FeFo årsrapport 2010 norsk

Årsrapport2010

årsrapport 2009

Årsrapport 20102

utgiver:

Finnmarkseiendommen – Finnmárkkuopmodat, Torget, 9711 Lakselv l [email protected] l www.fefo.no forsidefoto: Bjarne Riestodesign og ombrekning: Morten Hernæs, 07 Aurskogtrykk: 07 Aurskog

Grunntanken bak logoenFinnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) har i sin logo valgt en symbolikk som inkluderer alle tider og alle folkegrupper.

Fargene er hentet fra både det samiske og det norske flagget, som et tegn på at FeFo føler slektskap til og ansvar for så vel samer og kvener som etniske nordmenn.

Den sirkulære formen er et hovedelement i logoen. Dette viser til så vel sameflaggets sol-symbol, som til sirkelens solide og trygge omslutning.

Sirkelen er i FeFos logo åpnet opp, og slipper inn nordlyset i det norske og det samiske flaggets farger. Denne referansen viser til den inkluderende holdning som skal prege FeFo, og bringer også tankene mot all den kraft som bor i den polare naturens magiske fenomener.

Mens farger og symbolikk har kulturhistoriske referanser, gir estetikken et moderne inntrykk. Vi har historien med oss, men sikter mot fremtiden.

Det er tross alt dit vi skal.

www.fefo.no / tlf 09975 3

Forord

foto: arne johanson / colourbox. com

For FeFo har 2010 vært et godt og utfordrende år. Det har vært tøffe tak og mye fokus på FeFo i de 4,5 årene FeFo har eksistert. I 2010 gikk perioden for FeFos førstegenerasjons strategiske plan ut. I den forbindelse har Norut, Alta gjennomført en omfattende evaluering av FeFos virksomhet. Hovedkonklusjonen i evalueringen er at FeFo har løst sin samfunns- oppgave på en god måte og i tråd med formålet i Finnmarksloven. Vi som til daglig arbeider i FeFo er selvfølgelig glad for en slik tilbakemelding. Det gir oss motivasjon og pågangsmot, slik at vi framover kan gjøre en enda bedre jobb for FeFo med sikte på å realisere formålet med Finnmarks- loven som er å drifte FeFo til beste for innbyggerne i Finnmark og som grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv.

Ny strategisk plan blir vedtatt i 2011. Den vil danne grunnlaget for FeFos arbeid i årene framover.

Hensikten med årsrapporten er å gi finnmarkingene og andre informasjon om utfordringene og arbeidet i 2010.

God lesning!Lakselv 1. april 2011

Jon Meløydirektør

Årsrapport 20104

årsrapport 2010Hva er FeFo?I innledningen kan det være formålstjenlig å se litt på Finnmarksloven og hvilken organisasjon Stortinget har vedtatt at FeFo skal være. FeFo er et eget rettssubjekt med sete i Finnmark og som skal forvalte grunn og naturressurser med videre som den eier i samsvar med lovens formål og reglene i Finnmarksloven for øvrig.

Ot.prp. nr. 53, side 7 sier noe om hva FeFo er:Finnmarksloven innebærer at finnmarkingene heretter skal utøve eierrådigheten, mens kommunale og statlige myndigheter skal ut- øve myndighet.

I kommunikasjonen med befolkningen i Finnmark og med offentlige myndighets-organer er det ofte nødvendig å understreke FeFos rolle som grunneier, da svært mange har en oppfatning om at FeFo utøver offentlig forvaltning og driver offentlig myndighetsutøvelse.

Justisdepartementet drøfter dette i brev av 29.02.2008

Når det Ot.prp, s 107 brukes uttrykket «for-valtning» i betydningen forvalte verdier på samme måte som i lovens tittel og i §1, 6, 9 og 26 jf. uttrykk som eiendomsforvaltning, kapitalforvaltning, og for så vidt «forvalte sitt pund» og ikke i betydningen øvrighet eller offentlig myndighetsutøvelse.

ØkonomiFeFo hadde i 2010 et overskudd på ca. 4,6 millioner kr og betaler ca. 2,3 millioner kr i skatt. En viktig konsekvens av Finnmarks- loven og det regionale eierskapet til natur- ressursene, er at et eventuelt overskudd av grunneiervirksomheten blir i Finnmark.

FeFo drifter verdier som tilhører alle finnmarkinger. Ved salg av areal er det derfor viktig at FeFo krever en riktig pris, slik at FeFo ikke overfører verdier fra fellesskapet til den enkelte kjøper av arealet, men sørger for at verdiene tilfaller hele Finnmarksamfunnet.

FeFo er selvfinansierende og mottar ingen driftstilskudd fra staten. Dette betyr likevel ikke at FeFo på alle områder er opptatt av å tjene mest mulig, men innebærer at FeFo må ha kontroll over egen økonomi. Overskuddet i 2010 viser at FeFo har god økonomistyring og kontroll over egen økonomi.

FeFos overskudd vil bli disponert til beste for innbyggerne i Finnmark. I den forbindelse har FeFo i 2010 fått Asplan Viak til å utrede ulike alternativer for bruk av overskuddet. I løpet av de neste årene vil dette bli fulgt opp, slik at FeFos overskudd kan være med på å utvikle Finnmark til et enda bedre sted å bo i.

Friluftsliv under magisk himmel. foto: lena kristiansen


Vår i pasvik. foto: yngve beddariNår det gjelder drifta av de fornybare natur-ressursene: skog, vilt og fisk, har ikke FeFo som målsetning å få et overskudd, men å drive med balanse. Rimelig/gratis ved, jakt, fangst og fiske for finnmarkingene er videre-ført i 2010. Gebyrer og avgifter på disse produktene dekket i 2010 kun deler av FeFos kostnader med å administrere ordningene. Underskuddet i drifta av de fornybare ressursene innen jakt og fiske dekkes av overskuddet fra festeinntekter, grus og mineralinntekter. FeFo foretar en bevisst kryssubsidiering av utmarksaktivitetene med formål å holde et lavt prisnivå.

Innenfor andre ressursområder som vind- og vannkraft, grus, mineraler og grunnarealer vil FeFos fokus være å sikre langsiktige inntekter til fellesskapet. Det at FeFo er en aktiv grunneier er viktig for Finnmark, da en aktiv grunneier vil kunne tilrettelegge for lokalisering av nye arbeidsplasser, regionalt eierskap og lokal verdiskapning.

FeFo ønsker å fremme en utvikling i Finnmark og ikke framstå som en passiv råvareleverandør som lar kommersielle aktører ta ut fylkets råvarer til en lav pris for selv å ta ut gevinsten.

Samarbeid med andreFeFo har svært mange samarbeids- parter. Det viktigste samarbeidet er

med kommunene, som har det overordna ansvaret for arealdisponeringa gjennom plan- og bygningsloven. Plan- og bygnings-loven gir kommunene full styring med arealbruken i kommunen. FeFos rolle som grunneier er å følge opp og etterleve kommunenes arealplaner.

På andre områder har FeFo et omfattende samarbeid med mange offentlige myndig-heter, interesseorganisasjoner, lokale lag og foreninger og næringslivet. Som aktiv grunneier må FeFo gjennom samarbeid og partnerskap sikre at ressursutnyttelsen og verdiskapningen kommer befolkningen i Finnmark til gode. Ved eierengasjement og gode partnerskap kan FeFo fremme utnyttelse av grunnressursene på en bærekraftig måte og derved fylle Finnmarkslovens formål.

