Terror som politiskinstrument Studiehefte · PDF file4 • Terror som politisk instrument kampen mot terrorister. De siste månedene i 2002 og de første i 2003 har gitt resultater

Stu

die

heft

e

Terror som politiskinstrument

Paul Engstad

2 • Terror som politisk instrument

Når vi sier 11.september vet vi alle hva vi snakker om. Den datoen i år2001 vil bli minnet som dagen da terrorister ved en usedvanlig dristig ogmeget vel planlagt aksjon forandret mye i den internasjonale politikken.19 terrorister kapret sivile fly og brukte dem som raketter mot de totårnbyggene til Verdens Handelssenter midt i New York og motamerikanernes militære hovedkvarter Pentagon i Washington, tosymboler for økonomisk og militær makt. Om lag 3000 personer fra 80land omkom, og de to høybyggene på Manhattan sank i grus.

De som utførte angrepene tilhørte den muslimske terrororganisasjonen al Qaida, som ledes av Osama bin Laden. De fleste av terroristene varfra Saudi-Arabia, delvis trenet i Afghanistan. De hadde oppholdt seg iUSA for å lære å føre flyene. Ledelsen av gruppen "studerte" i Hamburg. De representerte ikke en bestemt stat men opererte på den internasjonalearenaen.

Det er ikke første gang terrorister har utført avskyelige og brutalehandlinger, og det blir sannsynligvis heller ikke den siste. I hele tida etterden annen verdenskrig har det blitt utført selvmordsangrep, flykapring,kidnapping, snikskyting og andre former for terror. De har opptrådt påfem fronter i verden: i Vesten, Afrika, Asia, Midtøsten og i Sør-Amerika.

11.september 2001Dagen da terrorister gikk til angreppå demokratiet og friheten

Terror som politisk instrument • 3

I noen tilfeller har angrepene vært rettet mot amerikanske og israelskeambassader og institusjoner. Andre ganger har de skadet amerikanske,britiske og franske krigsskip og militære installasjoner og dermed dreptog såret hundrevis av soldater. Men i svært mange tilfeller har aksjonenevært rettet mot uskyldige og tilfeldige sivile slik som utenlandske turistersom var på en nattklubb i Bali, tyske turister som befant seg i ensynagoge i Tunis og ikke minst mot sivile personer i Israel som befantseg på busser og kafeer eller feiret bryllup eller konfirmasjoner.

Slike angrep på sivile mål skaper redsel og frykt og har til hensikt ådestabilisere de land de går til angrep på. I stedet for å oppnåinnrømmelser og politiske målsettinger resulterer det i meget sterkemotaksjoner. Hendelsene utvikler seg til en evig rundgang hvorterrorangrep blir besvart med motangrep som igjen fører til nye aksjoner- uten ende og uten positive resultater for noen av partene.

FN og andre internasjonale organisasjoner har fordømt terrorvirksom-heten på det sterkeste. Det har ført til at mange land har omorganisertsine militære styrker og har satset mye på "krig mot terroristene".Beredskapen mot terrortiltak er blitt styrket. Det gjelder også for Norge.Etterretningsorganer og politi har gjennomført omfattende samarbeid i

FORTSATT KAMP MOTTERRORISME

Ødeleggelsene i Pentagon.


kampen mot terrorister. De siste månedene i 2002 og de første i 2003 hargitt resultater. Mange grupper er blitt oppdaget og deres medlemmerarrestert, deriblant noen av de aller fremste lederne i al Qaida. Mentusener av personer fikk opplæring av al Qaida i Afghanistan, og det er å frykte at mange av dem holder seg skjult i små grupper over heleverden.

Det er et faktum at de fleste terrororganisasjoner er dannet av ytterlig-gående muslimer. De har erklært krig mot amerikanere, jøder, hinduer og alle som ikke tror på Koranen. Noen mener at de har startet en krigmellom sivilisasjoner. Det er imidlertid ikke hele bildet. I noen muslimskeland, som f.eks tidligere i Afghanistan, Egypt og Algerie har radikalemuslimer gått til angrep på det muslimske lederskapet der fordi de etterderes mening ikke var rettroende nok. Det finnes for øvrig også en goddel terrororganisasjoner som ikke representerer muslimene som f.eks ETA i Spania og IRA i Nord-Irland. Også i Sør-Amerika og i Nepaler det politiske grupperinger som gjennomfører terroraksjoner for åoppnå politiske mål.

Vi står i det hele tatt overfor et internasjonalt fenomen som kreverinternasjonal bekjempelse.

