3

Klima og miljø:

Berekraftig bruk

Studiehefte

www.senterpartiskolen.no sps@sp.no Heftet ble første gang produsert til Stortingsvalget 2013, og er et studiehefte i Senterpartiskolen. © Senterpartiets Studieforbund 2017/2018. Forsidefoto: Kristin Madsen.

4

Tips til studiearbeidet – spesielt for deg som er studieleder/kursleder

Studieopplegget er fleksibelt, men heftet legger opp til bruk av studieringmetodikk. Et forslag til gjennomføring av studieopplegg kan være som følger: 1. samling: Oppstart, oversikt og planlegging: hva trenger vi, og hvilke ressurser er tilgjengelig? Tidsplan og oppgavefordeling: hvem gjør hva, og når? Skal det hentes inn foredragsholder/innleder til tema eller flere temaer i heftet? Gjennomgang av kap 1. 2. samling Kapittel 2 3. samling Kapittel 3 og 4 4. samling Kapittel 5 og evaluering og oppsummering: hvordan gikk det? Viktig om frammøteliste: Kursleder har ansvaret for å opplyse alle deltagere om at de blir ført opp

på frammøteliste for kurs/opplæringstiltak, slik at deltagerne kan gi sitt samtykke. For kurs og

studietiltak som mottar statsstøtte i henhold til Lov om voksenopplæring er kursarrangør pålagt å

føre frammøteliste som viser møtedatoer, varighet, deltagernes navn, fødselsår og bostedsadresse.

Frammøtelistene skal oppbevares i minst 10 år. (Jfr. Lov om voksenopplæring, forskriftens § 9.)

Senterpartiets Studieforbund behandler og oppbevarer frammøtelistene i henhold til Lov om

behandling av personopplysninger. Se også: www.senterpartiskolen.no og vår Håndbok for

studieledere.

Slik gjør vi det:

• Meld inn kurset/studiearbeidet på www.senterpartiskolen/innmelding

• Ta en titt på godkjent studieplan før dere begynner.

• Kurset/studiearbeidet må ha en varighet på minimum åtte timer, hvor to deltakere er

tilstede i minst 75% av tiden. En studietime defineres som én klokketime, inkludert pause.

Eksempel: Når et kurs begynner kl 1800 og avsluttes kl 2100, regnes dette som tre

studietimer. NB: halve klokketimer blir strøket.

• Frammøteliste: Etter at kursopplegget er gjennomført, skal frammøtelisten registreres her:

www.senterpartiskolen.no/registrering. Frammøteliste kan eventuelt sendes i brev til:

Senterpartiets Studieforbund, Grensen 9b, 0159 OSLO. Etter at frammøtelisten er godkjent og

registrert, vil arrangør motta opplæringstilskudd.

• Utbetaling av opplæringstilskudd skjer kvartalsvis. Ifølge Voksenopplæringsloven skal

opplæringstilskudd utbetales pr godkjent studietime, uavhengig av antall deltagere.

• Kursbevis

Alle som gjennomfører studieopplegget (dvs. er til stede på minst 75 % av antall godkjente

studietimer) har krav på kursbevis. Kursbeviset kan hentes på

http://www.senterpartiskolen.no/kurs eller bestilles fra Senterpartiskolen. Ta kontakt med

Elise Fylling for utstedelse: efy@sp.no. For mer informasjon se Senterpartiskolen.no eller ta

kontakt med Senterpartiets Studieforbund: sps@sp.no

5

Noen enkle pedagogiske tips

• Tenk gjennom hvordan du håndterer starten og innledningen på studiearbeidet, og derved arbeidet med planlegging og gjennomføring .Skap god stemning, det skal være artig å holde på med studiearbeid

• Still tydelige, enkle spørsmål som gir mulighet for diskusjon, samtale og ettertanke.

• Sørg for at alle kommer til orde i diskusjoner.

• Forsøk å stimulere og støtte gruppen hvis dialog og diskusjon kjører seg fast. Gå eventuelt videre hvis det blir «stille» når du stiller spørsmål.

• Vær lyttende og oppmerksom, og vær nøye på å se den enkelte deltager.

• Spill på de ressursene som deltagerne utgjør – det er viktig å utveksle erfaringer og dele kunnskap.

• Husk pauser! Lykke til ☺

Innhald

1. Grønn fortid – grønn framtid side 7

2. Varmere og verre vær – klimautslippene må kuttes side 11

3. Større grønn energiproduksjon, mindre energibruk side 21

4. Berekraftig forvalting av artar og natur side 30

5. Forvalting av naturressursar i landbruket side 35

6. Utdrag av Senterpartiets prinsipp- og handlingsprogram 2017 -2021 side 47

6

Kunnskap skal styra rike og land

Temaet miljø og ressursforvalting femnar om svært mykje. Det vil aldri vera rom for skrive om alt, og

vi har derfor sjølvsagt måtta velje – og velje bort – undertema i dette studieheftet. Vala vil det alltid

vera ulike syn på. Tilstøytande emne som kunne vore omtalte meir her, er miljøvennleg

samferdselspolitikk, forsking og utdanning, delar av bustadpolitikken og ressursutnytting i næringar

som havbruk og mineral. Dette betyr ikkje at dei ikkje er viktige. Klima og miljø: berekraftig bruk er

eit studiehefte i Senterpartiskolen og er nettbasert. Heftet fungerar derfor best i digital utgåve. Ver

nysgjerrig når du arbeidar med heftet: klikk på lenkjer, les og lær. I studiearbeidet står de også fritt

til å leggje til eller ta bort tema i dykkar studiering.

I Senterpartiet har vi trua både på verdien av teoretisk forståing og av praktisk arbeid. «Å lære ved å

gjera», gjerne saman med andre, er ein god metode for å utvikle evner og byggje kunnskap.

Studieheftet legg opp til at du gjennom aktivt arbeid skal bli betre rusta for å møte motstandarar,

meiningsfeller og – ikkje minst – tvilarar.

Studiearbeid kan vera å lesa i eit hefte og deretter diskutere saman. I dette studieheftet har vi ønskt

å leggje til rettes for at de tek studiearbeidet eit hakk vidare. Det gjer vi ved å ta i bruk nettlenkjer til

avisartiklar og videoklipp, samt forslag til

praktiske aktivitetar. Gjennom større variasjon

vil vi bidra både til at studiearbeidet blir

artigare og at de lærer meir. Nokre av

aktivitetane kan også gjera Senterpartiet synleg

på saksfeltet – ute i lokalsamfunnet eller i

media.

Før de tek til, bør de leggje ein plan for

arbeidet. Ei moglegheit er å følgje oppdelinga i

studieheftet, men arbeidet kan også leggjast

opp på andre måtar. Tenk også vidare: Kan

noko av tida leggjast til ei bedrift i nærmiljøet?

Kan de dra nytte av lokale innleiarar frå andre

organisasjonar på nokre av temaene? Dette kan

vera gode måtar å knyte kontaktar på, samtidig

som de får alternative vinklingar og kunnskap.

«Kunnskap skal styra rike og land», skreiv

forfattaren Aasmund Olavsson Vinje. Med desse

kloke orda ønskjer vi lykke til med eit viktig

arbeid. Ta eit tak for felles sak – set i gang!

Kunnskap skal styra Riki og Land

Kunnskap skal styra Riki og Land,

og Yrkje skal Baaten bera,

og Ingen maa vera ein Styrismann,

som ikki ein Mann kan vera.

Vaar Jord skal odlast og dyrkast paa

af sterke og harde Hændar,

so Gutar kan Føda og Klædi faa

og vexa til sterke Mennar.

All Æra maa liggja i ærlegt Stræv

og beda i Sannings Tempel,

og den, som af Gud fekk sit Adelsbrev,

han treng 'ki til Kongens Stempet.

Aasmund Olavsson Vinje 1859

7

Grønn fortid – grønn framtid I Senterpartiets miljøpolitikk står det ansvarlige mennesket i sentrum. I vår forvaltertenkning har mennesket et ansvar for å ta vare på naturen og miljøet. Vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre. Menneskets framtid er avhengig av at naturens produksjonsevne og mangfold opprettholdes. Ressursene skal brukes på en slik måte at de varer. Senterpartiet står i en tradisjon som mener at ressursene nyttes best gjennom bærekraftig bruk. Vi kan ikke «frede oss fram» til en bærekraftig utvikling – vi må ha fornuftig bruk av naturen. Folkelig deltakelse og engasjement er en av bærebjelkene i vår miljøpolitikk.Senterpartiets prinsipp- og handligsprogram 2017 - 2021

Verden står overfor mange store utfordringer; matkrise, klimakrise, vannmangel, energimangel - for

å nevne noen. Felles for mange av utfordringene er at vi må ta naturen i bruk for å løse dem. Vi kan

ikke verne oss bort fra klimaendringene. Vi kan ikke verne oss til mat- og energiproduksjon. Tvert

imot må naturen brukes aktivt, men det må skje på riktig måte. Ressursene skal forvaltes slik at de

kommer både nåværende og framtidige generasjoner til gode. Menneskeslektens utnyttelse av – og

høsting fra – naturen er et gode. Derfor bør Senterpartiet ha hendene på rattet når vi skal løse

problemene.

Det er heldigvis ikke lenger noen diskusjon om vi bør gjøre noe med miljøproblemene, alle partier

med respekt for seg selv foreslår å gjøre noe, men det er mange ulike tilnærminger. Den viktigste

diskusjonen er derfor hva vi skal gjøre for å oppnå miljømålene. Der har Senterpartiet en fordel. Vi

har gode løsninger og vi har troverdighet, fordi vi har satt veldig mange av dem ut i live. Senterpartiet

er allerede i gang med å bruke naturen til å løse de store oppgavene, og vi gjør det godt.

Fellesnevneren: Vi vil ta naturen i bruk

Dette studieheftet handler om mange viktige, og ganske ulike miljøsaker. Men det er noe som

forener alle sakene. Fremst av alt: Vi vil ta naturen i bruk. Den må brukes med vett og på en

bærekraftig måte, slik at vi ikke skader mulighetene for å utnytte ressursene i framtiden.

For at naturen skal brukes på riktig måte, er bærekraftig næringsutvikling en bunnplanke. Det er

ingen som «bruker» natur, produserer mat, energi, fisker eller driver skogen sin av ren veldedighet. I

det offentlige ordskiftet om naturvern kan det høres ut som om horder av mennesker og bedrifter

ønsker å storme ut i naturen, ta den i bruk og rasere den om de ikke stagges. Sånn er det ikke. Tvert i

mot. Det må lønne seg å investere tid og penger i mat- og energiproduksjon. Det er krevende, men

mulig å ta i bruk våre rike naturressurser over hele landet. Slik kan vi øke mat- og

energiproduksjonen, og slik kan vi skape løsninger på de store utfordringene. Skal det lønne seg å

bruke naturen, må noen tjene penger på gjøre det. Derfor må vi legge til rette for bærekraftig

næringsutvikling basert på naturressurser. Dette er miljøvern i praksis.

8

Forvalteransvaret og bærekraftig bruk

Miljøpolitikk handler om å sikre kommende generasjoner ei god framtid. En grunnstein i

Senterpartiet sitt verdisyn er forvalteransvaret. Det handler om at vi har ansvar for å gi heimen,

garden, landet og kloden videre i bedre stand enn da vi sjøl tok over. Det handler om at vi ser

mennesket som en forvalter og fornuftig høster av naturen, ikke som en parasitt på en urørt natur.

Og det handler om at løsninger som skal være varige, må innebære en bærekraftig bruk av

naturressursene – de ressursene som danner grunnlaget for alt liv.

Vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre.

Bærekraftig forvaltning innebærer altså at vi benytter naturressursene på en slik måte at dagens

behov dekkes, uten at vi samtidig svekker mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket

sine. Det betyr blant annet at vi bruker naturen på en måte som gjør at klimaet ikke ødelegges, setter

naturen i arbeid for å produsere mer fornybar energi, og at vi tar vare på matjorda for å sikre nok og

sunn mat på verdensbasis.

Vårt historiske eierskap

Miljø- og forvaltningsspørsmål har stolte tradisjoner i Senterpartiet sin grønne fortid, også ut over de

grønne røttene i bondebevegelsen og forståelsen av samspillet mellom mennesker og natur. Særlig

ble miljø, energiforbruk og forvaltning av ressurser aktualisert gjennom EEC/EF-kampen og

oppdagelsen av olje- og gassressursene ved inngangen til 1970-tallet.

Blant annet var det statsminister Per Borten som tok initiativet til det offentlige utvalget som senere

førte til at Miljøverndepartementet ble opprettet under regjeringa Bratteli (Ap). Senterpartiet var

også tidlig ute med å advare mot et for høyt oljeutvinningstempo og krevde at inntektene skulle

brukes etter bestemte prinsipper: Etter langsiktige målsettinger og investeringer i varige verdier, til å

bygge ut hele landet, til økt sjølforsyning og dessuten til økt innsats for verdens fattige.

I 1974 fremmet partiet to viktige prinsipper for framtidas miljøpolitikk: En stabilisering av

energiforbruket og avvisning av atomkraft. Samtidig ønsket partiet utbygging av fornybar energi og

satsing på energieffektivisering. I 1978 gikk partiet imot utbygging av Altavassdraget.

Ved valget i 1989 var EF-kampen en av fanesakene, men som en del av en bredere profil knyttet til

bærekraftig utvikling, sjølråderett og folkestyre. Dette ble grunnmuren for en voldsom vekst i

oppslutning ved de kommende valgene. Ett av budskapene til daværende leder Johan J. Jakobsen var

”Nå er det på tide å begynne å bore etter løsninger på land”. I 2000 ble Sentrumsregjeringa (med

Marit Arnstad som olje- og energiminister) felt etter at den stilte kabinettspørsmål på at bygging av

gasskraftverk ikke måtte svekke forurensningsloven. Et viktig bidrag til en storstilt satsing på fornybar

energi kom da olje- og energiminister Terje Riis-Johansen undertegnet en samarbeidsavtale med

Sverige om grønne sertifikater i 2010. Vi kunne ha nevnt mer. Budskapet er at Senterpartiet har en

grønn fortid, som bidrar til at vi har et visst eierskap til miljø- og ressursforvaltning. Til tross for

verdigrunnlaget og historien er ikke miljø en tydelig senterpartisak ute blant velgerne. Vi må derfor

fortsette arbeidet for bidra til at Senterpartiets løsninger for miljø- og ressursforvaltning blir enda

bedre kjent.

9

Tradisjonelle skillelinjer

I miljøpolitikken er det flere tradisjonelle skillelinjer mellom de ulike politiske partiene, og også de

ulike miljøorganisasjonene. Disse kommer tydelig fram i debatten om enkeltspørsmål, der én form

for miljøvern settes opp mot en annen form for miljøvern, eller miljøvern opp mot naturvern.

Forskjellen er hvordan de ulike hensynene balanseres.

Klima vs. naturvern

Holdningen til å bygge ut fornybar energi er ett typisk eksempel på at hensynene vektlegges ulikt. I

utgangspunktet er de fleste for å bygge ut mer fornybar energi. Men spørsmålet er hvordan

miljøvennlig energi og kamp mot klimaendringer skal vektlegges sammenliknet med å bevare en

urørt natur. Senterpartiet legger ofte vekt på at naturressursene må tas i bruk for å løse

klimautfordringene når klimagevinsten står i et rimelig forhold til naturinngrepene. Utbygging må

skje skånsomt.

Denne skillelinjen kommer tydelig til syne ved utbygging av vindkraft og vannkraft. Vi så den også i

debatten om kraftlinjene i Hardanger («monstermastene»), som blant annet er viktige for å

transportere mer fornybar energi. Her var det store protester mot de naturinngrepene kraftlinjene

ville medføre, men Senterpartiet at det var nødvendig å bygge kraftlinjene for å sikre forsyning og gi

mulighet for mer fornybar energi ved at vindkraft- og vannkraftanlegg kan kople seg på strømnettet.

Vern gjennom bruk vs. osteklokkeprinsippet

Vern av natur kan i enkelte tilfeller være nødvendig for å sikre artsmangfoldet. Men ofte er et slikt

behov for vern et tegn på at naturen ikke blir forvaltet godt nok eller riktig. Da bør vi fremme en

bedre forvaltning. Et paradoks er at det ofte er de som har forvaltet skogen godt som får områdene

sine vernet gjennom skogvern, fordi det er her en finner det artsmangfoldet som er truet.

Truede plante- og dyrearter føres opp på den såkalte rødlista. Én tredel av rødlisteartene finnes i

kulturlandskapet. Kulturlandskap er landskapstyper som er skapt gjennom bruk, og de artene som

lever her er avhengige av at landskapet fremdeles blir brukt for at naturmiljøet deres skal

opprettholdes. Dersom vern hindrer en fornuftig bruk, kan dette være en trussel mot disse artene.

Da er det ikke bruken av naturen som er trusselen, men endret eller redusert bruk. Et slikt strengt

vern kan omtales som vern etter osteklokkeprinsippet; det legges lokk på en fornuftig bruk.

I tillegg til truede arter, snakker en også om truede naturtyper. Den første offisielle norske rødlista

for naturtyper ble lansert i 2011 og omfatter 80 naturtyper. På lista finnes blant annet flere

naturtyper formet av langvarig slått eller beite, som er truet av at tradisjonelle driftsformer har

opphørt blitt redusert de siste tiårene. Noen av skogstypene har tilbakegang på grunn av endret/økt

skogsdrift, andre skogstyper er truet fordi de ligger i pressområder og blir bygd ned. Der vern blir

gjennomført, ønsker Senterpartiet lokal forvaltning. Forvaltninga bør ta opp i seg den lokale

kunnskapen og fornuften som har preget bruken av naturen opp gjennom århundrene.

10

Bruk av utmarksressurser vs. rovdyr

«Rovviltpolitikken skal ivareta både rovdyr og

beitenæring. Beitebruk i hele landet og utnytting av

utmarksressursene forutsetter at rovdyrstammene

holdes på et begrenset nivå. «Senterpartiets

prinsipp- og handlingsprogram 2017- 2021

Illustrasjonsfoto: Pxhere

Et annet spørsmål der ulike miljøhensyn settes opp mot hverandre er rovdyr og utmarksbeite. Er det

slik at de som er opptatt av miljø, automatisk er udelt positive til rovdyr? Senterpartiet er også

opptatt av at sau på utmarksbeite er en miljøvennlig form for matproduksjon. Disse ressursene får vi

ikke brukt på annen måte. Beite på utmark gir både økologisk og kortreist fôr. Dersom for mange

rovdyr fører til at mange legger ned driften, eller sau blir gående på innmarksbeite for å hindre

rovdyrtap (eventuelt får økt tilskudd av kraftfôr), er dette også et tap for miljøet. De fleste

miljøorganisasjonene hegner om rovdyrene, men de fleste peker også på at utmarksbeite er en

miljøvennlig form for landbruk – og bidrar til biologisk mangfold. Biolog Anna Blix hos Sabima, sier

det slik: "Sauen er en norsk superhelt. Norge klarer seg ikke uten dette majestetiske beitedyret. Vi

trenger sau for å opprettholde et artsrikt kulturlandskap." Dyr på utmarksbeite innebærer dessuten

å utnytte en betydelig matproduksjonsressurs, i en verden hvor mat er et knapt gode. Beitedyr kan så

absolutt gi positive miljøkonsekvenser.

