Studiehefte

ROMANTIKKEN

norskeksamen.no

norskeksamen.no

Romantikken (i Norge ca. 1830-50; i Europa: ca 1770-1830)

Romantikken er både en periode og en stil, og gjelder for de fleste kunstarter (litteratur, musikk,

malerkunst, og så videre)

Typer romantikk:

a. Universalromantikk (romantikk generelt)

b. Nasjonalromantikk (spesifikt knyttet til det nasjonale)

Når vi sier romantikk, tenker vi vanligvis på universalromantikk. Mener man nasjonalromantikk, sier man

nasjonalromantikk.

Stikkord for romantikken:

c. Følelser (det viktigste av alt i romantikken. Mennesker er mer enn fornuft. Følelsene kan

sette oss i kontakt med ”det guddommelige”)

d. ”Det guddommelige” (betyr litt forskjellig for ulike diktere, men er en slags kraft som

strømmer gjennom alt i universet, naturen og menneskene. For noen er det Gud, for

andre er det mer en usynlig kraft/ energi av noe ekstra sant/vakkert/godt, som vi ikke

vanligvis opplever med sansene våre.

e. Naturen (Romantikerne er opptatt av naturen, og føler at ”det guddommelige” finnes

der. Naturopplevelser vekker følelser, og kan sette oss i kontakt med ”det

guddommelige”.

f. Geniet (Bortsett fra naturen er det kunsten (litteratur, malerkunst og musikk) som kan

vekke følelsene, og sette mennesker i kontakt med det guddommelige. Derfor blir nå

kunstnerne mye viktigere enn tidligere. De blir sett på som spesielle og viktige mennesker.

Enkelt forklart: Mennesket er mer enn fornuft .Vi kan komme i kontakt med noe dypere, noe mer

intenst enn det vi opplever med fornuften – ”det guddommelige”. Dette gjøres gjennom å aktivere

følelsene. Det som kan aktivere følelsene er naturopplevelser og i tillegg kunst (dikt, musikk, malerier

osv.). Derfor blir kunstnerne mye viktigere i romantikken, og man begynner nå å snakke om kunstnerne

som spesielle mennesker som har en egen kontakt med det guddommelige – man kaller dem genier.

Inspirasjonskilder for romantikken:

1) Nyplatonisme: tanken om at ”det virkelig sanne/skjønne og gode” egentlig finnes utenfor den

verden vi kan oppleve med sansene våre og fornuften vår. Romantikerne tenker at ”det

norskeksamen.no

guddommelige” finnes utenfor den nevnte sanseverdenen. Følelsene må til for å få kontakt med

denne verden ”utenfor” vår egen.

2) Panteisme (filosofisk tanke om at Gud finnes i alt, og at alt som finnes (totalen av alt i universet)

til sammen utgjør Gud eller ”det guddommelige”. Romantikerne så ofte det guddommelige i alt

som fantes.

Motsetninger mellom klassisisme og romantikk:

Klassisisme Romantikk

Kunsten skal være en etterligning av

menneskenaturen (hvordan mennesker er), og av

gamle kunstverk.

Kunsten skal være et uttrykk for hva kunstneren

føler inni seg

Regler er viktig – må følges Regler er viktig – skal brytes

Interessert i antikken Interessert i middelalderen

Dikterne er vanlige håndverkere - folk som gjør en

jobb

Dikterne er genier – spesielle mennesker

Dramaet viktigste sjanger Poesi viktigste sjanger

Hvor og hvordan oppstod romantikken?

Romantikken oppstår i Tyskland på 1700-tallet. Den er en reaksjon på alt pratet om fornuften i på 1700-

tallet, og ville heller fokusere på følelsene. Den oppstår som en blanding av to ting:

1) Pietisme [en streng form for kristendom med fokus på intense følelser overfor Gud – de

første tyske romantikerne var prestesønner alle sammen.