Paul Engstad


Hva er terrorisme?I FN har en komité siden 1996arbeidet med spørsmålet om eninternasjonal konvensjon motterrorisme. I det utkastet som nåforeligger uttaler komitéen atterrorisme undergraver fundamen-tale menneskerettigheter og truerinternasjonal fred og sikkerhet, såvel som staters stabilitet. All formfor terrorisme, uansett motiv elleropprinnelse, er kriminell og kanikke godtas. Terrorismen setteruskyldige mennesker i fare og tarderes liv, er en fare for fundamentalfrihet og svekker menneskenesverdighet, uttaler komitéen.

I den diskusjonen komitéen har hattom disse problemene ble det avflere understreket at det må skillesmellom terrorisme og legitim kampfor selvbestemmelse og uavhengig-het til folk som er okkupert. Detsom noen betegner som terrorismekan for andre være virkemiddel ien frigjøringskamp. Under borgerkriger skjer ting som iallment språkbruk vil bli betegnetsom terrorisme, f.eks. når sivile blirtvunget til å flykte under trussel avå bli lemlestet eller drept. Juridiskvil slike hendelser bli behandletsom krigsforbrytelser. Voldsbrukmed en politisk målsetting vil ogsåbli omtalt som terrorisme, mens renvold uten noen spesiell hensikt vilbli behandlet under de vanligestraffebestemmelser.

Det kan være vanskelig å skillemellom terrorisme og kriminellvirksomhet. Det er ikke tvil om atenkelte terroristorganisasjoner tar ibruk kriminelle metoder som f.eks.bankran, smugling av narkotika og

krav om løsepenger for å finansieresin virksomhet. Det forekommerogså samarbeid mellom terrorist-organisasjonene og mafiaene.Likevel er det ofte vanskelig åbevise slikt samarbeid.

Enkelte land, som USA og Stor-britannia, har vedtatt egne lover forå bekjempe terrorisme. De har etterinngående diskusjoner definert hvade mener med terrorisme. Vi gjen-gir her den definisjonen som NorskUtenrikspolisk Institutt bruker, ogsom fanger opp de elementer somde fleste vestlige demokratier vilvære enige i:

”Terrorisme er systematisk brukav vold og ødeleggelse – ellertrusler om dette – med sikte på åskape en tilstand av frykt, fåoppmerksomhet om en politisksak, presse noen til å gi etter forvisse krav, og å oppnå en virkningogså på andre enn det direkteofferet eller målet forvoldshandlingen.

Internasjonal terrorisme erterrorisme der borgere ellerterritorium til flere stater erinnblandet.

Gerilja er ikke-statlige militærestyrker som driver krigføring bakfiendens linjer. Angrep rettes ihovedsak mot fiendens soldater oginfrastruktur, mens terroristerdreper vilkårlige sivile ellerprominente personer (f.eks.politikere eller byråkrater ) somkan stå som symbol for fienden.”

TERROR SOM POLITISK INSTRUMENT

?Er terrorhandlinger

under enhveromstendighet moralsk,humanitært og politisk

forkastelig?


Terror brukt i 2000 årTerror har vært brukt i over totusen år og over hele verden. Ikkebare enkeltpersoner eller illegaleorganisasjoner har brukt terror.Også makthaverne har gjort det.Allerede de gamle grekerne skrevom hvor effektiv psykologiskkrigføring kunne være. De romer-ske keiserne brukte landsforvis-ning, ekspropriasjon av eiendom oghenrettelser for å hindre ellerstoppe opposisjon mot deres styre-sett.

Opp gjennom tidene har det værtbrukt midler som tilfeldige arresta-sjoner, tortur og henrettelser blantannet i religiøse konflikter. Terrorble brukt i forbindelse med denfranske revolusjon (1793-95) ogetter den amerikanske borgerkrigen(1861-65).På slutten av det 19. århundre bleet antall konger, presidenter,statsministere og andre offisiellerepresentanter drept av anarkisterog andre som ledd i politiskeoppgjør.

I det 20. århundre opplevde vi at tostater og to ideologier , Nazi-Tyskland under Hitler (1933-1945)og det kommuniststyrte Sovjet-unionen (1917-1991), tok i brukalle institusjoner og maktapparatinnen sine stater for å skape fryktblant sine politiske motstandere.Disse metodene ble også brukt i deland de okkuperte. De utviklet etfryktens system hvor motstandereble fengslet, torturert, og henrettet.Det skjedde uten bruk av demo-kratiske rettsvesen med uavhengigeforsvarere eller med lover fastsattav det autoritære styret.Enkeltpersoner og folkegrupper bleofte uten dom fengslet, deportert,plassert i konsentrasjonsleire og blesystematisk drept. Nazi-Tysklandbrukte sine uhyrlige og

skremmende metoder mot jøder,sigøynere og homoseksuelle rett,og slett fordi disse gruppene ikkepasset inn med nazistenes syn påraser eller moral.