SPØRSMÅL TIL DISKUSJON

Hva er argumentene til de som mener at Senterpartiet ikke er et miljøparti, og hva kan vi svare på dette?

Hvordan kan Senterpartiet bli en tydeligere stemme i miljødebatten? På hvilken måte skiller våre løsninger seg

fra for eksempel Venstre, MDG og SV?

FOKUS: Rovdyrdebatten – en uløselig konflikt? Eller finnes det løsninger?

Rovdebatten er sørgelig aktuell, og konflikten har spesielt tilspisset seg når det gjelder ulv i i beiteområder:

Rendalen 2016: Må hente hjem 2 000 sauer fra beite etter store tap til ulv.

Toten, Hadeland, Hurdal 2017: Ulv skutt mens den jaget sauer

Rakkestad 2017: Ulv fanget i saueinnhegning etter å ha tatt sau

Konflikten husdyr og rovdyr er vanskelig, noe også denne forskningsartikkelen bekrefter;

Forskere vet ikke hva som er effektive tiltak mot rovdyrangrep. (Forskning.no 01.06.2017)

Det er steile fronter og sterke følelser i synet på rovdyr, og mange argumenter både for og mot. Ta en titt på

følgende nettsider, og se hvordan disse to organisasjonene argumenterer for sine syn i rovdyrdebatten:

Foreningen Våre Rovdyr Folkeaksjonen Ny rovdyrpolitikk

Kan debatten nyanseres bedre? Finnes det andre veier å gå enn full utryddelse av rovdyr eller full utbredelse

av rovdyr? Er det mulig å drive med husdyr på utmarksbeite i rovdyrutsatte områder? Bør beitebruket ha

bedre beskyttelse, og husdyra forrang når en konflikt oppstår? Hvordan mener dere at rovdyra skal forvaltes?

Diskuter!

11

Varmere og verre vær: klimautslippene må kuttes

Senterpartiet går inn for ambisiøse målsettinger og ambisiøse omstillingstiltak på klimafeltet. Den

sentrale målsettingen er å komme raskt i gang med klimaomstilling og redusere norske utslipp i 2030

med 40 % sammenlignet med 1990-nivå. I 2050 må Norge være et lavutslippssamfunn. Det norske

samfunnet må forberedes på klimaendringer og tilpasses de utfordringene vi kommer til å

møte.Senterpartiets prinsipp- og handligsprogram 2017 - 2021

De menneskeskapte klimaendringene regnes som en av de aller viktigste miljøutfordringene vi står

overfor, kanskje den aller viktigste. Norge har store muligheter til å bidra til løsningene: Vi har

fantastiske naturressurser som gir oss potensial for miljøvennlige løsninger. Vi har gode

forskningsmiljøer som kan bidra med kunnskap og teknologiutvikling. Og vi har en sterk økonomi,

som gir oss styrke til å gå foran i klimakampen.

Klima er «gjennomsnittsværet» målt over en lengre periode. Vi kan derfor ikke umiddelbart si at

klimaendringer er årsaken dersom vi ett år har en varm sommer eller en mild vinter. Men målinger

viser at utviklingen over tid har gått mot en varmere klode.

Videre er det også riktignok slik at jordkloden til alle tider har opplevd klimaendringer, for eksempel

har jorda hatt istider. Det nye er at graden av klimaendringer vi har nå, bare kan forklares med

menneskelig aktivitet. Og ut fra det vi vet om hvordan sammensetningen av atmosfæren virker på

klimaet, er det store flertallet av forskere enige om at vår aktivitet er den faktiske årsaken. Uansett,

dersom man likevel har tillit til det vesle mindretallet som er skeptiske til at klimaendringene er

menneskeskapte, er det grunn til å ta hensyn til føre-var-prinsippet.

Kanskje kan det høres fristende ut med litt varmere vær for oss nordmenn. Norge må imidlertid ta

hensyn til at vi er en del av verden, og vi kan ikke se på virkningene for oss isolert. Vi har et ansvar for

det som skjer i resten av verden både økonomisk, sosialt, etisk og moralsk. Som del av den rike

verden og som oljenasjon, har vi bidratt til problemet med våre utslipp av klimagasser. Da må vi også

være en del av løsningen. Særlig utviklingslandene i sør vil bli hardt rammet om global oppvarming

gir mer tørke og havstigning gir mer flom. Klimaendringene kan også føre til mer ekstremvær her

nord, for eksempel kan vi få flere dager med sterk vind, men forskningen er ikke entydig på dette.

Men de norske utslippene utgjør en så liten del av de globale, at det vi gjør ikke har noen betydning,

sier noen. Ja, det er riktig at de norske utslippene ikke er avgjørende i den store sammenhengen.

Men det samme kan alle land hevde med riktighet. Dersom alle land fremmer en slik holdning og

overlater ansvaret til andre, vil ikke noe bli gjort. Norge har store utslipp pr. innbygger, og vi er også

et rikt land som bør ha evne til å bidra.

Kampen mot klimaendringene er en del av forvalteransvaret: Vi skal levere jorda videre i minst like

god stand som da vi overtok den. En stor del av løsningene finnes også innenfor en fornuftig

forvaltning av naturressursene våre, og å sette naturen i arbeid for å produsere mer fornybar energi.

12

Hva er drivhuseffekten?

Årsaken til

klimaendringene er

utslipp som øker

innholdet av

klimagasser i

atmosfæren, særlig

karbondioksid (CO2).

Gjennom

drivhuseffekten fører

disse gassene til at

jorda blir varmere,

Begrepet drivhuseffekten viser til at gassene i atmosfæren holder varme inne på liknende måte

som glasset i et drivhus. Solstråling slipper igjennom atmosfæren og varmer opp jordoverflata.

Varmestrålingen dette skaper fra jorda, slipper i mindre grad ut igjen og blir fanget opp i

atmosfæren. Les gjerne denne artikkelen på forskning.no Hva vet vi om global oppvarming?

Grunnen til dette er at gassene i atmosfæren reagerer ulikt på stråling med ulik bølgelengde:

Solstrålingen inn har kort bølgelengde, og varmestrålingen ut har lang bølgelengde. De viktigste

drivhusgassene/klimagassene i atmosfæren er vanndamp, karbondioksid (CO2), ozon, lystgass,

metan og klorfluorkarboner.

Vi skiller mellom den naturlige drivhuseffekten og den menneskapte drivhuseffekten. Alle

klimagassene finnes naturlig i atmosfæren, og den naturlige delen av drivhuseffekten som disse

skaper, er viktig for livet på jorda. Uten denne ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vært 18

kuldegrader istedenfor dagens 15 varmegrader.

Den menneskeskapte drivhuseffekten skyldes at menneskelig aktivitet har økt mengden av

klimagasser i atmosfæren, slik at balansen mellom energi som slippes inn og ut er forskjøvet. Dette

fører til at jorda blir varmere. I tillegg til utslipp av særlig CO2 og metan, vil mengden vanndamp i

atmosfæren også øke på grunn av fordamping når jorda blir varmere, og forsterke oppvarmingen.

Også andre effekter forsterke oppvarmingen. For eksempel vil mindre is ved polene føre til at

mindre av solstrålingen blir reflektert, og i stedet varme opp havet, og redusert permafrost vil

kunne frigi metan.

Ofte regnes utslipp om til CO2-ekvivalenter. Det innebærer for eksempel at mengden metan

regnes om til hvor mye CO2 denne tilsvarer for global oppvarming. Slik kan klimagassutslippene

uttrykkes med ett felles tall. Valg av tidshorisont har betydning for omregningen, fordi andre

gasser kan ha annen oppholdstid i atmosfæren enn CO2. Det er vanligst å benytte

oppvarmingspotensial i løpet av 100 år, og 1 kg metan vil da tilsvare 25 kg CO2 (20 år: 72 kg, 500

år: 7,6 kg). FNs klimapanel vurderer all tilgjengelig forskning om klimaendringer, og hvilke

konsekvenser disse endringene kan ha.

13

Internasjonale avtaler setter rammer

FNs klimakonvensjon fra 1992 (i kraft fra 1994) danner det sentrale rammeverket for det

internasjonale klimasamarbeidet. Det langsiktige målet i konvensjonen er at konsentrasjonen av

klimagasser skal stabiliseres på et nivå som hindrer en farlig påvirkning på klimaet. Konvensjonen

forplikter landene blant annet til å gjennomføre tiltak for å begrense utslippene av klimagasser, men

inneholder ingen tallfestede utslippsmål. I stedet åpner konvensjonen for videre forhandlinger om

tilleggsprotokoller. Kyoto-protokollen fra 1997 er så langt den viktigste av tilleggsprotokollene under

klimakonvensjonen, oftest omtalt som Kyoto-avtalen. Gjennom Kyoto-avtalen har industrilandene

forpliktet seg til tallfestede utslippsmål. Målet for industrilandene samlet er fem prosent lavere

klimagassutslipp i perioden 2008–2012 sammenliknet med i 1990. Utslippsforpliktelsene for det

enkelte landet varierer. For Norge er maksimalt utslipp satt til 1 prosent over det norske nivået i

1990.

Kyoto-avtalen omfatter alle industrilandene, med unntak av USA (ratifiserte ikke) og Canada (har

trukket seg). I tillegg til å tallfeste utslippsforpliktelsene, inneholder Kyoto-avtalen regler for hvordan

utslippsregnskap skal føres, den regulerer handel med klimakvoter mellom land med mer.

Norges klimamål

De norske klimamålene er slått fast i Stortingets klimaforlik i 2008 og 2012. Alle partiene unntatt

Fremskrittspartiet står bak. Målene bygger på at den globale temperaturøkningen skal holdes

under 2 °C sammenliknet med førindustrielt nivå.

Den 14.06.16 vedtok partiene på Stortinget – med unntak av Høyre og FrP - at Norge skal være

klimanøytralt innen 01.01.2030, 20 år tidligere enn målet som har vært hittil. Stortinget vedtok

også ratifisering av Paris-avtalen. Behandlingen i Stortinget, samt hele vedtaket kan leses her.

I 2017 fikk Norge en egen Klimalov, som har til formålet å fremme gjennomføring av Norges

klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i 2050. Loven skal også styrke åpenhet og

bred demokratisk forankring av norsk klimapolitikk, og lovfester klimamålene for 2030 og 2050.

14

Ikke mer enn to graders økning

Den globale gjennomsnittstemperaturen nådde et nytt rekordnivå i 2016. Dette er det høyeste siden

målingene starteti 1880. Temperaturen var 0,94°C over gjennomsnittet for hele 1900-tallet. Dette

gjelder kombinert temperatur over land og ved havoverflaten, beregnet ut fra millioner av

enkeltmålinger. Mange forskere mener at den globale oppvarmingen må begrenses til to grader.

Hvorfor akkurat to grader? Grunnen er at de negative effektene av klimaendringene antas å øke

betydelig om temperaturstigningen blir høyere enn dette. Det kan også gis en mer naturhistorisk

begrunnelse: Forskning viser at den maksimale temperaturen mellom istidene om lag tilsvarer dette

nivået. Nivået er derfor innenfor den ellers naturlige variasjonen i klimaet på jorda, som artene og

økosystemet har utviklet seg i. Selv om økosystemet i stort vil kunne tåle det, betyr ikke dette at en

slik oppvarming vil være uten negative virkninger. FNs klimapanel mener at 20–30 pst. av verdens

plante- og dyrearter vil være truet av utryddelse allerede ved en oppvarming på 1,5–2,5 grader.

Dette togradersmålet ble lansert på den første globale klimakonferansen som fulgte opp FNs

klimakonvensjon (1995), og ble også anerkjent av klimatoppmøtet i København i 2009.

Togradersmålet gjelder globalt, altså i gjennomsnitt. Virkningen for ulike steder vil variere.

Temperaturen vil øke mer på land enn over hav, og mer i Arktis enn i andre områder.

Dersom vi fortsetter som nå, er vi imidlertid langt unna å begrense oppvarmingen til to grader.

Politisk handling er viktig og nødvendig for å nå togradersmålet. I følge Miljøstatus var de globale

utslippene av klimagasser i 2012 på ca 53,5 milliarder tonn CO2-ekvivalenter. Til sammenlining ble

det sluppet ut ca 27,5 milliarder tonn CO2-ekvivalenter i 1970. Det ser imidlertid ut til at utslippene

nå flater noe ut, til tross for at verdensøkonomien vokser. Se artikkel på forskning.no 15.11.16

Det er vanskelig å si med full sikkerhet hvor stor temperaturstigning en gitt utslippsmengde vil

medføre. For å begrense global oppvarming til to grader med en rimelig sannsynlighet (66 prosent),

må de globale utslippene ikke overstige 44 milliarder tonn i 2020, for så å reduseres raskt. I 2050 må

de globale utslippene være lavere enn 21 milliarder tonn, det vil si 45 prosent lavere enn i 1990. De

rike landene må kutte sine utslipp betydelig mer enn dette.

Stortinget har tidligere slått fast at Norge skal overoppfylle Kyoto-forpliktelsene med 10

prosentpoeng. Det vil si at Norge skal sørge for utslippskutt tilsvarende 9 pst. av norske utslipp i

1990, i stedet for en økning på 1 pst. I 2014 var Senterpartiet ett av de fem partiene som stilte seg

bak et forslag om en ny klimalov. «En klimalov vil sette noen overordnede mål for

klimagassutslippene, og vi vil få et system der vi kontrollerer og rapporter utslippene», sa

stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) i den forbindelse. Klimaloven ble vedtatt i Stortinget 2.juni

2017. Klimaloven setter overordnede mål for klimagassutslippene, og gir et system for kontrollering

og rapport av utslippene. Loven sier blant annet at regjeringen må beregne klimaeffekten av

statsbudsjettet, og at Norges klimamål skal oppdateres hvert femte år.

15

Kyoto-avtalen videreført 2013–2020

Kyoto-avtalen gjaldt i utgangspunktet for 2008–2012. I klimaforhandlingene ble landene ikke enige

om noen ny avtale fra 2013, men Kyoto-avtalen videreføres i en ny periode 2013–2020. I den nye

perioden har Japan, Russland og New Zealand ikke tatt på seg utslippsforpliktelser, mens Canada har

trukket seg helt fra avtalen. Det betyr at avtalen er begrenset til Australia, EU-landene, Norge og

noen andre europeiske land, som samlet står for om lag 14 prosent av verdens klimautslipp.

Utviklingslandene omfattes altså fremdeles heller ikke av framforhandlede utslippsforpliktelser. Det

nye regelverket krever likevel langt mer av utviklingslandene enn tidligere, siden mange av dem selv

har satt seg utslippsmål som de nå får krav om å rapportere på.

Innenfor EUs regime, som Norge har sluttet seg til, skal de samlede kvotene framover reduseres med

et fast antall kvoter pr. år tilsvarende 1,74 pst. av en beregnet kvotemengde for 2010. («Beregnet»

kvotemengde fordi det tas utgangspunkt i alle sektorer som er med i kvotesystemet fra 2013.) Dette

innebærer at de samlede utslippene i kvotesektorene vil reduseres med 21 pst. fra 2005 til 2020. EU

nådde imidlertid sitt 2020-mål allerede i 2011.

I 2015 ble en ny klimaavtale, med ikrafttredelse i 2016 vedtatt i Paris . Parisavtalen pålegger alle land

et ansvar for sine utslipp, selv om de rikeste landene må ta det største ansvaret. Landene ble enige

om at temperaturen ikke må stige mer enn to grader i dette århundret, og at landene skal ha en plan

for dette, og skal samarbeide om å tilpasse seg klimaendringene. USA har imdlertid trukket seg fra

avtalen. 1. juni 2017 kunngjorde president Trump at USA trekker seg fra Parisavtalen. Det er uttrykt

stor bekymring for konsekvensene av dette. Steinar Andresen ved Fridtjof Nansens institutt skriver

imidlertid at «USAs exit er uheldig, men neppe så dramatisk som mange skal ha det til.»

LES MER

Hva ble resultatet av klimatoppmøtet i Doha?, Naturvernforbundet (gir nærmere detaljer om

Doha-pakken fra desember 2012)

Paris 2015: prosessen like viktig som avtalen. (CICERO)

Dette er Parisavtalen. (FN-sambandet)

Forskningssenter for internasjonal klima- og energipolitikk CICEP

Fridtjof Nansens Institutt

16

Bør det meste av oljen bli i bakken?

En stor del av utslippene er utslipp fra fossil energi (olje, gass og kull). Dersom verden skal nå

klimamålene, må verdens oljeselskaper la være å utvinne påviste funn: Ifølge Det internasjonale

energibyrået (IEA)kan ikke mer enn 1/3 av de allerede kjente fossile ressursene forbrukes de neste

40 årene, 2/3 kan ikke utvinnes. I tillegg må uoppdagede ressurser forbli i bakken.

Dette kan høres ambisiøst ut, men er bare basert på at vi krever 50 pst. sjanse for å nå

togradersmålet («450 ppm-scenarioet», et uttrykk for CO2-mengden i atmosfæren). Altså som å

slå mynt eller krone. Dersom det skal være mer sannsynlig å nå målet, må en større del av de

kjente ressursene bli liggende.

Norske utslipp opp 6 prosent

I Kyoto-avtalen forpliktet Norge seg til at klimagassutslippene i 2008–2012 ikke skulle øke mer enn 1

prosent fra 1990-nivået. Tabellen nedenfor viser hvordan de norske utslippene utviklet seg fra 1990

til 2011. Utslipp av andre klimagasser enn CO2 er omregnet til CO2-ekvivalenter. Tallene omfatter

ikke utenriks sjø- og luftfart, det vil blant annet si ikke internasjonale flyreiser.

