Programplan for grunnskolelærerutdanning 5-10 trinn med ...viderekomne – for læring i skolen og i personlig, faglig og sosial utvikling. . Studieprogrammet har tydelig progresjon

Programplan for grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med vekt på ungdomstrinn

Høgskolen i Vestfold

2010– 2014

Side 1/14

Filnavn: Dato: Sign:

Programplan for grunnskolelærerutdanning 5-10 trinn – med vekt på ungdomstrinnet

Kull 2010

Bachelornivå 240 studiepoeng

(med mulighet for masterpåbygging etter 3 år)

Høgskolen i Vestfold Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap

www.hive.no

http://www.hive.no/



2010– 2014

Side 2/14


Dato Sign Endring

Innholdsfortegnelse

Innledning ................................................................................................................................. 3

Opptakskrav ............................................................................................................................... 3

Kvalifikasjoner ........................................................................................................................... 4

Internasjonalisering .................................................................................................................. 4

Læringsutbytte ........................................................................................................................... 4

Læringsaktiviteter ...................................................................................................................... 6

Vurdering ................................................................................................................................... 8

Studieinnhold ........................................................................................................................... 10

Fritaksbestemmelser ....................................................................................................................... 14



2010– 2014

Side 3/14


Innledning Programplanen for grunnskolelærerutdanning 5.-10 trinn med vekt på ungdomstrinnet (GLU 5-10)

bygger på Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn og

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn. Studentene skal gjøre seg kjent

med programplanen ved studiestart og ved oppstart av det enkelte semester for å se programplanen i

sammenheng med det enkelte fag, praksis og profesjonsstudiets progresjon.

Studiet er et heltidsstudium. Alt faglig innhold er rettet mot læreryrket og har fokus på

ungdoms læring i alderen 10-16 år. Læreren skal ha spesialisering og fordypning i sine

undervisningsfag og kunne variere undervisningen, slik at alle elever opplever faglig, sosial

og personlig utvikling i en viktig fase i livet. Studiet er en integrert lærerutdanning, der de

enkelte fagstudier i tillegg til å gi faglige kunnskaper har ansvar for å utvikle studentenes

identitet som lærer.

Utdanningen ved HiVe skal utdanne lærere som kan balansere tydelig lærings- og

klasseledelse med utvikling av et inkluderende og motiverende læringsfellesskap. Profilen på

GLU 5-10 gir derfor solid profesjonskompetanse med ledelse av læringsprosesser i

studieprogrammets fag. Gjennom systematisk trening og bruk av drama og film skal studenten

bli en trygg lærer som kan kommunisere med alle barn og med deres foreldre. Praksis har

vært vårt satsingsområde i undervisning og forskning, og studenten må velge enten norsk eller

matematikk, som er skolens to dominerende fag, og som er tett koblet til grunnleggende

ferdigheter. For å lykkes i studiet faglig og sosialt kreves aktiv deltakelse på alle

læringsarenaer.

HiVes lærerutdanning med vekt på ungdomstrinnet vil vektlegge kunnskap om ungdom og

ungdoms kommunikasjonsformer – ikke minst det digitale med sammensatte tekster, der

bilde, lyd og film blir en selvfølge. I praksis gis konkrete øvingssituasjoner med tett

oppfølging primært fra praksislærer og PEL-lærer/profesjonsrådgiver. Kunnskap om

grunnskolens læremidler og ferdigheter i variert læremiddelbruk er sentrale kompetanser i

klasserommet. I mange tilfeller knyttes grunnleggende ferdigheter til læremiddelbruk, slik at

elevens faglige utvikling kobles til utvikling av grunnleggende ferdigheter.

Grunnskolelæreren skal ivareta den enkelte elevs utvikling i de fem grunnleggende

ferdigheter - lesing, skriving, muntlig, regning, digital kompetanse - fra den øvede til den

viderekomne – for læring i skolen og i personlig, faglig og sosial utvikling. .

Studieprogrammet har tydelig progresjon gjennom profesjonsfaget pedagogikk og

elevkunnskap (PEL) og praksis.

