Upload
others
View
5
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
1
Steinar Krokstad
Steinar Krokstad
Førsteamanuensis dr. med.
HUNT forskningssenter
Institutt for samfunnsmedisin
Sosial ulikhet i helse
Utfordringer
Sosial ulikhet i helse
“Miniseminar” – torsdag 19. september 2013 kl 10.15 – 14.45
PBL-huset, inngang Konrad Klausens vei 6, Bodø
2
Steinar Krokstad
3
Steinar Krokstad
Thesis:
Socioeconomic
inequalities
in health and disability Social epidemiology in the Nord-
Trøndelag Health Study (HUNT),
Norway
4
Steinar Krokstad
Sosial lagdeling – umoderne greier
5
Steinar Krokstad
Helse
gradient
Sosial lagdeling – fortsatt viktig
6
Steinar Krokstad
Nord-Trøndelag fylke
HUNT
Norge
HUNT forskningssenter
Verdal
Helseundersøkels
en i Nord-
Trøndelag HUNT
7
Steinar Krokstad
Sosial epidemiologi
• Sosioøkonomisk status
• Diskriminering
• Inntektsulikheter
• Arbeidsforhold
• Arbeidsløshet
• Sosiale nettverk
• ”Helseadferd”
• Sosial kapital
• Økologiske forhold
Helse
8
Steinar Krokstad
Helseforskjeller i Nord-Trøndelag
Dårlig helse
Menn 26 - 69 år
0
10
20
30
I II III IV V+VI VII
Sosial klasse
Fo
rek
om
st
HUNT I
HUNT II
Krokstad S, Westin S. Scand J Publ Health 2002.
9
Steinar Krokstad
Helseforskjeller i Nord-
Trøndelag Kronisk sykdom
Menn 25 - 69 år
0
10
20
30
40
I II III IV V+VI VII
Sosial klasse
Fo
rek
om
st
HUNT I
HUNT II
10
Steinar Krokstad
Helseforskjeller i Nord-Trøndelag
0
10
20
30
HUNT I, kvinner
Fo
reko
mst
(%)
0
10
20
30
HUNT II, kvinner
0
10
20
30
Lav Høy
Fo
reko
mst
(%)
0
10
20
30
Lav Høy
Utdanning
HUNT I, menn HUNT II, menn
Dårlig helse
Kronisk sykdom
Spesifikke sykdommer
Krokstad S, Kunst A, Westin S.
JECH 2002.
11
Steinar Krokstad
Helseforskjellene i Nord-Trøndelag
Internasjonal sammenligning (RII)
Dårlig helse
0
4
8
12
16
HUNT
I
HUNT
II
NET
DEN
SW
EGBT
GBT
USA
USA
Od
ds
Ra
tio
Men
Women
12
Steinar Krokstad
Dødelighet, utdanning
13
Steinar Krokstad
Dødelighet, hjerte- karsykdommer,
utdanning
14
Steinar Krokstad
Dødelighet, kreft, utdanning
15
Steinar Krokstad
16
Steinar Krokstad
17
Steinar Krokstad
Helseforskjellenes årsaker
• Naturlig biologisk variasjon
• Frivillig valgt helseskadelig adferd (eks. sport)
• Forbigående bedre helse i en gruppe i forhold til en annen i perioder
med bedring i helsen i befolkningen (så lenge andre grupper rimelig
raskt kan ta igjen forsprangert)
• Helseskadelig adferd hvor det frie valg er begrenset
• Eksposisjon for helseskadelige, stressende leve- og arbeidsforhold
• Inadekvat tilgang til helse- og sosiale tjenester
• Naturlig seleksjon eller helse-relatert sosial mobilitet inkludert
tendensen for syke til å falle i sosioøkonomisk status og bli
uførepensjonert
Whitehead, WHO
18
Steinar Krokstad
Årsaker til helseforskjeller
Adler og Ostrove, 1999
Sosio-
økonomisk
status
Yrke
Utdanning
Inntekt
Muligheter og
begrensninger
Fysisk miljø
Sosialt miljø
Ressurser
Psykologiske
effekter
Følelser
Tenkning/tolkning
Egen verdi
Locus of control
Fysisk
Eksponering Farlige stoffer
Helse
relatert
atferd
Biologisk
respons Immunsystem
Hormonsystem Sirkulatoriske
endringer
Helse
Sykdom
Død
19
Steinar Krokstad
Helserelatert atferd
20
Steinar Krokstad
21
Steinar Krokstad
Frie valg vs strukturelle
begrensninger
• I samfunnsfagene, debatten om det er strukturer eller
frie valg som former menneskelig atferd
• Frie valg (agency) er kapasiteten enkeltpersoner har
til å handle selvstendig og til å ta egne frie valg
• Struktur er de tilbakevendende mønstrene i atferd
de samfunnsmessige ordninger fører til gjennom
rådende begrenser og muligheter
22
Steinar Krokstad