Tabell 2.1: Innenlandske utslipp til luft (millioner tonn CO2-ekvivalenter)

Utslippskilde 1990 2011 Endring

Olje- og gassutvinning 7,7 13,4 +73 %

Industri og bergverk 19,1 11,9 -38 %

Vegtrafikk 7,8 10,1 +29 %

Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskap 5,6 7,2 +27 %

Jordbruk 4,5 4,2 -6 %

Energiforsyning 0,3 2,1 +559 %

Oppvarming andre næringer og husholdninger 2,6 1,4 -49 %

Andre kilder 2,1 2,4 +14 %

Sum 49,8 52,7 +6 %

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet

Som tabellen viser, har de norske utslippene totalt sett økt med nær 3 millioner tonn CO2-

ekvivalenter siden 1990. Det tilsvarer en økning på 6 prosent. Målt i mengde er det olje- og

gassutvinning som har stått for den vesentlig største økningen. Økt utvinning og økte utslipp fra

landanlegg (særlig LNG-anlegget ved Hammerfest) er årsaken til dette. Utslippene fra olje- og

gassvirksomhet var i 2011 likevel 10 prosent lavere enn i toppåret 2007. Utslippene omfatter bare

utslipp fra selve produksjonen, utslipp fra bruken av olje og gass regnes med i den enkelte

sektoren/det enkelte landet der de blir brukt og kommer i tillegg. Siden 2011 har utslippene gått noe

ned. Les mer om norske klimautslipp på Miljøstatus.no

17

Tabellen viser videre at utslippene fra energiforsyning har økt mest prosentvis, fra et nivå nær null til

vel 2 millioner tonn. Historisk har den største delen av disse utslippene vært fra avfallsforbrenning.

Den kraftige økningen skyldes i hovedsak store utslipp fra gasskraftverket ved Kårstø og

kraftvarmeverket ved Mongstad. Kraftverket ved Kårstø ble for øvrig avviklet i 2014, og Mongstad-

kraftverket legges ned i 2018.

Industri og bergverk har, sammen med oppvarming, stått for den største nedgangen. Dette skyldes

teknologforbedringer og mindre bruk av oljeprodukt, men også bedriftsnedleggelser. Nedgangen for

oppvarming kommer blant annet av overgang fra olje til elektrisitet.

Norges tildelte kvotemengde (1 prosent over 1990-nivå) tilsvarer 50,1 millioner tonn CO2-

ekvivalenter pr. år i perioden 2008–2012. Utslippene for alle årene 2008–2011 har oversteget

kvotemengden. I tillegg har Stortinget satt som mål at Kyoto-forpliktelsene skal overoppfylles med 10

prosentpoeng. Norge må derfor benytte seg av andre mekanismer i Kyoto-avtalen, for eksempel kjøp

av kvoter fra utlandet, for å nå disse målene.

Av omtalen over går det fram at utslippene fra norsk petroleumsvirksomhet har økt siden 1990. Det

er likevel verdt å merke seg at petroleumsproduksjonen har falt de siste årene, målt i mengde (selv

om verdien øker på grunn av økte priser), se figuren under. Oljeproduksjonen nådde en topp i 2001.

Gassproduksjonen øker, men ikke mer enn at samlet petroleumsproduksjon har falt med vel 17 pst.

siden 2004. Ifølge Oljedirektoratet forventes imidlertid samlet petroleumsproduksjon å utvikle seg

flatt de nærmeste årene.

Petroleumsproduksjon. Millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter. 1970–2011

Kilde: Oljedirektoratet

0

50

100

150

200

250

1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010

Mill. Sm3

Gass

NGL (flytende gass)

Kondensat

Olje

18

Klimakvotene kan kjøpes og selges

De tildelte kvotene bestemmer hvor høye de samlede utslippene av klimagasser kan være, men ikke

hvor de nødvendige utslippskuttene skal tas: Tildelte klimakvoter kan kjøpes og selges. Slik oppstår

en pris på CO2. Formålet med dette er at utslippskuttene skal gjøres så effektivt som mulig. Det betyr

at de utslippene som det er billigst å kutte, blir kuttet først. Les mer om klimakvoter her.

Prisen på kvotene i markedet vil avspeile prisen for å kutte utslipp. Hver bedrift får tildelt eller kjøper

en viss mengde kvoter. Dersom kostnaden ved å redusere CO2-utslippene er lavere enn prisen på

kvoten, vil det lønne seg å redusere utslippene og selge kvoten til andre. Dersom det er dyrere å

kutte utslipp enn å kjøpe en tilsvarende kvote, vil det lønne seg å kjøpe en kvote fra andre. Dermed

blir utslippskuttene gjennomført med så små kostnader som mulig for næringslivet og samfunnet.

Noen hevder at kvotemarkedet ikke virker, på grunn av at prisen på kvotene har blitt lavere enn det

som var forventet. Fordi den samlede kvotemengden er forhåndsbestemt, har det ikke betydning for

de samlede utslippene i kvoteperioden om kvoteprisen er høy eller lav. Den lave prisen skyldes delvis

finanskrisen i Europa. Men samtidig gjenspeiler den lave kvoteprisen også at det har vært billigere å

kutte utslippene enn forventet, og kan slik sett være et argument for at det er lettere politisk å

redusere den totale kvotemengden. Norge har forøvrig oppfylt sine kvoteløfter i henhold til

Kyotoavtalen, i følge forskning.no (18.11.2015)

I 2005 ble kvotesystemet innført i Norge med nasjonal handel av ca. 12 prosent av utslippene. Fra

2008, da Kyoto-avtalen fikk virkning, har vi vært del av EUs kvotesystem. Fra dette tidspunktet ble

også olje- og gassutvinning inkludert i kvotesystemet, samtidig som CO2-avgiften ble satt ned for å

utlikne effekten. Kvotemarkedet for Norge har blitt utvidet over tid, både ut over landegrensene og

når det gjelder hvilke sektorer som er omfattet. Utvidelsen til flere sektorer innebærer også at en

stadig større del av klimagassutslippene har blitt omfattet av kvotesystemet

EU og Australia har forhandlet om å slå sammen sine kvotemarkeder. Tilsvarende ses andre steder i

verden. Selv om USA og Canada ikke er med i Kyoto-avtalen, har enkelte delstater/provinser innført

utslippskvoter. California og Quebec har avtalt å knytte sammen sine kvotemarkeder. Slik utvikles

kvotesystemet nedenfra og opp. Etter hvert vil en kunne se at kvotemarkeder utvides videre til flere

land/slås sammen og at en oppnår en global pris på CO2-utslipp.

Industri og klimautstlipp

Fabrikkene kan bli de store fangerne av klimagasser. Forskning.no 04.11.14

Klimautslipp fra norsk industri Miljødirketoratet 11.01.2017

Hydro Sunndal har kraftkontrakter fram til 2020-2022, og er avhengig av at nye

kontrakter vil motta CO2-kompensasjon. Tidens Krav 01.07.17

19

Utslippsreduksjoner i u-land kan også regnes med

Det er bare industrilandene som har vært omfattet av Kyoto-avtalen 2008–2012, og tilsvarende

gjelder fram til 2020. For å bidra til å redusere klimautslippene også i utviklingslandene, kan

industrilandene oppnå kvoter gjennom tiltak som reduserer eller motvirker økte utslipp der. Dette

kalles «den grønne utviklingsmekanismen» (Clean Development Mechanism, CDM). Kvoter som

oppnås på denne måten, må gjennom strenge godkjenningsregler i FN for å kunne regnes med.

Kvotefritt er ikke virkemiddelfritt

I sektorer som ikke er omfattet av kvotesystemet, er andre økonomiske

(avgifter/avgiftsfritak/tilskudd) eller juridiske (krav/påbud) virkemidler tatt i bruk.

For biltransport er ett eksempel CO2-avgift på mineralolje og bensin. Andre virkemidler er større

vektlegging av CO2-utslipp i engangsavgiften på personbiler, omsetningspåbud for biodrivstoff,

avgiftsfritak for biodrivstoff og andre alternative drivstoff, samt stimulering av salget av elbiler og

hydrogenbilder gjennom fritak for engangsavgift, bompenger med mer.

For energibruk i bygg er viktige tiltak tilskudd fra Enova til energieffektivisering og bruk av ny

fornybar energi, samt tekniske byggekrav til nybygg og rehabiliterte bygg. I tillegg gjelder CO2-

avgiften på mineralolje selvsagt også her.

Se Enova sine nettsider om transport

CO2-håndtering

Fossil energi er den største kilden til utslipp av klimagasser, gjennom kraftproduksjon og annen bruk.

Dersom utslippene fra store kull- og gasskraftverk kan renses for CO2, vil dette kunne være et viktig

tiltak for å redusere CO2-utslippene globalt. FNs klimapanel har anslått (IPCC 2005) at fangst og

lagring av CO2 vil kunne utgjøre opptil halvparten av utslippskuttene i dette århundret.

Teknologiutvikling er nødvendig for å oppnå dette. En grunnleggende utfordring er å få ned

kostnadene ved fangst og lagring av CO2 fra kraftproduksjon med fossilt brensel. På Mongstad ligger

verdens største teknologisenter for utvikling og testing av teknologi for CO2-fangst. Anlegget ble satt

i drift i 2013, med en rensekapasitet på hele 100.000 tonn CO2.

Les mer

Den grønne utviklingsmekanismen ble problematisert i dokumentarprogrammet Den store

klimabløffen – Oppgjørets time på NRK 4.12.2012. Se programmet her (NB: 56 minutter).

Klimakvoter gir ikke store og raske nok utslippskutt i industrien Miljødirektoratet

Klimakvoter bedre enn sitt rykte, men langt fra nok. Artikkel, Morgenbladet 02.11.15

Kyoto-protokollen: Informasjon på Globalis.no

Klimabegreper - ordliste fra FN-sambandet

20

Det var meningen å bygge et fullskalaanlegg for fangst, transport og lagring av CO2 i forbindelse med

Statoils gasskraftverk. Dette ble det ikke noe av, og på grunn av dårlig lønnsomhet vil Statoil som

tidligere nevnt legge ned gasskraftverket fra 2018.

Klarer du klima-quizen?

1) Hvilken gruppe land omfattes av Kyoto-avtalen?

2) Hvor mye har industrilandene samlet forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene gjennom

Kyoto-avtalen?

3) Og hva er Norges forpliktelse i Kyoto-avtalen?

4) Hvordan har de samlede norske utslippene utviklet seg siden 1990?

5) Hva er hensikten med at land kan handle CO2-kvoter?

6) Hvor stor andel av de norske utslippene omfattes av kvotemarkedet?

7) Hvor stor temperaturøkning fra før-industriell tid mener klimaforskerne at jorda tåler?

8) Hvor mye må de globale utslippene kuttes fra 1990-nivå til 2050 for at det skal være sannsynlig å

nå dette temperaturmålet (66 prosent sannsynlighet)?

9) Hva er den grønne utviklingsmekanismen?

10) Nevn minst tre andre klimatiltak enn CO2-kvoter

SPØRSMÅL TIL DISKUSJON

Formålet med kvotemarkedet er at utslippsreduksjonen skal tas der det er mest effektivt (koster minst pr.

redusert mengde). Kvotemarkedet innebærer også at Norge kan kjøpe kvoter i utlandet dersom det er

billigere enn å kutte våre egne utslipp. Samtidig mener noen at rike Norge bør gå foran og vise veg i

klimakampen, fordi det blir vanskelig å hevde overfor andre land at utslippene må reduseres hvis vi ikke viser

at det er mulig her hos oss. Hva mener dere – bør Norge vektlegge effektivitet eller være et foregangsland?

Norge har økt sine utslipp av klimagasser med 6 prosent siden 1990. Utslippene fra olje- og gassvirksomhet

har økt mest i mengde. Mesteparten av verdens kjente fossile ressurser må ligge dersom vi skal nå

klimamålene. Bør Norge la noe av oljen ligge av hensyn til klimaet eller er det riktig å utnytte alle ressursene

vi har? Dersom noe av oljen i verden må bli liggende, hvilke land bør la sine ressurser stå ubenyttet? Drøft

også opp mot svaret på forrige spørsmål.

FOKUS

Sjekk om deres kommune har utarbeidet en klimahandlingsplan. Hvis ja, hva er de viktigste tiltakene? Hvis

nei, hvilke tiltak kan redusere klimautslippene hos dere?

21

Større grønn energiproduksjon, mindre energibruk

Energiforbruket må og skal reduseres i husholdninger, industrien og i transportsektoren. Senterpartiet vil jobbe for at så mye som mulig av oppvarmingen skjer ved bruk av miljøvennlig varme som avfallsforbrenning og kostnadseffektiv bioenergi, inkludert ved. Det er et mål at mest mulig av energien vi bruker, er fornybar. Satsing på produksjon av fornybar energi og teknologiutvikling gir grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping i Norge. Vindkraftproduksjon til havs har stort potensial. Mulighetene for flytende anlegg er spesielt interessante. Det kommer til å kreve målrettet arbeid, klare strategier, og betydelig kapital for å få utviklet havvindteknologien, men Norge har store muligheter på teknologi- og leverandørsiden. Denne grønne markedsmuligheten må utnyttes.Senterpartiets prinsipp- og handligsprogram 2017 - 2021

Etter år med diskusjoner om rammevilkårene for fornybar energiproduksjon her i landet, er vi nå i

gang med å gjennomføre en massiv fornybarsatsning som vil gjøre Norge grønnere. Vi står overfor et

paradigmeskifte når det gjelder fornybar energi i Norge.

Norge har satt seg et mål om at 67,5 % av all energibruk skal være fornybar innen 2020 (i dag: om lag

60 %). Det er det mest ambisiøse målet i Europa. Det viktigste virkemiddelet for å oppnå dette er et

felles elsertifikatmarked med Sverige. Dette trådte i kraft i 2012, og er i praksis en effektiv

støtteordning for fornybar strøm. Målet er satt: Norge og Sverige skal ha 26,4 terrawattimer (TWh)

ny produksjon innen 2020.

Gjennom salg av elsertifikater vil det bli lønnsomt å bygge ut både bioenergianlegg, vannkraftanlegg

og vindkraft. Mens Sverige har betydelige muligheter for å øke elproduksjon basert på bioenergi, så

har Norge en god del vannkraftanlegg som kan bygges ut; særlig småkraftanlegg. Begge land vil

måtte produsere mye vindkraft for å nå de høye, og forpliktende, ambisjonene.

For å sikre at de nye energiprosjektene skal kunne bygges innen 2020 er NVEs saksbehandlings-

kapasitet blitt doblet siden 2005. Det er også gjort en rekke andre tiltak for å effektivisere

behandlingen. Tiltakene har gitt resultater og mengden saker som avgjøres årlig har økt kraftig , og

det er nå opp til bransjen å gjennomføre prosjektene.

Parallelt jobbes det med å styrke strømnettet. Det er en kjensgjerning at mange av de nye

utbyggingene kommer i områder som ligger langt fra forbrukerne. Det hjelper lite å bygge ut mer

fornybar strøm, hvis vi ikke får transportert den dit den trengs. Hurtighet og handlekraft er også her

nødvendig for å realisere et stort fornybarpotensial, samtidig som alle konsesjoner selvfølgelig skal

avstemmes grundig mot blant annet naturmangfoldhensyn. Den rødgrønne Regjeringen laderfor i

2012 fram en stortingsmelding om nettutbyggingen: Vi bygger Norge - om utbygging av strømnettet.

22

Hva er fornybar energi?

Fornybar energi er energi fra kilder som ikke tømmes, men som hele tiden får tilført ny energi. De

best kjente eksemplene på dette er trolig vannkraft, vindkraft, solenergi og bioenergi. Andre

eksempler er bølgekraft, tidevannskraft, jordvarme og saltkraft. Når det blir produsert strøm fra

vannkraft, blir det ikke mindre tilgjengelig vannkraft i framtiden.

I kontrast til fornybar energi står ikke-fornybar energi, som er basert på kilder som ikke fornyes eller

som det tar svært lang tid før fornyes. Eksempler på dette er olje, gass, kull og uran til atomkraft.

Olje, gass og kull omtales ofte også under betegnelsen fossile energikilder, fordi de er dannet fra

fossile planterester og plankton gjennom millioner av år. Petroleum omfatter olje og gass.

En viktig forskjell mellom de fornybare og de fossile energikildene, er at de fossile kildene gir utslipp

av klimagasser til atmosfæren. Satsing på fornybar energi, kombinert med en gradvis nedtrapping av

fossil energi, kan derfor være et bidrag til å løse klimaproblemet.

Fornybar energi er likevel ikke uten konflikt med miljøverdier. Utbygging av fornybare energikilder er

ofte arealkrevende, og gir inngrep i naturen. Dette kan også komme i konflikt med naturmangfold

dersom levesteder for utsatte arter blir berørt. Når det gjelder vindkraft, trekkes særlig faren for

fuglelivet fram. Vindmøller kan dessuten gi problemer med støy, og pulserende skyggekasting eller

solrefleks fra vingene. Det er derfor strenge rammer for å bygge ut, blant annet vektlegges avstand til

bebyggelse for å dempe støy og blinking. Statkraft har gjennomført et eget forskningsprogram for å

lære mer om hvordan havørn påvirkes av vindmøller og vurdere tiltak. Vindkraft bygges ikke ut for

enhver pris.

60 pst. av norsk energi er fornybar – og nær all strøm

Norge har en høy andel fornybar energi, men langt fra all energibruk i Norge er klimavennlig. I Norge

kommer om lag 60 pst. av energien fra fornybare kilder og 40 pst. fra fossile energikilder. Når det

gjelder elektrisk strøm isolert sett, kommer nær alt fra vannkraft, som er en fornybar energikilde. I

tillegg er særlig vindkraft i vekst. Økt tilgang på strøm fra fornybare energikilder kan bidra til å

erstatte noe av den fossile energibruken, og dermed redusere norske klimautslipp. Potensialet for

slik energiomlegging finnes særlig innen transport og elektrifisering av oljeplattformer.

Les mer om fornybar energi på fornybar.no

23

Fornybardirektivet

Direktivet om å fremme bruken av energi fra fornybare kilder (fornybardirektivet, 2009/28/EF) er

et EU-direktiv tatt inn som del av EØS-avtalen. Stortinget samtykket i desember 2011. Formålet

med direktivet er å sikre langsiktig samarbeid for å fremme produksjon og bruk av fornybar energi.

Direktivet etablerer et felles rammeverk og setter bindende nasjonale mål. Samlet skal EU øke den

fornybare andelen av total energibruk fra 8,5 pst. i 2005 til 20 pst. i 2020. Norge sitt mål er å øke

fornybarandelen fra 58,2 pst. i 2005 til 67,5 pst. i 2020. Alle medlemslandene og Norge skal

dessuten ha en andel på 10 pst. fornybar energi i transportsektoren i 2020.

Norge har innført en elsertifikatordning (grønne sertifikater), se under, som ett viktig virkemiddel

for å nå målet. I tillegg vil Enovas virkemidler innen energieffektivisering og energiomlegging bidra.

Stortingsproposisjon om å innlemme fornybardirektivet i EØS-avtalen

Produksjon av elektrisk kraft etter type kraftverk og netto import. TWh

2006 2007 2008 2009 2010 Gj.snitt Andel

Vannkraft 119,7 134,7 140,0 126,1 117,2 127,5 97,2 %

Varmekraft 1,0 1,5 1,2 4,7 5,6 2,8 2,2 %

Vindkraft 0,6 0,9 0,9 1,0 0,9 0,9 0,7 %

Annet 1,1 2,1 2,0 1,8 1,1 1,6 1,2 %

Sum 121,4 137,2 142,1 131,8 123,6 131,2 100 %

Netto import 0,9 -15,3 -13,9 -9,0 7,5 -6,0 -4,6 %

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Annet omfatter produksjon brukt i kraftstasjonene og til pumpekraft.

