Kompetanseutvikling i grunnskolen 2013-2014 BroAschehoug

Kompetanseutviklingi grunnskolen

2013 / 2014

2

BroAschehoug har sin styrke i:

• Gode samarbeid om utvikling i skolen

• Utviklingsprosesser• Vurdering for læring• Grunnleggende ferdigheter • Lese- skriveopplæring• Klasseledelse

BroAschehoug er opptatt av:

• Praksisnærhet• Rett kursholder på rett plass• Det som fremmer elevers læring• Gode prosesser• Å gi god veiledning• Hyggelig samarbeidsklima• Relasjonsbygging

BroAschehoug ønsker å være ditt kompetansemiljø

Bente PrøyboFagansvarlig – grunnskole

[email protected]: 22 400 360 M: 95 704 706

Vi håper dette kan være et utgangspunkt for en samtale om skoleutvikling på din skole eller i din kommune.

www.broaschehoug.no – 22 40 03 60 / 22 40 03 82 3

1BroAschehoug ønsker å være ditt kompetansemiljøside 4

2Praktisk og relevant ungdomstrinnside 6

3Klasse- og læringsledelseside 9

4Skoleledelseside 15

5Vurderingside 21

6Grunnleggende ferdigheterside 26

7Assistenter i skolenside 32

8SFOside 34

9Minoritetsspråklige elever side 36

10Barn med spesielle behovside 38

11Matematikk side 40

12Engelskside 41

13Fremmedspråkside 45

14Fysisk aktivitetside 46

15Kroppsøvingside 47

16Til personalmøterside 48

17Til foreldremøterside 49

18Studieturside 50

Kontaktside 51

4

Hvilkenkompetanse trenger

eleven for å nåmålene sine

Hvilkenkompetanse trengerlæreren for å møte

elevens behov

Videreutvikle/utdype lærerens

kompetanse

Involvereelevene i nye

læringserfaringer

Hva blekonsekvensen

av våre endredehandlinger forelevens læring

Hva skal vifokusere på i læreres

læring

Vi bistår skolen i å skape endring i egen undervisningspraksis og sette fokus på felles utviklingsmål. Med utgangspunkt i skolens nåværende ståsted, praksis og ønsket målsetning, skreddersyr vi en kompetanseutviklingsplan.

Faglige temaer:• Klasse- og læringsledelse• Læringsmiljø• Vurdering

• Grunnleggende ferdigheter• Læringsstrategier• Skolebasert kompetanseutvikling

på ungdomstrinnet

• Yrkesretting• Skoleledelse• Utvikling av SFO



Suksessfaktorer ved skolebasert kompetanseutvikling:• Kompetansehevingovertid• Brukaveksternekspertise• Engasjementhoslærerne• Utfordringavrådendepraksis• Arbeiditeam/læringsfellesskap• Aktivskoleledelse

Skoleledelsen• Ståstedsanalyse,forventningerog

utviklingsønsker• Ledelseavendringsprosesser• Veiledning,oppfølgingogkvalitetssikring

avlærernesarbeid• Støttetilfagligutvikling• Hvordanskapeinspirasjonogmotivasjon

forendring• Systemerogstruktur• Dokumentasjonogkvalitetssikring• Veienvidere• Veiledningavskoleleder/ledergruppe

Lærere/team• Avklareforventninger,eierskapog

medvirkning• Verdienavsamarbeid• Støttetilfagligutvikling• Veiledningpåteam/trinn• Kommunikasjonsferdigheter• Evalueringavegenundervisning

Plangruppa• Avklareforventningerogutviklingsønsker• Bevissthetrundtlederrollen• Verktøyforåutføreledelse• Støttetilfagligutvikling• Kommunikasjonskompetanse• Hvordansamle,vurdereogdokumentere

elevenesutviklingoglæringsresultat• Veiledningavplangruppa

Vi kan bistå med:

6

Praktisk og relevant ungdomstrinnBroAschehoug tilbyr skolebasert kompetanseutvikling som har fokus på hvordan opplæringen kan gjøres mer aktivitetsbasert og oppleves som relevant for elevene.

LesingElevermåfåopplæringileseforståelseforatdeskalblifunksjonellelesere–påalletrinnogiallefag.Godelesekunnskaperersværtviktigforelevensviderelæringiskolenogarbeidslivet.Etsystematiskarbeidmedlesingogskrivingkanhjelpeelevenetilåreflektereogfåetbedrelæringsutbyttenårdejobbermedfaget.

LESING I ALLE FAG KAN HANDLE OM:

• Lese-oglæringsstrategier• Førlesing,underlesingogetterlesing• Modelleringavlesing• Begrepsutvikling• Valgavtekster• Utviklingavspesifikkeogtydeligemål

forlesing• Godeleselekser

Skriving Utviklingavelevenesskrivekompetanseerenkontinuerligprosesssompågårgjennomheleskoleløpet,ogsåpåungdomstrinnet.Ensystematiskopplæringiskrivingkanhjelpeelevenetilåreflektereoveregenlæringogtilåfåetbedrelæringsutbyttenårdejobbermedfaget.Allelærereharansvarforskriveopplæringenisinefag.

• Åskrive-forålære• Åskrive-iulikesjangere• Modelltekster• Skrivestrategier• Oppbyggingavtekst,strukturog

avsnitt• Vurderingforlæringiskriving

− tilbakemeldingogframovermelding− egenvurderingogkameratvurdering

SKRIVING I ALLE FAG KAN HANDLE OM:

RegningDennegrunnleggendeferdighetenskalintegreresiallefag,menpåfagenesegnepremisser.ViknytterregningtilKunnskapsløftetsgrunnleggendeferdigheter,ogtilregningiandrefagennmatematikk.Ethovedmålerågilærereiallefag øktkompetansetilågjennomføreenmerpraktisk,relevantogvariertopplæring.

• Hvaergrunnleggendeferdigheteriregning

• Hvordankommerregninginnikompetansemåleneforfagene

• Praktiskeeksemplerpålæringsaktiviteter

• Hvilkelæringsmulighetergirdetåarbeidepraktisk

REGNING I ALLE FAG KAN HANDLE OM:


Læreren:Jeg vet hva eleven kan

Jeg vet hva eleven skal læreJeg vet hvordan eleven

lærer best

Eleven:Jeg vet hva jeg kan

Jeg vet hva jeg skal læreJeg vet hvordan jeg

lærer best

KlasseledelseEtsystematiskarbeidmedklasseledelse,variasjonimetodevalgoglæringsstrategiervilkunneøkeelevenesmestringsfølelseogmotivasjon.

VIKTIGE ELEMENTER I GOD KLASSELEDELSE:

• Praktiskogaktivitetsbasertlæringiallefag• Utviklingavpositiveogstøttenderelasjoner• Motivasjon,mestringogtilpassetopplæring• Læringsstrategier• Utviklingavetgodtlæringsmiljøog

læringsfellesskap• Struktur,reglerogrutiner• Tverrfagligorganiseringogtilrettelegging

Vurdering for læringMåleterenvurderingspraksissomfremmerlæringogsomergrunnlagfortilpassetopplæring.Læringsmål,vurderingskriterierogkjennetegnpåmåloppnåelsekanhjelpeelevenetilåforståhvasomerforventetavdem,hvadekanoghvadetrengeråøvepå.Detkanogsåværetilgodstøtteforeleveniarbeidetmedegenvurdering.

SENTRALE PRINSIPPER I VURDERING FOR LÆRING ER AT ELEVER LÆRER BEDRE HVIS DE:

• Forstårhvadeskallæreoghvasomerforventetavdem

• Fårtilbakemeldingersomfortellerdemomkvalitetenpåarbeidetellerprestasjonen

• Fårrådomhvordandekanforbedreseg• Erinvolvertiegetlæringsarbeidvedblant

annetåvurdereegetarbeidogutvikling

Praktiske, varierte og relevante undervisningsopplegg i fagVikanogsåtilbypraktiske,varierteogrelevanteundervisningsoppleggienkeltefag.Detteerundervisningsoppleggutvikletavdyktigelæreresomunderviserifaget.

Praktisk og relevant ungdomstrinn

8

Vi kunne jo kanskje hatt et bilde på hele denne siden.

Evt begynne neste tekst her

Klasse- og læringsledelse

3


Klasse- og læringsledelseGod undervisning Internasjonaleundersøkelserhardesisteåreneskaptstørrefokuspåhvordanskolenskalkunneløftealleeleveropppåethøyerefaglignivå.Foråklaredette,måkvalitetenpåundervisningenstyrkesoglæringstrykketøkes.Menhvaergodundervisning?Pådettekursetservipåhvordanlærerenkanomsettevitenomgodundervisningtilpraksisiklasserommet.

Relasjonell kompetanse • Åkjennesineelever• Anerkjennendekommunikasjonogsamhandling• Deulikelæringssamtalene

Klasseledelse • Hvordanskapeentydeligogeffektivstrukturpåundervisningen• Hvordantilretteleggeforogledegodelæringsprosesser• Mangfoldimetodevalg,organiseringsmåterogarbeidsformer

Underveisvurdering • Regelmessigbrukavtilbakemelding• Sammenhengmellommål,innholdogarbeidsmåter• Klareforventningertilelevenesprestasjonerogkontrollavdisse

Utfordrende atferd i skolen Kursettarforsegulikeformerforproblematferdiskolenoghvordanvikanforståhvordanslikevanskeroppstårogutviklerseg.Gjennomdagengisdetogsåenbeskrivelseavhvilketiltaksomernødvendigeforåkunneavhjelpeogforebyggedenneproblematferden.

