Embed Size (px)
Citation preview
VI BYGGER NORDENSØRMARKA-ERKLÆRINGEN
2
VI BYGGER NORDEN
OPPSPILL ............................................................................................ 3
FELLESSKAP GIR FRIHET ............................................................ 4
POLITISKE UTFORDRINGER OG MULIGHETER I
NORDEN MOT 2030 .......................................................................... 7
POLITISK KAPASITET OG LEDERSKAP ................................. 32
ARBEIDERBEVEGELSEN I GRØNN RETNING ...................... 33
Denne politiske erklæringen ble vedtatt av kongressen til den nordiske
samarbeidskomiteen for de sosialdemokratiske partiene og LO-ene -
SAMAK - 12. november 2014 på Sørmarka utenfor Oslo, Norge.
Et unikt forskningsprosjekt om den nordiske modellens framtid,
NordMod2030, er underlag for erklæringen.
Den første arbeiderkongressen ble avholdt i Gøteborg, Sverige i 1886.
SAMAK består av disse organisasjonene:
Socialdemokraterna, Sverige LO, Sverige
Det norske Arbeiderparti LO, Norge
Finlands Socialdemokratiske Parti SAK/FFC, Finland
Socialdemokraterne, Danmark LO, Danmark
Socialdemokratiska alliansen Samfylkingin, Island ASI, Island
Føroya Javnadarflokkur, Færøerne
Siumut, Grønland
Ålands Socialdemokrater
3
OPPSPILL
Det är dags att lyfta blicken.
Socialdemokratin och fackföreningsrörelsen har varit den ledande kraften för
samhällets utveckling i Norden under det senaste århundrandet. Det har gjort att
våra länder har kunnat skapa en levnadsstandard för sina medborgare som
tidigare inte setts i världshistorien.
Men så mycket ligger ännu framför oss.
Utmaningarna under det tjugoförsta århundrandet är enkla att se men svåra att
lösa. Klimathotet, en åldrande befolkning och en ökande global konkurrens är inte
längre framtidsfrågor – utan saker som sker här och nu.
Jag vet att den breda arbetarrörelsen i sina värderingar och arbetssätt bär de
verktyg som krävs för att vända dessa utmaningar till möjligheter.
Ingen kan säga att det inte är möjligt: Våra samhällen har aldrig varit rikare,
visare och mer teknologiskt utvecklade än de är just nu. Gång på gång genom
historien har människor slutit sig samman för att lösa sina gemensamma problem
och skapa ett bättre samhälle för sig och sina barn.
Nu antar vi utmaningen igen. Nordisk socialdemokrati och fackföreningsrörelse
står nu sida vid sida och blickar mot framtiden. Tillsammans ska vi utveckla vår
nordiska modell så att den kan fortsätta att slå världen med häpnad.
Det är en stor uppgift. Det är just därför den är så fantastiskt lockande.
STEFAN LÖFVEN
Leder av SAMAK
4
FELLESSKAP GIR FRIHET
Før var samfunnsfortellingen for sosialdemokrater klarere. På 1930-tallet var jobb,
fast inntekt, bolig, verdighet – og fred – målet. For å nå det måtte man stå sammen.
Bakgrunnen var krig, fascisme, kommunisme, massearbeidsløshet, helsefarlige
boforhold og klassekamp. Gradvis ble likestilling del av visjonen.
Det oppstod mange uttrykk for denne fortellingen:
- Ta vare på de nederst ved bordet
- Ikke stå med lua i handa
- Skipper i eget liv
- Politikken snekrer dansegulvet, så du kan danse
- Gjør din plikt, krev din rett
Enda mer fargerikt ble uttrykket i arbeiderkulturen, i ord, bilder og lyd. Som i Moa
Martinsons romaner, Hans Børlis dikt, Martin Andersen Nexøs "Pelle Erobreren",
Jón Engilberts bilder og Veikko Lavis sanger.
Disse uttrykkene kom nedenfra i samfunnet, og de var politiske uttrykk.
Så ble den sosialdemokratiske fortellingen utviklet fra industrisamfunnet til
servicesamfunnet. Alt på 1970- og 1980-tallet var mye forandret.
Helt til i dag har vi med den nordiske samfunnsmodellen lykkes å kombinere høy
velstand, utjevning av folks levekår og mer likestilling. Flere opplever frihet enn
noen gang før. De fleste lever gode liv, og ser optimistisk på egen framtid. Men,
det gjelder langt fra alle, og nye utfordringer er oppstått.
Nå er det nok en gang behov for nye fortellinger og uttrykk for bekymringene,
behovene og drømmene slik de oppleves av menneskene i Norden.
Vi er enda rikere samfunn, med enda høyere kompetanse.
Verden kommer stadig nærmere, på godt og vondt.
Vi blir mer mangfoldige i holdninger, kultur, religion og etnisitet. Og vi blir flere.
Jordkloden varmes opp, med uoversiktlige og urovekkende konsekvenser.
Ny teknologi revolusjonerer samfunnet og kunnskapen om livet, men enda
viktigere samtalen mellom mennesker og hvordan meninger blir til.
Derfor er våre samfunn i større bevegelse, og virkeligheten vanskeligere å gripe.
5
Det meste nye er bra for de fleste. Men la oss huske at noen kommer dårlig ut, og
at klasseskiller kan forsterkes. Og ta mer på alvor at forandringer kan skape
fremmedgjøring.
Innholdet i de nye fortellingene til den faglige og politiske arbeiderbevegelsen
avhenger av hva frihet og fellesskap betyr i vår tid. Selv om mye er likt, skifter
rammene rundt.
Frihet er å ha nok penger til å bo, til mat, transport og en ferie. Frihet er å mestre
de fleste hverdagene, gode som dårlige. Fortsatt savner mange dette.
Frihet er å ha en god jobb og bra helse, med alt det gir. Og å kunne leve verdig og
gi av seg selv når man ikke får jobb eller kan jobbe. Å ha tillit til omgivelsene
rundt, og fravær av tvang. Å unngå nedbrytende rus.
Ikke minst for deg som er ung, er frihet å bli sett, at du kan skaffe deg kompetanse
og erfaringer, å ha håp. Å kunne utnytte de mange mulighetene i en åpnere verden.
Frihet er enda mer. Frihet kan være mangel på likegyldighet, at livet er genuint
meningsfylt i vårt materielt rike samfunn. Å kunne bidra til noe utenfor oss selv. Å
ta nødvendig ansvar.
For frihet og mening kan også oppleves ved å kjempe mot rasisme, egoisme og
urettferdighet, og for likestilling, flere jobber og et grønnere samfunn.
I en omskiftelig framtid vil enkeltmenneskenes frihet kreve mer fellesskap. Vi
trenger tilhørighet, tilhørighet i familien, i lokalmiljøet, på jobbene og til
samfunnet. Vi trenger samhold for å utfolde oss.
Uten fellesskap, ingen frihet.
Bare et sterkt fellesskap kan gi alle sikre retter til gode helsetilbud, omsorg og
skole, en rettferdig lønn og anstendige arbeidsmiljøer. Og vi vil samarbeide enda
sterkere i den nordiske arbeiderbevegelsen og utveksle ideer og erfaringer mellom
våre forskjellige land.
Slagordene fra 1900-tallet trengs fortsatt. Det varsler dagens unge i jakt på fast
jobb. Samtidig skal vi søke etter nye fortellinger og uttrykk, som tar opp i seg
menneskenes behov i nordiske samfunn mer preget av materiell rikdom, mangfold,
utrygghet i arbeidslivet og uro for miljøet.
6
10 politiske veivalg for framtidens Norden
1. Mer frihet. Fortsatt framgang er ingen selvfølge. Nå er det vårt,
og ikke minst de unges, oppdrag å sikre frihet og fellesskap for
neste generasjon.
2. Gripe en ny tid. Sosialdemokratiet og fagbevegelsen har lenge
formet gode, nordiske samfunn. Nå skal vi ta Norden videre i en
ny tid. Fortsatt må politisk makt styre markedsmakt.
3. Verdiene er moderne. I en skiftende og kompleks verden er det
enda viktigere at vi står opp for frihet, likhet og fellesskap.
4. Arbeid til alle. Arbeid til alle er og blir fundamentet i gode,
nordiske velferdssamfunn. Økt kompetanse, mer
innovasjon og effektiv bruk av ny teknologi gir økt produktivitet
og tryggere jobber.
5. For alle. Vår misjon skal fortsatt være å sikre alle mennesker
mulighet til å leve gode liv. Vi skal ta et særlig ansvar for
medbestemmelse og rettigheter for dem som har minst ressurser,
og vi vil gi barn et mer likeverdig utgangspunkt for slik å endre
den sosiale arv.