2) Pastoraldiktning [også kalt hyrdediktning. Sjanger fra Hellas og Roma (antikken). Handler

om mennesker som lever i pakt med naturen på landlige og paradisiske steder – vanligvis

er de gjetere. Ofte foregår diktene i fortiden, og mye av poenget med diktene er at man

lengter tilbake til en tid som er forsvunnet. Å lengte tilbake til en bedre tid er også noe

mange romantikere gjør

norskeksamen.no

Europeere som var viktige for romantikken:

- Rousseau [utales Roså. Fransk opplysningsfilosof som romantikerne elsker. Opptatt av frihet, kontakt

med naturen, og det at litteraturen skal få frem det man har inni seg.

- Goethe [Uttales Gøte]. Tysklands viktigste forfatter noensinne. Er i sin ungdom en del av ”Storm og

trengsel-bevegelsen” – en gjeng unge folk som på mange måter er starten på romantikken – fordi de er

opptatt av inderlige følelser.

- Pluss mange andre

TEKST 1: Johann Wolfgang von Goethe [uttales «Gøte»]: Den unge Werthers lidelser (1774):

Brevroman som handler om en ung adelsmann som føler masse, får kjærlighetssorg og til slutt begår

selvmord på grunn av denne sorgen. Romanen førte til en selvmordsepedemi blant unge menn i Europa.

Å skrive en roman som brev er lurt hvis man vil ha frem tanker og følelser.

Vi har lest et lite utdrag fra romanen:

Legg merke til typisk romantisk språkbruk (fra den første halve siden i romanen):

HVOR GLAD JEG ER AT JEG ER BORTE! ”Kjære venn, hvordan er menneskets hjerte! […] var ikke

de andre i kretsen [de andre vennene der jeg bodde] sin utvalgt av skjebnen til å skape uro i et hjerte

som mitt? Stakkars Leonore! Men det var tross alt ikke min skyld. Kunne jeg for at det vokste frem en

lidenskap i hennes arme hjerte, […] Har jeg ikke – Å, hvordan er vi mennesker at vi tør beklage oss!

1) Mye snakk om hjertet

2) Bruk av interjeksjoner som ”Å”, ”akk”, osv. + mye utropstegn – som viser mer følelser enn

punktum.

Eksempel på det romantiske natursynet:

Selve byen er lite tiltalende, men til gjengjeld er naturen omkring den ubeskrivelig vakker […] haven er

enkel, og man føler straks man kommer dit inn at det ikke er en vitenskapelig utdannet gartner som

har tegnet planen til den, men et følsomt menneske, som har villet følge sitt eget hjerte. Jeg har alt felt

mange tårer for den avdøde [han som lagde hagen].

norskeksamen.no

(vitenskapelig utformet hage – man former naturen)

(Romantisk hage – man lar naturen forme seg selv)

Om det Guddommelige i naturen:

Jeg er alene og fryder meg over å leve i disse omgivelsene, som er som skapt for slike sinn som mitt. Jeg

er så lykkelig, kjære venn, går så helt opp i min rolige tilværelse at min kunst lider under det. Jeg ville

ikke være i stand til å tegne nå, ikke en eneste strek, og har likevel aldri vært en større maler enn i dette

øyeblikk. Når denne deilige dalen dufter omkring meg og solen hviler høyt der oppe over det

ugjennomtrengelige mørket i skogen, og bare enkelte stråler lister seg inn i helligdommen der inne, hvor

jeg ligger i det høye gresset ved den rislende bekken og ser med undring på de tusenvis av

forskjellige små vekster som gror helt nede ved bakken, ser den myldrende lille verden som utfolder seg

mellom gresstråene, merker hvordan denne ufattelig brokete mangfoldighet av larver og insekter

norskeksamen.no

kommer til å stå mitt hjerte nær, og føler den allmektiges nærvær, han som skapte oss i sitt bilde,

føler et pust av den altomfattende kjærlighet som omgir oss og bærer oss inn til evig salighet – min

venn! når da mine øyne sløres og verden omkring meg liksom hviler helt i min sjel, som en elsket

kvinnes skikkelse, da sukker jeg ofte og tenker: å, om du kunne gjengi dette, kunne trylle frem på

papiret det som lever så fullt og varmt i deg, så det ble et speilbilde av din sjel, som din sjel er et

speilbilde av den uendelige Gud! – Min venn – Men jeg makter det ikke, disse herlige synene er for

mektige for meg.