Sammensetning og arbeidet i FeFos organerStyret Styret har hatt følgende sammensetning i 2010:

Oppnevnt av Finnmark fylkeskommune:Leder Harald Larssen – Lisbeth Sandtrøen som personlig varamedlemInga Manndal – Knut Mortensen som personlig varamedlemLise Svenning – Svein Iversen som personlig varamedlem

Oppnevnt av Sametinget:Nestleder Toril Bakken Kåven – Isak Ole Hætta som personlig varamedlemNils Johan Gaup – Elisabeth Hegge Guttorm som personlig varamedlemKlemet Erland Hætta – Elin Henriksen som personlig varamedlem

Årsrapport 20106

årsrapport 2010

Arbeidet i styretStyret har avholdt seks ordinære styremøter og to telefonstyremøter og behandlet 82 saker.

Av viktige saker, som har vært behandlet i styret i 2010. Kan nevnes retningslinjer for FeFos forvaltning av innlandsfisk, fordeling av elgkvoter mellom innenbygds- og utenbygdsboende, endringer i retnings- linjene for tildeling av grønne midler, for regningslinjene for forpaktning av laksevassdrag og for forvaltning av sjølakse- fiske. Styret har gitt høringsuttalelse til ulike verneforslag og til statlige reguleringer og forskrifter for fiske etter anadrome laksefisk.I tillegg har styret behandlet en rekke saker vedrørende salg av areal, blant annet i Alta og i Kirkenes.

Styret gjennomførte et møte med stats- sekretær Heidi Sørensen i miljøvern-departementet for å drøfte de pågående verneprosessene som foregår i Finnmark i medhold av naturmangfoldloven. Styret ga der uttrykk for at FeFo ikke ønsket mer båndlegging av Fe-Fo-grunn

Styrets møter med andreSametinget og fylkestinget er i Finnmarks- loven gitt mandat til å oppnevne tre medlemmer hver til styret. I 2010 ble det gjennomført to kontaktmøter på politisk

nivå med Sametinget og fylkeskommunen, der utfordringene for FeFo ble drøftet. I tillegg ble det avholdt flere møter mellom fylkeskommunen, Sametinget og FeFo på administrativt nivå.

Av saker som ble drøftet på kontaktmøtene var anvendelse av et eventuelt overskudd, ekstern evaluering av FeFo, samt opplegget for utarbeiding av ny strategisk plan for 2011–. Styret blir invitert til en rekke ulike møter på mange nivå. Styret har prioritert å møte regionale og kommunale politiske organer, men har også vært imøtekommende overfor andre.

KontrollkomiteenKontrollkomiteen hadde følgende sammensetning i 2010:

Oppnevnt av staten:første halvår

Kristin Normann, – Hans Petter Graver som leder personlig varamedlem

andre halvår

Kristin Bjella – Hans Petter Graver som personlig varamedlem

Oppnevnt av Fylketinget:Eva Danielsen Husby – Einar Johansen som personlig varamedlem

Oppnevnt av Sametinget:Josef Vedhugnes – Synnøve Solbakken- Härkönen som personlig varamedlem

illustra

sjon

sfoto: la

rs h. krem

pig


Arbeidet i kontrollkomiteenKontrollkomiteen er et internt organ i FeFo som skal føre tilsyn med styrets virksomhet. Blant annet går kontrollkomiteen systematisk gjennom alle styreprotokoller for å påse at styrets vedtak er innenfor Finnmarksloven og annen lovgivning. I tillegg skal kontroll-komiteen godkjenne FeFos årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning. Kontrollkomiteen har holdt fire møter i løpet av året og behandlet 12 saker.

Prioriterte arbeidsoppgaver i 2010Evaluering Styret engasjerte i 2010 Norut, Alta for på fritt grunnlag å evaluere FeFos virksomhet. Resultatet forelå i juni 2010.

Noruts sammendrag av evalueringen er som følger:

Hovedspørsmålet for denne evalueringen har vært om FeFo har utført sitt samfunnsoppdrag, og vår konklusjon er, ja, FeFo har i det store og hele utført sitt samfunnsoppdrag på en bra måte. FeFo har vært spesielt god på den delen av oppdraget som går på å følge opp loven og dens intensjon, og har lagt et godt grunnlag for gode interne rutiner og prosesser. Den delen av samfunnsoppdraget som er rettet mot FeFos omgivelser, det å nå ut med sitt budskap og ha gode relasjoner til omverden, har etter vår mening et forbedringspotensial. Dette gjelder i særdeleshet forholdet til ett av oppnevnings- organene – fylkeskommunen, og kommunika-sjonen ut til media og allmennheten. I noen grad gjelder det også enkelte brukergrupper, men her mener vi å se en utvikling i positiv retning. FeFo er ikke helt i mål med å skape legitimitet for sitt virke og tillit i forhold til alle sine omgivelser.

Arbeidet med strategisk plan I 2010 ble det igangsatt et arbeid med fornying av FeFos strategiske plan. Grunn-laget for arbeidet var Norut-evalueringen og de erfaringene som FeFo har hatt i forbindelse med oppfølgingen av den strategiske planen for 2007–2010. For å få innspill i forhold til planen ble det arrangert åtte åpne folkemøter rundt omkring i fylket. I tillegg ble et utkast sendt ut på brei høring. Uttalelsene fra de mange høringsinstans-

ene ble deretter vurdert og innarbeidet i planen. I tillegg har Sametinget og Finnmark fylkeskommune bidratt i arbeidet både på administrativt og politisk nivå. FeFos strategiske plan ble på styremøtet 1. april 2011 vedtatt og vil være med på å styre FeFos virksomhet i årene framover.

InformasjonFeFo har i 2010 utviklet en helt ny internettside. Siktemålet har vært å gjøre internettsiden mer brukervennlig, slik at brukerne lettere finner fram til relevant informasjon og til de ulike tjenestene som FeFo tilbyr.

AnsatteFeFo har nå 35 ansatte. Antall ansatte økte med én fra årskifte 2010/11. Dette for å styrke arbeidet med forvaltning av utmarks- ressursene og som også innebærer økt bemanning ved hovedkontoret i Lakselv fra 1. januar 2011.

FeFo har liten utskiftning av ansatte. Dette gir nødvendig stabilitet og ro i organisasjonen som er helt avhengig av personalets samlede faglige kompetanse og erfaring. Personalet er den viktigste ressursen for å kunne i vareta de sammen-satte og utfordrende arbeidsoppgaver FeFo er satt til å utføre. Det foretas en fortløpende vurdering av organisasjonens kompetanse- behov og kapasitet uten at det per dato foreligger planer for en økning av antall ansatte i FeFo.

Strategisk planvedtatt 1. april 2011

FeFos nye strategiske plan blir vedtatt i første kvartal i 2011. Den blir utgitt i mai 2011.

I 2010 fikk FeFo nye internettsider med fokus på brukervennlighet.

Årsrapport 20108

FeFos virksomhetsområderFeFos virksomhet er delt inn i tre hoved- områder – grunn og rettigheter, næring og utmark. For øvrig finnes ulike stabs- funksjoner som økonomi, personal, informasjon, IKT og tolking.

grunn og rettigheterFeFo har grunnbokshjemmelen, dvs. er eier av 46 600 kvadratkilometer eller ca 96 % av Finnmark fylke. Grunnforvaltningen er delt inn i følgende aktivitetsområder:l festekontrakterl festesøknaderl eiendomssalgl eiendomsutviklingl eiendoms- og rettighetssikring

I 2010 mottok FeFo i alt 1274 søknader om tillatelse til bruk av grunn og tilhørende rettigheter. Dette er en liten nedgang fra 2009 da det kom inn 1431 søknader.

FestekontrakterFeFo har i overkant av 12 000 løpende kontrakter. Formålet med kontraktene er at FeFo leier ut grunn til ulike tomteformål slik som boligtomter, hyttetomter, land- bruksjord og næringstomter. Den som fester tomt betaler en årlig leie, festeavgift, for å disponere arealet.

