tidligere har ulike politiske utspill angående stor­tingsvedtaket om å opprette FeFo vært en av de vik­tigste grunnene til ulike negative oppslag om FeFo. Det bør være en offentlig debatt om FeFo og vårt arbeid. Debatten bør dreie seg om hvilke mulig­heter opprettelsen av FeFo gir oss finnmarkinger, og vil dermed bli mer konstruktiv enn en debatt om FeFos eksistens. En eksistens som Stortinget, støttet av Sametinget og Finnmark fylkesting, har vedtatt.

Hensikten med denne årsmeldinga er å gi finn­markingene og andre informasjon om utfordring­ene og arbeidet i 2009.

God lesning

Lakselv 6. april 2010 Jon Meløy

Direktør

2

Grunntanken bak symbolet

Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmo-dat (FeFo) har i sin logo valgt en symbolikk som inkluderer alle tider og alle folkegrupper.

Fargene er hentet fra både det samiske og det norske flagget, som et tegn på at FeFo føler slektskap til og ansvar for så vel samer og kvener som etniske nordmenn.

Den sirkulære formen er et hovedelement i logoen. Dette viser til så vel sameflaggets sol-symbol, som til sirkelens solide og trygge omslutning.

Sirkelen er i FeFos logo åpnet opp, og slipper inn nordlyset i det norske og det samiske flaggets farger. Denne referansen viser til den inkluderende holdning som skal prege FeFo, og bringer også tankene mot all den kraft som bor i den polare naturens magiske fenomener.

Mens farger og symbolikk har kulturhistoriske referanser, gir estetikken et moderne inn-trykk. Vi har historien med oss, men sikter mot fremtiden. Det er tross alt dit vi skal.

Finnmarkseiendommen FinnmárkkuopmodatPostboks 133, 9811 VADSØ[email protected]

Forsidefoto:Lars Krempig

Layout/grafisk produksjon:Trykkeriservice AS, Lakselv

Foto

: Jan

Hen

rik H

ætta

Page 3: FeFo årsrapport 2009 samisk

4

www.fefo.no Service tlf: 09975

Hva er FeFo?Stortinget har vedtatt at FeFo skal være et eget rettssubjekt med sete i Finnmark og som skal forvalte grunn og naturressurser mv. som den eier i samsvar med lovens for-mål og reglene i finnmarksloven for øvrig.

Ot.prp. nr. 53, side 7 sier noe om hva FeFo er:

«Finnmarksloven innebærer at finnmarkingene heretter skal utøve eierrådigheten, mens kom-munale og statlige myndigheter skal utøve myn-dighet».

I kommunikasjonen med befolkningen i Finn­mark og med offentlige myndighetsorganer er det ofte nødvendig å understreke FeFos rolle som grunneier, fordi svært mange har en oppfatning om at FeFo utøver offentlig forvaltning og driver offentlig myndighetsut­øv else.

Dette at FeFo i utgangspunktet ikke er et offentlig forvaltningsorgan som driver offent­lig myndighetsutøvelse innebærer ikke at FeFo ser på seg selv som en privat grunneier som er fristilt i forhold til offentlige myndig­heter, forsvarlig saksbehandling, likhetsbe­handling og åpenhet.

Styret oppnevnes av Finnmark fylkesting og Sametinget og styremøtene, styreprotokol­lene og dokumentene i FeFo er offentlige i tråd med offentlighetsloven.

I 2009 har det oppstått tvil om FeFos rettsstill­ing og dermed om hvilke lover som gjelder for FeFo. Det vi vet er at deler av forvaltnings­loven, hele offentlighetsloven og sannsynlig­vis lov om offentlige anskaffelser gjelder for FeFo. I tillegg mener sivilombudsmannen at ombudsmannsloven gjelder for FeFo. Hvilke andre lover som helt eller delvis gjelder for FeFo er mer usikkert.

Kontrollkomiteen i FeFo har i sin årsmelding for 2009 understreket behovet for en avklar­ing av FeFos rettstilling bl.a annet i forhold til arkivloven, konkurranselovgivningen, stats­støttereglene og om ombudsmannsloven gjelder for hele FeFos virksomhet. For FeFo er det viktigste at FeFos rettstilling avklares, slik at vi vet hvilke lover og regler som FeFo må forholde seg til.

FeFos rolle er å ivareta grunneierretten til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunn­lag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Dette betyr at FeFo eksempelvis kan og bør engasjere seg i ervervsvirksomhet som f.eks vindmølleutbyg­ging, bergverk eller turistnæring. Det avgjør­ende spørsmålet i vurderinga er om engasje­mentet er til nytte for innbyggerne i Finnmark eller ikke, og for øvrig er i tråd med formålet med finnmarksloven.

ØkonomiFeFo hadde i 2009 et overskudd på ca 35 millioner og betaler ca 10 millioner i skatt.En viktig konsekvens av finnmarksloven og regionalt eierskap til naturressursene, er at eventuelt overskudd av grunneiervirksom-heten blir i Finnmark.

FeFo er selvfinansierende og mottar ingen driftstilskudd fra staten. Dette betyr likevel ikke at FeFo på alle områder er opptatt av å tjene mest mulig, men innebærer at FeFo må ha kon­troll over egen økonomi. Overskuddene i årene 2006­2009 viser at FeFo har god økonomi­styring.

FeFos overskudd vil bli disponert til beste for innbyggerne i Finnmark. I den forbind­else er det bestilt en utredning fra Asplan Viak som skal klargjøre ulike alternativer for overskudds anvendelsen.

Når det gjelder drifta av de fornybare natur­ressursene: Skog, vilt og fisk, har ikke FeFo som målsetning å tjene mest mulig penger. Målet er å drive disse i tilnærmet økonomisk balanse. Rimelig/gratis ved, jakt, fangst og fiske for finnmarkingene vil bli videreført. Avgifter og gebyrer på disse produktene dek­ket i 2009 kun deler av FeFos kostnader med å administrere ordningene. Samlet hadde FeFo et underskudd på ca. 2,9 millioner innenfor forvaltninga av de fornybare naturressursene. Underskuddet er 0,6 millioner mindre enn i 2008. Nedgangen i underskuddet skyldes inn­sparinger ved at elgjakta i Anárjohka nasjo­nalpark ikke ble gjennomført i 2009. Under­skuddet i drifta av de fornybare ressursene innen jakt og fiske ble dekket av overskuddet fra festeinntekter, grus og mineralinntekter.

Innenfor andre ressursområder som vind­ og vannkraft, grus­ og mineraler og eiendom vil FeFos fokus være å sikre langsiktige inntekter til fellesskapet. Det at FeFo er en aktiv grunn­eier er viktig for Finnmark, da en aktiv grunn­eier vil kunne tilrettelegge for lokalisering av nye arbeidsplasser, regionalt eierskap og lokal verdiskapning.

Er det noe som ikke fremmer utvikling i Finn­mark så er det en passiv grunneier, altså en råva­releverandør som lar økonomiske interessenter utenfra fylket ta ut fylkets råvarer til en lav pris.

Samarbeid med andreFeFo har svært mange samarbeidspar-ter. Det viktigste samarbeidet er likevel med kommunene, som har det overordna ansvaret for arealdisponeringa gjennom plan- og bygningsloven. Plan- og byg-ningsloven gir kommunene full styring med arealbruken i kommunen. FeFos rolle som grunneier er å forholde seg til kom-munenes arealplaner.