Her ser vi hvordan hovedpersonen i romanen [Werther], som er maler, ser en forbindelse mellom kunsten

og naturen. I kunsten vil han male ”det guddommelige”, og dette føler han at han er i kontakt med når

han er i naturen, blant gress og planter, og biller og innsekter. Han føler Guds nærvær i naturen, og han

FØLER, FØLER og FØLER. Også her er det mye snakk om hjertet, og det brukes mange utropstegn.

7) Romantikken i Norge (1830-50)

Romantikken kom sent til Norge. I årene før 1814 fant Napoleonskrigene sted i Europa, og Norge mistet

kontakten med Danmark og det som skjedde i Europa. I de første årene etter 1814 var vi opptatt med

andre ting enn kunst. Noen forfattere skrev litt romantisk også på begynnelsen av 1800-tallet, men det var

først på 1830-tallet at romantikken kommer for alvor. Grovt forenklet kan vi si: 1830-tallet er

universalromantikkens tiår, mens 1840-tallet er nasjonalromantikkens tiår.

1830-årene: De to store navnene: Johan Sebastian Welhaven (1807–73) og Henrik Wergeland (1808–

45). Uenige om det meste:

Welhaven Wergeland

Tilhørte Intelligenspartiet (som ville la den

norske kulturen være påvirket av Danmark)

Tilhørte Patriotene, som ville at den nye norske

kulturen skulle være fritt for det danske.

Vil at dikt skal følge regler om fast rim og rytme Bryter med reglene hvis han vil (ikke alltid)

Opptatt av klarhet. Skal være lett å se for seg

diktets innhold

Kan være abstrakt og uklar i diktningen sin ofte.

Vanskeligere å lese.

Vil beholde dansk skriftspråk Ville gradvis fornorske dansken

Høyreromantiker – opptatt av historie og

filosofi, men ikke engasjert i å hjelpe de svake i

samfunnet.

Venstreromantiker – Samfunnsengasjert.

Opptatt av de svake: arbeidere, fattigfolk, jøder,

osv.

norskeksamen.no

TEKST 2: Welhaven ”Digtets Aand” (1844)

1) Motiv: Det lyriske jeget kommer med en forklaring av hvordan diktekunsten fungerer. Vi blir fortalt at

dikt kan si ”det som ikke går an å si” – altså̊ noe abstrakt, komplisert, vanskelig, ”guddommelig” (kall det

hva du vil). Diktets ånd (alt det ved diktet som ikke kan beskrives en gang for alle – overskuddet av betydning)

bor i dikterens sjel til å begynne med. Der tenner den en gnist som gjør at dikterens ord på̊ papiret blir noe

spesielt. Via ordene på̊ papiret sprer diktets ånd seg til leseren, og inn i dennes bryst (hjerte). Der vekker

den FØLELSER hos leseren, de samme følelsene som dikteren hadde da han diktet. Først når dette

skjer, fungerer et dikt slik det skal. Da har kunstneren klart å si det som ikke kan sies, for han har

klart å plante FØLELSENE sine over til leseren. Til slutt blir vi fortalt at det er dette dikteren lever

for – det å vekke følelser hos andre.

2) Tema: Diktningen selv? Dikteprosessen? ”det åndelige/guddommelige/det som ikke kan sies ved

diktningen?

3) Oppbygning: 15 strofer, 4 vers i hver strofe. Rimmønster: ABCB. Diktet kan deles i 4 deler når det

gjelder innhold:

1. Strofe 1-8: Hvordan diktets ånd oppstår

2. Strofe 9-11: Diktets ånd som sprer seg til leseren

3. Strofe 12-15: Hva som motiverer dikteren

4) Typiske romantiske trekk i diktet:

4. Det er mye snakk om ”ånd”, ”det uutsigelige (det som ikke kan sies)”, ”sjelen”, ”åndens

frihet”, osv. Alt er ganske ”høytsvevende”/ lite konkret.

5. Naturmetaforer: Diktets ånd blir sammenlignet med duften som stiger opp fra en rose:

Vi kan ikke se den, men den er der, og den er en kjempeviktig del av selve rosen.