Opptakskrav Generell studiekompetanse med karakter tre eller bedre i norsk og matematikk, og minst 35

skolepoeng fra videregående skole. Alle studenter må ved semesterstart legge fram politiattest

for å kunne delta i studiets praksisopplæring. Attesten må, ved oppstartdato, ikke være eldre

enn tre måneder. Attesten er kun gyldig i tre år fra og med studiestart, og må derav fornyes før

studietiden er omme.



2010– 2014

Side 4/14


Kvalifikasjoner

GLU 5-10 kvalifiserer for arbeid med barn fra 10-16 år i den norske skolen med

spesialkompetanse i elevgruppen på ungdomstrinnet, som er 13-16 år. Det kan bygges videre

på lærerutdanningen, som kan være aktuell i ulike yrker og på mange felt i arbeidslivet. Noen

grunnskolelærere velger å arbeide med kurs- og opplæringsvirksomhet for voksne,

informasjon, personaloppgaver, fagpolitisk arbeid eller innenfor skoleadministrasjon.

Godkjent utdanning fra andre læresteder kan innpasses etter søknad i

grunnskolelærerutdanningen. Denne skal ha klar relevans til pedagogisk arbeid i grunnskolen.

Søknad om godkjenning sendes etter at tilbud om studieplass er mottatt. Se avsnitt om

fritaksbestemmelser.

Internasjonalisering HiVe har lagt til rette for studentutveksling i 7. og 8. semester i den fireårige

grunnskolelærerutdanningen. Det fins flere muligheter innenfor Oslofjordalliansen.

Læringsutbytte En nyutdannet lærer fra HiVe skal etter endt lærerutdanning dokumentere eget læringsutbytte til

en kommende arbeidsgiver – både når det gjelder faglig, sosial og personlig utvikling, og når det

gjelder egne ferdigheter for tilrettelegging for den enkelte elevs læring. Den nyutdannede lærerens

kjennskap til egne vekstområder og utfordringer vil også være viktig.

Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert

som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og

videre kompetanseutvikling. Læringsutbytte skal ses i sammenheng med fagenes innhold og

arbeidsmåter rettet mot 5.-10.trinn med vekt på 8.-10. trinn.

Læringsutbytte særskilt for kandidater 5.-10. trinn med vekt på ungdomstrinnet

En nyutdannet lærer

har solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen og

kunnskap om fagene som skolefag og forskningsfag

har kunnskap om arbeid med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i å

uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på

tvers av fag

kan tilrettelegge for progresjon i de grunnleggende ferdighetene i opplæringen tilpasset

elever på 5.-10. trinn

har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn

til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring

Læringsutbytte skal ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter rettet mot 5.-

10. trinn med vekt på ungdomstrinnet

KUNNSKAP

Studenten

har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i

samfunnet

har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og



2010– 2014

Side 5/14


elevers ulike rettigheter

har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon

har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale,

flerkulturelle og flerspråklige kontekster

har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og

mellom elever

har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt

samarbeid mellom skole og hjem

har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer

og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte

elevenes forutsetninger

har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid

har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og

internasjonalt perspektiv

har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med

relevans for lærerprofesjonen

FERDIGHETER

Studenten

kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over

undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert

kunnskap

kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer

kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse

kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle

bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte

arbeidsmåter for at elevene skal nå målene

kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi

læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring

forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen

(trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et

reflektert forhold til digitale arenaer

kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av

lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål

mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på

en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk

utviklingsarbeid

kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og

iverksette nødvendige tiltak

kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-,

samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og

yrkesetisk plattform

kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon

tilpasset aktuelle klassetrinn

kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og

bidra til forståelse for samenes status som urfolk



2010– 2014

Side 6/14


kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket

innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole

HiVes KOMPETANSEPROFIL

Studenten

skal forstå og respondere på den enkelte elevs behov

har utviklet en praktisk relasjonskompetanse i forhold til kommunikasjon både med den

enkelte elev og elevens foresatte og med en klasse og klassens foresatte

kan utøve lærerprofesjonen på en trygg måte i klasserommet

har tilstrekkelig kompetanse i PEL og skolens mest sentrale skolefag for å sikre

grunnleggende ferdigheter integrert i fagene

kan dokumentere bruk av digitale mapper som gjennomgående arbeidsform i eget

studium

skal kjenne til og beherske ulike muntlige kommunikasjonsformer

skal forstå og avlese barne- og ungdomskulturens innvirkning på det

læringsfellesskapet den enkelte elev inngår i

Læringsaktiviteter Individuelt læringsarbeid kombinert med kunnskapsdeling og samarbeidslæring er vesentlige

