SI DIN MENING OMLØNNSOPPGJØRET!

TARIFFPERIODEN 2012 - 2014

DM 91466

Medlemsmøtenes betydning• En stor og engasjert medlemsmasse er avgjørende for

at NSF skal lykkes med sin lønnspolitikk og nå de målene vi setter oss!

NSF ER SUMMEN AV ALLE MEDLEMMENE!

• Den demokratiske prosessen er viktig når NSF skal utforme tariffkravene, og lokale medlemsmøter er helt avgjørende for at forbundsstyret kan være sikre på at kravene er forankret i medlemmenes prioriteringer.

Tariffkonferanser• Før hvert hovedtariffoppgjør arrangerer NSF

regionsvise tariffkonferanser for de ulike tariffområdene

• Formålet med tariffkonferansene er at medlemmene gjennom sine hovedtillitsvalgte/delegater skal gi forbundsstyret råd om tariffpolitiske prioriteringer.

Hva er et hovedtariffoppgjør?• I et hovedtariffoppgjør forhandles det om innholdet i

hele hovedtariffavtalen/overenskomsten:• Sentrale justeringer – generelle tillegg – lokale

forhandlinger• Fellesbestemmelser/sosiale bestemmelser• Forhandlingsbestemmelser• Sosiale reformer m.m. (for eksempel arbeidstid,

pensjonsordninger)

NSFs overordnede føringer/mål:

• Lønns- og arbeidssosiale vilkår som anerkjenner og verdsetter sykepleiekompetansen og ivaretar likelønn. Et arbeidsmiljø som bidrar til å skape attraktive arbeidsplasser

• Et likestilt og inkluderende samfunn og arbeidsliv som likebehandler alle arbeidstakere og muliggjør høy yrkesdeltakelse i alle livsfaser

Innsatsområdene har fire hovedoverskrifter

• Likestilling • Arbeidstid, heltid/deltid, lønn, yrkesskade

• Verdsetting• Lønn, kompetanse, organisering av arbeidet

• Bemanning

• Kvalitet

Utfordringer i arbeidslivspolitikken i

tariffperioden 2012 - 2014

Likelønn for sykepleiere forutsetter anerkjennelse og økt verdsetting av sykepleierkompetansen

• Verdsettingsdiskriminering – rammer hardest kvinnedominerte utdanningsgrupper med til og 4-årig høgskole/universitet• Likelønnskomisjonen – forslo derfor en likelønnpott på 3 mrd

kroner – ble ikke fulgt opp

• 2010 oppgjøret et ”likelønnsoppgjør” – men kvinnedominerte grupper med høyere utdanning er ikke nærmere likelønn

Likelønn for sykepleiere forutsetter anerkjennelse og økt verdsetting av sykepleierkompetansen

• NSF sterk pådriver i kampen om likelønn – LO prioriterer lavtlønnsgrupper

• NSF vil forsette kampen for likelønn og økt verdsetting av sykepleierkompetanse

Økende behov for sykepleierkompetanse

• Stort behov for helsepersonell

– Betydelig mangel på sykepleiere – ca 13 000 i 2030

– Bemanning ikke i tråd med faktiske behov

– Mange ufaglærte, særlig i kommunehelsetjenesten – Samhandlingsreformen – sykepleiekompetanse er

nøkkelkompetanse

– Kompetanse koster mindre

Gode fagmiljøer og verdsetting av kompetanse hører sammen

– Verdsettingsdiskrimineringen viser at bl.a. sykepleierne får mindre igjen for å investere i utdanning

– Manglende uttrykk for verdsetting kommer også til uttrykk ved at:• Utdanning, autorisasjon og funksjon ikke fremgår av

stillingstittel• Kompetanse usynliggjøres og bagatelliseres• Det avsettes for lite tid til kompetanseutvikling

Forventet livsløpsinntekt

* Kilde: SSB, Kirkebøen

Allmennfaglig videregående skole = 100

80

100

120

140

160

180

200Medisin

Siviløkonom

Ingeniør

Videregående skole -yrkesfag

Teolog

Faglærer/adjunkt

Sykepleier

Førskolelærer

• NSF mener at: • Likelønn skal etableres innen 2012!

• Utdanning må lønne seg – også for sykepleiere.

•  Arbeidsgivere må tilby arbeidsplasser med konkurransedyktig lønn, tilstrekkelig og kvalifisert bemanning, gode fagmiljøer, godt arbeidsmiljø, gode arbeidstidsordninger samt hele og faste stillinger.

 

.

NSF mener at:

• Det må avsettes tid og menneskelige ressurser til planmessig kompetanseutvikling.

 • Sykepleierkompetansen må synliggjøres i

tariffavtalene

Hele og faste stillinger!