6. Offensiv for likestilling. Likestillingen er kommet langt, men
mye gjenstår, både i hjemmet, på jobben og i samfunnet.
7. Grønnere framtid. Vi vil ha et grønnere Norden. Vi
må være de første til å sikre at vi gjør vårt, nasjonalt og
internasjonalt, for klima og miljø.
8. Slå ring om organisert arbeidsliv. Anstendig arbeid møter nytt
trykk innenfra og utenfra. Vi vil kjempe mot sosial dumping,
arbeidslivskriminalitet og todelte arbeidsmarkeder i Norden – og
styrke det organiserte arbeidslivet for å lykkes.
9. Felles velferd. Politikk, ikke profitt, må styre velferden.
Ny teknologi, nok kvalifiserte ansatte, finansiering og samarbeid
er noen av nøklene for flere og bedre tilbud.
10. Fellesskap gir frihet. Uten fellesskap, ingen frihet. Økende
mangfold i Norden skaper både muligheter og utfordringer. "Gjør
din plikt og krev din rett", respekt og sosial likhet skaper grobunn
for gode fellesskap også i framtida.
7
POLITISKE UTFORDRINGER OG
MULIGHETER I NORDEN MOT 2030
Innhold
DEL A. EN NY TID 8
1. Norden inn i en ny tid 8
2. Kampen om den nordiske modellen 9
3. Den "glemte" arbeidslivspilaren 10
4. En suksess 11
5. Endringer og utfordringer 12
6. Utviklingen i den vestlige kapitalismen 13
DEL B. POLITISKE SVAR 15
7. Mangfoldssamfunn med sosial og politisk bærekraft 15
8. Arbeid som basis 16
9. Økonomisk ansvarlighet 17
10. Klima og miljø 18
11. Å skape for å dele – og dele for å skape 19
12. Likhet og den sosiale arv 21
13. Inkludering i arbeidslivet 22
14. Et anstendig, godt organisert arbeidsliv 23
15. Læring for alle – hele livet 25
16. På offensiven for velferdstjenestene 26
17. Likestilling – mye gjenstår 28
18. Diskriminering rammer 29
19. Ny teknologi – løsning og problem 29
20. Norden i Europa og det globale ansvaret 30
8
DEL A. EN NY TID
1. Norden inn i en ny tid
Gullalderen for Norden har fortsatt opp til nå, selv om det fortsatt er store behov å
dekke. Bedre enn andre land har vi klart å kombinere materiell velstand og
effektivitet med likhet, likestilling og tillit. Uten en systematisk og langsiktig
innsats for å styrke alles muligheter, hadde dette ikke vært mulig.
Institusjonene og resultatene er i all hovedsak intakte, og oppslutningen om de
grunnleggende verdiene og den nordiske samfunnsmodellen er høy i alle nordiske
land. Samtidig pågår en intens politisk kamp om modellens eierskap og videre
retning.
De nordiske landene vil bevare mye av dagens tjenestesamfunn og
kunnskapssamfunn i framtida, men også preges av nye utviklingstrekk. Blant
mange forhold av ulik karakter for å forstå og gripe tak i samfunnsutviklingen er
globaliseringen, migrasjonen, økende kompetanse, utviklingen i bio- og
kommunikasjonsteknologi, et historisk høyt forbruksnivå, klima- og
miljøutfordringene og medienes rolle. Også den politiske utviklingen ute i Europa,
herunder både politisk retning og politisk styringsevne, vil påvirke oss. Dessuten er
befolkningsutviklingen i Norden viktig. Flere av oss blir eldre, vi blir flere, og mer
samlet i byområdene.
På oppdrag fra SAMAK og FEPS (Foundation for European Progressive Studies)
har Forskningsstiftelsen Fafo i Oslo sammen med en nordisk forskergruppe levert
forskningsprosjektet NordMod2030. NordMod2030 analyserer den nordiske
modellens bærekraft og setter, som vi snart skal se, opp viktige utfordringer for
hvordan vi skal ta vare på og utvikle modellen de kommende årene.
Vi ser en suksessmodell under press – og med store muligheter. Overordnet sett
handler det om å sikre politisk, demokratisk styring i tråd med vanlige menneskers
behov i en ny og mer omskiftelig tid med sterke markedskrefter.
I praksis vil vår oppgave nummer en også framover være å sikre full sysselsetting.
Uten det vil vi ikke ha grunnlag for å nå våre andre mål.
9
2. Kampen om den nordiske modellen
Vi kjenner godt den nordiske samfunnsmodellens verdigrunnlag frihet, likhet og
fellesskap, og vi kjenner godt dens resultater med effektivitet, utjevning i inntekt
og makt, likestilling og tillit.
NordMod har klargjort hvordan vi kommer fra verdier til resultater. Kjernen er de
tre grunnpilarene økonomisk styring, organisert arbeidsliv og offentlig velferd, og
et ansvarlig samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet innenfor
rammen av en markedsbasert, åpen økonomi. Lokalt partssamarbeid utgjør det
NordMod kaller "den nordiske mikromodellen" for innovasjon og produktutvikling
i virksomhetene.
En helt nødvendig forutsetning er også gjennomgående og langsiktig prioritering
av sysselsetting og kompetanse, og en dynamisk utvikling av grunnpilarene og
samarbeidsforholdene tilpasset tidens konkrete krav.
De 3 grunnpilarene for den nordiske modellen
Kilde:
Jon Erik Dølvik (2013): Grunnpilarene i de nordiske modellene.
NordMod Delrapport 1.
Økonomisk
styring Makroøkonomisk politikk og
næringspolitikk
Organisert
arbeidsliv Samordnet lønnspolitikk,
brede kollektivavtaler og
lokalt partssamarbeid
Offentlig
velferd Velferdsstat, inntektssikring,
gratis tjenester og utdanning,
aktiv arbeidsmarkedspolitikk
Markeder
Samarbeid
Markeder
Markeder
10
NordMod tydeliggjør at den nordiske samfunnsmodellen består av pilarer som er
gjensidig avhengige, som henger sammen. Den økonomiske styringen blir bedre
når man har ansvarlige parter i et organisert arbeidsliv. Når det organiserte
arbeidslivet over tid hever de lave lønningene, kan velferdsytelsene settes høyere
enn de ellers kunne vært. Mens høyere velferdsytelser bidrar til at de lave
lønningene ikke presses ned igjen.
At "alt henger sammen med alt" gjør at samfunnet kan komme inn i gode sirkler,
hvor grunnpilarene løpende forsterker hverandre.
Problemet hvis vi ser framover, er faren som ligger der for at gode sirkler kan snus
til dårlige. Svekkes en av grunnpilarene, vil de andre to lide, og så svekke den
første igjen.
Vi vet dessuten at tillit bygges opp over tid, men raskt kan rives ned. Og at likhet
kan være selvforsterkende – men at det også gjelder ulikhet.
At den nordiske modellen har vært robust så langt, er derfor ingen garanti for
framtida. Vi er nødt til å holde modellens grunnpilarer i stand, tilpasset nye
utfordringer. Vi er nødt til å bygge de gode, og unngå de dårlige, sirklene.
Den nordiske samfunnsmodellens suksess har gjort at politiske motstandere på
høyresiden har omfavnet modellens resultater – uten å anerkjenne dens
forutsetninger.
Høyresidens tilsynelatende omfavnelse er ikke en videreutvikling av den nordiske
modellen, men et angrep på den. Borgerlige regjeringer har angrepet både
arbeidslivspilaren og velferdspilaren i modellen, og overlatt mer samfunnsstyring
til markedet. Høyresiden vil heller redusere allerede lave nok lønninger og etablere
flere lavproduktivitetsjobber. Den svenske landrapporten i NordMod viste at
Sverige før valget i september 2014 var i ferd med å gå i retning av
samfunnsmodeller i land preget av stor ulikhet.
3. Den "glemte" arbeidslivspilaren
Et godt organisert arbeidsliv er en av de tre grunnpilarene i den nordiske modellen.
Mange undervurderer de positive virkningene av dette for samfunnet.
Et organisert arbeidsliv er en nødvendig forutsetning for en koordinert
lønnsdannelse, med sentral styring og lokal fleksibilitet, og hvor lønningene i den
nedre og midtre del av lønnsskalaen over tid blir høyere enn ren lokal og
11
individuell fastsetting av lønn vil gi. NordMod viser hvordan arbeidslivspilaren er
utviklet over lang tid, med mange elementer, og minner om betydningen av en godt
organisert arbeidsgiverside.
En koordinert lønnsdannelse jevner ut lønningene, og har god likestillingseffekt.
Likestilte samfunn fungerer også best økonomisk.