arbeidsformer i lærende organisasjoner og gode skoler. Studiet ønsker å fremme en åpen

læringskultur, og studentene dokumenterer dette gjennom åpne digitale mapper og vising på

elektroniske tavler. Mappene er gjenstand for veiledning og tilbakemeldinger fra lærere og

medstudenter, og kan også danne utgangspunkt for eksamen. De digitale mappene er i seg

selv et pedagogisk tema med tanke på læreres arbeid i skolen.

Mappevurdering er en arbeidsmåte for å sikre formativ og summativ vurdering. Alle

studentens arbeider legges i studentens digitale arbeidsmappe, som opprettes ved studiestart.

En arbeidsmappe er en digital mappe som inneholder alle studentens arbeider i studiet. Den

skal vise studentens progresjon innenfor profesjonsstudiets fag på høgskolen og på

partnerskolen.

Arbeidsmappen

lagres og organiseres digitalt i et åpent system

kobler alle arbeidene til læringsutbytte i programplanen og/eller en fagplan

inneholder sammensatte tekster basert på digitale virkemidler og struktureringsmåter

som hypertekstualitet og interaktivitet

omfatter studentmedvirkning når det gjelder valg av innhold, utvalgskriterier og

kriterier for å bedømme nivået i forhold til læringsutbytte

er transparente, dvs. er åpne for innsyn fra medstudenter for samarbeidslæring og

kunnskapsdeling

Godkjent arbeidsmappe med arbeider levert innen fastsatte frister og med gjennomført

obligatorisk veiledning er en forutsetning for å kunne framstille seg til eksamen. Se avsnitt om

vurdering.

Studenten vil møte ulike læringsaktiviteter, som kan begrunnes fagdidaktisk av faglærer:



2010– 2014

Side 7/14


forelesninger eller forelesningsrekker

refleksjoner omkring utvalgte kjerneemner i teori- og praksisopplæring

forberedelse og oppfølging av øvingssituasjoner i praksis

produksjon av ulike tekster (også sammensatte) og skriving av oppgaver som metode

for læring individuelt og i gruppe

studier i faglitteratur, basiskunnskapstester og andre prøveformer – også nettbasert(e)

gruppearbeider og ulike enfaglige og flerfaglige prosesser

individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekter

studentene skal i læringsfellesskapet arbeide med egenvurdering og vurdering av

andre etter forberedte retningslinjer

vitenskapelig skriving (bacheloroppgave)

Bacheloroppgaven er et større arbeid som gjennomføres under veiledning, individuelt eller i

grupper. Valg av problemstilling skal godkjennes av ansvarlig faglærer. Det skal oppnevnes

minst en faglig veileder, og denne tildeles av studiekoordinator for

Grunnskolelærerutdanningene. Bacheloroppgaven skal være avsluttet og innlevert innen

fastsatt frist i årsplanen. Oppgaven skal leveres i 3 eksamplarer, og stiftes sammen/innbindes.

Kostnader i forbindelse med trykking dekkes av studenten

Enkelte emner i pensum må studentene dekke gjennom selvstudier. Sidetallet i et fags pensum

kan variere. Ulike fag har ulike pensumtradisjoner. Faglitteratur og kunnskapskilder utgjør et

fast punkt i hvert enkelt fags fagplan, men det er stor variasjon med hensyn til antall sider og

grad av felles/individuelt og obligatorisk. Fagenes egenart avgjør. Et eksempel på omfang av

pensumlister er 1000 sider per 15 studiepoeng. Pensumlisten legges i arbeidsmappen og

godkjennes av faglærer.

Tilstedeværelse Lærerutdanning ved HiVe krever tilstedeværelse. Det er teamkoordinatorkullkoordinator eller

fagansvarlig som følger opp konsekvenser og tiltak.