Tabellen viser at den samlede elektrisitetsproduksjonen i Norge i gjennomsnitt var om lag 130 TWh

pr. år i perioden 2006–2010. Det er imidlertid til dels store variasjoner i årlig produksjon, i tillegg til

variasjoner innad i hvert år, og produksjonen varierer mer enn forbruket. Dette er i stor grad utjevnet

gjennom import og eksport av strøm fra/til utlandet. Nederste linje i tabellen viser netto import (+)

eller eksport (–) av strøm. Dette avspeiler forskjellen mellom produksjon og forbruk. Samlet

produserte Norge mer strøm enn vi brukte i disse årene, med en gjennomsnittlig eksport på 6 TWh.

Vannkraft og vindkraft er fornybar energiproduksjon. Slik det går fram av tabellen, blir nær all strøm i

Norge produsert i vannkraftverk. Dette har vært situasjonen i lang tid. Selv om opp mot 97 pst. av all

strøm produsert i Norge kommer fra vannkraftverk, betyr ikke nødvendigvis at all den strømmen vi

bruker alltid er ren og fornybar. Produskjonen i vannkraftverk er naturlig nok sårbar for variasjoner i

nedbør, og det samme gjelder for strømprisene. Et åpent og internasjonalt kraftmarked sørger for

både import og eksport av strøm. At Norge importerer strøm fra utlandet, samt eksporterer «grønn»

strøm med såkalt «opprinnelsesgaranti» gjør bildet noe mer nyansert. Dette betyr at vi i alle fall i

perioder benytter oss av importstrøm fra bla. kullkraftverk og atomkraftverk. Opprinnelsesgarantier

er dessuten omstridte. Les mer her: Norsk vannkraft er utsolgt. NRK Viten 28.03.16 og Slik havner

skitten strøm i Norge Aftenposten 22.06.15.

24

Vindkraft

Vindkraftverk står for en liten andel av norsk strømproduksjon, med 1,4 % av den samlede

kraftproduksjonen i Norge i 2016. I fjor ble det produsert 2,1 TWh fra vindkraft i Norge, fordelt på

374 vindturbiner. Men produksjonen i vindkraftverk har økt vesentlig fra 1990-tallet, og som

illustrasjonen under viser der produksjonen økende. Kilde: Norges Vassdrags- og energidirektoret

NVE

Det har også blitt gitt mange nye konsesjoner, noe som ventelig vil medføre en kraftig økning etter

hvert som nye anlegg ferdigstilles og settes i produksjon. Les mer om vindkraft på nettsidene til NVE.

Produksjon av vindkraft i perioden 2007 – 2015 (Kilde: SSB)

Grønne sertifikater gir mer grønn energi

Da Senterpartiet satt i den rødgrønne regjeringen, ble ordningen med grønne sertifikater innført som

det viktigste virkemiddelet for å etablere mer fornybar kraftproduksjon. Grønne sertifikater er det

samme som elsertifikatordningen. Dette er en felles norsksvensk støtteordning som skal bidra til å

øke produksjonen av fornybar kraft i Norge og Sverige. Samlet mål for ny fornybar

elektrisitetsproduksjon i det felles elsertifikatmarkedet er 28,4 TWh i år 2021. Dette tilsvarer

strømforbruket til mer enn halvparten av alle norske husholdninger. Norge og Sverige er ansvarlig for

å finansiere halvparten av utbyggingsmålet hver, uavhengig av hvor produksjonen kommer.

25

Ordningen med grønne sertifikater,ble innført i Norge 1. januar 2012. Dette har blitt omtalt som det

viktigste virkemiddelet for å få bygd ut mer fornybar energi. Ordningen fungerer slik:

• Produsenter av fornybar energi får tildelt sertifikater for den strømmengden de

produserer.

• Alle strømleverandører har plikt til å kjøpe sertifikater for en andel av strømmen de

selger.

Ordningen gir en relativt forutsigbar etterspørsel av strøm basert på fornybar energi. I tillegg gir den

en ekstra inntekt til utbyggerne, som bidrar til at utbyggingen blir mer lønnsom. Prisen på

elsertifikatene bestemmes av tilbud og etterspørsel. Dersom det produseres for lite fornybar energi,

vil prisen på de grønne sertifikatene stige til det blir lønnsomt å bygge ut mer. Sertifikatmarkedet er

felles for Norge og Sverige. Det bidrar til at fornybar energi blir bygd ut på den mest effektive måten.

Målet er ny utbygging av produksjon fra fornybare energikilder tilsvarende 26,4 TWh i 2020. Dette er

mer enn halvparten av forbruket til norske husholdninger. Målet gjelder for samlet produksjon i

Norge og Sverige, og landene er ansvarlige for å finansiere halvparten av utbyggingen hver gjennom

ordningen, uavhengig av hvor produksjonen kommer. Dette finansieres ved at strømleverandørene

har plikt til å kjøpe sertifikater.

Uten en storstilt utbygging av fornybar energi er det vanskelig å se hvordan framtidige mål om

reduserte klimagassutslipp skal kunne nås. Fornybar energi må være en del av løsningen for at vi skal

komme til lavutslippssamfunnet. Samtidig er det helt nødvendig at fornybar energi erstatter fossil

energi for at dette skal ha effekt, og ikke kommer i tillegg til en uendret bruk av kull, olje og gass.

Foto: Pxhere

26

LES MER

Hvorfor trenger vi fornybar energi?

Grønne sertifikater Elsertifikater (grønne sertifikater)

Det ble en del debatt om virkningen av de grønne sertifikatene, særlig med

utgangspunkt i NRK Brennpunkt 25.09.2012: Et slag i luften? Se programmet (NB: 58

minutter) se eventuelt Oppsummering i nettartikkel

Her er noen av de viktiste innleggene i debatten som fulgte etter dette programmet:

Liv Signe Navarsete om grønne sertifikater (Youtube-video)

Stortingsproposisjon om elsertifikatmarkedet

Blogginnlegg fra Heidi Sørensen: Det store bekkerøveriet – Vann, vind og gass

Avisinnlegg fra Ola Borten Moe: Derfor trenger vi elsertifikatene (VG, 9.10.12)

Reaksjoner på Brennpunkt fra blant andre Småkraftforeninga og Norwea (bl.a.

vindkraft)

Strøm som klimaløsning (Kari Elisabeth Kaski)

TIL DISKUSJON

VINDKRAFTKONSESJONER

Samfunnet har brukt 2 milliarder på konsesjoner til vindkraft: Adskillig flere konsesjoner enn vindmøller.

Artikkel om vindkraft i Teknisk Ukeblad 19.03.15 I artikkelen stilles det kritiske spørsmål ved blant

annet bruk av offentlige midler til utvikling av vindkraft. Les artikkelen, og diskuter de ulike

synspunktene.

Kampen om vindmøllene, artikkel i Aftenposten 13.04.16. Artikkelforfatter Øyvind Østerud peker blant

annet på vindkraft er en subsidienæring med gunstige avskrivningsregler, hvor kostnader bæres av

forbrukerne. Utbyggerinteressene har vokst seg sterke som følge av forestillinger om miljøvennlig

energi, og statsstøtten gjør næringen lønnsom. Men det er også konflikter mellom hensyn til naturen, og

utbygging av vindkraft. Les artikkelen og diskuter. Hvilke hensyn bør veie tyngst? Kan storstilt utbygging

av vindkraft forsvares samfunnsøkonomisk? Kan store og omfattende naturingrep alltid forsvares når

fornybar energi blir bygd ut? Diskuter!

FOKUS

Sant og usant om vindkraft - Saevind.no

Fremtiden er fornybar

Millionavtaler med utbyggere sørger for positive vindkraftvedtak i kommunene

Meninger: Åtte argumenter mot naturødeleggende vindkraft

27

Større lokal verdiskaping fra fornybar energi

Fornybar energi er også næringsutvikling for distriktene. Distriktene skal ikke bare være

råvareleverandører. Det krever at vi gir lokalsamfunnene makt til å forvalte ressursene på en

langsiktig og god måte, og at lokalsamfunnene høster fordeler tilbake av sine bidrag til å løse de

globale problemene.

Utbygging av fornybar

energi avhenger av lokal

aksept. Da må fordelene

lokalt veie opp for

ulempene lokalt. For

eksempel, som tidligere

nevnt, gir vindkraft

lokalsamfunn ulemper i

form av naturinngrep og

redusert verdi av

friluftsliv

Foto: Kristin Madsen

Dersom ikke lokalsamfunnene samtidig får tilstrekkelige fordeler av en utbygging, kan det føre til

lokal motstand. Dette kan blant annet være fordeler i form av økte skatteinntekter eller

ringvirkninger for lokalt næringsliv.

Skatteregimet for vindkraft er i dag vesentlig forskjellig fra skattergimet for vannkraft. Mens

vannkraft har egne skatteregler, blir vindkraft skattlagt på samme måte som annet næringsliv. Det vil

si bare ved selskapsskatt til staten og eventuell eiendomsskatt til kommunen. Vannkraft er hardere

skattlagt totalt sett, samtidig som man lokalt får mer skatt inn fra vannkraftverk. Dette kan delvis

begrunnes med at vindkraft er mindre lønnsomt, og at en derfor ikke kan hente samme

«grunnrente» som fra vannkraft.

De fleste vindkraftkommuner har innført eiendomsskatt, minimum på verk og bruk. I tillegg har de

fått noen ekstra skatteinntekter fra ansatte i vindparken og hos leverandører, samt fått økt

formuesskatt som følge av erstatninger til grunneiere. Noen lokalsamfunn har også fått direkte

fordeler av at kraftselskapet har valgt å finansiere kulturhus eller andre tiltak.

En naturressursskatt etter modell av vannkraft, er ett mulig tiltak for at lokalsamfunnene skal få

større fordeler enn i dag. Naturressursskatten er ikke en ekstra skatt for kraftselskapene, fordi den

går til fradrag i selskapsskatten. Den innebærer bare at en del av den (selskaps)skatten som ellers

ville gått til staten, i stedet blir fordelt til vertskommune og vertsfylkeskommune. Fordi det samlede

skattetrykket ikke endres, påvirkes ikke lønnsomheten til kraftverket. Et mulig argument imot en

naturressursskatt, er at den kan gi større forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene.

28

Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner (LNVK) og vindkraftbransjen ønsker å innføre

en naturressursskatt på vindkraft slik at mer av verdiskapingen blir igjen lokalt. LNVK mener også at

det bør være en konsesjonsavgift for vindkraft, slik som for vannkraft, men utformet slik at den slår

inn i takt med økende lønnsomhet for kraftverket.

Utbygging av vindkraft kan også gi mer lokal verdiskaping i form av ringvirkninger for lokalt

næringsliv. Ofte har det vært skapt flest lokale arbeidsplasser i utbyggingsfasen, for eksempel for

maskinentreprenører, restaurant/hotell og fraktoppdrag. I driftsfasen kan det være mer utfordrende

å få store ringvirkninger, men utbyggingen kan utvikle kompetanse lokalt på større oppdrag, særlig i

bygge- og anleggsnæringen, og dermed gi en læringseffekt som kan komme til nytte senere.

Fjordvarme i Eid

I Eid kommune i Sogn og Fjordan er det fjordvann som gir fornybar, klimagassutslippsfri varme til

sykehjem og gartneri, og kjøling til frysediskene. Ved hjelp av varmeveksling/varmepumpe

overføres varme fra fjordvannet til vannrørnett på land, som igjen benyttes til oppvarming av bygg

og forbruksvann. Teknologien bak varmepumper er om lag den samme som i kjøleskap, der varme

tas ut fra kjøleskapet og slippes ut bak. Det er anslått at Eid kommune sparer om lag 1,5 million

kWh pr. år. Fjordvarmeprosjektet har fått støtte fra Enova og ble som ett av fem prosjekter

nominert til «Årets lokale klimatiltak 2012».

Mer informasjon: Youtube-film (6 minutt 43 sekund) – Nettside

Bioenergi er det grønne gullet

Bioenergi er energi fra nytt biologisk materiale. Det omfatter blant annet ved, torv, pellets, flis og

hogstavfall. Biodrivstoff og biogass kan også utvinnes fra avfall, dyrefett og ulike plantevekster. I

motsetning til fossil energi, som også kommer fra biologisk materiale, har bioenergi opphav i

pågående biologiske prosesser og regnes oftest som CO2-nøytral: Utslippet er det samme som

plantene har tatt opp gjennom veksten. Ny tilvekst vil ta opp samme mengde CO2, som igjen kan

brukes som bioenergi. Med riktig forvaltning er bioenergi en evigvarende, fornybar ressurs.

Økt bruk av bioenergi er derfor et positivt bidrag til reduserte klimautslipp. Samtidig er den et

supplement som gir større energisikkerhet. Mens vannkraftproduksjonen varierer med regnet, kan

bioenergi gi et stabilt tilskudd. Bioenergi kan også bedre lønnsomheten i skogbruket og jordbruket.

Fra skogbruket kan hogstavfall som greiner og topper brukes i energiproduksjon, og i jordbruket er

det muligheter for å produsere biogass. Dette er god klimapolitikk, god landbrukspolitikk og godt for

verdiskaping og sysselsetting i distriktene.

Den rødgrønne regjering satte som mål 14 TWh økt bruk av bioenergi innen 2020 og fikk på plass

virkemidler for å nå dette. Blant annet gir Enova til fjernvarmeanlegg. Siden starten av 2000-tallet er

investeringsnivået i fjernvarmeanlegg mer enn tidoblet. Oljefyrer skal fases ut, og mange av disse vil

enklest kunne erstattes med bruk f.eks flis. Ordningen med grønne sertifikater, som tidligere er

nevnt, er teknologinøytral og gjør også bioenergianlegg som produserer elektrisitet mer lønnsomme.

29

Mer effektiv energibruk

Vi trenger et bredt sett av virkemidler for å redusere klimautslippene. Enda bedre enn å produsere

energien mer miljøvennlig, er å bruke energien så effektivt som mulig: «Den mest miljøvennlige

energien, er den vi ikke bruker», heter det. Det internasjonale energibyrået tilrår at

energieffektivisering står for hoveddelen av utslippsreduksjonene.

Norge har et stort potensial for energieffektivisering. Potensialet varierer fra sektor til sektor, men

energieffektiviserende tiltak i bygninger og i industrien er blant det viktigste. Omlegging av

energibruken én av hovedoppgavene til statsforetaket Enova, i tillegg til fornybar energiproduksjon.

Særlig er potensialet stort i den kraftkrevende industrien. Tiltak her kan bidra til å utvikle ny

teknologi og fremme innovasjon innen energieffektivisering. Det er en industri med lange og solide

tradisjoner og betydelig kompetanse på energi. Energibruken i boliger og yrkesbygninger, det vil si

lys, varme og elektrisk utstyr, utgjør 37 pst. av energibruken innenlands. Regjeringen har også en

offensiv politikk for energieffektivisering i bygg.

Nettutbygging for å frakte strømmen dit den trengs

Samfunnet vårt er avhengig av en sikker strømforsyning. Det legger grunnlaget for et trygt og godt liv

og verdiskaping over hele landet. Vi har blitt mer sårbare for strømavbrudd. Dette stiller krav til en

robust og fleksibel energiforsyning. For å sikre at nok energi kommer fram til riktig tid skal det

investeres mye i strømnettet i de neste ti årene. Nettutbygging vil gi store regionale ringvirkninger,

skriver Statett om sine planlagte nettutbygginger de neste 10 årene. Dette mener Stanett vil kunne

skape opp mot 30.000 årsverk. 40% av sysselsettingen vil kunne tilfalle regionalt og lokalt næringsliv.

TIL DISKUSJON

Hva mener dere bør gjøres for at fornybar energi skal bidra til større lokal verdiskaping – både i utbyggings- og

driftsfasen? For eksempel: Støtter dere naturressursskatt og eventuelt konsesjonsavgift på vindkraft? Hva kan

ellers gjøres for at fornybar energi skal gi større ringvirkninger for lokalt næringsliv?

Rekordhøyt strømforbruk i 2016 Forbruket av, og etterspørsel etter elektrisk kraft stiger. Hva mener dere om

denne utviklingen – er den bærekraftig over tid? Hva kan vi gjøre for å utnytte energien bedre, og hvilke

konsekvenser har økt forbruk for miljøet ? (Utbygging av kraftinstallasjoner, linjer, vindmøller osv. i sårbar natur

etc.)

FOKUS

Finnes det kraftverk basert på fornybar energi i deres nærområde? Forsøk å lage en oversikt over kraftverk (vann,

varme, vind etc.) som dere kjenner til. Besøk et kraftverk i nærområdet eller det lokale energiselskapet. Ta gjerne

lokalavisa med på turen og fortell hva dere vil gjøre for å få mer fornybar energi!

Hvilke fordeler og ulemper ser dere ved vindkraftverk? Er det områder i deres kommune som egner seg godt for

vindkraft og bør bygges ut? Hvilke argumenter teller for, og hvilke argumenter i mot slik utbygging?

Hvilke fordeler og ulemper ser dere ved småkraftverk?

30

Berekraftig forvalting av artar og natur

Utryddinga av dyre- og planteartar fører til uopprettelege skadar og set matvaretryggleiken i verda i

fare. Biologisk mangfald og sårbare økosystem må sikrast gjennom ein kombinasjon av eit godt

nasjonalt regelverk og god lokal forvalting. Senterpartiet vil ta vare på naturressursane og det

biologiske mangfaldet gjennom berekraftig bruk. Den gode naturforvaltinga veks først og fremst fram

gjennom klok og langsiktig bruk. Gode forvaltartradisjonar gir som regel eit betre og meir langsiktig

vern enn det meir formaliserte vernet, som freding.

Senterpartiets prinsipp- og handligsprogram 2017 - 2021

Truga artar og naturtypar

Raudlista er ei oversikt over artar som berre i avgrensa grad er i stand til å overleve i Noreg over tid,

ut frå dagens situasjon. Artar som er vurderte til å stå i høg eller ekstremt høg fare for å døy ut, blir

kalt truga artar. Typisk inneber dette at det finst få individ av arten, og at arten berre har få eller små

gjenverande leveområde. Raudlista gjev oversikt over artar som er truga i Noreg. Det betyr ikkje

nødvendigvis at dei er truga på verdsbasis, men at det er få individ eller små leveområde att i Noreg.

Artar med lita geografisk spreiing, blir kalla endemiske artar.