Trygge arbeidsplasser, med gode lønns- og arbeidsvilkår bidrar til et samfunn med
små forskjeller og like muligheter. Sammen med økt medbestemmelse og fokus på
kompetanse gjør dette bedriftene mer i stand til –og nødt til - å fornye og
effektivisere sine produkter og produksjonsmåte. På den måten fungerer det
organiserte arbeidslivet som en effektivitetsmotor for økonomien og styrker
konkurransekraften.
4. En suksess
Sett i stort har de nordiske samfunnene vært en suksess i godt over 50 år.
Alle de nordiske landene har vært gjennom kriser. De er heller ikke like i dag. Det
er ikke mangel på utfordringer, noe utviklingen i Sverige under borgerlig styre de
siste årene viser. Men i sum og over tid er resultatene overbevisende. Levekårene
til vanlige mennesker er kraftig forbedret og de er jevnere enn for eksempel før
annen verdenskrig. Likestillingen mellom kjønnene er kommet betydelig lenger.
Våre samfunn preges av høy tillit.
Den nordiske samfunnsmodellen er, overraskende for noen, omstillingsdyktig,
produktiv og effektiv. Det har skjedd kraftige forbedringer i materiell levestandard
bare siden 1990 for langt de fleste i Norden.
Resultatene er bedre enn i andre land både i Europa og resten av verden. Flere
andre land, som USA, har høy levestandard i gjennomsnitt, men forskjeller mellom
rike og fattige som virker utenkelige her. De nordiske landene havner øverst på
internasjonale lister over vellykkede økonomier og samfunn. Internasjonale
organisasjoner som OECD og IMF har gått fra å være kritiske til å rose Norden.
Den nordiske modellens suksess har bygd på et produktivt,
velorganisert arbeidsliv hvor relativt jevnbyrdige maktforhold og
samordnet lønnsdannelse har bidratt til små lønnsforskjeller og
god konkurransekraft og fornyelsesevne i næringslivet.
NordMod2030: Sluttrapport.
12
Konklusjonen blir: Suksessen til den nordiske modellen, sett som en
samfunnsmodell for å virkeliggjøre sosialdemokratiske idealer og verdier, har
fortsatt også de siste 25 årene når vi ser på de store trekkene og Norden som helhet.
5. Endringer og utfordringer
Samtidig er det åpenbart at Norden på nytt må forandre seg. En forutsetning for vår
suksess er nettopp evnen til å fornye og tilpasse den nordiske samfunnsmodellen til
nye utfordringer.
Globalisering og teknologiske framskritt skjer nå i et kraftig omfang og tempo.
Verdensøkonomien og Europa sliter med ettervirkningene av en alvorlig
finanskrise, vi ser tiltakende uro mellom øst og vest og et voksende og vanskelig
løsbart klimaproblem.
Det synes liten tvil om at presset mot den nordiske samfunnsmodellen øker. Det
kommer så vel utenfra som innenfra, og er både strukturelt og politisk. Truslene
mot et organisert arbeidsliv tiltar, men vi står også overfor krefter som vil
kommersialisere og bygge ned velferden. Sikring av konkurranseevne og
arbeidsplasser i et globalisert marked framstår som en enda mer krevende oppgave
enn før. Politiske høyrekrefter både ute og hjemme, herunder på ytterfløyen,
arbeider aktivt for et helt annet samfunn enn det vi ønsker.
Samtidig har vi utviklet større økonomiske og menneskelige ressurser enn noen
gang tidligere i historien. Våre verdier står sterkt. Dermed er også mulighetene til å
videreutvikle Norden historiske.
De siste tiårenes suksesshistorie har skapt fornyet interesse for hva
som ligger bak de nordiske landenes gode resultater.
NordMod2030: Sluttrapport.
Perioden mot 2030 vil stille store krav til å mestre økende
kompleksitet som følge av befolkningsmessige, klimatiske og
økonomiske endringer, og sikkert også sjokk og kriser.
NordMod2030: Sluttrapport.
13
Dette er bakteppet for at de sosialdemokratiske partiene og LO-ene i Norden har
sett behovet for en grundig gjennomgang av den nordiske samfunnsmodellens
framtid. Gjennom NordMod2030 har vi fått en oppdatert samfunnsanalyse og
nødvendig gjennomgang av de utfordringer den nordiske arbeiderbevegelsen står
overfor. NordMods sluttrapport, delrapportene og sammendrag av disse, finnes på
NordMod2030.org.
6. Utviklingen i den vestlige kapitalismen
De siste tiårene har den politiske høyresiden i land som USA og Storbritannia
drevet fram en vestlig kapitalisme preget av mindre stat og større rom for
multinasjonale konserner. Makt over samfunnsutviklingen er forskjøvet fra
politikken og fagbevegelsen i favør av markedet og arbeidsgiverinteresser. Den
globale finansbransjen har, med sin styring av gigantiske fond og uoversiktlige
instrumenter, fått økt innflytelse.
Vi vet ikke hva virkningene hadde vært av en alternativ politikk. Det vi ser er at
den økonomiske veksten i Vesten er dempet men likevel har fortsatt i de siste tre
tiårene, at økt utdanningsnivå og ny teknologi gir mange mennesker nye
muligheter, og at store befolkninger i Sør-Amerika, Asia og etter hvert Afrika
arbeider seg ut av fattigdom.
Men samtidig blir kapitalismens skyggesider tydelige. Ulikhetene øker i den
vestlige verden, mye gjennom høyere kapitalinntekter, uanstendige lederlønninger
og mer arv. Det spiller over i økte forskjeller i politisk makt, blant annet gjennom
Med en bred kompetansebase, et avansert næringsliv, høy produktivitet,
sterke institusjoner og velutviklete ordninger for medvirkning i
arbeidslivet, skulle de nordiske land stå bedre rustet til å takle
endringspresset enn de aller fleste land.
NordMod2030: Sluttrapport.
Den såkalte "finansialiseringen" av de vestlige økonomiene, hvor den
voksende finanssektoren i økende grad – gjennom stadig nye
"innovative" produkter – kanaliserer sparing og formuer inn i eiendom
og finans, har utløst bekymring og faglig debatt om konsekvensene for
utviklingen i produktivitet og investeringer i realøkonomien.
NordMod2030: Sluttrapport.
14
lobbyvirksomhet, og som over tid svekker demokratiet. Finanskrisa har skapt
massearbeidsløshet i Sør-Europa. OECD og IMF er nå opptatt av den økte
ulikhetens uheldige samfunnsvirkninger.
Og samtidig kan drivkreftene bak den globale kapitalismen virke ustoppelige. Den
internasjonale arbeiderbevegelsen har ennå ikke klart å samle seg om et troverdig
alternativ.
Hva betyr dette for Norden? Vi må forstå kraften i den internasjonale kapitalismen.
Dernest må vi være klar over hvordan vi blir påvirket – på godt og vondt – både
direkte i markedene, gjennom internasjonalt samarbeid og gjennom smitte av
normer og politisk ideologi. Slik kan vi bedre utforme vår egen politikk, også for å
hindre ulikheter ute i å spre seg hit. Så skal vi merke oss den betydning den
nordiske modellen kan ha som vellykket eksempel.
Rapportene fra NordMod-prosjektet – se www.nordmod2030.org
Grunnlagsrapporter
Dølvik (2013): Grunnpilarene i de nordiske modellene.
Fløtten, Hermansen, Strand og Tronstad (2013): Befolkningsendringer og de nordiske velferdsstatene.
Freeman (2013): Little Engines that Could. Can the Nordic economies maintain their renewed success?
Temarapporter
Andersen, Dølvik og Ibsen (2014): De nordiske aftalemodeller i åbne markeder.
Fløtten, Kvist, Mósesdóttir og Pedersen (2014): Velferdsstatsutfordringer.
Djuve og Grødem, red. (2014): Innvandring og arbeidsmarkedsintegrering i Norden.
Vartiainen (2014): To create and share – the remarkable success and contested future of the Nordic
Social-Democratic Model.
Fagerberg og Fosaas (2014): Innovation and innovation policy in the Nordic region.
Elgvin og Hernes (2014): Demokrati og deltakelse i den nordiske modellen.
Landrapporter
Island. Ólafsdóttir og Ólafsson (2014): Economy, Politics and Welfare in Iceland.
Norge. Hippe og Berge m.fl. (2013): Ombyggingens periode.
Finland. Kangas og Saloniemi (2013): Historical making, present and future challenges for the Nordic
welfare state model in Finland.
Danmark. Pedersen og Andersen (2014): Reformernes tid.
Sverige. Berglund og Esser (2014): Modell i förändring.
Delnotater
Christensen (2013): Nordisk skattepolitikk mot 2030.
Lehndorff (2014): A sleeping giant? German trade unions in the European crisis.