• Ulikeformerforproblematferdogårsakertilatbarnutviklerslikevansker• Betydningenavgoderelasjoneriarbeidetmedbarnsomutfordrersineomgivelser• Forebyggendestrategieriskolen• Bevisstbrukavpositivoppmerksomhetogeffektivebeskjeder• Hvordanhåndtereutfordrendeatferdgjennomåværeentydeligogforutsigbarvoksen• Hvordanplanleggeoggjennomføremålrettedetiltak

23

KURSINNHOLD

KURSINNHOLD


10

Læringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelseKursettarforseglæringsmiljøetsbetydningforeleverslæringogatferdpåskolen,ogvilgienrekkekonkreteverktøytilhvordanblientydeligerelæreriklasserommet.Kursholdergirgoderådomhvordanjobbemålrettetogsystematiskforåetablereogvedlikeholdeetpositivtlæringsmiljøiklassen.Detvilværeetfokuspåpraktiskeeksemplersomviserhvordanlærerealene,ogilærerteam,kanarbeidemedutviklingavetgodtlæringsmiljø.

• Kjennetegnvedgodelæringsmiljøer• Goderelasjonerogpositivkommunikasjon• Hvordanværetydeligogstøttendeiformidlingenavforventningertilelevgruppen• Håndteringavproblematferd–praktisketiltaklærerenkanigangsettedersomhunmøter

problemerogmisterkontrollen• Brukavregler,rutinerogeffektivebeskjederforåstøtteeleveneiåtagodevalg• Hvordanmotivereelevertilfagligogsosialinnsats• Korrigering-hvagjørvinårelevertardårligevalg• Motivasjonogselvreguleringhoselevene

Tilpasset opplæringDeindividuelleforskjellenehoseleveneogdeulikerammevilkåreneiskolenerblantutfordringenevimøter.Hvordankanviistørregradsedenenkelteogtilretteleggeundervisningenslikatdenmotiverer,utfordreroggireleveneenopplevelseavmestring?

Kursetvilgiulikekonkreteinnfallsvinklerpåtilpassetopplæringigrunnskolen.

• Hvaertilpassetopplæring• Relasjonentileleven–medsineevnerogforutsetninger,talenterogressurser• Ulikerammevilkår–mangemuligheter• Variasjoniarbeidsmåterogmetoder• Læringsstrategier-læreålære• Vurderingsomgrunnlagfortilpassetopplæring

KURSINNHOLD

KURSINNHOLD


3


Læringsstrategier – lære å læreFormåletmeddennekursdageneråskapeforståelseforlæringsstrategienesplassiLK06ogvisehvordandetkanjobbessystematiskmedåutvikleeleveneslæringsstrategier.Kursetvilgilærernekonkreteverktøyiarbeidetmedåskapeselvregulerteeleverogvisehvordanvikanutfordreelevenesvanetenkingrundtstrategibrukogstudievaner.

• Læringsstrategierogmotivasjonforlæring• Læringssamtalensomverktøyforåutvikleeleveneslæringsstrategier• Læringsstrategiersomhjelpforelevenetilåorganisereegetlæringsarbeid,huskebedre,

utdypeogkontrollereegenlæring• Hvordankanviarbeidemedeleveneslikatdeblirbedretilåplanlegge,gjennomføre,og

vurdereegetarbeidogegenfagligutvikling• Praktiskekonsekvenserogeksemplerpåsystematiske,elevaktivestrategierforåhente

framførkunnskap,bevisstgjøresegmål,utdypeegenbegrepsforståelse,analysereogsystematiserefagstoffogdrøfteogløseproblemer

Den gode timeKursholderpresentererenrekkekonkreteideer,verktøyoghenvisningertilhvordanlærerenipraksiskanstruktureredengodetime.Disseverktøyeneerfundertpånyesteforskning,ogkanbenyttesiallefagogpåalletrinniskolen.Kursdagenvilgilærereninspirasjonogkonkreteverktøysometutgangspunktforåutvikleegenpraksis.

• Hvaerengodtime• Hvilkeforutsetningermåværetilstede• Oppstartavtimen• Underveisitimen• Avslutningavtimen• Klasseledelseogvurdering

KURSINNHOLD

KURSINNHOLD


12

Motivasjon i klasserommet – hvordan jobbe preventivt for å hindre frafall i skolen

Mangeeleveroppleverlitenmestringiskolen.Detvisersegatmangeavdisseeleveneetterhvertdropperutavskolen.Årsakenetildettekanværemangeogsammensatte.Etfellestrekkerlikevelatmangeavdisseeleveneharmangelfullegrunnleggendeferdigheteroglæringsstrategier.Enkelteeleversierogsåatdedroppetutavskolenfordideopplevdelæringsmiljøetliteinspirerendeogmotiverende.Etsystematiskarbeidmedklasseledelse,motivasjonoglæringsstrategiervilkunneøkeelevenesmestringsfølelseogminskefrafalletinorskskole.Påkursetvilmanfåpraktiskerådogtipsomhvordanmankanskapeenkulturendringiklasserommet.

• Åopplevemestring• Differensiering• Klasseledelse• Arbeidsforhold• Praksisnærundervisning-akseptpåegneinteresser• Motivasjon• Vurderingogtilbakemelding• Læringsstrategier:Hvorervi–hvorskalvi–hvordanskalvikommedit?• Læringsstiler• Kommunikasjon• Tid,strukturogorganisering• Skoleledersrolle• Praktiskeundervisningsopplegg

KURSINNHOLD


3


Læring gjennom fysisk aktivitetFysiskaktivitetkanstyrkebådemotivasjonoggledevedågåpåskolen.Internasjonaleundersøkelserharpåvisthvoravgjørendefysiskaktiviteterforåstyrkeeleversevnetilålære.Menhvordankanvitrekkefysiskaktivitetogbevegelseinniundervisningenipraksis?Kursetsetterfokuspåinnovativundervisningogereninspirasjontilhvordanmansomlæreroglederkantainnfysiskaktivitetsometgjennomgåendeelementiskolen.Fokusvilværepåhvaeleveneskallæreoghvordan.Læringsmålogevalueringvilderforværeviktigearbeidsredskaper.

Kursetvilværeenaktivblandingavpraktiskeeksempler,fagligkunnskap,inspirasjonogkonkreteeksempler,somdirektekanimplementeresidenenkelteklasse.

Læringsmål og evaluering• Konkreteverktøyertilarbeidetmedlæringsstrategieroglæringsmål• Hvordansikrerviatelevenelærerdetdeskal?Konkreteeksemplerpålæringsevalueringog

brukavlæringsmål• Leker,øvelserogmetoderFysisk aktivitet• Hvavetviomfysiskaktivitetoglæring• Hvordankanfysiskaktivitettenkesinnitimeneogeleveneshverdag• «Hvagjørjegnårjegikkeerutdannetkroppsøvingslærerlærer»Skolens muligheter• Hvakangjøresmedfåøkonomiskemidler• Styrkdenrødetrådiundervisningenogskolen

KURSINNHOLD


14

Klasseledelse og vurdering – to sider av samme sak

Godklasseledelseoggodvurderingspraksishengernøyesammen.Beggedelerhandleromåledegodelæringsprosesserdereleveneslæringogutviklingstårisentrum.Godklasseledelseinnebæreråværeentydeligledersometablerergoderelasjonertileleveneogsomskaperetgodtlæringsmiljø.Godvurderingspraksishandleromågielevenetydeligeogspesifikketilbake-ogframovermeldingerogåtilpasseopplæringentilelevenesforutsetningerogbehov.

Læreren som leder av elevenes sosiale læring• Læringavsosialeferdigheter• Etableringogoppfølgingavreglerogrutiner• Utviklingavstrukturerforelevenessosialelæring• Vurderingavelevenessosialekompetanse

Læreren som leder av elevenes faglige læring• Utviklingavlæringsmål,vurderingskriterierogkjennetegnpåmåloppnåelsesomet

hjelpemiddelidendagligeundervisningen• Grunnleggendeferdigheter• Læringsstrategier

Læreren som tilrettelegger av gode lærings- og vurderingssituasjoner• Elevmedvirkning• Deulikelæringssamtalene–desmå,dagligesamtalene,elevsamtalenogforeldresamtalen• Lærerensomveileder

KURSHOLDERE

LeneSkovboHeckmannIngerBergkastetLasseDahlKjetilAndreasHansenHildeSchjervenNicolajTrautnerHaraldØdegaardRuthKristineMoe

GreteSevjeRailaLanghelleAnne-GroSkibenesToreHaugenVibekeHoltskogMagneBergJanHeidel

KURSINNHOLD

Skoleledelse

4


Skoleledelse

Å lykkes som mellomleder Mellomledereunderviserofteselv,ogoppleveratdeterutfordrendeådrivepedagogiskutviklingsarbeiditilleggtilegenundervisningogadministrasjon.

Pådennekursdagenfårdubådeteoretiskeperspektiverogmangepraktisketipspåhvordandukanutøvegodpedagogiskledelsesammenmeddinemedarbeidere.

• Pedagogiskledelseiskolen-hvaerdetegentligoghvakjennetegnergodledelsespraksis• Tidogromforpedagogiskledelse:Åbyggeenutviklings-ogoppfølgingskulturpå

dinskolegjennomresultatoppfølging,veiledning,skolevandringogulikeformerforelevtilbakemeldinger

• Medarbeidersamtalensomdriverforutviklingogledelsepådinskole• Devanskeligesamtalene

4

KURSINNHOLD

Skoleledelse

16

Kommunikasjon – nøkkelen til godt samarbeid– for team, skoler eller ledergrupper

Kommunikasjondreiersegomkunstenåformidle,lytteogreagere-ogåskapegjensidigforståelse,respektogtillit.Innsiktihvordanvioppfattesavandreerennødvendigforutsetningforåkunnekommuniseregodt.Godkommunikasjonerogsåenforutsetningforgodtsamarbeid.