Terrorvirksomhet etter denannen verdenskrigEtter den annen verdenskrig opp-levde vi terrorhandlinger særlig iforbindelse med frigjøring avkolonier, som for eksempelAlgerie/Frankrike og Kenya/Stor-britannia.

I noen tilfeller har det foregått, ogforegår ennå, strid mellom religiøseog andre grupperinger om hvemsom skal styre landområder ogstater. I forbindelse med opprettel-sen av staten Israel har det utvikletseg både kriger og terrorhandlingermellom Israel og palestinerne/arab-erne.

I Nord-Irland har det i mange årvært terrorvirksomhet mellomprotestanter og katolikker, omNord-Irland skulle være en del avden irske republikk, hvor et stortflertall er katolikker, eller om detskulle fortsatt ha sin tilknytning tilStorbritannia.Den mest aggressive og kjente avdisse organisasjonene er IRA.Organisasjonen er blitt splittet oppflere ganger. De mest uforsonligehar fortsatt sine aksjoner selv etterat det ble oppnådd en avtale, kaltThe Good Friday Agreement fordiden ble inngått på langfredag 1998.Over 70 prosent av den nord-irskebefolkning sluttet seg til avtalen ogi Eire stemte om lag 90 prosent forå avskrive kravet om at Nord-Irland skulle tilhøre Eire. Likevelfortsatte utbrytergrupper av IRAsine aksjoner. Men også blantprotestantene er det grupperingersom har drevet terroraksjoner motden annen part.

?Kan du nevne noen

konkrete eksempler påterrorhandlinger som har

forekommet oppgjennom historien?


I Spania har baskerne organisertdødbringende aksjoner i flere tiår.De ønsker at baskerne skal få fullselvstendighet fra Spania. Deresaksjoner har kostet flere hundremenneskeliv.

I en rekke andre land er det internekonflikter på grunn av ideologiskuenighet mellom revolusjonæregrupper og regjeringer. I 1970-80årene opererte for eksempelBaader-Meinhof gruppen i Vest-Tyskland, Den Røde Brigade iItalia og Japan’s Røde Armé. Dissegruppene bekjente seg til megetradikale, venstrepolitiske ideer ogfikk ofte støtte eller kunne søkefrihavn i kommuniststyrte land. Debrukte metoder som kidnapping,drap og bankran for å fremme sinesynspunkter. Aksjoner ble satt iverk mot den sivile befolkning ogenkeltpersoner i høye stillinger isamfunnet. De ekstreme venstre-gruppene forsvant etter hvert entenfordi lederne ble arrestert og feng-

slet, eller fordi de ikke fikk opp-slutning i folket. Etter at Sovjet-unionen kollapset og de kommu-niststyrte landene i Sentral og Øst-Europa fikk sin selvstendighet,mistet de venstreradikale gruppenesine ”sponsorer”, noe som svekketdisse gruppenes effektivitet.

Religiøse grupper – særligmuslimske – tar i brukterrorismeMens det var de radikale venstre-grupperingene som brukte terror-isme som politisk virkemiddel i1970-80 årene forandre det segganske mye de neste tiårene.Religiøs terrorisme hadde riktignokvært brukt mye opp gjennomhistorien, men den ble tatt i brukmer og mer. Det gjelder særligorganisasjoner som til dels blefinansiert av muslimske regimer.Også andre deler av verden opp-levde at religiøse begrunnelser blebrukt for å oppnå selvstendighet foren spesiell religiøs styreform.


Etter opprettelsen av staten Israelhar det oppstått en rekke terror-organisasjoner med muslimskbakgrunn. PLO, en paraply-organisasjon for mange organisa-sjoner, startet i 1970 årene medflykapringer for å oppnå oppmerk-somhet for palestinernes kamp fornasjonalt herredømme over detområdet Israel behersket, og også tilå erstatte Israel med en muslimskstat. Andre grupper og enkelt-personer tok i bruk flykapring for ånå politiske eller økonomiske mål,eller for å flykte. Disse aksjoneneførte til at terroraktiviteter blebetraktet som en del av den inter-nasjonale virkelighet som alle landmåtte forholde seg til. Følgene avflykapring og bilbombeangrep bleat de fleste land organiserte et om-fattende kontrollsystem på fly-plasser og bl.a. ved store varehusfor å hindre bruk av terrormidler.

De første årene ble slike terror-aksjoner satt i verk av organisa-sjoner som hadde politiske mål.Etter hvert ble de mer og mer ledetav land som Iran og andre somogså hadde en religiøs begrunnelsefor sine ”hellige kriger” mot Israelog vestlige samfunn, særlig motUSA. Palestinerne mener imidlertidat Israel har gjort seg skyldig iterror mot den palestinske befolk-ning og at de derfor har rett til ådrive terror mot israelere – ogjøder.