Hernes (2014): Klimapolitikk i den nordiske modellen.
Sammendragsrapporter
Norsk og engelsk sammendrag av alle rapportene.
Sluttrapport
Dølvik, Fløtten, Hippe og Jordfald (2014): Den nordiske modellen mot 2030. Et nytt kapittel?
15
DEL B. POLITISKE SVAR
NordMod-prosjektet tegner et bilde av en nordisk samfunnsmodell som har klart
seg godt også siden 1990, men viser samtidig til faresignaler og betydelige
utfordringer framover. Sluttrapporten stiller opp seks konkrete utfordringer for den
nordiske modellen:
Å skape – Hvordan sikre lønnsom produksjon i en global konkurranse?
Å jobbe – Hvordan sikre sysselsetting til å bære velstand og velferd?
Å organisere – Hvordan sikre et godt organisert arbeidsliv og fortsatt samarbeid
mellom myndighetene og partene i arbeidslivet, og mellom partene seg i
mellom på virksomhetsnivå?
Å dele – Hvordan sikre fortsatt utjevning?
Å ta vare på – Hvordan ta vare på levekår og medbestemmelse til sårbare
grupper?
Å mobilisere – Hvordan sikre oppslutning om de sosialdemokratiske partiene
og fagbevegelsen?
Vi vil her ta opp disse og et utvalg andre større, felles utfordringer som Norden står
overfor, uten å direkte knytte avsnittene opp til de seks utfordringene. NordMod
omtaler enkeltlands spesifikke utfordringer i sine fem landrapporter.
7. Mangfoldssamfunn med sosial og politisk bærekraft
Befolkningen i Norden er blitt mer mangfoldig. En bredt basert velferdsutvikling
har gitt bedre muligheter enn før til å velge ulike individuelle livsprosjekter. Vi blir
flere eldre, som gradvis gir større spredning i aldersfordelingen. Ikke minst har det
vært større innvandring til Norden de seinere årene, både flyktninger og asylsøkere
og arbeidsinnvandrere.
Våre samfunn kan glede seg over impulser og erfaringer som kommer med et
større mangfold. I stor grad skyldes mangfoldet at våre land er vellykkede. Bedre
helse gjør at folk lever lenger. Økonomiske og sosiale muligheter gjør både at
mange kan reise ut på ferie, til studier og jobb og ta med seg inntrykk hjem, og at
Norden er attraktivt for utlendinger. Nye innsikter utenfra, enten gjennom vår
reising ute eller innflytting, kan bidra til at næringslivet lettere ser mulighetene i en
åpnere verdensøkonomi, og slik kan sikre framtidas arbeidsplasser.
Integreringen i våre land må fungere bedre slik at innvandrere får mulighet til å
arbeide og delta i samfunnet.
16
I stor grad står vi overfor et klassisk klassespørsmål, slik vi kjenner det fra tidligere
i arbeiderbevegelsens historie. Det må møtes, som da, med en kraftig og samordnet
innsats på mange plan for å sikre mennesker rettferdighet. En overordnet rettesnor
er at all diskriminering, enten det er som følge av hudfarge, etnisitet, religion,
seksuell legning, alder eller annet, og all rasisme, er uakseptabel.
Så vil innvandring av mennesker med svært annerledes bakgrunn, erfaringer,
kompetanse og holdninger i forhold til det som er vanligst i Norden, gi både
mulighetene og utfordringene en tilleggsdimensjon i forhold til det vi tidligere har
møtt, selv om klassekarakteren består. De reelle utfordringene handler mye om
kompetanse og språkkunnskaper som for en del i utgangspunktet ikke samsvarer
med de nordiske arbeidsmarkedenes behov og krav. De handler også om
vanskelige avveininger om blant annet innvandringsregler, skolepolitikk og
tilrettelegging av kollektivtrafikk og lokalmiljøer, for eksempel hvordan vi skal
forholde oss til enkelte skoler der over 90 prosent er tospråklige.
Vi ser at arbeidsmarkedet kan påvirkes av økt mangfold. For å unngå at det
stimuleres et lavlønns- og lavproduktivitets arbeidsmarked som står i motstrid til
den nordiske modellen og kan bidra til mer diskriminering, må innsatsen mot sosial
dumping forsterkes, kombinert med kompetansetiltak og en generelt utjevnende og
jobbskapende politikk.
VI VISER TIL AT:
Mer mangfoldige samfunn med flere eldre og mennesker med mer ulik kulturell
bakgrunn, er kommet for å bli.
Den nordiske modellen må utvikles slik at den klarer å forholde seg til et mer
mangfoldig samfunn. Vår oppgave er fortsatt å sørge for arbeid til alle,
rettferdige lønninger og gode livsbetingelser.
VI VIL:
Motvirke oppsplitting og todeling av samfunnet ved å skape jobber og hindre
ulikhet, samt ved å ta bedre vare på dette hensynet ved planlegging av
boligområder og infrastruktur.
Stimulere holdninger som styrker de nordiske samfunnenes sosiale,
økonomiske og politiske bærekraft, som at vi må bygge tillit i samfunnet.
Styrke frivillig sektor og opplæringsorganisasjonenes muligheter til inkludering
av alle samfunnsborgere.
8. Arbeid som basis
Høy sysselsetting, et likstilt arbeidsmarked og lav arbeidsledighet er avgjørende for
den nordiske modellen. Alle våre andre gode intensjoner faller fra hverandre
17
dersom vi ikke lykkes i dette. Vi har nå meget høy arbeidsløshet i store deler av
Norden. Passiv langtidsledighet for unge er et særskilt utfordrende problem.
Høy sysselsetting gjør at de aller fleste får en jobb å gå til, utvikler sin kunnskap og
sin kompetanse, kan forsørge seg og familien, og at vi som samfunn har råd til
gode velferdsordninger.
Lav arbeidsledighet gjør at de fleste som kan og ønsker det, har jobb. Og når det
finnes andre jobber å gå til, styrker det samtidig arbeidstakernes innflytelse over
egen arbeidssituasjon.
VI VISER TIL AT:
Sysselsetting og arbeidsledighet handler i stor grad om politiske tiltak og
samfunnets struktur.
Velferden avhenger av at de fleste er i jobb.
Ledigheten i store deler av Norden er uakseptabelt høy.
Et organisert arbeidsliv med samordnet lønnspolitikk, brede kollektivavtaler og
lokalt partssamarbeid gir mulighet for høy sysselsetting og lav ledighet.
VI VIL: Få ned arbeidsledigheten i Norden.
Føre en langsiktig politikk for å sikre og styrke sysselsettingen.
Bekjempe langtidsledighet blant ungdom med virkningsfulle midler, for
eksempel ved å bekjempe frafall og sikre at alle får en utdanning.
9. Økonomisk ansvarlighet
Ansvarlighet i den økonomiske politikken er den eneste farbare veien til stabil,
bærekraftig vekst og velferd. Økonomisk ansvarlighet betyr at politiske
myndigheter ikke for sterkt og for lenge bruker mer penger enn de langsiktige
inntektene tilsier. Hvis ikke skyves problemer over på framtida.
Det er ansvarlig økonomisk politikk å bruke mer statlige midler dersom det er stor
arbeidsledighet, innenfor det som staten langsiktig kan ta på seg. Det er også
Høy sysselsetting og lav ledighet er avgjørende for den enkeltes
valgmuligheter, for samfunnets verdiskaping og for finansieringen
av velferden.
NordMod2030: Sluttrapport.
18
ansvarlig økonomisk politikk å investere i for eksempel utdanning eller
infrastruktur, og å gjennomføre nødvendige, sosiale pensjonsreformer som sikrer
den økonomiske tryggheten til eldre i framtiden.
Om man derimot stimulerer økonomien for sterkt i en situasjon med høy
sysselsetting, kan man blåse opp inflasjonen, det kan bli vanskelig for
virksomhetene å skaffe arbeidskraft, og vi kan få en ”hard landing” i økonomien,
med stor arbeidsledighet.
VI VISER TIL AT:
Uten ansvarlig og langsiktig økonomisk styring vil vi miste internasjonal
konkurransekraft, markedsandeler ute og hjemme, og hundretusener av
arbeidsplasser kan gå tapt.
God økonomisk styring skaper rom for å stimulere økonomi og arbeidsmarked i
dårlige tider.
Ansvarlig økonomisk politikk er viktigst for dem som har minst ressurser.
VI VIL:
Føre en ansvarlig økonomisk politikk og foreta nødvendige prioriteringer i de
offentlige budsjettene.
Ha full sysselsetting som hovedmål for den økonomiske politikken.