Obligatorisk brukes i forbindelse med all praksisopplæring, økter og studentarbeider som

studentene må gjennomføre/utføre for å kunne gå opp til eksamen i faget eller for å bestå

eksamen og avlegge studiepoeng. Obligatoriske kurs går hvert år. De må tas igjen i sin helhet

påfølgende år ved for stort fravær (mer enn 20 %) eller ikke bestått. Obligatoriske kurs er

registrert i HiVes studieadministrative system.

Obligatorisk brukes i fagplanen og skal

gjennomføres på det tidspunkt fagplan/årsplan sier

dokumenteres gjennomført via opprop og notater fra faglærer

bare kunne tas igjen når tilbudet gis igjen

fravær dokumenteres med sykmelding

Krav om deltakelse brukes i forbindelse med økter som studentene må være til stede på, og

studentarbeider som studenten må levere, for å gå opp til eller bestå eksamen i faget og

avlegge studiepoeng. Det som i fagplanen/årsplan har "krav om deltakelse" skal

gjennomføres på det tidspunkt fagplan/årsplan sier

dokumenteres gjennomført via opprop og notater fra faglærer



2010– 2014

Side 8/14


kunne tas igjen ved at studenten dokumenterer innen en gitt frist aktuelle

kunnskaper og ferdigheter i den form faglærer og studenter på forhånd er enige om

fravær dokumenteres med sykmelding

Vurdering

Studentene skal gjennom studiet møte ulike eksamens- og vurderingsordninger. Vurdering er

en sentral del av studieprosessen, og HiVes og praksisfeltets vurdering av studentene skal ha

en eksemplarisk funksjon. Det gjelder også egenvurdering og vurdering fra medstudenter.

Lærerutdannernes (dvs. faglærers og praksislærers) vurdering, skjer gjennom formativ

vurdering (veiledende vurdering/prosessvurdering underveis i studiet) og summativ vurdering

(sluttvurdering med sensur). Gjennom hele studiet er det viktig at studenten utvikler en

selvstendig evne til å vurdere egen praksis og til å ta imot veiledning for å kunne justere egen

praksis om nødvendig.

Studentene vurderes i fagstudiene og i praksis i forhold til læringsutbytte når det gjelder

konkrete kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, som er nedfelt i det enkelte fags og

praksis’ fagplaner. Det er i samarbeid med partnerskolene utarbeidet konkrete ferdigheter i

praksis, som studenten må beherske, f. eks. oppstart og avslutning av undervisningsøkter.

For lærerstudenter foretas en egen skikkethetsvurdering i alle deler av utdanningen gjennom

hele studiet, både på høgskolen og ved partnerskolen. For skikkethetsvurderingen finnes en

egen forskrift og egne prosedyrer, jf Forskrift for skikkethetsvurdering. Særskilt

skikkethetsvurdering starter med en tvilsmelding, jf. § 8, som sendes til institusjonsansvarlig

for skikkethetsvurdering.

I GLU 5-10 benyttes karakterene bestått/ikke bestått, f. eks. i praksis, eller graderte

karakterer. Tabell 1 viser gradert karakterskala.

Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser

svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne

og selvstendighet.

C God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.

Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de

viktigste områdene.

D Brukbar En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten

viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.

Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.

Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og

selvstendighet.

Studiet inneholder ulike former for underveisvurdering. Som sluttvurdering gjennomføres

eksamen. Eksamenstypene kan variere, men må være innenfor Forskrift for eksamen og

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20060630-0859.html

http://www.hive.no/lover-og-regler/category397.html



2010– 2014

Side 9/14


studierett ved Høgskolen i Vestfold og Utfyllende bestemmelser. De mest brukte

eksamensformene er skriftlig eksamen, muntlig eksamen og presentasjonsmappe.

Skriftlig eksamen

Skriftlig eksamen kan f. eks. gjennomføres som hjemmeeksamen, som ferdigstilling av

presentasjonsmappe (se nedenfor) eller som bacheloroppgave. Eksamensarbeidet leveres i

eksamensmappe i Fronter. Tradisjonell skriftlig skoleeksamen leveres i eksamenslokalet.

Presentasjonsmappe

En presentasjonsmappe tar utgangspunkt i mappevurdering. Se nærmere om arbeidsmappe

under læringsaktiviteter. En presentasjonsmappe består av godkjente arbeider i

arbeidsmappen etter nærmere oppgitte kriterier til et nærmere avtalt tidspunkt som kunngjøres

i årsplanen. Kriterier og tidspunkt drøftes av faglærer og studenter. Bare arbeider eller deler

av arbeider, som er godkjent for evaluering i arbeidsmappen, kan ferdigstilles til

presentasjonsmappen.