På andre områder har FeFo et omfattende samarbeid med mange offentlige myndig­heter, interesseorganisasjoner, lokale organi­sasjoner og næringslivet. Som aktiv grunneier må FeFo gjennom samarbeid og partnerskap sikre at ressursutnyttelsen og verdiskapnin­gen kommer befolkningen i Finnmark til gode. Ved eierengasjement og gode partner­skap kan FeFo fremme utnyttelse av grunnres­sursene på en bærekraftig måte og derved oppfylle finnmarkslovens formål.

Styrets sammensetning Styret har hatt følgende sammensetning i 2009.

Oppnevnt av Sametinget:• Josef Vedhugnes ­Ingrid Smuk Rolstad som personlig vara­

medlem• Berit R. Nilssen ­Lemet­Jon Ivvár (Odd Ivar Solbakk) som

varamedlem• Per A. Bæhr ­Inger Anita Smuk som personlig vara­

medlem

Oppnevnt av Finnmark fylkesting:Fra 01.01.2009 ­26.03.2009 • Leder Erling Fløtten ­Inger­Anne Dokken som personlig vara­

medlem• Nestleder Inga Manndal ­Knut Mortensen som personlig varamed­

lem• Tormod Bartholdsen ­Randi Tennefoss som personlig varamed­

lem

Fra 26.03.2009 – ut året• Leder Harald Larssen ­Lisbeth Sandtrøen som personlig vara­

medlem• Nestleder Inga Manndal ­Knut Mortensen som personlig varamedlem• Lise Svenning ­Svein Iversen som personlig varamedlem

Figuren viser at FeFo må forholde seg til

samme rammer som andre grunneiere, i

tillegg til lover og ret-ningslinjer som gjelder

spesielt for FeFo

Årsrapport 2009

Page 4: FeFo årsrapport 2009 samisk

6

www.fefo.no

7

Service tlf: 09975

Arbeidet i styretStyret har avholdt 7 styremøter og behand-let 79 saker.

Av viktige saker som har vært behandlet i styret i 2009 kan nevnes: • Retningslinjer for FeFos behandling av

landbrukssaker. • Retningslinjer for elgforvaltning. • Engasjement av konsulent for å utrede

spørsmålet om hvordan overskuddet kan disponeres.

• Retningslinjer for forvaltning av grunneiers mineraler.

• Regulering av snarefangst på ryper. • Opprettelsen av Finnmark kraft. • I tillegg har styret gitt høringsuttalelse til

forslag om endringer i industrikonsesjons­loven, vassdragsreguleringsloven og ener­giloven og til reguleringsopplegg for fiske etter anadrom laksefisk i sjøen.

Styrets møter med andreSametinget og fylkestinget er i finnmarks-loven gitt mandat til å oppnevne 3 med-lemmer hver til styret. I 2009 ble det gjen-nomført to kontaktmøter på politisk nivå med Sametinget og fylkeskommunen, der

utfordringene for FeFo ble drøftet. I tillegg ble det avholdt flere møter mellom fylkes-kommunen, Sametinget og FeFo på admi-nistrativt nivå.

Av saker som ble drøftet på kontaktmøtene var anvendelse av et eventuelt overskudd, ekstern evaluering av FeFo, samt opplegget for utarbeiding av strategisk plan for 2011­2014.

Styret eller deler av styret har dessuten blant annet hatt møter med DN, NGU, Bergvesenet, Finnmarkskommisjonen, Sør­Varanger kom­mune og Statskog.

Styret blir invitert til en rekke ulike møter på mange nivå. Styremøtene har også blitt tilret­telagt for å møte ordførere i Finnmark. Styret har prioritert å møte regionale og kommunale politiske organer, men har også vært imøte­kommende overfor andre.

Kontrollkomiteens sammensetningKontrollkomiteen hadde følgende sam-mensetning i 2009:

Oppnevnt av staten:

• Kristin Normann, leder ­Hans Petter Graver som personlig vara­

medlem Oppnevnt av Sametinget:• Jan Erik Henriksen ­Wiebke Slåttsveen som personlig vara­

medlemOppnevnt av Fylketinget:• Eva Danielsen Husby ­Einar Johansen som personlig varamedlem

Arbeidet i kontrollkomiteenKontrollkomiteen er et internt organ i FeFo som skal føre tilsyn med styrets virksomhet.

Blant annet går kontrollkomiteen systemat­isk gjennom alle styreprotokoller for å påse at styrets vedtak er innenfor finnmarksloven og annen lovgivning. I tillegg skal kontrollkomi­teen godkjenne FeFos årsregnskap, årsberet­ning og revisjonsberetning. Kontrollkomiteen har holdt 3 møter i løpet av året og behandlet 15 saker.

Prioriterte arbeidsoppgaver i 2009Energi En prioritert oppgave i 2009 har vært å reali­sere strategiplanens målsetninger innenfor vind­ og vannkraft. Ved opprettelsen av og

inngåelse av opsjonsavtalen med Finnmark Kraft AS har FeFo gjort et strategisk valg som innebærer muligheten til økt lokalt eierskap til framtidig produksjon av energi, basert på vannfall og vind.

Midtveisevaluering - - oppfølging av strategisk plan Høsten 2008 iverksatte styret en intern midt­veisevaluering av Strategisk plan 2007 ­2010. Denne ble sluttført i februar 2009. Resultatet av evalueringen viser av strategiplanen i stor grad er fulgt opp.

I desember 2009 ble Norut i Alta engasjert for å evaluere FeFo, som ett ledd i arbeidet med rullering av ny strategisk plan for FeFo.

AnsatteFeFo har nå 34 ansatte. Antall ansatte er uendret fra 2008. FeFo har liten utskiftning av ansatte. Dette gir stabilitet og ro i orga-nisasjonen.

Det foreligger ingen planer om økning av antall ansatte. FeFo har nå nådd sitt optimale nivå i forhånd til dagens arbeidsoppgaver. Det foretas en løpende vurdering av organisasjon­enes kompetansebehov og kapasitet.

Finnmark kraft– Finnmark Krafts formål

er å bygge ut ny fornybar

energi i Finnmark med

basis i lokalt eierskap.

FeFo arbeider til

beste for alle brukere av

Finnmarks­eiendommen

Page 5: FeFo årsrapport 2009 samisk

8

www.fefo.no Service tlf: 09975

FeFos virksomhetsområderVirksomheten er delt inn i tre hovedom-råder, henholdsvis næring, eiendom og utmark.

I tillegg har FeFo stabsfunksjoner som øko­nomi, personal, informasjon, IKT og tolking/oversetting.

EIENDOMFeFo har grunnbokshjemmelen, dvs. er eier av 46  600 km2 eller ca 96 % av Finn-mark fylke. Eiendomsforvaltningen er delt inn i følgende aktivitetsområder:

• festekontrakter • festesøknader • eiendomssalg • eiendomsutvikling • eiendoms­ og rettighetssikring

I 2009 mottok FeFo i alt 1431 søknader om til­latelse til bruk av grunn og tilhørende rettig­heter.

FestekontrakterFeFo har omtrent 12 000 løpende kontrakter. FeFo leier på den måten ut grunn til ulike tom­teformål slik som boligtomter, hyttetomter, landbruksjord, næringstomter osv. De som fester tomt betaler en årlig leie for å disponere arealet, kalt festeavgift, til FeFo. Forvaltning av kontraktsmassen består av saksbehand­ling i forbindelse med overføring av kontrak­ter når hus og hytter skifter eier ved salg eller arv. Arbeidet består ellers i oppfølging av kontraktsvilkår, regulering og innkreving av festeavgift, oppdatering av festeregisteret og kontakt med advokater, eiendomsmeklere og Statens kartverk tinglys ingen.