Sikre skatteviljen, både ved å kontinuerlig forbedre kvaliteten på offentlige
tjenester, ved forutsigbare og rettferdige skatteregler og ved økt kontroll.
10. Klima og miljø
Miljø- og klimautfordringene setter en ramme på de fleste politikkområder.
Samtidig åpnes nye muligheter til å utvikle ny teknologi for en bærekraftig
utvikling og en rettferdig omstillingsprosess. Norden kan gjennom et tettere
samarbeid om innovasjon, særlig på energiområdet, legge til rette for også en bedre
global utvikling gjennom teknologioverføringer.
Imidlertid er stadig flere bekymret for verdens biologiske mangfold. En rekke
lokale miljøproblemer særlig i storbyene er uløste. Tiltakende kommersialisering
skaper et forbrukspress som tærer på naturens ressurser.
Og først og fremst må vi ta verdens klimaproblem enda mer på alvor. Den nye
samlerapporten fra det internasjonale klimapanelet, lagt fram 2. november 2014 i
København, er en ny vekker. Uten vidtrekkende tiltak i alle land, vil
klimaproblemene allerede i de neste par generasjonene kunne bli nærmest
uhåndterlige. Også menneskene i Norden vil bli sterkt, og ulikt, berørt. Vi må
påregne sikkerhetspolitiske konsekvenser.
19
Store forskjeller både mellom og i verdens land svekker mulighetene for et felles
virkelighetsbilde og samordnet innsats. Samtidig vil de globale klimaproblemene
etter alt å dømme føre til økte forskjeller dersom de ikke håndteres.
Vi trenger derfor innsats både mot klimaproblemene og mot verdens forskjeller. Vi
må, slik Brundtland-kommisjonen så alt i 1987, vurdere sosial utvikling og
bærekraftig klima og miljø i sammenheng.
VI VISER TIL AT:
Vi har et selvsagt etisk og moralsk ansvar for å sikre et bærekraftig klima og
miljø både for vår egen og framtidige generasjoner.
Økonomisk vekst fortsatt er viktig for arbeidsplasser og for å løse samfunnets
utfordringer, forutsatt at levekår, ressurser, klima og miljø tas vare på.
VI VIL:
Sikre at den økonomiske veksten i Norden innrettes grønt, slik at den er ressurs-,
klima- og miljømessig bærekraftig og støtter menneskers muligheter og levekår,
og arbeide fram bredere indikatorer og analyser for å oppnå dette.
Stimulere teknologi som fremmer grønn vekst.
EUs klimamål er viktige bidrag og må følges opp globalt.
Prioritere høykvalitets ny offentlig infrastruktur, som kollektivtransport og
energiforsyning, og vedlikehold av denne.
Ta et særlig ansvar for å bidra konstruktivt til å løse det globale
klimaproblemet, både ved å redusere utslipp og sårbarhet i Norden, og ved å
legge betydelige politiske og andre ressurser inn i den globale innsatsen.
Vurdere hvordan vi kan supplere det naturvitenskaplige grunnlaget for å løse
klimaproblemet, med mer kunnskap om de politiske og kommunikative
forutsetningene.
11. Å skape for å dele – og dele for å skape
For å ha noe å dele må vi først skape. Den nordiske samfunnsmodellen har alltid
vært preget av en offensiv politikk for produksjon. I bytte mot medbestemmelse,
En kritisk faktor er å "styrke innbyggernes muligheter til å takle
klimaomstillingene ved bedre ordninger for omkvalifisering,
transport, mobilitet/flytting, (sosial) boligbygging, digitalt
(fjern)arbeid, miljøvennlige forbruksvalg mv."
NordMod2030: Sluttrapport.
20
kompetanseoppbygging og sosial sikkerhet, har nordiske arbeidstakere vært aktivt
med på å rasjonalisere virksomhetene. Bedrifter som ikke har kunnet bære de
nordiske lønningene, har måttet omstille eller gått konkurs – og slik skapt rom for
nye og bedre jobber. Slik bør det fortsatt være.
I en sterkere konkurranse fra utenlandske aktører både ute og hjemme, vil løpende
forbedringer i produksjon og produktutvikling måtte være normalen. Vi må ha tillit
til at vår høykompetente arbeidsstyrke og samarbeidet på arbeidsplassene vil
fortsette å skape gode resultater, og at man fortsatt er klar til å ta ny teknologi raskt
i bruk. Ny kommunikasjonsteknologi tas raskt i bruk av arbeidstakerne i Norden.
Offentlig produksjon er – selvsagt – like viktig og verdifull som privat produksjon.
Offentlig infrastruktur og produksjon av utdanning og helsetjenester er like
nødvendig for privat sektor, som privat sektors leveranser er for skoler og sykehus.
I tillegg blir det stadig klarere at den likheten i inntekter og kompetanse som vi får
til i Norden, virker positivt tilbake på verdiskapingen. Stor ulikhet hemmer lett den
økonomiske veksten, og særlig når den fører med seg sosial uro og segregering.
Også en aktiv familie- og likestillingspolitikk bidrar til verdiskapingen, ikke minst
på lang sikt.
VI VISER TIL AT:
Norden kan ikke overleve på å være billigst, vi må være best.
Da må normalen være at vi stadig blir bedre til å finne nye varer og tjenester å
selge, og lager dem stadig mer effektivt.
Vi må regne med svingninger i ulike markeder og produksjonen fra
enkeltbedrifter.
Gode ordninger for arbeidstakere under omstilling bidrar positivt til risikovilje
og innovasjon.
VI VIL:
Sørge for at den økonomiske politikken og en aktiv nærings-, konkurranse- og
innovasjonspolitikk sikrer gode og forutsigbare rammebetingelser for
næringslivet.
Våre analyser bygger på at lav ulikhet både har vært et resultat
og en forutsetning for tilpasningsevnen i de nordiske modellene,
og følgelig ikke kan gis opp uten konsekvenser for tillit,
lønnsdannelse og andre viktig sider ved modellens virkemåte.
NordMod2030: Sluttrapport.
21
Bidra til at nordiske arbeidstakere fortsatt samarbeider i virksomhetene om
effektivisering og produktutvikling, herunder om grønn teknologi.
12. Likhet og den sosiale arv
Likhet og like muligheter er et hovedmål i den nordiske modellen. Vi skal ta vare
på de nederst ved bordet. De sosiale og økonomiske forskjellene er mindre enn i
andre land, men det er for store forskjeller både i inntekter, formuer, helse,
utdanning og politisk makt. Ikke minst er det ulike typer press for økt ulikhet.
Det er behov for å få mer fram i lyset at ulikhet lett kan gå i arv. Gjennom
utbygging av barnehager og skoler er vi kommet et godt stykke på vei mange
steder i Norden. Samtidig ser vi at forskjeller kan skyldes segregering i
boligmarkedet, med konsekvenser videre på kvalitet i barnehager, skoler og andre
offentlige tjenester.
Disse problemene slår også ut i barnefattigdom. Det er ikke naturlig eller rettferdig
at barn i Norden vokser opp i fattigdom. Foreldre har et hovedansvar for sine barns
oppvekstvilkår, men for sosialdemokrater er dette også et samfunnsanliggende.
De økende inntektene til de rikeste bekymrer. Dels skaper dette større forskjeller i
forbruk, virkelighetsbilde og holdninger, og dels er det vanskelig å hindre at økt
økonomisk makt omsettes til politisk makt.
VI VISER TIL AT:
Ulikhetene i Norden er mindre enn i verden ellers, men likevel for store.
Særlig må vedvarende fattigdom bekjempes.
Ulikhetene begrenses av rimelige eller gratis offentlige tjenester, som ofte ikke
tas hensyn til i indikatorer for ulikhet.
Innsats mot ulikhet må skje med et bredt sett av virkemidler, herunder tiltak
knyttet til barnehager, skole, innsatsen mot arbeidsledighet, skattereglene,
boligpolitikken, distriktspolitikken, velferdsordningene, den koordinerte
lønnsdannelsen og sikring av et anstendig arbeidsliv.
Ulikhet påvirker og påvirkes av bostedsmønsteret.
Selv om de nordiske landene er blant dem i verden der
forskjellene mellom folk er minst, øker ulikhetene også her.
NordMod2030: Sluttrapport.
22
VI VIL:
Forsterke innsatsen mot ulikhet i Norden, og alltid ha dette aspektet med oss i
vår politikk.
Aktivt motarbeide all barnefattigdom, og sørge for å fordele felleskapets midler
slik at vi utjevner sosiale forskjeller og løfter svake grupper og områder.
Sikre personer fra utsatte grupper større medbestemmelse i demokratiet.
Finne tiltak mot at personer helt øverst i inntektsfordelingen får for mye
økonomisk og politisk makt.