Presentasjonsmappen skal inneholde en innledende Metatekst, hvor det redegjøres for

følgende:

Begrunnelse for og refleksjon rundt utvalg av arbeider fra ulike sjangere fra

arbeidsmappen

Refleksjon rundt de enkelte arbeidene og deres relasjon til fagenes læringsutbytte

Refleksjon over teoretiske og praktiske ferdigheter og evnen til å operasjonalisere

disse ute i praksis

Refleksjon rundt og vurdering av hvordan samarbeid og responsarbeid har inngått i

prosessen fram mot ferdig tekst

Refleksjon rundt og vurdering av eget arbeid med pensum i studiet

Refleksjon rundt og vurdering av eget arbeid i studiet som helhet

Muntlig eksamen

Muntlig eksamen kan gjennomføres individuelt eller i grupper for eksempel som muntlige

fremlegg eller samtaler med utgangspunkt i arbeidsmappen, men kan også gjennomføres som

fremføring eller eksaminasjon. Se aktuell fagplan for detaljer.

Andre eksamensformer kan være visning (i drama), utstilling (i Kunst og håndverk) eller

gjennom praktiske ferdigheter.

Praksisvurdering

Det skal være en tett kobling mellom innhold og arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap

og praksisopplæringen. Praksisopplæringen har en egen vurdering basert på studentens arbeid

ved en av høgskolens partnerskoler. Vurdering av studenter i praksisopplæringen er et felles

ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen (både lærere i undervisningsfag og i

pedagogikk og elevkunnskap), praksislærer og rektor. Karakteren er bestått/ikke bestått og

skikket/ikke skikket. Ved usikkerhet om studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle

kompetanse mottar studenten umiddelbart en bekymringsmelding, som fører til en konkret

tiltaksplan med oppfølgingsmøte. Hvis en student stryker i praksis, gis ett nytt forsøk. Hvis en

student får karakteren ikke bestått etter annen gangs forsøk på å bestå et studieårs

praksisperioder, mister studenten studieplassen på studieprogrammet.

http://www.hive.no/getfile.php/filer/regler/Utfyllende%20bestemmelser.pdf



2010– 2014

Side 10/14


Se den enkelte fagplan for

obligatoriske økter eller økter med krav om deltakelse

tillatte hjelpemidler til eksamen

muligheten for å gå opp til muntlig eksamen ved vurderingen ikke bestått eller

karakteren F på presentasjonsmappa/skriftlig eksamen

antall sensorer ved muntlig eller praktisk eksamen (som etter sin art ikke lar seg

etterprøve)

om utsatt/ny prøve gis i samme form som den ordinære

I henhold til Forskrift for eksamen og studierett ved Høgskolen i Vestfold har kandidaten rett

til å fremstille seg til eksamen inntil 3 ganger. Innebærer ny eksamen nye omganger med

veiledning for at arbeidsmappen skal kunne godkjennes som vurderingsgrunnlag, har

kandidaten imidlertid rett til ny veiledning bare én gang.

Studenten har selv ansvaret for oppmelding til ny eksamen, og må selv ta initiativ til eventuell

veiledning, slik at arbeidsmappen blir godkjent som vurderingsgrunnlag i prosessen frem mot

ny vurdering. Frister for oppmelding til eksamen er 1. mars for eksamen i vårsemesteret og 1.

oktober for eksamen i høstsemesteret. Dersom arbeidsmappen tidligere er godkjent som

vurderingsgrunnlag, kan arbeider som ligger i arbeidsmappen danne grunnlag for eventuelle

nye presentasjonsmapper med utgangspunkt i nye kriterier.

Når det gjelder muntlig eksamen med utgangspunkt i arbeidsmappen, gjelder så langt som

mulig de samme reglene som for presentasjonsmappen (se ovenfor). Dersom den ordinære

eksamen er en gruppebesvarelse, skal det hvis nødvendig gis ny, individuell oppgave. Andre

og tredje gangs eksamensforsøk skal normalt gjennomføres i påfølgende semester.