I 2009 ble det behandlet 436 saker om over­føring av festerett.

Styret vedtok i 2009 å tiltre en sak om regu­lering av festeavgift som Statskog SF hadde anket til Høyesterett. Bakgrunnen var at FeFo hadde tilsvarende bestemmelser om reguler­ing av festeavgift som Statskog hadde i sine festekontrakter. Det man ønsket å få avklart var om det var grunnlag for å regulere festeav­giften i tråd med endring av tomteverdi.

Høyesterett avviste anken i januar 2010. Det betyr at FeFo bare kan regulere festeavgiftene for disse kontraktene i tråd med endring i kro­neverdien, dvs. konsumprisjustering.

FestesøknaderFeFo behandler søknader om grunn m.v. i tråd med finnmarksloven og Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark. Som hovedregel ønsker FeFo at søknadene skal være i tråd med kommunale planer. Innvilges søknaden etableres et rettighets-dokument som normalt er en festekon-trakt.

I 2009 mottok FeFo 25 søknader om bolig­tomt. 14 ble innvilget og 9 er under behand­ling. 2 søknader er avslått.

Det innkom 146 søknader om hyttetomter utenfor de utlyste hyttefeltene. 93 fikk inn­vilget søknaden, 23 har trukket søknaden og 20 har fått avslag. De øvrige søknadene befinner seg på ulike stadier i saksbehand­lingen.

FeFo sendte i 2008 en sak om bom på hytte­veier ut på høring. Saken ble behandlet av styret i 2009, og det ble vedtatt å tillate bom på hytteveier. Ved slike søknader skal det fore­tas en høring rettet mot de berørte interesser før tillatelse eventuelt gis. Hensynet til lokal­befolkningens og allmennhetens bruk av veien skal vektlegges.

I forhold til 2008 var det i 2009 en tredobling i antall søknader om tilleggsjord, fra 5 til 17.Av disse 17 er 1 innvilget, 3 avslått mens de øvrige er til behandling hos kommunal land­bruksmyndighet eller på høring iht. finn­marksloven.

EiendomssalgI 2009 innkom 102 søknader om kjøp av grunn. Nedgangen som ble registrert i 2008 har fortsatt inn i 2009, fra 113 til 102 saker. Av disse er 78 innvilget og 14 avslått. De øvrige er fortsatt til behandling.

Et stort eiendomssalg skjedde i 2009. Det var området Skytterhusfjellet som Sør­Varanger kommune hadde fremmet som ekspropria­

sjonssak. Arealet skal hovedsakelig benyttes til boligutbygging. Saken ble trukket da kommu­nen og FeFo kom fram til en avtale i minnelig­het. Avtalen innebar at kommunen overtok alle arealer som var regulert til utbygging og offent­lige formål, med unntak av ett mindre utbyg­gingsareal som FeFo fikk beholde. Arealer som var regulert til friområder beholdes av FeFo.

Styret vedtok i 2009 retningslinjer for FeFos behandling av landbrukssaker. Saken hadde vært på en bred høring høsten 2008. Styret åpnet for at landbruksjord etter søknad kan selges. Det skal foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle og i noen bestemte tilfel­ler avslås søknaden. For eksempel selges ikke landbruksjord som ligger tett opp til eller i kommende utbyggingsområder.

På møte i februar ga styret tilslutning til at det kunne iverksettes forhandlinger om en opsjonsavtale for et areal på Svartnes i Vardø kommune til Vardø Barents Base.

En tilsvarende, men større sak om eiendoms­

salg har pågått i lengre tid i Alta. Den omhandler Alta IF sin søknad om opsjon på eiendommen Altagårdsskogen i Alta kom­mune. Eiendommen har et areal på rundt 60 dekar og ligger svært sentralt plassert på Elvebakken, rett ved flyplassen og ikke langt fra dypvannskaia i Bukta. Styret ved­tok i juni 2009 at Alta IF skulle gis opsjon for en periode på tre år. Prisen ved salg til Alta IF skal baseres på tomteverdi gjennom tak­ster. En del av begrunnelsen for opsjonen var at kommunestyret i Alta allerede hadde gitt Alta IF enerett til å regulere eiendommen. Hovedformålet med reguleringen vil være å planlegge for ny stadion til Alta IF sitt fotball­lag i 1. divisjon.

Styret vedtok ytterligere to opsjonsavtaler i 2009 om salg av eiendom, begge i Sør­Varan­ger kommune. Den ene gjelder opsjon på et større areal til utvikling av en turistdestinasjon i Jarfjord inngått med Kirkenes eiendom AS. Det andre området gjelder opsjon på et areal til boligutbygging ved Sandnesvann også inn­gått med Kirkenes eiendom AS.

Virksomhetsområder

Sverre PavelSjef for

eiendomsavdelingen

Kommunen er den

viktigste samarbeids­partner som

lokal areal­myndighet

etter plan­ og bygningsloven

Boligutbyggingen ved Skytterhus fjellet i Kirkenes

Bild

er: H

åvar

d Lu

nd

Page 6: FeFo årsrapport 2009 samisk

10

www.fefo.no Service tlf: 09975

Eiendoms- og rettighetssikringSom stor grunneier deltar FeFo aktivt i kommuneplanprosessene. Særlig er FeFo opptatt av å komme med innspill til kom-muneplanens arealdel. Når planen blir ved-tatt av kommunestyret, vil den bestemme hvordan arealbruken kan skje på både pri-vat og FeFo-grunn.

Flere kommuner jobbet i 2009 med rullering av kommuneplanen og FeFo kom med sine innspill og deltok på møter bl.a. med Alta kommune.

I forbindelse med at arealer er vernet til nasjo­nalparker den senere tid, behandlet styret i desember om FeFo skulle fremme erstat­ningskrav etter naturmangfoldloven. Det ble ikke framsatt noe krav om erstatning da lov­verket ikke åpner for slik erstatning uten i helt konkrete tilfelle. Styret ga i sitt vedtak uttrykk for at FeFo ikke er tilfreds med dagens erstat­ningsordning for vern.

FeFo deltok som vanlig i flere kartleggingspro­sjekter i 2009. Disse foregikk i Karasjok, Kauto­keino, Sør­Varanger, Vadsø og Nesseby. FeFo deltok i prosjektene som var mest relevant.

I disse Geovekst­prosjektene samarbeider en rekke aktører, som Statens kartverk, kommu­nene, vegvesenet, kraftlagene og FeFo, om både revisjon og nykartlegging. Hensikten er å få alle som har nytte av gode og oppdaterte kart til å bidra. På denne måten får man kart­lagt større områder enn det aktørene hver for seg kunne fått til.

FeFo var part i 15 jordskiftesaker i 2009. Til sammenlikning deltok FeFo i 2008 i 14 saker.

FeFo er part i Norge Digitalt, som er den nasjonale overbygningen for all innsamling og håndtering av stedfestet informasjon (geodata) i Norge. I denne sammenheng del­tar FeFo i et fylkesgeodatautvalg. FeFo har et nært samarbeid med kommunene og Stat­ens kartverk i Finnmark om kvalitetssikring av eiendomsdata.