13. Inkludering i arbeidslivet
Ulikhet handler også om de som faller ut av arbeidslivet.
Norden sett utenfra er preget av likhet og inkludering. At flere her enn i andre land
har trygder, skyldes ikke at færre mennesker jobber. Tvert imot har vi høy
sysselsetting, med flere grupper i arbeid som i mange andre land står utenfor
arbeidslivet. Det bidrar naturlig nok også til flere på trygd. Arbeidstakere som har
mistet jobb eller fått helseproblemer, får her en offentlig stønad og slipper å måtte
leve på sparte midler eller familien. Slik ønsker vi det skal være.
Samtidig må vi ikke hvile i arbeidet for at flere av de som kan og ønsker, kommer
inn i arbeidslivet. Det trengs bred innsats.
Vi må ha et godt og trygt arbeidsliv, og hvor helse, miljø og sikkerhet (HMS) og
forebygging tas på alvor. Arbeidslivet må ikke produsere sykdom og uførhet.
Dessuten må vi forbedre ordningene som hjelper tilbake i jobb for dem som har
mulighet. Slike ordninger er vanskelig å utforme og få til å virke godt for alle.
Tidlig innsats, skreddersøm, kompetanse, aktivitet og rett motivering er viktige
stikkord. Det er dessuten viktig å holde eldre i jobb.
Det er dette som må være hovedsporet, en sosial arbeidslinje.
VI VISER TIL AT: Gode arbeidsmiljøer og inntektssikringsordninger skaper trygghet og
omstillingsvilje.
Det er flere innenfor og færre utenfor arbeidslivet i Norden enn i andre land.
Det likevel er mulig å få færre til å falle ut av arbeidslivet og flere til å komme
inn. Dette er viktig både for den enkelte og fellesskapet.
VI VIL:
Prioritere effektiv forebygging i arbeidslivet for å hindre utstøting.
23
Føre en aktiv arbeidsmarkedspolitikk også med særlig innsats mot grupper som
står langt fra arbeidsmarkedet, for å få mennesker inn i og tilbake til jobb.
Sikre brede trygde- og sosialforsikringsordninger som baserer seg på tidligere
opptjening i jobb, aktiviserer og motiverer den enkelte, og bidra til legitimitet
ved nok kontroll.
14. Et anstendig, godt organisert arbeidsliv
Gjennom utvidelsen av EU i 2004 står arbeidslivspilaren i den nordiske modellen
nå under press. Arbeidsinnvandring gir positive bidrag til økonomi og samfunn.
Samtidig drar det med seg økt risiko for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet,
som kan spre seg til seriøse virksomheter og deres arbeidstakere. Problemet er ikke
arbeidstakerne, men arbeidsgivere som bedriver sosial dumping. Vi vil forsvare
ordentlige arbeidsvilkår og likebehandlingsprinsippet for alle arbeidstakere. Dette
er en hjørnesten i den nordiske modellen. Man skal ikke stå med lua i handa.
Drivkreftene for arbeidsinnvandring vil være sterke også framover. Det innebærer
en fare for at nordiske arbeidsvilkår undergraves. Situasjonen krever samarbeid
mellom arbeidsgiverorganisasjonene, arbeidstakerorganisasjonene og myndigheter
om handling. Deler av privat tjenesteyting kan stå særlig utsatt til, blant annet fordi
organisasjonsgraden her kan være særlig lav, men ingen del av arbeidslivet kan være
sikre på å unngå en svekkelse av gode arbeidsvilkår. Vi må se på redusert
organisasjonsgrad i arbeidslivet også som et samfunnsproblem.
Den videre politiske utviklingen i EU kan påvirke hvor store utfordringene blir.
Presset for mer ulikhet i våre arbeidsmarkeder kommer også internt, fra deler av den
nordiske arbeidsgiversiden og borgerlige partier. Et arbeidsliv preget av faste
ansettelser uten for stor bruk av bemanningsforetak og falske enkeltmannsforetak, er
viktig i seg selv, men er dessuten et hinder mot at useriøse aktører får fotfeste.
I arbeidsmarkedets randsoner kan man også se konturene av en
ny multietnisk underklasse som arbeider under helt andre forhold
enn de man tradisjonelt har forbundet med den nordiske
arbeidslivsmodellen. (…) De senere år har andelen fagorganiserte
i privat sektor vært synkende.
NordMod2030: Sluttrapport.
24
BOKS 1 Viktige elementer i et velorganisert arbeidsliv
• Tilstrekkelig høy organisasjonsgrad og effektive og ansvarlige
organisasjoner, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.
• Et offentlig regelverk og avtaleverk mellom arbeidslivets parter som
etterleves, og som i sum sikrer både et anstendig og produktivt arbeids-
og næringsliv og en god maktbalanse ute på arbeidsplassene.
• Et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet om å løse konflikter,
nasjonalt som lokalt og på arbeidsplassene ("konfliktpartnerskap").
• Nok "trepartssamarbeid" mellom partene og offentlige myndigheter om
arbeidslivsspørsmål til å sikre effektiv og samordnet regulering.
• Rammer om lønnsdannelsen slik at lønn og eierinntekter utvikler seg
balansert og rettferdig, og forsvarlig i forhold til produktiviteten, og slik
bidrar til å sikre høy sysselsetting.
• En løpende innsats for å sikre lavtlønnede en rettferdig del av
verdiskapingen. Dette motiverer også til økt produktivitet.
VI VISER TIL AT:
Et åpent og utvidet europeisk arbeidsmarked skaper helt nye rammer for de
nordiske arbeidsmarkedene.
Det er en nordisk hovedutfordring å unngå todelte arbeidsmarkeder med et stort
omfang arbeidende fattige i lavproduktive jobber.
Et godt organisert arbeidsliv bidrar til et effektivt næringsliv.
VI VIL:
Ta et krafttak for å øke organisasjonsgraden i arbeidslivet, både på arbeidstaker-
og arbeidsgiversiden, og særlig blant ungdom.
Få på plass helhetlige strategier mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i alle
nordiske land, og herunder sikre et robust nok gulv for de laveste lønningene.
Vurdere strammere krav og bedre opplæring i språk for å unngå ulykker og
uførhet som følge av arbeidsinnvandring.
Sikre at faste ansettelser direkte i virksomhetene er den klare normen i de
nordiske arbeidsmarkedene.
25
15. Læring for alle – hele livet
Sosialdemokratiet har alltid satset på å øke realkompetansen til hele befolkningen.
Det har vært en nødvendig og vellykket strategi. Det er ingen vei utenom bred
innsats i kunnskap og kompetanse hvis vi ønsker å nå våre mål om en både effektiv
og utjevnende økonomi.
Våre utdanningssystemer har gode, men også varierende og til dels svekkede,
resultater, selv om disse ikke kan måles veldig godt. Samtidig er opplæringen i
voksen alder, og særlig i virksomhetene, omfattende og har gode effekter.
Dette tilsier fortsatt kraftig satsing på kompetanse på alle nivåer, fra barnehage til
universitet og i arbeidslivet. Med teknologisk utvikling kombinert med aldrende
befolkning, er det også behov for nye tak for etter- og videreutdanning i og utenfor
arbeidslivet. Fortsatt styrking av forskningen er nødvendig.
Frafall i skolen og satsing på yrkesfagutdanning er to særskilte utfordringer med
store, langsiktige konsekvenser som må tas bedre tak i mange steder i Norden.
Begge krever en offensiv strategi med et sett av virkemidler, både tilpasset unges
situasjon og behovet for individuell oppfølging og tilbud.
VI VISER TIL AT:
Den nordiske samfunnsmodellen med høyt kostnads- og effektivitetsnivå krever
høy kompetanse i hele befolkningen.
Kompetanse bør opparbeides og tilføres gjennom hele livsløpet.
Den omfattende kompetanseoppbyggingen i virksomhetene i Norden har vært
undervurdert som konkurransefortrinn.
VI VIL:
Sikre god status og gode arbeidsvilkår for lærere og andre arbeidstakere i
undervisningssektoren.
Ha offensive strategier for å motvirke frafall i videregående skole.
Forbedre yrkesfagutdanningen og gjenreise respekten for yrkesfaglige
utdanninger.
I de nordiske modellene er velferds- og utdanningssystemet en
viktig løftestang for sosiale investeringer som har bidratt til
trygghet, tillit og kompetanse til å delta i krevende omstillinger
og sikre næringslivets konkurranseevne.
NordMod2030: Sluttrapport.
26
Videreutvikle kompetanseoppbyggingen i virksomhetene.
Skape større etterspørsel etter lærlinger og fagarbeidere ved at det stilles krav
om lærlinger ved offentlige anbud, og at det offentlige selv gjør en innsats for å
utdanne flere lærlinger.