Forvaltning av kontraktsmassen består i saksbehandling i forbindelse med overføring av kontrakter når hus og hytter skifter eier ved salg eller arv, oppfølging av kontrakts- vilkår, regulering og innkreving av festeavgift, oppdatering av festeregisteret og kontakt med advokater, eiendomsmeklere og Statens kartverk tinglysingen.

I 2010 ble det behandlet 415 saker om overføring av festerett, som er en liten nedgang i forhold til 2009 hvor det var 436 overføringer.

FeFo regulerer festeavgiftene i tråd med endring i kroneverdien det vil si i tråd med endring i konsumprisindeksen. Intervallene for regulering er fastsatt i festekontrakten.

På bakgrunn av en inkassosak i 2009 som skapte mange medieoppslag vedtok styret i 2010 nye rutiner for innkreving av festeavgift for boligtomter.

FestesøknaderFeFo behandler søknader om grunn med videre i tråd med Finnmarksloven og Same-tingets retningslinjer for endret bruk av utmark. Som hovedregel ønsker FeFo at søknadene skal være i tråd med kommunale planer. Innvilges søknaden etableres et rettighetsdokument som normalt er en festekontrakt.

I 2010 mottok FeFo 50 søknader om bolig-tomt. 30 ble det innvilget og ni er under behandling. Elleve søknader er avslått.

Det innkom 76 søknader om hyttetomter utenfor de utlyste hyttefeltene. 38 fikk innvilget søknaden. 20 har fått avslag. De øvrige søknadene befinner seg på ulike stadier i saksbehandlingen eller så har søker ikke akseptert tilbudet.

I forhold til 2009 er det en liten nedgang i antall søknader om tilleggsjord eller beiteareal, fra 17 til 14. Av disse 14 er to innvilget, tre avslått mens de øvrige er til behandling hos kommunal landbruks- myndighet eller på høring henhold til Finnmarksloven.

FeFo fikk i 2010 inn en søknad fra Norsk Caravan Club avdeling Alta om etablering av caravanoppstilling på arealet avsatt i reguleringsplanen for Silis hyttefelt i Kautokeino kommune. Det forventes at festekontrakt vil bli opprettet og arealet tilrettelagt med tilskudd fra FeFo i 2011.

virksomhetsområder

sverre pavelleder for grunn og rettigheter

illustrasjonsfoto: lena kristiansen


altadalen (t.v.) og altagårdsskogen. foto: arne johansen og fefo

illustrasjonsfoto: arne johanson

EiendomssalgI 2010 innkom 63 søknader om kjøp av grunn. Nedgangen som ble registrert i 2008 har fortsatt inn i 2009 og i 2010, fra 113 til 102 saker og nå til 63 i 2010. Av disse er 22 innvilget og åtte avslått. De øvrige er fortsatt til behandling eller saken er avsluttet fordi søker ikke har akseptert tilbudet.

FeFo har i løpet av året vært i forhandlinger med Helse Finnmark om mulig tomt til etablering av nytt sykehus i Sør-Varanger, nærmere bestemt i tilknytning til Kirkenes-området. Det ble senhøsten 2010 inngått en opsjonsavtale om et egnet areal for nytt sykehus. Tomtevalget skjedde i full forståelse med kommunen som plan- og bygnings-myndighet.

Alta kommune har regulert et FeFo-areal til boligutbygging, Gakorimyra sør. Kommunen ga tidlig uttrykk for at man ville kjøpe arealet. FeFo har fulgt dette opp med forsøk på å avvikle en eksisterende festekontrakt for arealet. Dette vil FeFo sannsynligvis finne en løsning på i løpet av første halvår 2011. Forhandlinger med kommunen om kjøp av det regulerte området ble gjennomført fram til årsskiftet, og fortsatte inn i 2011 uten at kommunen og FeFo var blitt enige. Grunnlaget for prisforhandlingene er to uavhengig tomteverditakster.

En annen stor sak om eiendomssalg har også pågått i lengre tid i Alta. Den omhandler Alta IF sin søknad om opsjon på eiendommen Altagårdsskogen. Styret vedtok i juni 2009 at Alta IF skulle gis opsjon for en periode på tre år.

I forbindelse med kommunens rullering av kommuneplanen valgte kommunen i løpet av første halvår 2010 å trekke tilbake Alta IFs tillatelse til regulering av Altagårdsskogen. Spørsmålet om opsjon falt dermed bort.

Eiendoms- og rettighetssikringFeFo som stor og dominerende grunneier deltar aktivt i kommuneplanprosessene for å ivareta FeFos interesser. Særlig er FeFo opptatt av å komme med innspill til kommune- planens arealdel. Den vil når den er vedtatt av kommunestyret bestemme hvordan arealbruken kan skje på all grunn, både privat og FeFo-grunn. Flere kommuner jobbet i 2010 med rullering av kommuneplanen og FeFo kom med sine innspill skriftlig eller på møter blant annet til Alta kommune, Vadsø kommune, Nesseby kommune og Gamvik kommune.

Årsrapport 20101010

FeFo deltok i flere Geovekstprosjekter enn vanlig i 2010 da styret økte rammene for FeFos deltakelse til 500 000. I prosjektene samarbeider en rekke aktører blant andre Statens kartverk, kommunene, vegvesenet, kraftlagene og FeFo om både revisjon og nykartlegging. Hensikten er å få alle som har nytte av gode og oppdaterte kart til å bidra. På denne måten får man kartlagt større områder enn det aktørene alene kunne fått til.

Prosjektene som FeFo var med i 2010 var der hvor nytten for FeFo var relevant. Fordelingen av FeFos andel i de ulike Geovekstprosjektene er vist i tabell 1 ovenfor.

FeFo var part i 33 jordskiftesaker i 2010. Til sammenlikning deltok FeFo i 2009 i 15 saker.

FeFo er part i Norge Digitialt, som er den nasjonale overbygningen for all innsamling og håndtering av stedfestet informasjon (geodata) i Norge. I denne sammenheng deltar FeFo i et fylkesgeodatautvalg. FeFo har et nært samarbeid med kommunene og Statens kartverk i Finnmark om kvalitets-sikring av eiendomsdata i matrikkelen.

Eiendomsutvikling Det ble i 2010 kun foretatt tildeling av tomter i ett nytt hyttefelt. Det var Sjursjok hyttefelt i Tana kommune. Her ble alle de 11 tomtene lyst ledig. Ved fristens utløp hadde det innkommet 66 søknader. Alle tomtene ble tildelt ved loddtrekning.

Det har i 2010 vært oppfølging av de hyttefeltene som ble tildelt i 2009 hvor det til sammen ble lyst ut 96 ledige tomter. En del av disse tomtene er fortsatt ledige. FeFo legger ledige hyttetomter ut på www.finn.no.

Utviklingen går i retning av høyere standard i hyttefeltene. Folk ønsker veg fram til hytta og gjerne innlagt strøm. Dette krever mer planlegging under reguleringsarbeidet og medfører høyere kostnader for tilrette- legging og derigjennom høyere inngangs-billett for hyttetomtene.

FeFo startet i 2010 arbeidet med å finne praktiske løsninger på driftsansvaret for infrastruktur (veger og parkeringsplasser) i etablerte hyttefelt. Det legges opp til et videre løp i tråd med veglovens prinsipper om at dette skal skje gjennom en bruker finansiering og etablering av veglag.

FeFo inngikk en opsjonsavtale med et opp-drettsfirma om å utvikle et areal til land- basert smoltanlegg i Lebesby. Etter avtale med kommunen utarbeides det en reguleringsplan for arealet. Det ble også gitt en opsjonsavtale med en privat aktør i Porsanger om regulering av et areal til reiseliv/turisme.