Eiendomsutvikling Flere hyttefelt ble klare for tildeling i 2009. Nedenfor er feltene listet opp kommunevis.

Karasjok kommuneIddjajávri 6 tomter, fortetting av eksisterende felt Njáhkájávri 6 tomter, fortetting av eksisterende felt Fielbmajohka 8 tomter, nytt feltNuvvos 4 tomter, nytt feltBáisjohnjalbmi 3 tomter, nytt felt Jorggastat 2 tomterTil sammen kom det inn 338 søknader på de 29 ledige tomtene i Karasjok.

Kautokeino kommuneVuorasjávri 26 tomter, fortetting av eksisterende felt 215 søknader om tomtGeađgejávri 21 tomter, fortetting av eksisterende felt 242 søknader om tomt

Lebesby kommune:Oksevågdalen 12 tomter, fortetting av eksisterende felt 20 søknader om tomt

Porsanger kommuneOlderfjorddalen 8 tomter, til sammen 59 søk­nader på de ledige tomtene

Tildeling av tomtene i disse feltene skjedde gjennom utlysningen i avisene og deretter loddtrekning. Søknadsmengden viser at det er interesse for nye tomter, selv om mange trekker seg når de får tildelt tomt og må betale inn grunnlagsinvesteringer som FeFo skal ha refundert. Det er kostnader til tilrettelegg­ing av området og opparbeiding av parke­ring m.v. Som eksempel nevnes Vuorašjávri hvor grunnlagsinvesteringene beløp seg til kr 114.000,­ pr tomt fordi deler av adkomstvegen måtte utbedres og bidro til høye kostnader.

Utviklingen går i retning av høyere standard i hyttefeltene. Folk ønsker vei helt fram til hytta og innlagt strøm. Dette krever mer planlegg­ing under reguleringsarbeidet og medfører høyere kostnader for tilrettelegging og dyrere inngangsbillett for hyttebyggerne.

FeFo inngikk i 2009 avtale med Norsk Hytte­utvikling AS om utvikling av en høystandard hyttefelt i Repparfjorddalen. Det samarbeides nå med Kvalsund kommune om nødvendig planavklaring. Tilsvarende avtale ble i 2008 inngått for et område i Pasvik, som nå er under regulering.

Finanskrisen har skapt usikkerhet om marke­det for denne typen eksklusive hytter, og for å gjøre prosjektene mer robuste har Norsk Hyt­teutvikling vært nødt til å endre noe på utbyg­gingsplanene.

NÆRINGEnergiEtter invitasjon fra kraftselskapene i Finn-mark, vedtok FeFos styre den 24. mars å gå sammen med kraftselskapene om å eta-blere Finnmark Kraft AS.

Finnmark Kraft skal være et rent produksjons­selskap for fornybar energi og intensjonen med etableringen er å kunne realisere flere og større produksjonsanlegg for kraft, primært vann­ og vindkraftanlegg, enn det eierselskap­ene kan gjøre hver for seg. Finnmark Kraft har førsterett til å inngå grunneieravtale med FeFo om rettigheter og grunn til nye kraftverk, noe som vil sikre størst mulig lokalt eierskap. På den måten sikrer man at inntektene av kraft­produksjon kommer Finnmark til gode.

VindkraftVed årsskiftet 2008/2009 forkastet Høy-esterett FeFos anke på lagmannsrettens erstatningsskjønn om Kjøllefjord vindpark. Det betyr at lagmannsrettens dom blir stå-ende.

FeFo har i 2009 vært i møter og forhandlinger med flere vindkraftselskap om konsesjons­søkte vindkraftanlegg. Det synes som om interessen for å inngå avtale med FeFo er blitt større, noe som kan ha sammenheng med at FeFo nå har muligheter til å realisere vind­kraftanlegg selv gjennom Finnmark Kraft, og at grunnlaget for å få ekspropriasjonstillat­else derfor er svekket. Nye avtaler forventes i 2010.

Vannkraft FeFo har inngått ny avtale med Alta Kraftlag om leie av fallrettigheter for Hakkstabben kraftverk på Seiland. Det er også forhand-let fram enighet om tilsvarende avtaler for nye småkraftprosjekter som Alta Kraftlag har søkt konsesjon for.

Søren KarlstrømAss. direktør i FeFo og leder for næring og utvikling

11

FeFo tildelte 81 nye

hyttetomter i 2009

StoroddeHyttebygging i Skaidi.

Page 7: FeFo årsrapport 2009 samisk

www.fefo.no

13

Tlf: 09975

Alle avtalene bygger på overskuddsdelings­modellen, dvs. at leien for en stor del betales i form av andel av overskuddet etter at Alta Kraftlag har fått en rimelig avkastning på sin egenkapital.

Uklare eiendomsforhold er en betydelig utfor­dring for utbygging av småkraftverk, fordi fall­rettigheter er knyttet til eiendom med grense i vassdrag. FeFo har derfor brukt betydelige ressurser på å kartlegge eiendomsforhold. I en sak i 2009 var det rekvirert grensegang for jordskifteretten, men saken ble trukket da en gjennom forhandlinger med privat grunneier ble enige om fordeling av fallrettigheter. Det arbeides med flere tilsvarende saker, og det kan bli aktuelt å bringe saker inn for jordskif­teretten for å få den nødvendige avklaringen av eiendomsgrensene.

SkogSkogtaksering:FeFo gjennomfører omfattende skogtakster på Finnmarkseiendommen for å vurdere ver­dien av denne ressursen. Skogtaksten i Alta ble ferdigstilt i 2008. Hovedtallene for taksten viste at man har 56.056 dekar med produktiv barskog i Alta, med en årlig tilvekst på 8 160 m3 . I 2009 ble det inngått kontrakt med All­skog BA om ny skogtakst for barskogarealene i Karasjok og deler av Porsanger. Denne ven­tes ferdigstilt første halvdel 2010.

Juletrær:Det ble i 2009 solgt ca 600 juletrær på rot, hen­holdsvis 300 i Karasjok og 300 i Sør­Varanger.

SkogkulturFeFo driver noe skogkultur på Finnmarkseien­dommen. I 2009 ble det drevet barskogkul­tivering på ca 1.200 dekar av eiendommen, henholdsvis i Sør­Varanger (716 dekar) og Alta kommuner (472 dekar).

Rotsalg av furu og bjørk.Drøyt 500 m3 furu ble solgt på rot i 2009. Dette salget var størst i Sør­Varanger og Alta. Mes­teparten av virket ble solgt som tynningsvirke og tømmer.

SkogbilveierDrift, vedlikehold m.m. av skogsbilveiene i Pasvik er organisert gjennom Vegrådet for skogsbilveiene i Pasvik. Dette rådet består av FeFo, Garnisonen i Sør­ Varanger, Sør­Varan­ger kommune, Fylkesmannen i Finnmark, Pas­vikdalen JFF og Pasvikdalen næringsråd. Med bidrag fra disse og offentlige skogbruksmidler ble det for 2009 utført oppgradering av 27 km av Grensefossveien og Sortbrysttjernveien. Totale anleggskostnader ble kr 1.021.625,­.

Vedutvisning:Det ble utvist 1983 vedteiger i 2009. I snitt ble det tildelt ca 6,3 m3 pr utvisning, noe som til­svarte et volum på mer enn 10 000 m3 bjørk for hele Finnmark. Veden var gratis, men søk­

ere måtte betale et utvisningsgebyr på 275,­ NOK. I tillegg åpnet man også i 2009 for hogst av lauvmakkskog i kommuner hvor man har hatt angrep av lauvmakk og lignende insekter.