Ved stryk på bacheloroppgaven gis ett nytt forsøk. Ved karakteren F også på annet forsøk, må

studenten skrive en ny bacheloroppgave med ny problemstilling for å kunne bestå.

Hver student møter ekstern sensor minimum en gang pr. studieår. Se aktuell årsplan for

detaljer om studieåret. Se også Forskrift for eksamen og studierett ved Høgskolen i Vestfold.

Se også Utfyllende bestemmelser for beskrivelse av karakterskala, fritak og vitnemål.

Studieinnhold Nedenfor følger en tabell over fireårig lærerutdanning semester for semester. Studenten har

bare ett skolefag av gangen, og vil ved å ha enten norsk eller matematikk kunne få mange

øvingssituasjoner i den samme klassen hvert studieår. Det er praksis hvert semester – knyttet

til PEL, skolefag, grunnleggende ferdigheter og læringsressurser.

Studenter som ikke velger norsk som fag, vil få et spesialopplegg for å få tilstrekkelige

kunnskaper og ferdigheter i begge målformer og i viderekommen lesing og skriving hvor

norskfaget i samarbeid med PEL faget har et spesielt ansvar. Se 2. semester i oversikt

nedenfor med obligatoriske kurs og programmer. Her har norskfaget regi for et fellesprosjekt

for alle studentene på kullet.

Obligatoriske fag og fagenes omfang






2010– 2014

Side 11/14


For grunnskolelærerutdanning 5.-10 trinn med vekt på ungdomstrinnet er det obligatorisk med

pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng og ved HiVe også med norsk eller matematikk 60

studiepoeng.

I den fireårige utdanningen er det normalt tre skolefag 1. studieår velges norsk eller matematikk.

2. studieår velges naturfag, RLE eller samfunnsfag, og 4. studieår kan det velges fritt blant

skolefag og de skolerelaterte fag ved HiVe og i Oslofjordalliansen. Et undervisningsfag i

studentens 4. studieår kan erstattes av ett skolerelevant fag på 30 studiepoeng, som ved HiVe i

dag er IKT i læring, Drama i skolen, ungdomskunnskap og mediekunnskap. Ved overgang til

masterutdanning etter 3. studieår vil det første året i masterutdanningen erstatte fag i det 4.

studieåret i GLU 5-10.

Tabell 2 Studiemodell – 4-årig grunnskolelærerutdanning

1. studieår 2. studieår 3. studieår

1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår)

Profil i PEL, praksis og fag Profil i PEL, praksis og fag Profil i PEL, praksis og fag

Lærerens tilrettelegging for

læring og utvikling

Elevens faglige, sosiale og

personlige læring og utvikling

Utvikling av

lærerens

profesjonelle

rolle og identitet

Utvikling av

lærerens

profesjonelle

rolle og

identitet

PEL 15 stp Norsk eller

Matematikk

15 stp

PEL 15 stp Norsk eller

Matematikk

15 stp

PEL 15 stp PEL 15 stp

Bacheloroppga

ve

Norsk eller

matematikk

15. stp

Norsk eller

Matematikk

15 stp

Naturfag eller

RLE eller

Samfunnsfag

15 stp

Naturfag eller

RLE eller

Samfunnsfag

15 stp

Naturfag eller

RLE eller

Samfunnsfag

15 stp

Naturfag eller

RLE eller

Samfunnsfag

15 stp

4. studieår

1. sem (høst) 2. sem (vår)

Profil i fag og praksis

Læreren og skolen i et

samfunnsperspektiv

Fag 3 30 stp

eller

Internasj. sem.

Fag 3 30 stp

eller

Inernasj. Sem.

Fag 3 15 stp

Fag 4 15 stp

Fag 3 15 stp

Fag 4 15 stp

Etter tre studieår har studenten i dag følgende muligheter ved overgang til

masterprogrammer ved HiVe

Master i pedagogikk (med spesialområde spesialpedagogikk eller

skoleutvikling/ledelse)



2010– 2014

Side 12/14


Master i norskdidaktikk

For å fylle opptakskrav til masterprogram, må studenten velge bacheloroppgave knyttet til de

respektive masterene.

Praksisopplæringens omfang og emner

Det er veiledet, vurdert og variert praksisopplæring gjennom hele studieprogrammet.