Bakgrunnen for at artar er truga kan vera samansett. Både naturlege og menneskeskapte faktorar er

med på å endre naturen. Endra bruk av område og arealar, mellom dette utbygging, er i dag det

største trugsmålet for det biologiske mangfaldet. Andre faktorar er forureining, klimaendringar,

beskatning av artane og spreiing av framande artar. Dei artane som berre finst i få eller små område

er spesielt utsette derom leveområda blir endra eller reduserte.

Den norske raudlista blir utarbeidd av Artsdatabanken. Resultatene frå 2015 viser at av dei 2355 trua

artane er 241 kritisk trua, 879 sterkt trua og 1235 er sårbare. 139 arter som i 2010 blei vurdert til

kategorien livskraftig er i år raudlista. Samstundes har 414 artar gått ut av Raudlista. 1063 artar er

vurdert for fyrste gong, og 2302 artar har endra kategori. Kulturmark er den nest viktigaste

naturtypen for truga eller nær truga artar. Det er eit spesielt stort biologisk mangfald i kulturmark

skapt av dei gamle driftsformane. Dette er ein naturtype som har gått sterkt tilbake siste 100 år, og

som i dag berre utgjer ein liten del av Noregs totale landareal. Likevel lever 24,0 % av alle trua artar

(565 artar) i kulturmark. Artsutvalet domineras av biller, sopp, sommerfuglar, karplanter og vepsar.

Tilsvarande som raudlista over artar, utarbeider Artsdatabanken også ei raudliste over truga

naturtypar. Den første vart lansert i 2011. I tillegg til at det er avgjerande å ta vare på naturtypane for

at dei truga artane som lever der skal overleva, er variasjonen i naturtypar i seg sjølv ein del av

naturmangfaldet vårt.

Framande artar

Artsdatabanken utarbeider også ei svarteliste over framande artar i Noreg, i hovudsak vurderte etter

den økologiske riskoen dei artane som reproduserer seg utgjer. Totalt er 1180 framande artar

risikovurderte, og 106 artar er plasserte i kategorien svært høg risiko (SE).

31

To døme på framande arter med svært høg risiko er mårhund og villsvin. Mårhund vart innført frå

Asia til Aust-Europa som eit pelsdyr å drive jakt på. Arten har særleg vorte utbreidd i Finland, der det

i 2010 vart skote og fanga 164 000 dyr. Villsvin fanst i Noreg i steinalderen, men døydde ut på grunn

av klimaendringar, jakt og fangst. Arten har innvandra frå Sverige, der villsvin er sette ut og fôra og

det i dag finst minst 150 000 dyr. Det er bestandar med årleg yngling i Austfold. Villsvin er også

observert andre stader i grensetraktene mot Sverige, hovudsakleg opp til Trysil.

Sitkagran vart ført opp på svartelista i 2012. Sitkagran er det økonomisk viktige framande treslaget i

skogbruket, innført frå vestlege Nord-Amerika ved planting. Sitkagrana er særleg mykje brukt ved

kysten, fordi ho er betre tilpassa kystklima enn vanleg gran. Grunnen til at ho er ført opp på

svartelista er at ho spreier seg uttil den truga naturtypen kystlynghei, og svært tett vekst er ein

trugsel mot lyskrevjande planteslag på skogbotnen. I kystlynghei vil likevel tradisjonell drift, dvs.

brenning og beiting, kunne hindre etablering av sitkagran like effektivt som for alternative

gjengroingsslag (furu og lauvtreartar). Saman med at sitkagrana i mange tilfelle kan gi større

avkastning i skogbruket, har dette gjort at oppføringa er omstridd.

Det er etablering og spreiing utanfor produksjonsarealet som ligg til grunn for Artsdatabanken sine

vurderingar. Det er viktig å merkje seg at Artsdatabanken ikkje tek stilling til om framande artar er

uønskte eller forbodne. Dette er det dei relevante styresmaktene som tek stilling til.

Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet har i ny forskrift frå 1. juli 2012 valt

framleis å tillate sitkagran, men det må søkjast til Fylkesmannen. Se Svartelista hos Artsdatabanken

Rosa Rugosa er eit døme på ei plante som er svartelista i norsk natur. Men ho er god mat for humle

og biar!

Foto: Kristin Madsen

32

Rovdyrforvalting med omsyn til menneske og bruk av utmark

Dei store rovdyra i Noreg er bjørn, ørn, jerv, gaupe og ulv. Senterpartiet meiner at den norske

rovdyrforvaltinga kan ta betre omsyn til menneska sin livskvalitet og næringsinteresser enn i dag,

utan at det går utover naturmangfaldet.

Vi skal framleis ha rovdyr i Noreg. Samtidig må vi ta omsyn til situasjonen for dei som lever nært på

rovdyra og dermed er sterkast påverka. Dei må ha høve til å påverke forvaltninga. Det inneber at

forvaltinga av rovdyrbestanden må vera folkevald og regionalt forankra. Vidare må storsamfunnet ta

ansvar for den belastninga som storsamfunnet sitt mål om ein berekraftig rovdyrbestand fører med

seg for dei som blir påverka. Dei som blir påførte tap som følgje av rovdyråtak, må bli kompenserte

for dette. Det må dessuten vera statens ansvar at rovvilt blir tekne ut, og dette må skje på ein

effektiv måte når det er gjeve lov til å felle dyra.

Rovdyra er mange stader i konflikt med utmarksbeite. Dette har vi sett fleire døme på, sist med dei

store tapa av sau til ulv sumaren 2017. Noreg treng utmarksnæringane for å oppretthalde eit aktivt

landbruk i heile landet, og for å utnytte naturressursane best mulig. Å hauste av utmarksressursene

er mange stader umogleggjort av rovdyr.

Manglande beite på utmark

fører til at kulturlandskap gror

igjen, det svekkjer

lokalsamfunn, lokal

verdiskaping og biologisk

mangfald. Jakt, friluftsliv og

annan rekreasjon blir også

svekte når det blir for mange

rovdyr. Dette påverkar

livskvaliteten til dei som

bruker naturen. Igjengroing

av kulturlandskap kan føre til

at truga artar som lever der,

går tapt.

Foto: Pxhere

Likevel er desse vanlegvis vesentleg mindre kjende enn dyra med pels og store augo, og får mykje

mindre merksemd – nokre nyttar omgrepet artsdiskriminering om dette.

Orkideen svartkurle er ein art som berre lever i kulturlandskap i Noreg, og derfor kan døy ut på

verdsbasis om kulturlandskap gror igjen. Andre døme på truga blomsterartar i kulturlandskap er

solblom, haustmarinøkkel, huldremarinøkkel og skjeggklokke.

Rovdyra kjenner ikkje landegrensene. Det er derfor naturleg å ta et heilskapleg, nordisk perspektiv

som utgangspunkt for bestanden av dei store rovdyra. Dette kan gi rom for å redusere dei norske

bestandsmåla og likevel sikre levedyktige bestandar. I 2011 vart Stortinget samde om eit forlik om

rovdyrpolitikken, sjå neste side.

33

Rovdyrforliket 2011

• I 2011 vedtok Stortinget ny rovdyrpolitikk i eit rovdyrforlik. I forliket forhandla dei ulike

partia, slik at dei saman kunne koma fram til eit felles vedtak. Det innebar at Senterpartiet

ikkje fekk fullt gjennomslag for vårt syn, men samarbeidet gav viktige resultat samanlikna

med kva vi ville oppnådd ved å stille oss på sidelina. Nokre viktige nye punkt var:

• Meir regional forvalting

• Full kompensasjon frå dag 1 ved beitenekt

• Nødvergje for hund

• Det offentlege får større ansvar for å ta ut skadedyr

• Reduserte bestandsmål for bjørn. 1,5 hannbjørnar pr. binne i staden for 2

• Ulv som lever på begge sidene av grensa mot Sverige skal reknast med i norsk bestand,

som «ein halv ulv»

• Nye bestandsmål for ulv skal forhandlast med Sverige

Les meir: Heile rovdyrforliket – Referat frå stortingsdebatten

Ulv er ein av dei norsk rovdyrartane. Ulven står likevel i ei særstilling, fordi han var praktisk talt

utrydda på den skandinaviske halvøya i 1960-åra og har reetablert seg gjennom innvandring. Den

bestanden vi har i dag i Noreg og Sverige har finsk-russisk opphav og etablerte seg i Sør-Skandinavia

på begynnelsen av 1980-talet. Gjennom heile 80-talet var det berre ei familiegruppe og aldri meir

enn ti ulvar totalt i Skandinavia. Det første kjende kvalpekullet hos ulv i Noreg i nyare tid kom i 1997.

Fram til slutten av 2000-talet nedstamma heile den skandinaviske bestanden frå berre tre innvandra

dyr, og genetiske analysar viser naturleg nok at ulven i Norge og Sverige er sterkt prega av innavl. Dei

siste åra er det registrert nye innvandrarar frå den finsk-russiske bestanden både på norsk og svensk

side, slik at graden av innavl er noko redusert.

Ifølgje Rovdata vart det vinteren 2010–2011 registrert 32 til 34 ulvar som berre hadde tilhald i

Noreg, og 22 til 25 ulver som levde på tvers av riksgrensa mot Sverige. På skandinavisk nivå var den

totale bestanden minst 289 ulvar og maksimalt 325 ulvar vinteren 2010–2011. Veksten frå året før

var på 25 prosent i Sverige, mens talet på ulv gjekk nok ned i Noreg. Vinteren 2016-2017 vart det

registrert 54-56 ulver med opphald innanfor Norges grenser. I tillegg vart det registrert minst 51-56

ulver i grenserevir på begge sider av riksgrensen mot Sverige. Nytt bestandsmål på 4-6 årlige ulvekull

(ynglingar) i Noreg og i grenserevir vart vedteken i 2016. Minst tre kull skal vere født i heilnorske

revir. Ynglingar utanfor ulvesonen skal reknas med. I ulvedebatten blir ofte Bern-konvensjonen trekt

fram. Bernkonvensjonen vernar europeiske artar av ville plantar og dyr og dei naturlege leveområda

deira. Noreg ratifiserte konvensjonen i 1986, og han gjeld frå same året. Konvensjonen tillet ikkje

ordinær jakt og fangst på ulv, jerv og bjørn. Eit omdiskutert spørsmål er i kva grad konvensjonen

opnar for at land kan samarbeide om forvalting av artar. Senterpartiets syn har vore at

rovdyrforvaltninga kan vera fellesnordisk, blant anna slik at Sverige tek ansvar for ulv og Noreg for

jerv.

34

«Ulvesaken» vinteren 2016/17

20.12.2016 vedtok Klima- og miljødepartementet å redusere lisensfellingskvoten for ulv vinteren 2016-2017 fra

47 til 15 ulver. Justisdepartementets lovavdeling konkluderte med at det verken er hjemmel i

Bernkonvensjonen eller naturmangfoldsloven for å felle ulv i fire av ulverevirene hvor rovviltnemndene høsten

2016 vedtok å åpne for felling. Regjeringens vedtak møtte sterk kritikk, spesielt fra Hedmark. Kritikerne mener

lovavdelingens vurdering er for snever og ikke forholder seg til barns trygghet, jaktrettigheter, eiendomsrett og

lokale næringsinteresser. Regjering har også blitt kritisert, med begrunnelse i at vedtaket vil føre til at

ulvebestanden vokser utover det målet Stortinget har satt.

Sp krever konkrete ulvetiltak fra Erna

Under et besøk i Hedmark tidligere i dag uttalte statsminister Erna Solberg at hun vil presse på for å

gjennomføre Stortingets intensjon i ulveforliket. - Betyr statsministerens uttalelser i dag at hun vil endre loven?

spør Trygve Slagsvold Vedum. Senterpartiet.no 07.02.17

Regjeringens forslag er lureri

– Regjeringens forslag til endringer i Naturmangfoldsloven vil gi mer ulv i Norge. Bestanden er mye høyere enn

det Stortinget har bestemt og folk som føler dette på kroppen er fortvilet og føler seg oversett. Regjeringen har

fra dag én ignorert både Stortinget og folkets bekymring. Dagens forslag fra regjeringen om endringer i

naturmangfoldloven kan i realiteten gjøre det enda vanskeligere å felle ulv. Det kommer Senterpartiet aldri til å

godta, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad. Senterpartiet.no 03.03.17

En rovviltpolitikk ute av kontroll

Vi ser nå konturene av en rovdyrpolitikk som bryter alle Stortingets forutsetninger om at det skal være mulig å

drive en livskraftig beitenæring og tamreindrift i Norge. Dette skjer under en Høyre og Frp regjering, to partier

som ellers har brukt å gjøre seg høy og mørk i disse spørsmålene, skriver Marit Arnstad. Senterpartiet.no

06.07.17

Noko å diskutere

• Norsk natur har hatt ulv fram til arten vart utrydda av menneske på 1900-tallet. Ulven høyrer derfor

naturleg heime i det norske økosystemet. Samtidig har den noverande, nyinnvandra varianten eit finsk-

russisk opphav og står ofte i konflikt med husdyrhald. Kva meiner de – bør Norge ha en bestand av ulv, og i

så fall på hvilket nivå?

• Kjenner de til eksempel på konflikt mellom rovdyr og husdyr i nærområdet?

• Kva fordelar og ulemper er det ved lokalt vern? Kva er dei beste argumenta for Senterpartiets syn om å

styrkje den lokale forvaltinga

• Skriv eit lesarinnlegg om rovdyr.

• Besøk ein bonde som har fått husdyr tekne av rovdyr. Ta med lokalavisa og fortel om Senterpartiet sin

politikk.

35

Lokalt vern

Gjennom mange hundre år har forfedrane våre forvalta dei norske naturressursane på ein god måte.

Aktiv og fornuftig bruk av naturen har gjort at vi no er velsigna med naturressursar som få andre land

i verda. Bruken av naturen har vore basert på lokal kunnskap og fornuft. Senterpartiet ønskjer at

dette skal vera førande i den vidare forvaltinga av naturressursane våre.

Ei rekke lokalsamfunn er pålagde fellesskapsansvar gjennom å ta vare på verdifull natur. Regjering og

Storting har dei seinare åra gjeve desse lokalsamfunna større medverknad i å forvalte eigne

naturverdiar, til dømes ved lokal forvalting av verneområde. Senterpartiet meiner likevel at

medverknaden og kompensasjonen til dei aktuelle lokalsamfunna må styrkjast vesentleg.

Folk som lever i eller omkring område med vern, møter stivbeint statleg byråkrati sjølv om

verneverdiane ikkje er truga. Innbyggjarar i kommunar med store naturressursar opplever at lite av

verdien frå desse ressursane blir att lokalt, og at den lokale kunnskapen og forvaltinga har lite å seie

sett opp imot sentrale retningsliner. Senterpartiet meiner at det beste for naturen er at dei som lever

i, med og av naturen blir høyrde.

Forvalting av naturressursar i landbruket

Utryddinga av dyre- og planteartar fører til uopprettelege skadar og set matvaretryggleiken i verda i

fare. Biologisk mangfald og sårbare økosystem må sikrast gjennom ein kombinasjon av eit godt

nasjonalt regelverk og god lokal forvalting. Senterpartiet vil ta vare på naturressursane og det biologiske mangfaldet gjennom berekraftig bruk. Den gode naturforvaltinga veks først og fremst fram gjennom klok og langsiktig bruk. Gode forvaltartradisjonar gir som regel eit betre og meir langsiktig vern enn det meir formaliserte vernet, som freding. Mykje av det biologiske mangfaldet i Noreg er avhengig av menneskeleg bruk. Om lag ein tredel av dei norske artane som er utryddingstruga, høyrer heime i jordbrukskulturlandskapet, og då særleg i beiteområda. Derfor er det viktig med framleis bruk av norsk natur til matproduksjon for å ta vare på naturmangfaldet – og det er særleg viktig å føre vidare beitepraksisen. Senterpartiets prinsipp- og handlingsprogram 2017 - 2021

Verda vil trenge meir mat

Det blir produsert nok mat i verda i dag, men om lag 870 millionar menneske svelt fordi ressursane er

dårleg fordelte. Folketalet i verda kjem til å auke vidare, og uansett om vi er i stand til å fordele

jamnare, vil verda trenge meir mat. FN-organisasjonen for mat og landbruk, FAO, meiner at

matproduksjonen globalt må aukast med 70 pst. innan 2050 for å sikre nok mat til alle. Dette kjem av

auka folketal saman med auka inntekt, som endrar forbruket blant anna mot større etterspørsel etter

kjøt. Et av FN siden berekraftmål er å utrydda svolt.

36

FAO uttrykkjer at det vil kunna vera mogleg oppnå denne veksten i matproduksjon, men at det er

utfordringar som må løysast. Ei av desse er at miljø- og klimaendringar vil kunna endre høvet til å

produsere mat i store delar av verda. FNs miljøprogram har åtvara om at opp til 25 pst. av verdas

matproduksjon kan gå tapt i 2050 dersom vi ikkje handlar aktivt. Kartet under viser kva effekt

klimaendringar er venta å ha på jordbruksproduksjonen i ulike land og område i verda.

Framskriven effekt av klimaendringar på jordbruksproduksjonen i 2080

Kjelde: Hugo Ahlenius, UNEP/GRID-Arendal

Kartet viser at klimaendringane isolert sett kan gi betre forhold for matproduksjon blant anna i

Norden. Men fleire av dei største kveiteproduserande landa og land med stor folkevekst vil få

vanskelegare å produsere mat som følgje av klimaendringane.

Meir mat ute og heime

Dei internasjonale matvareprisane har både auka og svingt mykje dei siste åra. Produksjon av

biodrivstoff på stader det før vart produsert mat og høgare oljeprisar er blant det som dreg opp

prisane. I tillegg blir det peikt på at spekulasjon kan bidra til høgare og meir ustabile prisar. Meir

usikker global matforsyning gjer at matjorda har auka i verdi. Mange land er avhengige av å

importere mat. Resultatet har vore at rike land og store internasjonale selskap har kjøpt opp eller

langtidsleigd matjord i utviklingsland. Dette blir ofte kalt «land grabbing». FN åtvarar mot at dette

kan føre til at lokalbefolkninga mistar tilgangen til naturressursane dei treng. Auka internasjonale

investeringar kan bidra til utvikling, men samtidig må rettane til lokalbefolkninga og miljøverdiar

sikrast.

Berekraftig landbruk avheng av ein natur i balanse. Fattigdom og folketalsvekst fører gjerne til at

matproduksjon blir utvida til sårbare område. Det kan utarme jord og gi avskoging og tap av biologisk

mangfald. Samtidig må matproduksjonen tilpassast at vekstforholda blir endra grunna

klimaendringar. Det er viktig å fremje produksjonsmetodar som tek vare på naturressursgrunnlaget.