Gjennomkursetfårdublantannetvitehvordandukanværemedpååskapegodtsamarbeidpåarbeidsplassen,oghvordandukankommunisereeffektivtmedandre.

• Hvaergodkommunikasjon• Sammenhengenmellomverbalogikke-verbalkommunikasjon• Internkommunikasjonpåarbeidsplassen• Omtydelighetogtilbakemeldinger• Levereglerforgodtsamarbeid• Omkonflikteroghvordanvikanmøteog«avvæpne»dem

Ledelse av endringsarbeid – hvis det ikke har effekt for elevene - gjør noe annet!

Grunnlagetforlegitimitetogsuksessiendringsprosessereratvistartermedossselvogavklarerhvemervi,hvorvilvioghvorforvilviakkuratdit.Kursholdervisertilegneerfaringerogegetarbeidsomledereavendringsprosessergjennomflereår.

• Hvemerdusomleder–oghvordanønskerduåvære• Hvorvilvi,oghvorforvilviakkuratdit• Føringerogkravfraoverordnetmyndighet• Hvorbefinnerviossidag-ståstedsanalyseogkompetansekartlegging• Hvavilkompetansehevingkosteossitid,arbeidogkroner• Hvabestårmotstandi,oghvordanbehandlerviden• Incitamenterogbelønning.Kvalitetskontrollogveiledning• Hvemvilværemed?Hvembørværemed?Hvemmåværemed?Inspirasjon,motivasjon,

forventningerogkrav.Dedikasjonogforpliktelse.Hvamåtilforatenprosesskanfåfesteietkollegiumogen«lykkelig»utgang

• Leder-ogledelsensrolleiprosessen• Hvordanrotfesteendringene

KURSINNHOLD

KURSINNHOLD

Skoleledelse

4


Et inkluderende læringsmiljø - og skolens arbeid med §9a

Alleeleverharrettpåetgodtpsykososialtmiljøpåskolen(§9a).Etgodtoginkluderendelæringsmiljøbidrartilenpositivlæringogutviklingfordenenkelteelev.Medlæringsmiljøetforståsdefaktoreneiskolensomharinnflytelsepåelevenessosialeogfagligelæring.Dissefaktoreneerihovedsakrelaterttilvennskapogdeltagelseisosialeogfagligefellesskap,relasjonertilmedeleveroglærere,klasseledelse,normerogregler,verdier,forventningertillæringogdetfysiskemiljøetiskolen.

• Hvordandriveetkontinuerligogsystematiskarbeidforåfremmehelse,miljøogtrygghet• Hvordanarbeidemedåskapepositiverelasjonerogenlæringskulturblantbådelærereog

elever• Lærerensevnetilåledeklasserogundervisningsforløp• Involveringavelever• Samarbeidmellomskoleoghjem• Informasjonsplikten• Skoleledelsensrolleogansvar• Hvordanmotivereogledeegetpersonale

SmartBruk – effektiv tidsbruk med digitale verktøy for deg som skolelederKursetvilvisedeghvordandukanbrukeOutlookogOneNote(pedagogiskplanverktøy)forålæredegåbrukeverktøyogtidendamereffektivt.Dettehandlerderfordelvisomholdningerogdelvisomgodeverktøyogrutiner.

• Blimerbevisstegenjobb,egetansvarogegentid• Verktøysomstøtterdinvurderingavegnedagligeprioriteringer• Hvordanklareåtømmeinnboksenhverdag• Hvordanorganiseregodemøter–ogdeleinformasjon• Fellesstrukturerogrutiner-samarbeid

KURSINNHOLD

KURSINNHOLD

Skoleledelse

18

Skolevandring – god skoleledelse forsterker elevenes læring

Mangeledereleteretteretgodtverktøyforbedreåkunnestøtteogfølgeoppsineansatte.Skolevandringeretsliktredskap.Gjennomkorteogsystematiskeobservasjoneriklasserommetfårskolelederinformasjonsomgirgrunnlagfortilbakemeldingerogpedagogiskrefleksjonrundtmuligpraksisforbedringogutvikling.

• Hvorforskolevandring–medutviklingogresultatfokus• Synlighetognærhettilpraksisvirkeligheten• Hvordankommeigang• Godeobservasjonsområderogkjennetegn• Oppfølgingssamtalen-hvordanstøtteogfølgeopplærerne• Hvordangjørvidet–praktiskrammeoggjennomføring

Er det mulig å redusere spesialundervisningen? Vil vi? Kan vi?Mangekommuneroppleveratomfangetavspesialundervisningøker.Bådeskolerogbarnehageroppleverøkttrykkpåågimerspesialundervisning,samtidigsomdettespiseravderestotaleressursramme.Resultatetblirmindrefleksibilitet.Mulighetenetilågitilpassetopplæringminker.Dessutenereffektenavspesialundervisningendokumentertliten.

• Viserpåårsakenetiløkningenispesialundervisningogdrøfterdeulikedriverne.Hvaliggeregentligbak?Kanvigjørenoemeddriverne?

• Vivurdererulikedilemmaerrundtspesialundervisning:− Dersomvidriverenstadigbedreskole,burdeveltalletpåenkeltvedtakgånedistedet

foråøke?− Hvordankanvilevemedatstadigmerressurserbindesoppispesialundervisning,når

vivirkeligtrengertimenetilåstyrkeordinær,tilpassetopplæring?− Hvorforbrukesåmyeressurserpåspesialundervisningnåreffektenvisersegåvære

tvilsom?• Tidligoppdaging,tidliginnsatsogforebygging.Barefineord–ellerenmulighet?Kanvi

gjørenoemedatgutteneiungdomsskolenstikkeravmeddetmeste?• PPTsrolle-pågodtogvondt

Arbeidsformenerdelspresentasjonogdelsdiskusjonutfralokalpraksisoglokaleutfordringer.

MÅLGRUPPE:ledereiskoleogbarnehage,kommunaleledereogansattevedPPT

KURSINNHOLD

KURSINNHOLD

Skoleledelse

4


Konflikthåndtering og kommunikasjonKonfliktererdessverreogsåendelavlivetfordegsomlederpåenskole.Enkonflikterenkollisjonmellominteresser,verdier,handlingerellerretninger.Årsakenetilkonfliktenkanværemangeogsammensatte,menuansetthvakonfliktenhandlerom,erkommunikasjondetviktigstestikkordetforåfinneenløsning.

Dettekursetvilgidegtankevekkere,øktselvinnsiktogpraktiskeverktøytilåmøteutfordringenesomkanoppståirelasjonermellommenneskeriskolehverdagen.

• Sammenhengenmellomverbalogikke-verbalkommunikasjon• Støyfaktorerikommunikasjon• Lyttingogeffektivelytteteknikker• Ulikekonflikttyper• Konflikttrappen–hvordanhindreatkonflikteneskalerer• Denvanskeligesamtalen–hvordanoghvorfor

Effektive møter og effektiv møteledelse Hvorforopplevesmangemøtersombortkastettid?Oftekandetværepågrunnavmanglendestyringellerfacilitering.Hvordankandinemøterblimerstrukturerte,effektiveogmotiverende?

Pådettekursetlærerdueffektfullemetoderogteknikkersomgjørmøtermerfruktbareoghandlingsorienterte.

• Åværeengodmøtelederogfacilitator• Møteforberedelse• Hvaerpådagsorden,klareagendaer• Møteform• Hvordanskapeenhandlingsforpliktelsehosmøtedeltakerne• Oppfølgingavhandlingsforpliktelsen

KURSINNHOLD

KURSINNHOLD

Skoleledelse

20

Tydelig ledelse på SFO– med varme og glimt i øyet!

Dennekursdagengirdegfagligpåfylloganledningtilåreflektererundtegenlederrolle.Duvilfåtipsomenklemetoderogverktøy,somkanværenyttigefordegiarbeidetmedåvidereutvikledineegnelederferdigheter.

Utvikling av egen lederrolle • Hvakjennetegnertydeligogpositivtlederskap• Hvilkentypelederønskerduåvære• Selvledelseogmålforegetlederskap• Profesjonalitetogtrygghetiegenlederrolle

Å fremstå som en trygg og tydelig leder • Gjensidigtillitoglojalitet• Hvordanklareåviseautoritetmedvarme• Ledelsemedhumorogglimtiøyet• Verdienavdendaglige«småpraten»

Kunsten å få frem det beste i medarbeiderne dine • Medarbeidertilpassetogsituasjonsbestemtledelse• Hvordanfåhverenkeltmedarbeidertilåvokseogutvikleseg• Hvordanskapeengodtilbakemeldingskulturpåarbeidsplassen

KURSHOLDERE

HildeSchjervenTorillScharningLundEvaBratvoldVibekeHoltskogPålRiis

LineAunaasJanHeidelKariSkjakerMagneBergSigurdAukland

KURSINNHOLD

Vurdering

5


VurderingBroAschehoug har gjennom flere år samarbeidet tett med skoler og kommuner i hele landet som ønsker å utvikle en bedre vurderingspraksis og en felles vurderingskultur.Vi kan gjennomføre opplæring som enkeltkursdager eller som større utviklingsprosjekter med oppfølging og veiledning.Se mer info på s. 4-5.

Fra A til Å – underveisvurdering i praksisKursdagenviltadegmedfraAtilÅiplanlegging,gjennomføringogoppsummeringavundervisning,oggidegmangegodepraktisketipsogideer.