Praksisopplæring er en integrert del av alle fagene i utdanningene. Omfanget av

praksisopplæringen er på 100 hele dager fordelt over fire år:

60 dager i løpet av de to første studieårene

40 dager i løpet av de to siste studieårene

Praksisopplæringen er tett knyttet til PEL og de andre undervisningsfagene. Det er en tydelig

progresjon i praksisopplæringen, tilpasset fagvalg og knyttet til ulike deler av skolens

virksomhet. Hovedfokus vil ligge i studentens faglige, sosiale, personlige og profesjonelle

utvikling.

Studenten vil gjennom studiet under veiledning utvikle viktige kompetanser, som er

nødvendig for læreryrket. HiVes studieopplegg og pensum skal være forskningsbasert og

forankret i et forskningsaktivt fagmiljø. Det første året er konsentrert om lærerens

tilrettelegging av elevens læring og utvikling, det andre året har fokus på elevens faglige,

sosiale og personlige læring og utvikling og det tredje studieår har en profil knyttet til

lærerens profesjonelle rolle og identitet i skolen som organisasjon og i et samfunnsperspektiv.

I den obligatoriske bacheloroppgaven i vårsemesteret det 3. studieåret skal studenten skrive en

selvstendig oppgave som viser akademisk skriving. Bacheloroppgaven utgjør 15 studiepoeng

av pedagogikk og elevkunnskap. Den skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i

pedagogikk og elevkunnskap og/eller i et annet fag studentene har i sin fagkrets.

Praksis som foregår utenfor grunnskolen, samt praksis på andre trinn enn de som utdanningen

kvalifiserer for, vil måtte komme i tillegg til de 100 dagene.

Praksis i utlandet

Praksis i et annet lands grunnskole i forbindelse med internasjonale utvekslingsopphold eller

internasjonalt semester, kan godkjennes som del av de 100 dagene praksis, forutsatt at den

oppfyller de øvrige krav til praksisopplæringen.

Progresjon

Studiets progresjon fremgår av de overordnede temaer for PEL, praksis og fag. Se tabell 2

ovenfor.

Hvert studieår består av 60 studiepoeng inkludert praksis. Studentens progresjon i det

fireårige studiet fra ett studieår til et annet er basert på at praksis er bestått. Ikke bestått

praksis må tas igjen med bestått karakter i begynnelsen av neste studieår for at studenten skal

kunne fortsette i studiet. I PEL-faget må hvert studieår bestås før studenten kan gå videre til

neste studieår.

For å kunne tas opp på 3. trinn må studenten også ha bestått minimum 80 studiepoeng, og for

å tas opp på 4. trinn kreves 120 studiepoeng og bestått PEL 1,2,3.



2010– 2014

Side 13/14


Læreryrket er et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og

endring. Høgskolen i Vestfold har noen obligatoriske programmer og kurs, men også

programmer og seminarer med tilknyttede obligatoriske arbeider. Nedenfor gis en oversikt

over noen program og obligatoriske kurs:

1. semester

o Dannelse og bærekraftig utvikling, torsdag 19.08.10 i oppstartuka, 23.09.10

under forskningsdagene og 21.10.10 under internasjonal uke (obligatoriske

arbeider til arbeidsmappen)

o Å være ny student - fra elevrolle til studentrolle til lærerrolle (bruk av drama

og film) – PEL (regifag), norsk/matematikk (obligatorisk periode)

2. semester: Grunnleggende ferdigheter - Lesing, skriving, regning – Norsk (regi),

matematikk, PEL/praksis (obligatorisk periode)

3. semester: Tilpasset opplæring, det flerkulturelle samfunn og menneskerettigheter -

(1 uke) – PEL (regifag), norsk/matematikk, naturfag/RLE/samfunnsfag, praksis

(obligatorisk periode)

5. semester: Den profesjonelle lærer – PEL (regi), naturfag/RLE/samfunnsfag, praksis

med bruk av drama og film (obligatorisk periode)

6. semester: Forskningskonferanse – PEL (regi) framlegg av studentenes

bacheloroppgaver – (obligatorisk periode)

Nasjonale forskningsdager, studentrådsmøter, praksisperioder og kullets allmøter vil være ført

opp på kullets årsplan, ev. andre temadager i løpet av studieåret.