Helserelatert atferd viktigere
• Pga endringer i – Sykdomsmønster (fra infeksjons til livsstilssykdommer)
– Samfunn (autoritetsfall, demokratisering, informasjonsspredning)
– Sosial identitet (klasser bestemmes av (helserelatert) konsum, ikke
eierskap til produksjonsmidlene)
• Helse blir individualisert – Helsevesenet kan ikke løse ditt problem
– Alle har tilstrekkelig informasjon tilgjengelig
– Livsstil blir en sosial markør (livsstil = sosial klasse)
23
Steinar Krokstad
1. Klasse
– Weber, Bourdieu
– Klassespesifikke
normer, verdier,
interesser (tobakk,
idrett, kost, alkohol.. )
– Alder, kjønn
– Sosiale grupper
– Levekår
2. Sosialisering,
erfaringer
– Individer sosialiseres
inn i og erfarer sin
klassetilhørighet som
bakgrunn for senere
valg
24
Steinar Krokstad
3. Livsførsel/smak
– Bestemmes av
sosialisering og
erfaringer (2)
4. Livssjanser
– Muligheter og
begrensninger i livet
– Sannsynlighet for å
bli tilfredsstilt vedr.
interesse og behov
5. Samspillet mellom
(3) og (4) former
habitus, smak,
grunnlaget for å ta
individuelle valg
25
Steinar Krokstad
6. Praksis*
– Intuisjon
– Bevisste valg
7. Helserelatert atferd
– Atferdskomponenter
som har helse-
konsekvenser
8. Livsstil
– Den totale livsstil
26
Steinar Krokstad
*Tenkning, to systemer
27
Steinar Krokstad
Tenkning (to systemer) er
førende for valg
• System 1
– Automatisk
– Raskt
– Ikke viljestyrt
– Ikke anstrengende
– 2x2=?
• System 2
– Komplekse oppgaver
– Vurderinger, for/imot
– Krever konsentrasjon
– Anstrengende
– Overskuddsfenomen
– 24X17=
28
Steinar Krokstad
Høyere sosiale lag vil alltid være i stand til å
omsette sin makt og sine ressurser til bedre helse
Den sosiale
lagdeling:
Forskjeller i
makt og
ressurser
Konsekvens:
Sosial lagdeling
i helse
Multiple mekanismer
for å omsette makt og
ressurser til helse
Den grunnleggende årsak til sosiale
ulikheter i helse
Link & Phelan, 1995)
29
Steinar Krokstad
Eksempler på forhold som skaper
helseforskjeller i Norge
30
Steinar Krokstad
- Arbeidsforhold:
Helseskadelige arbeidsforhold (%) etter utdanning*.
Yrkesaktive menn i alderen 25-66. Levekårsundersøkelsen 2000, SSB
Low Medium High
High/some risk of accidents at work 34 34 13
High risk of ergonomic injuries 24 21 4
Lifts 20kg at least 5times a day 30 22 6
Polluted work environment** 41 37 10
Vibrations from machines etc 29 27 6
Working not usual daytime 31 29 20 *Low education=basic/highschool low (26% of sample), high=college/university (35% of sample).
** Polluted work environment = daily dust or smoke or metal particles etc.
Forskjeller i fysisk miljø
31
Steinar Krokstad
- Traumatiske livshendelser med risiko for stress: Risiko i løpet av livet (%). Materiale: 380 menn alder 55,
intervjuet i 2001. SSB
Educational level* Lower Higher
Several episodes of unemployment 8 2
Ever lost job involuntarily 16 9
Ever received social assistance 8 3
Ever experienced serious accident 17 7
Ever hospitalised age 40-55 45 32
Out of work when aged 55 16 3
Not married/cohabitant when aged 55 19 10 *Low er=basic,highschool, higher education = college, university
Forskjeller i sosialt miljø
32
Steinar Krokstad
Cavelaars et al. BMJ 2000;320:1102–7
Adferd:
Store
forskjeller
i røyking
i Norge
33
Steinar Krokstad
- Atferd: Røyking minker i omfang, men de sosiale
ulikhetene øker (Lund & Lund 2005)
- Inntektsforskjellene øker:
Gini index for inntekt etter skatt, justert for
husholdsstørrelse
1986 1996 2000
0.210 0.244 0.261
(SSB 2003)
Økende forskjeller i helsedeterminanter
34
Steinar Krokstad
Hva med helsetjenesten og
helsetjenestens rolle?