37

Landbruksbistand betrar tilgangen på mat, reduserer fattigdom og gjev betre fordeling. Auka

produksjon avheng mellom anna av investeringar i infrastruktur, forsking og teknologi, betre tilgang

til innsatsfaktorar (jord, vatn og såfrø), investeringar i lagring og vidareforedling, og dessutan at det

blir lagt til rettes for private investeringar. Høve til å selje mat på lokale og regionale marknader, og

verne eigen lokal produksjon, er viktig.

Sidan 1970-talet har landbruksbistand falle frå om lag 30 til 3 pst. av den samla norske bistanden til

utviklingsland. Utviklingsfondet hadde hausten 2012 ein kampanje der dei krev at minst 10 pst. av

norsk bistand skal gå til landbruksutvikling. Dei peika mellom anna på at Verdsbanken meiner at den

mest effektive måten å redusere fattigdom på, er å støtte småskala landbruk.

Noreg må ta sin del av ansvaret for at det er nok mat. Vi har både eit solidarisk ansvar overfor andre

land ved å bidra til matproduksjon for eigne innbyggjarar, og vi har eit ansvar overfor norske

innbyggjarar at dei er sikra trygg tilgang på mat. I Landbruksmeldinga 2012 vart det sett mål om at

den norske matproduksjonen skal aukast med 20 pst. dei neste 20 åra, det vil seie i takt med venta

auke i folketalet i Noreg.

Vi må også bli flinkare til å ta vare på maten. I den rike delen av verda kastas det altfor mykje mat. Til

dømes tilsvarar årleg matsvinn i USA og Europa om lag all produksjon av mat sør for Sahara. Les meir

om globalt matsvinn: FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO)

I Noreg kastar vi meir enn 355 tonn mat årleg, til ein verdi av omlag 20 mrd kr, i følgje Matsvinn.no

Senterpartiet vil motverke matsvinnet , og går inn for ein lov mot matkasting av den typen Frankrike

har. Dei estetiske krava til mat må forenklas, og datomerkingssystemet må endras slik at

forbrukarane får eit meir realistisk forhold til matens holdbarhet. Vi fremja forslag i Stortinget i 2015

om å halvere matkasting innan 2026, men fekk diverre ikkje flertall.

Foto: Pxhere

38

Norske bønder må få betre betalt

Den viktigaste oppgåva for norsk landbruk er å produsere trygg og rein mat og slik også bidra til

nasjonal og global mattryggleik. I tillegg har landbruket mange andre viktige oppgåver. Mellom anna

bidreg det til at naturressursane blir utnytta, å halde kulturlandskapet i hevd slik at det ikkje gror att,

og til å oppretthalde levande bygder i heile Noreg. Norsk jordbruk aleine står for ca. 50 000 årsverk,

og ca. 40 000 arbeider i norsk landbasert næringsmiddelindustri.

Dei tre hovudberebjelkane i landbrukspolitikken er jordbruksavtala (budsjettmiddel), samvirket si

rolle og tollvernet. Dei som driv i landbruksnæringa må ha same høve til inntekt og velferdsordningar

som andre grupper i samfunnet. Dette er avgjerande for å oppretthalde og auke norsk

matproduksjon. Figuren under viser midla i jordbruksavtala i forhandlingane mellom staten og

bondeorganisasjonane 1990–2012.

Jordbruksmeldinga 2017

8.12.16 la regjeringen Solberg fram Endring og utvikling, stortingsmelding om jordbruk.

Det ble sterk debatt rundt meldingen, Leder av næringskomiteen på Stortinget mente at

«Jordbruksmeldinga er så skummel at den burde hatt 18-årsgrense» . Bønder over hele

aksjonerte med bålbrenning, og landbruksministeren sa at bøndene overdrev protestene.

«Regjeringa la før jul fram si jordbruksmelding. Det var ei oppskrift på å sentralisera og

liberalisera det norske jordbruket. Det å produsera mat skulle jamstellast med å produsera

ei kva som helst anna vare. Det skulle verte meir marknad og mindre politikk, skriv Geir

Pollestad i dette innlegget. Stortinget sin næringskomité har no handsama meldinga. Eg

lova som ordførar for saka at det skulle verte store endringar i meldinga. Eg er glad for å

kunne seia at det har skjedd. Det viktigaste me har fått på plass i meldinga er eit nytt

inntektsmål for bøndene. Det er heilt klart og seier at inntektsgapet mellom jordbruket og

andre grupper i samfunnet skal reduserast. Dette på tvers av ynskje frå

landbruksministeren.

Det er og viktig at Stortinget slår fast at jordbrukspolitikken sitt hovudmål skal vera å auka

matproduksjonen med grunnlag i norske ressursar. Regjeringa ville ikkje ha dette som

hovudmål. Komiteen legg også opp til ei langt klarare satsing på dei små og mellomstore

bruka. For me treng både små og store gardar i Noreg om me skal auke

matproduksjonen.» Les resten av innlegget til Geir Pollestad, publisert 07.04.17 på

www.senterpartiet.no

39

Resultat (nominelt) i jordbruksoppgjera 1990–2012. Millionar kroner

Kjelde: Landbruks- og matdepartementet og eigne tal

Dei grøne søylene viser ulike regjeringar som Senterpartiet har delteke i, dei raude er reine Ap-

regjeringar og dei blå er Bondevik II-regjeringa med Høgre, KrF og Venstre. Bodskapet er lett å sjå:

Det gjer stor forskjell for jordbruket om Senterpartiet er med i regjeringa eller ikkje. Sjølv om vi av og

til skulle ønskje enda betre oppgjer, har vi gjennomslagskraft på resultatet.

I jordbruksoppgjeret 2012 vart det brot med bondeorganisasjonane før det vart forhandlingar om å

auke ramma, fordi dei var skuffa over det første tilbodet frå staten. Det gjaldt også mange i

Senterpartiet. Senterpartiet ønskjer at inntektene i landbruket skal koma opp på nivå med

industriarbeidarar, og da må det kraftige auker til framover. Eitt særs viktig gjennomslag oppnådde

partiet i statsbudsjettet for 2013, med omlegging frå kronetoll til prosenttoll på biff, lam og faste

ostar. Ostetollen er retta inn mot masseprodusert industriost, det er særleg import frå Danmark som

er ein trussel mot ost produsert frå norsk melk. Mangfaldet er ikkje truga av tollen, og i tillegg finst

det ei tollfri kvote på 7200 tonn. Sidan tollen er ein prosentsats, vil den tollfrie kvota venteleg brukast

på de dyrare spesialostane, som er dei som bidreg til mangfaldet.

Når tollen har vore eit fast kronepåslag sidan 1990-talet, har han betydd mindre og mindre ettersom

prisane generelt har auka. Prosentpåslag gjev derfor betre tollvern. Det styrka tollvernet gjer det

mogleg å sikre inntektsutvikling i landbruket i kommande jordbruksoppgjer, utan at det dreg med seg

at norsk mat blir erstatta av importert. Første viktige milepåle er jordbruksoppgjeret 2013.

Korleis dei ulike partia verdset landbruket, viste seg også att i opposisjonen sine alternative

statbudsjett for 2013. Framstegspartiet foreslo å kutte landbruksbudsjettet med 5,5 milliardar og

Høgre nær 1,8 milliardar. Begge partia sa også nei til betre tollvern for norsk matproduksjon. Det er

klart og tydeleg at ei blå regjering vil ta landbruket i ein annan retning enn Senterpartiet og dei

raudgrøne. Venstre gjekk også imot å styrkje tollvernet.

-2 000

-1 500

-1 000

- 500

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

1990 1994 1998 2002 2006 2010

mill. kr

Sp i regj

H/KrF/V

Ap

40

Matjord er ein knapp ressurs

Arealet som kan brukast til å produsere mat, er knapt i Noreg. Figuren under viser korleis arealet

fordeler seg på typar. Størstedelen av arealet er open fastmark (39 pst.) og skog (37 pst.). Open

fastmark er i hovudsak område med låg vegetasjon, fjell og viddeområde. Jordbruksareal utgjer berre

om lag 3 pst. av landarealet til Fastlands-Noreg, i overkant av 10 000 kvadratkilometer. Av dette igjen

er det berre 1/3 som gjev årvisse kornavlingar av matkvalitet, det vil seie om lag 1 pst. av det samla

norske arealet.

«Norge har per i dag lav selvforsyning av landbruksprodukter, noe som setter beredskapen på prøve.

Selvforsyningsgraden må øke med utgangspunkt i norske ressurser. Produksjon av trygg

lokalprodusert mat og klimavennlig norsk mat, forutsetter at den ikke blir utkonkurrert av mat

produsert under helt andre forhold i utlandet. Sikring av tollvernet for matvarer vi kan produsere i

Norge er derfor avgjørende. Det er også behov for beredskapslagring av vår viktigste matvare: korn.»

Utdrag, uttalelse fra Senterpartiets landsmøte 2017

Senterpartiet vil

• ha et sterkt og velfungerande importvern som sikrar volum, volumvekst og prisuttak i norsk

jordbruksproduksjon.

• utnytte handlingsrommet i internasjonalt avtaleverk for å sikre best mogleg tollvern. Noreg må i

tillegg søkje samarbeid med andre land for å auke dette handlingsrommet, slik at tollvernet kan

styrkjast ytterlegare.

• at framtidige WTO-avtalar og andre handelsavtalar må ta vare på retten til å ha eigen

matvareproduksjon.

• ha ein tiårig investeringspakke og heve avskrivingssatsen på både driftsbygningar og

husdyrbygningar. Investeringspakken må medverke til å sikre ein framleis variert bruksstruktur.

• sikre at beitemark er i bruk og stimulere til auka beiting som eit verkemiddel for å bevare

kulturlandskapet og det biologiske mangfaldet.

• sikre at vi har ei marknads- og produksjonsregulering som fungerer godt, og sikre samvirket si

rolle som marknadsregulator og avtakar av norske råvarer frå heile landet.

• styrkje norsk matproduksjon basert på eige ressursgrunnlag slik at sjølvforsyningsgraden –

korrigert for importerte fôrråvarer – kan styrkjast. Auke produksjonen av fôrmidlar som grunnlag

for husdyrproduksjonen, med mål om å redusere importen av fôr. Norskdelen i kraftfôret må

aukast.

• auke norsk kornproduksjon og betre kornøkonomien.

• auke jordbruksarealet i Noreg, blant anna gjennom å styrkje tilskotsordningane.

• innføre eit statleg nydyrkingstilskot.

• at norsk matproduksjon på norske areal skal aukast med 20 prosent gjennom dei neste 20 åra.

Utdrag frå Senterpartiets prinsipp- og handlingsprogram 2017 - 2021

41

Arealressursar i Noreg. Fordelte på type Kjelde: Statistisk sentralbyrå

For å oppretthalde og auke norsk matproduksjon er det sentralt at vi ikkje byggjer ned dette arealet.

Senterpartiet ønskjer derfor eit sterkt jordvern. I denne samanhengen betyr ikkje vern eit

osteklokkevern, men tvert imot at jorda skal sikrast mot nedbygging slik at ho framleis kan brukast til

matproduksjon. Ei utfordring er at mykje av den aller beste matjorda ligg i pressområde. Meir enn

2/3 av det som blir omdisponert kvart år blir brukt til bustad-, nærings- og samferdselsformål (bl.a.

vegutbygging). Dyrka og dyrkbar mark kan omdisponerast til andre formål gjennom jordlova eller

plan- og bygningslova. Figuren under viser omdisponering av dyrka mark til andre formål enn

jordbruk i perioden 2000–2011, og det same når også dyrkbar mark er inkludert. Dette er samanstilt

med nydyrking av areal godkjend av kommunane.

Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark, og godkjend nydyrking. 2000–2011 Kjelde: Statistisk

sentralbyrå og Statens landbruksforvaltning

Bygde område

Jordbruk

3 %

Skog

Open fastmark

Våtmark

Berrfjell, grus-og blokkmark

Varig snø, is og bre

Ferskvatn

0

5

10

15

20

2000 2002 2004 2006 2008 2010

Tusendekar

Godkj. nydyrkingInkl. dyrkbar markOmdisp. dyrka mark

42

Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark til annet enn landbruksareal 2005 - 2015

Framleis er det slik at den beste matjorda er under sterkt nedbyggingspress, og vi må framleis halde

fokuset på jordvern. Målet i Landbruksmeldinga som vart lagd fram i 2012, var at den årlege

omdisponeringa av dyrka mark skal reduserast vidare og vera under 6000 dekar. I 2015 stramma

Stortinget inn jordvernmålet gjennom jordvernforliket. Nedbygginga av matjord skal ned i 4000 mål

årleg før 2020. Men det er gjerne slik at omdisponeringane skjer i klimagunstige område med svært

god kvalitet på matjorda, mens nydyrkinga i større grad gjev jord med lågare produksjonspotensial.

Senterpartiet ønsker å halvere jordvernmålet, til maks 2000 mål i året. For å ta betre vare på

matjorda, må vi gjera to ting. For det første må vi i større grad enn i dag velje å bruke andre område

når bustader, næringsbygg og vegar skal byggjast. Da må jordvernet vektast tyngre i planprosessar.

For det andre må vi utnytte det arealet som allereie er i bruk vesentleg meir effektivt. Det gjeld ikkje

minst i tettbygde strok, der presset på jordbruksarealet er størst. Samtidig bør det vera eit mål at det

skal nydyrkast minst like mykje jord som blir omdisponert, og det bør leggjast opp til å

gjenbruke/flytte matjord når jordbruksareal blir omdisponert. Det ytste potensialet for fortetting kan

visast ved at Hong Kong har 16 000 innbyggjarar pr. km2, og opptil 50 000 pr. km2 i enkelte delar. Vi

vil neppe ønskje å gå så langt. Men til samanlikning har Oslo berre 3700 innbyggjarar pr. km2, og den

tettast folkesette bydelen, Grünerløkka, har 10 000 innbyggjarar pr. km2. Grünerløkka har sjølvsagt

eit klart urbant preg. Få som har vore der, vil likevel hevde at bydelen framstår som svært tett, heller

som ein bydel med store parkar og få svært høge hus. Når vi fortettar, er det ein fordel å gjera

detteved kollektivknutepunkt for ikkje å leggje opp til auka biltrafikk. Betre planleggjing og regionale

planar for busetjing kan bidra til å redusere nedbygginga av matjord.

43

Er genmodifisering løysinga?

Genmodifisering er

endring av organismers

genetiske

sammensetning ved

bruk av celle- og

genteknologi. Norge har

en av verdens

strengeste lovgivninger

for GMO, med svært

strenge restriksjoner for

import og dyrking av

genmodifiserte

kulturplanter.

Foto: Pxhere

Mange er kritiske til bruk av genmodifiseringsteknologi i matproduksjon. De frykter de

konsekvensene dette kan ha for helse og miljø. Det er blant annet etablert et Nettverk for GMO-fri

mat. Senterpartiet er skeptisk. Der nokre stiller spørsmålsteikn ved om det er etisk forsvarleg å ikkje

ta alle teknologiar i bruk for å auke matproduksjonen i ei verd som svelt, meiner vi det er vel så etisk

problematisk å ta i bruk teknologi som dels ikkje fungerer, og dels fører til andre problem.

Senterpartiet vil grunnlovfeste at matjorda skal disoneres og ivaretas for kommende generasjoner.

Vi må ta vare på matjorda vår, kornet vokser nemlig ikke på asfalt. Dyrkbar jord er en

knapphetsressurs både i verdenssamfunnet og her hjemme. Matjorda er under så stort press at den

trenger strengere lovvern. Hensynet til utbygging av industri, infrastruktur og boliger må balanseres

bedre mot det langsiktige hensynet til matproduksjonen. Mer matjord må derfor dyrkes opp, og

mindre matjord må bygges ned.

Blant annet vil vi:

• Ha et strengt jordvern som oppfyller Stortingets jordvernforlik som slår fast en målsetting

om at nedbyggingen av matjord skal ligge under 4000 mål årlig før 2020. På sikt må tallet

reduseres ytterligere til 2000 mål - et nytt nasjonalt halveringsmål.

• Gå inn for en samlet nasjonal jordvernsplan.

• Grunnlovsfeste at matjord skal disponeres langsiktig og ivaretas for kommende

generasjoner.

44

Genane, arvematerialet, er grunnlaget for vidare liv på Jorda. Eit genetisk mangfald er heilt

nødvendig for produksjon av mat og medisin. Når artar døyr eller nye blir skapte, kan det påverke det

økologiske systemet på ein måte som vi ikkje har oversikt over. Farane ved utsetjing av

genmodifiserte organismar (GMO) i naturen er store, og kunnskapen om dette er framleis liten. Vi

veit for lite om kva effektar GMO vil ha på naturen eller på folks helse. Føre var-prinsippet talar for at

vi ikkje bør ta i bruk GMO. Utgreiingar viser i tillegg at bidraget frå GMO til framtidig matproduksjon

vil vera lite. Mattilsynet sjekkar kvart år om matvarer i norske butikkar inneheld GMO. Når

Mattilsynet finn ulovleg GMO så blir dei produkta trekte frå marknaden.

Mattilsynet meiner at forekomsten av ulovleg GMO på den norske marknaden er låg. Nesten ein

tredel av dei undersøkte matvarene i Noreg inneheld spormengder av GMO, det vil seie under 0,9 %.

Nokre meiner dette er eit argument for at «vi et jo GMO heile tida». Snarare viser dette heller at

norsk næringsmiddelindustri stort sett klarer å halde GMO-ane borte frå butikkhyllane.

Mens norsk landbruk har ei sjølvpålagt restriktiv line der dei ikkje vil ta i bruk GMO-fôr, søkte

oppdrettsnæringa om å få teste GMO i fiskefôr i Noreg. Dei har framheva at dei at dei ikkje har teke i

bruk GMO-fôr, men berre vil gjera det om dei får problem med å få tak i GMO-fri maisgluten og

soyaprotein til fiskefôret. I 2014 avslo Mattilsynet ny søknad om dispensasjon: «Mattilsynet har

tidligere, etter føringer fra Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet,

innvilget denne dispensasjonen. I de årene næringen har hatt anledning til å benytte dette fôret har

de aldri gjort det. Mattilsynet mener derfor det ikke er noe behov for å ha en slik dispensasjon.»

Mattilsynet 29.12.14 Matforskingsinstituttet Nofima gjer no fôringsforsøk med olje frå

genmodifisert raps, i følgje Bioteknologirådet. Prosjektet avsluttes 31.12.2017 skriver Nofima på sin

nettsider.

Den 02.06.17 sa regjeringa nei til den genmodifiserte maisen 1507 i dyrefôr og industrielle prosessar,

utifrå rein etiske hensyn. Maisen skal dyrkas i eit anna land med plantevernmiddel som er så helse-

og miljøskadelelege at dei er forbudt i Noreg. Regjeringa sa også nei til tre GMO-rapsplanter, av

omsyn til miljøet.