Planlegging av undervisning – hva elevene skal lære• Frakompetansemåltillæringsmåltilkjennetegnpåmåloppnåelse

Gjennomføring av undervisning• Aktiviseringavelevenesbakgrunnskunnskap• Elevmedvirkning,samtalemedeleveneommålogarbeidsmåter• Lærerensmodelleringogundervisning• Lærerensveiledningogoppfølgingaveleveneslæring• Oppsummeringavlæringsøktaogelevenesegenvurdering• Lekser

Oppsummering av undervisning• Dokumentasjonaveleveneslæring• Evalueringavegenundervisning

5

KURSINNHOLD

Vurdering

22

Vurderingskompetanse og vurderingskulturGrunnkursivurdering.Detteerforskolerogkommunersomikkeharjobbetsåmyeogsystematiskmedvurderingennå.

• Formuleringavmål• Læreplananalyseogkompetansebegrepet–hvaskalvurderes• Formuleringavlæringsmål,vurderingskriterierogkjennetegnpåmåloppnåelse• Frasmåsamtaleriklasserommettilelev-ogforeldresamtalen• Anerkjennendekommunikasjon-relasjonenelev-lærer• Hvakjennetegnerenlæringssamtalesomfremmerlæring• Elevmedvirkning,egenvurderingogkameratvurdering• Sammenhengenmellomløpendeunderveisvurdering,halvårsvurderingogsluttvurdering• Dokumentasjon

De ulike læringssamtaleneIlæringssamtaleneåpnerviforatmuntligetilbakemeldingerblirstøttendeforelevensviderelæring,bådefagligogsosialt.Samtalenleggertilrettefordenaktiveogdeltakendeelevhvorfokuserpåhvaelevenharlært,hvaelevenskallæreoghvordanelevenlærer.

• Relasjonenlærerogelev• Kommunikasjon• Denjevnligedialogen• Oppstart,underveisogvedavslutningavundervisningsforløp• Deplanlagtesamtalene

− veiledningssamtalen− elevsamtalen− utviklingssamtalen/foreldresamtalen− halvårssamtalen

• Samtalensomdokumentasjonavunderveisvurdering

KURSINNHOLD

KURSINNHOLD

Vurdering

5


Elevmedvirkning og egenvurderingÅvurdereegenlæringogfagligeutviklinginnebærerateleveneeristandtilåreflektereoverogvurdereegenmåloppnåelse,ogatdekanseegenlæring,ellermangelpålæring,isammenhengmedvalgavarbeidsmåte.

Elevmedvirkninginnebærerateleveneermedpååformuleremålfordetsomskallæres,atdekanvelgemålsomertilpassetegetnivå,forutsetningeroginteresser,ogatdeharmulighettilåvelgehensiktsmessigearbeidsmåterforånåmålene.

• Praktiskeeksemplerpåegenvurderingogkameratvurdering• Hvordanlærerelevenbest-læringsstrategiersomkanbidratilåøkeeleveneslæringog

bevissthetomegenlæring• Elevsyn,læringssyn,lærerrollenogelevrollen• Etinkluderendelæringsmiljøsomforutsetningforelevmedvirkning,egenvurderingog

kameratvurdering• Elevmedvirkningiplanleggingavlæring-hvordanoghvorforinvolvereeleveneiålage

målforegenlæring• Dokumentasjonaveleveneslæring,fagligeutvikling,medvirkningogegenvurdering

Endret vurderingskultur – en rektors erfaringerPådennekursdagentarkursholderossmed,fraledersståsted,gjennomprosessenmedåskapeerkjennelseihelepersonaletforetendringsarbeid,dermåleteråøkeskolensvurderingskompetanseog-praksis,tilatskolenharnåddetnivå,derkulturenforenendretpraksisogredskaperfordenneeretablert.Hanvisertilpraktiskeeksemplerogerfaringermedprosessen.

• Åledeetendringsarbeid• Endringsdrivereoghvordandetheleerforankretiforskrifter/hvavilvi-hvamåvi• Rammefaktorer/kultur• Strategi/motivasjon• Devoksneogvurderingsarbeidet/beslutningskultur• Elevenogvurderingsarbeidet/foresatte• Kvalitetssikring;vurderingbruktsomendrings-/utviklingsdriver

Kursholderfortellerogsåomsuksessfaktoreroghindringerpåveien,oggireksemplerpåpraktiskeverktøyogresultater,bådepåelev-,lærer-ogledernivå.

KURSINNHOLD

KURSINNHOLD

Vurdering

24

Muntlig eksamen i ungdomsskolen – ny ordningMåletmeddettekurseteråvisehvordandengodeeksamensoppgaven,engodtplanlagteksamenssamtaleogkjennetegnpåmåloppnåelsegjørdetmuligforinternogeksternsensoråvurdereelevenskompetanseifagetpåenrettferdigmåte.Kursholderserogsåpåhvilkekonsekvenserdetteharforundervisningenfremmotmuntligeksamen.

• Hvordanjobbemedmuntligsomgrunnleggendeferdighet,slikatelevenefårtrentoppengodkompetansemedhenblikkpåmuntligeksamen

• Hvaerhensiktsmessigbrukavforberedelsestidnårpresentasjonerikkeskalvektlegges• Dengodeeksamensoppgaven:fagsamtalensommuntligsjangeriallefag• Dengodeeksamenssamtalen:samtaleteknikker,godespørsmålsomfremmerdialogog

brukavtaksonomisktenkningispørsmålsstillingen• Rettferdigvurdering:kjennetegnpåulikgradavmåloppnåelsetildetfagligeinnholdeti

oppgavenogtilsamtalen

Vurdering for læring på 1. og 2. trinnLæreresomjobberpå1.og2.trinnkanoppleveatdeterenutfordringåformidleunderveisvurderingpåenhensiktsmessigmåtetileleversomennåikkeheltharlærtåleseogskrive.Dettekursetgårnærmereinnpåhvordanvikangitilbakemeldingersomeleveneforståroglærerav.Systematiskunderveisvurderingkrevergodmuntligkommunikasjonmedelevene,ogbrukavalternativertilskriftspråket,foreksempelsymbolerogtegn.

• Hvordankommeigangmedvurderingsarbeidet• Hvordanarbeidemedmålogvurderingskriterier• Elevenesegenvurdering• Kameratvurdering• Læringssamtalen• Praktiskorganiseringiskolehverdagen

KURSINNHOLD

KURSINNHOLD

Vurdering

5


Vurdering i kroppsøving – en varm potet! Læreplanenogvurderingsgrunnlagetikroppsøvingerrevidert.Dettekursethjelperkroppsøvingslæreremedtolkingoganalyseavrevidertlæreplanogvurderingsgrunnlag.Vidrøftersentralebegreper,ulikedilemmaerogutfordringerifaget,samtidigsomvivektleggerateleveneskalutvikleenlivslanglysttilåvillebevegeseg.

• Hvordantolkeogbrukelæreplanenforkroppsøvingsfaget• Hvordanforståformåletforfaget,hovedområdeneogbrytenedkompetansemåltil

læringsmålogkjennetegnpåmåloppnåelse• Hvordanforståinnsatsbegrepet• Hvordangieleveneengodunderveisvurderingikroppsøvingsfaget• Hvordanlagegodevurderingssituasjonersomgirgrunnlagforkarakter• Hvordanvelgeaktivitetersomgirelevenelivslanglysttilåvillebevegeseg

Vurdering i fag Dissefagkursenesetterfokuspåhvordanlærerenkanvidereutviklesinvurderingskompetanseinnenfordetenkeltefaget.Viserpåhvordanlærerenkanjobbeforåvisehvordanenvurderingspraksisifagetkanbaserespåprinsipperfravurderingforlæringogintegreresidendagligeundervisning.Måletergjennomfagligfordypningogrefleksjonrundtegenpraksis,åvidereutvikledeltakernesvurderingskompetansetilbedreåkunnestøttelæring,involvereeleveneogøkederesmotivasjonforålære.

Vi kan gjennomføre vurderingskurs i fagene:• fremmedspråk• engelsk• norsk• matematikk• samfunnsfag/RLE• praktisk-estetiskefag• arbeidslivsfag

KURSHOLDERE

RailaLanghelleAnne-GroSkibenesTorgeirFjeldElinFederici

Mette-LiseMichaelsenHildeSchjervenGreteSevjeTrineGustafson

KURSINNHOLD

Grunnleggende ferdigheter

26

Grunnleggende ferdigheterDe grunnleggende ferdighetene får med reviderte læreplaner en ennå mer sentral plass i læringsarbeidet – de skal prioriteres og gis oppmerksomhet i alle fag. Skal vi tilrettelegge for en integrert og kvalitativ god undervisning i grunnleggende ferdigheter vil det kreve en systematisk tilnærming, og en innsats fra alle lærerne.

BroAschehoug kan gjennomføre opplæring i grunnleggende ferdigheter som enkeltkursdager eller som større utviklingsprosjekter med oppfølging og veiledning. Se mer info på s. 4-5.

Lesing i alle fagAllelærere,uavhengigavfagogtrinnoghvilkeførkunnskaperdeharomlesing,kanbrukedetteisinundervisning.

• Førlesing,underlesingogetterlesing• Lesestrategier• Aktiviteterogoppgaverknyttettilarbeidetmedutviklingaveleveneslese-og

læringsstrategier

Vurdering av lesing

• Hvaskalvurderes-lesingiLK06• Utviklingavlæringsmål,vurderingskriterierogkjennetegnpåmåloppnåelseforlesing• Underveisvurderingavlesing• Godeleselekserogleseoppgaver• Elevmedvirkningogegenvurdering

6

KURSINNHOLD

KURSINNHOLD


6


Tidlig innsats i lese- og skriveopplæringenTidliginnsatsilese-ogskriveopplæringenhandleromåkvalitetssikreskolensleseopplæring.Detteinnebæreråetableregodemetoder,effektiveoppfølgingsrutinerogmuligheterforraskhjelptileleversomtrengerdet,entendetteertidligellerunderveisileseopplæringen.