BioenergiLavere kraftpriser som følge av finanskrisen, har forverret konkurransesituasjonen for bioenergi. Det har derfor ikke vært arbeidet med nye konkrete prosjekter i 2009.

FeFo selger tynningsvirke på rot til Arctic Bio AS i Alta. Selskapet selger igjen flis til Finn­mark Miljøvarme som benytter dette i sine ovner på Alta sentrum. Det er forventet større avsetning på slikt virke de nærmeste årene, med en stabilisering på rundt 4 000 m3 fast tynningsvirke. Det har også vært arbeidet mot Garnisonen i Sør­Varanger med sikte på lev­ering av flis til ny varmesentral. En beslutning om overgang til flisfyring ventes i 2010.

Grus og mineralerInntektene fra grus og mineraler var i 2009 langt høyere enn budsjettert. Dette skyl-des i stor grad tettere oppfølging av inn-gåtte avtaler, og deler av inntektene er restanser fra tidligere års uttak.

Samarbeidet med Norges Geologiske Under­søkelser (NGU) har vært videreført i 2009, og i løpet av vinteren 09/10 vil grus­ og pukkre­gisteret være oppdatert for alle kommunene

i Finnmark. Registeret vil være viktig for kom­munenes forvaltning av grus­ og pukkressur­sene, ikke minst i forbindelse med kommune­planleggingen.

De fleste av masseuttakene i Porsanger ble tildelt på nytt i 2009. Ved denne tildelingen la en stor vekt på å fordele masseuttakene på flere aktører slik at man legger til rette for reelle konkurranseforhold innenfor entrepre­nørbransjen i området.

Styret i FeFo vedtok våren 2009 retningslinjer for forvaltning av grunneiers mineraler (tidlig­ere ikke mutbare mineraler). Dette er mine­raler som eies av grunneier, i motsetning til de tunge (tidligere mutbare) metallene som eies av staten. På grunnlag av disse retnings­linjene ble det inngått to opsjonsavtaler for mineralforekomster i Finnmark. Elkem Tana fikk opsjon på kvartsittforekomster i Skall­elv, Vadsø kommune, og Kimberlitt AS fikk opsjon på diamantforekomster i Sør­Varanger. Opsjonsavtalene er tidsbegrensede.

Undersøkelsene av forekomsten av karbona­titt på Stjernøya har fortsatt i 2009, både i regi av Norges Geologiske undersøkelser (NGU Rapport 2009.061) og Universitetet for Miljø og Biomangfold (UMB). FeFo ble etter søknad tildelt VRI­midler (Virkemidler for Regional Innovasjon) til undersøkelser av forekomstens egnethet som naturlig mineralgjødsel. Under­søkelsene utføres av UMB.

Ny vei til natursteinsbruddene ved Gaskabe­aivárri og Náranaš i Kautokeino ble ferdigstilt høsten 2009, og gir muligheter for en langt mer effektiv drift.

FlaskevannavtalerGrunneier har retten til grunnvann på sin eien­dom, og FeFo har i 2009 inngått to avtaler om utnyttelse av grunnvann til flaskevannproduk­sjon; en i Nesseby kommune og en i Loppa kommune. Et tilsvarende prosjekt er under planlegging i Porsanger.

Flaskevannsprosjekt:Brønnboring ved

Hánnooaivikilden i

Karlebotn, Nesseby

12

Bilder: PSI­Water

FeFo skal sikre at en rettsmessig andel av verdi­skapningen tilfaller Finnmark ved utnyttelse av ressurser.

Dette er kilden med eksklusivt

vann som kan bli grunnlaget for et

industrieventyr for den lille bygda

Nuvsvåg i Loppa kommune.

Page 8: FeFo årsrapport 2009 samisk

124

20 19 2914

3712

4830

44

325

4116

99

361

87 91

10

121

22 27 26 37

222

90

589

5982

4

4871

25

214

125

235

63

23

Finnmarkinger Personer bosatt utenfor Finnmark

torsdag 17. juni 2010

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

torsdag 17. juni 2010

Alta

Båts

fjord

Berle

våg

Gam

vik

Ham

mer

fest

Has

vik

Kara

sjok

Kaut

okei

no

Kval

sund

Lebe

sby

Lopp

a

Mås

øy

Nes

seby

Nor

dkap

p

Pors

ange

r

Sør­

Vara

nger

Tana

Vads

ø

Vard

ø

0

30

60

90

120

150

180

210

240

270

300

2007 2008 2009

torsdag 17. juni 2010

Alta

Pors

ange

r

Kara

sjok

Kaut

okei

no

Lebe

sby

Tana

Nes

seby

Vads

ø

Sør­

Vara

nger

And

re k

omm

uner

0

30

60

90

120

150

180

210

240

270

300

2007 2008 2009

torsdag 17. juni 2010

www.fefo.no

15

Service tlf: 09975

Figur 1Felte elg på Finnmarkseiendommen i perioden 2000-09.

Figur 2Kommunevis fordeling av felte elg på Finnmarkseiendommen 2007-09.

Figur 3Antall solgte småviltjaktkort, kommunevis, på Finnmarks-eiendommen 2009. I tillegg kommer 1776 solgte kort for hele Finnmarkseiendommen.

UtmarkFeFo har grunneieransvaret for de forny-bare ressursene som vilt, fisk og skog.

StorviltjaktStorviltjakta på Finnmarkseiendommen omfatter elgjakt samt jakt og felling av bjørn, jerv og gaupe.

Forvaltningen av elgjakta er basert på gjeld­ende 4­års­bestandsplan (2007­10). Kommu­nene avgjør antall elg jegerne kan felle. Totalt 368 jaktlag søkte på elgjakt i 243 jaktfelter. Omtrent 1600 jegere var på storviltjakt på Finnmarkseiendommen i 2009. Figur 1 viser antall felte elg på Finnmarkseiendommen i perioden 2000­09, mens figur 2 viser kom­munevis fordeling for de siste 3 årene. Høsten 2009 ble det felt 669 dyr av en kvote på 825 dyr. Fellingsresultatet var en klar nedgang i forhold til resultatene fra 2008 og 2007. Ned­gangen var i all hovedsak et resultat av sterkt reduserte kvoter i Tana/Varanger­stammen som følge av resultatet fra flytelling vinteren 2009, samt opphør av dispensasjonsjakta i Øvre Anárjohka nasjonalpark. Kvotereduksjo­nen var særlig stor i Tana.

FeFo solgte jaktkort for lisensfelling av bjørn. Alle personer bosatt i Finnmark med småvilt­jaktkort kunne drive jakt på jerv og kvotejakt på gaupe. 24 personer løste lisens for jakt på bjørn. Det ble felt 1 bjørn på lisensfelling på Finnmarkseiendommen i 2009.

Etter omfattende høringer og to kontaktmø­ter med brukergruppene ble nye retningslin­jer for storviltjakta på Finnmarkseiendommen vedtatt av styret i mars 2009.

SmåviltjaktDet ble registrert 4927 solgte jaktkort på Finnmarkseiendommen kalenderåret 2009. Det reelle antallet jegere på jakt var lavere, anslagsvis 4350 jegere. Disse var fordelt på 2674 fastboende i Finnmark og 1681 tilreisende jegere.