6. Romantiske tanker: Diktets ånd bor i sjelen på̊ dikteren (diktergeniet). Det at geniet har

diktets ånd i brystet sitt, gjør at ordene han skriver også̊ blir noe mer. Diktene far noe

spesielt ved seg, som man ikke riktig kan sette fingeren på̊. Når folk leser diktet, sprer

diktets ånd seg til leseren. Merk at diktets ånd vekkes hos leseren ”i sorrig eller lyst” –

altså̊ gjennom FØLELSENE”. Alt dette er typisk romantisk tankegang.

5) Ting å merke seg som er typiske for Welhaven:

norskeksamen.no

1. Welhaven er romantiker i ånden, men klassisist i formen. Han vil ha FAST RIM OG

RYTME. Legg godt merke til strofe 2: Diktets ånd kommer frem ”ved språkets strenge

bygning” (at språket er strengt bygget opp, jobbet med) og av tankeformers bånd (du må̊

tenke på̊ rim og rytme). Merk også̊ strofe 8, hvor det står at diktets ånd ”svever på̊

klangen (det musikalske) i ordet, og at den sprer seg til leseren gjennom rytmen. Si dette

på̊ eksamen.

2. Welhaven var kristen. I dette diktet tar han i bruk religiøst språk når han skal snakke om

hva dikting er: ”ånd”, ”sjel” ”budskap” (evangeliet betyr ”det gode budskap”), ”evig liv”

(siste strofe), osv. I tillegg kan ild også̊ sees på̊ som allusjoner til det religiøse: Da

apostlene (Jesu disipler) fikk den hellige ånd, fikk de ”tunger av ILD” som kom fra

himmelen og senket seg over dem. Når de ble fylt av denne guddommelige ånden, ble de

veltalende. Litt det samme skjer i diktningen. Poeten er inspirert, fylt av ånd, og er

dermed i stand til å formidle noe ”guddommelig” – selv om det ikke trenger å ha med

Jesus og Gud å gjøre.

3. ET KOMPLISERT POENG: Det er en sterk sammenheng i Bibelen mellom ORD og

GUD. Johannesevangeliet åpner slik: ”I begynnelsen var ordet, og ordet var hos Gud

og ordet var Gud”. Denne tanken ser også̊ Welhaven ut til å bruke når han ser

sammenhengen mellom ordet på̊ papiret – dikterens ord, og ”det guddommelige/ det

uutsigelige” som kommer frem i dikt. Denne kompliserte og abstrakte måten å tenke på̊

er typisk for romantikken.

6) Innholdet strofe for strofe:

Det er vanskelig å gå for 5 og 6, om du ikke skjønner ordene som står der. Her er en hjelp til å

forstå̊ hver enkelt strofe:

1: Det som ikke kan sies med ord – uansett hvor mange og flotte ord et språk har – det skal likevel et dikt

klare å få sagt på̊ en eller annen måte.

2) Diktets ånd oppstår av at språket har et klart rim- og rytmemønster

3) Diktets ånd bodde i sjelen før dikteren begynte å dikte, og diktets ånd gjør ordene mye bedre når

dikteren først begynner å skrive.

4) Diktets ånd bor inni og rundt, over og under ordene på̊ papiret, slik som lukten bor inni, rundt, over og

under en rose.

norskeksamen.no

5) Selv om du ikke kan ”fotografere” diktets ånd – si akkurat hvor den er – så er den der, som duften er

der i en rose.

6)Noen klager visst over at man ingen kunst fullt ut klarer å beskrive det man vil si, men glem dette:

7) For hvis du kunne beskrevet hva diktet handlet om i e�n setning, så ville det vært et dårlig dikt. Da ville

vi blitt lei det, og det ville vært dødt.

8) Diktets ånd svever fritt når ordene i et dikt lager lyd og rytme, og da sprer den seg videre til leseren.

9) Der vekkes den gjennom FØLELSENE (sorg eller lyst)

10 ) Hos leseren far denne ilden mer næring, og vokser, helt til leseren føler det samme i sjelen sin som

dikteren følte da han diktet.

11) Først når dette skjer, fungerer et dikt slik det skal. Da har kunstneren klart å si det som ikke

kan sies, for han har klart å plante FØLELSENE sine over til leseren.

12) Se på̊ hvor lykkelig en dikter er mens han ser hvordan ånden i diktene hans påvirker leserne hans

13) Uansett hvor bra rykte han får her og nå; det er ikke dette som får ham til å bli ivrig.