35
Steinar Krokstad
36
Steinar Krokstad
37
Steinar Krokstad
Forskerlinjestudent Erik Vikum
Sosiale forskjeller i tannhelsetjenester
38
Steinar Krokstad
Hva bestemmer folkehelsa?
• Risikofaktorer for individuell sykdom versus
• Risikofaktorer for sykdom i befolkningen
• Bakgrunnsforhold – Historiske
– Kulturelle
– Politiske
– Økonomiske
• Levekår
• Individuelle effekter, risikofaktorer
39
Steinar Krokstad
Distale og proksimale årsaker
Sykdom Individuell
Sårbarhet
Tilbøyelighet
Sosial og
økonomiske
forhold
Årsaker til insidens
Bakgrunn
Politikk
Historie
Økonomi
Kultur
Distale årsaker Proximale årsaker
40
Steinar Krokstad
Sosiale og økonomiske forhold og helse
Karl Virkow (1821-1902)
”die Politik ist nichts als die Medizin im Grossen”
41
Steinar Krokstad
42
Steinar Krokstad
Utfordringer
43
Steinar Krokstad
Samfunnsutvikling og ulikhet i
helse
Har vi politikerne med oss eller mot oss
i arbeidet?
44
Steinar Krokstad
Blåblå tider?
- hva bringer de med seg?
“The whole ideological and political
spectrum is now so skewed toward
marked solutions that even previously
“social democratic” governments
have moved towards market oriented
policies of varying degrees”
Coburn (Soc Sci Med 2000)
45
Steinar Krokstad
Nyliberalistiske politiske
trender:
• Innføring av markedsprinsipper
• Bedriftsøkonomisk tenkning
• Privatisering av offentlig virksomhet
• Reduksjon i velferdsgoder
46
Steinar Krokstad
Nyliberalistiske politiske trender
Modell for å forstå helse-effekter
Bakgrunnsfaktorer
Historie Politikk Kultur Økonomi
Ny-liberalisme
Inntekts
ulikheter Sosial kapital
Infrastruktur
Levevilkår
Individuell helse
Folkehelse
Individuell
Inntekt
Uføretrygd
Lynch,J. 2000
47
Steinar Krokstad
Markedsliberalisering,
forverring av levekår
og dødelighet
Social factors and increase in mortality in Russia in the
1990s: prospective cohort study
S L Plavinski, S I Plavinskaya, A N Klimov
BMJ 2003;326:1240–2
48
Steinar Krokstad
Nyliberalistiske politiske
trender
Fra velferdssamfunn til veldedighetssamfunn
Manglende forståelse for universelle ordninger
Trygve Hegnar: Hvorfor skal jeg motta barnetrygd?
49
Steinar Krokstad
Nyliberalistiske politiske trender
Grunnleggende
kunnskapsmangel
om helsegradienten.
Troen på at ulikheter
i helse kan håndteres
med sosialhjelp
blant utsatte grupper.
50
Steinar Krokstad
Peter F. Hjort - Sjokkvisjonen for
fremtiden
Hjort PF. Social inequalities in health - an overview with five perspectives.
Norsk Epidemiologi 2002;12:7-9.
51
Steinar Krokstad
52
Steinar Krokstad
Å redusere sosiale ulikheter
Systematisk innsats på alle nivå Nivå
• Individuelt
• Inter-individuelt
• Organisasjons
• Samfunn
• Politisk
Type
• Høy-risiko
• Høy-risiko
• Høy-risiko /
Populasjon • Populasjon
• Populasjon
Ansvar
• Helsetjenesten
• Sosialtjenetsen/ Helsetjenesten
• Organisasjoner
• Kommuner
• Regjering
Tiltak
• Tilbudslikhet
• Resultatlikhet
•Tilbudslikhet
• Resultatlikhet
• Unngå utstøting
• Bevisstgjøring
• Alle sektorer
• Lover, sosial
og øko. politikk
53
Steinar Krokstad
Utfordringer
• Sosiale ulikheter er uunngåelige
• Men hvor store de skal være er påvirkelig (Jfr USA)
• Den nasjonale politikken har størst betydning
• Jo lenger ned i hierarkiet vi jobber, jo mindre effekt
• Fare for at det politiske fokus glipper
• Fare for at fagfolk gir opp, det nytter ikke
• Konsekvenstenkning ved alle tiltak, alltid! – (hvordan vil dette tiltaket påvirke den sosiale gradienten)
• Hvis vi ikke har dette i fokus, vil ulikhetene øke!