• Lesingsomintegrertestrategierforavkodingogforståelse• Språkligeforutsetninger,avkodingsutviklingoglesevansker• Metodiskrammeogoppgaversomstyrkerelevenesavkoding• Lesetestersomoppfølgingsverktøy• Tilpassedetekstersomforebyggendetiltak• Prinsipperfordynamiskkartlegging,IL-basisogArbeidsprøven• Brukavloggsomverktøyforåstyrkeelevensselvoppfatningogmotivasjon• Leseforståelse-prinsipperogmetoder–integrertiallnorsk-ogfagopplæring

Deterhermuligå«sysammen»temaenetiletkurs,ellerenkursrekkesompasserfordinskoleellerkommune.

Leseforståelse – i arbeid med fagteksterElevermåfåopplæringileseforståelseforatdeskalblifunksjonellelesere–påalletrinnogiallefag.Godelesekunnskaperersværtviktigforelevensviderelæringiskolenogarbeidslivet.Kursetsernærmerepåstrategiersomernødvendigeforåkunneleseogsamtidighuskeogforstå,oghvordaneleveneskalbrukedissestrategieneisittarbeidmedfagtekster.

• Hvordanøkeelevenesleseforståelsevia− aktiveringavforståelsen− organiseringavkunnskap− refleksjonrundtegenlæring

• Hvordandrivesystematiskleseopplæringifagvedåbrukeulikeelementerienfagtekst

AKTUELLE TEMAER FOR KURS

KURSINNHOLD


28

Veiledet lesingVeiledetlesingerenundervisningsmetodesomgireleveneentilpassetogstrukturertleseopplæring.Måletforveiledetlesingeråutvikleelevenesferdigheteriåbrukelesestrategierselvstendigslikatdeklareråmøteoglesenyeteksterogresponderepådemkritisk.Gjennomulikestrategierstøttesogveiledeselevenisinleseutvikling.Detvektleggesatveiledetlesingerensystematiskoggrundigdelavleseopplæringen.Metodenkanbrukesiallefag.

• Veiledetlesingsomdelavenhelhetliglese-ogskriveopplæring• Engrundiginnføringimetodenveiledetlesing• Variertemåteråorganisereundervisningenpåslikatdentilpasseselevgruppen• Konkretetipssomlærerenrasktkantaibrukiegenundervisning

Å lese for å lære på småskoletrinnet- arbeid med faktatekster

Mangeeleversynesdetervanskeligåleseogforståfagteksterilærebøkene.Foråoppøvebedreleseferdighetmåeleveneøkesinlesebevissthetogbedresinkunnskapihvordanmankanleseforålære.Kursholdervilmodellerearbeidmedfagteksterslikatdeltakerneselvfårprøvddisseut.

• Lese-/læringsstrategier• Detrelesefasene• Tankekart• Personligtilnærmingtiltekst• «Kommoden»–kanfrafør,harlært,vilvitemerom• Kolonnenotater

Leseglede og leseforståelse på småskoletrinnet – i arbeid med skjønnlitteraturKursetgjennomgårulikeinnfallsvinklertilteksterforåøkemotivasjonogleseglede.

• Høytlesningmedflereformerforlesestopp• Oppøveleseferdighetvedhjelpavbildebøker,barneromanerogkorttekster• Småskrivingiarbeidetmedalleteksttyper

KURSINNHOLD

KURSINNHOLD

KURSINNHOLD


6


Skriving i alle fagDennekursdagenhandleromskrivingsomgrunnleggendeferdigheterknyttettilkompetansemål,læringsstrategier,sjangerskrivingogundervisningsmetoderiallefag,samttilhvordanbådeelevoglærerkanvurdereelevenskompetanseinnenfordeulikeferdighetene.

• Åkunneskrivesomgrunnleggendeferdighet• Åskrive-forålære• Åskrive-iulikesjangere• Vurderingforlæringiskriving

− tilbakemeldingogframovermelding− egenvurderingogkameratvurdering

Helhetlig lese- og skriveopplæring- med erfaringer fra New Zealand og Australia

LesingFelleslesing(Shared Reading)ogveiledetlesing(Guided Reading),medlærerensomtydeliglesemodell,gireleveneentilpassetogstrukturertleseopplæringhvordebrukerlesestrategierselvstendig,slikatdeklareråmøteoglesenyeteksterogresponderepådemkritisk.

SkrivingModelleringavsjangertrekkitekst,ogveiledetskriving(Guided Writing)ermetodersombenyttespåskoleneiNewZealandogAustralia.Kursetgireninnføringihvordandukanjobbepraktiskmedveiledetlesingogskrivingogtydeligmodelleringavlese-ogskriveferdigheter.

• Betydningenavenhelhetliglese-ogskriveopplæring• Eninnføringimetodenveiledetlesingogfelleslesing• Åvariereorganiseringenavundervisningen-slikatdentilpasseselevgruppen• Åmotivereforskrivegledeogskrivelyst• Åmodellereoggiveiledninginnensjangerkjennetegnogtekstkompetanse

KURSINNHOLD

KURSINNHOLD


30

Lesing og skriving i naturfagEtsystematiskarbeidmedlesingogskrivingkanhjelpeelevenetilåreflektereogfåetbedrelæringsutbyttenårdejobbermedfaget.Itilleggvildettehjelpelærereniågitilpassetopplæringtilelevene.Depraktiskeeksempleneikurseterknyttettilkompetansemåleneinaturfag,menideeneogmetodenekanjusterestilallefagogtrinn.

• Systematiskarbeidmedbegreper• Åskapeleseengasjement• Konkreteaktiviteterknyttettilulikelesestrategier• Skrivingavulikesjangresombeskrivelse,forklaring,rapportogbrosjyre• Digitaleverktøysomkanværemotiverendeogstøttendeforskrive-ogleseprosessen

Regning i alle fagDennegrunnleggendeferdighetenskalintegreresiallefag,menpåfagenesegnepremisser.Herknyttesregningentilgrunnleggendeferdigheter,ogtilregningiandrefagennmatematikk.

• Hvaergrunnleggendeferdigheteriregning• Hvordankommerregninginnikompetansemåleneforfagene• Praktiskeeksemplerpålæringsaktiviteter• Hvilkelæringsmulighetergirdetåarbeidepraktisk

KURSINNHOLD

KURSINNHOLD


6


Muntlige ferdigheter i alle fagFordengrunnleggendeferdigheten«åkunneuttrykkesegmuntlig»harfagplaneneiulikefaglistetoppforskjelligeferdighetereleveneskalkunne.Genereltgjelderdetateleveneblantannetskalkunnelytte,samtale,beskrive,presentere,reflektereogdrøfte.Detteeretansvarforlærereiallefag.

• Muntligsomgrunnleggendeferdighetiallefag• Læringsaktiviteteroglæringsstrategiersomstimulererelevenetilåbrukespråketaktivtog

allsidig• Lytte,samtale,beskrive,presentere,reflektereogdrøfte• Dokumentasjonavmuntligkompetanse• Hvordanfåelevenetilreflekterevedåstille«riktige»spørsmål

Digitale ferdigheter i alle fagSomgrunnleggendeferdighetskaldigitalkompetansebidratilåstyrkeeleverslæring.Skolensoppgaveeråbevisstgjørebarnogungepåhvordandekantaibrukogutnyttedennekunnskapenbestmuligisinlæring–hvordanlæreålæremedbrukavIKT.

Punkteneunderkansettessammentilenkursdagutfrabehovpådenenkelteskole/kommune.

• Hvavildetsiatdigitaleferdighetererengrunnleggendeferdighet• MerintegrertbrukavIKTiundervisningen• Pedagogiskbrukavuliketyperdigitaleverktøy• Eksemplerpåundervisningsoppleggogoppgaversomutviklerelevenesdigitaleferdigheter• Kildebrukogkildekritikk• Hvordanvikanavsløreulovligkopieringogfusk• Sosialemedierogmobbing• BrukavLMS• BrukavOneNoteiegenundervisning• InnføringirammeverketLeap21-etverktøysomgirlærerenmulighettilåvurdereegne

oppgaveroppmotdeferdigheteneelevenetrenger

KURSHOLDERE

BjørgGillebergLøkkenKathrineWeggeMarianneTrettenesElinFedericiVigdisRefsahlElisabethBrun

EvaBratvoldWencheErlienMonaNilsenEvaMereteHornnesTrineGustafson

KURSINNHOLD


Assistenter i skolen

32


Læringsstøttende arbeid for assistenterAssistenteneiskolenharsomoppgaveågibistandtileleveriformavomsorg,fagligstøtteogtrening.Denneformenforbistandvilkunneværeenforutsetningforatelevensskolehverdagskalfungere,ogbidrartilatlærerenfårtidtilåkonsentreresegomdetpedagogiskearbeidet.Assistenterkanikkeerstattelæreren,menerenviktigressursiskolen–medmangeogofteutfordrendeoppgaver.Dettekursetvilgiskoleassistentenestøtteogmotivasjontilsittdagligearbeidpåskolen.

• Hvordanskapegoderelasjonerogværeentydeligvoksen• Gruppeledelse• Hvordanstøtteogmotivereelever• Tilbakemeldingertilelevene• Hvordankanvitilretteleggeforatelvenefårarbeidetpådenmåtendelærerbest–

læringsstrategier• Hvordankanvitilretteleggeforutviklingavgrunnleggendeferdigheteriallefag

LeksehjelpDettekursetereninnføringihvordanvikangigodleksehjelp.Kursetvilinneholdemangeeksemplerfrapraksisogereninspirasjonskildeforviderearbeid.

