FSkolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolenForskning på piloteringen

En gavepakke til ungdomstrinnet?

• 37 ungdomsskoler og skoler med ungdomsskoletrinn, • 22 skoleeiere • 6 lærutdanningsinstitusjoner• Nasjonale sentre

Problemstilling for den kvalitative forskningen på piloteringen

Hvordan kan skolebasert kompetanseutvikling bidra til læring i skolen og i lærerutdanningen?

• Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid (Udir, 2012, s. 5)

• Kulturhistorisk aktivitetsteori: teoretisk rammeverk for den kvalitative studien

7

LUI LUI LUI

Skole Skole Skole Skole Skole Skole Skole Skole Skole

Skoleeiere Skoleeiere Skoleeiere

Samarbeid mellom

Lærerutdannere (LU) skoleeiere, skoleledere, og

nasjonale sentreType, omfang, arena, erfaringer

Ledelse på skolenivåType, omfang, arena, erfaringer

Analyse og drøfting

Bruk av redskaper og artefakter

Type, omfang, arena, erfaringerAnalyse og drøfting

ErfaringsdelingType, omfang, arena, erfaringer

Analyse og drøfting

Samarbeid mellom LU, skoleeiere og skoleledere

Type, omfang, arena, erfaringerAnalyse og drøfting

Samarbeid LU-LU og LU-nasjonale sentre

Type, omfang, arena, erfaringerAnalyse og drøfting

Funn i studien

• Studien viser at redskaper og artefakter blir brukt på ulikt vis og at bruken har varierende betydning:

Eksempler på redskaper og artefakter er kursdager, ulike didaktiske metoder, utprøving av metoder i eget klasserom, skriving av refleksjonsnotater til lærerutdannere, diskusjonsgrupper med tematiske oppgaver, aksjonslæring, ITP-modellen, pedagogisk loppemarked, veiledning via telefon/e-post/Skype, lesson study, grunnlagsdokumentene i satsningen, skolens læringsplattform og lignende IKT-verktøy og Leselos.

• Redskaper og artefakter som er direkte knyttet til lærernes undervisningshverdag oppleves som relevante og nyttige for både den individuelle lærer og for hele skolen

innhold

Bidrag fra tilbydere

prosess

C3

C2

C1 B3

B2

B1

A3

A2A1

• Skoler som har et felles begrepsapparat, har i stor grad internalisert dem gjennom systematisk arbeid med grunnlagsdokumentene.

• Nettressursene er med noen få unntak lite kjent eller anvendt på skolene.

lav bevissthet

Styringsdokumenter

høy bevissthet

C3

C2

C1

B3

B2

B1A3

A2A1

• Redskaper og artefakter som inkorporerer kollegabasert observasjon, erfaringsdeling og refleksjon har blitt opplevd som nyttig ved flere skoler

• Erfaringsdeling: Samarbeid og erfaringsdeling bidrar til at kolleger blir bedre kjent og

tryggere på hverandre Observasjoner med klare fokus fremmer kvaliteten på refleksjonen og

kollegaveiledningen Har positiv betydning at lærerutdannere og andre ressurspersoner

deltar i læreres observasjoner og refleksjoner Har positiv betydning at skoleledere deltar i læreres erfaringsdeling Samarbeid i formelle situasjoner fører til mer uformelt samarbeid Omlegging av timeplanen er en nødvendig forutsetning for å kunne

gjennomføre observasjoner og refleksjoner og erfaringsdeling i den daglige praksisen

Lærer: «bare det å sitte sånn som vi prater nå, så lærer vi mye. Vi har brukt en time. Hvorfor er det ikke rom for sånt noe i skolen?»

vert

Skoleledelse

pådriver og støttespiller

C3C2

C1

B3

B2 B1

A3 A2A1

Skoleeiere

Den ene: • Opprettet en plangruppe med rektorene i pilotskolene og de ansatte i kommunens

undervisningsseksjon

• På skoleeiernivået er det laget en plan for hele kommunen for lokalt arbeid med satsingen

• Valg av satsningsområde er noe skolene burde fått styrt selv

• Viktig å ha fokusområder (større bevissthet for å skjerme oss for sidevinder)

Den andre: • Skoleeier har månedlige møter med representanter for skoleledelsen, og har også vært

tilstede når lærerutdanningsinstitusjon har vært på besøk

• Skoleeier har lest faglitteraturen som har blitt anvendt av tilbyderne (rammeverk, bakgrunnsdokument og andre tekster)

• Er behov for et tett samarbeid mellom lærerutdannere og andre ressurspersoner og ledere og lærere for å kunne utvikle nyttige opplegg som bidrar til utvikling

• Studien viser videre hvor viktig det er at kompetansemiljøene har kunnskap om organisasjonslæring og de valgte temaene, og at de er i stand til å gå i dialog med skolen og skoleeier på en slik måte at det skjer læring i skolen

• Studien vår viser at samarbeid mellom pedagoger og fagdidaktikere blant tilbyderne kan bidra til en felles forståelse av skolebasert kompetanseutvikling og til en utvikling av tilbydernes bidrag i den skolebaserte kompetanseutviklingen

• Lærerutdannere forsker på egen og andre deltakeres praksis i den skolebaserte kompetanseutviklingen

• Erfaringer og forskningsresultater fra den skolebaserte kompetanseutviklingen inkluderes i undervisningen i lærerutdanningen og bidrar til en forskningsbasert lærerutdanning

• Studien viser at kunnskapen må bevisstgjøres og løftes frem og at innhold og prosess er komplementære elementer i skolebasert kompetanseutvikling

Tidsforløp i piloten

internalisering eksternalisering

første semester andre semester