Et arbeidsår for studentene utgjør et standard årsverk på 1687 timer.

Studentoppfølging og tilbakemeldinger underveis

GLU 5-10 vil ha en kullkoordinator som koordinerer fag og praksis i et team fagansvarlige

inkludert profesjonsrådgiver(e), praksisrådgiver, praksislærere og studenter.

Hver enkelt student får tett oppfølging på HiVe og på praksiskolen. På HiVe skjer

oppfølgingen gjennom veiledning fra faglærer i konkrete læringssituasjoner eller veiledning

knyttet til (multimodale) tekster eller andre arbeider f. eks. på verksteder. I en delende

læringskultur må studentene også regne med å gi og få tilbakemeldinger fra medstudenter. På

praksisskolen er det praksislærer, rektor og profesjonsrådgiver/faglærer som sammen har

ansvaret for oppfølgingen.

Tilbakemeldinger på studentenes arbeider gis av faglærer og/eller medstudenter etter en avtale

plan, fortrinnsvis innen tre arbeidsuker etter innleveringsfristen.

I grunnskolelærerutdanningen finner kvalitetsutviklingen i første rekke sted gjennom den

faglige samtalen mellom lærerutdanner og studenter når de møtes i undervisning, samarbeid,

veiledning, øvelse og instruksjon på høgskolen og partnerskolene. Allmøter, statusmøter med

studiekoordinator og studieutvalgsmøter er også en viktig del av kvalitetsutvikling og

kvalitetssikring i studiet.

Høgskolen i Vestfold har utviklet klare rutiner for studentoppfølging dersom en student ikke

følger opp studiene faglig, sosialt eller profesjonsmessig. Studenten kalles da inn til et møte,

http://www-lu.hive.no/skikkethet_2004_a.htm



2010– 2014

Side 14/14


hvor fagansvarlig og studenten konkretiserer studentens forbedringspunkter, og hvor de

avtaler et nytt møte for oppfølgingssamtale. Se også Forskrift for skikkethetsvurdering.

Opplysninger om disse rutinene gis av studiekoordinator i begynnelsen av hvert studieår.

HiVes kvalitetssystem Kvalitet i fokus er bindende for avdelingens faglige virksomhet.

Fritaksbestemmelser

Godkjenning og fritak for deler av studieprogrammet vil etter søknad der institusjonen foretar

en individuell vurdering. Disse reglene vil samordnes innenfor Oslofjordalliansen og være

klare til studiestart 2010. Se også Rundskriv F-05-10.

Studieprogrammets ledelse

Studieprogrammet ledes av en studiekoordinator, som sitter i fakultetets ledergruppe.

Studiekoordinator samarbeider tett med praksisrådgiver, studiekonsulent og kullkoordinatorer,

som utgjør studieprogrammets ledelse. Tillitsvalgte studenter innkalles til alle møter som har

med studieprogrammets drift å gjøre. Fakultetets faglige og administrative leder er dekanen.

Alle viktige saker i studieprogrammet diskuteres i studieprogrammets studieutvalg, som leder

av studiekoordinator.

Relaterte dokumenter

Forskriften (Rundskriv F-05-10)

Nasjonale retningslinjer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Rutiner for studentoppfølging ved Høgskolen i Vestfold

Forskrift for eksamen og studierett ved Høgskolen i Vestfold

Utfyllende bestemmelser

Kvalitet i fokus

Retningslinjer for studieutvalg

http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html

http://www.hive.no/kvalitet/

http://www.regjeringen.no/upload/KD/Rundskriv/2010/Rundskriv_F_05_10_forskrift_rammeplan_grunnskolelaererutdanningene.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/KD/Rundskriv/2010/Rundskriv_F_05_10_forskrift_rammeplan_grunnskolelaererutdanningene.pdf

http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html

http://www-lu.hive.no/skikkethet_2004_a.htm



http://www.hive.no/kvalitet/

http://old.hive.no/adm/stud/retningslinjer/studieutvalg.html

Documents

Programplan for grunnskolelærerutdanning 5-10 trinn med ...viderekomne – for læring i skolen og i personlig, faglig og sosial utvikling. . Studieprogrammet har tydelig progresjon