Helsesektoren særpreges av:

– Lav grunnbemanning og stort arbeidspress

– Utstrakt bruk av deltid og midlertidig tilsetting

NSF mener at:

• Helse- og omsorgstjenesten må basere virksomheten på hele og faste stillinger

• Heltidsarbeid skal være en rettighet, og må oppnås uten økt helgebelastning

Konkurranseutsetting og privatisering

Opparbeidede rettigheter er utsatt for press– Når pleie- og omsorgstjenester konkurranseutsettes, kan

lønns- og arbeidsvilkår endres– NSF har per i dag ingen tariffavtaler med utleiebyråene

”Sosial dumping”:– etablerte norske arbeidsvilkår ”dumpes” som et resultat av at

billigere utenlandsk arbeidskraft er tilgjengelig

NSF mener at:

• Firmaer som ved anbud eller utleie utfører oppdrag innenfor sentrale velferdstjenester for en offentlig virksomhet, skal forpliktes av de materielle vilkår som følger av den tariffavtale/overenskomst som gjelder for offentlig sektors egne ansatte.

Spekter-helse – minstelønn per 1.5.2011

Sykepleier Minstelønn 329 000 336 000 348 000 376 000

Andel årsverk 13 % 15 % 8 % 63 %

Spes.sykepleier, jordmor

Minstelønn 352 000 362 000 378 000 411 000

Andel årsverk 2 % 2 % 3 % 94 %

0 år 4 år 8 år 10 år

Spekter-helse – gjennomsnittslønn per 1.10.2010

Antallårsverk

Gjennomsnittlig grunnlønn

Sykepleier 15 513 362 300

Spesialsykepleier 11 673 415 700

Jordmor 1 289 421 200

Avdelingssykepleier 1 603 490 000

Leder sykepleierpersonal 143 521 200

KS – minstelønn per 1.5.2011

Alle kommuner og fylkeskommuner med unntak av Oslo

0 år 4 år 8 år 10 år

Fagarbeiderstillinger (bl.a. hjelpepleier)

Minstelønn 286 200 288 200 293 500 342 300

Andel årsverk 4 % 5 % 5 % 86 %

Sykepleier Minstelønn 328 800 332 000 342 900 381 500

Andel årsverk 8 % 13 % 8 % 71 %

Spesialsykepleier, helsesøster

Minstelønn 347 400 351 300 354 700 405 000

Andel årsverk 1 % 2 % 3 % 94 %

Stillinger med krav om master

Minstelønn 372 000 382 000 407 000 447 600

Andel årsverk 14 % 17 % 15 % 54 %

KS – minstelønn per 1.5.2011

0 år 4 år 8 år 10 år 16 år

Lærer Minstelønn 335 300 351 100 359 700 377 000 421 200

Andel årsverk 7 % 6 % 3 % 12 % 72 %

Adjunkt Minstelønn 368 400 379 400 391 500 405 000 446 600

Andel årsverk. 9 % 11 % 6 % 21 % 53 %

Adjunkt m/ till. Minstelønn 384 900 396 500 409 800 426 300 470 000

Andel årsverk 5 % 8 % 6 % 22 % 59 %

Lektor Minstelønn 402 700 410 100 424 600 451 700 503 600

Andel årsverk 22 % 15 % 6 % 17 % 40 %

Lektor m/ till. Minstelønn 416 800 423 200 439 700 466 900 527 000

Andel årsverk 6 % 11 % 5 % 19 % 59 %

KS – gjennomsnittslønn per 1.12.2010

Antall årsverk

Gjennomsnittlig grunnlønn

Sykepleier 13 848 371 496Spesialsykepleier 2 638 406 692Helsesøster 1 702 407 088Jordmor 255 427 476Master 80 426 522Lærer 6 900 401 760Adjunkt 28 037 416 436Adjunkt m/ till. 27 513 443 664Lektor 1 320 449 424Lektor m/ till. 7 582 498 840Fagarbeiderstillinger (bl.a. hjelpepleier) 86 292 341 520

Oslo kommune – minste regulativlønn per 1.5.2011

Sykepleier:

Sykepleier:

Spesialsykepleier, helsesøster og jordmor:

0 år 1 år 2 år 3 år 6 år 7 årMinste reg.lønn 328 200 332 400 336 600 341 500 346 200 350 800Andel årsverk 5 % 4 % 5 % 13 % 3 % 3 %

8 år 9 år 10 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år357 900 362 300 367 200 372 200 377 500 383 000 388 700 394 400

5 % 5 % 7 % 3 % 3 % 3 % 3 % 38 %

0 år 2 år 4 år 9 år 10 år 12 år 15 år 16 år

Minste reg.lønn 341 500 362 300 367 200 372 200 377 500 388 700 400 600 413 800

Andel årsverk 1 % 0 % 3 % 3 % 4 % 9 % 3 % 77 %

Oslo kommune – minste regulativlønn per 1.5.2011, forts.