16. På offensiven for velferdstjenestene
Brede, skattebetalte velferdstjenester er en av den nordiske modellens grunnpilarer.
Offentlig betalt velferd har vært nødvendig for å gi alle tilbud om helsetjenester,
omsorg og skole uavhengig av inntekt og lommebok.
Når sosialdemokrater og fagbevegelse krever et stort offentlig ansvar for velferd,
må vi være de første til å sikre tilbud og kvalitet. Det er en stor oppgave, når stadig
flere får penger til private, dyrere løsninger, og vi blir flere eldre.
Vi må ta vare på essensen i vår solidariske velferd. Det betyr også å forstå og
formidle bedre hvorfor ukritisk kommersialisering av velferden kan føre til ulike
tilbud, segregering, kontrollbyråkrati, privat markedsmakt og kostnadspress.
Markeder virker annerledes for velferdstjenester enn for vanlige, private produkter.
Derfor kan kommersielle aktører, profitt og konkurranse om lønnsomme
velferdskunder i tillegg ofte være ineffektivt.
Når samfunnet utvikler seg, må vår felles velferd også utvikles. Velferdstilbudene
må være gode nok til å forsvare de ressurser som kreves. Dessuten ser vi eksempler
på at svekket velferd kan føre til at yrkesaktive må trekke seg ut av arbeidslivet for
å ta omsorgsansvar hjemme.
God velferd i framtida handler også om bedre politisk styringskompetanse.
Innenfor velferdsområdet er det til dels store forskjeller i kvaliteten på tjenestene
mellom kommuner og mellom tjenesteytere. Vi har ikke råd til å gå glipp av
effektivitetsgevinster ved for eksempel bruk av åpne sammenlikninger, kvalifisert
De siste tiårenes erfaringer med markedsliknende
styringsreformer i offentlig tjenesteyting er svært blandet og kan
tilsi at det er besøkelsestid for å utvikle ordninger som i større
grad drar veksler på medarbeidernes faglige kompetanse, skjønn
og brukerkontakt.
NordMod2030: Sluttrapport.
27
"coaching" fra eksterne, private aktører og konkurranseutsetting – der det egner
seg. Og uansett er det behov for økt kompetanse og bedre verktøy når man
vurderer styringen og organiseringen av velferdstjenestene. En
konkurranseutsetting eller privatisering skal ikke brukes til å dumpe lønns- og
arbeidsvilkår.
Et sentralt spørsmål i privatiseringsdebatten er om kvaliteten til samme kostnad
blir bedre, uendret eller verre hvis vi tillater kommersielle selskaper å være tunge
aktører i velferden. Høyresiden spør retorisk om det skulle bety noe for bestemor
om hun får pleie i et kommersielt eller offentlig sykehjem bare kvaliteten er bra.
Men utgangspunktet for deres spørsmål tar jo kvaliteten for gitt.
BOKS 2 Velferdstjenester i utvikling:
Komplekse basistjenester for sårbare brukere
Hva gjør velferdstjenester som helse, omsorg og skole så annerledes enn
vanlige private produkter? Det er særlig kombinasjonen av at:
• De dekker basisbehov. Vi "klarer oss ikke uten" omsorg hvis vi må på
sykehjem. Barn med dårlig skolegang sliter med det hele livet.
• De er ofte komplekse. Velferdstjenester krever spesielt skjønn og høy
kompetanse, og må tilpasses individuelt og personlig. Et godt eksempel
er større sykehusoperasjoner.
• Brukerne er gjerne sårbare. Unge elever, alvorlig syke eller demente
klarer ikke å være " krevende kunder". Pårørende er bare delvis en bra
erstatning.
Den teknologiske utviklingen og brukernes høyere inntekter og
kompetanse skaper spenninger, utfordringer og muligheter for framtidas
velferd.
VI VISER TIL AT:
Velferdstjenestenes spesielle kjennetegn gjør at kommersiell konkurranse og
markeder ofte egner seg langt dårligere enn for vanlige produkter.
Friere brukervalg kan oppnås også med offentlig drevet velferd.
Å sikre gode velferdstjenester som helse, omsorg og skole uten å skape ulikhet
vil være en av våre fremste utfordringer framover, med blant annet flere eldre
og stadig økende privat kjøpekraft.
28
VI VIL:
Være garantist for fortsatt gode, brede, offentlige velferdsordninger i Norden.
Være pådrivere for å fornye den offentlige velferden i lys av store utfordringer
med finansiering og forventninger fra brukerne framover.
Satse mer på teknologi, samarbeid, kompetanse og tillit til de ansatte, slik at vi
får en offensiv brukerorientert kultur i velferden.
Utrede en "velferdsmanual" som kompetanseverktøy og sjekkliste ved vurdering
av organisering, konkurranseutsetting og markedseksponering på enkeltområder.
17. Likestilling – mye gjenstår
Det står overraskende mye igjen før vi har nådd reell likestilling mellom kjønnene,
ikke minst i hjemmet og arbeidslivet og når det gjelder lik tilgang til makt i
næringsliv og samfunn. Ingen mennesker skal behøve å leve sitt liv i frykt for vold,
seksuell mishandling eller sjikane. Medier og reklame svømmer over av stereotype
og undertrykkende bilder, som direkte motarbeider likestillingen.
Selv om den enkelte kvinne og mann har et ansvar i sin hverdag, er det vår
politiske oppgave å se på de strukturelle forholdene i samfunnet. Det gjelder særlig
de rammene som settes for arbeids- og familielivet.
VI VISER TIL AT:
Likestilling mellom kjønnene er kommet langt, men at det likevel står mye
igjen før kvinner har like muligheter som menn.
Arbeidsmarkedet i Norden er fortsatt kjønnsdelt.
Kvinner betales fortsatt lavere lønn for likt arbeid, og har mindre makt i
samfunnet enn menn.
VI VIL:
Sikre likestillingsperspektivet i arbeidslivspolitikken blant annet ved å kjempe
for faste heltidsstillinger.
Som arbeiderbevegelse ta et særlig ansvar for å realisere likelønn.
Insistere på tilgang til gode barnehager av høy kvalitet.
Øke oppmerksomheten på hvordan kjønnsdiskriminerende holdninger kan
dannes i barneårene.
Kjempe mot vold slik at kvinner og menn kan leve uten frykt for vold og
seksuell mishandling.
29
18. Diskriminering rammer
Diskriminering, for eksempel på grunnlag av alder, nedsatt funksjonsevne,
religion, etnisitet, kultur eller seksuell legning, rammer livskvalitet, selvtillit og
muligheter til den eller de som diskrimineres. Det går også ut over næringsliv og
økonomi, for eksempel når dyktige mennesker fra minoriteter må ta til takke med
en jobb langt under deres kvalifikasjoner. Et slikt samfunn ønsker vi ikke. Man
skal være skipper i eget liv.
Vi kan aldri ta bort det individuelle ansvaret fra dem som diskriminerer, i ord eller
gjerning. Det er likevel nødvendig å forstå bedre hva som er driverne bak;
samspillet mellom mer individuelle årsaker og strukturelle forhold som samfunnet
og politikken kan påvirke mer direkte.
VI VISER TIL AT:
Innsatsen mot diskriminering er kommet for kort i Norden.
Som for kjønnsdiskriminering, er de strukturelle rammene for arbeids- og
familielivet, samt holdningsarbeidet, viktige innsatsområder.
VI VIL:
Avvise og motvirke enhver diskriminering og rasisme.
Bidra til å utvikle og spre kunnskap om årsaker til og virkninger av
diskriminering, for slik å bekjempe den.
Motvirke diskriminering i våre egne organisasjoner.
19. Ny teknologi – løsning og problem
Teknologien, ikke minst bio- og kommunikasjonsteknologien, utvikler seg med
stormskritt. Konsekvensene for samfunn og dagligliv kan lett undervurderes. Nye
muligheter innenfor utdanning, helse og produksjon åpner seg månedlig. Brukt rett,
er ny teknologi nøkkelen til løsningen av store samfunnsproblemer.
Mange av oss har nok lenge tenkt på mobiltelefonene og internett som en nærmest
udelt positiv opplevelse.
Digitaliseringen har gjort verden mindre og revolusjonert måtene vi
arbeider og kommuniserer på, både på jobben og i fritiden.
NordMod2030: Sluttrapport.
30
Nå ser vi tydelig at bildet ikke er så enkelt. Ny kommunikasjonsteknologi blir så
gjennomtrengende at den også blir spydspiss for en lang rekke negative innflytelser.
Det er nok å nevne økonomisk kriminalitet, terror, netthets, overvåking og trusler mot
ytringsfriheten og personvernet. Og ny bioteknologi gir muligheter som til dels ligger
på og over grensen for hva som er etisk forsvarlig.