Men også innad i muslimske stater,som for eksempel Egypt , Algerieog Afghanistan har ytterliggåendemuslimske organisasjoner gjen-nomført terrorhandlinger for åstyrte landenes regjeringer og om-støte styreformen. I Algerie er omlag 100.000 mennesker drept avmuslimske terrorgrupper ofte medmeget bestialske metoder.

Britisk lov mot terrorismeDen britiske regjering har satt oppen liste over 21 organisasjoner somden mener driver terrorvirksomhet.De fleste gruppene har sitt utspringi Islam, og mange av dem erdirekte finansiert, støttet og fåropplæring av Iran og andre mus-limske stater. Blant de gruppenesom blir nevnt er:

• Al-Quaida, ledet av Osamabin Laden som holder til iAfghanistan

• Egyptian Islam Jihad• Hizbullah External Security

Organisation• Hamas – Izz al-Din al Qassa

Brigades• Palestinian Islam Jihad –

Shaquaqi• Abu Nidal Organisation

Disse gruppene har som fremsteoppgave å bekjempe Israel ogerstatte landet med en muslimskstat. De bekjemper også land somstøtter Israel, i første rekke USA.

Osama bin Laden er opprinnelig fraSaudi-Arabia. Han er mangemillio-nær. De siste årene har han opp-holdt seg i Afghanistan. Derfraleder han sin organisasjon somdriver terrorvirksomhet mot vest-lige land, særlig mot USA. Hansorganisasjon står bak noen av deverste terrorangrep som er foretatt.

Dessuten nevner britene bl. a.:

• Kurdistan Worker’s Party(PKK), som slåss for åopprette en kurdisk stat

• Liberation Tigers of Tigers ofTamil (LTTT) som ønskerløsrivelse fra Sri Lanka

• Basque Homeland andLiberty (ETA) hvis programer å opprette en baskisk stat INord-Spania.

?Kan du nevne noen

terrorhandlinger som ikke er nevnt

i teksten?


Amerikanerne har vært særligutsatt for flere store aksjoner:

• I 1983 sprengte en selv-morder en bombe utenfor enamerikansk forlegning iBeirut, 243 amerikanskemarinesoldater omkom.

• I 1995 ble amerikanskestyrker gjenstand forbombing i Riadh og i 1996 i Khobar Towers.

• Den 7. August 1998 plasserteen organisasjon, trolig den

som er ledet av bin Laden, enlastebil full av sprengstoffutenfor Den amerikanskeambassaden i Nairobi, Kenyaog utenfor den amerikanskeambassaden i Dar es Salaam,Tanzania. Tilsammen omkom264 mennesker livet, 4000 blesåret og det ble gjort storeskader på bygninger.

• I år 2000 ble et amerikanskkrigsskip utsatt for angrep ien havn i Jemen. 17 ameri-kanske soldater ble drept.

Osama bin Laden er født iSaudi-Arabia for 46 årsiden. Hans far var styrtrikog selv opparbeidet Osamaseg en meget stor formuegjennom entreprenørvirk-somhet. Amerikanerne hjalpham til å være med i krigenmot russerne i Afghanistan.Senere bygde han et nett-verk av hemmelige celler oggrupper over hele verden. Ifølge den amerikanske for-svarsminister skal det væreslike grupper i 60 land.

Bin Ladens organisasjon,Al-Quaida er organisertsom en sammenslutning avforskjelige grupper og per-soner med hovedbase iAfghanistan, tidligere iSudan, hvor bin Ladenoppholdt seg noen år.Organisasjonen yter støtte,ledelse og økonomiskeresurser til terroropera-sjoner. Den bruker et nett-verk av bankkontoer,satelitt-telefoner, computere,internettforbindelser ogfrontorganisasjoner, men erveldig vanskelig å infiltrereeller oppdage.

Bin Laden har de sisteårene stått bak flere storeterrorangrep mot ameri-kanere.


Disse aksjonene hadde somhensikt å fordrive de amerikanskestyrkene ut av Golfområdet ogandre steder i Midtøsten ogdermed legge hindringer i veienfor at amerikanske styrker kangripe inn i konflikter der. I februar1998 skrev Osama bin Laden enerklæring i navn av ”InternationalIslamic Front for Jihad againstJews and Crusaders”. I den delenav erklæringen som dreier seg omoperasjoner har han formulert enfatwa, en religiøs forordning, hvordet heter:

”Å drepe amerikanere og deresallierte, både sivile og militære, eren individuell plikt for enhvermuslim som er i stand til det, i ethvilket som helst land hvor det ermulig.”

(Fra foredrag i World AffairsCouncil, Naples, Florida, 16.November 1998).

