Operasjon nullutslepp i Vestland 2030

Kommunane si rolle i langsiktig berekraftig samfunnsutvikling

Distriktssenteret• 2006: St.meld. nr 21 (2005-06): «Med

hjarte for heile landet»: Regj. vil etablere eit komp.senter for distriktsutvikling

• 2008: Distriktssenteret vart etablert som nasjonalt komp. senter med tre avd.

• 2013: Nye store oppgåver ut over oppfølging av statlege program

• 2019: Ansvar for forvaltning og adm. av Merkur-programmet

• 2019: 27 ansatte pluss avtale med 10 regionale Merkur konsulentar

• Målgruppe 2019: SMK og område med særlege distriktsutfordringar/rurale fordeler

Merkur-butikkar og kommunar med

Merkur-butikkar

KMD gjennom å vere Premissleverandør

for politikkutvikling

Kartgrunnlag: Statens kartverk (cc-by-sa-3.0)

Alstahaug

Steinkjer

Sogndal

Sjå heile filmen frå Lom om brei verdiskaping og langsiktig berekraftig samfunnutvikling

Klikk på lenka ☺

https://vimeo.com/232807318

https://vimeo.com/232807318https://vimeo.com/232807318

Arbeidet med berekraft starta ikkje med FN17

«Berekraftig utvikling er utvikling som møter dagens behov utan å øydelegge moglegheita for at framtidige generasjoner skal få dekka sine behov» (VKMU 1987, 42).

•Natur og biologisk mangfald

•Kulturminner

• Landskap

•Utsleppsreduksjon

• Identitet

•Kunnskap

•Tradisjoner og historie

• Symbol

• Tillit

• Samarbeid og nettverk

• Engasjement

• Felles mål

•Nyetablering/ utviding

• Inntekter og omsetting

• Sysselsetting

•Attraktivitet (tilflytting og besøk)

Økonomisk verdiskaping

Sosial verdiskaping

Miljømessig verdiskaping

Kulturell verdiskaping

Korleis kan små kommunar med rurale fordelar arbeide med brei verdiskaping og berekraftig utvikling?

Vi er ute etter gode eksempel og moglege løysingar på korleis FN sine berekraftsmål kan implementerast i små kommunar med rurale fordelar.

Delmål

• Gjere kommunane betre i stand til å arbeide med FNs berekraftsmål, mellom anna gjennom konkrete eksempel.

• Få fram og samanstilla relevant forsking på fagfeltet til nytte for kommunane.

• Arbeidet skal integrerast i, og utvide vår eigen kunnskapsportefølje.

Eit døme på bruk av berekraftmål i norske kommunar

Asker • Trakta viser Globale mål til å konkret handling lokalt

• Prosess – kva er viktigast for oss –“vesentligheitsvurdering”

• Valde ut nokre mål.

Asker kommune har tatt grep • Politisk samarbeid og forankring - Bærekraftsmåla kan vera eit godt og utviklande rammeverk for eigen politikk og for prioriteringar.

- Bærekraftsmåla som rammeverk har inspirert dei tre kommunane til å sjå nye moglegheiter for den nye kommunen.

- Bærekraftsmåla kan utvikla lokale gode løysingar som også bidreg globalt.

• Felles identitet gjennom felles verdiar 1. Rausheit er toleranse og respekt for ulikskap, openheit, inkludering og mangfald, sjenerøsitet,

anerkjenning, oppmuntring, engasjement og viljen til å delta.

2. Nærleik er identitet og tilhøyrsle,, korte avstandar, samskaping og involvering, samarbeid og partnarskap.

3. Modig er å prøve ut nye idear, anerkjenne entreprenørverksemder og innovasjon, gjere ting på andre måtar, sjå andre løysningar, vere uredd, stå opp for meningar.

4. Skapande er nytenking, kreativitet, prosessar, oppfinnsomheit, dynamisk, handlekraft, initiativ og det å vera dristig.

Prioritering i Asker

Dei definerer det slik at dei 6 berekraftsmåla er tverrsektorielle og at dei gjeld for alle tenesteområde i kommunen

Nullpunktsmåling – hausten 2019 - for å kunne måle framgang over tid

• 96 småbyer og tettsteder har en befolkning mellom 2400 og 5200

• Hvordan kan de mindre stedene redusere sitt klima-avtrykk og samtidig være attraktive for folk og næringsliv?

Midt Telemark sin samfunnsdel – eit godt døme

Overhalla Kommunen i førersetet

• Energieffektive kommunale bygg

• Utvikling av ny type passivhus

• Miljøsertifisering

• Sykkelstrategi

• Fair-trade kommune

• 70% av kommunens biler er elbiler

Nasjonalt vegkart for smarte og berekraftige byarog lokalsamfunn

Foto: Utsira kommuneFoto: Petter Grimm

Tid og utholdenheit Prioritet og leiarskap

Eigarskap og samskaping Bruk av lokale planar

Tillit

Erfaringer fra bærekraftprosjekt i 15 nordiske små og mellomstore byer

Foto: Lena Johnsen

Foto: Øyvind Bones, Steinkjer-avisa

Byar og tettstader der det er godt å bu og leve

Ein aukande del eldre og einslege, fleire mindre hushald og eit større mangfald i befolkninga i distrikta gir behov for meir variert bustadmasse. Behovet for omsorgsbustader og sjukeheimar må sjåast i samanheng med utviklinga i bustadmarknaden og tilgangen på tilrettelagde og universelt utforma bustader. Regjeringa er oppteken av at lokal bustadpolitikk er integrert i kommunen sin strategi for samfunnsutvikling der ein ser ulike behov i samanheng. (Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging)

• Samarbeidsprosjekt mellom Distriktssenteret og Husbanken – «Aldersvennlege bustader og bumiljø i små distriktskommunar»➢ Bidra til fleire aldersvennlege bustader og bumiljø i

mindre distriktskommunar. ➢ Styrke kunnskapen og utvikle arbeidsmåtar, modellar og

verktøy for aldersvennlege bustader og bumiljø➢ Vurdere virkemidlar i lys av «samfunnets aldring» i ein

distriktskontekst

God tilgjengelighet

Hensiktsmessig beliggenhet

Velegnede boliger for

eldre

Mulighet til å bo hjemme og

motta evttjenester

Korleis få eldre til å ta ansvar for tilpassing?

Korleis stimulere flytting til meiregna bustader?

@distriktspanelet@distriktspanelet

ungdomspanel.distriktssenteret.no

Takk for meg – og bruk nettsida vårwww.distriktssenteret .no

nyheitsbrev https://distriktssenteret.us8.list-manage.com/subscribe?u=32b5716a48744eb3c8483508b&id=03cbe7b312

https://distriktssenteret.us8.list-manage.com/subscribe?u=32b5716a48744eb3c8483508b&id=03cbe7b312