FeFo har bidratt i arbeidet med å avklare eiendomsforholdene i området Leirpollen som er avsatt til havne- og næringsområde i tilknytning til Kirkenes. FeFo kjøpte ut en festekontrakt og har på den måten løst forholdet til en privat hjemmelshaver i området.

virksomhetsområder

kommune beløp merknad

Hammerfest 25 000 Laserskanning an nordre deler av Seiland

Alta 70 000 Laserskanning og konstruksjon Alta og Talvik

Hasvik 20 000 Lite prosjekt i spredt bygde områder

Alta/Kvalsund/Måsøy 100 000 Store områder FeFo-grunn i spredtbygde områder (hytter)

Nordkapp 20 000 Lite prosjekt - veg og Nordkapplatået

Porsanger/Lebesby 90 000 Store områder FeFo-grunn i spredtbygde områder (hytter)

Karasjok/Tana 110 000 Laserskanning hele Tanadalen m.m. og konstruksjon

Båtsfjord 25 000 Lite prosjekt, gratis data fra Avinor

Sør-Varanger 40 000 Laserskanning og konstruksjon i tettbygde områder

“ “utviklingen går i retning av høyere

standard i hyttefeltene. Folk ønsker

veg fram til hytta og gjerne inn-

lagt strøm.

tabell 1. FeFos andel i geovekstprosjektene i 2010.


Vindmøller i Kjøllefjord.foto: statkraft

søren Karlstrømass. direktør i fefo og leder for næring og utvikling

nÆring ogutViklingEnergiUsikkerhet knyttet til innføring av grønne sertifikater har preget 2010. I desember ble det imidlertid oppnådd enighet med svenske myndigheter om en felles norsk-svensk sertifikatordning som er planlagt iverksatt fra og med 2012. Dette vil sette fart i utbyggingen av ny fornybar energi, herunder både småkraft og vindkraft.

VindkraftVaranger Kraft AS fikk i juni konsesjon for vindkraftverk på Rákkucearru i Berlevåg kommune. Det ble samtidig gitt tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter. Ettersom ekspropriasjon medfører at FeFo mister vindkraftrettigheter for alltid, påklaget FeFo ekspropriasjons- tillatelsen. Klagen ligger til behandling i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

FeFo har i 2010 vært i forhandlinger med Varanger Kraft om en avtale om leie av grunn og rettigheter til vindkraftverk på Rákkucearru. Varanger Kraft har imidlertid ønsket å knytte til seg en partner i prosjektet før forhandlingene fullføres. Forhandlingene vil bli videreført i 2011, og dersom man blir enige blir spørsmålet om ekspropriasjons-

tillatelse uaktuelt. Utbygging av vindparken vil trolig ikke påbegynnes før i 2013.

Fred Olsen Renewables AS, Vindkraft Nord AS og Finnmark Kraft AS har fremmet meldinger om nye vindkraftanlegg i 2010, henholdsvis på sørsiden av Repparfjorden, på Laksefjordvidda og på nordsiden av Repparfjorden.

VannkraftTinfos AS gjenoppbygde Kobbholm kraftverk i 2010. I tillegg bygde Tinfos Valvatn kraftverk mellom to av magasinene tilknyttet Kobbholm kraftverk. Alta Kraftlag AL har dessuten fått konsesjon for bygging av småkraftverk i Mølleelva i Kåfjord vest for Alta. FeFo er eier av fallrettighetene tilknyttet Valvatn og Mølleelva kraftverk, og har forhandlet fram avtaler om leie av fallrettighetene.

Statkraft har fått konsesjon for Offervann kraftstasjon som er planlagt mellom de to største magasinene i tilknytning til Adamselv kraftstasjon. Høsten 2010 er det ført forhandlinger om leie av fallrettigheter, og disse vil bli videreført i 2011.

Både Tinfos, Alta Kraftlag og Finnmark Kraft planlegger nye småkraftutbygginger i Finnmark, og flere søknader om konsesjon ligger i køen hos NVE.

Årsrapport 201012

SkogSkogtakseringFeFo fikk overlevert de nye takstene fra Allskog BA på barskogarealene i Karasjok og Porsanger i 2010.

karasjok:

Produktivt skogareal 152 957 dekar

Total tilvekst 8881 m3

porsanger:

Produktivt skogareal 14 328 dekar

Total tilvekst pr. år 905 m3

Av barskogkommunene er det nå bare Sør- Varanger som gjenstår og forberedelsene til dette arbeidet ble startet i 2010 og man regner med oppstart i løpet av 2011.

JuletrærBarskogen på FeFo grunn er i endring. Juletrær høster man på foryngelsesflater.

Denne skogen er i dag nesten for stor til å hogge juletrær og dette gjør arbeidet med å hogge jule- trær i større målestokk mer tidkrevende. Det ble solgt ca. 500 juletrær på rot, henholds-

vis 169 i Sør- Varanger og 330 i Karasjok.

I tillegg ble det gitt bort en rekke trær til offentlige institusjoner, lag

og foreninger i Finnmark som etter utvisning av oss fikk anledning til å hogge eget juletre.

SkogkulturFeFo driver noe skogkultur på eiendommen, hovedsakelig tynning av produksjonsskog i barskog. Det ble tynnet totalt 1080 dekar, 630 dekar i Alta og 450 dekar i Sør- Varanger.

I Alta ble deler av dette arealet rammet av vindfall og ca. 600 dekar med produksjonsskog ble blåst ned. Arbeidet med å rydde dette arealet startet umiddelbart og virket blir nyttet til flisproduksjon i Alta.

FeFo deltok også i 2010 i samarbeids- prosjektet med utsiktsrydding langs veiene i Finnmark. Det ble foretatt utsiktsrydding i Sør- Varanger, Tana, Alta og Loppa.

Rotsalg av furu og bjørkRotsalg av hogstmoden furu har gått ned og det var kun i Sør- Varanger slikt virke ble solgt på rot, ca. 155 kubikkmeter.

I Alta ble det solgt 2922 kubikkmeter tynningsvirke på rot, noe som er det høyeste på mange år. Dette skyldes behov for virke til flisfyringsanlegget i Alta sentrum.

SkogsbilveierVegrådet for skogsbilveiene i Pasvik har i 2010 drevet omfattende vedlikehold på deler av Sametiveien. Med egne midler, offentlige skogmidler og fra Sør- Varanger kommune ble det utført vedlikehold for 172 000 kr eksklusiv merverdiavgift.

VedutvisningI 2010 innførte FeFo muligheten for å søke om vedteig for tre år av gangen. Dette resulterte i en økning av antall søknader for 2010. Det ble behandlet 2639 søknader om vedteig. I snitt hogges det 6,3 kubikkmeter per teig, noe som tilsier et årlig hogst- kvantum på ca. 16 620 kubikkmeter.

Bioenergi Høyere strømpriser og begrensinger på ordningen med leveranser av uprioritert strøm (redusert nettleie) fra og med 2012, har bedre konkurransesituasjonen for bioenergi. Også offentlige tilskuddsordninger til varmesentraler har bidratt til dette.

Arctic Bio AS i Alta kjøper tynningsvirke på rot og selger flis til Finnmark Miljøvarme som leverer varme til bygg i Alta sentrum. FeFo har dessuten igangsatt hogst av tynningsvirke i Pasvik med sikte på levering av flis til planlagt varmesentral på Garnisonen i Sør-Varanger høsten 2011. Dersom varmesentralen ikke blir etablert, vil virket måtte selges ut av fylket.

virksomhetsområder

tabell 2

skogshogst i pasvik.foto: ole andre hestmo


Med bidrag fra blant annet FeFo ble det avholdt et bioenergiseminar i Kirkenes i november, med deltakelse fra flere kommuner i Øst-Finnmark. Særlig fra Sør-Varanger kommune ble det gitt uttrykk for at man ville satse på å få etablert varmesentraler basert på flis fra Pasvikskogene.