VI VISER TIL AT:
Ny teknologi, som bio- og kommunikasjonsteknologi, gir store muligheter i alle
deler av samfunnet.
Ny kommunikasjonsteknologi er blitt så gjennomtrengende at den også kan
bety store utfordringer for enkeltmennesker, virksomheter og samfunnet.
Norden ligger langt framme i å ta ny teknologi i bruk.
VI VIL:
Stimulere til å ta i bruk ny teknologi i alle deler av de nordiske samfunnene, og
slik kunne løse mange problemer og øke velferden.
Ta de negative sidene ved ny kommunikasjonsteknologi på alvor, enten vi snakker om
et menneskeretts-, arbeidstaker-, forbruker-, virksomhets- eller samfunnsperspektiv.
Vurdere om det er behov for nye institusjoner og strategier for å sikre en
forsvarlig og god bruk av blant annet bio- og kommunikasjonsteknologi.
20. Norden i Europa og det globale ansvaret
Verden, og ikke minst Europa, kommer nærmere Norden. De av våre land som er
EU-medlemmer – Danmark, Finland og Sverige – merker dette sterkest, men også
Island og Norge som EØS-land berøres mer.
De nordiske landenes har av historiske, geografiske og strategiske årsaker både
sammenfall og ulikheter i utenrikspolitikken. Holdningene til mange internasjonale
spørsmål er lik, mens de skiller lag når det gjelder medlemskap i NATO, hvor
Finland og Sverige ikke er medlemmer. Samarbeid om saker med felles interesse
gir større mulighet for gjennomslag. Satsingen på Nordområdene de seinere årene
er et eksempel på dette.
EU påvirker Norden i et bredt spekter av saker. Den nordiske modellen har
gjennom de nordiske landenes innsats i Brussel fått en stemme inn i EU, og denne
bør videreutvikles.
Utviklingen i Europa, og på grunn av sin størrelse og utvikling ikke minst Tyskland,
utfordrer den nordiske modellen på flere områder, og særlig når det gjelder å sikre et
anstendig og godt organisert arbeidsliv. Dette krever nye initiativer overfor EU.
31
Arbeiderbevegelsen har alltid tatt et internasjonalt ansvar, blant annet gjennom å styrke
bistanden til utviklingsland. Denne innsatsen trengs fortsatt. Det er viktig å bygge opp
under forståelsen av at god utvikling krever kompetente og seriøse institusjoner, og at
medbestemmelse, likestilling og fordelingsvirkninger må tas nok hensyn til. Nordens
utvikling med utjevning kan fortsatt inspirere andre land.
VI VISER TIL AT:
Utviklingen i Europa, økonomisk, sosialt og politisk, påvirker Norden sterkere.
Norden, og de nordiske sosialdemokratiske partiene og LO-ene, må styrke sin
kompetanse og innsats på den europeiske politiske arenaen.
Innsats for en mer rettferdig verden følger av de sosialdemokratiske verdiene.
VI VIL:
Styrke vårt partipolitiske samarbeid i Norden, Europa og globalt.
Styrke det faglig-politiske samarbeidet mellom de sosialdemokratiske partiene
og fagbevegelsen om europeiske spørsmål, også ved å utnytte fortrinnene
gjennom internasjonale faglige organisasjoner som Den europeiske faglige
samorganisasjon (DEFS/EFS).
Utvikle felles initiativ overfor EU og Nordisk råd om hvordan vi bedre kan
sikre et organisert arbeidsmarked i Europa uten sosial dumping og uanstendige
arbeidsvilkår.
Arbeide for å øke kunnskapen om den nordiske modellen internasjonalt.
Videreføre en høy innsats i internasjonal bistand.
Sørmarka, 1 mil sørøst for Oslo
32
POLITISK KAPASITET OG LEDERSKAP
Utviklingen krever hurtigere politiske beslutninger, samtidig som de kan bli mer
vidtrekkende. Dette setter høyere krav til de politiske ressursene i samfunnet,
særlig når det gjelder å sikre langsiktig og helhetlig politikk.
Vi ser derfor behov for økt politisk kapasitet i alle ledd i arbeiderbevegelsen. I
tillegg til organisasjonsbygging handler dette om skolering av våre tillitsvalgte.
Grunnlaget for å utvikle god politikk påvirkes av medievirkeligheten. Det er et
samfunnsproblem dersom ressursene i media til seriøs, kritisk journalistikk
reduseres, slik at den politiske debatten blir tabloidisert. Politikerne bør unngå
en for strategisk og «spin»-preget kommunikasjon som kan svekke tilliten.
Den sterke veksten i sosiale medier påvirker den politiske debatten. Økt politisk
engasjement og nye uttrykksmuligheter for mange mennesker er svært positivt. Vi
ser samtidig netthets, og at sterke følelser kan settes i sving på villedende
faktagrunnlag, for eksempel i lukkede kommunikasjonsgrupper. Med sosiale
medier vil folkemeningen raskere kunne skifte.
Utviklingen framover vil sette ytterligere krav til trygg og tydelig politisk ledelse,
med støtte fra aktive og godt skolerte tillitsvalgte og en best mulig offentlig
debattkultur. Politikken snekrer dansegulvet, så du kan danse.
VI VISER TIL AT:
Globaliseringen, moderne kommunikasjonsteknologi og endret
medievirkelighet påvirker rammene for å lage politikk.
Når mange andre land legger mindre vekt på politisk styring og omfordeling,
blir passiv politikk lett høyreorientert politikk.
Det settes økende krav til politiske og faglige ledere, blant annet for å unngå at
dag-til-dag-problemer svekker langsiktig politikkutvikling.
VI VIL:
Styrke den politiske kapasiteten i arbeiderbevegelsen, særlig for å dra nytte av
og motvirke ulempene ved den globaliserte økonomien.
Etablere Nordenskolen, en ny, nordisk faglig-politisk skoleringsinnsats i regi av
SAMAK.
Styrke samarbeidet i SAMAK ytterligere for å stimulere til overordnet
politikkutvikling og mer bruk av nordiske erfaringer, blant annet gjennom et økt
samarbeid med arbeiderbevegelsens tankesmier.
33
ARBEIDERBEVEGELSEN I GRØNN
RETNING
Klimautfordringen er vår tids største utfordring. Det er en utfordring vi står overfor
sammen, og som vi må løse i fellesskap.
Vi vil i denne erklæringen ta et politisk steg mot å være en grønnere nordisk
arbeiderbevegelse. Dette viderefører et årelangt engasjement for klima og miljø, er
i tråd med våre verdier og signaliserer at arbeiderbevegelsen vil styre Norden etter
morgendagens kart. SAMAK lanserte "10 punkter for bedre klima" forut for
toppmøtet om klima i København i 2009.
Hva betyr det i praksis?
Det betyr å styrke og inkludere det grønne perspektivet ytterligere i vår løpende
politikk i årene som kommer.
Det betyr å bruke klima og miljø som en overordnet og gjennomgripende
tilnærming til samfunnsliv og politikk, og som en viktig forståelsesramme for
menneskers behov i framtidas Norden.
Vårt grønne perspektiv vil være bredt. Det handler om godt miljø og gode
levekår lokalt, nasjonalt og globalt, på kort og lang sikt. I dette ligger innsatsen
for å redde det globale klimaet, men også innsatsen for gode lokal- og
arbeidsmiljøer, likere livsmuligheter og likestilling.
Vi vil videreføre vår politiske metode å prioritere langsiktig politisk arbeid
heller enn populistiske utspill.
Det vil ikke bety å alltid foreslå flest såkalte grønne virkemidler, hvis andre
hensyn, som arbeidsplasser i utkantstrøk, skyves til side. På lang sikt skal det
være samsvar mellom for eksempel næringslivets konkurranseevne og god
klima- og miljøpolitikk. Når det er motstridende hensyn, må konklusjonen
trekkes i den enkelte sak.
Med kombinasjonen av et klart rødt og et tydeligere grønt perspektiv, som
inkluderer vårt syn på maktforholdene i samfunnet, vil de nordiske
sosialdemokratiske partiene skille seg ut fra rene miljøpartier.
Ved en slik markering vil vi styrke det sosialdemokratiske perspektivet. Vi skal
forbedre vår maktanalyse, og fortsette kampen for politisk styring i en
markedspreget, globalisert verden. Og motsatt: Uten et sosialdemokratisk og
maktkritisk perspektiv på klima- og miljøutfordringene, vil de ikke kunne løses.
Det är dags at lyfta blicken.
Denne politiske erklæringen ble vedtatt av SAMAKs 24. arbeiderkongress 12. november 2014
på Sørmarka utenfor Oslo, Norge.