14) Enten han er berømt eller ikke – når det han har skapt sprer seg til noen som forstår ham, og som

føler det samme som ham ...

15) Si da til ham hva som har skjedd, for når dette har skjedd, så har diktet hans fått evig liv.

TEKST 3: Henrik Wergeland ”Pigen paa anatomikammeret” (1836)

1) Motiv: Det lyriske jeget er en ung sannsynligvis en ung legestudent som skal til å skjære i et lik (ofte

brukte man døde prostituerte til dette). Plutselig kjenner han igjen den døde kvinnen. Dette sjokket gjør at

han blir ”inspirert”. Han begynner å tenke på̊ hvordan samfunnet er (alt som er galt med det), og hvor

mye bedre alt var da man var barn – hvor ikke samfunnet hadde gjort oss mennesker korrupte. Til slutt

sier han at han har sett MANGE slike døde prostituerte – dette er et samfunnsproblem

norskeksamen.no

3) Tema: Overklassens overgrep mot de svake i samfunnet? Prostitusjonsproblemet i samfunnet?

4) Oppbygning: 5 strofer, hver strofe har 6 vers. Rimmønster AABCCB. Rytmen er også̊ fast her – men

ikke i første vers. Idet medisinstudenten kjenner igjen piken, så blir han så satt ut at ”glemmer seg bort”.

Dette er typisk Wergeland. Han bryter med rytmen hvis han vil.

5) Romantiske trekk i diktet:

a) Diktet er komplisert. Det bruker vanskelige metaforer som sier mange ting på̊ e�n gang

(knivmetaforen og lampemetaforen – se eget punkt). Diktet har på̊ mange måter TRE NIVÅER:

1) På̊ ett nivå snakkes det om det lyriske jegets personlig møte med den døde kvinnen. Han innser

at han selv er en overgriper (han tilhører overklassen, og skal til å sette kniven i henne). 2) På̊ et

annet nivå snakkes det om samfunnet generelt. De rikte i samfunnet forgriper seg på̊ de fattige

(kniven symboliserer dette), og bryr seg ikke om all elendigheten de fattige opplever (lampens

uinteresserte blikk symboliserer dette). 3) På̊ et tredje nivå handler det spesifikt om

prostitusjonsproblemet i samfunnet – hvordan menn i overklassen utnytter vakre, unge piker, og

ødelegger livene til disse pikene. Alle disse tre nivåene finnes SAMTIDIG i diktet. Dette er ganske

typisk for romantikken. Alt henger sammen med alt.

b) Masse natur- og blomstermetaforer. Wergeland nevner blomst, mose, stemorsblomst,

månedsrosen, og sommerfuglstøv (det er en barnemyte at sommerfugler har støv på̊ vingene sine

som gjør at de kan fly, og at de, dersom du berører vingene deres, aldri kan fly igjen) Typisk for

romantikken. Blomst brukes for å vise hvor fin denne jenta var som barn. Stemorsblomsten for å

vise at samfunnet behandler fattige slik man tenkte stemødre behandler andres barn – uten

kjærlighet og omsorg. Månedrosen og sommerfuglstøv brukes for å vise at de unge prostituerte er

vakre jenter som ”visnet” alt for tidlig.

c) Erindringer (det å tenke tilbake). Legg merke til at det lyriske jeget begynner å tenke TILBAKE til

en renere tid – barndommen. I Romantikken tenkte mange at vi mennesker var edlere da vi levde

nærmere naturen – før samfunnet gjorde oss korrupte. Det ser vi i dette diktet. Da de var barn,

kunne den unge jenta og medisinstudenten leke sammen. Da er de nærme naturen og rene. DET

ER SAMFUNNET – IKKE NATUREN som skaper all urettferdigheten.

d) Den døde kvinnen. Mange tenkte i romantikken at ”den døde, vakre kvinnen” var det mest

poetiske motivet av alt. Det er synet av denne døde kvinnen som gjør det lyriske jeget inspirert,

slik at diktet settes i gang. Typisk romantisk.