• Uliketyperlekser–hvaerentypisklekse• Samarbeidassistent-lærer• Ledelseogorganiseringavleksehjelpen

− engodstart− gjennomføring− avslutningogoppsummering

• Reglerogrutiner• Åværeengodveilederogstøtteforelevene• Denaktiveogansvarligeeleven• Samarbeidhjem-skole

7

KURSINNHOLD

KURSINNHOLD


7


Assistentskolen - kompetanseutvikling for assistenter i skole og SFO- 6 samlinger à 3 timer (kl. 13.00-16.00) over ett år

MedAssistentskolenønskerBroAschehougågiengrundigogfagligsolidkompetanseutviklingforassistenter.Assistentskolengjennomføresmedtresamlingerprsemesterogdetleggesvektpåerfaringsdeling,refleksjonoveregenpraksisogatdetfagligeinnholdeterpraksisnærtognyttig.

• Lekoglæringhåndihånd• Elevermedspesiellebehov–faglig

ogsosialt• Åarbeidemedenkelteleverog

eleverigruppe• Relasjonogkommunikasjon• Konflikthåndtering• Voksenrollen• SFOogleksehjelp• Foreldresamarbeid

Mellomsamlingeneoppfordrervideltakernetilå:• skriveenklerefleksjonslogger• dannenettverksgrupperpåegenskoleforrefleksjonogerfaringsdeling

KURSHOLDERE

LineAunaasGreteSevjeHildeSchjerven

TrineGustafsonRailaLanghelle

FAGLIG INNHOLD

SFO

34

SFO

Dette er vi gode på!- kvalitetssikring i SFO

Vårtoppdrageråskapeengodoppvekstarenaforbarn-ogbidratilågidemenlykkeligbarndom.SFOskalværeettrygtoggodtstedåvære,derbarnaharråderettoveregenfritidogkangjøreegneselvstendigevalg.

Personaletskalfremståsomprofesjonelleoghafokuspååutvikleetkvalitativtgodttilbud,somertilpassetbådebarnasogforeldrenesbehov.Viskalværeimøtekommendeogservice-innstilte,utenatdettegårpåtversavhvavimenerergodskolefritid.Deterviktigatvialltidbegrunnerpraksisenvår,ogsynliggjørvåreverdier,fritidspedagogiskeplattformogmål.

Dettekursetgirtipsoggodeverktøytilhvordanjobbesystematiskmedkvalitetssikringsarbeid,oghvordanmarkedsføreogprofilereSFO-tilbudet.

• HvaergodkvalitetiSFO• Hvordanskapeenpositivogaktivoppvekstarena• HvordanframståsomprofesjonelleansatteiSFO• Hvordanutarbeidefellesstandarderforvårtdagligearbeidmedbarna,somsynliggjørvåre

fellesverdierogholdninger• Hvordanbyggevårtegetpositiveomdømme• Hvaerviskikkeliggodepå–hvaervår«x-faktor»• Hvordanleggetilretteforgodkommunikasjonmedforeldreogansatte

Oss kollegaer imellom Dettekursetgirdegogdinekollegaerfagligpåfyll,oginnspilltilegenarbeidsprosessmedåbyggevelfungerendeteamogskapeetarbeidsmiljøderalletrives.Relasjonsbygging,tydeligkommunikasjon,positivinnstillingoggodthumørerviktigeingredienseridettearbeidet.

Derevilfåtipsomenklemetoder,aktiviteterogverktøy,somkanbidratilåstyrketeamfølelsenipersonalgruppen,ogvidereutviklebedriftskulturenpåarbeidsplassen.

• Åværeengodkollegaogenlojalmedarbeider• Kjennetegnpåengodarbeidsplass• Kjørereglerforpersonalsamarbeid• Hvordanvisammenkanbyggeetvelfungerendeteamsomskapergoderesultater• Motivasjonenogentusiasmenipersonalgruppen

8

KURSINNHOLD

KURSINNHOLD

SFO

8


Positiv, trygg og tydelig Dettekursetgirdegmulighetentilåreflektererundtdinegenvoksenrolleoghvasomerviktigåværeoppmerksompånårduskalfremståsomenprofesjonellmedarbeideriskolefritidsordningen.Duvilogsåfåinnblikkihvordandukanjobbebevisstogsystematiskmedåbyggegoderelasjoneribarnegruppen–ogmellombarnogvoksne.

• ForventningerogkravtilenmedarbeideriSFO• Enpositiv,tryggogtydeligvoksenperson• Byggegoderelasjonermedbarnogvoksne• Godledelseavbarnegrupper• Hvaskaltilforatbarnaskaloppfattedegsomenmyndigvoksenperson,somdehørerpå

ogrespekterer• «Enkelmenneskekunnskap»• Godkommunikasjonmedforeldreogforesatte

Seogsåkurset:«TydeligledelsepåSFO–medvarmeogglimtiøyet!»underkapitteletSkoleledelse

KURSHOLDER

LineAunaas

KURSINNHOLD

Minoritetsspråklige elever

36

Minoritetsspråklige elever – hvordan lykkes i norsk skole

Minoritetsspråklige barn og ungdom som kommer til Norge har ofte svært ulik skolebakgrunn fra hjemlandet. I møte med norsk skole møter de mange utfordringer i sin streben etter språklig og faglig mestring. Som lærere har vi behov for oppdatert kunnskap og erfaringer med disse elevene.

Norsk i alle fag! Etpraksisnærtkursmedfokuspåmetoderforhvordanleggetilretteforlæringogmestringsopplevelseriulikefag.Deltakernevilfåmangetipsogideertilframgangsmåteroglæremidlertilarbeidetmedminoritetsspråkligeelever.

Ord og ordinnlæring • HvordanvikanarbeidemedbegrepsutviklingogordforrådMuntlige ferdigheter (lytte, snakke) • MetodisketipstilhvordanflerspråkligeeleverkanutviklesinemuntligeferdigheterSkriftlige ferdigheter (lese og skrive)• MetodisketipstilhvordanflerspråkligeeleverkanutviklesineskriftligeferdigheterTilbakemelding og vurdering • Hvordantreneelevertilegenvurdering• Hvordangigodetilbakemeldingersomfremmerlæring

Ny elev i klassen – med få eller ingen ferdigheter i norskHvordankanmottakstilbudetfornyankomneminoritetsspråkligeeleverivaretaspåbestmuligmåte?Dettekursetpasserforlærereimøtemedminoritetsspråkligeeleversomkommertilskolenmedfå,ellerheltutenførkunnskaperinorsk.Kursholdervilfokuserepåhvordanvikangienstrukturertogtilpassetopplæringinorsk,oghvilkefaktorersommåliggetilgrunnforatenslikopplæringkangis.Kurseterpraksisnært,ogvilgimangekonkreteforslagogmetodisketipsiløpetavkursdagen.

• Oppstartsamtalenogkartlegging• Organisering,rettigheter,enkeltvedtak-særskilt

norskogmuligheter• Samarbeidhjem-skole• Opplæringigrunnleggendenorsk

− deførsteskritteneidetnyespråket:metoder,forslagtilrekkefølgeogframgangsmåte

− begrepsinnlæring• Grunnleggendeferdigheter

9

KURSINNHOLD

KURSINNHOLD

Minoritetsspråklige elever

9


Gi eleven ordet!– elevaktiv læring for minoritetsspråklige elever

Åunderviseminoritetsspråkligeklasserersomåhaheleverdensamletiettklasserom,medetmangfoldavspråk,kulturogreligion.Itilleggerde,somalleelever,enkeltindividermedulikeopplevelserogpersonligheter.Midtimylderetavgleder,sorger,lengselogforventningererdetenlærersomharfåttioppdragåundervisedisseeleveneifag.Hvorskalmanstarteforålykkes?

Gjennomfysiskeøvelser,somf.eks.visualisering,sirkelmetodikkogrollespill,viserkursholderenhvordanelevgruppenifellesskapkankommeframtilordogbegrepersomernødvendigforåuttrykkesinemeninger,følelserogforventninger.Detteergruppebygging,mendetersamtidigopplæringinorskogsamfunnsfag.

Kursholderviserhvordanlærerenkanforankreundervisningenielevenesvirkelighetselvnårtradisjonellekunnskapsknaggermangler.Hunserpåhvordanlærerenkanhjelpeelevenemedåsetteordpådetdesitterinnemed,oghvordandenneanerkjennelsenavelevenesførkunnskapfremmeretgodtlæringsmiljø,tilhørighetoglæringsutbytte.

• Ålæreålevesammen− proaktiveøvelserforåfåetgodtklassemiljøogforebyggekonflikter− gruppebygging− hverenkelteleverviktigogbetydningsfull

• Dialogogleksominnfallsvinkeltillæring− praktiskeøvelsersomviserhvordanmanfårvariertundervisningmed

utgangspunktidialogen

KURSHOLDERE

MonaNilsenGunhildSolem

KURSINNHOLD

Barn med spesielle behov

38

Barn med spesielle behovMålgrupper for disse kursene er lærere, ledere, sosiallærere, rådgivere, assistenter og ansatte i PPT og barnevern.

Skolevegring Skolevegringerenutfordringforbådelæreren,skolenogkommunen.

Hva er skolevegring?• Skolevegring–entidstypiskproblemstilling• Teoretiskeperspektiver• Hvemerskolevegreren• Kommunaleplaner–handlingsplanerogrutinerforsamarbeid• Hvaerskolensoglærerensansvar–oghvaerdetikke• Veientilbaketilskolenogfellesskapet–nårskadenharskjedd• Forebyggendeperspektiver:skolensometstedforfellesskapogtilhørighet

Lærer og relasjonsarbeider• Fellesskap,tilhørighetogmotivasjon• Relasjonskompetanseogtilknytning• Samspillogkommunikasjon• Selvopplevelse–selvfølelseogselvtillit

Veien videre • Åståidilemmaerpåmeningsfullemåter–omåfinnefotfesteimøtemedegneogandres

behovogforventninger• Lærerkollegiet–arenaforrefleksjon,støtteogutvikling

10

KURSINNHOLD

Barn med spesielle behov

10


Barn med angstFryktogangsternormalereaksjonerhosbarn,menhosnoenbarnutviklerredselensegslikatbarnetfårproblemerihverdagen.Somlærerogskoleansatterduenpersonsomkanfangeoppogkanskjehjelpebarnetutavangsten.