BergverkEtter nedgangstider i forbindelse med finanskrisen, har forholdene i den malm-baserte bergverksnæringen normalisert seg. Både Sibelco Nordic (tidligere North Cape Minerals) på Stjernøya og Elkem Tana omsetter som før finanskrisen. Natur-steinnæringen sliter imidlertid fortsatt med vedvarende finanskrise i store deler av verden.

Mineralutvikling AS som driver naturstein- brudd på Gaskabeaivvarre i Kautokeino gikk konkurs tidlig i 2010, men er startet opp igjen som MQ Granite AS. Det nye selskapet har også kjøpt opp konkursboet etter Arctic Granite som drev natursteinsbrudd ved

Bugøynes og Nyelv i Nesseby kommune. Selskapet Kimberlitt AS som har opsjon på diamantforekomster i Sør-Varanger kommune, har hatt stor leteaktivitet i 2010 og melder om lovende funn. Universitetet for miljø- og biomangfold har videreført sine undersøkelser av karbonatitten på Stjernøya i 2010.

Grus og pukkNorges geologiske undersøkelser fullførte oppdateringen av grus- og pukkdatabase i 2010 med økonomisk bistand fra FeFo. Basen er et nyttig redskap for sikring av viktige grus- og pukkforekomster i kommunale arealplaner. Databasen med lenker finnes på hjemmesiden: www.fefo.no

Utbygging av sikringssoner ved Honnings-våg lufthavn har medført store leveranser av stein i 2010. Store utbygginger i Alta og Kirkenes medfører også et økende behov for grus og pukk. I øvrige deler av fylket er behovet moderat.

Utvinning av nefilin på stjernøya-sibelco Nordic, alta kommune. foto: altaposten

Vegarbeid i Finnmark. foto: haile garmann hansen/vegvesenet

Årsrapport 201014

utmarkFeFo har grunneieransvaret for de fornybare ressusene som vilt, fisk og skog.

StorviltjaktStorviltjakta på Finnmarkseiendommen omfatter i hovedsak elgjakt. I tillegg admini-strerer FeFo lisensfelling av bjørn og jerv samt kvotejakt på gaupe. For 2011 er det for første gang åpnet for lisensfelling av ulv i Finnmark.

Forvaltningen av elgjakta har de siste fire årene vært basert på en fireårs-bestandsplan (2007–10). Hoved mål setningen i bestandsplanen har vært å stanse veksten i bestanden og vise at en er i stand til å kont rollere de enkelte delbestandene ved jakt. I Alta, Sør-Varanger og Porsanger vest har målet vært å øke elgbestanden. I Tana, Nesseby, Vadsø, Porsanger sør, Karasjok nord og Kautokeino sørøst og Anarjohka har målet vært å redusere bestanden.

Fordelingen av felte dyr per kommune i siste planperiode er vist i figur 1. Høsten 2010 ble det felt 829 dyr på finnmarkseiendommen av en kvote på 1095 dyr. Dette er det høyeste

fellings resultatet som er oppnådd så langt (se figur 2).

Ut fra sett-elg-data fra jegerne virker det som om at bestandsutviklingen i Finnmark er i ferd med å flate ut. På delbestandsnivå tyder imidlertid sett-elg-data på at man ennå ikke har oppnådd den ønskede reduksjonen i Tana, Karasjok nord og Porsanger sør. Dette på tross av rekord- høy avskyting i 2010. I Alta og Sør-Varanger tyder sett-elg-data på at delbes tandene er sånn noenlunde i samsvar med mål- setningen om økning i bestandene. Den økende elgbestanden i Finnmark synes også å ha hatt en effekt på slakte- vektene, som har hatt en markert nedgang over de siste ti årene, med 2010 som et bunnår.

I 2011 skal det utarbeides ny bestandsplan for 2011–14. I den nye planen er hovedmålet fortsatt å ta kontroll med bestandsveksten. Dette innebærer tiltak for å redusere dyretallet i de bestander hvor målsetningen fra forrige planperiode ikke er nådd, samt å stimulere til moderat økning og stabilisering i andre delbestander.

virksomhetsområder

FIgUr 2. Felte elg i Finnmark i perioden 2000–2010.

rolf Kollstrømleder for utmarksavdelingen

300

250

200

150

100

50

0

AltaKauto

keino

Karasjo

kPorsa

ngerLakse

lvSør-V

aranger

Nesseby

Tana

Vadsø

Andre

komm

uner

2007200820092010

900

800

700

600

500

400

300

200

100

0

2007200820092010

20002001200220032004200520062007200820092010

Felte elg

2007200820092010

1985198719891991199319951997199920012003200520072009

9000

8000

7000

6000

5000

4000

3000

2000

1000

0

ANTALL KORT

FinnmarkingerTilreisendeSum

FIgUr 1. Kommunevis fordeling av felte elg i Finnmark 2007–10.

virksomhetsområder


SmåviltjaktDet ble registrert 4741 solgte jaktkort på Finnmarkseiendommen kalenderåret 2010. Et samarbeid med Statskog om nettportalen www.smavilt.no gjorde at jaktkortsalget ble lagt om fra 1. juli. Etter denne datoen ble det solgt 4602 jaktkort fordelt på:l 1292 fylkeskortl 1941 dagskortl 1369 kommunekort

Anslagsvis 2642 finnmarkinger og 2060 personer bosatt utenfor Finnmark var på jakt i 2010. Det ble solgt 136 jaktkort til personer under 20 år. Av disse var 112 fra Finnmark. Totalt ble det solgt jaktkort for om lag 2,0 millioner kr i 2010.

Bestandstakseringer i august viste lave tettheter av ryper og skogsfugl i stort sett hele Finnmark. Totalt ble det taksert 754 kvadratkilometer linjer i 2010. Det ble på bakgrunn av takseringsresultatene inn- ført dagskvote på 2 liryper, 3 fjellryper på hele Finnmarkseiendommen og i tillegg 1 skogsfugl i Karasjok og Sør-Varanger.

FIgUr 3. antall solgte småviltjaktkort på Finnmarkseiendommen i perioden 1985–2009.

Her tilberedes indrefilet av elg. foto: lena kristiansen

2007200820092010

1985198719891991199319951997199920012003200520072009

9000

8000

7000

6000

5000

4000

3000

2000

1000

0

ANTALL KORT

FinnmarkingerTilreisendeSum

Jeger fra Nesseby flår elg.foto: lena kristiansen

rypejakt i Finnmark. foto: lena kristiansen

Årsrapport 201016

Omlegging av jaktkortsalget gjorde at man for første gang fikk en god oversikt over jakttrykk og -uttak lokalt i Finnmark. Stort sett var det lavt jakttrykk i fylket. Høyest jakttrykk var det på Sørøya, med opptil åtte jaktdager per kvadratkilometer. Mer enn 31 000 jaktdager ble aktivert for jakt totalt på hele Finnmarkseiendommen.

Gjennomføring av forskningsområder tilknyttet Rypeprosjektet gikk som planlagt. Dette innebar blant annet bruk av fri-områder for rypa som forvaltningsverktøy og bruk av SMS for løsing av jaktkort.

InnlandsfiskeAlle finnmarkinger fisker gratis etter inn-landsfisk. Personer bosatt utenfor Finnmark må kjøpe fiskekort. 6027 personer kjøpte

fiskekort på Finnmarkseiendommen i 2010. Av disse ble 4536 kort solgt til utlendinger, mens det ble solgt 1464 kort til personer bosatt i Norge utenfor Finnmark, se tabell 3.

Fiskekort kunne kjøpes hos lokale kort- selgere eller via internett. Nytt for året var at man også kunne kjøpe fiskekort per SMS med mobiltelefon, der mottatt SMS gjelder som fiskekort og inneholder nødvendig betalingsinformasjon.