Som et eksempel på dette kannevnes

• Hizbullahs aksjon mot denisraelske ambassaden iBuenos Aires i mars 1992. 30 personer ble drept og 252ble såret.

• Terroraksjonene mot VerdensHandelssenter i New York ogPentagon i Washington 11.september 2001. Flere tusenmennesker ble drept og øde-leggelser på bygninger varkolossale.

Også i andre verdensdeler er detorganisasjoner som gjennomføreraksjoner som medfører mangedrepte og store ødeleggelser aveiendommer.

Det finns en del grupper som ikke

er knyttet til noen stor og omfat-tende organisasjon, men som nær-mest driver en slags ”free lance”virksomhet. En slik gruppe er troligbak sprengningen av World TradeCenter i New York i 1993. Seksamerikanere og 1.000 ble såret vedangrepet.

Amerikanerne og britene hevder atflere stater driver terror. I USAsoffisielle liste over stater som selvsetter i gang eller står bak terror-isme er : Syria, Libya, Irak, Iran,Sudan, Cuba og Nord Korea. Noenvil nok hevde at andre stater ogsåburde føyes til denne liste.

En av de sakene som har vakt storoppmerksomhet de siste årene erangrepet av Pan Am Flight 103som ble sprengt i lufta overLockerbie i Skottland i desember1988. Alle 259 passasjerene, samtflymannskap og 11 personer påbakken hvor flyvraket styrtet, bledrept. I mange år ble Libyaanklaget for å ha stått bak angrepet.Etter flere års forhandlinger ble toinnbyggere fra Libya brakt til eninternasjonal domstol, og en avdem ble dømt for forbrytelsen.

Etnisk rensningEn av de mest forferdelige hendel-ser av etniske grupper som sto mothverandre hendte i det tidligerebelgiske mandatområdet Rwanda.To stammer, Hutu og Tutsi, kjem-pet om herredømmet. Rent juridiskmå en vel betegne kampene som enborgerkrig og at forbrytelser motsivilbefolkningen kommer underkonvensjonen om krigsforbrytelser.Rent allment vil likevel mangebetegne de metodene som ble bruktsom terrorisme mot sivilbefolk-ningen. Det regnes med at om lag800.000 personer ble drept i denuforsonlige og bestialske kampenemellom de to stammene, uten at FN

?Har det vært

gjennomført etniskrensning i andre land

enn på Balkan?


eller andre internasjonale organisa-sjoner grep inn.

I 1990-årene eksploderte situasjon-en i det urolige området av Europa,på Balkan. Jugoslavia som var enforbundsstat bestående av seksrepublikker og to autonome om-råder, brøt sammen. Slovenia ogKroatia klarte ved hurtige kriger åetablere seg som selvstendigestater. Da Slovenia løsrev seg gikkdet for seg raskt og med få drepte.Kroatia var neste krigsskueplass.Slobodan Milosovic beordret sinhær til å angripe. Kroatia klarte åetablere seg som egen stat menminst 10.000 personer ble drept.

Da Bosnia/Herzegovina krevde åopprette sin egen stat satte serberneinn sine militære styrker og gikk tilstorangrep. Det resulterte i atalbanere og serbere flyktet ut avkrigsområdene, ikke bare som følgeav krigshandlingene, men også somresultat av at naboer satte i gangterror, drap og forfølgelse for åskremme dem vekk fra områdene.

Verst gikk det i Srebenica hvor omlag 9.000 muslimer etter sigendeskal ha blitt massakrert mens FN-styrkene i byen ikke grep inn.

Europa fikk et nytt begrep: ”etniskrensning”. Serberne tvang muslimer,etniske albanere og andre vekk frabyer og landsbyer. Mennene ble tatttil fange, torturert og drept. Mus-limer og andre svarte med sammemynt. Balkan sto i brann igjen.

I Kosovo gikk det enda verre. I1998 tillot Slobodan Milosovic sinehalvmilitære styrker å drepealbanere som han mistenkte for åvære terrorister. Det førte til etalbansk opprør. En halv millionkosovars, nesten en tredel avbefolkningen, ble drevet ut avKosovo til Albania og Makedonia.Hvor mange som ble drept påslagmarkene, i fangeleire eller rettog slett massakrert og begravd imassegraver, er ikke klart. I mars1999 startet NATO bombing avmål i Serbia for å forsøke å stoppeden meningsløse etniske


rensningen som foregikk. Etter 11uker ga Milosovic opp, og NATO-styrker rykket inn i Kosovo.