• Hvaerangst-uliketyperangst• Personlighetsutviklingenogselvbildet• Årsak–konsekvenser-reaksjonsmønster• Hvaservietteroghvakangjøres• Brukaveksponering(detåbliutsattforangstdriveren)• Veierutavangsten-veierålevemedangst• Angstsirkelen–jobbeseggjennom• Skolevegringogvegringfrafellesskapmedandre• Personligeerfaringer–utdragfrakursholdersegenhistorie

Når barns atferd gjør deg bekymret- atferdsproblematikk i et løsningsorientert perspektiv

Konsentrasjonsproblemer,tristhet,tilbaketrekning,uroogsinnehosbarnastillerstorepedagogiskekravtillæreren.Samtidigsomdennetypenatferdkangigrunntilbekymringforomsorgsituasjonentilbarnet.Hvasierdennebekymringenoss,oghvordanskalvihåndtereden?

• Ulikeformerforatferdsavvik− definisjoner− muligeårsaker− hvordanmøtedissebarnapåengodmåteiskolen

• Ulikeformerforomsorgssvikt− regleneommeldepliktogopplysningspliktforoffentligansatte− innblikkibarnevernetsarbeid

• Kommunikasjonogsamtalermedbarnivanskeligesituasjoner• Foreldresamarbeid• Forebyggendetverrfagligsamarbeid

KURSHOLDERE

SjurLangelandMagneBergThereseRieber-Mohn

KURSINNHOLD

KURSINNHOLDKURSINNHOLD

Se også kurset «Utfordrende

atferd i skolen» på s. 9

Matematikk

40

MatematikkMålgruppe: lærere på ungdomstrinnet

Praktisk matematikk– veien til teoretisk forståelse og en måte å utvikle elevens oppmerksomhetsregister

Praktiskeaktiviteterskalhaenstørreplassifagene.Nårskolenegjørnoepraktisk,ervibevisstpådenteoretiskelæringen?Dettekursetdreiersegomhvordanvikanskapeetlæringsmiljømedfokuspålæringsmåloglæringsressursermerennformler,oppgavemengdeogrettellergaltsvar.Kursettarutgangspunktipraktiskeaktiviteterhvorsluttprodukteterteoretisklæringogtilelevenesulikelæringsstiler.

• Ulikepraktiskelæringsaktiviteter• Teorirundtdetåarbeidepraktisk• Viserpåhvilkelæringsmuligheterdetgiråarbeidepraktisk• Fellervikanhavnei• Fradetkonkrete,viaetbilledliguttrykk,anvendelseogkommunikasjonogvideretildet

generelle,teoretiske,vurderingogrefleksjon

TalentmatematikkDettekurseteraktueltforskolersomønskerågiettilbudtilmotiverteoghøytpresterendeelever.

Kursetshovedmåleråpresenterenoenideertilhvordanskapeogopprettholdemotivasjonformatematikk,fremmekreativitetogengasjementhosdenneelevgruppensomvanligvisklarersegfagligbra.

• Utfordringerogrammerforundervisningen• Ulikeaktiviteterogoppleggforundervisningen• Hvordantilretteleggeformotiverendeundervisningfordisseeleveneidenvanlige

klasseromssituasjonen

Sekurset«Regning i alle fag» underkapitteletGrunnleggendeferdigheter

KURSHOLDERE

HugoChristensenElisabetBrun

11

KURSINNHOLD

KURSINNHOLD

Engelsk

12


Engelsk

BegynneropplæringenSomlærerpåsmåskoletrinnetmåviharfokuspååmotivereoginvitereelevenevåreinnidetnyespråket.Gjennomlyd-ogbokstavinnlæringogbrukavblantannetlekogsangkanelevenelæreåkommuniseregjennommuntligeogskriftligeaktiviteter.

Våredyktigekursholderevisertilaktivitetersominneholdermangepraktiskeeksemplerogtipstilbrukibegynneropplæringen.

Muntlig kommunikasjon, språk og språklæring • Hvavildetsiålæreetfremmedspråk• Brukavlekogsangispråklæringen• Formidlingogbrukaveventyr• Barnekultur,barnelitteraturogkulturkunnskap–hvordanfinneoghvordanformidle

Lydinnlæring og lese- og skriveopplæring • Språklyd-ogbokstavinnlæringmedlekogsang• Viktigelesestrategier• Tidligleseopplæring–høytlesing,felleslesing,veiledetlesingogselvstendiglesing• Begynnendeskriveopplæringiengelsk–hvaoghvordan• Lese-ogskriveprogresjon• Ressurserpådigitaletavler

Vurdering for læring• Kartleggingstester–hvordankanviforberedeoss

− bakgrunnskunnskaper,ferdigheter,ordforråd• Underveisvurderingogegenvurdering

12


Engelsk

42

De grunnleggende ferdighetene (5.-7. trinn)Dissekursdageneharfokuspåaktivitetersomfremmerarbeidetmeddegrunnleggendeferdigheteneiengelskundervisningenpåmellomtrinnet.Kursholdervilvisetilhvordanlærerenkanjobbeforåmotiveretilogøveoppelevensevnetilåkommuniserepåengelskpåflerearenaer.

Dag 1 Å kunne uttrykke seg muntlig• Hvordanstimuleretilmuntligaktivitetiklasserommet• Brukavsanger,dikt,klassesamtalerogmorsommeaktivitetersomgaranterer

språkproduksjonpåulikenivåer• Hvordanvurderedenmuntligeproduksjonen-metodersomgirlærerenenkleredskaper

tilåvurdereelevenesspråkproduksjon

Å kunne regne• Hvordanstimuleretilarbeidetmedmål,vektogvaluta,matematiskeuttrykkog

tallforståelse

Å kunne bruke digitale verktøy• Digitaleverktøyigrammatikkundervisningen• YouTube,musikk,video,nyheteretc.iundervisningen• Hvordanutnytteengelskedigitaleresurserpåtversavundervisningen

Dag 2Å kunne lese• Hvordanhastørrefokuspålesingoglesestrategieritimen-forslagtilaktiviteterbådefør,

underogetterlesingen• Enkleaktivitetersomvariererelevenesleseopplevelser• HvordangjennomføreogorganisereGuided readingogleseprosjekter• Hvordanleggetilretteforsystematisklesetreningsomivaretartilpassetopplæringog

differensiering• Hvordanvurdereeleveneslesekompetanse

Å kunne uttrykke seg skriftlig• Presentasjonavenklemodellersomoppmuntrertilskrivegledeogmestringpåulike

nivåer• Aktiviteterogmetodersomsikrerateleverskriverjevnlig• Hvordanvurdereelevenesskrivekompetanse

Engelsk

12


Grunnleggende ferdigheter (8.-10. trinn)Reading, writing and oral activities in the classroom

Dettekursetsetterfokuspåtregrunnleggendeferdigheter:åkunneuttrykkesegmuntlig,åuttrykkesegskriftligogåkunnelese.Læreplaneniengelskleggerstorvektpådegrunnleggendeferdighetene.Lærebøkeneinneholderoftegodeskjønnlitteræretekster.Dessverrefokusererdemindrepåhvordanelevenekanjobbemedlesingogskriving.

Idettekursetgisdeteninnføringiulikeframgangsmåterforåutvikleelevenesferdigheterilesing,skrivingogmuntligengelsk.Kursholdergjennomgårkonkreteeksemplerpåhvordanmansystematiskkanjobbemeddisseferdigheteneiklasserommet.

• Konkreteundervisningsoppleggforutviklingavgrunnleggendeferdigheter• Lesestrategierogutviklingavleseferdigheter• Utviklingavetbredtogrelevantordforråd• Struktureringavtekstoghvordanbyggeoppgodeavsnitt• Utviklingavmuntligeferdigheter

En reise i britisk historie, kultur og litteratur (5.-7. trinn / 8.-10. trinn)

Pådennekursdagenvilkursholdertadeltakernemedpåenreisegjennombritiskhistorie,kulturoglitteratur.

• Hvamåtilforålæreetfremmedspråk• Hvordanmotivereelevenetilåleseengelsketekster• Kursholderpresentererogleserfrauliketyperengelskspråkligbarne-og

ungdomslitteratur• Knytterdisseoppmothendelseribritiskhistorie• Serpåhvordanlærerenkantaibrukdetteiundervisningen

KURSINNHOLD

KURSINNHOLD

Engelsk

44

Praktisk grammatikkHvordanskalvifågrammatikktilåvirkenyttigogmorsomt?Idettekursetvilvivisehvordanvikanjobbemedpraktiskgrammatikkiengelskundervisningen,hvordangrammatikkenkanknyttesdirektetildenkommunikativekompetansenifremmedspråketoghvaslagsforholddetbørværemellomgrammatikkogkommunikasjon/språkbrukiundervisingen.

• Hvaergrammatikkoghvorforskalviunderviseidet• Hvordangjøregrammatikkmorsomtognyttig• Hvasierlæreplanenomgrammatikk• Praktiskeeksemplerpågrammatikkøvingersomknyttestilspråkferdighetene

KURSHOLDERE

PatPritchardTormodLienKumiTømmerbakke

Mette-LiseMikalsenRikkePhilstrøm

KURSINNHOLD

Fremmedspråk

13


Fremmedspråk

«Pratepakken»Ådeltaispontanesamtalereretkompetansemålilæreplanenifremmedspråk.