Kortsalget totalt har økt gradvis siden midten 2001. Tendensen de siste 5 årene viser at det er de tilreisende bosatt utenfor Norge som står for økningen, mens fiskekort solgt til de bosatt i Norge har holdt seg stabilt. Flest løste fiskekort over internett. Oversikt over fiskekortsalget fordelt på salgs-kanal blir gjengitt i tabell fire nederst på siden.

Nye retningslinjer for innlandsfiske på Finnmarkseiendommen var på høring i 2009 og ble vedtatt av styret den 24. mars 2010.

tabell 3. antall personer med fiskekort for innlandsfiske i perioden 2000–2010.

prøvefiske i berlevåg. foto: lena kristiansen

2006 2007 2008 2009 2010

SMS salg – – – – 184

Girosalg 1488 978 807 34 0

Websalg 1755 3197 3715 3449 3624

Lokal kortsalg 1974 1373 1170 2320 2219

Totalt 5217 5548 5692 5803 6027

tabell 4. Fiskekortsalg fordelt på salgskanal.

årstall personer bosatt i norge utenFor Finnmark utlendinger totalt

2010 1464 4536 6027

2009 1512 4291 5803

2008 1625 4067 5692

2007 1573 3975 5548

2006 1657 3560 5217

2005 1070 3223 4293

2004 850 3308 4158

2003 834 3095 3929

2002 785 2775 3560

2001 655 2605 3260

2000 809 2864 3673

virksomhetsområder


Fiskestangprosjektet «Lihkkuguolli – Lykkefisken»Gjennom fiskestangprosjektet «Lihkkuguolli – Lykkefisken» delte FeFo ut 600 fiske- stenger og 200 isfiskepilkestikker til barn og unge i løpet av 2010. Prosjektmålet er å stimulere barn og unge til å komme seg ut på tur og fiske mer.

Konkurransen og utdelingen av stengene skjedde i samarbeid med lokalavisene i Finnmark og lokale foreninger og lag. Etter mange positive tilbakemeldinger fra ulike hold som lokalforeninger, ungdom, foreldre og skoler, så videreføres tiltaket også i 2011.

Laksefiske i elvFeFo har forvaltningsansvaret for om lag 50 vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye. I hovedsak utføres forvaltningen av lokale organiasjoner innenfor rammene av Finn- marksloven og retningslinjer vedtatt av styret i FeFo.

Det var i begynnelsen av året mye arbeid med ny offentlig forskrift fra fylkesmannen for fiske i vassdrag etter anadrom laksefisk i Finnmark. Det var igjen en omfattende høringsrunde, som de to forutgående årene. Fylkesmannen var lydhør for innspill fra våre forpaktere og FeFo. Det ble innført ett nytt prinsipp der det skulle foretas midtveis-evaluering av fiskeoppgangen. Ved liten oppgang skulle fisket avsluttes innen 31. juli, ved god oppgang kunne fisket forlenges inntil 31. august.

Sesongen 2010 ble et godt år (figur 4), selv om begynnelsen av sesongen var preget av dårlig fiske. I noen elver ble det satt ny fangstrekord, så også samlet sett for våre elver. I og med at det er gjennomført nye

tiltak i 2010 med å begrense fangsten i elvene som ikke oppfyller gytebestandsmålet og forvaltningsmålet, så er FeFo fortsatt opti-mistiske for det fremtidige laksefisket i Finn-mark. For sjøørret er fangstene stabile mens dem for sjørøya er dårlige. Dessverre er også kunnskapen om disse to artene for dårlige.

FIgUr 4. antall kg laks fanget i elver på Finnmarks- eiendommen 2000–2010.

foto ly

kk

efisken: jo

ha

nn

es sku

lstad

20002001200220032004200520062007200820092010

KG

60000

50000

40000

30000

20000

10000

0

Totalvekt laksLaks under 3 kgLaks 3–6,9 kgLaks over 7 kg

S

foto: k

nu

t altm

an

n

Årsrapport 201018

FeFo har også det siste året vært opptatt av å få i gang arbeidet med driftsplaner i de forpaktede vassdragene, samtidig som vi ser at noen har rullert sin første driftsplan. Arbeidet går sakte fremover og det er fortsatt flere vassdrag som ikke har startet arbeidet. FeFo har som mål å få igangsatt flere prosesser i 2011. Samtidig har de lokale forpakterne et stort ansvar for forvaltningen av elvene, herunder ansvar i forhold til fiskeregler og kortsalg. FeFo er godt fornøyd med den ansvarligheten som våre forpaktere viser og ser frem imot et godt samarbeid i 2011.

I oktober ble det i samarbeid med Norske Lakseelver arrangert et seminar for FeFos forpaktere. Dette vil bli en årlig foreteelse. Tema for seminaret var forvaltning av elvene. Tilbakemeldingene fra seminaret var også denne gangen meget positive og flere uttrykte at det eksisterer et behov for en slik møteplass.

SjølaksefiskePå FeFos grunn er det registrert om lag 1600 lakseplasser. Av disse ble 446 lakse-

plasser utvist i 2010. Uviklingen av antall sjølaksefiskere på FeFo grunn framkommer i tabell 6.

Alle lakseplassene i en kommune fornyes hvert tredje år, og i 2010 var det Sør-Varanger, Tana, Berlevåg, Porsanger, Måsøy og Hammerfest som sto foran fornying. I disse kommunene ble søknadene innvilget for tre år.

I 2010 kom det inn 160 søknader. Det kom også inn søknader om lakseplasser fra andre kommuner enn de som skulle fornyes, og i disse utvises lakseplasser for ett eller to år. Selv om søknadene innvilges for flere år må FeFo sende ut avtale om lakseplass hvert år. Etter en bred høring ble reglene for tildeling av lakseplasser endret i 2010. Regelverket ble myket opp litt slik at de som har fisket laks i lang tid kan fortsette å fiske selv om de har sluttet med primær-næring.

Det er liten rekruttering til sjølaksefiske, og antall laksefiskere og laksebruk har falt betydelig de siste årene (se tabell 5 og 6 i margen til venstre). Offentlige inn- skrenkninger i fisketidene, færre utøvere innen primærnæring, dårlige priser på laks, og få fiskeoppkjøpere er noen av grunnene til at færre fisker laks i sjøen. Dette gjelder både de private fiskeplassene og lakse-plasser på FeFo- grunn.

Mengden av laks som fanges i sjøen i Finnmark er høyere enn mengden som tas i elvefisket. Se figur 5 som viser at fordelingen av fangst i sjø og elv har vært om lag 60–40 de siste elleve årene.

Grønne midlerStøtteordningen grønne midler har eksistert i fire år, i perioden 2007–2010. Til nå har FeFo delt ut fire millioner. I mange tilfeller har FeFo støttet tiltak sammen med andre, slik at midlene har vært med på å generere tiltak for mange millioner kroner. Midlene bidrar til økt friluftsliv i Finnmark og har

virksomhetsområder

FIgUr 5. Fangst av laks i Finnmark

2000–2010.

kommune antall

Sør-Varanger 96Lebesby 50Alta 41Tana 40Gamvik 36Nordkapp 33Porsanger 30Måsøy 27Loppa 24Berlevåg 16Hasvik 16Vadsø 12Kvalsund 10Nesseby 7Hammerfest 4Båtsfjord 3Vardø 1i alt 446

år ant. pers.

2010 2792009 3062008 3182007 3312006 3672005 3822004 4322003 4422002 4692001 488

tabell 5. Utviste lakseplasser

tabell 6. sjølaksefiskere

SjøfangstElvefangst

20002001200220032004200520062007200820092010

300

250

200

150

100

50

0

TONN

S


§utløst mye dugnadsarbeid med realisering av små og store prosjekter som får folk med på friluftslivsaktiviteter. Ordningen er gjennomgående blitt positivt mottatt i lag/foreninger og skapt sterkt engasjement lokalt. De grønne midlene bidrar til at foreninger legger ned betydelig frivillig innsats for fellesskapet. Enkelte aktører opplyser at uten støtten fra FeFo ville ikke tiltakene blitt gjennomførbar.