Skog som klimatiltak

Korleis skogen blir forvalta kan potensielt bety mykje for klimaet. Globalt tilsvarar avskoging og

forringing av skog éin seksdel av dei årlege utsleppa av klimagassar. I tillegg har skogen ei viktig rolle i

å ta opp og lagre CO2, skogareala i verda tek opp ¼ av dei samla CO2-utsleppa. Mellom anna derfor

bidreg Noreg internasjonalt med midlar for å ta vare på regnskog gjennom FNs program for å

redusere utslepp frå avskoging og skogutarming (UN-REDD, nye REDD+ blir forhandla fram som del

av klimaforhandlingane). Klimagassutsleppa kan òg reduserast ved at produkt frå skogen erstattar

bruk av fossil energi direkte (sjå avsnitt om bioenergi) eller ved å erstatte produkt som er

energikrevjande å produsere (til dømes stål og betong). Dersom ein brukar treprodukt med lang

levetid, vil dette også kunna bidra til at karbonet i treet blir lagra lenger enn elles.

Det same gjeld for skog i Noreg som i til dømes Indonesia og Brasil. Noreg har også eit høgt årleg

opptak av klimagassar i skog. Netto-opptaket i norsk skog har dei siste åra tilsvart om lag halvparten

av dei norske klimagassutsleppa. Grunnen er at skogtilveksten har auka mykje samtidig med at

avvirkinga har vore om lag stabil – avvirkingsrata har dermed vore låg.

45

Blant anna ut frå nivået på skogplanting, som var vesentleg høgare på 1960-talet enn dei siste åra, er

det venta at det årlege nettoopptaket vil bli noko lågare framover, men det vil framleis halde seg

høgt. Ved aktiv bruk av av skogen, og tre som råvare til å erstatte fossil brensel og energikrevjande

byggematerialer som betong og aluminium, gjer skogen størst klimanytte på lengre sikt. Dette slår

ein svensk undersøkelse fra 2014 fast. Se pressemelding fra Sveriges Lantbruksuniversitet.

Utslepp og opptak av klimagassar i skog er med i klimarekneskapen som Noreg årleg rapporterer inn

til FNs klimakonvensjon. Når det gjeld dei norske forpliktingane i Kyoto-avtala, kan likevel berre ein

liten del av opptaket i skogen (om lag 5 pst.) reknast med. Ein grunn til dette er at landa sine

utsleppskvoter vart sette før Kyoto-regelverket for skogforvalting var på. I Kyotoprotokollens andre

forpliktelsesperiode (2013-2020) rapporterer Noreg på utsliep og planting av skog på nye areal,

avskoging, forvaltning av dyrka mark og forvaltning av beite. Tiltak som tettare skog(planting) på

eksisterande areal, planting av skog på nye areal, skogplanteforedling, gjødsling, redusert avskoging

og endra avvirkningsnivå etterføld av ny planting kan bidra til å auke opptaket og redusere utsleppa

av klimagassar frå skog Dei tre første tiltaka vil gi liten klimagasseffekt i 2020, men effekten i løpet av

100 år vil kunna vera stor. Gjødsling og redusert avskoging vil ha effekt relativt raskt. Redusert

avvirkingsnivå vil ha strakseffekt gjennom auka CO2-opptak. Motsett vil auka avvirking redusere CO2-

opptaket. Samtidig må ein i den samla vurderinga ta omsyn til at auka bruk av tre og bioenergi

reduserer utsleppa, og at redusert import av tømmer (Noreg har stor import av tømmer og

treprodukt i dag) vil kunna redusere utsleppa i eksportlandet.

Foto: Kristin Madsen

46

Foto: Pxhere

LES MER

Hvor skeptiske bør vi være til GMO? NIBIO, Norsk Institutt for Bioøkonomi 28.09.16

Uenige om GMO-mais er farlig for miljøet Forskning.no 12.09.16

Genmanipulerte dyr og mikro-organismer Bioteknologirådet

Forsker Thomas Bøhn, GenØk - Senter for biosikkerhet: Er verden klar for å bestemme seg om

fremtidens (syntetiske) liv? Bioteknologisk innovasjon vil profitere på å samarbeide med

forskere som fokuserer på risiko, som spør: Vil det fungere? Hva kan gå galt? Hva er

usikkerhetene i dette? Forskning.no 10.12.16

TIL DISKUSJON

Hva mener dere om matvarer og fôr basert på GMO? Tror dere genmodifisering hører med som

en løsning på verdens behov for mat? Eller er dette en teknologi som er usikker og uforutsigbar?

FOKUS

Se programmet Folkeopplysningen NRK: om genmodifisert mat fra 2016. Programmet fikk

kritikk for å gi et for ensidig bilde av GMO. Hva mener du/dere?

47

Utdrag av Senterpartiets prinsipp- og handlingsprogram 2017 -2021

Utryddinga av dyre- og planteartar fører til uopprettelege skadar og set matvaretryggleiken i verda i

fare. Biologisk mangfald og sårbare økosystem må sikrast gjennom ein kombinasjon av eit godt

nasjonalt regelverk og god lokal forvalting. Senterpartiet vil ta vare på naturressursane og det

biologiske mangfaldet gjennom berekraftig bruk. Den gode naturforvaltinga veks først og fremst fram

gjennom klok og langsiktig bruk. Gode forvaltartradisjonar gir som regel eit betre og meir langsiktig

vern enn det meir formaliserte vernet, som freding. Mykje av det biologiske mangfaldet i Noreg er

avhengig av menneskeleg bruk. Om lag ein tredel av dei norske artane som er utryddingstruga,

høyrer heime i jordbrukskulturlandskapet, og då særleg i beiteområda. Derfor er det viktig med

framleis bruk av norsk natur til matproduksjon for å ta vare på naturmangfaldet – og det er særleg

viktig å føre vidare beitepraksisen. Senterpartiets prinsipp- og handlingsprogram 2017 - 2021

Klima og miljø – berekraftig bruk (programmets side 28 -35) I miljøpolitikken til Senterpartiet står det ansvarlege mennesket i sentrum. I forvaltartenkinga vår har

mennesket eit ansvar for å ta vare på naturen og miljøet. Vekst er ikkje å forbruke meir, men å

forvalte betre. Framtida til mennesket er avhengig av at produksjonsevna og mangfaldet i naturen

blir haldne ved lag. Ressursane skal brukast på ein slik måte at dei varer.

Senterpartiet står i ein tradisjon som meiner at ressursane blir best nytta gjennom berekraftig bruk.

Vi kan ikkje «frede oss fram» til ei berekraftig utvikling – vi må ha fornuftig bruk av naturen.

Folkelege deltaking og engasjement er ein av berebjelkane i miljøpolitikken vår.

Den utstrekte, private eigedomsretten i Noreg er eit sentralt samfunnsgode, rotfesta i norsk kultur,

historie og politikk. Eit breitt lag av eigarar som haustar ressursane lokalt og har dette som sitt

levebrød, gir den beste, mest effektive og mest langsiktige forvaltinga av naturressursane. «Vern

gjennom bruk» er det beste vernet, langt betre enn byråkratiske verneregime som statsapparatet

har sett i verk.

Klimapolitikken – vegen vidare frå Paris

Senterpartiet går inn for ambisiøse målsetjingar og ambisiøse omstillingstiltak på klimafeltet. Den

sentrale målsetjinga er å kome raskt i gang med klimaomstillinga og redusere norske utslepp i 2030

med 40 prosent samanlikna med 1990-nivået. I 2050 må Noreg vere eit lågutsleppssamfunn. Vi må

førebu det norske samfunnet på klimaendringar og tilpasse det til dei utfordringane vi kjem til å

møte. Senterpartiet vil vere ein pådrivar for både internasjonale avtalar som effektivt reduserer

utsleppa,og for nasjonale tiltak som inneber at Noreg tek sin del av klimaansvaret. Det er viktig at

Noreg ikkje berre overlèt kvotepliktig sektor til kvotemarknaden, men at vi frå norsk side aktivt

førebur oss på lågutsleppssamfunnet. Senterpartiet vil bruke eit breitt spekter av verkemiddel for å

stimulere teknologiutviklinga i næringslivet. Skogen skal reknast med i den norske klimarekneskapen.

Høgare avverking til optimalt tidspunkt, kombinert med aktiv skogskjøtsel, er ein nøkkelfaktor for å

utnytte klimapotensialet som ligg i skogbruket. I skjeringspunktet mellom klimapolitikken og

næringspolitikken ligg det eit potensial for ei sterk, norsk satsing på «lange verdikjeder» med

utgangspunkt i biomasse. Måten vi byggjer på, er også klimapolitikk.

48

Trebygningar inneheld store mengder bunden karbon, og er viktige karbonlager.Senterpartiet vil

jobbe for å styrkje norsk matproduksjon og samtidig gjere matproduksjonen meir klimaeffektiv.

Dette er i tråd med Paris-avtalen, som slår fast at omsynet til mattryggleik blir prioritert høgt, og at

klimatiltaka må utformast på ein slik måte at dei ikkje trugar matproduksjonen.

Senterpartiet vil:

• at Noreg tek eit leiaransvar i arbeidet med å nå måla i Paris-avtalen, både gjennom internasjonalt

• samarbeid og ved å redusere dei nasjonale utsleppa av klimagassar.

• at klimapolitikken må utformast slik at han byggjer opp under andre viktige samfunnsomsyn, som

industriell utvikling, matproduksjon, sosial utjamning og busetjing over heile landet.

• arbeide for ein krinsløpsøkonomi i Noreg som tek hand om dei globale måla for berekraft.

• få ned klimautsleppa frå næringstransport/tungtransport, blant anna ved å etablere eit

CO2-fond for næringstransporten.

• satse tungt på klimaomstilling i ikkje-kvotepliktig sektor (transport, jordbruk, bygg, nokre

industriutslepp og noko energiforsyning).

• ha som mål at all offentleg transport skal vere fossilfri innan 2025.

• sikre ei storstilt satsing på bioenergi og avansert biodrivstoff i transportsektoren. Det er viktig å

gi avgiftslette og auke den delen det er påbode å omsetje. Det må satsast særleg på biodrivstoff i

luftfarten. Biodrivstoffproduksjonen må ikkje skje på kostnad av matproduksjonen, verken

nasjonalt eller internasjonalt.

• satse kraftig på biogass som energiberar i transportsamanheng.

• satse på produksjonen av biogass basert på husdyrgjødsel, som er eit viktig klimatiltak. Det må

setjast inn auka økonomiske verkemiddel gjennom Enova for å etablere ytterlegare produksjon

på enkeltgardar og på større industrielle anlegg.

• bruke skogplanting og uttak av skog offensivt som eit CO2-reduserande tiltak. Vi må kunne sjå

jordbruket og skogbruket i samanheng i klimarekneskapa.

• ha ei særleg norsk satsing på krinsløpsøkonomi og ha ambisiøse målsetjingar for gjenvinning og

gjenbruk. Avfall til deponi skal reduserast til maksimalt ti prosent innan 2030, og matsvinnet

reduserast til eit minimum.

• erstatte grunnavgifta på eingongsemballasje med ei insentivavgift basert på materialbruk som

blir gradert etter ikkje-fornybart innhald.

• auke panten vesentleg på flasker og boksar for å auke den mengda som blir gjenvunnen.

• styrkje arbeidet mot marin forsøpling og plastforureining.

• innføre krav om at bereposar som blir brukte i Noreg, skal vere biologisk nedbrytbare.

• forby kosmetikk som inneheld mikroplast.

• støtte tiltak som bidrar til at bustader blir varma opp på ein berekraftig måte. I byar og tettstader

må vi prioritere fjernvarmeanlegg. Utanfor bykjernen i storbyane er fyring med ved positivt.

Senterpartiet vil støtte tiltak som gjer vedfyringa mest mogleg effektiv og miljøvennleg.

oppmuntre til å spare straum i bustader, næringsbygg og offentlege bygg.

• forsterke innsatsen mot klimaskadar ved å styrkje løyvingane til flaum-, erosjons- og rassikring og

sikring av infrastruktur.

49

Grøn vekst

Ein sentral del av det komande grøne skiftet i Noreg er å skape fleire lønnsame, grøne arbeidsplassar.

Det er ei sentral målsetjing å medverke til at verdikjedene og teknologiutviklinga skjer i Noreg – og at

dei innanlandske verdikjedene blir mest mogleg komplette. Senterpartiet meiner det er ei viktig

nasjonal oppgåve å medverke til at norsk næringsliv i åra som kjem, rykkjer fram nasjonalt og

internasjonalt som ein leverandør av klimasmarte varer og tenester. Vi må arbeide strategisk med å

korleis skjerpa miljøkrav kan medverke til å utvikle ny kompetanse, teknologi, industri og

arbeidsplassar i Noreg.

Noreg har naturressursar, kompetanse og økonomisk handlefridom som med dei rette strategiske

avgjerdene kan gi Noreg ei leiande rolle i det grøne skiftet. Vi vil satse på å utvikle klimateknologi

som grunnlag for ein meir miljøvennleg politikk og for konkurransekrafta til næringslivet. Vi vil særleg

satse på teknologiutvikling der vi reduserer behovet for fossil energi i industrielle prosessar.

Noreg må bidra til å styrkje den fornybare energiforsyninga, og energiressursane må utnyttast meir

effektivt. Eit kraftsystem som fungerer godt, sikrar industrien ein føreseieleg tilgang på rimeleg,

fornybar kraft og er eit viktig grunnlag for verdiskaping og næringsutvikling.

Industribedriftene arbeider i fellesskap med omstilling på vegen mot lågutsleppssamfunnet.

Senterpartiet meiner at staten må støtte dette arbeidet gjennom ordningar som reduserer risikoen

for bedriftene, og som gjer Noreg til eit attraktivt land å investere i.

Fangst og lagring av CO2 (CCS, karbonfangst) er viktig for at vi skal nå klimamåla – både her heime og

globalt. Norsk forsking og fullskala utbygging av CO2-handtering vil kunne medverke til å redusere

kostnadene ved denne teknologien – og dermed til å spreie teknologien raskare internasjonalt.

For å oppfylle klimaforpliktingane i Paris-avtalen må verkemidla utformast slik at dei fremjar, ikkje

hemmar, aktiviteten i næringar som skal produsere meir av desse løysingane. Grøn omstilling må

formast slik at norske produkt og teknologiar vinn nye posisjonar. Lovverket og skatte- og

avgiftssystemet må leggje til rette for ein aktiv bruk av fornybare ressursar i Noreg.

Skogen er ein viktig del av løysinga i klimapolitikken. Skogen i Noreg tek netto opp ei mengd CO2 som

svarer til halvparten av dei norske klimautsleppa. Aktiv skogpolitikk er ein jordnær, konkret og billig

måte å nå klimamåla på. Han medverkar også til sysselsetjing og verdiskaping. Tilhøva ligg godt til

rette for å gjere ein offensiv klimainnsats dersom vi på dette feltet legg opp til auka avverking til

optimalt tidspunkt, kombinert med aktiv skogskjøtsel og planting av skog på nye areal.

Treforedlingsindustrien må få nye økonomiske rammevilkår ved at staten legg til rette med

nødvendige investeringstilskot, risikolånekapital og eigarkapital i private bedrifter.

Skogvern etter naturmangfaldlova inneber at skogen blir teken ut av produksjon. For at dette skal

vere rett, må verneformålet definerast tydeleg. Det må skje på grunnlag av vitskaplege kriterium. Det

vitskaplege verneformålet må deretter følgjast opp så lenge vernet gjeld. Vern av sjeldne artar og

naturtypar må skje gjennom ei streng prioritering for å sikre at det vi vernar, kan følgjast opp

gjennom langsiktig verneforvalting. Å bruke tre som byggjemateriale er viktig for karbonlagring og for

at skognæringa skal vere lønnsam. Senterpartiet vil leggje til rette for at bruken av tre i bygg skal vere

lønnsam, og vil bruke offentlege anbod for å auke bruken av tre som byggjemateriale. Ein skal alltid

vurdere å setje opp nye offentlege bygg i massivt tre eller reisverk av trematerialar.

50

Senterpartiet vil:

• at det offentlege må bruke rolla si som innkjøpar til å skape ein marknad for norskproduserte

miljøvennlege, biobaserte produkt og tenester.

• arbeide for føreseielege avgifter med lang tidshorisont og eit miljøregelverk som fremjar norsk

produksjon og verdiskaping.

• føre vidare CO2-kompensasjon og sikre norsk industri konkurransedyktige vilkår i klimapolitikken.

• sikre at Enova har rammer som medverkar til å realisere lågutsleppsteknologi / rein

produksjonsteknologi innanfor alle dei viktigaste industrigreinene, medrekna nye

produksjonsprosessar, hydrogen og biokarbon som reduksjonsmiddel, i tillegg til eit skifte frå

fossilt til fornybart råstoff.

• føre vidare ordningar for pilotering/uttesting av ny teknologi når det gjeld karbonfangst,

inkludert demonstrasjonsanlegg der også driftsdeltaking er medrekna. Målet om minst eitt

fullskala norsk CCSanlegg ligg fast.

• avklare rammevilkåra for næringslivet, slik at det blir lagt til rette for ytterlegare

investeringsavgjerder om fullskala CCS.

• at Noreg utnyttar handlingsrommet i EØS-avtalen for å sikre konkurransedyktige rammevilkår for

nye, store investeringar i klimavennleg industri i Noreg.

• auke støtta til bruk av trekol i ferrolegeringsindustrien gjennom risikoavlasting og støtte til

industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt for norsk produksjon av trekol.

• sørgje for at investeringsselskapet Fornybar AS er retta inn slik at selskapet lettar overgangen frå

teknologiutvikling til kommersialisering, der risikoen i hovudsak er knytt til introduksjonen på

marknaden. Selskapa det blir investert i, skal ha ei sterk tilknyting til teknologimiljø i Noreg.

• opprette eit statleg, grønt investeringsselskap med ein startkapital på ti milliardar kroner.

Investeringsselskapet skal investere i selskap som tek ei leiande og strategisk rolle i utviklinga av

nye løysingar og teknologiar som er baserte på grønt karbon.

• arbeide for å etablere ein ny treforedlingsindustri i Noreg.

• sikre grøne datasenter kraft på dei same vilkåra som annan kraftkrevjande industri.

• sørgje for nasjonal kontroll med ressursane til beste for lokalsamfunna og landet.

• ha ei eigedomsforvalting som gjer at eigarskapen til jorda, skogen og råvareressursane blir

fordelt på mange og styrkjer rettane og moglegheitene til grunneigarane. Arronderingssalet i

Statskog må fullførast.

• gjere det meir lønnsamt å bruke fornybart råstoff som materiale, i plast og i kjemisk industri.

• auke avskrivingssatsen på klimainvesteringar i industrien.

• styrkje samarbeidet mellom treindustrien og FoU-miljøa om forsking, innovasjon og

kompetanseutvikling.