Kursdagengirkonkreteideerogpraktiskeeksemplerpåhvordaneffektivtbyggeoppelevensordforråd,lytteforståelseogpraktiskespråkferdigheterslikatdekandeltaienkle,spontanesamtalesituasjoner.

• Motivasjonforspråklæring• Visualiseringavlæring-brukavbilderogkonkreteriundervisningen• Alternativertilgloseprøverogandreprøver• Snakkeøvelser• Vurderingavlytteferdigheter,muntligproduksjonogspontaninteraksjon• Muntligeksamen–nyorganiseringsform,godeoppgaver,vurdering,erfaringsdeling,tips

ogråd

Praktisk grammatikkHvordanskalvifågrammatikktilåvirkenyttigogmorsomt?Idettekursetvilvivisehvordanvikanjobbemedpraktiskgrammatikkispråkundervisningen,hvordangrammatikkenkanknyttesdirektetildenkommunikativekompetansenifremmedspråketoghvaslagsforholddetbørværemellomgrammatikkogkommunikasjon/språkbrukiundervisningen.

• Hvaergrammatikkoghvorforskalviunderviseidet• Hvordangjøregrammatikkmorsomtognyttig• Hvasierlæreplanenomgrammatikk• Praktiskeeksemplerpågrammatikkøvingersomknyttestilspråkferdighetene

KURSHOLDER

VibekeHoltskogMette-LiseMikalsen

13

KURSINNHOLDKURSINNHOLD

KURSINNHOLD

Fysisk aktivitet

46

Fysisk aktivitet

Daglig fysisk aktivitetFysiskaktivitetharenpositiveffektpåfysiskogpsykiskhelseogpålæringsmiljøoglæringsutbytte.Hvordankanfysiskaktivitetorganiseres?Vidrøfterulikemodeller.Hvordanplanleggeoggjennomføre?Hvilkeaktiviteterskalvektlegges?

• Hvordanskapeenmeraktivskolehverdag• Hvordanfåtildagligfysiskaktivitetsomenintegrertdelavopplæringen• Hvordankoblefysiskaktivitetopptilgenerelldelilæreplanenogkompetansemåliandre

fag• Konkreteogvelprøvdeundervisningseksemplerogaktiviteter• Mestring,lærings-ogbevegelsesglede• Hvordansynliggjørebetydningenavfysiskaktivitetforbarnslæringogutvikling

Herfårdubådetipstilaktiviteterogtipstilhvordandukanløsedettemedtidtilfysiskaktivitetpåegenskole.

KURSHOLDER

HildeSchjerven

14

KURSINNHOLD

Kroppsøving

15


Kroppsøving

Kroppsøving– livslang bevegelsesglede og hensiktsmessig vurderingspraksis

Læreplanenogvurderingsgrunnlagetikroppsøvingerrevidert.Ifagetsformålerlivslangbevegelsesglede,mestringutfraegneforutsetninger,fairplayoggodhelsetydeliggjort.Dettekursethjelperkroppsøvingslæreretilåhafokuspåfagetsegenartoghensiktogsamtidigfåtilengodvurderingspraksis.Vidrøftersentralebegreper,ulikedilemmaerogutfordringer,samtidigsomvivektleggerdeteleveneskallæreogoppleveifaget.

• Hvordantolkeogbrukelæreplanforkroppsøvingsfaget• Hvordanforståformålforfaget,hovedområdeneogbrytenedkompetansemåltil

læringsmål,kriterierogkjennetegnpåmåloppnåelse• Hvordanforståinnsatsbegrepet• Hvordanforstålæringutfraegneforutsetninger• Hvordangieleveneengodunderveisvurderingikroppsøvingsfaget• Hvordanlagegodevurderingssituasjonersomgirgrunnlagforkarakterer• Hvordanvelgeaktivitetersomfårelevenetilånåmåleneogsomgirelevenelivslanglyst

tilåbevegeseg

KURSHOLDER

HildeSchjerven

15

KURSINNHOLD

Til personalmøter

48

Til personalmøter

Til et kick-off eller bare som inspirasjon!BroAschehougharforedragsomkanmotivereogsetteigangprosesseripersonaletpåskolen.

1. Historien om læreren som bare hadde motiverte eleverEtforedragitipunkteromhvordanlærerenkantørkestøvavelevenes–ogsinegen–motivasjon.Hersettervisøkelyspåhvordanviipraksiskanmøtemenneskersbehovformestring,mening,autonomiogtilhørighet.

2. Du kan ikke ikke kommunisere Altimøtetmellommenneskererkommunikasjon.Detteforedragethandleromhvordanvibevisstogubevisstformidlerogtolkerholdninger,meningerogtanker,ogomhvordanvikanskapegjensidigforståelseogrespektgjennomtydelighetogbevissthetivårmåteåkommuniserepå.

3. Kunsten å samarbeideÅarbeidesammenkanværeenutfordring–ogenstyrke.Idetteforedragetsettervisøkelyspåhvasomskaltilforatetteamskaljobbesammen,ikkebarepåsammested.

4. Presentasjonsteknikk og formidling – nøkkelen til levende undervisningPresentasjonsteknikkerendelavretorikken,oghandleromteknikkerforånåfremmedetbudskap.Idetteforedragetfårduvitehvordandukanbrukekroppsspråk,stemme,utstråling,språk,bilderoghistorierforålageengasjerendeoglevendeundervisningogpresentasjoner.

5. Digital dømmekraft og digital mobbingHvordankanviunderviseipersonvern,opphavsrett,kildekritikkogdigitaletikk?Detteeretforslagtilenminimumsgjennomgang-somkreverliteelleringenforhåndskunnskaperellerkompetanseforåtaibruk.Vårtmåleratlærernetarimotdettemedet«takkskalduha».

KURSHOLDERE

VibekeHoltskogEvaBratvold

16

EKSEMPLER PÅ TEMAER

Til foreldremøter

17


Til foreldremøter

Foreldre kan gjøre en forskjell!Forskningviseratforeldrenesinteresseogengasjementeravavgjørendebetydningforbarnetsutvikling.Visermaninteresseforbarnetsskolehverdagogerpositivtilskolen,vildethapositivinnvirkningbådepådensosialeogdenfagligeutviklingentilbarnet.Detharogsåstorbetydningåhagoderutinerihjemmetforleksearbeidoglesing.

Vårekursholderekangikonkreterådogtipstilhvordandusomforelderkanbidratildittbarnslæringogskolehverdaggjennomåsinoeom:• Hvordandukanstøtteoppomdittbarnsskolegang• Hvordandukanlærebarnetdittå«kunneselv»–omselvstendighet,krav,engasjement,

interesseogmotivasjon• Hvordandukanværemedpååutviklebarnetspositiveselvbilde• Hvordandukanhjelpemedlekser

Digital dømmekraft og digital mobbingDigitaldømmekraftomhandlerpersonvern,opphavsrett,kildekritikkogetikk.Foråferdestrygtpåinternett,måbarnalærenoenkjøreregler.Foreldremåværeveiledereibarnasdigitalehverdag.

PersonvernPersonvernhandleromåbeskyttesegselv,ogpåhvaslagsfarerviståroverforgjennomvårbrukavteknologi.Dethandleromloverogholdningertilhvavikan/harlovtil/børpublisereomandre.

OppshavrettOpphavsretthandlerom;hvemeierdetsomerpånettet,oghvordankanjegbrukedetjegfinner?Hvordankanjegbeskyttedetjeglagerellergitilgangtilatandrefårlovtilåbrukedet?Hvilkekonsekvenserfårdethvisjegbryterloven?

KildekritikkKildekritikkhandleromspørsmålet;hvordanfinnerjegtroverdiginformasjonpånett–oghvordankanjegværesikkerpåatdenertroverdig?

EtikkEtikkdelenhandlermyeomnettikette–fradigitalmobbing,ulovlignedlastingogkonsekvenseravpubliseringsvalgenemantar(f.eks.erdetlurtåleggeutatmanskalpålangtidsferieellererhjemmeihelga).ID-tyveri,hvajegleggerutommegselvoghvordanblirdettebrukt,«hærverk»iformavvirus/hacking.

KURSHOLDERE

LeneSkovboHeckmannHildeSchjervenEvaBratvold

17

Studietur

50

Studietur

BroAschehougkanværebehjelpeligdersomdinskoleellerkommuneønskeråarrangere:

Personaltur til Oslo• Kursdag/fagliginnhold• Hotellovernattingogkurslokaler• Annenpraktiskinformasjon

Skoleleder - / personaltur til Alberta, Canada• Fagligoppleggm/fokuspåkvalitetiskolen,vurderingforlæring,læringsstrategier,godt

læringsmiljø,tydeligogeffektivtlederskap• Møtermedskolefolkfrauniversitetogskolemyndigheter• Skolebesøk• Praktisktilrettelegging• Organiseringavreise

Vibrukervårekontakterbådepåfagliginnhold,hoteller,reiseretc.foråleggetilretteforenturmedgodtfagliginnhold.

Ta kontakt med oss hvis noe av dette kan vært aktuelt for din skole/din kommune.

18



Gjennom relevant opplæring og veiledning kan vi være med å inspirere til utvikling av skolen.

Med utgangspunkt i elevens og skolens behov ønsker vi å gi læreren økt kompetanse.

For mer informasjon kontakt:

Bente Prøybo Trine Gustafson Vera Madsen-MalmoTlf: 22 40 03 60 / 95 70 47 06 Tlf. 22 40 04 63 / 97 12 20 59 Tlf. 22 40 03 [email protected] [email protected] [email protected] Rådgiver Kurskonsulent

Ønsker du å være kursholder

hos oss? Ta kontakt for en uformell

prat.

Documents

Kompetanseutvikling i grunnskolen 2013-2014 BroAschehoug