I 2010 kom det over 200 søknader. Eksempler på tiltak støttet gjennom grønne midler er: friluftsarrangementer og camper for barn/familier, merking av turstier, turkort og turkasseprosjekter, turorientering, turkart, turmarsjer og turskirenn, kurs og opplæring innen for jakt, fiske og friluftsliv, tilrette- legging og informasjonstiltak.

FeFo advokateneFinnmarkseiendommens ulike oppgaver fører med seg en rekke juridiske problem-stillinger. Mange av de juridiske spørsmål som oppstår er på delvis upløyd juridisk mark. I løpet av de siste to årene har FeFo styrket den juridiske kompetansen, og i løpet av 2010 ble også FeFo-advokatene etablert.

I 2010 har FeFo-advokatene blant annet jobbet med en rekke saker knyttet til FeFos juridiske status. Andre viktige arbeidsoppgaver har vært tolkning av Finnmarks- loven, deltakelse i forhandlinger og utarbeidelse av kontrakter, i tillegg til saksbehandling av styresaker. Advokatene har også ført saker for lagmannsrett, tingrett og jordskifterett.

til venstre: loken friluftsanlegg, sør-Varanger pasvik JFF eier anlegget. FeFo har støttet tiltaket med grønne midler.foto: pasvik jff

midten: gapahuk og utedo ved lille fiskevann, Nesseby. Unjargga gilisearvi/Nessebybygdelag fikk grønne midler til tiltaket. foto: lena kristiansen

til høyre: Helsesportuka i porsanger, arrangert av lions Club. foto: evy einarsen

Multebærplukking på sørøya.foto: anne olsen-ryum

Årsrapport 201020

Opplysninger om virksomheten og lokaliseringFinnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) har sin virksomhet innen områdene eiendom og utmark.

Aktiviteten omfatter bortfeste av grunn til bolig-, fritids- og næringsformål, utleie av grus- og mineralforekomster, utleie av vind- og vannfallrettigheter, salg av eiendom og aktiviteter knyttet til jakt og fiske, samt skogsvirksomhet.

Organisasjonen er lokalisert med hoved- kontor i Lakselv og avdelingskontorer i Alta, Vadsø, Nesseby, Kirkenes og Karasjok.

Styrets arbeidStyret har i 2010 bestått av:l Harald Larssen, leder l Toril Bakken Kåven, nestleder l Lise Svenning, styremedlem l Inga Manndal, styremedleml Klemet Erland Hætta, styremedleml Nils Johan Gaup, styremedlem

Styret har i 2010 avholdt åtte styremøter og behandlet 82 saker. Styret har også i 2010 gjennomført to kontaktmøter med Sametinget og fylkestinget.

Viktige tema for disse møtene har vært NORUTs evaluereing av FeFos første år, utredning knytta til overskuddsanvendelsen, strategisk plan, FeFos rettslige stilling og utvikling av mineralnæringa for Finnmark.

Strategisk planArbeidet med en intern evaluering for å vurdere måloppnåelse knyttet til første generasjon strategi har gitt styret nyttig informasjon og bekreftet at FeFo langt på vei har oppnådd målene i strategisk plan for 2007–2010.

Sammen med konsulentutredning ved- rørende overskuddsanvendelse, utgjorde denne evalueringen noe av grunnlaget for prosessen for revisjon av FeFos strategi som

ble gjennomført i 2010. Det har vært gjennomført åtte folkemøter og en omfattende høringsprosess med 38 skriftlige høringsuttalelser. Revisjonen av strategien forventes sluttført tidlig i 2011.

Redegjørelse for forutsetningen om fortsatt driftÅrsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og det bekreftes at disse forutsetninger er til stede.

Redegjørelse for årsregnskapetÅrsregnskapet viser et overskudd på 4,6 millioner kr før skatt og 2,4 millioner kr etter skatt. Dette ligger ca. 1,9 millioner kr bedre enn budsjett før skatt.

FeFos resultat for 2010 er på nivå med et normalt driftsår. Resultatet er betydelig under resultatet for 2009 som ble påvirket av store engangsinntekter fra arealavståelser.

Prosjekter innen forskning og utvikling er videreført i 2010 og FeFo har kostnadsført løpende utgifter på til sammen 522 352 kr til prosjekter innen småvilt. Dette er prosjekter som vil tilføre organisasjonen viktige og nødvendige kunnskaper på området.

FeFo har de siste årene satset aktivt på tiltak med formål å stimulere til økt friluftsliv og fysisk aktivitet. Gjennom ordningen «Grønne midler» er det tildelt 1 346 900 kr til tiltak knyttet til grønne formål i 2010.

Etter styrets mening gir årsregnskapet et rettvisende bilde av FeFos eiendeler, gjeld og resultat.

Styret vedtar at årets overskudd på 2 404 088 kr overføres annen egenkapital.

Eierandeler i andre selskapFeFo har i 2010 solgt sin eierandel på 20 % i Fjellstuene AS til en av de andre deltagerne i selskapet som ønsker å føre videre konseptet.Sammen med de andre aksjonærene har FeFo i henhold til aksjonæravtalen gjennom

styrets årsberetning2010

Harald larssen finnmark fylkesting

toril bakken Kåven sametinget

Nils Johan J. gaup reindriftsnæringens representant


emisjon og kapitalforhøyelse i 2010, inn- betalt til sammen 500 000 kr til Finnmark Kraft AS. FeFo’s eierandel i selskapet er på 750 000 kr og utgjør 12,5 %.

I tillegg har FeFo datterselskapet FeFo Energi AS med 100 % eierandel.

Finansiell, markeds- og likviditetsrisikoFeFo er ikke eksponert for valutarisiko og i svært liten grad eksponert for finansiell risiko.

FeFo har ingen lånefinansiering og vurderer selskapets likvide stilling som sunn og god.

Organisasjon, miljø og likestillingI 2010 har FeFo hatt 34 medarbeidere, fordelt på 15 kvinner og 19 menn. Styret består av tre kvinner og tre menn. Kvinneandelen har også i 2010 hatt en liten økning fra 42,5 % til 44 %.

Organisasjonen har jobbet aktivt med egen likestillingsplan, denne vil bli sluttført og legges frem til behandling i 2011.

De lovmessige pålegg for ansattes pensjon er ivaretatt.

Sykefravær i FeFo har i 2010 vært på 4,9 %, som er på samme nivå som i 2009. Det har ikke vært registrert noen arbeidsrelaterte ulykker eller skader i FeFo løpet av 2010.FeFo er en inkluderende arbeidslivsbedrift(IA).

Ytre miljø FeFo driver ikke virksomhet i egen regi som i betydelig grad påvirker det ytre miljøet. Andre aktører, både kommersielle og ikke kommersielle, driver imidlertid virksomhet basert på FeFos ressurser som kan ha negativ innvirkning på det ytre miljøet. Som grunneier har FeFo et medansvar for at denne virksomheten drives på en bære- kraftig måte.

Skogsdrift drives i samsvar med allment anerkjente bærekraftlige prinsipper i skogbruket, og under oppsyn av den offentlige skogmyndigheten.

Jakt og fiske kan medføre en negativ bestandsutvikling for vilt- og fiskebestander, selv om høstingen skjer i samsvar med offentlige reguleringer. For å sikre en bærekraftig høsting bistår FeFo sterkt i arbeidet med driftsplaner for storvilt og driftsplaner for lakseelver. FeFo regulerer småviltjakta for blant annet å sikre en bærekraftig og høstbar rypebestand. Innlandfiskeressursen vurderes som stor og høstingen reguleres i hovedsak av kommunene.