Antallet jegere utgjorde en markert nedgang fra foregående år. Nedgangen kom hovedsak­lig av at færre tilreisende jegere løste jaktkort. Antallet tilreisende på jakt i Finnmark var like­vel på nivå med hva som var vanlig før år 2002. Totalt ble det solgt jaktkort for omtrent 2,2 millioner NOK i 2009, se figur 3.

Bestandstakseringer i august viste lave tett­het er av hønsefugl i stort sett hele Finnmark med en svak oppgang fra 2008. Totalt ble det taksert 790 km linjer i 2009. Det ble på bak­grunn av takseringsresultatene innført dags­kvote på 2 liryper, 3 fjellryper og 1 storfugl (Karasjok og Sør­Varanger). Det ble i tillegg vedtatt å innføre sesongkvote for snarefan­gere ved behov. Som følge av lave bestands­tettheter ble det innført en sesongkvote på 50 ryper per snarefanger sesongen 2009­10.

Gjennomføring av forskningsområder tilknyt­tet Rypeforvaltningsprosjektet 2006­2011 gikk som planlagt. Dette innebar blant annet bruk av friområder for rypa som forvaltnings­verktøy og bruk av SMS for løsing av jaktkort. Et samarbeid med Statskog og svenske läns­styrelsen om bruk av verktøy for mer presis fangstrapportering og kartlegging av småvilt­jaktutøvelsen ble også igangsatt. Samarbeidet vil gi muligheter for en mer lokalt tilpasset og presis småviltforvaltning på Finnmarkseien­dommen i årene som kommer.

14

Rolf KollstrømSjef for

utmarks avdelingen

Foto

: Lar

s Kre

mpi

g

–Visste du at elgjakta i Finnmark er blant norges billigste...

Page 9: FeFo årsrapport 2009 samisk

0

7500

15000

22500

30000

37500

45000

52500

60000

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

<3 kg 3-6,9 >7 Totalt

torsdag 17. juni 2010

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

1991 1992 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Nordmenn Utland Totalt

torsdag 17. juni 2010

102

56

4844

41 4036

27 26

1713 12 10

7 5 4 4

torsdag 18. mars 2010

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

1991 1992 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Nordmenn Utland Totalt

torsdag 17. juni 2010

16

www.fefo.no

17

Service tlf: 09975

InnlandsfiskeAlle finnmarkinger fisker gratis etter inn-landsfisk. Personer bosatt utenfor Finn-mark må kjøpe fiskekort.

Det ble registrert 5734 solgte fiskekort på Finnmarkseiendommen i kalenderåret 2009. Av disse ble 4277 kort solgt til utlendinger, mens det ble solgt 1457 kort til personer bosatt i Norge utenfor Finnmark, se figur 4.

Fiskekort kunne kjøpes hos lokale kortsel­gere eller via internett på www.inatur.no eller www.laksefisk.no. Nytt for året var at de fleste lokale utsalgssteder fikk digitalisert salgssys­temet slik at salget ble registrert på nett via www.scanatura.no. Salg av fiskekort via giro ble avviklet.

Avviklingen av girosalg førte til det høyeste antall fiskekort løst hos lokale kortselgere siden salg via internett ble innført i 2004. I

2003 ble det via lokale kortselgere solgt 3140 kort. Flest løste fiskekort over internett. For­enklet oversikt over fiskekortsalget fordelt på salgskanal:

2009 2008 2007 2006Girosalg: 34 807 978 1488

Websalg: 3449 3715 3197 1755

Lokal kortsalg: 2251 1170 1373 1974

Nye retningslinjer for innlandsfiske på Finn­markseiendommen var på høring i 2009. Tema for denne høringen var blant annet kartlegging av sårbare fiskeressurser, tilreisen­des muligheter for fiske med garn samt vilkår for forpaktning av vann og vassdrag. Nye ret­ningslinjer vedtas av styret i mars 2010.

Fiskestangprosjektet «Lihkkuguolli – Lykkefisken»

Gjennom fiskestangprosjektet «Guolle-lihkku – Lykkefisken» delte FeFo ut 500 fiske stenger til barn og unge på fiske i Finn-mark sommeren 2009. Prosjektet skulle sti-mulere barn og unge til å komme seg ut på tur og fiske mer.

Utdelingen av stengene skjedde i samarbeid med lokalavisene i Finnmark og lokale foren­inger og lag. Det kom mange positive tilbake­meldinger på utdelingene og tilsvarende pro­sjekt vil bli videreført også i 2010.

Figur 4Antall løste fiskekort for innlandsfiske i perioden 1991-2009.

Figur 5Antall kg laks fanget i elver på Finnmarkseiendommen 1999-2009.

Figur 6Tildelte lakseplasser i 2009 fordelt på kommunene i fylket.

Hvem sier at lykken må være å kysse en frosk...?

Bild

e: R

ache

l Erik

stad

Sør­

Vara

nger

Lebe

sby

Gam

vik

Tana

Alta

Nor

dkap

p

Pors

ange

r

Mås

øy

Lopp

a

Berle

våg

Vads

ø

Has

vik

Kval

sund

Nes

seby

Vard

ø

Båts

fjord

Ham

mer

fest

Visste du at det er gratis for finnmarkinger å fiske i alle de

60.000innlands­

vannene som er i fylket...

Page 10: FeFo årsrapport 2009 samisk

9

18

19

30

33

44

49

81

torsdag 18. mars 2010

9

18

19

30

33

44

49

81

torsdag 18. mars 2010

Innkjøp av utstyrTurkasse, turkort, premieringTurer, arrangement, aktivitetInformasjonKurs i jakt, fiske, friluftslivNatursti, tursti, løyper, skiløypeTilretteleggingAktiviteter for barn/ungdom/familie/særlige behov

18

www.fefo.no Service tlf: 09975

Laksefiske i elvFeFo har grunneierretten i om lag 50 vass-drag med laks, sjøørret og sjørøye. Disse vassdragene forpaktes av lokale organi-sasjoner innenfor rammene av finnmarks-loven og retningslinjer vedtatt av styret i FeFo.

Sesongen 2009 ble et middels godt år (se figur 5), selv om begynnelsen av sesongen var pre­get av dårlig fiske. Med tanke på at begrens­ningene som er gjort i fisket de siste årene ikke vil bli synlige før etter 5 til 7 år, så er FeFo optimistiske for det fremtidige laksefisket i Finnmark.

FeFo har også det siste året vært opptatt av å få i gang arbeidet med driftsplaner i de for­paktede vassdragene, samtidig som vi ser at noen har rullert sin første driftsplan. Arbeidet går sakte fremover og det er fortsatt flere for­paktere som ikke har startet arbeidet. FeFo har som mål å få igangsatt flere prosesser i 2010. I november ble det i samarbeid med Norske Lakseelver arrangert et seminar for FeFos for­paktere. Tema for seminaret var driftsplan­arbeid og villaksforvaltning. 31 personer fra lokale forpaktere deltok på dette seminaret. Tilbakemeldingene fra seminaret var meget

positive og flere uttrykte at det eksisterer et behov for en slik møteplass. FeFo ønsker derfor å arrangere et slikt seminar årlig, hvor aktuelle problemstillinger tas opp til disku­sjon. Seminaret er ment å være en arena for utveksling av erfaringer og en anledning for den lokale forpakter til å øke sin kompetanse.