I 1992 hadde unge albanereopprettet det de kalte en albanskfrigjøringshær, KLA eller UCKsom den ble kalt på albansk. Det eruklart hvordan UCK ble finansiert.Noen hevder at den var sterktknyttet til kriminelle elementer ogmafiaer og finansierte sin virksom-het ved hjelp av smugling av nar-kotika. Andre mener at de blestøttet av Osama bin Laden. Deførte en geriljakrig og terroraktivi-teter mot serbiske mål. Serbernesvarte med en hensynsløs fordriv-else av albanere og muslimer fraKosovo.

I juni 2001 ble Slobodan Milosovicav de nye demokratiske lederne iJugoslavia overlevert til FNs krigs-forbryterdomstol i Haag for å stå tilrette for den terror og massedraphans styre hadde begått underkrigene på Balkan. Også ledere iKroatia og Bosnia kreves utlevertfor sine udåder mot sivilbefolk-ningen under krigene der. Serbernemener at også muslimene foretokseg ting som må betegnes somkrigsforbrytelse.

FN har også opprettet en domstolfor krigsforbrytelser i Rwanda.

Nynazister driver terrorMan skulle tro at erfaringene fraNazi-Tyskland og Hitlers tyranniville avskrekke folk fra å støttenazistisk ideologi og kampmetoder.Dessverre er det ikke tilfelle. Fratid til annen har det dukket oppaksjoner og hendelser som viser aten del mennesker blir tiltalt avekstreme politiske ideer. Som nevnttidligere var det venstresiden somgrep til terroraktiviteter i 1970- og–80 årene. Det forekom også noen

tilfelle av aksjoner fra den politiskehøyresiden, blant annet i Norge.

De siste par tiårene har terrorhand-linger fra det ekstreme høyre økt.Det har gitt seg utslag i aksjonermot innvandrere og asylsøkere. ITyskland, av alle land, har en delpersoner tatt i bruk tilnærmedenazisymboler og aktiviteter. De harangrepet innvandrere og satt ibrann hus hvor asylsøkere er inn-kvartert, med drap til følge. For ågjøre seg kjent og for å provosereorganiserer de demonstrasjoner ogvelger datoer som har tilknytningtil nazitiden. Det er en meget van-skelig situasjon for innvandreresom får svi for nazistiske teorierom raserenhet og ”Tyskland fortyskere”. For demokratiske innstiltetyskere, som er i overveldendeflertall, er det ubehagelig ogsmertelig at de ikke er blitt kvittnazispøkelset.

Noen av de verste utslagene avnynazisme har vi i det siste opp-levd i Storbritannia. En organisa-sjon som kaller seg Nasjonal Frontog et politisk parti, British NationalParty, har fått fotfeste i noen byer iStorbritannia. Ved parlamentsvalg-ene i 2001 fikk BNP i alt 12.000stemmer i byen Oldham ved Man-chester. I Oldham, Burnley, Brad-ford og Stoke on Trent hvor det boret ikke ubetydelig antall asiatiskeinnvandrere, brøt det ut kraftigesammenstøt sommeren 2001.Mønsteret var at noen hundre ny-nazister kom tilreisende og satte igang aksjoner mot innvandrer-grupper. Det var i tråd med denklassiske metoden om å provosereslik at de som ble angrepet gikk tilmotangrep. Asiatisk ungdom lotseg provosere og forsvarte seg.Steiner og brannbomber ble kastetmot angriperne og mot politiet.Puber, forretninger og biler ble

?Kan du nevne hendelser

i Norge som har hattrasemessig bakgrunn og

som har ført til drap?


ødelagt og satt i brann. Flerehundre politifolk klarte ikke helt åfå kontroll over partene. Asiatiskungdom gikk til angrep på politietfordi de angivelig mente politietikke hadde beskyttet dem godt nok.

Det er meget foruroligende at sliketilstander kan oppstå i demokrat-iske land. Det viser at forholdsvissmå grupper av ytterliggåendemennesker kan sette i gang terror-virksomhet som man misterstyringen på. Ødeleggelser formillioner av kroner er resultatet,men mest av alt bryter det nedtilliten mellom folkegrupper sombor i samme by og som trass i alter avhengig av at det er et fredeligforhold mellom dem.

Er det terrorfare i Norge?Stort sett har det vært få tilfelle avterror i Norge, skjønt det har fore-kommet. Ytterliggående ungdom-mer har satt i gang hets og ogsådrept fargede ungdommer. Fornoen få år siden fikk Norge ensmak av internasjonal terror. Dereligiøse lederne i Iran utlyste enfatwa, en dødsdom, over over-settere og forlegger som ga ut enbok av Salman Rushdie . De menteforfatteren hadde skjendet islamved hans beskrivelse, og bannlystealle som hadde med utgivelsen avboka å gjøre, også i andre land.Den norske forleggeren WiliamNygaard i Aschehougs forlag blebeskutt og forsøkt drept, menoverlevde.