Assisterende avdelingssykepleier:

Assisterende avdelingssykepleier:

0 år 2 år 4 år 8 år 12 år 15 år 16 år

Minste reg.lønn 332 400 350 800 357 900 367 200 377 500 383 000 394 400

Oslo kommune – regulativlønn direkte plasserte stillinger 1.5.2011

Stillinger i lønnsspennMinste mulige regulativlønn

Høyeste mulige regulativlønn

ÅrsverkLønnstrinn Kroner Lønnstrinn Kroner Antall

Assisterende oversykepleier 29 383 000 48 532 400 0Avdelingsjordmor 29 383 000 46 512 400 4Avdelingssykepleier 31 394 400 50 552 500 298Avdelingshelsesøster 32 400 600 48 532 400 16Ledende spesialsykepleier 29 383 000 48 532 400 3Opplæringssykepleier 27 372 200 46 512 400 27Overhelsesøster 29 383 000 48 532 400 4Oversykepleier 35 420 800 54 595 000 29Sykepleierkonsulent 27 372 200 46 512 400 105Sjefssykepleier 37 436 100 56 622 600 1

Oslo kommune – gjennomsnittlig regulativlønn

per 1.1.2011

Antall årsverk Gjennomsnittlig regulativlønn

Sykepleier 989 386 033 Spesialsykepleier 86 430 212 Helsesøster 213 426 736 Jordmor 25 447 604 Ass. avdelingssykepleier 39 400 919 Avdelingssykepleier 298 448 707 Sykepleierkonsulent 105 410 786 Oversykepleier 29 496 519 Avdelingshelsesøster 16 466 412 Opplæringssykepleier 27 442 941

Stat – minste regulativlønn per 1.5.2011

Sykepleier:

Spesialsykepleier:

0 år 1 år 3 år 5 år 7 årMinste reg.lønn 327 600 332 000 336 500 341 000 345 800Andel årsverk 4 % 19 % 4 % 8 % 7 %

9 år 10 år 11 år 14 år 16 år350 500 356 000 361 300 367 100 372 700

4 % 4 % 7 % 0 % 45 %

0 år 1 år 3 år 5 år 7 årMinste reg.lønn 350 500 356 000 361 300 367 100 372 700Andel årsverk 8 % 8 % 16 % 0 % 3 %

8 år 9 år 14 år 16 år 24 år378 600 384 900 391 300 398 000 404 600

3 % 0 % 0 % 30 % 32 %

Stat – minste regulativlønn per 1.5.2011, forts.

Høyskolelektor:

Førsteamanuensis og førstelektor:

0 år 1 år 2 år 3 år 5 år 7 år  

Minste reg.lønn 456 100 464 300 372 600 480 900 490 100 499 500  

Andel årsverk 4 % 12 % 8 % 10 % 11 % 11 %  

9 år 11 år509 300 519 000

12 % 31 %

0 år 1 år 3 år 5 år 7 år 9 årMinste reg.lønn 384 900 391 300 398 000 404 600 411 400 418 500Andel årsverk 0 % 2 % 2 % 2 % 3 % 2 %

10 år 12 år 14 år 16 år426 000 433 100 440 900 464 300

3 % 4 % 5 % 77 %

Stat – minste regulativlønn per 1.5.2011, forts.

Avdelingssykepleier:

Avdelingssykepleier

Høyskolelærer

0 år 1 år 3 år 5 år 7 år 8 årMinste reg.lønn 350 500 356 000 361 300 367 100 372 700 378 600Andel årsverk 1 % 3 % 2 % 1 % 4 % 1 %

9 år 10 år 16 år 20 år 24 år 28 år384 900 391 300 398 000 404 600 411 400 418 500

2 % 15 % 10 % 11 % 11 % 40 %

Minste reg.lønn Høyeste reg.lønn384 900 519 000

Stat – gjennomsnittlig regulativlønn

per 1.10.2010Antall årsverk Gjennomsnittlig

regulativlønn

Sykepleier 21 394 665Spesialsykepleier 10 442 523Avdelingssykepleier 28 448 873Førsteamanuensis 3 146 516 782Førstelektor 785 517 456Høgskolelektor 2 411 485 684Høgskolelærer 368 433 839

Spørsmål til debatt• Hva bør det legges størst vekt på – sentrale eller lokale

forhandlinger?

• Hva skal prioriteres i valget mellom generelle tillegg og justeringer av enkelte stillingsgruppers lønn (sentrale justeringer) eller ubekvemstillegg?

• Hvilke stillinger skal prioriteres?

• Hvilke krav til fellesbestemmelsene/de sosiale bestemmelsene bør prioriteres?