SjølaksefiskeI Finnmark er det 5400 km kystlinje og det finnes omtrent 1600 registrerte lakse-plasser på Finnmarkseiendommen. 492 av dem var i bruk i 2009, fordelt på 306 sjølak-sefiskere.

I 2009 kom det inn ca. 140 søknader. Alle lak­seplassene i en kommune fornyes hvert tre­dje år, og i 2009 var det Vardø, Loppa, Hasvik, Kvalsund, Lebesby, Gamvik og Båtsfjord som sto foran fornying. De fleste søknadene ble innvilget for tre år. Det kom også inn søkna­der om lakseplasser fra andre kommuner enn de som skulle fornyes, og i disse ble det utvist lakseplasser for ett eller to år.

Selv om søknadene innvilges for flere år må FeFo sende ut avtale om lakseplass hvert år. Offentlige myndigheter krever at FeFo regis­trerer all fiske med faststående redskap innen

15. april hvert år. Fylkesmannen sender fangst­dagbok til fiskerne.

Grønne midlerStøtteordningen «Grønne Midler» har eksistert i 3 år, i perioden 2007-2009. Til nå har FeFo delt ut 2,5 millioner. I mange til-feller har FeFo støttet tiltak sammen med andre, slik at midlene har vært med på å generere tiltak for mange millioner kroner.

Midlene bidrar til økt friluftsliv i Finnmark, og har utløst mye dugnadsarbeid og realisering av prosjekter som får folk med på friluftslivs­aktiviteter. Ordningen er gjennomgående blitt positivt mottatt i lag og foreninger.

Mange opplyser at tiltakene ikke ville vært gjennomførbare dersom de ikke hadde fått grønne midler.

I 2009 fikk FeFo inn 85 søknader totalt på til sammen 2,3 millioner kroner. Av disse ble 60 innvilget, med mellom kr 2.000 og kr 70.000 i tilskudd per prosjekt/tiltak, til sammen nær 1 million kroner.

Eksempler på tiltak som er støttet er frilufts­arrangementer og camper for barn/familier, merking av turstier, turkort og turkassepro­sjekter, turorientering, turkart, turmarsjer og turskirenn, kurs og opplæring innen for jakt, fiske og friluftsliv, tilrettelegging og informa­sjonstiltak.

19

Team FinnmarkFeFo er stolt sponsor av Team Finnmark. På det store bildet ser vi Finn Hågen Krogh

som har hatt en fantastisk sesong med bl.a gull på stafett i junior­VM og sølv i NM­

cupen, bare slått av Thomas Northug. Foto: Jarle Mjøen

FeFo-CupUnder ser vi kampscener fra FeFo­cupen som vi er hovedsponsor for. Fotballturnerin­

gen samler 80 lag med 1000 unge spillere mellom 6 ­18 år i Kirkenes. Det kommer

omtrent 3000 mennesker innom Barentshallen for å overvære øst­Finnmarks største

sportsarrangement, som også får besøk av fotballspillere fra Russland.

Lihkkoguolli- Lykkefisken

Her får elever ved

Mehamn barneskole

utdelt fiskestenger i

forbindelse med

prosjektet.

Figur 7Kategorier som er støttet med grønne midler

I 2009delte vi ut 1 million kroner til

tiltak for økt friluftsliv

Page 11: FeFo årsrapport 2009 samisk

20

www.fefo.no

21

Service tlf: 09975

Styrets årsberetning 2009

Opplysninger om virksomheten og lokaliseringFinnmarkseiendommen Finnmárkkuopmo­dat (FeFo) har sin virksomhet innen områd­ene eiendom og utmarksvirksomhet.

Eiendomsaktiviteten omfatter bortfeste av grunn til bolig­, fritids­ og næringsformål, utleie av grus­ og mineralforekomster, utleie av vind­ og vannfallrettigheter og salg av eiendom.

Utmarksdelen omfatter aktiviteter knyttet til jakt og fiske, samt skogsvirksomhet.

Organisasjonen er lokalisert med hoved­kontor i Lakselv og avdelingskontorer i Alta, Vadsø, Nesseby, Kirkenes og Karasjok.

Styrets arbeidStyret har i 2009 bestått av:­ Erling Fløtten, leder ­ til 26.03.2009­ Harald Larssen, leder ­ fra 26.03.2009 ­ Berit Ranveig Nilssen, nestleder ­ Tormod Bartholdsen ­ til 26.03.2009­ Lise Svenning ­ fra 26.03.2009 ­ Inga Manndal­ Josef Vedhugnes­ Per A Bæhr

Det har vært avholdt 7 styremøter i 2009 og behandlet 79 saker. Styremøtene har vært lagt til ulike steder i fylket .

Styret har gjennomført kontaktmøter med Sametinget og fylkestinget, og det har vært avholdt opplæringsseminar for nye styre­ og varamedlemmer.

Med formål å stimulere til økt friluftsliv har FeFo i 2009 delt ut kr 973.000 i tilskudd knyt­tet til «grønne midler».

Strategisk planArbeidet med en intern evaluering for å vur­dere måloppnåelse knyttet til vedtatt stra­tegi ble avsluttet i 2009. Dette arbeidet har gitt styret nyttig informasjon og bekreftet at FeFo langt på vei har oppnådd målene i stra­tegisk plan for 2007­2010.

Redegjørelse for forutsetningen om fortsatt driftForutsetning om fortsatt drift ligger til grunn for utarbeidelsen av årsregnskapet.

Redegjørelse for årsregnskapetFeFos årsregnskap viser et overskudd på 35,4 millioner før skatt og kr 25,8 millioner etter skatt. Dette resultatet er ca. 22 millioner kro­ner høyere enn i 2008 og resultatøkningen skyldes hovedsakelig to store arealavståel­ser, erstatning areal Gartefjellet fra Kjølle­fjord Vindpark og oppgjør erverv av areal Skytterhusfjellet fra Sør Varanger kommune.Lån fra staten v/ AID på 5 millioner kroner er tilbakebetalt i sin helhet i 2009.

FeFo har videreført prosjekter innen forsk­ning og utvikling, og har i 2009 kostnadsført løpende utgifter på til sammen kr 449.604 til slike prosjekter. Dette er prosjekter som er knyttet til selskapets produkter innen små­vilt og grus/mineraler, og som forventes å gi forbedret avkastning på lengre sikt.

Etter styrets mening gir årsregnskapet et rettvisende bilde av FeFos eiendeler, gjeld og resultat.

Styret foreslår at årets overskudd på kr 25.809.897 overføres annen egenkapital.

Eierandeler i andre selskapI tillegg til datterselskapet FeFo Energi AS hvor FeFo har 100 % eierandel og Fjellstuene AS hvor FeFo har 20 % eierandel, har FeFo i 2009 kjøpt aksjer i Finnmark kraft AS tilsvar­ende 12,5 % eierandel. Når generalforsam­lingen i Finnmark Kraft AS i h.h.t. aksjonær­avtalen vedtar en rettet emisjon, har FeFo forpliktet seg til en innbetaling på ytterligere kr 250.000.

Finansiell, markeds- og likviditetsrisikoFeFo er i liten grad eksponert for finansiell risiko. FeFo ikke eksponert for valutarisiko. FeFo vurderer likviditeten i selskapet som god og jobber aktivt med et økende fokus på gode innkrevningsrutiner og forfalte for­dringer.

Organisasjon, miljø og likestillingFeFo har i løpet av 2009 holdt antall ansatte stabilt med 34 medarbeidere, fordelt på 14 kvinner og 20 menn. Styret består av 3 kvin­ner og 3 menn. FeFo har i 2009 øket sin kvin­neandel fra 37,5 til 42,5 %.