• auke verdiskapinga gjennom industrialisering i byggsektoren basert på spekteret av norske

treressursar.

• setje i verk eit nasjonalt investeringsprogram for å utvikle eit solid nettverk av pilot- og

demonstrasjonsanlegg innanfor den skogbaserte industrien. Det er eit sentralt mål å etablere

lange verdikjeder innanlands knytte til skogressursane våre.

• leggje til rette for auka eksport av norsk kompetanse om fornybar energi.

51

• satse stort på å byggje ut skogsvegnettet og auke investeringane i den delen av

samferdselsnettet som tømmertransporten er avhengig av (jernbane, hamneutbygging, fjerning

av flaskehalsar på både riks-, fylkes- og kommunevegar).

• styrkje moglegheitene til «aktive eigarar» gjennom blant anna å fjerne skattlegginga av gevinst

ved sal av skog

• medverke til ei fossilfri plattform for landbruket gjennom bioressursar frå skog og jordbruk.

• ha offentleg tilskot til å plante skog og intensivere arbeidet med ungskogpleie, tynning,

skogplanteforedling og skoggjødsling.

Energipolitikk i fornybarsamfunnet

Den norske energipolitikken, med heimfallsrett og nasjonal og lokal eigarskap til naturressursane, har

gjort at inntektene frå naturressursane har kome fellesskapet til gode. Senterpartiet vil sikre og

utvikle denne modellen.

Trygg og stabil energiforsyning er ein føresetnad for at folk skal kunne leve gode liv og drive

næringsverksemd i heile landet. Utbygging, drift og vedlikehald av eit effektivt elnett er ei prioritert

oppgåve for Senterpartiet og ein føresetnad for forsyningstryggleik, utbygging av fornybar energi og

ny næringsutvikling. Det er viktig at konsesjonsprosessen for elnett er effektiv, og at han skjer i ein

god dialog med lokale styresmakter.

Den fornybare elektrisiteten må takast i bruk der han kan erstatte fossil energi, som for eksempel i

samferdselssektoren og gjennom meir elektrifisering av petroleumssektoren. Store mengder ny

fornybar elektrisitet gir også grunnlag for auka industrisatsing. Gjennom ei balansert utvikling av

energiproduksjonen og overføringskapasiteten til nabolanda våre kan Noreg spele ei viktig rolle som

leverandør av fornybar energi til resten av Europa. Det er eit mål at den norske energieksporten skal

vere lønnsam, og at behova innanlands skal ha prioritet. Statnett skal ha monopol på eigarskap og

drift av kablar til utlandet.

Energiforbruket må og skal reduserast i hushalda, industrien og i transportsektoren. Senterpartiet vil

jobbe for at så mykje som mogleg av oppvarminga skjer ved bruk av miljøvennleg varme som

avfallsforbrenning og kostnadseffektiv bioenergi, inkludert ved.Det er eit mål at mest mogleg av

energien vi bruker, er fornybar. Ei satsing på produksjon av fornybar energi og teknologiutvikling gir

grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping i Noreg.

Vindkraftproduksjonen til havs har stort potensial. At det er mogleg med flytande anlegg, er særleg

interessant. Det kjem til å krevje målretta arbeid, klare strategiar og betydeleg kapital for å få utvikla

havvindteknologien, men mykje er mogleg for Noreg på teknologi- og leverandørsida. Vi må utnytte

moglegheitene som denne grøne marknaden gir. Dei fornybare energiressursane skal utvinnast og

brukast så skånsam måte som råd for naturen og for samfunnet. Senterpartiet vil arbeide for ei rask

og enkel konsesjonsbehandling for utbygging av fornybar energi. Grunneigarar og lokalsamfunn skal

få ein rettmessig del av verdiskapinga. Ei offentleg satsing på bioenergi vil føre til lokal verdiskaping

og medverke til at vi når dei nasjonale miljø- og klimamåla.

52

Senterpartiet vil:

• sikre utjamning av nettleige til forbrukarar i heile landet.

• stå vakt om ordninga med konsesjonskraft og konsesjonsavgifter og innføre ordningar som sikrar

at kommunar blir kompenserte ved utbygging av nye fornybare energikjelder.

• auke skjermingsfrådraget i grunnrenteskatten, slik at samfunnsøkonomisk lønnsame

vasskraftprosjekt også blir bedriftsøkonomisk lønnsame.

• opne for bygging av småkraftverk i verna vassdrag i dei tilfella der det ikkje er i konflikt med

verneverdiane og eksisterande næringar. Førebygging av flaumskadar må prioriterast også i

verna vassdrag, men det er viktig å stå vakt om verneverdiane.

• oppheve kravet om selskapsmessig og funksjonelt skilje for mindre energiselskap som driv

nettverksemd.

• fjerne minimums- og maksimumsverdien ved berekning av eigedomsskatt for kraftverk.

• gå imot produksjon av atomkraft i Noreg.

Ta vare på matjorda!

Dyrkbar jord er ein knapp ressurs både i verdssamfunnet og her heime. Matjorda er under så stort

press at ho treng eit strengare lovvern. Omsynet til utbygging av industri, infrastruktur og bustader

må balanserast betre mot det langsiktige omsynet til matproduksjon. Meir matjord må derfor

dyrkast opp, og mindre matjord må byggjast ned.

Landbruksareal som går ut av drift, er ei stor utfordring. For å hindre tap av matjord må

landbrukspolitikken styrkjast, slik at vi held ved lag landbruket over heile landet.

Senterpartiet vil ha ein samferdselspolitikk som tek omsyn til dyrka mark, og går derfor inn for at

omsynet til jordvernet skal avklarast så tidleg som råd i planprosessane og vektast høgt ved val av

trasé. Når ein vel vegstandard og trasé, må alternativa til nedbygging av landbruksjord gjerast synleg.

Senterpartiet vil:

• ha eit strengt jordvern som oppfyller jordvernforliket i Stortinget. Det slår fast målsetjinga om at

nedbygginga av matjord skal liggje under 4000 mål årleg før 2020. På sikt må talet reduserast

ytterlegare til 2000 mål – eit nytt nasjonalt halveringsmål.

• gå inn for ein samla nasjonal jordvernsplan.

• grunnlovsfeste at matjord skal disponerast langsiktig og takast vare på for komande

generasjonar.

• lovfeste høvet til varig vern av matjord.

• sikre matjorda eit sterkare vern enn utmarka.

• at jord som blir bygt ned, skal gjenbrukast som matjord.

• at jordvernet skal vektast tyngre i planprosessar, og at det skal nydyrkast like mykje jord som det

blir omdisponert.

• endre dagens nasjonale retningslinjer for samordning av bustad-, areal- og

transportplanlegginga, slik at jordvern blir prioritert høgare ved utbygging i pressområda.

Reglane i jordlova må få forrang framfor desse retningslinjene.

• ha full openheit om opsjonsavtalar som vedkjem jordvernet.

53

Aktiv forvalting av natur og biologisk mangfald

Utryddinga av dyre- og planteartar fører til uopprettelege skadar og set matvaretryggleiken i verda i

fare. Biologisk mangfald og sårbare økosystem må sikrast gjennom ein kombinasjon av eit godt

nasjonalt regelverk og god lokal forvalting.

Senterpartiet vil ta vare på naturressursane og det biologiske mangfaldet gjennom berekraftig bruk.

Den gode naturforvaltinga veks først og fremst fram gjennom klok og langsiktig bruk. Gode

forvaltartradisjonar gir som regel eit betre og meir langsiktig vern enn det meir formaliserte vernet,

som freding. Mykje av det biologiske mangfaldet i Noreg er avhengig av menneskeleg bruk. Om lag

ein tredel av dei norske artane som er utryddingstruga, høyrer heime i jordbrukskulturlandskapet, og

då særleg i beiteområda. Derfor er det viktig med framleis bruk av norsk natur til matproduksjon for

å ta vare på naturmangfaldet – og det er særleg viktig å føre vidare beitepraksisen. Di betre naturen

blir forvalta, di mindre er behovet for vern. I somme tilfelle er vern av naturtypar og dyre- eller

planteartar likevel nødvendig. Vern er eit middel for å bevare naturen, ikkje eit mål i seg sjølv. Frivillig

skogvern er den mest effektive og minst konfliktskapande ordninga på dette feltet. Senterpartiet er

motstandar av eit prosentmål for verna skog i Noreg. Aktiv og fornuftig bruk av naturen har gitt oss

dei naturressursane vi nyt godt av i dag. Vernepolitikken må leggje til rette for at lokalbefolkninga

skal få høve til å bruke området og utvikle næringsverksemd, så lenge det ikkje er i strid med

verneverdiane.

Senterpartiet vil vidareutvikle og styrkje dagens modell med regional og lokal forvalting. I område der

vern er aktuelt, må verneprosessane gå føre seg på ein slik måte at lokalbefolkninga og

grunneigarane får reell innverknad. Alt vern skal vere fagleg grunngitt og forankra i opne prosessar

som sikrar rettane til lokalsamfunna. Verneformålet må definerast tydeleg ved alle vernevedtak etter

naturmangfaldslova. Korleis verneområdet kan brukast, må vere klarlagt når vern blir vedteke, slik at

det er føreseieleg for lokalbefolkninga.

Sidan omfanget av formalisert vern i Noreg tek til å bli stort, må nytt vern vere frivillig. Grunneigarar,

lokalsamfunn, kommunar og regionar som er omfatta av strengt vern og tek på seg ansvaret for å

bevare naturen på vegner av heile samfunnet, må få kompensasjon for dette. Senterpartiet vil

kompensere gjennom tiltak som oppretting av næringsfond og tilrettelegging for næringsliv.

Senterpartiet vil:

• at det skal leggjast vekt på lokale interesser i tilfelle der vern av naturområde er eit alternativ.

• at frivillig vern blir føretrekt i skogvernet, og at makeskifte blir nytta i størst mogleg grad.

• at grunneigarar må sikrast full økonomisk kompensasjon når verneområde blir etablert.

• ha full erstatning ved ekspropriasjon av areal.

• føre ein aktiv politikk for å hindre at svartelisteartar kjem inn i Noreg.

• føre vidare ei restriktiv haldning til å godkjenne genmodifiserte organismar.

• intensivere innsatsen med å førebyggje og rydde opp i forureina jord, sjø og sjøbotn. Støtte nye

teknologiar for å få dette til. Initiere eit internasjonalt arbeid med plastfangst.

• arbeide for meir lokal forvalting av statsgrunn i Nordland og Troms. Også her må fjellova gjelde.

54

Senterpartiet vil:

• jobbe for at bruksrettane knytte til jordbruket og rettane til jakt og fiske blir sikra og tekne vare

på i ein lovrevisjon. For arbeidet sitt med å leggje til rette for at allmenta kan ha eit allsidig

friluftsliv i statsallmenningane, skal fjellstyra sikrast ei statleg grunnfinansiering. Då kan dei halde

på den nødvendige kompetansen og kapasiteten for å føre vidare og auke dette arbeidet. I

oppfølginga av arbeidet til fjellov-utvalet må inntektene frå naturressursane i statsallmenningane

– unnateke skogsdrifta – sikrast med ei 50/50-fordeling mellom grunneigarfondet og fjellkassa.

• ikkje at forvaltingsansvaret som fjellstyra har for statsallmenningane, blir svekt gjennom forslag i

fjellovutvalet, men at det lokale sjølvstyret gjennom fjellstyra bør kome styrkt ut.

Rovvilt

Senterpartiet vil ha eigne bestandsmål for jerv, gaupe og bjørn. Desse artane må forvaltast på ein slik

måte at vi held ved lag ein utstrekt beitebruk i Noreg. Skal dette bli røyndom, må Noreg få ein

rovdyrpolitikk som byggjer på prinsippa om regional/lokal forvalting, effektivt uttak av skadedyr og

full erstatning for rovdyrskadar. Dei som lever nært på rovdyra, må ha høve til å påverke forvaltinga

av bestanden, og erfaringane som lokalbefolkninga har med å ha rovdyr i nærleiken, skal vektast

tungt. Dei som blir påførte tap som følgje av rovdyrangrep, skal kompenserast for det. Denne

kompensasjonen er eit statleg ansvar.

Senterpartiet arbeider for reduserte bestandsmål for alle dei store rovdyra. Det er nødvendig å

etablere ei betre forvalting for bestandane av ørn, jerv, ulv, gaupe og bjørn. Det er naturleg å sjå

forvaltinga av dei store rovdyra i eit heilskapleg, nordisk perspektiv. Dette vil seie at rovdyr ikkje skal

vere i prioriterte beiteområde eller tettbygde strøk. Senterpartiet er i utgangspunktet skeptisk til at

bestandsmåla skal fastsetjast som intervallmål – og avviser dette når det gjeld ulv.

Erfaringar viser at rovviltforliket frå 2011 ikkje blir følgt opp i praksis. Det er også eit problem at

stortingsfleirtalet konsekvent trekkjer Bern-konvensjonen lenger enn det er grunnlag for.

Alt dette skaper uro og konfliktar rundt norsk rovviltpolitikk.

Det er avgjerande for næringsverksemd og livskvalitet at rovdyrforliket frå 2011 blir følgt opp i tråd

med intensjonane til Stortinget og på grunnlag av god kartlegging av bestandane. Dette er ikkje

tilfellet i dag. Lisensjakta må effektiviserast og forenklast, og kvotane som er bestemte, må takast ut.

Det er staten som har ansvaret for å ta ut rovviltet, og det må skje på ein effektiv måte når

fellingsløyve er gitt.

Noreg treng utmarksnæringane for å halde på eit aktivt landbruk i heile landet, og for å utnytte

naturressursane best mogleg. Det er nødvendig både for å auke sjølvforsyningsgraden av mat basert

på norske fôrressursar og for å ta vare på det biologiske mangfaldet. Svært mange artar av

karplantar, insekt og sopp er avhengige av aktiv beitebruk og slått av marginale engareal. Desse

artane har tilpassa seg opne areal som er blitt påverka av beite- og landbruksaktiviteten gjennom

tusenvis av år. No er desse artane truga av attgroing. Noreg har eit spesielt ansvar for desse artane

sidan vi har aktiv beitebruk i utmarka. Når det gjeld dei store rovdyra, er situasjonen motsett.

Rovdyra lever i store tal i andre delar av verda, og sjølv om dei står høgt oppe på den norske

raudlista, er ingen av dei oppførte som truga på den globale. Derfor må omsynet til beitenæringane

og kulturlandskapet prioriterast høgare enn omsynet til dei store rovdyra.

55

Den samiske reindrifta opplever no eit rovdyrpress som trugar heile denne næringskulturen. Det er

avgjerande at det raskt bli sett i verk tiltak som sikrar den sørsamiske tamreindrifta.

Senterpartiet vil:

• ha ei heilskapleg områdeforvalting over fylkesgrensene og eit betre samarbeid mellom

forvaltingsorgana og rovviltnemndene, også på tvers av regionane.

• ikkje ha finsk-russisk ulv i Noreg, og vil med det fjerne ulvesona.

• la grensebestandar av store rovdyr telje som norske dyr.

• vurdere å ta ut ørn i område med tette bestandar, og der tap og skadar på bufe og reinsdyr er

dokumenterte.

• samordne betre rovviltforvaltinga i Noreg, Sverige og Finland.

• at dei som lir tap som følgje av rovdyrangrep, skal få fullgod erstatning.

• at landbruksmeldinga (2011/2012) skal liggje til grunn for forvaltingsplanane i alle

rovviltregionane.

• sørgje for auka kunnskap om kva konsekvensar rovdyrpolitikken har for reindriftsnæringa, og

setje i verk tiltak som reduserer rovviltkonfliktane i denne næringa.

• i større grad inkludere fagkompetanse til beitenæringa i kunnskapsgrunnlaget for

rovdyrforvaltinga.

• effektivisere skadefelling og lisensfelling og prioritere slik jakt i nærleiken av beiteområde.

• skilje klart mellom lisensjakt og uttak av skadedyr i prioriterte beiteområde. Kommunale jaktlag

som tek ut skadedyr, må ha dei same vilkåra og følgje det same regelverket som SNO når dei skal

utføre den same oppgåva. Ved uttak av skadedyr må det vere mogleg å bruke dei nødvendige

ressursane, særleg hund og tekniske hjelpemiddel som drone, skuter, heilopter osv. Det må også

vere lov å bruke laus på drevet halsande hund.

• løyve meir midlar til skadebyggande tiltak, og ha uttak som førebyggjande tiltak.

• at det i beitesesongen skal vere ståande fellingsløyve på rovdyr innanfor rovdyrsikre beitegjerde

og på innmarksbeite.

• at rovdyrproblematikken ikkje skal innskrenke beiteretten. Rovviltpolitikken må vere utforma slik

at han ikkje tek beiteretten frå folk.

Friluftsliv

Senterpartiet vil at flest mogleg skal ha høve til eit friluftsliv. Uteaktivitetar skaper trivsel, god

folkehelse og ei betre forståing for økologien. Det er særleg viktig at barn og unge så tidleg som

mogleg får ta del i friluftsaktivitetar.

Naturen er truga frå mange hald. Privatisering og sterke utbyggingsinteresser trugar landbruks- og

friluftsområde. Utmarksareal er ein del av produksjonsgrunnlaget i bygdene. Eigedomsretten og

forvaltaransvaret til grunneigarane skal liggje fast. Der staten er grunneigar, må lokalsamfunnet har

førsteretten til bruk. Friluftslova må sikre allmenta rett til fri ferdsel i utmark og høve til å plukke

sopp og bær. Organisert kommersiell verksemd på grunn eigd av ein annan person, er derimot ikkje

ein del av allemannsretten.

56

Statsallmenningane er viktige friluftsområde for betydelege befolkningsgrupper. Statsallmenningane

har også tilbod til andre enn jegerar og fiskarar, og den tilrettelegginga som fjellstyra gjer, kjem

mange grupper innanfor friluftslivet til gode. Fjellstyra si forvalting av områda er viktig for folkehelse

og friluftsliv, og denne betydninga kan og bør vi verdsetje.

Senterpartiet vil:

• verne om allemannsretten.

• støtte frivillige aktørar som legg til rette for friluftsliv og merking av turløyper og stigar nær folk.

• arbeide for at personar med funksjonsvanskar skal få betre tilgang til utmark.

• lage ein nasjonal strategi for å utvikle grøne lunger, friluftsområde, kolonihagar og landbruk i

folketette område.

• halde fram arbeidet med offentleg støtte til å sikre og kjøpe opp populære friluftsområde der

dette betrar tilgangen for allmenta. Offentlege friområde må i større grad oppgraderast og

gjerast tilgjengelege for alle.

• satse særleg på kulturminne i samband med friluftsliv.

• sikre interessene til grunneigarane opp mot det organiserte og kommersialiserte friluftslivet.