FeFo har et nært samarbeid med Direkto-ratet for mineralforvaltning om tilsyn med virksomhet basert på FeFos mineral-ressurser, for å påse at virksomheten drives forsvarlig både miljømessige og sikkerhets-messige. Det gjøres også et arbeid med å rydde opp i nedlagte massetak, og med å sikre at det blir satt av penger til ned- legging av massetak som fortsatt er i drift.

Endret bruk av utmarkSøknader om grunn som ikke er i tråd med kommunale arealplaner behandles iht. Sametingets retningslinjer om endret bruk av utmark. I 2010 omfattet dette 25 saker. I all hovedsak dreier det seg om små arealer i form av enkelttomter til for eksempel bolig og naust eller arealer til nydyrking/tilleggsjord. I saker hvor det søkes om større areal som ikke er planlagt setter FeFo vilkår om utarbeidelse av reguleringsplan. Slike planer forutsetter FeFo at forslagsstiller utarbeider i samsvar med Finnmarksloven § 4 og Same-tingets retningslinjer.

Klemet erland Hætta sametinget

Inga Manndal finnmark fylkesting

lise svenning finnmark fylkesting

Alta, den 1. april 2011

Årsrapport 20102222

revisjonsberetning 2010


årsregnskap 2010resultatregnskap

FinnmarkseiendommenÅrsregnskap 2010

Resultatregnskap2010 2009

Salgsinntekt 42 616 924 74 015 347Annen driftsinntekt 1 913 636 2 656 043

Sum inntekter 44 530 560 76 671 390

Lønnskostnad 19 224 969 20 614 215Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 495 770 405 739Annen driftskostnad 21 279 373 22 652 292

Driftsresultat 3 530 448 32 999 144

Annen renteinntekt 1 180 743 2 495 705Annen rentekostnad -11 771 -89 740Annen finanskostnad -65 000 0

Ordinært resultat før skattekostnad 4 634 420 35 405 109

Skattekostnad på ordinært resultat -2 230 331 -9 595 211

Ordinært resultat 2 404 088 25 809 898

Årsresultat 2 404 088 25 809 898

Anvendelse av årsresultatetAnnen egenkapital 2 404 088 25 809 898

Sum anvendelse 2 404 088 25 809 898




Sum inntekter 44 530 560 76 671 390







Årsresultat 2 404 088 25 809 898


Sum anvendelse 2 404 088 25 809 898

For komplett årsregnskap 2010: se www.fefo.no

årsregnskap 2010

Årsrapport 201024

balanseFinnmarkseiendommenÅrsregnskap 2010



Sum inntekter 44 530 560 76 671 390







Årsresultat 2 404 088 25 809 898


Sum anvendelse 2 404 088 25 809 898


Balanse

EIENDELER

Immaterielle eiendelerFallrettigheter 574 000 574 000Utsatt skattefordel 1 267 003 1 340 472

Sum immaterielle eiendeler 1 841 003 1 914 472

Varige driftsmidlerGrunneiendommer 3 166 876 3 069 776Bygninger 4 602 467 1 130 338Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lignende 672 919 780 625

Sum varige driftsmidler 8 442 262 4 980 739

Finansielle anleggsmidlerInvesteringer i aksjer og andeler 1 756 102 1 456 102Forskuddbetalte kostnader vedr. hyttefelt 3 373 161 2 469 885Andre fordringer -33 240 49 360

Sum finansielle anleggsmidler 5 096 023 3 975 347

Sum anleggsmidler 15 379 288 10 870 559

Omløpsmidler

Varer 407 420 189 000

FordringerKundefordringer 1 156 113 4 072 680Andre fordringer 4 867 384 5 340 639

Sum fordringer 6 430 917 9 602 319

Bankinnskudd, kontanter og lignende 40 560 397 50 882 089

Sum omløpsmidler 46 991 314 60 484 408

Sum eiendeler 62 370 602 71 354 966

2010 2009


Balanse

EIENDELER








Omløpsmidler

Varer 407 420 189 000


Sum fordringer 6 430 917 9 602 319



Sum eiendeler 62 370 602 71 354 966

2010 2009


Balanse

EIENDELER








Omløpsmidler

Varer 407 420 189 000


Sum fordringer 6 430 917 9 602 319



Sum eiendeler 62 370 602 71 354 966

2010 2009


Balanse

EIENDELER








Omløpsmidler

Varer 407 420 189 000


Sum fordringer 6 430 917 9 602 319



Sum eiendeler 62 370 602 71 354 966

2010 2009


Balanse

EIENDELER








Omløpsmidler

Varer 407 420 189 000


Sum fordringer 6 430 917 9 602 319



Sum eiendeler 62 370 602 71 354 966

2010 2009


Balanse

EIENDELER








Omløpsmidler

Varer 407 420 189 000


Sum fordringer 6 430 917 9 602 319



Sum eiendeler 62 370 602 71 354 966

2010 2009Anleggsmidler


Balanse

EIENDELER








Omløpsmidler

Varer 407 420 189 000


Sum fordringer 6 430 917 9 602 319



Sum eiendeler 62 370 602 71 354 966

2010 2009


Balanse

EIENDELER








Omløpsmidler

Varer 407 420 189 000


Sum fordringer 6 430 917 9 602 319



Sum eiendeler 62 370 602 71 354 966

2010 2009


Balanse

EIENDELER








Omløpsmidler

Varer 407 420 189 000


Sum fordringer 6 430 917 9 602 319



Sum eiendeler 62 370 602 71 354 966

2010 2009


Balanse

EIENDELER








Omløpsmidler

Varer 407 420 189 000


Sum fordringer 6 430 917 9 602 319



Sum eiendeler 62 370 602 71 354 966

2010 2009

årsregnskap 2010

balanse





Sum inntekter 44 530 560 76 671 390







Årsresultat 2 404 088 25 809 898


Sum anvendelse 2 404 088 25 809 898

Egenkapital


Balanse

EGENKAPITAL OG GJELD

Innskutt egenkapitalInnskutt annen egenkapital 6 746 776 6 746 776

Sum innskutt egenkapital 6 746 776 6 746 776

Opptjent egenkapitalAnnen egenkapital 45 419 252 43 015 164

Sum opptjent egenkapital 45 419 252 43 015 164

Sum egenkapital 52 166 028 49 761 940

GjeldAvsetning for forpliktelserPensjonsforpliktelser 2 249 351 2 525 144

Sum avsetning for forpliktelser 2 249 351 2 525 144

Kortsiktig gjeldLeverandørgjeld 671 382 1 498 988Betalbar skatt 2 156 892 9 938 432Skyldige offentlige avgifter 1 067 474 920 918Annen kortsiktig gjeld 4 059 474 6 709 543

Sum kortsiktig gjeld 7 955 222 19 067 881

Sum gjeld 10 204 573 21 593 025

Sum egenkapital og gjeld 62 370 602 71 354 966

Alta, 1. april 2011

Harald Larssen Toril Bakken Kåven Inga Manndal Lise SvenningStyrets leder Nestleder Styremedlem Styremedlem

Klemet Erland Hætta Nils Johan Gaup Jon MeløyStyremedlem St yremedlem Daglig leder

2010 2009


Balanse






Sum egenkapital 52 166 028 49 761 940





Sum gjeld 10 204 573 21 593 025


Alta, 1. april 2011



2010 2009


Balanse






Sum egenkapital 52 166 028 49 761 940





Sum gjeld 10 204 573 21 593 025


Alta, 1. april 2011



2010 2009

Sámegillii go jorgalat Snu for samisk versjon

Snu for norsk versjonDárogillii go jorgalat

foto: len

a kristia

nsen

Snu for norsk versjonDárogillii go jorgalat

Documents

FeFo årsrapport 2010 norsk