I forbindelse med rekruttering av nye medar­beidere jobber FeFo aktivt for å øke kvinne­andelen og utfordringer knyttet til likestill­ing vil bli tatt med i det videre strategiarbeid.De lovmessige pålegg for ansattes pensjon er ivaretatt.

Sykefravær i FeFo har i 2009 vært på 5 % av den totale arbeidstid, noe som er en ned­gang på ca. 2 % fra 2008.

Det har ikke vært registrert noen arbeidsre­laterte ulykker eller skader i FeFo løpet av 2009.

FeFo er en inkluderende arbeidslivsbedrift (IA).

Ytre miljøFeFo driver i egen regi ikke virksomhet som i betydelig grad påvirker det ytre miljøet. Andre aktører, både kommersielle og ikke kommersielle, driver imidlertid virksomhet basert på FeFos ressurser som kan ha negativ innvirkning på det ytre miljøet. Som grunn­eier har FeFo et medansvar for at denne virk­somheten drives på en bærekraftig måte.Skogdrift drives i samsvar med allment aner­kjente bærekraftige prinsipper i skogbruket, og under oppsyn av Skogoppsynet.

Jakt og fiske kan medføre en negativ bestandsutvikling for vilt­ og fiskebestander, selv om høstingen skjer i samsvar med offentlige reguleringer. For å sikre en bære­kraftig høsting bistår FeFo sterkt i arbeidet med interkommunale forvaltningsplaner for storvilt og forvaltningsplaner for lakse­elver. FeFo har også innført reguleringer av småviltjakta for å sikre rypebestanden. Det arbeides nå med å utvikle et regulerings­regime for innlandsfisk.

Også virksomhet basert på FeFos mineral­ressurser kan medføre skader på det ytre miljø. FeFo har derfor et nært samarbeid med Direktoratet for mineralutvikling om tilsyn med slik virksomhet basert på FeFos ressurser, for å påse at virksomheten drives forsvarlig både miljømessige og sikkerhets­messige. Det gjøres også et arbeid med å rydde opp i nedlagte massetak, og med å sikre at det blir satt av penger til nedlegging av massetak som fortsatt er i drift.

Endret bruk av utmarkSøknader om grunn som ikke er i tråd med kommunale planer behandles iht. Sameting­ets retningslinjer om endret bruk av utmark. I 2009 omfattet dette omkring 24 saker. I all hovedsak dreier det seg om små arealer i form av enkelttomter til bolig og lignende. I saker hvor det søkes om større areal som ikke er planlagt setter FeFo vilkår om utarbeid­else av reguleringsplan. Planen forutsettes utarbeidet i samsvar med finnmarksloven § 4 og Sametingets retningslinjer.

Tormod Bartholdsen

Per A. Bæhr

Inga Manndal

Lise Svenning

Josef Vedhugnes

Harald Larssen

Erling Fløtten

Berit Ranveig Nilssen

Page 12: FeFo årsrapport 2009 samisk

Årsregnskap 2009

2322

Tlf: 09975www.fefo.no

Resultatregnskap 2009 2008 Salgsinntekt 74.015.347 38.728.104 Annen driftsinntekt 2.656.043 887.784 Sum inntekter 76.671.390 39.615.888 Lønnskostnad 20.614.215 17.725.150 Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 405.739 302.558 Annen driftskostnad 22.652.292 16.876.163 Driftsresultat 32.999.144 4.712.017 Annen renteinntekt 2.495.705 1.195.642 Annen rentekostnad -89.740 ­277.176 Ordinært resultat før skattekostnad 35.405.109 5.630.483 Skattekostnad på ordinært resultat -9.595.211 ­2.027.112 Ordinært resultat 25.809.897 3.603.371 Årsresultat 25.809.897 3.603.371 Anvendelse av årsresultatet Annen egenkapital 25.809.897 3.603.371 Sum anvendelse 25.809.897 3.603.371

Balanse 2009 2008 Eiendeler ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Fallrettigheter 574.000 574.000 Utsatt skattefordel 1.340.472 997.331 Sum immaterielle eiendeler 1.914.472 1.571.331 Varige driftsmidler Grunneiendommer 3.069.776 3.069.776 Bygninger 1.130.338 1.009.684 Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lignende 780.625 494.325 Sum varige driftsmidler 4.980.739 4.573.785 Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler 1.456.102 1.206.102 Forskuddbetalte kostnader vedr. hyttefelt 2.469.885 2.976.503 Andre fordringer 49.360 ­54.882 Sum finansielle anleggsmidler 3.975.347 4.127.723 Sum anleggsmidler 10.870.558 10.272.840 OMLØPSMIDLER Varer 189.000 0 Fordringer Kundefordringer 4.072.680 2.812.989 Andre fordringer 5.340.639 4.883.000 Sum fordringer 9.602.319 7.695.989 Bankinnskudd, kontanter og lignende 50.882.089 18.440.230 Sum omløpsmidler 60.484.408 26.136.219 Sum eiendeler - 71.354.966 36.409.059

Page 13: FeFo årsrapport 2009 samisk

www.fefo.no Service tlf: 09975

KPMG AS Sentrumsparken 4 P.O. Box 1260 N-9505 Alta

Telephone +47 04063 Fax +47 78 44 63 10 Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627MVA

Til kontrollkomiteen i Finnmarkseiendommen

REVISJONSBERETNING FOR 2009

Ledelsens ansvar og revisors oppgaveVi har revidert årsregnskapet for Finnmarkseiendommen for regnskapsåret 2009, som viser et overskudd på kr 25 809 897. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge er anvendt ved utarbeidelsen av regnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av selskapets styre og daglig leder. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav.

Grunnlag for vår uttalelseVi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse.

UttalelseVi mener at• årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av

selskapets finansielle stilling 31. desember 2009 og av resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge

• ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger

• opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.

Alta, 23. mars 2010 KPMG AS

Stig-Tore Richardson Statsautorisert revisor

KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative(“KPGM International”), a Swiss entity.

Statsautoriserte revisorer - medlemmer av Den norske Revisjonsforening

Offices in:

Oslo Bodø Alta Arendal Bergen Elverum Finnsnes Hamar

Grimstad Haugesund Kristiansand Larvik Mo i Rana Molde Narvik Røros

Sandefjord Sandnessjøen Stavanger Stord Tromsø Trondheim TønsbergÅlesund

2524

Egenkapital og gjeld 2009 2008 EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Innskutt annen egenkapital 6.746.776 6.746.776 Sum innskutt egenkapital 6.746.776 6.746.776 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 43.015.164 17.205.267 Sum opptjent egenkapital 43.015.164 17.205.267 Sum egenkapital 49.761.940 23.952.043 GJELD Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 2.525.144 1.216.785 Sum avsetning for forpliktelser 2.525.144 1.216.785 Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld 0 73.000 Sum annen langsiktig gjeld 0 73.000 Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 0 4.346.052 Leverandørgjeld 1.498.988 679.289 Betalbar skatt 9.938.432 2.329.868 Skyldige offentlige avgifter 920.918 1.051.447 Annen kortsiktig gjeld 6.709.543 2.760.574 Sum kortsiktig gjeld 19.067.881 11.167.230 Sum gjeld 21.593.025 12.457.015 Sum egenkapital og gjeld 71.354.966 36.409.059