Ellers regner myndighetene med atdet ikke er stor fare for terror-aksjoner i Norge. Vi må likevelanta at det kan skje. Oljerigger iNordsjøen, forsvarsanlegg, kraft-forsyning, data-anlegg, veier ogbroer kan bli mål for angrep. Ogsåenkeltpersoner og grupper kan bliangrepet. Norge er riktignok langt

unna de store sentra, men i spentesituasjoner kan det også hende ataksjoner kan bli brukt mot norskeinstallasjoner og institusjoner for åsvekke eller skade norske myndig-heters beredskap og forsvar.

I forbindelse med terrorangrepene iNew York og Washington i septem-ber 2001 uttalte representanter forPolitiets overvåkingstjeneste at detkjente til at flere personer i Norgehar vært eller har direkte kontaktmed bin Laden. Det er første gangdette er blitt offentlig kjent. Detstiller det urovekkende spørsmålom det fins hemmelige celler ellergrupper i Norge med forbindelseog oppdrag fra internasjonaleterrororganisasjoner.

Nye former for terror og voldI slutten av 1990-årene og vedinngangen til dette århundre har detoppstått en rekke organisasjonersom har tatt i bruk metoder som ifølge definisjonen av terror nok måsies å være terror. Det gjelder selv-sagt ikke de som med fredeligedemonstrasjoner gir uttrykk forsine meninger. De har sin fulle


demokratiske rett til å gjøre det.Andre utnytter disse demonstrasjo-nen til å bruke vold. Den mestekstreme av disse organisasjoneneer anarkistene. De har valgt å gå tilkamp mot kapitalismen og tekno-logi med sterke midler. De menerat fredelige demonstrasjoner ikkehar ført til noe. Etter deres syn måalt ødelegges i det gamle sam-funnssystemet for å kunne byggeopp en ny samfunnsform.

De siste årene har verden opplevdopprivende kamper og store øde-leggelser i byer hvor det er holdtviktige internasjonale møter ogkonferanser. Da Verdensbankenholdt sitt møte i Seattle for noen årsiden ble byen sterkt ramponert avde voldelige demonstrantene. DaEU holdt sin viktige konferanse iGøteborg sommeren 2001 utvikletdemonstrasjonene seg til ødeleggel-ser av bygninger og forretningersom ikke hadde noe med EU-møtetå gjøre. De voldelige demonstrant-ene har også gjort alt de kunne forå hindre at møtet fant sted. UnderG7/G8 møtet i Genoa i Italia

samme sommer ble det igjen vold-somme demonstrasjoner med storeødeleggelser til følge.Ved slike hendelser legger medienemer vekt på demonstrasjonene ennhva som blir vedtatt eller diskutertpå møtene. På en måte har demon-strantene dermed vunnet et slag,men byene hvor møtene er holdthar måttet bruke hundrevis avmillioner kroner for å rydde opp.

Blant disse gruppene finner vi folksom bruker kamp mot kapitalisme,globalisering og teknologi. Ogsåenkelte miljøaktivister og folk somer imot bruk av dyr i vitenskapeligforskning bruker metoder som erdiskutable. Det må igjen under-strekes at de som demonstrerermed fredelige, demokratiske midlerhar rett til dette, men spørsmålet erhva man skal si om folk som tar ibruk voldelige midler. Kan debetegnes som terrorister?

?Nye former for

aksjoner har utviklet seg og ført til store

ødeleggelser og forsøkpå å hindre lovlige organer å utføre sin

virksomhet. Hvor går grensen

mellom tillatte meningsytringer og

virksomhet som kanskje må betegnes

som terror?


Sjakalen.En av verdens mest kjente terrorister ble kalt Sjakalen. Hans navn var Illich Ramierez Sanches. Varfødt i Venezuela og sluttet seg til geriljaen der allerede som 15 åring. Omkring 1970 deltok hansom medlem av PFLP, Folkefronten for frigjøring av Palestina. I 20 år klarte han å slippe unna devestlige etterretningsorganisasjoner som var på jakt etter ham. Den første terrorhandling hanforetok var drap av den israelskfødte forretningsmann Josef Conrad Sief i London 30. desember1973. I de følgende 20 år skal han ha hatt ansvaret for terroraksjoner som har kostet 83menneskeliv. Noen av de aksjonene han skal ha vært med på er drapene på de israelske utøverneunder OL i München i 1972, bombeangrep på Champs-Elysées i Paris i 1972 da to ble drept og 63skadd, kidnappingen under OPEC-møtet i Wien i 1975 og bombeattentat mot Paris-Toulouse-ekspressen i 1982 da seks ble drept og 27 skadd.Han ble arrestert i Sudan i august 1994 og utlevert til Frankrike hvor han ble dømt til livsvarigfengsel.