6) Ting å merke seg som er typiske trekk for Wergeland:

norskeksamen.no

a) Rytmen i starten. Dette diktet har fast rim og rytme – BORTSETT FRA I FØRSTE VERS. Det

lyriske jeget blir så overrasket over å se en kvinne han kjenner, at han ”glemmer” å snakke på̊ rim

og rytme. Her BRYTER Wergeland med diktereglene som Welhaven var opptatt av. Wergeland

mente at En dikter fint kunne bryte med rytmen hvis han følte for det (dette hatet jo Welhaven).

Noen dikt av Wergeland er på̊ rim og rytme, mens andre er fullstendig frie (slik som diktet ”Mig

selv” i tekstheftet deres). Dette er altså̊ på̊ fast rim og rytme – bortsett fra i starten.

b) Dette diktet er mer komplisert enn Welhavens ”Digtets aand”. Tankene er ofte klarere hos

Welhaven, mens det skjer mye mer på̊ e�n gang i Wergelands dikt (i dette diktet er det for

eksempel tre nivåer, som nevnt).

7) Viktige virkemidler i diktet:

a) Knivmetaforen: I første strofe sier jeget at vi skal vente litt med å slippe kniven ned i hjertet på den

unge kvinnen (det er typisk at han ikke skal skjære i låret eller skulderen, forresten – dette er romantikk, og

da passer hjertet bedre) – kanskje føler jeget det også som å få en kniv i hjertet når han skjønner hva slags

urettferdig samfunn han er en del av? – bare en tanke). Kniven gir konnotasjoner til overgrep, til drap, og til

det seksuelle (det å penetrere noen – ”stikke noen”). I tillegg står det lyriske jeget med en fysisk kniv i

hånden mens han tenker på̊ dette. Han er selv en overgriper (fysisk), og han er selv en del av overklassen

som ødelegger de svake i samfunnet.

b) Lampemetaforen: ”Lampens blikk” snakkes det om i første strofe. Dette er en besjeling. Lampen ser

ovenfra og ned på̊ disse jentene. I tillegg kan vi tenke oss at denne lampen har sett hundrevis av døde piker,

og at det derfor lyser ned på̊ obduksjonsbordet med et uinteressert blikk. Den bryr seg ikke om smerten

disse jentene har opplevd. Lampens blikk kan sies å symbolisere overklassens blikk på̊ de fattige i

samfunnet – ovenfra og ned, og uinteressert i all smerten de svake opplever. Diktets jeg sier at det er en

”reddsom vittighet” i dette blikket (det er noe fryktelig og grusomt, men samtidig noe litt ironisk, nesten

komisk med det). Kanskje tenker han på̊ dette med at han selv har vært en av de som har sett på̊ svake folks

smerte på̊ en slik uinteressert måte? I strofe to SMELTER DISSE METAFORENE SAMMEN TIL

E�N, idet ”frekke øyne (blikk) skjærer (kniv) vekk den fattige jentas slør av drømmer.

8) Med egne ord – strofe for strofe:

norskeksamen.no

1. - - jo det er henne. Lys hit, men vent med å begynne å skjære. Det er noe grusomt, men samtidig

nesten komisk med hvordan lampen stirrer (uinteressert) ned på̊ smerten dette døde mennesket

har opplevd

2. Den gang dette mennesket levde (åndet/pustet), så den stolte verden (de stolte folkene i

samfunnet) på̊ henne på̊ en kald måte. Frekke øyne sørget tidlig for å fjerne de få drømmene hun

hadde.

3. Jeg ser et ansiktstrekk på̊ denne døde jenta, som jeg bør kjenne. Da vi var små̊, før jeg ble stor

(både når det gjelder alder og samfunnsposisjon), så var hun det beste jeg visste.

4. Hun bodde rett over gata. Hun var født i fattigdom, men var likevel som en blomst (blant mose).

Fine folk trodde nesten ikke på̊ at en så fin jente kunne komme fra fattige folk.

5. Akk, Jeg har sett mange slike jenter dø alt for tidlig. Skjebnens hånd var hard mot dem. Sporene

etter synder (enten deres synder som prostituerte, men kanskje helst overklassens synder mot de

fattige, og horekundenes synder mot unge piker) ødela dem, som sneglens slim på̊ løvet.