Fakta om terrororganisasjoner i EuropaDet fins mange organisasjoner i verden som måbetegnes som terrororganisasjoner. Her skal vinevne noen av de mest kjente i Europa:

Frankrike:På Korsika finns det flere voldelige separatist-organisasjoner. En av dem, Armata Corsa hartrolig ikke flere enn 50 medlemmer. Den størsteer kalt Front National Pour de la Corse, FLNC.De kjemper for full løsrivelse fra Frankrike.Napoleons øy har for øvrig en lang tradisjonmed væpnet oppgjør mellom klaner og grupper.I det syttende og attende århundre skal så mangesom 30.000 mennesker ha blitt drept ved indreoppgjør melom klanene.

I Marseille-området fins det en sammenslutningav nasjonalistiske høyre og venstregrupper somkjemper for regional frigjøring.

Italia:Cosa Nostra, mafiaen, kjemper for økonomisk/-politisk makt. Har forbindelser i politiske kret-ser og statsadministrasjonen. Bruker korrupsjonog også drap som metoder for innflytelse og harskapt en rekke politiske skandaler.

Italia/Østerrike:Ein Tyrol (Ett Tyrol) har brukt voldeligemetoder for å nå sitt mål blant den tysktalendebefolkning.

Spania:Baskerland: ETA, Euskadi Ta Askatasuna(Baskerlands frihet), stiftet i 1959. Kjemper for

løsrivelse fra Spania. Har ansvaret for en langrekke attentater og bombesprengninger overhele Spania. Mange hundre mennesker er dreptved disse terrorangrepene.

Storbritannia:Nord-Irland: Irish Republican Army, IRA, denirske republikanske armé. Støtte blant irskekatolske nasjonalister. Slåss for selvstyre oginnlemmelse i Eire. Utbrytere har dannetProvisional IRA og Real IRA. Har gjennomførtmasser av bombeangrep og mord. Har opprettetforbindelse med utenlandske terrororganisa-sjoner, blant annet i Colombia, som troligfinansierer mye av IRAs virksomhet ved hjelpav narkotikaomsetning.

The Irish National Liberation Army, INLA (Denirske frigjøringsarmé). Voldelig katolsk terror-gruppe med snikskyting og bombeeksplosjonersom spesialitet.

Ulster Freedom Fighters, UFF, (Ulstersfrihetskjempere). Protestantisk terrororganisa-sjon i Nord-Irland. Har gjennomført mangeattentater mot katolikker.

Ulster Volunteer Force, UVF, (Ulsters frivilligearmé) Protestantisk gruppe som har utførtmange bombeattentater mot katolikker.

CLMC (Den kombinerte militærkommando).Paraplyorganisasjon for de protestantiskeparamilitære gruppene. Erklærte våpenhvileetter IRA i 1994. Holder seg i ro.

Paul Engstad (1926)

Er tidligere generalsekretær iFolk og Forsvar (1983-1991).Han har hatt en rekke verv ogarbeidsoppgaver i detpolitiske miljø. Han har blant

annet vært journalist i Arbeiderbladet,organisasjonssekretær i Det norske Arbeider-parti, informasjonssjef i NORAD,informasjonssekretær i Arbeiderpartietsstortingsgruppe og statssekretær hosstatsminister Odvar Nordli fra 1976 til 1980.Fra 1980 til 1983 var han presse- ogkulturråd ved ambassaden i Tel Aviv. Hanhar redigert og skrevet flere dokumentar-bøker om politiske emner, han har ogsåskrevet en reisehåndbok om Israel, og har reist til Midtøsten i studieøyemed mange ganger.

FramsidenTerrorvirksomhet har vært brukt opp gjennom tidene for politiskeog religiøse formål.Terrororganisasjoner har utførtforferdelige angrep mot sivile mål for å skremme stater og for å oppnåoppmerksomhet om sine mål. Det verste av alle angrep ble utførtden 11. september 2001 da Verdenshandelssenter i New York ble lagt igrus og om lag 3.000 menneskeromkom, samtidig med at en del avPentagon i Washington ble ødelagt og flere hundre mennesker ble drept.Disse angrepene har ført til en globaloppslutning om kampen motterrorisme. Denne kampen vil bli ført med mange slags midler, og vilsannsynligvis vare i mange år.

Gra

fisk

prod

uksj

on:H

agen

Offs

et a

s,62

33

08 0

0

Folk og ForsvarArbeidersamfunnets plass 1cN-0181 OsloNorway

Tlf: +47 22 42 04 99 Fax: +47 22 11 44 59e-post: [email protected]

Documents

Terror som politiskinstrument Studiehefte · PDF file4 • Terror som politisk instrument kampen mot terrorister. De siste månedene i 2002 og de første i 2003 har gitt resultater